Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie

Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Januar 2013

AMBIO Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune - forstudie Oppdragsgiver: NCC Roads Forfatter: Anita Austigard., Rune Idsøe (kulturminner), Leif Appelgren (biologisk mangfold), Ulla Ledje (Vannressurser og grunnvann), Toralf Tysse (kvalitetssikring) Prosjekt nr.: 28216 Rapport nummer: 1 Antall sider: 70 + vedlegg Distribusjon: Åpen Dato: 31.01.2013 Prosjektleder: Anita Austigard Stikkord: Grusressurser, regionalplan, konfliktvurdering Sammendrag: Sammen med Hjelmeland, er Forsand en viktig leverandør av grus og sand i Norge. Grusressursene i Forsand kommune har i overveiende grad god kvalitet, og tilfredsstiller de fleste krav som stilles for bruk til veg- og betongformål. De største forekomstene i Forsand er lokalisert på Fossanmoen og i Nedre Espedalen. Disse områdene er også klassifisert som nasjonalt viktige grus- og sandforekomster. Grusressurser er begrensede både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Det er derfor viktig å unngå at grusressursene ikke brukes på feil måte, ved at grus av en gitt kvalitet bare benyttes til egnede formål. Fast veidekke og betongprodukter stiller f.eks. de strengeste materialkravene, og egnet grus bør forbeholdes disse formålene. Grusressursene i Espedalen er av en slik kvalitet. Mange av ressursene ligger lokalisert under aktivt drevne gårdsbruk, veianlegg, hytter og hus. For å hindre fremtidig nedbygging av grusressursene, og for å vurdere hvilke ressurser som kan tas ut, er det viktig at disse vurderes og innlemmes i det kommunale og regionale planarbeidet. Denne forstudien vil være et beslutningsredskap for Forsand kommune i det videre plan- og utredningsarbeidet i forhold til gjenværende grusforekomster i Espedalen. Forstudien vil dermed gi et grunnlag for hvilke områder som bør konsekvensutredes nærmere. Forstudien følger utredningstemaene og retningslinjene for planlegging gitt i til Regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke. Disse danner grunnlaget for de uttaksområdene (2-5) som blir omhandlet i denne forstudien. Temaene som utredes for hvert uttaksområde er: Landskap, kulturminner, biologisk mangfold, naturområder, verna vassdrag, jord- og skogbruk, vannressurser og grunnvann, friluftsliv og bebyggelse. Hvert tema blir konsekvensvurdert i henhold til håndbok 140 fra Statens veivesen. I tillegg gjøres en kort vurdering rundt samfunnsaspektet ved et masseuttak. Forstudien viser at det er store konflikter ved å ta ut grus i uttaksområdene 4 og 5, og at det er middels konflikter ved å ta ut grus i uttaksområdene 2 og 3. For Forsand kommune som samfunn, vil et masseuttak være svært positivt for faktorer knyttet til kommunal økonomi, sysselsetting og bosetning. 1

INNHOLD 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 4 1.1.1 Bakgrunn... 4 1.1.2 Formål... 4 1.1.3 Politisk behandling... 5 1.2 GEOGRAFISK AVGRENSNING... 5 2 DAGENS SITUASJON... 6 2.1 MASSEUTTAKSOMRÅDER I NEDRE ESPEDALEN... 6 2.1.1 Nedre Espedal, forekomst nr 010... 7 2.1.2 Løland, forekomst nr 009... 8 2.1.3 Tekniske spesifikasjoner for de fire grusforekomstene... 10 3 OVERORDNEDE PLANER... 11 3.1 REGIONALPLAN FOR BYGGERÅSTOFFER I RYFYLKE... 11 3.2 KOMMUNEPLAN... 11 3.2.1 Gjeldende reguleringsplan for Løland og Nedre Espedal... 12 4 RETNINGSLINJER FOR PLANLEGGING... 13 5 METODE... 14 5.1 METODE FOR FORSTUDIEN... 14 5.1.1 Konsekvensvurdering og verdisetting... 15 5.2 AVGRENSNING AV INFLUENSOMRÅDET... 16 5.3 0-ALTERNATIVET... 16 6 VISUALISERINGER... 18 6.1 LØLAND... 19 6.2 NEDRE ESPEDAL... 21 7 STATUS OG VERDI... 23 7.1 LANDSKAP... 23 7.2 KULTURMINNER... 25 7.3 BIOLOGISK MANGFOLD... 29 7.4 NATUROMRÅDER... 33 7.5 VERNA VASSDRAG... 35 7.6 JORD- OG SKOGBRUK... 38 7.7 VANNRESSURSER OG GRUNNVANN... 39 7.8 FRILUFTSLIV... 41 7.9 BEBYGGELSE... 42 8 VIRKNINGSOMFANG OG KONSEKVENSER... 44 8.1 LØLAND UTTAKSOMRÅDE 3 OG 4... 44 8.1.1 Landskap... 44 8.1.2 Kulturminner og kulturmiljø... 47 8.1.3 Biologisk mangfold... 47 8.1.4 Naturområder... 48 8.1.5 Verna vassdrag... 49 8.1.6 Jord- og skogbruk... 50 8.1.7 Vannressurser og grunnvann... 50 8.1.8 Friluftsliv... 51 8.1.9 Bebyggelse... 52 8.2 NEDRE ESPEDAL - UTTAKSOMRÅDE 2OG 5... 53 8.2.1 Landskap... 53 8.2.2 Kulturminner og kulturmiljø... 56 8.2.3 Biologisk mangfold... 56 2

8.2.4 Naturområder... 57 8.2.5 Verna vassdrag... 58 8.2.6 Jord- og skogbruk... 59 8.2.7 Vannressurser og grunnvann... 60 8.2.8 Friluftsliv... 61 8.2.9 Bebyggelse... 62 9 OPPSUMMERING AV KONFLIKTGRAD... 64 10 SAMFUNN... 67 11 VIDERE ARBEID... 68 12 REFERANSER... 69 3

1 INNLEDNING Sand- og grusforekomstene (heretter benevnt under fellesbetegnelsen grusforekomster) i Forsand kommune er store og av en kvalitet som gjør den velegnet til veg- og betongformål (NGU 2010). Det har pågått sanddrift i store deler av kommunen i mange tiår. I 2008 ble det totalt sett solgt ca 840 000 tonn sand og grus fra Forsand kommune. Avsetningene ligger nær sjøen, noe som gir kort transportavstand i tillegg til gode muligheter for økonomisk og miljømessig drift av sandressursene. Grusforekomstene på Løland og Nedre Espedal er klassifisert som nasjonalt viktige i grunnlagsmaterialet for regionplan for byggeråstoff i Ryfylke (NGU 2010). Grusforekomstene i Forsand har vært et viktig ressursgrunnlag i mer enn 45 år. Ressursene blir videreforedlet til diverse grusprodukter som betong og asfalt, alt etter hvilken kvalitet det er på produktet. 1.1 Bakgrunn og formål 1.1.1 Bakgrunn Forstudien ble utløst av at NCC og Forsand sandkompani hadde planer om utvidelse av massetak i sine driftsområder. For i fremtiden å kunne gi en forsvarlig forvaltning av grus- og sandforekomstene i kommunen, så Forsand kommune behovet for en helhetlig vurdering av flere NGU registrerte grusforekomster i kommunen. Grusforekomstene er begrensede på nasjonalt plan og også i internasjonal sammenheng. Opprinnelig er det en stor mengde grus og sand i Norge. Den reelle mengden som kan tas ut er derimot begrenset på grunn av konflikt med andre interesser. Det er viktig å unngå at grusressursene ikke brukes på feil måte, ved at grus av en gitt kvalitet bare benyttes til egnede formål. Fast veidekke og betongprodukter stiller f.eks. de strengeste materialkravene, og egnet grus bør forbeholdes disse formålene. Mange av ressursene ligger lokalisert under aktivt drevne gårdsbruk, veganlegg, hytter og hus. For å hindre fremtidig nedbygging av grusressursene, og for å vurdere hvilke ressurser som kan tas ut, er det viktig at disse vurderes og innlemmes i det kommunale og regionale planarbeidet. Det er satt i gang en tilsvarende prosess i forbindelse med planer om utvidelse av massetakene på Fossanmoen. De to sakene bør derfor ses i sammenheng med tanke på videre plan- og utredningsprosess. 1.1.2 Formål Formålet med foreliggende forstudie er å belyse hvilke konsekvenser eventuelle masseuttak i Nedre Espedalen vil få i hvert enkelt uttaksområde, og totalt sett. For hvert uttaksområde belyses konsekvenser for bebyggelse, friluftsliv, automatisk fredete kulturminner, nyere kulturmiljø, landskap, naturområder, naturmangfold, verna vassdrag, landbruk, vannressurser og samfunn. Vurderingen vil munne ut i en liste over tema og konflikter tilknyttet hvert uttaksområde. I samsvar med utkast til ny regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke (Fylkeskommunen 2012) er følgende inndeling brukt: Ingen konflikt, mulig konflikt og stor konflikt. Forstudien vil fungere som et beslutningsredskap for Forsand kommune i det videre plan- og utredningsarbeidet i forhold til gjenværende grusforekomster i Nedre Espedalen. Forstudien vil dermed gi grunnlaget for hvilke områder som videre kan konsekvensutredes. 4

1.1.3 Politisk behandling Forstudien vil bli behandlet i formannskapsnemnda i Forsand kommune. Rapporten kan være et politisk redskap for kommunens planlegging av framtidige og aktuelle masseuttak i Nedre Espedalen. Den politiske behandlingen i kommunen forventes å ta 3-4 måneder. 1.2 Geografisk avgrensning Nedre Espedalen ligger sørvest i Forsand kommune. Dalen strekker seg fra Espedalsvatnet i nord til Helle ved sjøen, i sør. I vest avgrenses dalen av bratte fjellskrenter opp mot fjellplatået med fjelltopper fra 400 650 moh. I øst avgrenses dalen av bratte lier opp mot Frafjordheiene med fjelltopper i nærområdet på opp mot 750 moh. Espedalselva renner midt i dalen og løper ut i Frafjorden på Helle. Denne forstudien vil vurdere forekomster av grus og sand registrert av Norges geologiske undersøkelser (NGU) i områdene Løland og Nedre Espedal. Det er fire aktuelle uttaksområder som blir vurdert, og disse er merket av i figur 1.1. Figur 1.1 Oversiktskart som viser de fire aktuelle grusforekomstene i Nedre Espedalen. 5

2 DAGENS SITUASJON Forsand og Hjelmeland kommuner har de desidert største grusforekomstene i Rogaland fylke. Ifølge NGU er det registrert 15 ulike sand- og grusforekomster i Forsand kommune (NGU 2010). I totalt 11 av disse lokalitetene har NGU beregnet et totalt volum i størrelsesorden på 37 mill. m 3 grus. Det utnyttbare volumet av dette er beregnet til om lag 23 mill. m 3, som utgjør 62 % av det totale volumet. I 1996 var det samlede uttaket av sand og grus i Forsand kommune på 346 000 tonn, i 2004 ble det tatt ut og solgt 730 000 tonn og i 2008 ble det tatt ut og solgt 842 000 tonn. Dette er en økning på 143 % fra 1996, og på 15 % fra 2004. I 2004 ble 620 000 tonn av uttatte masser eksportert til andre deler av landet. Ressursene i Forsand har i hovedsak god kvalitet, og tilfredsstiller de fleste krav som stilles for bruk til veg- og betongformål. Sammen med Hjelmeland er Forsand en viktig leverandør av grus og sand i Norge. De største forekomstene i Forsand er lokalisert på Fossanmoen og i Espedalen. Disse områdene er også klassifisert som nasjonalt viktige grus- og sandforekomster. Kriteriene for utvelgelse av uttaksområder i Espedalen er de forekomster som NGU har beskrevet som meget viktige nasjonalt eller som viktige regionalt (NGU 2010). I tillegg har Forsand kommune og Rogaland Fylkeskommune gjort en vurdering av hvilke områder i Forsand kommune som det er mest hensiktsmessig å utrede nærmere. NGU-registrerte forekomster på Helle, Byrkjeland og Mæle tas derfor ikke med i denne forstudien. 2.1 Masseuttaksområder i Nedre Espedalen De grusforekomstene som Forsand kommune og Rogaland Fylkeskommune har valgt å utrede, er to større forekomster på Løland, og to på Nedre Espedal. Det er disse uttaksområdene som utredes i denne forstudien. Uttaksområdene er skraverte og merket med uttaksnummer fra 2-5 (figur 2.1). Uttaksområde 3 og 4 befinner seg på Løland, og uttaksområde 2 og 5 på Nedre Espedal. Opplysningene om hvert uttaksområde er beskrevet etter opplysninger funnet i Grus- og pukkdatabasen (NGU). 6

Figur 2.1. Oversiktskart over aktuelle uttaksområder for grus og sand på Løland og Nedre Espedal. 2.1.1 Nedre Espedal, forekomst nr 010 Forekomst nr 010 (NGU-nummerering) av grus og sand på Nedre Espedal er klassifisert som en meget viktig grusforekomst, med nasjonal verdi. Området omfatter to forekomster (nr. 2 og 5) og et massetak i drift (figur 2.1). Hele forekomsten er lokalisert på østsiden av Espedalselva, helt nord i Nedre Espedalen. Nedenfor gis en beskrivelse av de to aktuelle uttaksområdene i Nedre Espedal. Nummereringa av uttaksområdene er den samme gjennom hele rapporten. Beskrivelse av forekomstene Forekomsten er en breelvavsetning med stor deltaflate, og en mer kupert ablasjonsmorene/dødisterreng på den nordlige delen av området. Terrassen på Nedre Espedal ligger 115 moh, med høyeste punkt på 153 moh og laveste på ca 100 moh. Forekomsten har stor variasjon i lagdeling og kornstørrelse, og det er et stort innhold av grove masser som er godt egnet for knusing. Massene utgjør en stor og viktig ressurs i forsyningen av kvalitetsmasser for byggtekniske formål. Den nordligste delen av området har kvartærgeologisk verneverdi som må ses i sammenheng med lokalitetens betydning som en nasjonalt viktig grus- og sandressurs. 7

Figur 2.2. Nedre Espedal med eksisterende massetak sentralt i bildet. Forekomsten ligger fra eksisterende massetak til Espedalsvatnet i nord, til og med elvebreavsetningene under bebyggelsen i sør (se bebyggelsen bak i bildet). Bildet er tatt mot sør. Uttaksområde 2 Den ene uutnyttede forekomsten er lokalisert på gnr 49/1, 49/2, 49/4, 49/6, 49/7, 49/9, 49/19, 49/22, 50/1 og 51/13, sør for det eksisterende massetaket (figur 2.1). Tekniske spesifikasjoner for kvalitet og volum er opplistet i tabell 2.1. Uttaksområde 5 Det andre aktuelle uttaksområdet ligger nord for eksisterende massetak, på gnr. 49/5 og 49/8, ved Espedalsvatnet (figur 2.1). Tekniske spesifikasjoner for kvalitet og volum er opplistet i tabell 2.1. Massetaket er en breelvavsetning med formasjoner som delta og dødis-terreng. Dette er et stort massetak der massetaksskråningen mot sør er utplanert, og bunnen av massetaket er oppdyrket. Massetaket drives nå inn mot den smale terrasseresten i den sørøstre dalsiden. Mektighetene her er store med opp til 50 meters høydeforskjell fra elven til toppen av terrassen. Sammensetningen av massene er 5% blokk, 15% stein, 13% grus og 45% sand. Massene transporteres til NCCs anlegg ved sjøen og foredles gjennom flere knuse- og sikteprosesser. Dette er et meget viktig massetak for uttak av kvalitetsmasser som brukes til en rekke tekniske formål. Produsent er NCC Roads, avdeling Helle. Massetaket ligger hovedsakelig fordelt på eiendommene 49/2, 49/9 og 49/7. 2.1.2 Løland, forekomst nr 009 Forekomst nr 009 av grus og sand på Løland er klassifisert som meget viktig med nasjonal verdi. Området omfatter to uberørte forekomster (nr 3 og 4) og et eksisterende massetak som er i drift (se figur 2.1). Forekomstene og massetaket ligger lokalisert på gnr 47/1 på Løland øverst i Nedre Espedalen, vest for Espedalselva. 8

Beskrivelse av forekomstene Forekomsten er en breelvavsetning som er bygd opp til ca. 150 moh. med den høyeste terrasseflaten ca 48 m høyere enn Espedalsvatnet. Massetaket drives på to nivåer i den synlige delen av forekomsten. Massene består av et grovt topplag med grov grus og stein med veksling mellom sand og grus, grovere grus og steinlag. I dypere lag består massene av sand med gruslag. Forekomsten er en stor og viktig ressurs i forsyningen av byggeråstoff. I følge NGU bør ressursen utnyttes maksimalt. Figur 2.3. Løland, med eksisterende massetak til venstre i bildet. Forekomsten ligger fra eksisterende massetak i sør (til venstre i bildet) til Espedalsvatnet i nord (til høyre i bildet) og er avgrenset av Espedalselva (midt i bildet). Bildet er tatt mot nord. Uttaksområde 3 Uttaksområdet ligger midt mellom eksisterende massetak i sør, og uttaksområde 4 i nord (figur 2,1). Tekniske spesifikasjoner for kvalitet og volum er opplistet i tabell 2.1. Forekomst nr 4 Uttaksområde 4 ligger lengst nord på Løland, helt oppe ved Espedalsvatnet (figur 2.1). Tekniske spesifikasjoner for kvalitet og volum er opplistet i tabell 2.1. Massetaket har vært drevet siden 2004. Det drives på to nivåer, der det øverste nivået består av grove grus- og steinrike masser, spesielt inn mot dalsiden, mens det er høyere innhold av sand og grus ut mot midten av dalen. På nederste nivå, er det en del grus og stein. Massene blir mer finkornige ned mot dypet. Massetaket er en meget viktig forekomst for uttak av grove masser egnet for knusing. Produsent for massetaket er NCC Roads AS avd. Helle. 9

2.1.3 Tekniske spesifikasjoner for de fire grusforekomstene Spesifikasjonene for Nedre Espedal gjelder begge uttaksområdene 2 og 5. Spesifikasjonene for Løland gjelder begge uttaksområdene 3 og 4. Tabell 2.1 Tekniske data for de ulike forekomstene (Grusdatabasen, NGU, oppdatert 2006). Nedre Espedal Løland Forekomstnr. 010 009 Klassifisering (NGU) Meget viktig Meget viktig nasjonalt Lokalisering EU89-UTM Sone 32 X-koord: Y-koord: X-koord: 339929 Y-koord: 6531782 Antall massetak i forekomsten 1 pågående massetak 1 pågående massetak Type avsetning Breelvavsetning Breelvavsetning Mektighet 20.0 m 25.0 m Arealbruk i området - Bebygd - Annet - Dyrket mark - Utdrevet massetak 5 % 50 % 45 % 3 % 72 % 20 % 5 % Formasjon Terrasse og dødisterreng Delta og terrasse Mengde - Areal - Volum - Tatt ut Kornfraksjoner - Blokk - Stein - Sand - Grus 911 216 m 2 397 927 m 2 18 224 329 m 3 9 450 766 m 3. 5 % 10 % 40 % 45 % 5 % 15 % 40 % 40 % 10

3 OVERORDNEDE PLANER 3.1 Regionalplan for byggeråstoffer i Ryfylke Regionalplan er etter ny plan- og bygningslov (1.7.2009) det samme som fylkesdelplan (FDP). I fylkesplanen for Rogaland (1996-99) ble det vedtatt å utarbeide mer fullstendige regionale oversikter og egnethetsvurderinger for løsmasser og steinforekomster på land, med sikte på å utarbeide en fylkesplan for forvaltning av sand-, stein- og grusforekomster. Rogaland fylkeskommune ønsket også å medvirke til å sikre ressursene (næringsmessig kontroll). Fylkeskommunen vedtok oppstart av fylkesdelplan for byggeråstoff i Rogaland i 2004. Fylkesdelplanen for byggeråstoff på Jæren ble utarbeidet først, og vedtatt i 2008. I januar 2009 ble det vedtatt at det skulle utarbeides en tilsvarende plan for byggeråstoff i Ryfylke. Regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke, som nå er under politisk behandling, tar for seg NGU-registrerte sand/grus- og pukkforekomster i Ryfylke. Det er gjort en regional vurdering av de forekomstene som har en størrelse og/eller kvalitet av meget viktig eller viktig karakter, og som er nasjonalt eller regionalt viktige. I rapporten er det gjort en regional konsekvensvurdering basert på dagens kunnskapsstatus. Ut fra denne konsekvensutredningen blir de ulike grus- og pukkforekomstene delt inn i konfliktnivå (lavt, middels, høyt). Rapporten konkluderer med at det med dagens forbruk er om lag 15 års drift av masseuttak igjen i Ryfylke. Dette er en realitet dersom tilnærmet hele den utnyttbare delen av grusressursene i eksisterende driftsområder tas ut, samt at det åpnes for uttak i lite og middels konfliktfylte områder. 3.2 Kommuneplan Kommuneplan for Forsand 2007 2022. De aktuelle uttaksområdene (nr. 3 og 4) på Løland og uttaksområde nr. 2 på Nedre Espedal, er avsatt som Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-områder) der spredt bebyggelse er tillatt. Det nordligste området på Nedre Espedal, uttaksområde 5, defineres som LNF-område der landbruk er dominerende. For LNF-områder er følgende viktig i henhold til eventuelle masseuttak i de aktuelle uttaksområdene: Utbygging på eksisterende bebygde tomter i 100-metersbeltet frå sjø og Espedalsvassdraget eller 50- metersbeltet frå vatn og vassdrag krev dispensasjon. Innanfor områda er det ikkje tillete med ny, eller vesentleg utviding av bustads-, nærings- eller fritidsbusetnad, eller frådeling/bortfesting til slike formål. Forbodet gjeld ikkje oppfølging av bygninger og anlegg som er naudsynte for- eller nyttast saman med landbruk og stadbunden næring. 11

For område der spredt bebyggelse, ervervs- og fritidsbebyggelse er tillatt, heter det: Innanfor områda kan ein tillate spreidd bustad-, ervervs- og fritidsbusetnad ved enkeltbustad eller i nærleik til eksisterande busetnad. Spreidd utbygging skal ikkje skje slik at viktige friluftsområde og kulturminne blir mindre tilgjengelige eller blir skjemde/øydelagde av desse. Bustad-, ervervs- og fritidstomter skal ikkje plasserast nærare enn minimum 5 meter frå automatisk freda kulturminne og kulturminnefelts synlige ytterkant. Alle tiltak innanfor LNF-områda for spreidd utbygging skal stå på høyring til kulturminnestyresmaktene. Det skal ikkje byggjast på dyrket/dyrkbar mark, i område som er registrert som viktig kultur- og naturlandskap eller i område registrerte for biologisk mangfald. Frådeling/utbygging av bustad kan tillatast når det ikkje strid med vedtekter og retningsliner, er i samråd med lokal landbruksstyresmakt, det ligg føre godkjent avkjørsle til offentleg veg, og at det ligg føre godkjent ordning til vassforsyning og avlaup. 3.2.1 Gjeldende reguleringsplan for Løland og Nedre Espedal Reguleringsplanen for Nedre Espedal ble vedtatt i Forsand kommunestyre i 2002. Reguleringsplanen omhandler eksisterende masseuttak på Nedre Espedal. Området er skravert med blå ruter i figur 2.1. Planen lister opp en rekke bestemmelser for uttaket, deriblant at det skal utarbeides en driftsplan for spesielle forhold med driften og driftens varighet. Den sier også noe om omfang og hvordan massene skal tas ut i forhold til tilgrensende områder. Etterfasen omhandler gjenlegging av landskapssår og tilbakeføring til jordbruksformål. Alle reguleringsbestemmelsene finnes på plankart for området (Forsand kommune). Reguleringsplan for Løland ble vedtatt i kommunestyret i 2003. Reguleringsplanen omhandler eksisterende massetak på Løland. Området er skravert med blå ruter i figur 2.1. Reguleringsplanen omfatter et tekstdokument med reguleringsbestemmelser, tilhørende plankart, en illustrasjonsplan og profiler. Tekstdokumentet belyser planprosess og relevante planmessige tiltak med utgangspunkt i konsekvensutredning. I reguleringsplanen er uttaksarealene regulert til spesialområde massetak/jordbruk. 12

4 RETNINGSLINJER FOR PLANLEGGING Denne forstudien følger retningslinjene for planlegging gitt i Regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke som sendes på høring i 2013. Disse danner grunnlaget for de uttaksområdene (2-5) som blir omhandlet i denne forstudien. De områdene kommunen vedtar å gå videre med, vil måtte ta hensyn til disse retningslinjene i sin videre planprosess. I retningslinjene står det at alle saker om uttak av grus eller pukk skal ved behandling være tilfredsstillende opplyst, uavhengig av hva slags plankategori området har i regionalplanen. Følgende plankategorier er gjeldende: Plankategorier Kategori 0: Områder som er i drift i hele eller deler av området eller er godkjent til drift i plansammenheng. Kategori 1: Lav konfliktgrad. Områder som er aktuelle for uttak av grus og pukk. Kategori 2: Middels konfliktgrad. Områder der det er nødvendig med en nærmere vurdering og/eller oppdeling. Kategori 3: Høy konfliktgrad. Områder der konfliktnivået er så høyt at det i utgangspunktet ikke bør åpnes for uttak uten at det foreligger spesielt tungtveiende samfunnsmessige hensyn. Kategori 4: Områder som ikke er vurdert i planen, men som er naturressurser som må inngå i vurderinger i den helhetlige kommuneplanleggingen. 13

5 METODE De ulike temaene er konsekvensvurdert på samme måte som for en konsekvensanalyse (KU). Ut fra den samlede konsekvensbelastningen, er de ulike områdene rangert etter konfliktnivå i henhold til retningslinjene for plan- og områdekategorier i Regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke (vedtas i 2013). 5.1 Metode for forstudien For å vurdere konsekvensen for de ulike temaene som behandles i denne forstudien, er «konsekvensviften» med en 9 delt skala, fra -4 til +4, benyttet (figur 5.1). Valget av de ulike temaene som er vurdert, har grunnlag i føringene gitt i regionalplanen (se innledning kapittel 5). Det skilles mellom prissatte og ikke prissatte konsekvenser i hvert av de fire uttaksområdene. Prissatte konsekvenser omfatter samfunnsøkonomiske temaer, og er i denne rapporten avgrenset til bebyggelse. Ikke prissatte konsekvenser omfatter de tema som det ikke kan settes noen økonomisk verdi på. Slike konsekvenser er basert på skjønnsmessige vurderinger etter fargekodene gitt i kapittel 5.1.1. Generelle konsekvenser for samfunn er omtalt i kapittel 10. Det er gjort vurderinger i forhold til positive og negative virkninger for samfunn, men ikke i forhold til konfliktnivå. I tillegg til en befaring i de aktuelle områdene er det innhentet informasjon fra aktuelle databaser, Forsand kommune og skriftlige og muntlige kilder (se referanseliste). Forstudiens hovedhensikt er å avdekke eventuelle masseuttaks konsekvenser for samfunn, miljø og naturressurser i de aktuelle uttaksområdene. I de følgende kapitlene gis en kort beskrivelse av dagens situasjon for de ulike utredningstemaene, hvilke effekter/endringer tiltaket har for disse temaene og hvilke konsekvenser, direkte og indirekte, dette kan føre til. Sammenligningsgrunnlaget for konsekvensvurderingene er en forventet utvikling i henhold til 0-alternatievt. Konsekvensvurderingene av ikke-prissatte konsekvenser (dvs. ikke økonomisk målbare konsekvenser) er utført i henhold til et metodesett som er beskrevet i Statens Vegvesens håndbok-140 Om konsekvensanalyser (2005). Forutsetningene for å komme fram til en vurdering av konsekvensene, er en systematisk gjennomgang av: 1. Verdi, uttrykt som tilstand, egenskaper eller utviklingstrekk for det aktuelle temaet i det området som prosjektet planlegges. 2. Tiltakets virkning/omfang, dvs. hvor store endringer (positive eller negative) som en gjennomføring av tiltaket kan medføre for det aktuelle temaet. 3. Virkningens konsekvens, som fastsettes ved å sammenholde opplysninger/vurderinger om det berørte temaets verdi og omfanget av tiltakets virkning. Figur 5.1 viser konsekvensmatrisen som er brukt i vurderingene. For de fleste temaene kvantifiseres verdien på en tredelt skala: liten (eller lokal) verdi, middels (eller regional) verdi og stor (eller nasjonal) verdi. 14

Figur 5.1 Prinsippet for en konsekvensmatrise (Statens vegvesen 2005). 5.1.1 Konsekvensvurdering og verdisetting I henhold til utkast til regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke, er det benyttet en verdiskala for å angi konfliktnivået i de ulike uttaksområdene. Rangeringen bygger på kriteriene under, og angis med fargekoder. Verdiskala For å kunne vurdere hvor konfliktnivået ligger, vil dataene for hvert tema under hvert uttaksområde bli sammenstilt i en konkluderende tabell. Følgende kategorier blir samlet i tabellene: Ressursens egnethet: Denne er vurdert av NGU i rapport 2010.008 i en femdelt skala (0-4) og delt inn i egnethetskategorier for veiformål, betong, andre formål, størrelse/mektighet. Ressursen viktighet. Her er tatt utgangspunkt i NGU sin kartlegging av grus- og pukkforekomster i Ryfylke. Forekomster som NGU har vurdert som viktig har fått tallverdi +1, og meget viktig har fått verdien +2. Beliggenhet: Tilknytning til hovedvegnett og sjø er vurdert som positivt (+1, +2). Bebyggelse: Mye bebyggelse, eller i direkte nærheten av bebyggelse er verdisatt med -2. Ingen, eller svært lite bebyggelse er verdisatt med 0. Natur/miljø: De ulike temaene vurderes og får en tallverdi fra -2 (stor negativ konsekvens) til 0 (ingen negative konsekvenser) (tabell 5.1). Følgende skala og fargekoder er benyttet i tabellen for å illustrere verdiskala for konfliktnivå, i forhold til konsekvenser for bebyggelse og de ulike utredningstemaene: 15

Tabell 5.1 Fargekoder for verdivekting, konsekvens og konfliktnivå. Verdi Beskrivelse Konfliktnivå Konsekvens 0 lavt moderat konfliktnivå ubetydelig/lite ubetydelig liten -1 middels konfliktnivå middels middels negativ -2 høyt konfliktnivå høyt stor-meget stor negativ Fastsatt fargekode vil bli benyttet i oppsummeringstabellen og kartet i kapittel 9. Vurdering av konfliktnivå følger vurderingen av konsekvens, og de to vil dermed få samme farge under vurdering av omfang og konsekvens i kapittel 8. 5.2 Avgrensning av influensområdet For å avgrense det geografiske området som konsekvensutredningen skal omfatte, må det fastsettes grenser for tiltakets influensområde. Influensområdet vil variere avhengig av hvilket tema som belyses. For eksempel vil influensområdet for landskap avgrenses av de områder som har innsyn til tiltaksområdet, mens influensområdet for biologisk mangfold i stor grad vil bestemmes av hvilke arter som finnes i området, hvordan disse bruker arealene og hvor følsomme disse er for forstyrrelser. Nærmere definisjon av influensområdet gis under status og verdisetting av de ulike områdene i kapittel 7. 5.3 0-alternativet 0-alternativet representerer situasjonen i Nedre Espedalen uten ytterligere eller nye masseuttak i de aktuelle uttaksområdene. Pågående masseuttak på Løland og Nedre Espedal er regulerte i Konsekvensutredning for utvidelse av masseuttak for sand og grus ved Løland og Nedre Espedal, Knuse og Anleggsteknikk 2000 og reguleringsplan for Løland (Forsand kommune 2003) og Nedre Espedal (Forsand kommune 2002). 0-alternativet for disse områdene vil være etter ferdig uttak av de eksisterende massetakene i 2017, som pr. i dag er regulerte. 0-alternativet innebærer at både de positive og negative virkningene ved masseuttak i de ulike uttaksområdene i Nedre Espedalen vil bli borte. NCC driver eksisterende massetak på Løland og Nedre Espedal, og har tatt ut mye av massene i de regulerte områdene. Massetakene har derfor få års drift igjen i henhold til uttaksområdene bestemt i reguleringsplanene for Løland og Nedre Espedal (Forsand kommune, 2002 og 2003). Dersom det ikke gis fremtidig konsesjon for utvidelse av nye masseuttak i noen av uttaksområdene, kan dette få konsekvenser for driften av de bedriftene som pr. i dag er direkte eller indirekte knyttet til masseuttak. Det er NCC som i dag drifter eksisterende massetak på Helle, og ressursgrunnlaget i området har vært årsaken til etableringen av NCC på Helle. Uten videre konsesjon for masseuttak i Nedre Espedalen, står firmaet i en situasjon der de trolig må avvikle driften i Forsand. Dette vil føre til et stort tap for lokalsamfunnet, både med tanke på fremtidige skatteinntekter, kommunal økonomi og arbeidsplasser. For Forsand vil det også bety at et stort ressurssenter innen sand og grus smuldrer vekk. For flere grunneiere i Nedre Espedalen vil 0-alternativet innebære at framtidige inntekter fra sanduttak uteblir. Det økonomiske driftsgrunnlaget vil dermed ikke bli styrket for de berørte landbrukseiendommene. Lokale bedrifter som i dag er indirekte knyttet til driften av masseuttak, vil oppleve at dette grunnlaget forsvinner. Dersom de nasjonalt viktige grus- og sandressursene i dalen ikke 16

tas ut, kan forsyningssituasjonen for tilslag til veibygging og betong og mørtel i Norge, forverres. Forsand kommune er pr. i dag en viktig nasjonal (også internasjonal) ressursleverandør av grus og sand til mørtelog veibyggingsindustrien. 0-alternativet betyr at en viktig ressursleverandør uteblir, noe som vil skape et desto større press på gjenværende aktører. De eksisterende masseuttakene på Løland og Nedre Espedal skal settes i stand for tilbakeføring til bla.. dyrket mark og jordbruksformål, så snart driften er over. Dette vil bli utgangspunktet ved 0-alternativet (figur 5.2 og 5.3). Etter at masseuttak er avviklet, vil igjen lenge uproduktiv landbruksjord bli klar for oppdyrking. Gårdeierne, som har solgt grusen i området, vil oppleve at de igjen kan ha fullt utbytte av landbruksdriften i området. Jordbruksarealet kan i tillegg være mer verdifullt på grunn av flatere og mer lettstelte arealer, og på grunn av at områdene er gjenlagt med ny dyrkbar og næringsrik jord. Når det gjelder situasjonen for verna vassdrag og biologisk mangfold i form av laks og sjøaure, så vil situasjonen angående mulig påvirkning på gyteplasser, bli stabilisert. Sandfokk og erosjon kan ha vært en begrensende faktor for full yngelproduksjon av både laks og aure i Espedalselva. For landskap og friluftsliv, vil en avslutning og gjenlegging av de eksisterende massetakene bety at de øvre områdene av Espedalen igjen vil se mer uberørte ut. Et mer tilsynelatende uberørt landskap vil falle bedre sammen med definisjonen av området som et vakkert landskap (Hettervik 1996). En annen konsekvens ved nullalternativet vil være at eksisterende kompetanse på grus og drift av massetak smuldres bort sammen med at bedriftene forsvinner. 17

6 VISUALISERINGER I det følgende kapittel vises visualiseringer av dagens situasjon og etter ferdig uttak i de aktuelle uttaksområdene. Visualiseringene er noe hakkete langs kantene på grunn av litt trange kartgrunnlag. Figur 6.1 viser en oversikt over alle uttaksområdene før og etter masseuttak. Figur 6.2 Visualisering av alle uttaksområdene. Øverst: nåsituasjon, nederst: etter uttak. Uttaksområde 3 og 4 på Løland ligger til høyre for elva i bildet. Uttaksområde 2 ligger helt bak i bildet, og uttaksområde 5 ligger i forgrunnen til venstre for elven. Espedalsvatnet i forgrunnen. 18

6.1 Løland Nedenfor gjengis visualiseringer av hvert av uttaksområdene på Løland. Uttaksområde 3 Figur 6.3 Visualisering av uttaksområde 3 på Løland. Øverst: nåsituasjon, nederst: etter uttak. 19

Uttaksområde 4 Figur 6.5 Visualisering av uttaksområde 4 på Løland. Øverst: nåsituasjon, nederst: etter uttak. 20

6.2 Nedre Espedal Uttaksområde 2 Figur 6.7 Visualisering av uttaksområde 2 på Nedre Espedal. Øverst: nåsituasjon, nederst: etter uttak. 21

Uttaksområde 5 Figur 6.9 Visualisering av uttaksområde 5 på Nedre Espedal. Øverst: nåsituasjon, nederst: etter uttak. 22

7 STATUS OG VERDI Kapittelet gir en helhetlig oversikt for status og verdi for de ulike temaene i uttaksområdene i Espedalen. For å unngå repetisjon av de ulike temaene i et område som er forholdsvis likt i både samfunnsmessig og naturmessig utforming, er det gjort en helhetlig vurdering av uttaksområdene med tanke på verdi. Omfang og konsekvens vil bli vurdert i kapittel 8 for hvert tema fordelt på de ulike uttaksområdene. 7.1 Landskap Landskapsgeografisk ligger Nedre Espedalen i landskapsregion 22, Midtre bygder på Vestlandet og landskapsregion. Lågfjellet i Sør-Norge (Puschmann 1995) (figur 7.1). Influensområdet for landskap strekker seg fra Øvre Espedalen i nord til Byrkjeland i sør, og omfatter dalføret og litt av fjellområdene vest og øst for Nedre Espedalen (figur 7.1). Espedalen ligger omkranset av steile fjellformasjoner og er en fortsettelse av dalformasjonene som starter med Vinddalen og Røssdalen, og som går videre ned til Øvre Espedalen. Dalbunnen har markerte oppbygninger av terrasselignende nivåer på grunn av store kvartærgeologiske istidsavsetninger. Dalbunnen består stort sett av fulldyrket mark og beitemarker, mens liene er dekket av glissen blandingsskog og bart fjell. Espedalsvatnet og Espedalselva er dominerende elementer i landskapsbildet. De bratte, urete og skogkledde fjellsidene langs Espedalsvatnet gir området kontraster mot vannet og kultur- og jordbrukslandskapet ellers i dalen. Espedalselva skjærer seg gjennom dalbunnen fra Espedalsvatnet i nord, til utløpet ved Helle i sør. Espedalselva har sammen med isbreens utstrekning vært et viktig element ved utformingen av dalbunnen, elveavsetninger nedover dalføret og for vegetasjonen. I søndre delen av Espedalsvatnet er det en stor israndavsetning (isranddelta) som er best bevart sørøst for Espedalselva (Anundsen og Sollie, 1987). Området har flere dødisgroper og dreneringsspor, og ble foreslått vernet i 1987 av Miljøverndepartementet. I tillegg er Espedalselva varig vernet mot kraftutbygging. Figur7.1 Landskapsregioner i Norge (Puschmann 1995). 23

Figur 7.2 Avgrensninger for vakre, og meget vakre landskaper i Rogaland (Hettervik 1996). Dalen har ellers flere landskapsrom, som bratte fjellvegger, små vassdrag, små vann og kulturlandskap med både ny og eldre bebyggelse. Ulike kulturminner fra jern- og bronsealder ligger spredt ut i kulturlandskapet i flere områder av dalen. Hettervik 1996 har definert Øvre Espedalen ned til og med Nedre Espedal og Løland som en dal med en landskapsform med en særpreget terrengform og store kvartærgeologiske avsetninger (figur 7.2). Området er her vurdert å ha høy landskapsverdi med fylkesinteresse (Hettervik 1996). Frafjordheiene landskapsvernområde ligger i influensområdet vest for Nedre Espedalen. Dette området er karakterisert som «meget vakkert landskap». Det er tatt ut sand og grus mange steder langs de store elvebreavsetningene nedover hele dalen. Eldre massetak er stort sett tilbakeført til jordbruksformål. Eksisterende massetak er imidlertid svært dominerende, og oppleves forstyrrende for den visuelle landskapsopplevelsen. Med sine kvartærgeologiske avsetninger i dalbunnen, bratte lier med rasmark og bratte fjellsider opp mot fjellplatåene som omkranser dalen, har Espedalen visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i midtre fjordbygder på Vestlandet. Både landskap og bebyggelse har vanlige, gode visuelle kvaliteter. 24

Vurdering av verdi: Løland og Nedre Espedal må betegnes som et område i en landskapskontekst med stor verdi. Influensområdet vest for dalen har også stor verdi. Når hele Espedalen vurderes under ett, og med bakgrunn i de store masseuttakene som har gitt skjemmende sår og en stedvis kunstig utforming av landskapet i dalen, vurderes landskapet å ha middels stor verdi. Verdi Liten Middels Stor Figur 7.3 Øvre Espedalen og Espedalsvatnet (vakre landskap). Bildet er tatt fra uttaksområde 5 på Nedre Esppedal. 7.2 Kulturminner Det er registrert spor etter flere eldre bosetninger og automatisk fredete kulturminner i hele Espedalen. På Byrkjeland er det registrert kullfremstillingsanlegg fra jernalder middelalder og flere uavklarte gravminner. På Nedre Espedal og Løland er det registrert flere bosetnings- og aktivitetsområder fra uvisst tidsrom. På Nedre Espedal er det i tillegg registrert to rydningsrøyser fra førreformatorisk tid. Det er i tillegg registrert flere bygninger og tun fra før 1900. Dalen har derfor vært et viktig kulturlandskap i flere tusen år. Bebyggelsen i dag er spredtbygd, med variasjon mellom enkeltstående bolighus og gardstun. 25

Automatisk fredete kulturminner Nedre Espedal Pr. i dag er det ingen automatisk fredete kulturminner innenfor uttaksområde 2 som er registrert i Askeladden. Topografisk arkiv ved Arkeologisk museum vil imidlertid kunne inneholde opplysninger om innrapporterte løsfunn av oldsaker, kulturminner som ikke er digitalisert, m.m. Dette vil bli undersøkt i forbindelse med en eventuell konsekvensutredning. Registreringsstatusen skyldes etter alt å dømme ikke at det ikke har vært bosetning og aktivitet i forhistorisk tid her, men at det meste av området består av fulldyrket mark, slik at kulturminner som tidligere har vært synlige over markflaten er blitt ryddet vekk. Lengst nord i området nær Espedalsvatnet er det registrert en rektangulær tuft med status uavklart (Askeladden 14504). Sentralt i området er det et større røysefelt med ca. 30 røyser med status automatisk fredet (Askeladden 14503). De aller fleste er trolig rydningsrøyser, men enkelte kan også vise seg å være gravrøyser. Like sørøst for Lomatjørna er det et noe mindre felt med 10-12 røyser, disse med status uavklart (Askeladden 4683). Løland På Løland er det registrert bosetningsspor med status uavklart (Askeladden ID 64672). Det er ingen ytterligere opplysninger i Askeladden om lokaliteten. En større områdelokalitet med tilsvarende status (ID 24298) i tilgrensende uttaksområde 4 berører også så vidt uttaksområde 3. Også for dette feltet mangler ytterligere opplysninger i Askeladden. Topografisk arkiv ved Arkeologisk museum vil trolig inneholde supplerende opplysninger, og vil undersøkes i forbindelse med en eventuell konsekvensutredning. Figur 7.4 Oversiktskart over automatisk fredete kulturminner Noen av de registrerte kulturminnene befinner seg innenfor dyrket mark, og er derfor ikke synlige over markflaten. De registrerte kulturminnenes tilstand og verneverdi er pr. i dag uavklart, noe som gjør det 26

vanskelig å foreta en presis verdivurdering. De registrerte kulturminnene vil også inngå i en samlet kontekst med hittil uregistrerte kulturminner. Endelig verdivurdering i området er derfor ikke mulig før etter at undersøkelsesplikten er gjennomført. Ut fra tilgjengelige opplysninger er imidlertid de registrerte kulturminnene vanlig forekommende, og befinner seg i en delvis intakt kontekst med noe variasjon og tidsdybde. Samlet tilsier dette foreløpig at fornminnene i området har middels verdi. Verdi Liten Middels Stor SEFRAK Løland Det er ingen SEFRAK-registrerte bygninger innenfor uttaksområdene 3 og 4 på Løland. Uttaksområde 2 Nedre Espedal Det er totalt 14 stående SEFRAK-registrerte bygninger samt fire ruiner innenfor uttaksområde 2 (se kart, figur 7.5). Tilstand og verneverdi er varierende. Minst to av bygningene er preget av omfattende forfall. Her er også bygninger med en viss verneverdi i tilsynelatende god stand og fasademessig noenlunde autentiske (figur 7.5). Materialet er evaluert, og de stående bygningene fordeler seg på 1 bygning i verneklasse A (fredningspotensial), 8 bygninger i verneklassene B (verneverdige) og 5 bygninger i verneklasse C (andre SEFRAK-bygg). A-objektet er et tørkehus (ID 11290007060), men tilstand pr. i dag er ikke kjent. Videre er det to bygninger i klasse B like utenfor uttaksområdet i nord. Figur 7.5 Kart over SEFRAK-registrerte bygninger innenfor uttaksområde 2, Nedre Espedal. 27

Bygninger i verneklasse A vil vanligvis ha stor verdi. Bygninger i verneklasse B vil som regel ha middels verdi, men kan også være av stor verdi, avhengig av tilstand, autentisitet, m.m. Bygninger i klasse C, ruiner inkludert, vil vanligvis ha liten verdi. A-objektet i området samt antallet bygninger i klasse B tilsier at SEFRAK-materialet innenfor uttaksområde 2 samlet vurderes å ha middels-stor verdi. Verdi Liten Middels Stor Figur 7.6 To våningshus i uttaksområde 2, begge i verneklasse B. Bak: ID 11290007025. Byggeår 1840-50. Taktekke og vinduer er skiftet i henholdsvis 1970 og 1987. Fremst: ID 11290007023. Byggeår 1870-80. Nye vinder samt bislag oppført i 1950-årene. Potensial for ikke registrerte kulturminner Uttaksområde 2 Nedre Espedal På grunnlag av tidligere gjennomførte registreringer og undersøkelser på andre oppdyrkede flater med tilsvarende kvartærgeologiske forekomster (eksempelvis Fossanmoen og Nedre Valheim i Årdal, Hjelmeland kommune), er det rimelig å forvente at fornminnetettheten under markflaten vil være svært stor også i dette området. Ut fra en kulturminnefaglig vurdering antas det at forekomsten av ikke synlige kulturspor under markflaten vil være klart større innenfor område 2 enn i de øvrige aktuelle uttaksområdene. Det vil derfor være behov for omfattende maskinell sjaktregistrering innenfor det aller meste av de 357 daa med dyrket mark i området. 28

Uttaksområde 5 Nedre Espedal Registreringsbehovet i dette området vil omfatte visuell overflateregistrering samt prøvestikking etter steinalderlokaliteter, særlig i den nordligste delen nærmest Espedalsvatnet. Det vil trolig også være behov for noe sjaktregistrering i området, særlig dersom de uavklarte registrerte kulturminnene ikke lenger kan påvises visuelt. Potensialet for kulturminner er stort, og omfanget av ikke registrerte kulturminner vil trolig være forholdsvis omfattende. Uttaksområdene 3 og 4 Løland Innenfor eksisterende uttaksområde som grenser til uttaksområde 3 er det tidligere gjennomført en maskinell sjaktregistrering og påvist forhistoriske bosetningsspor i form av stolpehull, ildsteder, kokegroper m.m. (Askeladden 95308). Det er naturlig å se disse i sammenheng med de registrerte kulturminnene ved de to lokalitetene innenfor område 3 og 4. Det er et stort potensial for tidligere ikke registrerte kulturminner under matjordlaget også videre utover den dyrkede marka. Det vil derfor være behov for sjaktregistreringer innenfor begge områdene. Her er det imidlertid også en del bratt terreng hvor potensialet er noe mindre, slik at omfanget vil være noe begrenset. Det vil videre være behov for visuell overflateregistrering og kanskje noe prøvestikking i områdene med overflatedyrket innmarksbeite. Samlet vurdering Da potensialet for kulturminner er stort, og omfanget av ikke registrerte kulturminner trolig vil være forholdsvis omfattende, må undersøkelsesplikten gjennomføres i forbindelse med konsekvensutredningen. Endelig omfang og konsekvens for kulturminner og kulturmiljø kan heller ikke fastsettes før etter at undersøkelsesplikten er gjennomført. 7.3 Biologisk mangfold På grunn av at landskapet og vegetasjonen er ganske ensartet i Espedalen, varierer naturmangfoldet lite mellom de aktuelle uttaksområdene. Influensområdet kan dermed avgrenses til hele Espedalen (dalbunn og lier) ned til sjøen, og til kulturlandskapet og liene rundt Espedalsvatnet (figur 7.7). Rødlistearter Ifølge Artsdatabankens rødliste, er det registrert flere rødlistearter i dalen, men ikke i noen av de aktuelle uttaksområdene. Den rødlistede laven kystkorallav Bunodophoron melanocarpum, som er rødlistet i kategori NT (nær truet), er registrert i nordvendt dalside på Byrkjeland (Artskart). I tillegg er det observert tre rødlistede fuglearter: stær, tornirisk og strandsnipe, alle rødlistet i kategori NT (figur 7.7). I Espedalselva og Espedalsvatnet finnes det ål som er rødelistet i kategori CR, kritisk truet. 29

Figur 7.7 Oversikt over rødlistearter, artsdata naturbase og myrområde i Espedalen. Naturtyper og vegetasjon Hele dalen har et gammelt kulturlandskap med oppdyrket jord og beitemark for storfe og sauer. Skogen i dalen består i overveiende grad av lauvtrær, hovedsakelig bjørk, men med innslag av en del furu. Det finnes også en del plantefelter med gran og lerk. Dette er også beskrivende for arealene med de aktuelle grusforekomstene. Ifølge naturdatabasen er det et lite område langs nordsiden av Espedalsvatnet som er definert som vernet rik edellauvskog med alm-lindeskog utforming (naturdatabasen DN). Det er ikke registrert noen viktige eller rødlistede naturtyper i, eller i tilknytning til de avgrensede uttaksområdene. Skogen som blir berørt er hovedsakelig fattig bjørkeskog eller plantet barskog. En stor del av den naturlige skogen er ung. Når det gjelder beitemarka, er det meste av arealet gjødslet og av ubetydelig verdi for biologisk mangfold. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det forekommer små områder med ugjødslet beite som eventuelt kan oppfylle kriteriene for den viktige naturtypen Naturbeitemark. Like utenfor den vestlige grensen til uttaksområde 2, mellom dette og Espedalselva, er det et langstrakt myrområde (figur 7.8) som muligens har en viss verdi. I denne våtmarken forekommer en del moderat kalkkrevende moser som ofte er å finne i rikmyr og andre minerotrofe myrer 1. Av disse artene kan nevnes myrstjernemose Campylium stellatum, fettmose Aneura pinguis, fjærsaftmose Riccardia multifida, rødmakkmose Scorpidium revolvens og vrangnøkkemose Sarmentypnum exannulatum. Alle disse artene er imidlertid relativt vanlige, og ingen sjeldne eller rødlistede arter ble funnet. Vanlige karplanter i myra er blåtopp og rome, arter som er lite krevende og først og fremst forekommer i fattigere miljøer. Da befaring ble gjort utenfor vekstsesongen, kan det ikke utelukkes at det finnes mer krevende karplantearter i myrområdet som ikke ble oppdaget på dette tidspunktet. Området er imidlertid moderat kalkrikt og 1 Får i tillegg til nedbørvann, tilført vann som har vært i kontakt med mineraljord. 30

sannsynligheten for forekomst av sjeldne eller rødlistede arter vurderes som relativt lav. Hydrologien i dette myrområdet, og dermed betingelsene for flora og fauna, kan bli påvirket av uttak av masser. Området er av liten verdi når det gjelder spesielle vegetasjonstyper og naturtyper, og er representativt for distriktet rundt. Figur 7.8 Myrområde (skravert grønt) vest for uttaksområdet ved Nedre Espedal (rød linje). Store deler av uttaksområde 5 er i skjøtselsplan for Espedalen lyngheiområde, beskrevet som tradisjonell oseanisk kystlynghei på tørre steder og fuktig myr på flatene mot Espedalsvatnet (Mangersnes 2005). Området er imidlertid ikke karakterisert som kystlynghei i en rapport om kystlynghei på Vestlandet og i Trøndelag (Fremstad et al. 1991). Fugl Ifølge artsdatabanken er Espedalen preget av vanlig forekommende fugleslag. Det er ikke registrert hekkende rovfugl i de aktuelle uttaksområdene, men tårnfalk hekker i influensområdet. Andre dyrearter Hjort, rådyr og elg forekommer sporadisk i Espedalen. Hjort og elg har trekkruter langs begge sider av Espedalsvatnet, fra Øvre Espedalen og ned langs Espedalen til fjorden (Forsand kommune, Svennson 2013). Trekkrutene går gjennom de aktuelle uttaksområdene. Trekkrutene er ikke registrerte i DNs naturbase, eller i temakart Rogaland. I fjellområdene rundt Nedre Espedalen er det påviste leveområder for villrein, både i nordvest og sørøst (figur 7.7). Dette er en del av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (Mossing & Heggenes, 2009). Fisk I Espedalselva finnes fiskeslagene ål, røye, aure og laks. Elva er en lokalt viktig gyteelv for både sjøaure og laks. Elva er lakseførende i 13 km, opp til Lona i inngangen til Røssdalen. Sjøauren går 18 km opp i elva til ura i Røssdalen. Det selges fiskekort i elva men tilstanden for laks betegnes som dårlig, og for 31

sjøørret betegnes den som redusert. Forsuring oppgis som hovedgrunnen til at bestandene har noe reduserte leve- og oppvekstsvilkår. Årsaken til dette er at både Espedalsvatnet og Espedalselva renner gjennom svært kalkfattige områder. I 2012 ble det rapporter inn en fangst på 569 lakser på til sammen 3224 kg (Lakseregisteret, DN 2012). Det ble ikke rapportert inn fangst av sjøørret, på grunn av fredning. Ifølge driftsplanen for Espedalselva (Forsand kommune 1996) ligger de viktigste gyte- og oppvekstområdene for laks og sjøaure mellom idrettsplassen på Byrkjeland og Espedalsvatnet (Tysse et al. 1999). Dette bekreftes også av Ulrich Pulg i Uni Miljø, som ut fra feltobservasjoner har funnet at ca 90 % av gyteområdene i elven ligger ved, eller nedenfor uttaksområde 2, og at nesten alle gyte- og ungfiskhabitater ligger nedenfor uttaksområde 4 og 5. Viktige gyte- og oppvekstlokaliteter er tegnet inn i figur 7.9. Inntegningene er kopiert fra Driftsplan for Espedalselva 1996 og er dermed ikke oppdaterte etter nye ikke ferdig analyserte registreringer gjort av Uni Miljø i 2012. Laksen gyter i hovedsak i hovedelven der substratet er noe grovt og strømforholdene er optimale. Hele området nedenfor uttaksområdene 4 og 5 i Espedalselva, vurderes å ha stor verdi som gyte- og oppvekstområder for sjøaure og laks. Sjøauren gyter i tillegg i sidebekker til Espedalselva. Gytevandringen i Espedalselva foregår fra ca. midten av juli til starten av november, og gytingen foregår i november. Ål vil ikke påvirkes av masseuttakene. Espedalselva er kjent som en god fiskeelv. Viktige fiskesteder beskrives under temaet friluftsliv. Figur 7.9 Gyteområder i Espedalselva som er i umiddelbar nærhet til de fire uttaksområdene (Forsand kommune 1997). 32