LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten 3. Jobbortfallets dybde; i norsk målestokk 4. 7-800 000 færre jobber i Hellas enn i Norden 5. Fagorganisering Vedleggstabeller September 2012
1. LAVERE ARBEIDSLØHET I NORDEN; MEN? I en krisepreget europeisk økonomi har de nordiske land klart seg bedre enn landene lenger sør. Det etterfølgende bilde av arbeidsløshetens utvikling viser bl.a: Lavere nivå i Norden enn gjennomsnittet i Europa Et sterkt utslag av finanskrisen i Danmark og Island. Finland har lenge ligget høyest i Norden og fikk på 1980-tallet følge av Sverige i den øvre delen av nordisk statistikk for målt arbeidsløshet. 25 Voldsom og økende arbeidsløshet i noen land. Svak bedring i Norden 20 15 10 Finland Hellas EU (27) 5 0 Sverige Danmark Kilde: Harmonisert ledighetsrate i pst fra OECD. 2012:1.kvartal Norge Den siste tendens er at islendingene har klart å vende arbeidsløshetstallene mest nedover, noe mer enn Finland og Norge. Danmark er i ferd med å etablere seg med størst målt arbeidsløshet i Norden. Den videre utvikling er usikker for alle land, så lenge eurokrisen fortoner seg uløst og svært alvorlig. Endring i arbeidsløshetsprosent juli 2011-2012 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0-0,1 Danmark Sverige Norge* Finland Island -0,2-0,3-0,4-0,5 Kilde: OECD Island 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012* 2
2. MÅ OGSÅ SE PÅ SYSSELSETTINGSRATEN Tallene for målt arbeidsløshet kan lett undervurdere omfanget av den reelle arbeidsløsheten, særlig i dårlige tider. Ikke bare fordi mange på tiltak holdes utenfor tellingene, men også fordi mange unnlater å søke jobb under inntrykket av at jobbmulighetene er dårlige. En bedre samleindikator for sysselsettingsproblemet kan derfor være hvor stor andel av befolkningen som er i jobb. Da tallfester man indirekte også det motsatte: hvor stor andel som ikke er i arbeid enten de telles som ledige arbeidssøkere eller ikke. Finanskrisen medvirket til at sysselsettingsraten fikk en knekk nedover, slik den etterfølgende figur illustrerer. Siden det kun er Norge som har en svak tendens til stigning igjen, taler det for at de noe mer positive tallene for arbeidsløshet nok undervurderer problemene i flertallet av landene. 90 Sysselsettingsnivå (Sysselsatte i pst. av befolkningen 15-64 år) 85 80 75 70 65 Island Norge Sverige Danmark Finland EU 27 60 Kilde: Eurostat 3
3. JOBBORTFALLETS DYBDE; I NORSK MÅLESTOKK Finanskrisen med etterfølgende eurokrise har gitt en katastrofalt dårlig sysselsettingssituasjon for arbeidstakerne i Hellas og andre særlig kriseutsatte land. Det er imidlertid blitt store utslag også i nordiske land; da særlig for Islands men også for Danmarks vedkommende Figuren på side 3 kan tydeliggjøres ved å sammenlikne antall sysselsatte under hensyntaken til landenes ulike størrelse. Den etterfølgende tabell viser at Hellas har tapt nesten 400 000 arbeidsplasser omregnet til norsk målestokk, mens EU-landene i gjennomsnitt ligger snaue 100 000 lavere i sysselsettingsnivå enn for fire år siden. Også flere av de nordiske land ligger på et mye lavere nivå på sysselsettingen enn i 2008. Størst er forverringen for Island, men også danskene har hatt et bortfall av jobber på over 160 000 når vi omregner til norske størrelsesforhold. Norge er ett av få land som har hevet seg over 2008-nivået, mens endringen for Sverige er bare svakt negativ. Endring i antall sysselsatte (omregnet til norsk målestokk*) 2008-2012** Hellas -383 000 EU 27-91 000 Norge + 42 000 Sverige - 17 000 Finland - 111 000 Danmark - 162 000 Island - 229 000 *Prosentendring overført på norsk sysselsettingsnivå iflg AKU ** Anslag for 2012 4
4. 7-800 000 FÆRRE JOBBER I HELLAS ENN I NORDEN Vi har foran beskrevet utviklingen etter finanskrisen med stort bortfall av jobber også i Norden, men likevel klart mindre enn i de mest krisepåvirkede landene. Forskjellen mellom nord og sør går imidlertid lenger tilbake i tid enn utslagene av finanskrise og eurokrise. Forskjellene i arbeidsmarkedet er enda mye større enn arbeidsløshetsprosentene viser og de var betydelige også før finanskrisen inntrådte. For å tydeliggjøre forskjellene har vi sammenliknet antall jobber i forhold til folketallet og omregnet til norsk målestokk Vi tar EU-gjennomsnittet som utgangspunkt og finner følgende forskjeller mellom landene Forskjell i sysselsettingsnivå 500000 400000 300000 200000 100000 0-100000 -200000-300000 -400000-500000 Kilde: Eurostat Island Norge Sverige Danmark Finland EU 27 Hellas Figuren viser bl.a at Island har 445 000 flere jobber enn et gjennomsnittelig EUland, 818 000 flere enn Hellas! Sagt på en annen måte: Hellas trenger ca 800 000 flere jobber for å komme opp på norsk og islandsk nivå. Norge har 401 000 flere jobber enn EU og 774 000 flere enn Hellas. Disse forskjellene er langt større enn de som har oppstått etter finanskrisen, beskrevet på side 4. Særlig de sørlige EU-land har alltid hatt lav andel av befolkningen i arbeid; de nordiske en høyere andel enn andre land. 5
5. FAGORGANISERING De nordiske land, og særlig Danmark, Finland, Island og Sverige, har lenge vært de vestlige landene med høyest organisasjonsgrad på arbeidstakersiden. Dette er fortsatt tilfellet selv om organisasjonsgraden de siste årene har sunket merkbart i Danmark, Finland og Sverige. Norge har ikke ligget like høyt som de øvrige nordiske, men har hatt en mer stabil grad av fagorganisering på 2000-tallet. Den etterfølgende tabell viser utviklingen det siste tiåret i prosentandelen arbeidstakere som er medlem av fagforening. Endring i organisasjonsgrad pst poeng 2005-2011 2000-2011 Danmark -5-5 Finland (2010) -1-6 Norge -1-1 Sverige -8-11 Kilde: OECD/Fafo I de siste årene har det vært politiske vedtak om endringer i Danmark og Sverige, og dette er en viktig årsak til at organisasjonsgraden har gått betydelig ned i disse landene. Det har blitt en svakere kobling av forholdet mellom a- kassemedlemskap og fagforeningsmedlemskap. I Finland fikk man tidlig i dette tiåret en a-kasse som er uavhengig av arbeidstakerorganisasjonene, og med ganske lave kostnader for medlemmene. I Danmark har de tradisjonelle a-kassene som dekker en bransje eller et yrke gradvis fått konkurranse fra andre typer a-kasser, som også konkurrerer på pris, og som er koblet til fagforbund som i mindre grad opptrer som kollektive aktører i tradisjonell forstand. I Sverige har omleggingen av finansieringen av arbeidsledighetstrygden gjort medlemskap betydelig mer kostbart ikke minst for arbeidstakere i bransjer med høy risiko for arbeidsledighet, og ført til at flere velger å stå utenfor både a- kasse og fagforening. I Norge har ikke denne typen institusjonelle forhold hatt noen betydning, siden norske fagforbund ikke har noen rolle i administrasjonen av arbeidsledighetstrygden. Organisasjonsgraden har bare gått svakt ned i det norske arbeidsmarkedet. Det har imidlertid vært en endret fordeling organisasjonene imellom i Norge i likhet med de andre nordiske land. 6
Vedleggstabeller Den nordiske organisasjonsgraden, oppdatert september 2012 Finland Danmark* Norge Sverige 1985 69 78 57 78 1990 73 75 57 81 1995 82 73 56 85 2000 76 72 53 81 2005 71 72 53 78 2008 70 68* 51 71 2009 71 67* 52 71 2010 70 67* 52 71 2011 67* 52 70 *Tallene for Danmark er per 1.1 påfølgende år, dvs. at tallene for 2011 er tall per 1.1.2012 Yrkesaktive medlemmer i LO 2011 For Danmark, Finland og Sverige er arbeidsledige medlemmer inkludert Danmark 872 000 Finland 749 000 (2009) Norge 620 000 Sverige 1 334 000 (2010) Kilde: Nergaard, Kristine (2010), Fagorganisering i Norden. Status og utviklingstrekk. Fafo-notat 2010:25 Harmonisert arbeidslødighetsprosent Juli 2011 Juli 2012 Hellas* 16,8 23,1 Spania 21,7 25,1 Portugal 12,5 15,7 Irland 14,7 14,9 Italia 8,2 10,7 Tyskland 5,9 5,5 Frankrike 9,6 10,3 Storbritannia* 7,9 8,0 EU-27 9,6 10,4 Norge* 3,3 3,1 Danmark 7,4 7,9 Sverige 7,4 7,5 Finland 7,8 7,6 Island 6,9 6,5 Kilde: OECD 7
Sysselsatte, endring i pst. fra året før 2009 2010 2011 2012* Hellas -1,1-2,6-6,7-8,2 *1.kv.-1.kv. Spania -6,8-2,3-1,9-4,5 *1.hå.-1.hå Portugal -2,8-1,5-2,3-4,4 *1.hå.-1.hå Irland -8,3-4,3-2,2-1,2 *1.kv.-1.kv. Italia -1,6-0,7 0,4-0,4 *1.hå.-1.hå Tyskland -0,2 0,7 2,4 1,0 *1.kv.-1.kv. Frankrike -0,9 0,1 0,1 0,0 *1.kv.-1.kv. Storbritannia -1,7-0,3 0,3-0,1 *1.kv.-1.kv. EU-27-1,8-0,5 0,3-0,4 *1.kv.-1.kv. Norge -0,8-0,2 1,2 2,2 *1.hå.-1.hå Danmark -2,9-2,6-0,4-0,6 *1.hå.-1.hå Sverige -2,3 1,0 2,1 0,4 *1.kv.-1.kv. Finland -3,0-0,5 0,8 0,7 *1.kv.-1.kv. Island -6,4-0,5 0,3 0,2 *1.kv.-1.kv. Sysselsettingsandel - AKU, 15-64, 2008 2009 2010 2011 2012* Hellas 61,9 61,3 59,6 55,6 52,3 1.kv.2012 Spania 64,4 59,8 58,6 57,7 55,7 1.hå.2012 Portugal 68,2 66,3 65,6 64,2 62,4 1.hå.2012 Irland 67,6 62,2 60,1 59,2 58,6 1.kv.2012 Italia 58,8 57,5 56,9 57,0 56,8 1.hå.2012 Tyskland 70,1 70,3 71,1 72,5 72,1 1.kv.2012 Frankrike 64,9 64,0 63,8 63,8 63,4 1.kv.2012 Storbritannia 71,5 69,9 69,5 69,5 69,4 1.kv.2012 EU-27 65,8 64,5 64,1 64,3 63,6 1.kv.2012 Norge 78,0 76,4 75,3 75,3 75,8 1.hå.2012 Danmark 77,9 75,4 73,4 73,2 72,6 1.hå.2012 Sverige 74,3 72,2 72,7 74,1 73,0 1.kv.2012 Finland 71,1 68,7 68,2 69,0 67,9 1.kv.2012 Island 83,6 78,3 78,2 78,5 77,1 1.kv.2012 Kilde: Eurostat 8
Yrkesaktive medlemmer i 1000, selvstendig næringsdrivende unntatt. For Danmark, Finland og Sverige er arbeidsledige medlemmer inkludert 1985 1995 2008 2009 2010 Danmark 1 - LO 1119 1208 987 955 917 - FTF 309 332 358 358 356 - AC 74 132 133 137 139 - Ideologisk alternative 13 53 153 173 175 - Frittstående forøvrig 161 62 107 98 105 - Lønnstakere og arbeidsledige 2398 2508 2696 2698 2693 Finland 2 - SAK 911 749 - AKAVA 237 383 - STTK 530 448 Lønnstakere og arbeidsledige 2137 2344 Norge - LO 622 581 622 615 617 - AF 114 190 - YS 117 181 160 159 158 - Unio 219 223 231 - Akademikerne 103 106 112 - Frittstående 149 109 94 95 96 - Lønnstakere 1772 1882 2328 2306 2315 Sverige - LO 1962 1927 1422 1347 1334 - TCO 1108 1131 958 962 963 - SACO 218 299 431 456 452 - Frittstående 60 36 86 86 85 - Lønnstakere og arbeidsledige 4079 3950 4420 4428 4465 Island - AIS 58 - BSRB 17 - Andre 26 - Lønnstakere og arbeidsledige 121 1 1984 og 1994 i stedet for 1985 og 1995 2 1994 i stedet for 1995 Kilde: Nergaard, Kristine (2010), Fagorganisering i Norden. Status og utviklingstrekk. Fafo-notat 2010:25 9