NUMMER 2 2008 Bekjempelse av sykdom i oppdrett [ side 6 ] Kvalitet på oppdrettstorsk utfordringer og forskning [ side 8 ] CO 2 -deponi på havbunnen og vindmøller til havs [ side 22 ] Valget falt på nøkkelhullet [ side 28 ]
[ MARKED [ LEDER ] Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Servicekontor. Mottakere er alle bedrifter i norsk fiskerinæring inklusive oppdrettere, samt detaljister innen norsk dagligvare og storkjøkken med omsetning over 10 mill. kroner. Redaktør: Håvard Y. Jørgensen Trondheim: Telefon 73 84 14 00 Telefax 73 84 14 01 Mobil 950 61 960 Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim norsk.sjomat@nsl.no Redaksjonsråd: Leif Harald Hanssen Håvard Y. Jørgensen Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Lauritzsen Kristin Sæther Web: www.nsl.no Abonnementspris: kr. 390,- pr. år Medarbeidere: kr. 200,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp Forsidefoto: Per Eide/EFF Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Grytting AS Opplag: 3000 eksemplarer ISSN 0800-1847 Bladet er trykket på miljøpapir. Et tankekors Det har i en periode vært stor oppmerksomhet på den rødliste som er lagt frem for truede fiskearter, og hvor spesielt kysttorsk har vært fokusert. Dersom det skal være et nulluttak av kysttorsk vil dette medføre at alt kystfiske etter torsk vil måtte opphøre, da det ikke er mulig å gjennomføre et fiske etter Barentshavtorsken (skreien) uten at man har en innblanding av kysttorsk. Kysttorskgruppen som ble oppnevnt i 2005 har foreslått en rekke tiltak som er iverksatt de siste par årene for å redusere uttaket av kysttorsk: Vernetiltak (forbud innenfor fjordlinjer, forbud mot bruk av flytegarn, vern av gyteområder osv) Begrensinger i fritids- og turistfisket Økt forskingsinnsats (bl.a utvidet referanseflåte) Vi må få evaluert virkningene av de tiltak som er iverksatt, før vi vurderer nye! Ellers må det være grunn til å stille spørsmål om bestandssituasjonen er like kritisk for all kysttorsk. Er situasjonen den samme for de bestandene som står stasjonært på kysten og i fjordene i forhold til den torsken som kommer inn fra havet for å gyte på vinteren (oppsigs-/innsigsfisk)? FN-rapporten (UNEP United Nations Environment Programme) om forsøpling, oppvarming og overfiske i verdenshavene som ble fremlagt tidligere i år, har fått en viss fokus vedrørende virkningene ved bruk av bunntrål. Rapporten betegner bunntrål som den mest destruktive fiskemåten på grunn av de ødeleggelser den påfører livet på havbunnen. Det er derfor et tankekors at dersom torsk nå skal miljøsertifiseres i MSC (Marine Stewardship Council), vil kun norsk torsk fisket av trålere kunne sertifiseres! Dette skyldes blant annet problematikken omkring innblanding av kysttorsk i kystfanget fisk! NSL støtter derfor forslaget om etablering av en eget NORSK MILJØMERKE, som blant annet ivaretar elementene i den norske forvaltningen av fiskeressursene betegnet som den beste i verden! [ innhold ] Havet kan bære mye oppdrett 4 Bekjempelse av sykdom i oppdrett 6 Norsk sjømat, i takt med globale mattrender 12 Oppdrettstorsk filetkvalitet som følge av slakteprosedyre 15 Gjør skrei i kveldinga! 16 Pangasius en ny suksessfull art i det europeiske markedet 21 CO 2 deponi på havbunnen og vindmøller til havs 22 Norgesmesterskap i Sjømat 2008 24 Mathjørnet 27 Hvordan evaluere kvaliteten på fersk fisk? 30 World Pac Norge AS 34 NM i Sjømatprodukter 2008 for industribedrifter 36 norsk sjømat 2-2008 3
4 norsk sjømat 2-2008
[ oppdrett ] Havet kan bære mye oppdrett Oppdrett har i realiteten liten betydning for miljøtilstanden i havet. En omfattende modellstudie av Hardangerfjorden viser at plasseringen av oppdrettsanlegget har større betydning enn størrelsen. Dette kommer fram i Nytt fra HAVBRUK nr 1/ 2008, som utgis av Forskningsrådet. - Vi har målinger på hvor mye næringssalter som finnes i kyststrømmen fra før, hva som slippes ut i fjordsystemet og hvordan vannutskiftingen skjer. Vi kjenner også sammenhengen mellom utslipp av næring og algeveksten i sjøen, og kan dermed regne oss fram til hvor følsom Hardangerfjorden er for den type utslipp som oppdrett representerer, sier Morten D. Skogen ved Havforskningsinstituttet i Bergen. I tre år har han jobbet med prosjektet Lokaliteter sin bæreevne: Eutrofiering fra fiskeoppdrett i Fjordsystemer (LEIF). I prosjektet ble det lagd beregningsmodeller som kan si i hvilken grad oppdrett bidrar til oppblomstring av planteplankton, eller overgjødsling, som er et vanlig mål på miljøtilstanden i havet. Prosjektet har vært hovedfinansiert av Havbruksprogrammet til Forskningsrådet. Nye og bedre modeller For å få forståelse av Hardangerfjordbassengets egenart og dets toleranse for utslipp, har forskerne tatt utgangspunkt i anerkjente vitenskapelige havmodeller og tilpasset dem til lokale forhold. - Hardangerfjorden har stor oppdrettsaktivitet. Det var derfor naturlig å legge studien hit, sier Skogen. - I 2005 var utslippet av nitrogen til Hardangerfjorden 4000 tonn. Fiskeoppdrett sto for halvparten, landbruk for 500 tonn og kommunale utslipp for 100 tonn. Resten er naturlige utslipp. For fosfor stod fiskeoppdrett for 400 av 450 tonn utslipp. Store mengder til tross; dette tilsvarer bare 5-10 prosent av næringssaltene som blir tilført Hardangerfjorden fra kyststrømmen. I prosjektet har forskerne nedskalert modeller som dekker Nordsjøen med europeiske og norske elver, via Skagerrak og Norskekysten og til selve fjordbassenget. Etter å ha verifisert modellen, studerte man tilstander med og uten oppdrett. Her fant man ut at dagens oppdrett sannsynligvis bidrar til to prosent høyere algebestand enn tilfellet er uten. - Hovedgrunnen til at fjorden tåler oppdrett godt, er at de øvre lagene har rask vannutskifting, at kystvannet allerede inneholder mye næring, og at oppdrett fordeler utslippet godt, sier Skogen. Studien viser at selv ti ganger mer oppdrett bare ville gitt 13 prosent økning i algebestanden. Følsomhet varierer Det er forskjeller i luftatmosfæretrykket ute og inne i fjordsystemet, samt tidevannet, som hovedsakelig forårsaker utskiftingen av vannet. - Under rette værforhold kan faktisk mesteparten av vannet i de øverste 5-10 meter bli dratt til sjøs på mindre enn en uke, og utslippene følger med, forteller Skogen. De lokale konsekvensene av økt utslipp varierer likevel mye. Størst økning er det innerst i fjorden, selv om oppdrettsaktiviteten her er mindre enn lenger ute. Ved å plassere anleggene ytterst, eller i områder med gode strømforhold, vil konsekvensene for miljøet omkring anlegget bli langt mindre. Skogen regner med at oppdrettere med erfaring allerede kjenner til de lokale strømforholdene og at de bruker denne kunnskapen når de plasserer anleggene. Plassering av oppdrettsanlegget i fjorden er viktig for hvordan det påvirker miljøet. norsk sjømat 2-2008 5
Bekjempelse av sykdom i oppdrett Settefiskprodusenten Håkon Solberg har lenge vært engasjert i hvordan sykdom påvirker oppdrettsnæringa. Under oppdrettsdagene på Hell holdt Solberg et foredrag med tittelen Erfaring med sykdom i oppdrett. Har vi riktig bekjempelsesstrategi? Nedenfor er deler av foredraget gjengitt. I settefiskanlegg har utfordringene opp gjennom årene stort sett vært knyttet til kontroll med vannmengde, karkapasitet, kjemi, gassmetning i vann, elektrisitetsforsyning, pumper, filtrering, parasitter, økonomi, godt fôr og nok rogn. Så lenge disse forhold er i orden går den biologiske delen av produksjonen greit. De sykdomsmessige problemer vi har opplevd i vårt settefiskanlegg har ikke vært dominerende, men likevel svært ubehagelige. I våre første driftsår var det lite laksesmolt tilgjengelig. Vi fikk en last med ørretyngel fra Finland for å avhjelpe smoltmangelen. Da det oppstod sykdom i det finske anlegget fikk vi restriksjoner på vårt settefiskanlegg. Heldigvis ble det ikke gjort påvisning av sykdom hos oss, og etter hvert ble anlegget klarert. Jeg unner ingen den usikkerheten vi følte i båndleggingsperioden. Hva ville skjedd med laksesmolten dersom vi hadde fått sykdomsutbrudd på ørreten? Hadde vi fått lov til å sette den ut? Smitteveier De utfordringer vi i settefisknæringa har møtt på har imidlertid på langt nær vært så utfordrende som det matfiskoppdretterne har hatt å stri med. I ly av regelverket, hvor sykdomsbekjempelse har vært basert på at smitte av de fleste sykdommer skjer horisontalt, har vi settefiskprodusenter kunnet produsere og selge rogn, yngel og settefisk uten restriksjoner så lenge den daglige fiskeavgang i anlegget var under en viss prosent! I enkelte forskningsmiljø har det imidlertid blitt hevdet at smitte av bl.a. ILA-virus også spres vertikalt. Da kunne en tenke seg at stamfisk, rogn eller settefisk var bærer av sykdom eller smitte, og således direkte årsak til sykdomsutbrudd hos matfiskoppdrettere. Dette har imidlertid ikke Veterinærinstituttet eller Mattilsynet tatt hensyn til. Isteden ble den såkalte 80-dagers regelen innført, som foreskrev at all fisk på samme lokalitet skulle opp av havet etter sykdomspåvisning, selv om bare en merd på lokaliteten hadde fått ILA-diagnose. Det ble etablert en Vitenskapskomité som skulle bekrefte Postulatet om ILAvirusets horisontale spredning. Det samme forsøkte man seg på ved hjelp av statistikk og regnemodeller. Ingen ting hjalp. ILAviruset hoppet elegant, og godt innpakket i rognkorn, til Chile og beviste dermed etter min mening selv den vertikale smittevei! Det forundrer meg at Veterinærinstituttet og Mattilsynet ikke er mer åpen for ny viten og forskningsmetoder, men fastholder gamle dogmer og straffereaksjoner. Det faktum at ILA-smitte kan spres vertikalt, er en viktig erkjennelse for sykdomshåndteringen. 6 norsk sjømat 2-2008
[ oppdrett ] Sykdomsbekjempelsen For oppdretterne ble sykdomsbekjempelsen en trussel om økonomisk ruin. Hovedproblemet med 80-dagersregelen var kravet om at all fisk på en lokalitet, også fisk i merder uten forhøyet dødelighet, skulle slaktes innen 80 dager. I de tilfeller hvor det sto stor fisk på lokaliteten var ikke pålegg om utslakting et problem, fordi fisken uansett var klar for slakting. I de tilfeller der sykdomsutbruddet ble oppdaget på en lokalitet med mindre fisk, medførte det imidlertid store tap for oppdretteren, som måtte slakte fisk som ikke hadde nådd størrelse som var ønsket i markedet. Ofte var det også problem med kapasitet for slakting av liten fisk på slakterier i nærområdene. Kravet om at fisk med høy dødelighet og påvisning av ILA skulle slaktes ut straks var lett å begrunne, og ikke noe næringsaktørene klaget på. Men at frisk fisk skulle slaktes ut, med store økonomiske konsekvenser for oppdretteren, var ikke like lett å forstå. Spesielt var dette vanskelig å forstå for anlegg som lå skjermet fra andre aktører. Hva skulle være problemet med å la fisken stå til den nådde slaktestørrelse så lenge dette ikke representerte en risiko for å skade andre i næringa? Men regelverket var klart. 80-dagers regelen førte til reduksjon i forsikringsselskapenes skadeerstatning ved ILA-utbrudd. Dermed økte skadetapet for oppdretterne ved sykdomsutbrudd. Det ble ikke kompensert med annen erstatning. Flere oppdrettsselskap gikk konkurs eller ble kjøpt opp. I følge min mening medførte 80-dagers regelen et stamping-out -regime som ikke var i samsvar med det offentliges egen styringsplakat Det skal føres et risikobasert tilsyn. Pålegg om utslakting ved sykdom gjøres av hensyn til fellesskapet. Og en skal huske på at oppdretterne uforskyldt har fått eller blitt påført sykdom. Oppdrettsselskapene er gjerne også hjørnesteinsbedrifter med viktige arbeidsplasser i sine respektive lokalsamfunn. De blir ofret i sykdomsbekjempelsens navn, uten at det offentlige bistår med hjelp. Er det slik myndighetene ønsker å ta vare på hjørnesteinsbedriftene langs kysten? Behov for endring Gjør vi det riktige i vår sykdomsbekjempelse? Etter min mening: NEI! Sykdomsbekjempelse kan ikke baseres på et foreldet regelverk og paragrafrytteri! Det trengs et nytt håndteringsregime for alle typer sykdommer, basert på erfaring og kontinuerlig oppdatering av ny viten hos oppdrettere, fiskehelsetjeneste, tilsynsmyndighet og forskningsinstitusjoner. En oppdretter har det totale ansvar for bedriften, for ansatte, ovenfor bank, lokalsamfunn osv. Ved mistanke om sykdom er det forståelig om enkelte aktører vegrer seg for å rapportere dette til myndighetene. Aktøren slakter heller ut fisken uten å rapportere om eventuell mistanke, og tar tapet som litt for tidlig slakting medfører, i stedet for de kostnader som tvangsslakting, sanering, båndlegging, karantenesoner og karantenetid vil medføre både av tid og tapt produksjon! Man skal også være klar over at ved en slik framgangsmåte, er det oppdretteren selv som velger om han vil ta risikoen ved nytt utsett på den mistenkelige lokaliteten. Det må gjenskapes tillit mellom næring og tilsynsmyndighet. Dette kan gjøres ved å etablere: en funksjonell erstatningsordning ved pålegg om utslakting/ sanering av fisk et generelt sykdomsamnesti nytt håndteringsregime som praktiseres med forstand På denne måten kan vi risikofritt innrapportere sykdom eller mistanke om sådan. Staten har et ansvar for at oppdrett kan drives av små og mellomstore aktører. Og når det også er staten som bruker sin myndighet til å tvinge utslakting av fisk, så har også staten et ansvar for å sørge for at dette vedtaket ikke knekker virksomheten. Så lenge fisken ikke er blitt syk som følge av uforsvarlig drift, lovbrudd eller andre klandreverdige forhold. Oppdrett er, i likhet med landbruket, en næring staten ønsker vi skal ha. Regjeringen må derfor sørge for å etablere en erstatningsordning tilsvarende som for landbruket. Finansiering av ordningen bør være delt mellom Staten og oppdretterne, og eventuelt forsikringsselskapene. En god erstatningsordning vil også sikre at ingen spekulerer i å ikke rapportere alvorlig sykdom fordi det vil kunne bety sanering av hele bedriften. Samtidig må det innvilges et sykdomsamnesti, slik at oppdretterne ikke risikerer straffereaksjoner ved innrapportering av sykdom, eller mistanke om sådan. På den måten kan en kartlegge sykdomstilfellene og få et inntrykk av det totale spredningsbildet. Etter mitt skjønn er det helt nødvendig å ha full oversikt over hvor sykdommen finnes for å få til en effektiv bekjempelse eller begrensning. Dagens bekjempelsesregime, hvor en hele tiden er på etterskudd og stort sett har konsentrert seg om saneringsslakting, har utspilt sin rolle. norsk sjømat 2-2008 7
[ ] AV Margrethe Esaiassen, Marie Cooper, Hilde Herland og Gunn Berit Olsson, Nofima Marin Vi er i torskeoppdrettets barndom. Det er ennå mye vi ikke kan om torskens liv og behov. Vi vet hva vi skal gjøre for å produsere yngel samt å få både yngel og større fisk til å overleve og vokse. Men vi vet ennå for lite om hvordan vi skal få torsken til å bli en best mulig matfisk. Illustrasjon: Oddvar Dahl, Nofima Marin Kvalitet på oppdrettstorsk utfordringer og forskning Forskjeller på vill og oppdrettet torsk I dag har oppdrettstorsk og villtorsk en del forskjellige karaktertrekk. Oppdrettstorsken har mørkere skinn, mindre hode og annerledes kroppsform enn villtorsken. Forskjellene i kroppsform skyldes at oppdrettstorsken har større lever enn villtorsken. Fileten fra oppdrettstorsken er ofte hvitere og tykkere enn fileten fra villtorsken, samtidig som buken er tynnere. Om vi går inn i cellene og i kjemien til fiskefiletene vil vi også finne forskjeller mellom vill og oppdrettet torsk. Metabolismen, stoffskiftet, synes å være forskjellig. Resultatene tyder på at oppdrettstorsken lider av overvektsrelaterte problemer. Ved Nofima planlegges det nå forsøk for å finne ut om endringen i stoffskiftet hos oppdrettstorsken skyldes sammensetning/mengde av fôr og / eller stress og mindre fysisk aktivitet. Oppdrettstorsk og villtorsk forringes på ulike måter Om vi følger en villtorsk og en oppdrettstorsk under lagring på is vil vi finne forskjeller i måten disse to forringes på. De vil blant annet få ulik konsistens og de vil ha ulikt væskeslipp. I tillegg vil fiskene lukte forskjellig. Villtorsk vil etter hvert utvikle en stikkende fiskelukt. Lukten på en gammel oppdrettstorsk vil derimot minne mer om sur oppvaskklut. Årsaken til disse luktforskjellene er bl.a. at oppdrettstorsken inneholder mye mindre TMAO, trimetylaminoksid, enn villtorsken. Et forskriftsmessig problem TMAO, trimetylaminoksid, er en kjemisk forbindelse som finnes naturlig i muskelen til torskefisk. TMAO er blant annet nødvendig for at fisken ikke skal tørke ut når den lever i sitt salte miljø. Vill torsk har 70-80 mg TMAO-N/100g muskel. Oppdrettstorsken har bare 10-20 mg TMAO- N/100g muskel. Etter at fisken er avlivet vil TMAO gradvis bli omdannet til TMA, trimetylamin. Mengden TMA kan således brukes som et mål på fiskens ferskhetsgrad. Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer har satt en grense for at magre fiskearter som skal anvendes som kjølt, fersk vare ikke kan inneholde over 3-5 mg TMA-N/100g muskel. I svært mange, kanskje i de fleste tilfeller vil oppdrettstorsken ikke kunne overstige denne grensen selv om den er blitt uspiselig. Rett og slett for at den i utgangspunktet inneholder for lite av den komponenten TMA produseres fra. 8 norsk sjømat 2-2008
[ oppdrett ] Oppdrettstorsk er ikke bare oppdrettstorsk I tillegg til at oppdrettstorsk er forskjellig fra villtorsk vil ulike oppdrettere produsere oppdrettstorsk av ulik kvalitet. Og fisk på samme lokalitet, men fra ulike familier, kan ha ulik kvalitet. I tillegg er det også individuelle forskjeller. Både arv og miljøfaktorer som fôr, fôringsrutiner og andre forskjeller i oppdrettsbetingelsen kan være årsaken. Vi vet ikke sikkert hvorfor det er slik, men vi vet at vi trenger å finne ut hvorfor for å kunne produsere oppdrettstorsk av lik og forutsigbar kvalitet. Svarte striper i fileten ufarlig men lite delikat Enkelte av problemstillingene rundt kvalitet av oppdrettstorsk er allerede løst. Problemene med svarte striper i fileten på oppdrettstorsk er et slikt eksempel. Forskere ved Nofima har funnet årsaken til dette, og de har samtidig vist at det er en kvalitetsfeil som det er lett å unngå. Årsaken til problemet er for mye mineraler i fôret: Dersom torsk får for mye mineraler, spesielt kobber, produseres fargestoffet melanin. Melanin avleires rundt blodårene og får disse til å se ut som svarte striper i fileten. Melanin er et ufarlig stoff, det samme stoffet dannes i huden vår når vi blir brune. Men det ser ikke nødvendigvis delikat ut i den hvite torskefileten. Forsøk som er gjennomført ved Nofima har vist at torsk som spiste fôr uten kobber eller andre mineraler tilsatt i fôret fikk redusert forekomst av svarte blodårer. Det var atskillig færre fisk som fikk svarte blodårer, og de svarte blodårene var mindre synlige. Fjerning av mineralmiksen medførte heller ingen negative bivirkninger som redusert vekst eller økt dødelighet. I tillegg synes det som om oppdrettstorsk som fikk fôr uten mineralblanding fikk en lysere skinnfarge. I utgangspunktet kan man forvente at fôret til oppdrettstorsken trenger tilsats av mineralmiks ettersom torsken selvfølgelig trenger tilførsel av mineraler. Men torsken får mye mineraler fra sjøvannet, som nesten kan betraktes som en mineralsuppe i seg selv. I tillegg er det mineraler i de andre komponentene som brukes i torskefôret. Det synes derfor som om et ekstra mineraltilskudd i form av mineralmiksen som tilsettes fôret til oppdrettstorsken er både unødvendig og uheldig. Ferskhet som fortrinn Ferskhet er en viktig del av kvaliteten til fisk. Og når det gjelder ferskhet har oppdrettsfisk generelt et klart fortrinn sammenlignet med villfanget fisk. Så også med oppdrettstorsk og villtorsk. Men det er også andre egenskaper som spiller inn når vi vurderer kvaliteten til fisk. I utgangspunktet er det naturlig å sammenligne oppdrettstorsk med det råstoffet vi kjenner best, den ville slektningen. Når vi sammenligner egenskapene kan vi få kunnskap om hvorfor forskjellene oppstår, og vi får muligheter til å produsere en best mulig matfisk. norsk sjømat 2-2008 9
10 norsk sjømat 2-2008
TM Skal din bedrift selge brukte maskiner og utstyr? Oppdretternes eget salgs- og innkjøpsselskap Legg ut tekst og bilder selv gratis på FIAS sine hjemmesider www.nsl.no/fias Trondheim: Olav Tryggvasonsgt. 40 Postboks 2608, Sentrum 7414 TRONDHEIM Tel.: +47 73 92 43 00 Fax: +47 73 92 43 01 Kristiansand: Gravane 8 Postboks 110 4662 KRISTIANSAND Tel.: +47 38 12 26 66 Fax: +47 38 12 26 79 For spørsmål, kontakt FIAS på tlf.: 73 84 14 00 norsk sjømat 2-2008 11
[ ] Tekst: Børge Grønbech, EFF Norsk sjømat, i takt med globale mattrender Siden slutten av 80-tallet har eksportverdien av norsk sjømat nærmest firedoblet seg, og bare på de fire siste årene har verdien økt med rundt 40 prosent, eller ca. ti milliarder, til 37 milliarder kroner i fjor. I samme fireårsperiode økte eksporten av laks med rundt 200 000 tonn til rett i overkant av 700 000 tonn. Norge serverte med andre ord verden mer enn ni millioner laksemåltider hver eneste dag i 2007. Spørsmålet er om vi er i stand til å videreføre denne sterke veksten i årene som kommer, og hva må til for at vi skal klare det? Foto: Charmaine Cheung/EFF Den sterke utviklingen frem til i dag lar seg blant annet forklare ut fra våre naturgitte fortrinn som handler om fiskerike havområder, og en langstrakt kyst som har gitt oss en dynamisk og betydningsfull fiskeri- og havbruksnæring. Eksportveksten lar seg også forklare med bakgrunn i en næring som har utviklet en unik kompetanse for råvarene og teknologiske løsninger, og som har vist ansvar i arbeidet med å sikre en bærekraftig forvaltning av sjømatressursene våre. En tredje og vel så viktig forklaring på suksessen er næringens kunnskap om markedene, og evnen og viljen til å identifisere og utnytte markedsmulighetene. Eksporten til mer enn 150 markeder er et tydelig bevis på akkurat det. Og nettopp inngående kunnskap om utviklingstrekk og trender i markedene er avgjørende for at vi skal kunne fortelle de salgsutløsende og troverdige historiene om norske sjømatprodukters suverene kvalitet til den japanske husmoren og den franske innkjøperen. Og i den grad vi lykkes med å knytte historiene og produktene våre opp mot de globale mattrendene, kan kanskje en eksportvekst på ytterligere ti milliarder være innen rekkevidde de neste fire årene. En av de mest betydningsfulle globale mattrendene som trend-eksperter trekker fram er konsumentenes økende etterspørsel etter kvalitetsprodukter hvor smak, ferskhet, nytelse og mattrygghet er sterke motivasjonsfaktorer. En viktig driver for denne mattrenden er sterk vekst i kjøpekraft på verdensbasis. Eksempelvis har kinesernes disponible inntekt doblet seg i løpet av de fem siste årene, og prognosene tilsier nærmere seksti prosent vekst i matvarekjøp de neste seks årene. Lignende estimater finner vi i andre lovende markeder som Russland, Ukraina og India. Selv om norsk sjømat har en sterk posisjon hos kvalitetsbevisste konsumenter i dag, vil fremtidig posisjon og vekst avhenge av at vi har et enda sterkere fokus på å kommunisere og levere kvalitetsprodukter som smaker bedre, er ferskere og tryggere enn det våre konkurrenter er i stand til å levere. Med andre ord kvalitet foran kvantitet. En annen av de globale mattrendene som dominerer matbildet i stadig flere markeder er helse- og livsstilstrenden, hvor kjøp av matprodukter gjøres ut fra et helseforebyggende motiv. Trenden forsterker seg 12 norsk sjømat 2-2008
[ MARKED ] parallelt med at stadig flere konsumenter blir klar over det faktum at en stor andel av livsstilsykdommene er nært relatert til matinntaket. For å få et perspektiv på omfanget av livsstilsykdommene kan tall fra Spania tjene som eksempel: 38 prosent av alle dødsfall skyldes hjertesykdom, 53 prosent av spanjolene er overvektige, mens 27 prosent av spanske barn sliter med overvekt. 10 prosent av spanjolene lider av diabetes II. Helsemyndighetene i stadig flere markeder iverksetter tiltak for å motvirke den negative utviklingen, og et av grepene er å kommunisere bredt de helsegevinstene som sjømaten representerer. I den sammenheng er det viktig at vi blir best i klassen på å knytte sjømaten vår opp mot helsemyndighetenes anbefalinger, og posisjonere våre produkter som et helseriktig valg i de markedene og segmentene der helse og omega-3 får stor oppmerksomhet. Eksportutvalget for fisk inngikk i februar 2008 et treårig partnerskap med hjerte- og karforeningen i Spania om promotering av de helsemessige fordelene med å spise norsk laks. Avtalen innebærer blant annet at produkter tilvirket av norsk laks kan merkes med en tydelig anbefaling fra foreningen. Den tredje globale mattrenden som er av stor betydning for næringens fremtidig inntjening er konsumentenes fremtidige krav til tilgjengelighet og bekvemmelighet. Sterk vekst i kjøpekraft og økende tidspress gjør at konsumentene krever økt grad av bearbeidede, ferske produkter som lar seg lett tilberede, og er tilgjengelig året rundt. Laks Laks og og ørret ø 100 mill Torskefisk 12,4 mill eksportutvalget for fisk kan resultatene fra et samarbeid mellom Eksportutvalget for fisk og en av Singapores største detaljistkjeder tjene som eksempel: Etter en grundig opplæring av salgspersonell ble antallet laksekutt økt med seks nye varianter. I tillegg ble utsalgene fylt med butikkmateriell som kommuniserte norsk opphav og ulike måltidsløsninger. I enkelte av utsalgene økte salget med mer enn 40 prosent. Dette er bare noen eksempler som understreker nødvendigheten av investeringer i produktutvikling dersom norske sjømatprodukter skal sikre en sterk posisjon innenfor denne convenience-trenden. Den siste, men vel så viktige globale mattrenden er at konsumentene stadig oftere velger sine produkter utfra miljørelaterte hensyn og vurderinger. Stikkord i denne sammenheng er bærekraft, energiregnskap, dyrevelferd, rømming, sporing etc. Et godt eksempel på betydningen av 158,6 mill mill Konvensjonelle produkter 2,2 mill Reker 2,1 2,1 mill pelagisk 15 15 mill miljøtrenden er svenske konsumenters respons på at bestanden av østersjøtorsk er i svært dårlig forfatning. Svenskene har nærmest sluttet å kjøpe torsk, og mange restauranter har tatt torsk av menyen. Situasjonen for østersjøtorsken har dessverre også bidratt til et kraftig fall i svenskenes etterspørsel etter norsk-arktisk torsk fordi svenskene mangler kunnskap om at vår torskebestand er i god kondisjon og bærekraftig forvaltet. Å overbevise svenske forbrukere om at de kan kjøpe norsk torsk med god samvittighet er en av Eksportutvalget for fisk sine viktigste oppgaver i det svenske markedet i dag. Disse fire mattrendene vil med sikkerhet dominere markedsutviklingen de neste ti årene, og er våre produkter i stand til å tilfredsstille dem, vil norsk sjømat garantert være vinneren også i årene som kommer! I fjor ble det i Frankrike lansert ca. 220 nye sjømatprodukter. 70 av disse var basert på laks. Dette viser at selv i et av verdens mest velutviklede sjømatmarked er produktutvikling avgjørende for videre vekst i sjømatkonsumet. I et annet stort sjømatmarked, Spania, har en av de største detaljistkjedene satt seg som mål at hele 70 prosent av sjømaten skal omsettes gjennom ubetjente disker med ferdigpakkede produktkutt innen fem år. I dag selges fisken hovedsakelig hel over betjent disk. milliarder nok For å belyse salgspotensialet som ligger i det å øke antall bearbeidede produkter, norsk sjømat 2-2008 13
14 norsk sjømat 2-2008 Kjell Rune og Kjell Inge (t.h.) er to generasjoner fiskehandlere i Molde.
[ oppdrett ] Oppdrettstorsk filetkvalitet som følge av slakteprosedyre og fileteringstidspunkt Seint på høsten i 2007 publiserte Silje Kristoffersen ved Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, en doktorgradsavhandling på temaet filetkvalitet hos oppdrettstorsk. Norsk Sjømat har i samråd med forfatteren fått tillatelse til å formidle noen av de viktigste resultatene fra avhandlingen ut fra det norske sammendraget. Foto: Yvonne Holth/EFF Oppdrettstorsk er en lovende og relativt ny art i norsk fiskeoppdrett. Fordelen med torsk i merd, er at den gir stabil tilgang på fersk torsk til markedene hele året. Norsk filetindustri er dessuten etter hvert blitt helt avhengig av ferskt råstoff, for å kunne overleve. En markedsundersøkelse blant spanske forbrukere konkluderer med at oppdrettstorsk av dagens kvalitet vil få god aksept hos konsumenten. Prisen er den største utfordringen, i følge undersøkelsen av Fiskeriforskning og Norges Fiskerihøgskole omtalt i Norsk Fiskeoppdrett i januar 2008. Generelt er det lite tilgjengelig kunnskap om spisekvaliteten til oppdrettstorsken. Mye forskning er gjort på avl og vekst hos fisken i fangenskap, men vi vet lite om sammenhengen mellom avl, forsammensetning og spisekvalitet. Derfor er avhandlingen til Kristoffersen spesielt kjærkommen. Avhandlingen viser hvordan stress før slakting og tidspunktet for filetering påvirker kvaliteten. Stress før avliving I dag fraktes torsken levende fra merd til et slakteanlegg på land. Hvor lang transporttiden er og hvordan fisken behandles, har betydning for sluttkvaliteten. Stress før slakting, medførte kortere tid før dødsstivheten inntraff i fisken. I tillegg fikk den stressa torsken en raskere oppløsning av dødsstivheten og et bløtere og mer spaltet fiskekjøtt. Tidlig filetering (pre-rigor) Vanligvis produseres fersk torskefilet som skinnfri filet i motsetning til laksen som hovedsakelig blir produsert som filet med skinn. Normalt blir både vill- og oppdrettstorsk filetert etter at dødsstivheten er passert, dvs. minimum 3-4 dager etter fangst eller slakting. Bedre slakterutiner har økt tiden fra avliving til dødsstivheten inntrer hos fisken. Dette gir muligheter for å filetere pre-rigor, dvs. innen 4 timer etter avliving av fisken. Avhandlingen viser at pre-rigor (tidlig) produserte fileter fikk klart mindre filetspalting enn fileter produsert post-rigor (seint). Pre-rigor produserte fileter krympet 15 prosent mer enn post-rigor produserte fileter. Den kraftige sammentrekningen hos den pre-rigor produserte fileten, reduserte problemet med filetspalting, men samtidig førte sammentrekningen til et 5 prosent høyere drypptap (vekttap) ved islagring (inntil 11 døgn). Det økte drypptapet reduserer lønnsomheten av å gå over fra post til pre-rigor filetproduksjon. På grunn variabel sammentrekningsgrad hos henholdsvis pre og postrigor produserte fileter, ble også formen og utseendet til filetene ganske forskjellig. Noe som kan slå negativt ut for de pre-rigor filetene sin del. Det er mulig å kompensere noe for det økte drypptapet og deformasjonen hos pre-rigor produsert filet, ved å produsere den som filet med skinn. Sammenlignet med villtorsk, var oppdrettstorsken generelt mer utsatt for filetspalting og problemet økte med økende islagringstid (inntil 5 døgn). Dette var uavhengig av om fileteringen ble utført pre eller post-rigor. norsk sjømat 2-2008 15
Gjør skrei i kveldinga! Tromsø bader i blått vinterlys. En drøy halvmeter med snø ligger på bakken. Det er februar og midt i skreisesongen. Da er denne byen det riktige stedet å dra til. Her finner vi flere av medlemsbedriftene til NSL. Den herlige fisken ligger i fiskedisken og får tennene til å løpe i vann. O vidunderlige skapning fra Barentshavet, stappfull av omega 3 fettsyrer og vitaminer. Nytrukken skrei synger og bruser gull over brøytekantene glimter i øynene Til venstre er daglig leder Lasse Rød ved A. Dragøy a/s i ferd med å filetere uer som skal legges i fiskedisken ved Jekta kjøpesenter. 16 norsk sjømat 2-2008
[ bedrift ] Vi formelig kjenner hvordan innvollene og kroppens funksjoner faller på plass og at kroppsbatteriene lades, etter å ha inntatt et måltid med skreimølje. Det er kanskje ikke alle som vet hva skreimølje er for noe. Vi kan fortelle at det opprinnelig var en fiskegryte hvor man kokte kjønnsmoden Barentstorsk i skiver med rogn og lever i en og samme omgang. I dag pleier man å koke de ulike kroppsdelene i separate kjeler og servere delikatessene med kokte poteter, gulrøtter, smør og flatbrød til. Som drikke til maten foretrekker undertegnede iskaldt vann med sitronskiver. Andre nyter gjerne et glass rødvin til fisken. Norsk Sjømat besøkte Peppermøllen restaurant i løpet av Tromsø-oppholdet. Her fikk vi servert posjert torsk med skrei som utgangspunkt. Du verden for en trimming av smaksløkene vi opplevde. Denne retten anbefaler vi også på det varmeste i februar. Kort sagt; Gjør skrei i kveldinga! A. Dragøy a/s A. Dragøy a/s er en lokal fiskehandler som garanterer fersk fisk til enhver tid fra lokale ressurser. Det er viktig for firmaet å ha et eierforhold til sitt eget marked og de verdsetter lokal forankring og frihet i forhold til de store kjedene. Norsk Sjømat besøkte nylig den velkjente fiskebutikken i Tromsø. Der møtte vi daglig leder Lasse Rød. Han driver og eier butikken sammen med sin kone Nina Dragøy Rød som er etterkommer av den gamle Dragøy- familien. Lasse Rød og Nina Dragøy Rød har drevet firmaet sammen siden 2000. Dragøynavnet kommer fra Dragøy Torgersen på Senja som flyttet til Tromsø før siste verdenskrig. Den gang het bedriften Dragøy & Co. og ble drevet av to søsken som blant annet bygde opp fiskemottak i Tromvik på yttersiden av Kvaløya og i Finnmark. På slutten av 1970 tallet etablerte firmaet fiskebutikk i Ramfjordgata i Tromsø, dvs. rett ved siden av det gamle Regionssykehuset. Butikken ble plassert her fordi de sykehusansatte var hyppige og store kunder på fersk fisk. Etter hvert flyttet sykehuset nordover på Tromsøya til Breivika. Dermed ble kundegrunnlaget på fersk fisk tynnere. I 1995 etablerte derfor A. Dragøy a/s butikklokaler ved Torghuken midt i Tromsø sentrum og et par-tre år seinere et utsalg i det store kjøpesenteret Jekta på østsiden av Tromsøya. Sistnevnte skulle vise seg å bli en stor kassasuksess. I dag har butikken 60% av omsetningen fra utsalget Jekta. Rett utenfor kjøpesenteret etablerte A. Dragøy a/s i 2000 et mottaksanlegg hvor de fileterer og foredler fisken som videre omsettes i butikkutsalgene i sentrum og på Jekta. Firmaet ser det som en stor fordel å ha nærhet og kontroll på mottaksleddet. I 2009 vil det nåværende mottaket bli lagt ned og aktiviteten flyttet til nye lokaler på det samme området. Dette gjør bedriften for å få mer plass og bedre arbeidsvilkår for virksomheten. Arealene vil bli utvidet fra 350 til 900 kvadratmeter og alt blir på en flate. De vil blant annet få nye garderober og sanitæranlegg. Det nye mottaksanlegget skal etter planen være på plass innen 2009. Det er den største utfordringen for bedriften akkurat nå foruten det å holde hjulene i gang på omsetning av fersk fisk. I dag har bedriften 8 ansatte på fulltid hvorav 1-2 arbeider ved mottaksavdelingen og de øvrige arbeider ved butikkutsalgene. Det største produktet til A. Dragøy a/s er skallreker. Torsk, laks og uer er de tre andre store produktene de selger. Spesielt populær er den lettsaltede ueren som butikken tilbyr kundene sine daglig og som selges hver dag. Kaldrøkt blåkveite ble forsøkt introdusert som middagsrett for kundene for en tid tilbake, men retten slo ikke an på samme måte som ueren. Produktet blåkveite benyttes i dag hovedsaklig som påleggsvare. Sushi har blitt attraktivt de siste årene og det stiller krav til hvordan fiskekjøttet behandles. Bedriften legger stor vekt på å pleie sitt gode og store kontaktnett for å kunne tilby sine kunder ferske produkter av topp kvalitet. Omsetning av frosne varer er ikke et aktuelt satsingsområde. Et Kystens Hus skal etter hvert etableres i Tromsø sentrum innen år 2018. Her vil det bli etablert et Mattorg, en felles møteplass for omsetning av mat, formidling av forskningsog utviklingsresultater og matopplevelser. A. Dragøy a/s har engasjert seg i etableringen og vurderer å flytte dagens butikk i sentrum inn i Kystens Hus. Likevel har bedriften ingen ambisjoner om å bli store. I følge Lasse Rød er forbrukerne blitt mer kravstore de siste årene når det gjelder informasjon om produktene de kjøper. A. Dragøy a/s har et nøytralt forhold til de nye merkekravene for opprinnelsesmerking og informasjon om fangst/slaktedato. Forbrukeren kan få denne informasjonen i dag, men den sier ikke noe direkte om kvaliteten på produktet. Lasse Rød har ingen tro på ansvarliggjøring via signering av papirer. Mattilsynet har ikke fungert optimalt etter at ansvaret for kvaliteten på produktene ble overført til produsentene og egenkontroll systemet blir godkjent. Det har redusert fokuset på kvaliteten til sjømatproduktene fra Mattilsynet sin side. Lasse Rød mener at det er behov for hyppigere kontroll av kvaliteten på produktene. Kaikanten og Kaikanten Delikatesse AS Bedriften ble etablert i 2000 og har sakte men sikkert bygd opp et godt rykte som leverandør av ferske kvalitetsprodukter på fisk i Tromsø. Norsk Sjømat har tidligere skrevet om bedriften og følger opp med ny informasjon siden forrige besøk. Helge Johnsen er daglig leder og eier av bedriften sammen med sin kone. Det er totalt 4 heltidsansatte ved utsalget som ligger i Pyramiden kjøpesenter på fastlandssiden av Tromsøya (Tromsdalen). Her finner vi et svært omfattende produktspekter av fisk og sjømat lekkert dandert i disken. Det største produktet er spiseklar bacalao emballert i 1 kg enheter. Norsk Sjømat observerte mange eldre damer som kjøpte nettopp dette produktet mens vi var på besøk. Ellers fant vi ferske reker og skrei sentralt plassert i disken. Februar er midt i skreisesongen og man skulle kanskje forvente at omsetningen var størst akkurat da. Men slik er det ikke for Kaikanten AS sitt vedkommende. Helge forteller at salget er størst fra mai og utover sommeren. De legger sjømatproduktene til rette ved marinering slik at de enkelt kan legges på grillen om sommeren. Dette slår godt an hos Tromsøs befolkning. Kanskje fordi mange tilbringer mye av fritiden utendørs der de bor eller ved hytte eller fritidsboliger på denne tiden av året. I tillegg til utsalget i Pyramiden, har bedriften et produksjonslokale Kaikanten Delikatesse AS som er 1000 norsk sjømat 2-2008 17
ken skal være fanget av en fisker som er godkjent under Yttersida konseptet. Det betyr at den skal være fanget levende i åpent hav utenfor grunnlinjen. Den skal være bløgget så tidlig som mulig i rennende vann i minimum 20 minutter og være nedkjølt i en ubrutt kjølekjede adskilt fra andre fiskeprodukter. Den skal være solgt og levert til godkjent mottaker for videreforedling innen ett døgn etter avliving, være feilfri og i god kondisjon. Fisken skal hos fiskekjøper være merket med pakkers navn og dato og temperaturen skal holdes konstant ved 0-4 C. Den skal ikke ha klemskader, bloduttredelser og andre synlige skader. Nakken skal være blodfri og uten misfarging. Fisken skal omsettes iset i kasser med buken ned, spor mot spor, størrelsessortert og oppbevart ved minimum 30 cm. i avstand fra andre fiskekasser. Hodekappet fisk skal ises med is mot nakken. Smeltevannet fra fiskekassene må ikke komme i berøring med kasser varemerket Yttersida. Fangstfartøy, pakkers navn, adresse, kjøpsdato og antatt holdbarhet forutsatt ubrutt kjølekjede, skal være registret hos fiskekjøper. Daglig leder Helge Johnsen ved Kaikanten AS i nær dialog med kunden. kvadratmeter stort og ligger i Ersfjorden på yttersiden av Kvaløya utenfor Tromsø. Her arbeider 1-2 personer. Hovedproduktet Bacalao blir blant annet produsert her i stor skala i tillegg til at fisk blir røykt og saltet. Lokalene er utstyrt med storkjøkkenapparatur. Ny fiskedisk i 2008 Dagens utsalg ved Pyramiden kjøpesenter skal rustes opp med nytt golv, nye sluker og spesiallagde fiskedisker i løpet av våren 2008. Alt det gamle skal fjernes og nye fasiliteter skal inn i butikken. En murvegg med en glassvegg øverst vil skille publikum fra fiskediskene. De nye diskene vil bli kvadratiske og horisontale slik at isen i bunnen av dem danner en god kuldegrop. Fiskedisken er utviklet i samarbeid med leverandøren og vil være mobil, dvs. den kan trilles inn på et kjølerom om natten. Det nye utsalget vil gi gode arbeidsforhold og større satsing på ferdigretter basert på sjømat. Bacaloen er i dag det største produktet, men de ønsker å utvide med flere ferdigretter av fisk og skalldyr. De vil ikke konkurrere på pris men på kvaliteten på produktene. Topp kvalitets leveranser til enhver tid er visjonen for bedriften. For å kunne nå målet må de ansatte ha høy fagkompetanse. Kunnskap er en mangelvare hos mange som arbeider i fiskedisker i dag i følge Helge. Han har selv fagbrev i fiskeindustrifaget. En av de andre som arbeider her har 2 fagbrev både i fiskehandler- og fiskeindustrifaget. Stabilitet og forutsigbarhet når det gjelder kvaliteten er avgjørende for å sikre gjenkjøp hos kunden i følge Helge. Han er opptatt av å etablere et personlig forhold til kundene sine. Den visuelle framstilling av varene i fiskedisken er viktig for å gjøre varene synlige og lekre for kunden. Varemerket Yttersida Kaikanten AS har valgt å selge skrei under varemerket Yttersida. Yttersida Næringsforening eier og forvalter varemerket Yttersida som omfatter området vest for Tromsø, fra Malangen til Vanna. For å kunne merke varen med Yttersida må en rekke kvalitetskriterier innfris i tillegg til kravet for Skreimerket. Fis- Fersk fisk bør omsettes hovedsakelig hos faghandlere med kompetanse etter Helge Johsens oppfatning. Kunden har for liten kompetanse til å vurdere kvaliteten hos fersk fisk og trenger råd og veiledning fra fiskehandleren. De nye merkeforskriftene sier ingenting om kvaliteten på produktet. For eksempel når sei fanges om bord på båt om sommeren med høy utendørs temperatur, vil ikke fangstdatoen være avgjørende for kvaliteten men temperaturbehandlingen om bord på båten. Om fisken ligger på is eller ved +10ºC vil gi svært forskjellige utslag på holdbarheten og kvaliteten som forbrukeren til slutt opplever. Helge er dessuten opptatt av at det opprettholdes fokus på illegal omsetning av fisk. Her må både Mattilsynet og Fiskeri- og kystdepartementet følge opp med henholdsvis økte stikkprøvekontroller av produkter og kontroll med hensyn på ulovlig fangst. Karl s Fisk og Skalldyr AS Bedriften ble etablert i 2003. Karl Hansen er daglig leder og eier av bedriften. Hovedaktiviteten til firmaet er å selge og kjøpe fisk og skalldyr, dvs. fungere som grossist for flere aktører i regionen. Varene kjøpes fra hele lan- 18 norsk sjømat 2-2008
[ bedrift ] Daglig leder Karl Hansen ved Karl s Fisk og Skalldyr AS med Tromsøbrua og Ishavskatedralen i bakgrunnen. det og leveres hovedsakelig til den nordlige halvdelen av Norge. Det å kjenne næringa og vite hvor man skal ringe for å få tak i en vare, er avgjørende for å kunne lykkes i bransjen sier Karl. Bedriften har klart seg bra etter etableringen og det til tross for et arbeidsuhell som nær kostet Karl livet i 2007. Han var alene på jobben og i ferd med å transportere frossen fisk ved hjelp av en gassdrevet truck inne på fryselageret. Hvordan det hele skjedde husker han ikke helt, men han besvimte og ble liggende i 3 timer på fryserommet, før han til slutt ble reddet av sin bror som tilfeldigvis kom innom. Etter denne episoden har han ansatt en person i Tromsø for å avlaste han i arbeidet. I tillegg til grossistleddet, har Karls Fisk og Skalldyr etablert en produksjonsenhet i Finnmark. Den heter SørØya Fiskeprodukter AS, har 3 ansatte og ligger på Sørøya i Hasvik Kommune. Karl eier 51% av aksjene og de resterende aksjene eies av to av hans gamle arbeidskolleger. Her produseres alt for hånd, dvs. håndfileterte fiskeprodukter, lettsalting, oppdeling og pakking. Varene transporteres med Hurtigruten til nærområdene. For Tromsø-området sin del, får fiskeproduktene kun 10 timers transporttid. Været legger av og til begrensninger på leveransene, men den store fordelen er at fisken er tilgjengelige året rundt fra havområdene i nærheten, til og med om sommeren. Ett av produktene som framstilles her, er lettesaltet uer i spann. Bedriften er streng på kvalitetssorteringen av råstoffene før produksjon. Det sikrer jevn og høy kvalitet på sluttproduktene som firmaet leverer. Karl Hansen og daglig støttespiller foran en av firmaets biler. Karl er en engasjert og munter person som legger vekt på å ha gode og tillitsvekkende relasjoner til både selger- og kjøpersiden. Han bruker mye tid og krefter på å pleie disse relasjonene. I den forbindelse husker han en episode hvor en kunde absolutt ville ha russisk kaviar når han skulle fri til sin kjære. Koste hva det koste ville. Karls Fisk og Skalldyr AS tok saken og klarte å levere varene som bestilt. Noe som blant annet ga pen omtale av bedriften i lokalpressen i etterkant. Laks er et godt produkt lokalt. Den ferske laksen kjøpes fra Lerøy AS i Skjervøy og den røkte laksen fra Sagamat AS i Trøndelag. Ferske reker er et annet stort produkt, men også frosne pillede og skallreker leveres av Karl s Fisk og Skalldyr AS. Isfjord Seafood er her samarbeidspartneren for bedriften. Frossen uer og kveite er produkter som firmaet også leverer. Logistikken er i følge Karl avgjørende for å kunne lykkes som grossist på sjømatsiden. CTG lastebiler transporterer frossenfisken og andre varer. NorCargo og Norlines transporterer varene på sjøsiden. Når Norsk Sjømat spør om hvordan forvaltningen kan bli bedre for at bedriften skal overleve, kommer Karl inn på de nye merkekravene som er på trappene. Han mener at det nye merkekravene om fangstdato/slaktedato, vil gi økt svinn i stedet for økt sikkerhet og kvalitet på produktene. Dette fordi kundene vil legge for stor vekt på fangstdatoen og mindre på den faktiske kvaliteten på produktet. Han mener myndighetene må bli flinkere til å sjekke forholdene hvor sjømaten omsettes. Det gjelder både at den er lovlig fanget og lovlig omsatt. Kravet om slaktedato/fangsdato er ikke rette veien å gå for å bedre og trygge kvaliteten på sjømaten, sier han. Det som ikke øyet ser, gjør ikke hjertet vondt, i følge Karl. Kompetansen hos selgeren i fiskedisken er avgjørende for å kunne gi kunden riktig kvalitet på produktet. Og Karl kommer raskt inn på behovet for å øke rekrutteringen av kompetente fagfolk til sjømatbransjen. Norsk Sjømat takker for at vi fikk komme på besøk og ønsker NSL bedriftene i Tromsø lykke til videre. norsk sjømat 2-2008 19
20 norsk sjømat 2-2008
[ oppdrett ] Typisk anlegg for oppdrett av pangasius. Foto: Florian Baumann, Iglo Pangasius filet klar for tromling tilsetning av fosfat og vann. Foto: Nils K. Sørensen, Universitetet i Trømsø Pangasius en ny suksessfull art i det europeiske markedet Pangasius eller Shark catfish om dere vil, har blitt oppdrettet i Vietnam i en 15-årsperiode, hovedsakelig i Mekong-deltaet. Produksjonen har økt fra et volum på ca 100.000 tonn i 1999 til over 800.000 tonn i 2007! EU-import I følge statistikk fra FAO importerte EUlandene i 2004 22.400 tonn pangasius fra Vietnam. I 2006 var dette økt til 123.212 tonn! De viktigste markedene var Tyskland, med en import på 27.400 tonn, Spania med 25.000 tonn og Nederland med 22.100 tonn. Hva vet vi om fisken? Forskerne Horst Karl, Ines Lehmann og Reinhard Schubring ved det tyske Federal Research Centre for Nutrition and Food Department of Fish Quality presenterte på WEFTA-møtet i Lisboa, undersøkelser de har gjort med hensyn til produktet. De har blant annet stilt en rekke spørsmål med manglende informasjon om: artsidentifikasjon kvalitetsparametre fysisk karakteristikk holdbarhet for frosne produkter Pangasius er en hurtigvoksende hvitfisk som når markedsstørrelse på 1,5 2 kg i løpet av 8 måneder. En moderne filetindustri produserer IQF fileter som er blitt svært populære i enkelte markeder. Det tyske analyseinstituttet har avslørt at filet fra pangasius har et helt annet innhold av vann, protein, mineraler og fett enn sammenlignbare oppdrettsarter, og konkluderer med at fileten er behandlet med polyfosfater og tilført vann. Dette innebærer at kunden kjøper mye vann i enkelte eksempler nesten 10% mer enn hva som normalt burde finnes i fileten. Undersøkelsene viser også at pangasius-filet er tilsatt fosfat (STTP) uten at dette er deklarert på pakningene. Kanskje kan det derfor forsvares pangasius omhandles som sobet-fisk! Sammenligning mellom ulike arter av oppdrettet catfish (fileter) Art Vann % Protein% Mineralinnhold % Fett % Pangasius 82.3 13.8 1.2 3.2 American Catfish 71.7 17.7 1.1 9.0 (Ictalurus sp.) African Catfish 75.2 19.2 1.1 2.8 (Clarias sp.) European Catfish 76.5 18.5 1.2 4.4 (Silurus sp.) norsk sjømat 2-2008 21
CO 2 deponi på havbunnen og vindmøller til havs konsekvenser for ressursene i havet? Så langt har debatten om CO 2 lagring på havbunnen og vindmøller til havs og konsekvensene for sjølivet vært fraværende. Hvorfor? Er det fordi Bellona og Natur og Ungdom har skapt et inntrykk av at disse tiltakene er så gunstige i forhold til drivhuseffekten at eventuelle andre konsekvenser ikke betyr noe? Naturvernforbundet derimot, har flagget en mer restriktiv holdning til tiltakene. CO 2 deponering Tilhengerne av CO 2 lagring under havbunnen har fokusert på at lagringen ikke skal koste for mye og i liten grad tatt hensyn til grundige studier av grunnforholdene hvor CO 2 -en er planlagt lagret, sier oseanograf Peter M. Haugen. Han er professor ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og sterkt kritisk til CO 2 lagring under havbunnen. Tilhengerne har nærmest regnet med en liten tilleggspris for at en fremdeles skal kunne bruke olje og gass og tjene mye penger på det. Man er ikke vant til å tenke mange tusen år fram i tid. Når en utvikler et oljefelt, pleier man vanligvis å bore en brønn og få fram ulike data. Går det bra med boringen etter olje i halvparten av forsøkene, er det strålende og man tjener penger. Men dersom man skal lagre CO 2 for mange tusen år framover og det fungerer i bare 50 prosent av tilfellene, er det en katastrofe. Det er ille nok om det går galt i ti prosent av tilfellene. Professor Haugan viser til at lagring i fjell har vist seg å være svært vanskelig på andre områder. Det har vært vanskeligere enn man har trodd. I USA har man i over tjue år lett etter lagringsplass i fjellet for radioaktivt avfall. Da man begynte, trodde man at man ville finne en trygg lagringsplass i løpet av to-tre år, men så lett var det ikke. Og fremdeles vet man ikke når man er i mål. Det som er felles for lagring av CO 2 og lagring av radioaktivt avfall, er at feltene er store og uoversiktlige, sier Haugan og legger til:- Jeg tror man har undervurdert kostnadene ved å lagre på en skikkelig måte. I det mest aktuelle lagringsområdet i berggrunnen, er det stort sett sandstein med tettpakket sand og litt grovere korn. Omtrent 30 prosent av volumet er fylt med relativt salt vann. Vannet skal presses ut ved hjelp av CO 2, som er mer som en væske enn som en gass under høyt trykk. Det er snakk om å pumpe en væske inn i en nærmest svamplignende sandstein med hulrom i. I en tidligere kronikk i Bergens Tidende, påpeker Haugan flere av farene ved den planlagte lagringen. Blir det CO 2 lekkasjer, er det fare for livet i havet. Forsuringa av havet på grunn av CO 2 er et svært alvorlig problem. Havbunnen er oppvekstområdet for plankton, fisk, skalldyr, planter og bunndyr. En langsom lekkasje, som ikke blir oppdaget, men som bygger opp høye CO 2 konsentrasjoner på havbunnen, kan være skummel. Hva kan gjøres for å sikre 22 norsk sjømat 2-2008