Forventer lavere vekst

#02 2013 Et kvartalsvis kundemagasin fra Conecto Forventer lavere vekst Mange aktører har nedjustert vekstanslagene for den globale økonomien. Det er usikkerhet knyttet til både de modne og fremvoksende økonomiene. side 4 Nytt fra Inkassoklagenemnda side 7 Slik kan du sikre kundefordringene dine side 10 Går inn for gjeldsregister side 12

Foto: Morten Brakestad INNHOLD Forventer lavere vekst 4 Nytt fra Inkassoklagenemnda 7 Connecting 2013: Ikke noe snikksnakk 8 Slik kan du sikre kundefordringene dine 10 Går inn for gjeldsregister 12 4 7 11 12 God kundeservice Vi har skrevet om det tidligere, men vet det tåler å gjentas. God kundeservice gir fornøyde kunder. For Conecto betyr god kundeservice at det er lett å få kontakt med den personen i vår organisasjon som kan løse konkrete utfordringer raskt og effektivt. Når en innsigelse eller reklamasjon fremmes overfor en fordringshaver skal innsigelsen i utgangspunktet avklares før kravet sendes til inkasso. Rask avklaring fører til rask betaling og inkasso blir kanskje unødvendig. Ryddig og effektiv innsigelsesbehandling er derfor også god kundeservice. Det er også god kundeservice å ha gode og effektive fakturerings- og purreløsninger. I vårt samarbeid med Øvre Eiker kommune har det vært stor fokus på strømlinjeformet fakturadistribusjon. Alle papirbaserte og elektroniske dokumenter er samlet i en og samme løsning. Ved henvendelser kan kommunen raskt se hvordan og når fakturaen er distribuert og sende kopi med et enkelt tastetrykk. Dette øker servicegraden overfor kommunens innbyggere. Omdømmefilosofi i inkassoarbeidet gir den som skylder penger anledning til å si fra hvordan han eller hun har blitt behandlet. Tilbakemeldingene blir gode virkemidler i arbeidet med å oppnå en mest mulig effektiv inndriving, samtidig som vår kunde kan få tilbake en fornøyd og «friskmeldt» kunde. Inkasso utført på denne måten er god kundeservice. Fornøyde kunder kjøper mer og de snakker varmt om bedriften til andre. Vi ønsker dere en riktig god sommer. Sverre O. Helsem Administrerende direktør Kontakt oss gjerne! Connected skal være et bindeledd mellom kundene og oss. Vi setter derfor pris på både spørsmål og meninger. Kontakt ansvarlig redaktør Lars Kåre Helsem på markedsavdelingens telefon: 67 15 78 80, eller e-post: lars.kare@conecto.no Ansvarlig utgiver: Conecto AS Grini Næringspark Postboks 85 1332 Østerås Telefon: 67 15 78 80 www.conecto.no Ansvarlig redaktør: Lars Kåre Helsem Foto: Side 5-6: SpareBank1 Side 7: Morten Kristiansen Larsen/Ricardofoto Side 8: Arild Haug Kaarmo Side 12: Thomas Olsen Tekst: Conecto og Nucleus AS Design: Nucleus AS Trykk: Rolf Ottesen AS 2 CONNECTED 02-2013 CONNECTED 02-2013 3

Forventer lavere vekst Mange aktører har nedjustert vekstanslagene for den globale økonomien. Det er usikkerhet knyttet til både de modne og fremvoksende økonomiene. En høy gjeldsgrad blant husholdningene og i kommunesektoren gjør den norske økonomien sårbar. Mye avhenger av hva som skjer i Kina, forteller sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank1. bedrifter og i kommunesektoren. Siden 2008 har totalgjelden i Kina nesten doblet seg. Det hersker ingen tvil om at det kommer en nedgang der, men hvor omfattende den blir vil ha mye å si for resten av verdensøkonomien. Kina har stått for mye av den globale veksten de siste årene, men begynner å merke problemene med vekstmodellen sin. Det er grenser for hvor mange veier, broer eller bygg de kan bygge kun for å holde gang i økonomien, supplerer Holvik. I tillegg er veksten drevet av en kraftig økning i gjeldsgraden i både kinesiske Problemene i Europa er også en kritisk faktor. Håndteringen av finanskrisen i de hardest rammede landene i Sør-Europa har dessverre ført med seg sosiale pro blemer og politisk uro. Ved å ta i bruk lavere renter og opptrykk av mer penger for å få gang i økonomien, har man i stor grad kun satt fart på aksjemarkedet, mens realøkonomien fortsatt sliter. Det har igjen ført til enda større forskjeller på fattig og rik, og økt politisk frustrasjon i landene som opplever dyp finansiell krise, forklarer Holvik. En ustabil verdensøkonomi kan fort påvirke den norske økonomien. En høy gjeldsgrad gjør oss ekstra sårbare. Elisabeth Holvik Sjeføkonom, SpareBank 1 4 CONNECTED 02-2013 CONNECTED 02-2013 5

Advokat Stine Andreassen, hos Conectos juridiske avdeling på Hamar, påpeker at det er viktig å opptre korrekt i forbindelse med utsendelse av inkassovarsel. Den norske økonomien er todelt En periode med svakere vekst etter økonomisk krise er helt som forventet, og dette vil vi også se i Norge, i følge sjeføkonomen. Den globale nedkjølingen fører til nedgang i råvareprisene og har også betydning for eksportmarkedene. Det er fremdeles en todeling i norsk økonomi hvor de tradisjo nelle eksportbedriftene sliter, mens det er høy aktivitet i oljesektoren. Mange bedrifter har for øvrig tilpasset seg og endret produksjonen til noe som oljebransjen har behov for, sier Holvik. For nordmenn flest går det bra. Vi har rekordlav arbeidsledighet, lav prisvekst, grei reallønnsvekst og stigende boligpriser. Vi føler oss rike og har ikke satt ned forbruket, men pengemengdeveksten og kredittveksten forteller oss at den norske økonomien også er i ferd med å kjøles litt ned. Bankene har også måttet stramme inn på utlånssiden etter strengere regulering og kapitalkrav fra myndighetenes side, forteller Holvik. Bekymringen fremover er en unaturlig lav rente og høy gjeldsgrad, hos både husholdningene og i kommunesektoren. «Feilskjær» i forhold til ulike bestemmelser i inkassoloven er et stadig tilbakevendende tema i Inkassoklagenemnda. Fordringshaver kan miste retten til inkasso omkostningene erstattet av skyldneren ved overtramp i relasjon til god inkassoskikk eller kravene som stilles til et inkassovarsel. Nytt fra Inkassoklagenemnda Dette gjør oss veldig sårbare for eventu elle negative sjokk i økonomien, om det dreier seg om problemer i finansmarkedet eller en renteoppgang. Det er jo den høye gjelden som har skapt problemene til de landene som er i dype vanskeligheter, sier Holvik. Vi ser at mange norske bedrifter er litt avventende nå i forhold til nye investeringer eller ekspansjon, og det er kanskje ikke så dumt. Vi får håpe på det beste, men stålsette oss for at ting fort kan snu, avslutter sjeføkonomen. Vi ser at mange norske bedrifter er litt avventende nå i forhold til nye investeringer eller ekspansjon, og det er kanskje ikke så dumt. Elisabeth Holvik Sjeføkonom, SpareBank 1 Det er for eksempel viktig at et inkassovarsel er klart og utvetydig. I sak nummer 42-2012 hadde fordringshaver brukt uttrykket «betalingsvarsel» som overskrift i inkassovarselet. Nemnda uttalte at dette da ga inntrykk av faktisk å dreie seg om et betalingsvarsel og ikke et inkassovarsel, selv om innholdet for øvrig i varselet var klart nok. Tilsvarende vil gjelde for begrep som «purring» og «betalingspåminnelse». Skyldneren i nevnte sak pliktet således ikke å erstatte fordringshaverens inkassoomkostninger. Nemnda kom til det samme resultatet i sak nummer 54-2012 hvor oppsigelsen lød på ett beløp, mens girodelen i inkassovarselet hadde et lavere beløp. Nemnda mente dette skapte uklarhet om kreditten var oppsagt i sin helhet og hvilket beløp klager faktisk var skyldig. Det er for øvrig i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. I flere avgjørelser i den senere tid har nemnda gitt uttrykk for at det er i strid med god inkassoskikk å skrive for eksempel «ytterligere kostnader vil påløpe» eller «inkassosalær vil påløpe» i inkassovarselet. Nemnda mener dette gir uttrykk for at en oversittelse av betalingsfristen i inkassovarselet uten videre vil medføre økte kostnader. Dette er ikke korrekt sett hen til at skyldneren ikke vil være ansvarlig for inkassoomkostningene dersom han fremmer innsigelser som han har rimelig grunn til å få vurdert. Nemnda fremholder således at slike utsagn øker betalingspresset og utsetter klager for et urimelig påtrykk i strid med god inkassoskikk. 6 CONNECTED 02-2013 CONNECTED 02-2013 7

1 2 3 Rådgiver og foredragsholder Marco Elsafadi om hvordan en skaper holdnings- og atferds - end ringer hos ungdom gjennom kommunikasjon. Toppsjef Anita Krohn Traaseth i HP Norge fortalte om hvordan de bygger en suksessfull bedriftskultur gjennom åpenhet, deling og delegering. Advokat Geir Lippestad om verdibasert kommunikasjon og hvordan han brukte dette som basis for sitt forsvareroppdrag i 22.juli-rettssaken. 1 Ny administrerende direktør i Conecto Ikke noe snikk snakk 2 Per Olov Sjøgren er ansatt som ny administrerende direktør i Conecto. Sjøgren er 54 år, utdannet siviløkonom, og kommer fra Itella Information hvor han har vært administrerende direktør siden 2008. Sjøgren har tidligere også lang og relevant ledererfaring fra store selskaper som Posten Norge, Bankenes Betalingssentral og DNB. Per Olov Sjøgren vil starte som administrerende direktør i Conecto 1.september 2013. Den tverrkulturelle kommunikasjonseksperten Pellegrino Riccardi spurte om det er lov å lykkes i Norge, og gav et skråblikk på oss nordmenn sett utenfra. Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1 fortalte om hvordan man lykkes med å kommunisere konsekvenser av økonomiske makroendringer. Hold av datoene 5. 6. mai. For andre gang har Conecto gjennomført sin store årskonferanse og alle tilbakemeldinger tyder på at deltakerne har hatt stort utbytte AV KoNFERANSEN. Hele 150 deltakere fikk oppleve en rekke gode og inspirerende foredrag, samt mye hygge og sosialt samvær. Kommunikasjon var årets tema på konferansen og foredrags holderne fokuserte på dette temaet på mange ulike områder. Hvordan kommuniserer man riktig til ulike målgrupper? Hvilke kanaler tar man i bruk? Kan kommunikasjon brukes til å skape endring? Er det viktigere å lytte enn å prate selv? Betyr kulturelle for skjeller noe for måten vi kommuniserer på? Alle våre eksterne innlegg holdt en høy standard og fikk en veldig høy score på evalueringen. Målet blir derfor å utvikle et like bra og spennende konsept for neste års konferanse. Hold av datoene 5. 6. mai så kommer vi tilbake til innhold og sted litt senere. Vi håper å se enda flere på Connecting2014! 3 Vi håper å se enda flere på Connecting2014! 8 CONNECTED 02-2013 CONNECTED 02-2013 9

Kredittansvarlig hos SpareBank 1 Factoring, Berglind Thorisdottir anbefaler kredittsikring til de fleste bedrifter. Kundefordringene utgjør for mange den største balanseposten, og tap på en stor kunde kan bety slutten på bedriften din, sier Berglind. Slik kan du sikre kundefordringene dine Har du en så stor kunde, at hvis den går konkurs, går du også konkurs? Den største verdien i balanseregnskapet er ofte kundefordringene. Man forsikrer bygningsmasse, varelager og driftsutstyr, men mange glemmer kundefordringene og går på store tap. Hvordan gjør man det? Kredittsikring er forsikring av kredittsalg, altså kundefordringer. Det fungerer som en hvilken som helst annen forsikring du sikrer deg hvis det verste skulle skje: At kunden blir ute av stand til å betale og du taper hele fordringen. Har du forsikret fordringen hos oss, dekker vi inntil 90 prosent av tap på netto fordringer ved for eksempel konkurs eller akkord, forteller Berglind Thorisdottir, Kredittansvarlig hos SpareBank 1 Factoring ved hovedkontoret i Ålesund. Hvem passer kredittsikring for? Det enkle svaret er at det passer for alle. Spesielt bør bransjer med små marginer, som for eksempel fiske bransjen, forsikre seg mot tap. Møbelbransjen og industribedrifter er også sterkt representert med kredittsikring, forteller Berglind. Men det finnes unntak. Ved mange små fakturaer til mange små kunder, og lav gjenkjøpsgrad, egner det seg ikke. Videre kan det være et spørsmål om sammensatt kundemasse. Vi har for eksempel en klient med mange kunder, fra private med små fakturaer til store gjenkjøpskunder. Da er det de store som kredittsikres. Man trenger altså ikke ha kredittsikring på hele kundemassen eller alle kunde fordringene, men vi anbefaler å minimum forsikre nøkkelkundene som kan velte hele virksomheten ved en konkurs, fortsetter Berglind. I tillegg forsikrer klientene våre 80-90 prosent av all eksport. Kredittsikring gjør veien kortere for kredittsalg til utlandet noe man ellers gjerne unngår av redsel for tap, supplerer hun. Overvåker kundenes betalingsevne Mange selskap har ingen kredittpolitikk og vurderer ikke hvem som skal få kreditt eller ikke. Går du på en smell da, kan du risikere å plutselig stå uten business. Med kredittsikring overvåker vi også dine kunders betalingsevne og varsler deg per epost ved endringer. Når en kunde ikke lenger er kredittverdig, anbefaler vi at du krever forhåndsbetaling, kontantbetaling eller bankgaranti fra kunden ved videre salg. På slike kunder får du nemlig ikke kredittsikret nye fordringer, forklarer Berglind. Fordelen med kredittsikring gjennom en profesjonell partner Kredittsikring har i likhet med andre forsikringer en mengde vilkår og forutsetninger, blant annet rapportering til gitte frister og oppfølging av en del detaljer. Dette kan være tid krevende for en bedrift å følge opp selv, og konsekvensen hvis man gjør feil er at forsikringen er ugyldig. Vi har en egen avdeling som er spesialister på dette og passer på at vilkårene for våre klienter er fulgt opp. Det verste som kan skje når kunden din går konkurs er å få melding om at forsikringen ikke gjelder på grunn av feil rapportering. Vi er en profesjonell part som passer på at det ikke skjer, forteller Berglind. Kredittsikring gir økt finansiering Kredittsikring er en tilleggstjeneste til SpareBank 1 Factorings fakturaadministrasjon. Selskapet tilbyr også finansiering med pant i fordringene. Kreditten øker i takt med omsetningsveksten og er en svært fleksibel driftskreditt. Hvis du forsikrer fordringene, får du maksimal finansiering og vi kan utbetale inntil 90 prosent av fakturert beløp mot normalt 70-80 prosent, avslutter Berglind. Det eneste du trenger å gjøre før du selger til en kunde i innland eller utland, er å sende oss en søknad på beløpsgrensen du vil forsikre. Beløpsgrensen er normalt det maksbeløpet kunden vil skylde deg til en hver tid, men her kan vi hjelpe deg. Hvis du får innvilget beløpsgrensen, er dette en så sikker indikator på at kunden er god for kreditten, at du slipper annen kredittsjekk av kunden. Du får full kontroll og oversikt via vårt online system FactoLink. Telefon: 70 11 36 00 factoring@sparebank1.no www.factoring.no 10 CONNECTED 02-2013 CONNECTED 02-2013 11

Om lag 150 000 norske husholdninger har i dag betalingsproblemer og antall personer under offentlig gjeldsordning er på sitt høyeste nivå noensinne. Derfor vil regjeringen og forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen fremme et lovforslag om gjeldsregister for Stortinget til høsten. Purregebyr Purregebyr fra 1.1.13: kr 63,- Purregebyr skal trekkes fra kravet ved oversendelse til inkasso. Inkassovarsel Inkassovarsel: Skal inneholde varsel om at inkasso iverksettes dersom kravet ikke er betalt innen 14 dager. Inkassovarsel u/purregebyr: Kan tidligst sendes etter forfall på faktura. Inkassovarsel m/purregebyr: Kan tidligst sendes 14 dager etter forfall på faktura. Tvist Går inn for gjeldsregister Regjeringen går inn for å opprette et offentlig gjeldsregister i Brønnøysundregistrene for å få bukt med et stigende antall husholdninger med betalingsproblemer. Omtvistede krav kan ikke sendes til inkasso. Conecto kan etter avtale bistå med å fremme omtvistet krav for forliksråd/ domstol. Forsinkelsesrente Rentesats fra 1.7.12: 8,50 % p.a. Gjelder dersom ikke annen rente er avtalt. Inkassosatsen (I) Inkassosatsen fra 1.1.13: kr 630,- Rettsgebyret (R) Rettsgebyret fra 1.1.09: kr 860,- Mer informasjon: Conectos hjemmeside: www.conecto.no Norske Inkassobyråers Forening: www.inkasso.no I en pressemelding fra Barne-, likestillingog inkluderingsdepartementet uttaler forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen at dette vil hjelpe bankene til å gjøre en bedre vurdering av betjeningsevnen til kundene. Dette kan være med på å hindre at folk får store gjeldsproblemer. Samtidig får bankene nå et større ansvar for at de som har for mye lån ikke får enda mer. Bankene blir dermed bedre i stand til å overholde frarådningsplikten som de har i dag, sier Thorkildsen. Kun usikret gjeld Regjeringen har altså bestemt seg for å etablere et offentlig gjeldsregister i Brønnøysundregisteret og jobber med et lovforslag som, hvis Stortinget stemmer ja til forslaget, vil pålegge finansforetakene å gi gjeldsopplysninger til Brønnøysundregistrene. Registeret skal gjelde for lån og kreditter som ikke er sikret ved registrert panterett. Det vil si såkalte lån uten sikkerhet, som for eksempel forbruks lån eller kredittkort, og ikke bolig lån eller tradisjonelle billån hvor det er registrert pant i bolig eller kjøretøy. Datatilsynet og Forbrukerombudet har vært negativt innstilt til et slikt register med tanke på at forbrukerens personvern kompromitteres. Forbrukerombudet har imidlertid snudd i saken og sier til finansportalen E24 at de støtter et gjeldsregister som er strengt regulert og under offentlig kontroll. Kun kredittytere som har mottatt en konkret lånesøknad bør få tilgang til opp lysninger fra registeret. I tillegg bør det stilles krav til at forbrukerne får informasjon via lånesøknaden om at opplysninger vil bli innhentet fra gjeldsregisteret, sier Forbrukerombud Gry Nergård. 12 CONNECTED 02-2013