Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007
Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi kan være bra for en gruppe men ikke for andre. Forskerforbundets medlemmer relativt homogene, men må tilpasse seg evt andre preferanser i resten av Unio Tilbud og etterspørsel Det kan være forskjell på hva man vil og man kan få til. Motreaksjoner fra arbeidsgiversiden Strategi ikke løsrevet fra ideologi Ikke bare snakk om teknikk Strategivalg kan ha konsekvenser for andre viktige forhold
Gevinst av høyere utdanning i offentlig og privat sektor Figur 2. Gevinst av høyere utdanning i privat og offentlig sektor, 1997-2003. Prosent høyere timelønn sammenlignet med lønnstakere med bare grunnskoleutdanning 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 UogH Høy Privat sektor UogH Høy Offentlig sektor UogH Lav Privat sektor UogH Lav Offentlig sektor 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Note: Egne beregninger basert på grunnlagsdata til SSBs Lønnsstatistikk (se note til figur 1). Figuren viser gevinst for lønnstakere i samme sektor med samme kjønn og med samme erfaring (regresjonsanalyser med logaritmen til beregnet timelønn som avhengig variabel med kontroll for kjønn og erfaring). Gevinsten er målt som prosent høyere timelønn lønnstakere med bare grunnskole. Kilde: Torp og Schøne (2005), Avkastningen av utdanning har økt etter 2000. Søkelys på arbeidsmarkedet
Lønnsforskjeller mellom forskere og andre Figur 2. Bruttolønnsforskjeller 1997-2003. Gjennomsnittlig timelønnsutvikling etter sektor og forskerstatus. Prosent høyere timelønn sammenlignet med statsansatte forsker 35 30 25 20 15 10 5 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Forskere privat Private ellers Offentlige ellers Kilde: Røed og Schøne (2005), Forskning eller høy lønn? ISF-rapport 2005:12.
Betydning av forhandlingsnivå: Lønnsvekst for funksjonærer i offentlig og privat sektor Tabell 14. Gjennomsnittlig prosentvis lønnsvekst. Etter STYRK-kode Stat 1997-1998 1998-1999 1999-2000 2000-2001 Akkumulert 1997-2001 Yrker med kortere høyere utdanning pluss kontoryrker 8,4 2,9 4,5 3,8 20,9 Akademiske yrker 7,3 2,2 4,7 3,3 18,6 Administrative ledere 6,5 3,5 6,1 5,2 22,9 Industri Yrker med kortere høyere utdanning pluss kontoryrker 7,5 4,1 4,0 5,7 24,5 Akademiske yrker 7,4 3,9 5,9 5,0 23,0 Administrative ledere 6,2 6,8 5,4 5,0 24,1 Kilde: Barth, Røed og Schøne (2004), Lønnsutviklingen for funksjonærer i offentlig og privat sektor. ISF-rapport 2004:3.
Betydning av forhandlingsnivå: Sentrale tillegg og lønnsspredning Figur 3.15. Lønnsspredning i staten 1991-2004. Faktisk lønn og sentrallønn 0,22 Standardavvik log timelønn 0,215 0,21 0,205 0,2 0,195 0,19 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Faktisk lønn Sentrallønn Vi simulerer lønnsspredningen som vi ville fått hvert år dersom de statsansatte kun fikk sentrale tillegg. Utviklingen fra den simulerte lønnsspredningen (sentrallønn) til den faktiske lønnsspredningen neste år, vil være resultatet av den etterfølgende lønnsdannelsen (sentrale justeringer, lokal lønnsdannelse og glidning). Kilde: Schøne (2006), Lønnsutvikling blant statsansatte. ISF-rapport 2006:03
Betydning av forhandlingsnivå: Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i to ulike forhandlingsområder Industri - funksjo nær Staten 25 25 20 20 15 15 10 10 5 5 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Brutto Netto Brutto Netto Misje-Nilsen og Schøne (2007). Den norske forhandlingsmodellen i et likelønnsperspektiv. ISF-rapport 2007:05
Betydning av forhandlingsnivå Resultater fra noen kjøkkenbenk - analyser Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2003. Representativ bedriftssurvey med påkobling av registerinformasjon på individnivå Fire avtaleformer: 1. Bedrifter som bare har sentrale forhandlinger 2. Bedrifter som har sentrale forhandlinger med lokale forhandlinger i tillegg 3. Bedrifter som kun har lokale forhandlinger, og 4. Bedrifter uten kollektive forhandlinger om lønn (kun individuelle avtaler).
Betydning av forhandlingsnivå Avtaleformer Avtaleformer og timelønn Kun sentrale Sentrale og lokale Prosent høyere timelønn sammenlignet med ku sentrale forhandlinger 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Kun lokale Kun individuelle Sentrale og lokale Kun lokale Kun individuelle
Men, hva med lønnsforskjellene? Figur 5.9. Lønnsspennet for kvinner og menn etter avtaleform. Privat sektor. 2003. ABU 2003 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 Kun sentrale forhandl. K Sentrale og lokale forhandl.k Kun lokale forhandl. K Kun individuelle avtaler. K Kun sentrale forhandl.m Sentrale og lokale forhandl. M Kun lokale forhandl. M Kun individuelle avtaler. M Figuren antyder at når lønnsfastsettelsen er desentralisert er en konsekvens av dette større lønnsforskjeller Universitet og høgskoleutdanning - høyere nivå Videregående skole Grunnskole Universitet og høgskoleutdanning - lavere nivå
Så, hvorfor har forskere lav lønn? Monopsonistisk diskriminering Mellom offentlig og privat sektor. Vil ramme ansatte med få alternativer i privat sektor Innen offentlig sektor: Norske forskere flytter ikke på seg Interne karriereløp skaper innlåsingseffekter Monopsonimakt fører til at lønnen blir lavere enn produktiviteten. Dersom det er de som er på toppen som rammes reduseres lønnsforskjellene i samfunnet. Kompenserende lønnsforskjeller En jobb er en pakke som består av både arbeidsmiljø, status og lønn. Dersom folks vurderinger av en jobb varierer vil de som liker den best være de som er mest fristet til å ta den. Den som elsker å forske trenger ikke så høy lønn på toppen. Uklart om forskning er i en særstilling i så måte... Sentraliserte lønnsoppgjør gir ofte en sammenpresset lønnsstruktur som resultat. Langtidsutdannede betaler for dette.
Mulige tilpasninger Sentrale tillegg som ikke endrer relative lønninger (prosenttillegg) Oppgjøret i staten i 2006: Fortsatt et lavtlønnspreg. Kronetilleggene på bunnene prosentvis større enn prosenttilleggene til middels- og høytlønte. Bra for LOs medlemmer, mindre bra for Unios medlemmer. For store ambisjoner om å kontrollere relative lønninger sentralt kan føre til misnøye. Sannsynligvis en grunn til at det sentraliserte forhandlingssystemet i Sverige brøt sammen på 1980-tallet (Hibbs og Locking 1995). I større grad bruke lokal lønn for å justere relative lønninger etter lokale markedsforhold og motivasjon Større lokale potter de seneste oppgjørene Fordrer større lønnsfølsomhet og større mobilitet blant forskere Bedre tilrettelegging for eksterne karriereløp for å redusere innlåsingseffekter Mer desentralisering kan skape større konkurranse mellom arbeidsgivere. Arbeidsgiverne må konkurrere om best mulig arbeidskraft ved å øke lønningene og overby hverandre. Lønns-lønnsspiraler. Uheldig for arbeidsgiverne. Men, man bør være oppmerksom på: desentralisering kan føre til større lønnsforskjeller. Lavtlønte vil tape. Rettferdighetsnormer.