Oppgave 3 Faglitterær skriving Formidling og forleggeri Truls Eskelund Hva er helse? Aldri har folk vært så opptatt av helse som nå. Flere alternative retninger vokser fram, samtidig som stadig flere bruker dem. Det er et uoversiktlig marked, og ofte defineres hva som er alternativt forskjellig. Er varmebehandling alternativt? Er akupunktur, en gammel kinesisk behandlingsmetode og som nå brukes på flere norske sykehus, alternativ? Homøopati, akupunktur og soneterapi er de mest benyttede terapiformer. På nettstedet til NIFAB (Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling), listes det opp over 50 ulike behandlingsformer. Informasjonssenteret er tilknyttet Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Kvinner går oftere til alternativmedisinske behandlere enn menn, selv om andelen menn ser ut til å øke. Personer med høy utdanning bruker alternativ medisin oftere enn de med lavere utdanning. Mens bruken av alternativ medisin var mest utbredt i byen, ser det nå ut til at disse grensene viskes ut. (Kilde: Levekårsundersøkelsen. Helse, omsorg og sosial kontakt, Statistisk sentralbyrå). En typisk bruker av alternativ behandling er en kvinne mellom 30 og 50 år som bor i byen, med utdanning utover videregående og som tjener mellom 200 000 og 350 000 kroner i året. Levering: Lørdag 27.10. kl 09.00. I 1998 kom Helse og omsorgsdepartementet med en utredning om alternativ medisin (NOU 1998:21 Alternativmeldingen), der det drøftes blant annet likt og ulikt mellom hva som er alternativt og hva som er tradisjonell medisinsk behandling. 1
Definisjon av alternativ behandling Loven av 2003 gir følgende definisjon: «Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten, og som ikke utøves av helsepersonell. Behandling som utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helsetjenesten». Hva er sykdom og helse? Det finnes ingen entydig akseptert definisjon av sykdom. Synet på hva som er sykdom, vil variere fra person til person. Kulturelle, sosial sosiologiske forhold spiller inn. Synet på helse har endret seg gjennom årene, særlig fra 2.verdenskrig og til i dag. Et økende tilbud av ulike behandlinger vil påvirke oppfatningen av hva som anses som sykdom. Antallet psykologer i Norge er fordoblet siden 2000, mens det norske diagnose systemet ICD10 stadig legger på seg. Som et eksempel kan nevnes at innenfor den norske velstandsmodellen har helse de siste årene blitt sett på som velbefinnende, mens det tidligere har blitt sett på som fravær av sykdom. Peter Hjort mente at helse er å ha ressurser i forhold til dagliglivets krav. På engelsk brukes betegnelsen Disease og Illness, der førstnevnte henspeiler på de objektive funn i form av en diagnose hos personen. Sistnevnte viser til dennes lidelser, og oppfatning av hvordan personen oppfatter at sykdommen, hans disease, og hvordan disse setter begrensninger i hverdagen. Vi har noenlunde samme begrepsapparat på norsk, der det ofte brukes helseplager om sykdommen, mens lidelser peker på hvordan den subjektive lidelsen personen oppfatter setter begrensninger. Innenfor skolemedisinen er det mest oppmerksomhet rettet mot disease og mindre mot illness. Konvensjonell medisin har behandling av 2
sykdom og lindring av symptomer som sin primæroppgave. Utøvere av alternativ behandling forsøker å sette opplevd sykdom eller symptomer inn i en større meningsramme for pasientene. Fokus er mestring av sykdom gjennom samtale, veiledning og berøring. Medisinens rolle er i endring. En lege kan oppleve at pasienter selv kommer med forslag til undersøkelse og behandling. En pasient som aktivt innhenter informasjon, vil finne at lærde strides, og at det er ulike måter å tolke data og informasjon på, også innenfor medisinen (Bjelland 2001). Også innenfor sykepleiernes egne rekker har det hevet seg kritiske røster. Det hevdes at i stedet for å utvikle en terapeutisk sykepleiefunksjon, der pasientens personlige opplevelse er en viktig del av helsebildet, har sykepleierne blitt assistenter for medisinen (Valset 2005). Men hva hjelper? Per Fuggeli kom i 2003 med boken 0-visjonen der han har samlet en rekke av sine essays om helse. Her sier han at de medisinske ekspertene har designet Den Norske Helsetrøyen som alle må ha på. Men den gir også gnagsår. Helse er trivsel på egne vilkår. Med tydelig adresse til den norske velferdsmodellen, peker han på at for å skape helse, må mennesket leve i et rettferdig og raust samfunn, der alle har like utviklingsmuligheter. Med et raust samfunn mener han også rause innbyggere. Vi må være fornøyd med nok, glad i oss selv og andre som blandingsmennesker, sier han. Fins det da håp? I 60 år har vi forsket på sykdom og helseskader. Hva sitter vi igjen med? Sykefraværet i Norge har de siste årene ligget på stabile sju prosent. Seksti prosent av dette står lettere muskel og skjelett lidelser og lettere psykiske helseplager for. Om vi søker på arbeidsulykke på Google får vi mange tusen treff. Om vi søker på arbeidsglede, atskillig færre. Om vi gjør samme søket på 3
helseplager ser vi at ca 10 prosent av alle sykdommer er spesifikke. Disse finner en en klar årsakssammenheng til. Et brukket ben, er et brukket ben. Et magesår har flere årsaker, men de er ofte klare, i en kjent årsakssammenheng. Det vil si at 90 prosent er uspesifikke, dvs. at det ikke finnes noen klar årsakssammenheng. En kan forvente at mange av disse 90 prosentene oppsøker en stor del av de alternative behandlingsmetodene. Det er her ulike Snåsamenn og dennes like henter sitt kundegrunnlag. XXX Mine muligheter som faglitterær forfatter: Ovenstående kan være et eksempel på hvordan jeg ville framtre som faglitterær forfatter og skribent. Autoritet kan bygges på flere måter, fremst gjennom ethos, som jeg tenker er den naturlige autoriteten vi har i oss. Den vil komme til syne i teksten, i en blanding av fakta og fabel, av undersøkelser og egne oppfatninger. Her vil logos spille en større rolle, måten argumentene er bygd opp på, og servert. Pathos vil referere til følelsene det en skriver setter i gang. Dette må serveres med forsiktighet, men med en blanding av provokasjon og realisme. Jeg er, ved siden av å være psykiatrisk sykepleier, master i helsefremmende arbeid. Dette farger meg som fagperson så som i det skriftlige. Jeg kan se vektingen mellom det ivaretagende, men også det å motivere og dytte mennesker framover. Til det trengs en refleksjon, der en kan se menneskets muligheter, men også dens svakheter. Gjennom nærmere 25 år i arbeid med mennesker i forskjellige avskygninger, har jeg oppøvd menneske som helt. Dette er også grunnlaget for sykepleie, der sykepleieren skal kompensere for svikt som det står i verdigrunnlaget til sykepleierforbundet. 4
Bjelland, Anne Karen (2001): Pasientrollen i et sosialantropologisk perspektiv, Utposten nr. 2, 2001 Fugelli Per (2003): 0-visjonen: essays om helse og frihet, Oslo: Universitetsforlaget, 2003. Ot.prp. nr. 27 (2002 2003): Om lov om alternativ behandling av sykdom mv. http://odin.dep.no/hd/norsk/publ/otprp/042001 050013/index-dok000b-n-a.html (13.12.2002). NOU (1998:21): Norges offentlige utredninger, Alternativ medisin, Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon statens trykning. Svennevig, Jan (2008): Den gode samtale? Tidsskrift for Den norske legeforening 2,2008; 128. Valseth, Signe (2005): Veivalg i sykepleien, Gyldendal akademisk, Oslo. Wilhelmsen, Marit (2009): Samordnet levekårsundersøkelse 2008 tverrsnittsundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport, Notater 2009/40. 5