1av 1 Delrapport: Gjennomgang av psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) 1. Vi er glad for at man i psykiatritilbudet til barn og unge vil øke andelen fagfolk med psykologisk- og psykiatrisk kompetanse i BUP ene. Dersom en slik høyere, mer spesialisert kompetanse skal komme barn og unge til gode, må den være tilgjengelig ute i kommunene. Vi vet av erfaring at barn og ungdom som har psykiske problemer, i svært liten grad vil møte til timer i Karasjok når det innebærer reise på flere timer hver vei. Mulige løsninger kan være: A. At psykologer og psykiatere må reise ut for å møte brukere av tjenesten (noe de i dag gjør i liten eller ingen grad). B. At en bygger opp satellitter utenfor hovedkontorene (noe arbeidsgruppen ikke har anbefalt, men som vi ser behov for.) Dette er for at barn- og unge i større grad skal kunne ha mulighet til å ha tettere oppfølging fra BUP, med hyppigere behandlingsfrekvens. For barn fra Nesseby er det over 400 km tur/retur til SANKS. Tilgjengelighet til tjenester er viktig, og særlig for barn. Det å ha satellitter eksempelvis i Tana vil gi en større tilgjengelighet for tjenester for barn og ungdom i vår kommune. Hva skal alternative til satellitter være? Det er en viktig diskusjon for vår kommune, da vi er en av kommune som har lengst vei til den lokale bup`en C. At en styrker de ambulante teamene både i forhold til kompetanse og antall fagpersoner. 2. Familieenheten fungerer kanskje bra, men vi ser behov for et sterkere fokus på- og utvidet tid til ettervern. Det er også rom for å forbedre samarbeidet med kommunene både i forkant av en families opphold og underveis. Her må det etableres rutiner som fungerer. 3. Arbeidsgruppen anbefaler ikke eget akutteam for barn og unge pga lite behov. Men når behovet oppstår; Hvem har akuttfunksjon for barn og unge og hvordan skal det fungere?
2av 1 4. Vi undrer oss litt over at BUP ene anbefales organisert som 4 selvstendige enheter. Vi vet det varierer hvor godt den enkelte enheten til enhver tid er dekket opp med psykologer, psykiatere og leger og anser det er bedre mulighet for stabil tilgang på denne kompetansen ved å se de 4 enhetene i sammenheng. En kan også tenke seg at det er tidsbesparende med ett inntaksforum i stedet for 4. Det vil også gi større mulighet for en mer samstemt praksis i fylket og bidra til å begrense vertskommune-effekten som det er referert til i rapporten. Samtidig kan en negativ effekt være at en mister noe av den nødvendige lokalkunnskapen. 5. Vi ser behovet for et nevropsykiatrisk team i Finnmark, og støtter arbeidsgruppens anbefaling. Det er behov for å styrke utredningskompetansen. Virksomhetsleder
3av 1 Delrapport: Modell for et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark 1. i støtter forslaget med å styrke døgnbehandlingen med flere plasser. Kommunen opplever en økning av unge som har behov for TSB. 2. I forhold til poliklinisk oppfølging fra poliklinikkene, er dette noe som også bør styrkes etter vårt syn. Før og etter døgnbehandling vil dette etter vårt syn være nødvendig. 3. Veiledningsbehovet er stort i kommunene, og det er ofte svært få personer som jobber i rusfeltet i kommunene, og da særlig i de små kommunene. For Kommunene er det viktig med veiledning på dette feltet fra spesialister utover enkeltsaker. Det er viktig at spesialisthelsetjenesten har ressurser til dette. Virksomhetsleder
4av 1 Delrapport: planlegging og etablering av ambulant psykiatrisk akutt team for voksne 1. i Nesseby støtter arbeidsgruppens forslag. Forslaget gir et helhetlig APAT tilbud. Det å lage satellitter gjør tjenesten mer tilgjengelig. Men det er også ønskelig med større spesialist dekning enn det er i dag. 2. Det vil være viktig å ha nært og godt samarbeid mellom APAT og den kommunale tjenesten, slik at tjenestene til pasientene er helhetlige og koordinerte. Det bør lages rutiner for dette. Virksomhetsleder
5av 1 Delrapport: Delprosjekt- Fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne 1. Det er viktig med tre døgnavdelinger i Finnmark pga geografisk tilgjengelighet til tjenester. Samhandling med mellom kommune og spesialisthelsetjenesten vil også på den måten kunne være enklere. 2. For vår kommune er det viktig at den gode samiske språk og kulturkompetansen ved døgnavdelingen i Tana opprettholdes. Det er viktig at innbyggerne i vår kommune kan legges inn ved den geografisk mest tilgjengelige døgnavdelingen. 3. Arbeidet med å lage brukerstyrte plasser på døgnavdelingene vil være viktig. Brukerstyrte plasser vil kunne gi noen pasienter større trygghet, og dermed forutsigbarhet. 4. Det er positivt at det opprettes en vaktordning med erfaringer fra DeVaVi. Det vil med stor sannsynlighet skape større tilgjengelighet for disse tjenestene på kveldstid, og at akuttinnleggelser ved UNN forhindres. 5. Ved å legge ned avdelingen i Lakselv, og for så å bygge den opp i Karasjok, vil kunne føre til færre plasser i en overgangperiode. Vil dette gå utover tilgjengelighet for døgnplasser oi Finnmark, og evt hvordan skal dette løses? 6. Det er positivt at det planlegges helhetlig tjenester med tanke på bruk av APAT og døgnplasser. Virksomhetsleder