Espira Tau SOLKNATTEN TAU. Årsplan 2015-16

Espira Tau SOLKNATTEN TAU Årsplan 2015-16

INNHOLD DEL 1 Fakta...3 Barnehagen vår...3 Kontaktinfo...4 Del 1 Barnehagens styringsdokument...4 Foreldresamarbeid...4 Visjon...5 Vurdering av forrige barnehageår...5 Arbeid med de yngste...6 Tema: En lang rekke med venner...6 Barnehagens arbeid med omsorg, danning, lek og læring...7 Førskolegruppen...7 Overgang fra barnehage til skole...8 Barns rett til medvirkning...8 Personalets vaktsystem...8 Sommerbarnehage...8 Årsoversikt...11 FAKTA Åpningstid: kl. 06.30-17.00 Åpent 12 mnd i året Oppholdstid: 20-100 % Tilgang til flott skogsområde Ligger nært til sjøkanten Fullkost Grillplass Førskolegruppe Ingen dugnadstimer Fem planleggingsdager pr. år DEL 2 Generell del Espira...12 INNLEDNING Barnehagens årsplan skal gi informasjon om hvordan barnehagene formidler sin omsorg og kunnskap til barna. Årsplanen er en konkretisering av Lov om Barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Del 1 beskriver barnehagens pedagogiske arbeid, mål, satsingsområder, egenart og gir i tillegg viktig informasjon til foreldre og andre samarbeidspartnere. Del 2 er felles for alle Espirabarnehagene og beskriver Espiras pedagogiske plattform. BARNEHAGEN VÅR Espira Tau barnehage har plass til ca. 120 barn, fordelt på 6 avdelinger. Vi har to 0-3 årsavdelinger, en 2-4 årsavdeling og to 3-5 årsavdelinger. Vi åpnet i midlertidige lokaler i august 2008, og flyttet inn i nye, flotte lokaler i april 2010. Barnehagen ligger like ved ferjeleiet på Tau i Strand Kommune. Espira Tau er en privat barnehage i Espira Gruppen, som driver 80 barnehager med rundt 7500 barn og ca. 2200 ansatte. Les mer på http://www.espira.no 2 3

KONTAKTINFO Styrer: 920 44 007 Avdelinger: Se nedenfor for hver avdeling. Besøksadresse: Kvednanesveien 74, 4120 TAU Fakturaadresse: Pb. 353, 429 i Kopervik Kontonr: 3330 23 23521 Org.nummer: 992 823 763 Sjøstjernå: Tlf. 920 29 176 3-6 årsavdeling Avdeling med opplevelse av glede og mestring gjennom sosialt og kulturelt fellesskap. Barna lærer gjennom lek, utforskertrang og undring. Sjøhesten: Tlf. 467 45 462 3-6 årsavdeling Avdeling med opplevelse av glede og mestring gjennom sosialt og kulturelt felleskap. Barna lærer gjennom lek, utforskertrang og undring. Blekkspruten: Tlf. 920 41 274 2-4 årsavdeling Småbarnsavdeling med mye omsorg og lek, fokus på opplevelse av glede og mestring. Krabbane: Tlf. 920 52 590 0-3 årsavdeling Småbarnsavdeling med mye omsorg og lek, fokus på opplevelse av glede og mestring. Muslingane: Tlf. 920 56 649 0-3 årsavdeling Småbarnsavdeling med mye omsorg og lek, fokus på opplevelse av glede og mestring. Barnehagens styringsdokument Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor lek, læring, og omsorg er sentrale tema. Sosial og språklig kompetanse er også viktige deler av barnehagens læringsmiljø, i tillegg til Rammeplanens syv fagområder; Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk Antall, rom og form Foreldresamarbeid Ved å tilrettelegge for en god foreldrekontakt vil barnet føle at barnehagen og hjem ikke er to adskilte verdener. Et organisert ytre gir et harmonisk indre. Ved å ha daglig kontakt og samarbeid skaper vi bedre forståelse, og barnet kan føle seg trygg og velkommen i barnehagen. Rammeplanen sier at forståelse menes med å ha gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt, hvor informasjon og begrunnelser utveksles. I vårt arbeid med bevisstgjøring og refleksjon, har vi kommet til at vi ønsker å utnytte barnehagens muligheter og ressurser på en mer effektiv måte. Dvs. at vi ønsker å trekke flere ressurspersoner inn i barnehagen. Barna opplever barnehagen som sitt sted, sin arena, og vi ønsker å respektere dette ved å knytte lokalmiljøet til barnehagen, ikke bare omvendt. Her ønsker vi å benytte oss av alle de muligheter som finnes, og oppfordrer dere foreldre til å bidra med ideer og kontaktinformasjon på mennesker, organisasjoner eller lignende, som kan være interessert i å besøke oss i barnehagen. Dette vil gi barna opplevelsen av at barnehagen er av betydning for nærmiljøet, samt at det gir trygghet å bli kjent med nye ting på et kjent sted. Dette betyr mye i følge vår kunnskap om barns grunnlag for læring og utvikling. For å sikre et godt samarbeid har alle barnehager et foreldreutvalg (FAU) og et samarbeidsutvalg (SU). Foreldrerådet består av foreldrene/foresatte til alle barna og skal fremme deres felles interesser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsarbeidet skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. SU består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehagen har en brukerundersøkelse hvert år, hvor vi oppfordrer dere som foreldre til å svare. Det er gjennom denne undersøkelsen dere har mulighet til å være med å påvirke, sammen med den daglige dialogen. Visjon for Espira Tau barnehage sol ute, sol inne Espira Gruppen har en felles visjon, som er Sol ute, sol inne. Denne visjonen brukes dermed også i Espira Tau. Det som personalgruppen legger i visjonen, er at vi ønsker å skape glede i det arbeidet vi gjør i barnehagen. Med dette menes at barna skal oppleve mestringsfølelse, glede, samt at vi skaper et varmt miljø som bidrar til trivsel og velvære. Vurdering av forrige barnehageår Vi har jobbet spesielt med kvaliteten i møte mellom voksne og barn, med hovedfokus på voksenrollen. Målet er at hele personalet skal være autoritative. Den autoritative voksenrollen går ut på at vi setter grenser for barna, samt at vi har jobbet mye med relasjonsbygging mellom voksne og barn. Vi har jobbet mye med hvordan vi snakker med barna, og hvordan barna er seg i mellom. Hele personalgruppen har satt seg personlige mål som de jobber mot for å være en autoritativ voksen. Disse målene jobbes det med kontinuerlig, både i utviklingssamtaler med pedagogisk leder, i tillegg til personalmøter og avdelingsmøter. I tillegg har personalet blitt kurset av Liv Berit Tønnessen, som er en dyktig og engasjert foredragsholder, og mentor i Være Sammen for barnehagene i Strand. Barna har blitt godt kjent med Alf Prøysen og hans verk. Vi har hatt flere fortelling og sanger, som vi har jobbet med over flere måneder. Barna har blitt reflekterte, og stilt mange gode spørsmål knyttet til han og vår gamle kulturarv. Vi jobber mye med språkutvikling i barnehagen. Her legger vi vekt på bruk av konkreter, både til sang og fortelling. Turtaking og det å kunne lytte til andre har også hatt en sentral rolle i jobben med språkutvikling. I tillegg legger vi vekt på den gode samtalen, samt at vi på stor avdeling har hatt språkgrupper med de som har hatt størst behov, ca. en gang i uken. I november hadde vi Løvefest. Det var da vi ble en løvebarnehage. Med løvebarnehage menes det at vi er en barnehage som jobber med voksenrollen og barnas møte med andre barn, og at alle har like stor betydning. Med dette har vi jobbet mye med «Løvelovsangen», som er en fin sang med et godt budskap. Vi hadde en kjekk samling, hvor barna ble godt kjent med figurene i Være Sammen, alle tok fingeravtrykk, som betyr at de forplikter seg til å følge betydningen i «Løveloven». Vi kommer til å feire bursdagen til Regnbueløva samme dato i november fremover, hvor de som har kommet over på stor avdeling skal få oppleve det samme. 4 5

Arbeid med de yngste Når en ettåring skal begynne i barnehagen, er det som regel en avslutning på en tilværelse hjemme hos mor og far og eventuelle søsken. Det er farvel til spedbarnsalderen, og farvel til en verden som de fleste barn opplever som god, nær oversiktlig og kjent. Det å begynne i barnehage er derfor en utfordring. Dette er vi klar over i vår barnehage. Vi er svært opptatt av å gi nettopp ditt barn en god barnehagehverdag. Vi har kompetanse om småbarn og deres typiske væremåte. Vi vil sammen med deg som foresatt gjøre overgangen til barnehage trygg og god. Det er derfor viktig for oss med et godt samarbeid. En av de viktigste utviklingsoppgavene til en ett og toåring er å utvikle en følelse av trygghet, og å lære å takle egne følelser. Dette er noe vi jobber kontinuerlig med på småbarnsavdelingene. Vi deler avdelingene i smågrupper, og sitter i ro på gulvet sammen med barna, noe som skaper en trygg base (Bowlby). Vi er tilgjengelige, pålitelige og forutsigbare voksne. Noe av hovedvekten på småbarnsavdelingene er kvaliteten på samspill mellom voksne og små barn, hvor vi blant annet bruker observasjon som metode. Måten vi ser på skal styres både av vår teoretiske og praktiske innsikt, og at man er emosjonelt tilstede. Vi snakker dermed om det levende blikk (Nerheim). En modell vi kan fokuserer på i denne sammenheng er borromeansk knute (Haugsgjerd); Ringene i knuten er tredd sammen på en slik måte at dersom den ene ringen brister, mister de to andre ringene forbindelsen med hverandre, og hele knuten faller sammen. Dette understreker viktigheten med tilstedeværende voksne. Tema: En lang rekke med venner Da vi valgte temaet for det nye barnehageåret så kom tema raskt opp med sosial kompetanse, da dette er et tema som er svært viktig for barnet videre i livet. Sosial kompetanse handler om å omgås andre mennesker, og kunne være sammen med andre i ulike situasjoner. Denne type kompetanse gjenspeiles i å ta initiativ og opprettholde vennskap. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom det en gjør sammen med andre i hverdagen. Vi spisser dette inn til det som går på «å være seg, men gi plass til andre slik at de blir seg». Dersom vi kan klare å gi gode holdninger og en slik type væremåte til barna som de kan ta med seg videre, vil barna ha stor utbytte av dette i fremtiden. Målet med å ha temaet «en lang rekke med venner», er: Barna skal utvikle en positiv selvoppfatning. Barna skal lykkes i å omgås andre. Barna skal oppleve vennskap. I barnehagen har vi en unik mulighet til å kunne være med å tilrettelegge jobbe med viktig tematikk, som sosial kompetanse. Det er ingen gang i livet at barn lærer så mye og fort som det barn i barnehagealder. Vi ser på vår rolle som svært viktig og håper vi kunne gi barna et godt grunnlag videre i livet. Det som er målet er at barn skal godkjenne hverandre uansett hvordan man er. Vi vet at utestenging allerede kan skje i barnehagen. Vi har lyst å jobbe med dette i barnehagen og jobbe med å bygge gode holdninger på hvordan vi er mot hverandre. Vi vil være bevisste på hvordan vi omgås hverandre og inkludere og verdsatte hverandre. Leken er svært viktig for å utvikle vennskap og sosial kompetanse. Ved å delta i lek lærer en mye om seg selv og omverdenen. I følge forskning så dannes grunnlaget av barns selvfølelse allerede i barnehageårene. Vi ønsker at barna skal være stolte av seg selv og den de er. Barn skal få oppleve mestring og anerkjennelse som begge er med på bygge en god selvfølelse. Det at barn får en god sosial kompetanse der det gir plass til andre vil gjøre at de får positiv feedback på hvem de er og dermed og kunne utvikle en god og sunn selvfølelse. Barnehagens arbeid med omsorg, danning, lek og læring I barnehagen vår skal barna få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt gjennom omsorg, danning og lek. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende sted for felleskap og vennskap. Gjennom prosjektet Være Sammen har vi lagt grunnlaget for hvordan vi ønsker å ha det i barnehagen. Med voksenrollen og den sosiale kompetansen som det en rød tråd gjennom arbeidet vårt. Barn har rett på omsorg og skal møtes med omsorg. Vi er opptatt av For å tydeliggjøre det pedagogiske innholdet i tema, vil vi bruke fagkortene våre og sette disse i system. Det vil si at vi knytter ulike fagkort til hvert av undertemaene, slik at vi sikrer at alle barna får muligheten til å gjøre seg erfaringer innen de ulike fagområdene i rammeplanen gjennom aktiviteter som er tilpasset deres alder og forutsetninger. På hver avdeling vil vi dele oss inn i små grupper. Målet med smågrupper er å skape fellesskapsfølelse i gruppe med barn i samme alder eller med samme interesser. Her vil vi få anledning til å gi barna utfordringer ut fra alder og modning. Barn utvikler seg i forskjellige stadier. Ved å dele barna inn etter alder, legger vi til rette for lek og læring på de ulike alderstrinnene. Førskolegruppen Ut fra rammeplanens fagområder skal 5-åringene erfare følgende: Antall, rom og form -Matematiske - begreper -- Form og mønster -- Tall og telling -- Rom og posisjon Språk og tekst -- Samhandling og kommunikasjon -Begrepsutvikling - -Selvbilde - -Språklig - bevissthet Følelsesmessig nærvær Teori Erfaring 6 7

Sosial kompetanse Sosial kompetanse er en av de viktigste egenskapene en bør øve på for å lykkes videre i livet. Det viser seg at barn og voksne som har god sosial kompetanse blir bedre likt og faktisk lykkes bedre i livet. De får venner og de kan omgås andre på en god måte. Det er viktig for sin egen del grunnet en får gode tilbakemeldinger på den en er og dermed får en god selvtillit. Viktig at barna innehar evnen til å tilpasse seg i et større miljø. Med det mener vi det er viktig at barna opplever mestring av egne ferdigheter. Vi skal også blant annet jobbe med turtaking, overganger, ta i mot beskjeder, høflighet og å rekke opp hånden. Learning by doing and reflection - John Dewey - Overgang fra barnehage til skole Når femåringene begynner på skolen, skjer det en ny overgang for barna. Førskolegruppen er en forberedende prosess til dette, samt at overgangen fra barnehage til skole blir snakket mye om på avdelingene. Det må legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole (Rammeplanen). For at en skole skal tilrettelegge opplæringen på best mulig måte fra første dag, er det viktig med god kommunikasjon mellom hjem, barnehage og skole. En god overgang fra barnehagen til 1. klasse kan være bestemmende for at barnet får en god skolestart. Gode barnehager med et kompetent personale kan bidra til å forhindre at barn faller igjennom i skolen og senere i livet, noe vi er bevisste på i Espira Tau. I Strand kommune er det blitt laget en håndbok for overgang fra barnehage til skole, som barnehagen er pliktet til å følge (se https://www. strand.kommune.no/). Vi går på besøk til skole og SFO, noe som gjør at samarbeidet mellom de ulike partene blir god. Dersom det er behov for omfattende tilrettelegging, må samarbeidet etableres i god tid før barnet begynner på skolen. Barns rett til medvirkning Gjennom medvirkning skal barna oppleve demokrati og deltakelse i samfunnet, og å lære å se og ta hensyn til egne og andres behov. Målet er at barna skal ha bedre innflytelse i egen hverdag. Det betyr ikke at de skal bli bortskjemt og alltid få det som de vil, de skal derimot lære å ta gode valg. Barn må lære en balanse mellom individuelle valg og samhandling, innflytelse og deltakelse i fellesskapet. Det er viktig å understreke at ansvaret for det som skjer i barnehagen ligger hos de voksne, ikke barna. Uansett barnas rett til medvirkning! Et eksempel på hvordan vi i Espira Tau tenker om barns medvirkning er at vi voksne respekterer det minste barnets markering, når det til eksempel snur seg vekk fra grøtskjeen ved bordet. Dette skal forstås som en handling som forteller at barnet er mett. Medvirkning handler dessuten om at de voksne ser hva slags aktiviteter som ser ut til å gi mening for småbarna, og at de planlegger virksomheten i barnehagen med dette minnet (Rammeplanen; temahefte om de minste barna i barnehagen). I tillegg betyr det også at pedagogene er vare for det som skjer i øyeblikket, og trener på utforsking av de minste barnas blikk. I bunn og grunn vil dette si at vi ser på barna som et subjekt, ikke objekt. Personalets vaktsystem Personalet arbeider seks forskjellige vakter. Tidlig-tidlig vakt (kl. 06.30), tidligvakt (kl.07.00), mellomvakt (Kl.07.30 eller 08.00), 4-vakt (Kl. 08.30), seinvakt (kl. 09.00) og sein-seinvakt (kl. 09.30). Dermed er det ikke samme personen dere treffer hver morgen og ettermiddag, da hver vakt varer 7,5 timer. Det kan også være vikarer ved sykdom. Dette kan skje så fort at vi ikke får gitt beskjed til barn eller foreldre. Sommerbarnehage Sommerbarnehagen begynner i slutten av juni, og varer til midten av august. I denne perioden avvikler de fleste barn og voksne ferie. Dette medfører at avdelingen er slått sammen, og at det er personale fra en annen avdeling som tar imot/sier adjø. Kanskje barnets lekekamerat har ferie, og nye kontakter må knyttes. Rutinene kan endres, blant annet på grunn av færre barn. Dette kan føre til spontane turer. Vi vil bruke mye tid ute i sommer, både i skogen og på barnehagens uteområde. Enkelte dager vil bli temadager. Det er også en del praktisk arbeid som skal gjøres i barnehagen på sommeren; rydding og nedvasking av barnehagen. Nye barn begynner i august, og dette medfører planlegging og klargjøring. 8 9

Årsoversikt MÅNED TEMA TRADISJONER FORELDRE/ FAU ARR. ANNET August Tilvenningsperiode 17.08 Planleggingsdag Sept. Tilvenningsperiode Foreldremøte Uke 39 Begynnersamtaler Oktober Nov. Desember Januar Februar Uke 41 Brannvernsuke 21.10 Høstfest Regnbueløva 1 år 21.11. Vi feier 20.11. Uke 48 Juleverksted 1 14.12. Lucia 2 16.12. Nissefest 3 Kirkebesøk i Stavanger 4 12.02. Karneval 16.02. Fastelaven Uke 41 Høstferie 05.-09.10. 13.11 Planleggingsdag Uke 53 Juleferie 04.01. Planleggingsdag Uke 7 - Vinterferie Mars 17.03. Påskelunsj 5 Uke 12 Påskeuke 23.03. Bhg stenger kl. 12.00 25.03. Bhg stengt April Mai 13.05. Vi feirer 17. mai 6 17. mai tog 7 05.05. Kr.Himmelfartsdag 06.05. Planleggingsdag 16.05. 2. pinsedag, stengt Juni Sommerbarnehage Uke 23 Førskoleavslutning 8 Sommerfest 9 Juli Sommerbarnehage 21.06. Skolens sommerferie 1. Vi lager julegaver- og pynt sammen med barna. 2. Vi går i lystog ned til kaien, hvor vi synger og serverer kaffe til ferjekøen. 3. Alle kommer utkledd som nisser. Vi spiser grøt og får besøk av nissen. 4. Vi reiser til Stavanger og går på gudstjeneste. 5. Vi lager en form for koldtbord og koser oss sammen med barna under lunsj. 6. Hele barnehagen går i tog på Kvednaneset, og har felles leker utendørs etterpå. Alle har med eget flagg. 7. Vi har egen 17. mai-fane, og har stort ønske om at flest mulig blir med og går i 17. mai-toget ved skolen. 8. En høytidelig avslutning med middag sammen med foreldre og barn, hvor vi overrekker bilder og gjør stas på barna. 9. I regi av FAU. Informasjon kommer. 10 11

Del 2 VELKOMMEN TIL ESPIRA Espira vil gi barna en fantastisk start på livet! Barnehagen skal i nært samarbeid med hjemmet gi barna en trygg hverdag preget av mestring, lek, læring og glede. For å oppnå dette, kreves det høy kompetanse, god planlegging og kontinuerlig dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnehagen. Espira har utviklet et eget, helhetlig, pedagogisk konsept, LekEspira, som ivaretar dette, bl.a. gjennom gode verktøy, rutiner, standarder og kompetansehevingstiltak i tråd med Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. For å sikre at vi er på riktig vei har Espira omfattende brukerundersøkelser og gode rutiner for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet. Espira består pr. 1.1.2015 av 78 barnehager i Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland, Oslo, Rogaland, Vest- Agder, Vestfold og Østfold. VISJON OG VERDIER Vår visjon; Sol ute, Sol inne Våre verdier; Kompetent Fleksibel Ordentlig Personlig VÅR FILOSOFI OG VÅRT BARNESYN Barn er fylt av fantastiske evner og egenskaper. De søker hele tiden å skape mening i samhandling med omverdenen. Barna i våre barnehager skal oppleve oss som deltakere i meningsskapingen i et trygt, omsorgsfullt og inspirerende miljø. Vår filosofi og vårt barnesyn er styrende for vår praksis og skal ligge til grunn for alle valg vi foretar oss i vårt arbeid med barna. SKAPERGLEDE, IDENTITET, BEVEGELSE Espirabarnehagene skal arbeide tverrfaglig med barns skaperglede, identitet og bevegelse. Ved å oppmuntre barns naturlige nysgjerrighet og indre motivasjon til utforsking og kreativitet, skal barns evne til å se muligheter fremfor begrensninger ivaretas. Barns skaperglede skal verdsettes og synliggjøres i barnehagehverdagen. Gode danningsprosesser skal bidra til å utvikle barns selvstendighet, trygghet og egen identitet. Gjennom lek og sosialt samspill med andre lærer barn seg selv å kjenne. Barnehagen skal styrke barns selvfølelse gjennom mestringsopplevelser og anerkjennelse. I lek og allsidig aktivitet er barn i stadig bevegelse. Slik opplever de mestring og erfarer glede ved å nå nye høyder både kroppslig og mentalt. Barnehagetiden er begynnelsen på en livslang læringsprosess som skal gi barn lyst til å prøve og lyst til å skape. PEDAGOGISKE VERKTØY Espira mener nøkkelen til kvalitet i barnehagen er ansatte med kompetanse og verktøy til å jobbe godt med å omsette Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver til god praksis. Espira har utviklet en egen samling pedagogiske verktøy til barnehagene våre. De pedagogiske verktøyene består bl.a. av: Kunnskapsområder og fagkort De sju fagområdene fra Rammeplanen illustreres i Espira ved hjelp av sju «spirer». Vi kaller de sju spirene for kunnskapsområder. Espira arbeider aktivt med kompetanseheving innenfor kunnskapsområdene. Espira har også fått utviklet egne fagkort til alle kunnskapsområdene. Fagkortene er et viktig verktøy i arbeidet med omsetting av rammeplanens føringer til god praksis i den enkelte barnehage. Veiledningshefter Espira har alderstilpassede satsinger for de eldste barna, Skolespirene, og for de yngste barna, Småspirene. Vi har bl.a utviklet egne veiledningshefter for arbeidet med de yngste barna og for arbeidet med de eldste barna. Veiledningsheftene bygger på rammeplanen, samt nyere forskningsbasert kunnskap, og er bl.a. ment å inspirere til aktiv refleksjon rundt eget arbeid for den enkelte ansatte. Skolespirene Gjennom meningsfulle aktiviteter skal Skolespirene få et fantastisk siste år i barnehagen. De skal få de beste forutsetningene for livslang læring og oppleve sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole. Arbeidet med SkolEspira skal være kunnskaps- og forskningsbasert. I Skolespira jobber vi prosjektbasert med hele rammeplanen, inkludert de sju kunnskapsområdene. Småspirene Espira skal drive barnehager med høy kvalitet. Da er det viktig at vi gir barn og foreldre et barnehagetilbud som er godt tilpasset alle aldersgrupper. Med Espiras filosofi og barnesyn som solid grunnmur skal våre ansatte gi de yngste barna i barnehagen en hverdag som er fylt av trygghet og omsorg, men også lek, læring og utforskning. Småbarnstiden er en viktig epoke i menneskets liv. Dette tar vi i Espira på alvor. I løpet av de tre første leveårene tilegner barn seg kunnskaper og ferdigheter i et tempo som overgår det meste som skjer senere i livet. Våre ansatte skal gjennom kunnskap om barns utvikling og refleksjon over egen praksis, sørge for å gi de yngste barna et pedagogisk tilbud som stimulerer det enkelte barns utvikling på best mulig måte. For å øke bevisstheten og sensitiviteten når det gjelder arbeidet med de yngste barna i barnehagen har vi valgt å gi denne satsingen navnet Småspirene. Standarder Espira har utviklet enkelte standarder for å sikre best mulig praksis på utvalgte områder i alle våre barnehager. Standardene omhandler rutinesituasjoner som ankomst/avskjed, samt for mer spesielle situasjoner som å ta i mot nye barn/ bytte avdeling. I tillegg er det laget en egen standard for rammene rundt arbeidet med de eldste barna, Skolespirene. Spireportalen Gjennom det digitale verktøyet Spireportalen har Espira en digital plattform for planlegging og dokumentasjon av den pedagogiske virksomheten, samt for allsidig kommunikasjon med foreldre. Foreldre kan bl.a. få tilgang til bilder og «gullkorn» fra eget barns barnehageliv i Spireportalen. Spireportalen er tilgjengelig på ulike enheter, bl.a. med egen mobil-app. Vi har svært høyt fokus på personvern i denne forbindelse. 12 13

SPIRENE/KUNNSKAPSOMRÅDENE Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. For å sikre et variert og allsidig pedagogisk tilbud inneholder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sju fagområder som er sentrale for opplevelse, utforsking og læring i barnehagen. Fagområdene er i stor grad de samme som barn senere møter som fag i skolen. I Espira blir fagområdene illustrert ved hjelp av sju spirer/ kunnskapsområder: Språklabben, Tumleplassen, Skattekista, Samfunnspira, Miljøspira, Filosofus og Tallbingen. Språklabben Språk er nøkkelen til kommunikasjon og forståelse mellom mennesker og er langt mer enn bare tale. Vi kan også kommunisere ved hjelp av f.eks. tegnspråk og skriftspråk. Det er også mulig å kommunisere uten å bruke ord. Spedbarnsforskning viser at babyer foretrekker mors stemme fra første stund og at de ikke bare oppfatter ord som lyder, men at de også er i stand til å forstå hva de betyr. Dette forteller oss hvor viktig språket er for kommunikasjonen mellom mennesker og at språk også handler om følelser. Gjennom Språklabben får barna anledning til å bli kjent med språk og tekst som kommunikasjonsform. Med leken som plattform får de utforske mange måter å nærme seg dette temaet på. Gjennom planlagte og ikke planlagte situasjoner blir barna kjent med mulighetene som ligger i å bruke og beherske språket i forskjellige former. Språket er en viktig del av barns identitet. Hvordan du uttrykker deg handler om hvem du er og om hvordan du ønsker å bli oppfattet. Barna får her erfaringer med betydningen og viktigheten av å kunne kommunisere med omgivelsene på en god måte. Tumleplassen Barn er skapt til å bevege seg, til å gå, løpe og hoppe. De lærer mens de beveger seg, og utvikling av motoriske ferdigheter er helt grunnleggende for å kunne utføre dagligdagse handlinger. Tumleplassen skal være en mestringsarena for begge kjønn. Her lærer de å mestre nye utfordringer og opplever at de lykkes dersom de prøver, anstrenger og øver seg. Det er viktig at barna får anledning til å bruke kroppen aktivt, slik at de lærer å beherske og kontrollere den. Det er disse erfaringene som skal gjøre dem i stand til å takle forskjellige situasjoner på en god måte senere i livet. Bl.a. vet vi at det kreves god kroppsbeherskelse for å kunne klare å sitte rolig, noe som kan komme godt med når barna begynner på skolen. Like viktig er det at barna så tidlig som mulig blir bevisste på verdien av å ta vare på egen helse og får oppleve gleden og betydningen av å kunne mestre de forskjellige elementene de kommer i kontakt med. Tumleplassen handler også om å legge til rette for å skape sunne matvaner. Skattekista Mennesker har et medfødt behov for å uttrykke seg og har et stort register når det gjelder måter å uttrykke seg på. Det handler om å kunne bearbeide inntrykk og bruke disse til å skape sine egne avtrykk på den verden en ser rundt seg. Gjennom Skattekista skal barna oppleve at de blir stimulert til å gjøre akkurat det. Det handler om frihet og om å få lov å uttrykke seg på forskjellige måter, i forskjellige formater, og ikke minst om å få tilbakemeldinger fra omgivelsene. Barn lar seg ikke begrense av tradisjonell tenkning. De griper mulighetene som byr seg og handler ut i fra disse. Gjennom Skattekista får barna anledning til å prøve seg på uttrykk som er tilpasset deres forutsetninger og utviklingsnivå. Gjennom drama, musikk og forming skal barna få mulighet til å utforske og utfordre sine kreative evner. Skattekista skal være en arena der barns kreativitet har gode vilkår og forutsetninger for å blomstre. Samfunnspira Gjennom Samfunnspira skal vi bidra til at barna blir trygge på seg selv som enkeltindivider og som deltakere i større grupper. De skal oppleve at deres syn blir hørt og respektert og at deres bidrag teller. Barn er viktige samfunnsborgere og deres meninger og synspunkter fortjener å bli hørt. Gjennom Samfunnspira skal barna få en begynnende forståelse for det som har med menneskeverd og likestilling å gjøre. De skal oppleve at synspunktene deres er like mye verdt, uansett om du er gutt eller jente. Ved å få oppleve og erfare små og store ting som skjer i nærmiljøet får barna utvikle positive holdninger til det å påvirke sine omgivelser. Vi ønsker også at barna skal bli kjent med omsorg i et større perspektiv. Derfor samarbeider Espira med SOS-barnebyer for å gi barn i andre land en bedre barndom og en tryggere oppvekst. Miljøspira Miljøspira skal lære barna å bli glade i naturen. Tidlige erfaringer med turer i skog og mark kan ha stor betydning for barnas videre utvikling og deres holdninger til det å ta vare på naturen. Ved å ta i bruk naturen som en del av det daglige tilbudet i barnehagen, gir vi barna opplevelser og inntrykk som bidrar til at de blir glade i å ferdes ute i all slags vær. Det å oppleve værforandringene direkte på kroppen og få anledning til å undre seg over små og store fenomener der hvor de er, gir barna erfaringer og inntrykk som varer lenge. Gjennom Miljøspira vil barna få delta i aktiviteter som gir dem mulighet til å prøve seg ut med forskjellige typer redskaper og verktøy. Barna får også anledning til å utvikle interesse og forståelse for viktigheten av å ta vare på miljøet. Ved å få innsikt i matproduksjon og ved å delta i barnehagens daglige rutiner rundt f.eks. kildesortering, får barna verdifull kunnskap om avfallshåndtering og gjenbruk. Filosofus De fleste barn er nysgjerrige av natur. De undrer seg og spør om ting som vi voksne ikke alltid vet svaret på. Gjennom Filosofus får barna utforske potensialet som ligger i å ikke vite. Evnen til å undre seg er medfødt, men evnen må utvikles og holdes ved like. Filosofi med barn handler om å undre seg sammen og om å gi tid og rom til barnas tanker. Målet er ikke nødvendigvis å finne svar på alle spørsmål, men kan like gjerne være å finne nye spørsmål. Gjennom Filosofus blir barna også kjent med historier og fortellinger som omhandler toleranse og respekt for likeverd mellom mennesker. Barna utvikler forståelse for at mennesker kan ha forskjellig bakgrunn og tro. Tallbingen Små barn elsker å utforske omgivelsene. De begynner tidlig å vise interesse for å benytte forskjellige gjenstander i leken. Gjennom erfaringene de gjør seg utvikler de forståelse for hvordan ting henger sammen og fungerer. Mange barn viser tidlig interesse for å sette ting i system, i rekkefølge og i mønster. Disse aktivitetene danner grunnlaget for barnas matematiske forståelse. Det å ha forståelse for rom og form er avgjørende for hvordan barna forholder seg til omgivelsene. Gjennom Tallbingen får barna anledning til å leke med tall og undersøke verden fra et matematisk og forskende perspektiv. PROGRESJON Espiras barnehager jobber systematisk med å legge til rette for at barna opplever og erfarer progresjon innenfor de ulike kunnskapsområdene. Barnehagene planlegger, dokumenterer og vurderer dette arbeidet på ulike måter. ESPIRA AKADEMIET For å sikre god kompetanseutvikling hos våre ansatte har Espira etablert sitt eget opplæringstilbud for alle ansatte Espira Akademiet. Kursene i Espira Akademiet er svært varierte. Det tilbys kurs innenfor hovedkategoriene: Pedagogisk kompetanseutvikling Lederutvikling 14 15

ESPIRA TAU Kvednanesveien 74, 4120 Tau Telefon: 40 00 49 91 Epost: styrer@tau.espira.no www.tau.espira.no