Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: 37b/13 Sak nr: Møte: 2.6.13 Økonomirapport etter første tertial 213 Tertialregnskapet for Universitetet i Bergen er tema i sak 37a113. det følgende presenteres og kommenteres den økonomiske situasjonen ved universitetet etter første tertial, innenfor grunnbevilgningen (GB) og bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) for universitetet samlet og ved enhetene. tertialregnskapet gjennomføres periodiseringer og klargjøring av forpliktelser. Regnskapet skal vise påløpte kostnader og faktiske inntekter. Hovedtallene ved utgangen av april 213 sak 66/12 vedtok universitetsstyret fordeling av budsjettet fra Kunnskapsdepartementet (KD), 2,672 mrd kroner og mål om 763,7 mill. kroner i inntekter fra BOA. sak 19/13 er det redegjort for innholdet i budsjettrammen på 3.639 mill. kroner i inntekter og 3.716 mill. kroner i kostnader. Det er planlagt å overføre 63 mill. kroner til 214, inklusive et planlagt overforbruk på 77 mill. kroner i 213 som følge av at overføringene bygges ned. Det er moderat vekst i inntekter og kostnader fra første tertial 212 til første tertial 213. Tabell 1 viser årsbudsjettet for 213 og budsjett og regnskap etter første tertial i 213, GB og BOA. Utviklingen er som budsjettert, inntektene er,2 % over budsjett, kostnadene,8 % over budsjett. Etter første tertial er inntektene 6 mill. kroner høyere enn kostnadene. Driftsresultatet er noe lavere enn tertialbudsjettet, som var 13 mill. kroner. Tabell 1 Hovedtall UB totalt er 1. tertial (a ri) 213.. - - -. - nntekter 3 639 1 257 1 26,2 % Kostnader 3 716 1 244 1 254 -,8 % Driftsresultat -77 13 6 57,8 % Tabell 2 nntekts- o kostnadsutvikling 21-213 GB 885 1 9 93 1 16 9,2 % BOA 29 238 292 244-16,2 % Sum 1 94 1 247 1 222 1 26 3,1 %. -. Lønn 72 74 775 822 6, % Drift 375 427 413 432 4,7 % Sum 1 96 1 167 1 188 1 254 5,6 % De samlede inntektene etter første tertial var 3,1 % høyere enn etter første tertial i fjor. BOAinntektene er 16,2 % lavere enn ved samme tid i fjor, mens inntektene innenfor GB i første tertial er 9,2 % høyere enn i samme periode i 212. Økningen i GB skyldes i hovedsak at det i 212 var et høyt investeringsnivå som som førte til at store inntekter ble satt av til å dekke fremtidige avskrivninger. nntektene var derfor spesielt lave innenfor GB i 212. De høye investeringene gjaldt Armauer Hansens hus, Musplass 1 og det nye odontologibygget. 1
De samlede kostnadene er 5,6 % høyere etter første tertial 213, enn i 212. Økningen i lønnskostnader sammenlignet med samme periode i fjor, er 6 %. Det har vært 1,2 % flere årsverk så langt i år, enn i 212. Effekten av lønnsoppgjøret i 212 veier mest i økningen. 45 4 35 3 25 2 15 1 5 25 225 2 175 211 -Lann 15 211 --K511, 212 125 212 1 -KOSn Lann 213 213 75 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 5 25 Figur 1 Kostnader. pr. mnd. U1E3totalt 211-213 Figur 2 Lønnskostn. pr. mnd. UiB totalt 211-213 Figur 1 viser at kostnadene i første tertial har fulgt samme mønster som tidligere år. Også lønnskostnadene (figur 2) følger samme mønster som de to siste årene og er jevnt over høyere enn de siste to årene. Veksten, sammenlignet med fjoråret, ventes å være høyest i første del av året fordi årets lønnsoppgjør på 3,5 % er moderat, sett i lys av at om lag 1,9 % av rammen er overheng fra 212-oppgjøret. Effekten av dette overhenget er størst i første del av året. Det er ventet lavere vekst til høsten. Tabell 3 viser indikatorer for opprettholdelsesgrad for bygg og andre eiendeler. første tertial er verdien av det nye odontologibygget ført inn i regnskapet. Dette har stor betydning for nøkkeltallet. Mens investeringene i bygg de siste 8 årene har vært 6 % av avskrivningene, er dette endret til 11% investering av avskrivninger etter 8 år og 1 tertial som følge av at 675 mill. i bygginvestering føres inn. Samlet er nøkkeltallet for alle aktiverte eiendeler 1,2. Det innebærer at investeringene er 12 % av verdifallet. Verdien av investeringene er høyere enn verdifallet både for bygg, teknisk-vitenskapelig utstyr og datautstyr/kontormaskiner. nvesteringer i bygginstallasjoner som el-anlegg, ventilasjon og heiser utgjør 7% av verdifallet. Denne gruppen bør vurderes særskilt i fremtidige investeringsbudsjetter. Tabell 3 Forholdet mellom investeringer og verdifall Bygninger 1,1 13,5 1,7 Bygningsinstallasjoner,4 9,4.7 Delsum bygg,6 11,1 1,1 Teknisk-vitenskapelig utstyr 1,5,3 1,5 Datautstyr, lisenser og kontormaskiner 1,1,9 1,1 nventar 1,2,8 1,2 Annet,2-14,8,1 Delsum andre eiendeler 1,3,5 1,2 Totalt,9 7,1 1,2 Utvikling i antall årsverk Tabell 4 viser utviklingen i årsverk etter 1. tertial i perioden 21-213, samlet og fordelt mellom GB og BOA som finansieringskilde. Antall årsverk finansiert av GB har økt hvert år. 213 var det 153 flere årsverk finansiert av GB enn i 21, og det var 72 flere årsverk etter første tertial 213 enn etter første tertial i 212, en økning på 2,5 %. Tabell 4 Utviklin i antall årsverk 21-213 (Kilde: PAGA).. - -.. e GB 2 763 2 79 2 844 2 916 2,5 % BOA 516 517 52 469-6,4 % Sum 3 279 3 37 3 345 3 385 1,2 % 2
Sammenlignes tall fra første tertial 21 og første tertial 213, var det 47 færre årsverk som var finansiert av BOA i 213. april 213 var 469 årsverk finansiert av BOA, 33 færre enn i april 212. Nedgangen siste år er 6,4 %. Samtidig som antall årsverk finansiert av GB øker og av BOA reduseres, øker BOAkostnadene til årsverk ført som driftsutgifter. Det skjer når BOA-prosjekter frikjøper ansatte som er finansiert av GB til å arbeide i prosjekter og når enhetene bidrar i prosjekter med årsverk finansiert av GB som egenandel i BOA-prosjekter. første tertial 213 utgjør disse postene 4 mifl. kroner, eller 9,5 mill. mer enn i første tertial 212 og 28 mill. kroner mer enn i første tertial 21. Omfanget med 4 mill. kroner for ett tertial, tilsvarer om lag 16 årsverk og økningen fra 212 tilsvarer om lag 3 årsverk. Dette innebærer at ordninger med frikjøp reduserer omfanget av årsverk finansiert av BOA og øker omfanget av årsverk finansiert av GB, omfanget på 3 årsverk tilsvarer om lag reduksjonen i antall BOA-årsverk og nær halve økningen i antallet GB- finansierte årsverk. Figur 3 viser stipendiat- og postdoktorstillinger finansiert av GB og BOA i oktober fra år 21 til 212 (kilde: DBH) og tilsvarende tall for første tertial 212 og 213 (kilde: PAGA) 9 8 7 6 Postdoktor BOA 5 --- Stipendiat BOA Postdoktor GB Stipendiat GB 21 211 212 1. tertial 212 1. tertial 213 Figur 3 Stipendiat- og postdoktorårsverk 21-213 april 213 var 46 stipendiater og 12 postdoktorer finansiert av GB. Antallet stipendiater er økt med 1 årsverk fra april 212. Antall ansatte postdoktorer har økt med sju fra april 212 til april 213. BOA er veksten fem for stipendiater og en for postdoktorer. Sammenlignes første tertial 213 med oktobertall 212, er antall postdoktorer finansiert av BOA er noe lavere, antallet BOA-finansierte stipendiater har derimot økt noe. Også for stipendiater og postdoktorer på GB er nivået noe lavere enn i oktober. Både antallet stipendiater og postdoktorer er over KDs måltall i april 213 (måltall: 445 stipendiater og 74 postdoktorer). det følgende vises trekk ved forholdet mellom antallet årsverk i faglige og administrative stillinger og tall fra første tertial 212 og 213. Data fra 29-212 er hentet fra DBH, tertialtall er hentet fra PAGA. Det er brukt samme kategorier som i DBH, det betyr (fortsatt) at faglige lederstillinger som dekan og instituttleder inngår i kategorien administrative stillinger. 3
Tabell 5 Samlet antall årsverk 29-212 (DBH per oktober) og første tertial 212 og 213 (PAGA) : 1 Undervisnings, forsknings- og form.stillinger 2 47 2 15 1999 2 64 1973 2 6 Administratixe stillinger 73 756 78 8 775 794 Støttestillinger UFF 458 46 457 484 468 461 Drifts- og vedlikeholdsstillinger 92 87 87 82 83 79 Andre stillinger sum 46 3371 47 3 365 46 3 37 41 3 471 46 3 345 4 3 381 Fra første tertial 212 til første tertial 213 økte antall årsverk, både faglige og administrative. 4 3 5 3 C) 458 457 468 462 Andre stillinger 2 5 Drifts- og vedlikeholdsstillinger 2 OCYJ Støttestillinger UFF 1 5 Administrative stillinger 1 5 Undervisnings, forsknings- og form.stillinger 29 21 211 212 1.tertial 1. tertial 212 213 Figur 4 Antall årsverk i ulike stillingskategorier 29-213 Undervisnings, forsknings- og formidlingsstillingene i DBH har seks stillingskategorier, hvor rekrutteringsstillinger og undervisnings- og forskerstillinger er de fleste. For oversikt over rekrutteringsstillinger vises det til figur 3. Antallet rekrutteringsårsverk var tilnærmet uendret fra 212 til første tertial 213. For gruppen undervisnings- og forskningsstillinger er det noen flere årsverk i april 213 enn i april 212 (PAGA), men færre enn i oktober 212 (DBH). Tabell 6 Undervisnings- og forskerstillinger 28-212 Undervisnings- og forskerstillinger l 157 15 189 1 122 1 7 1 75 Nedgangen fra oktober 212 til første tertial 213 gjelder i hovedsak universitetslektorer forsker (118 og 119), der nedgangen samlet har vært 5 årsverk. og Midlertidighet Tabell 7a og 7b viser endringer i omfanget av midlertidig åresverk i noen utvalgte stillingskategorier. Data er hentet fra personaldatasystemet (PAGA). 4
Tabell 7a Midlertidige årsverk i utval te stillingskategorier fa li e stillin er Forsker 113 136 137 133 116 Førsteamanuensis (eks. ) 38 33 31 38 4 Førstelektor 7 2 2 1 3 Høgskolelærer/mingslærer 3 5 1 4 3 Professor 5 4 3 3 5 Uni\ersitetsektor 4 42 34 56 41 Sum utvalgte stillinger 26 222 27 236 27 Antallet midlertidige faglige årsverk er redusert med 29 fra utgangen av 212 (jf tabell 7a). Det er nedgang i midlertidigheten blant forskere og universitetslektorer, med 17 og 15 årsverk. Sammenlignes første tertial 213 og første tertial 212, er antallet midlertidige åreverk redusert. Reduksjonen gjelder i hovedsak forskerstillinger, med 2 færre årsverk i 213 enn samme tid i 212. Antallet midlertidige årsverk i første tertial i 213 er på samme nivå som i første tertial i 211 og 21, med henholdsvis 26 og 29 midlertidige årsverk. Tabell 7b Midlertidi e årsverk i utval te stillin skate orier administratitive o tekniske stillin er r 1. l 1. ' 1: 11 ' i 1 '. / Administrative stillinger 8 67 83 82 78 Tekniske stillinger 79 96 72 96 81 Sum utvalgte stillinger 16 163 156 178 159 teknisk -administrative stillinger er det noe færre midlertidige enn i første tertial 211 og 212. Fra utgangen av 212 nedgangen større (-19), særlig gjelder det tekniske årsverk. Grunnbevilgningen (GB) Ved utgangen av første tertial er inntektene 6 mill. kroner høyere enn kostnadene (jf. tabell 8), mens det var budsjettert med 13 mill, kroner høyere inntekter enn kostnader. Etter første tertial er overføringene 146 mill. kroner, 5 % lavere enn budsjettert og 198 mill. kroner lavere enn samme tid i fjor, det knyttes til i hovedsak til utstyrsbevilgningen til odontologibygget. Tabell 8 Hovedtall GB : : - nntekter Lønn Andre driftskostnader nterne transaksjoner Kostnader Driftsresultat Overført fra i flor Overført videre Sum er 1. tertial (a ril 213,.. - : -.- 2 875 1 4 1 969 694 1 186 361-23 -64 2 952 991-77 13 14 14 63 153 116 711 361-62 1 1 6 14 146 1,1 % -2,5 % -,1 % -2,6 % -1,9 % 57,8 %, % 5,1 %.. 93 66 339-12 897 33 311 344.. 9,2 % 7,7 % 6,8 % -38,9 % 12,6 % -83,1 % -54,9 % -57,6 % Per første tertial var inntektene 1,1 % høyere enn budsjettert, kostnadene var 1,9 % høyere enn budsjettert. Lønnskostnadene var 2,5% høyere enn budsjettert. Veksten i kostnader til lønn var 7,7 %, antall årsverk økte med 2,5 %, av kostnadene knyttes 4,2% av økningen til effekten av fjorårets lønnsoppgjør. Resten er lønnsglidning. Veksten i kostnader innenfor GB er i første rekke interne transaksjoner, poster som gjelder BOA-aktiviteten som egenandeler og andre transaksjoner mellom GB og BOA. Her kan det være større endringer fra år til annet, knyttet til utstyrsinnkjøp som betales fra BOA-budsjettet, men som flyttes til GB som interntransaksjon for avskrivning. 212 var det flere slike store innkjøp. 5
32 Figur 5 viser utviklingen i overføringene de siste årene. Overføringene økte fra 79 mill. kroner til 311 mill. kroner i 211, i hovedsak med midler til utstyr i det nye odontologibygget. 212 gikk overføringene ned til 14 mill. kroner fordi store investeringsmidler ble brukt. 213 er målet at overføringene skal være 63 mill, kroner ved utgangen av året. Hittil er nivået relativt uendret, med 146 mill. kroner. Prognosene tilsier imidlertid at nivået vil synke utover året. 4 --, 213 38 36 34 212 3 28 26 24 21' 22 2 11518 2 audeettert Dverfisring 16 nestepedods 213 14 12 1 Malstettingoverfseng 8 214 ekskl. utstyrebev. 6 OD.bygy 4 2 Milsetting overfairing td 214 tetak des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov dee Figur 5 Utvikling i overførte midler GB 211-213 Fakultets- og avdelingsregnskapene for GB Tabell 9 viser kostnadstall for fakultetene etter første tertial. Fire av fakultetene har negative avvik, de bruker mer penger enn de har planlagt i første tertial. Merforbruket ved fakultetene gjelder i hovedsak lønn, særlig lønn til rekrutteringsstillinger, vikarer og ekstrahjelper. Lønn til faste stillinger er under budsjett. Det er også avvik mellom budsjett og regnskap for interne transaksjoner, i hovedsak knyttet til periodisering. Et eksempel er at kostnader knyttet til ex.phil og for eksamensavvikling fordeles mellom fakultetene en gang årlig. Denne gangen er det ikke samsvar mellom den måneden slike kostnader er budsjettert og transaksjonen faktisk skjer. Det gir mindre avvik i regnskapene. Tabell 9 Kostnader r. fakultet GB er 1. tertial a ril 213 HF MN MOF SV JUS PS FFS UB UM Sum fakultetene Sentraladm. inkl. T og EA Andre og periodiseringer Sum UiB felles Sum UiB 38 586 55 254 111 198 43 13 117 2 37 637-55 582 2 952 128 116 26 211 193 21 86 86 37 39 64 69 14 17 42 42 39 38 89 827 186 181-5 2 181 183 991 1 1 9,3 % -2,4 % -8,7 % -,1 % -5,5 % -7, % -21,5 % -,8 % 4,1 % -2,2 % 3,1 % -14,6 % -,7 % -1,9 % 14 165 179 87 38 6 41 34 71 188-1 187 897 11,4 % 27,7 % 17, % -,6 % 1,5 % 14,2 % 2, % 11,6 % 16,6 % -3,8 % -2,4 % 12,6 % Fakultetene overførte 92 mill, kroner fra 212. budsjettet for 213 er det forutsatt at disse overføringene bygges ned til om lag 68 mill. kroner. Fakultetenes egne prognoser viser en overføring på under halvparten av dette. Det er vanlig at prognosene viser lavere overføringstall tidligere i året, enn det som blir resultatet. Per april er overføringene ved fakultetene 144 mill, kroner mot 23 samme tid i fjor. 6
nstitusjonsnivået ventes å ha en overføring nær null ved utgangen av året. UiB felles har ubrukte bevilgninger til byggformål med forsinkelse og forskutteringer som midlertidig finansierer andre byggtiltak. For UiB felles viser prognosen en liten, men postiv overføring (se figur 6a). Per april er overføringene 2 mill. kroner for UiB felles. 6, Overføringer GB per fakultet (mill. kroner) 5, 4, 3, 2, 1, Overført fra 212 Budsjett- mal Prognose mars Prognose april (1,) (2,) -F MN SV JUS PS FFS UB UM Ula felles Figur 6a Overført fra 212 og prognose overføring til 213 GB per fakultet nnenfor BOA- virksomheten er det også overføringer. Det meldes om at disse bygges ned i år (se figur 6b). Dette er omtalt under. 3, OverføringerGB og BOA(mill. kroner) 25, 2, 15, 1, Overført fra 212 Budsjett- mal 213 Prognose mars Prognose april 5,, 11~=1 11 Grunnbevilgning (GB) Bidragsprosjekter (BA) Oppdragsprosjekter (OA) Figur 6b Overført fra 212 og prognose overføring til 213 GB og BOA Det humanistiske fakultet planlegger å bygge ned overføringene fra 22 mill. til 8 mill. kroner i 213. Fakultetet vil bruke 14 mill. kroner ekstra i 213. Prognosen for overføring etter april er økt til 13 mill. kroner, kostnadene 9,3 % lavere enn planlagt, men 11,4% høyere enn i fjor. Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet vil redusere overføringene fra 22 til 11 mill. kroner i 213. Så langt er kostnadene 2,4% høyere enn planlagt, og 27,7 % høyere enn samme tid i fjor. Veksten på lønn er 8,1 % og veksten i andre driftskostnader er 4,8%. Det er interne transaksjoner og da føringer knyttet til fjorårets kjøp av ny tungregnemaskin som forårsaker den store kostnadsveksten fra 212 til 213. 7
Det medisinsk- odontologiske fakultet hadde 12 mill, kroner i overforbruk i 212. 213 er planen å betale dette tilbake, slik at overføringen til 214 blir null. Fakultetets prognose etter april sier at den negative overføringen vil øke til -15 mill. kroner. Etter april er overføringene 45 mill. kroner lavere enn for ett år siden. En viktig årsak er fjorårets kostnadsføring av 2 mill. i investeringer i ny barne- og ungdomsklinikk (BUSP) ved Helse Bergen. Kostnadene etter april er 17 % høyere enn samme tid i fjor og 8,7 % høyere enn fakultetets planer. fjor ble det inntektsført 16 mill. kroner som kostnadsrefusjon mellom BOA og GB ved fakultetet. Dette ga lavere kostnader og følgelig høyere vekst nå. Korrigert for dette, ville veksten vært om lag 7,4 %. Fakultetet vurderer den økonomiske situasjonen som stram. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har planlagt å bruke overføringen på 4 mill. fra 212. Etter april er prognosen økt til 1 mill, kroner i overføring. Fakultetet peker på at kostnadene til lønnsoppgjøret ble lavere enn ventet. Kostnadene er som i fjor og som budsjettert. Det juridiske fakultet planlegger å redusere overføringen fra 5,2 til 4,3 mill. kroner i 213. Prognosen etter april er 3,9 mill. kroner. Fakultetet har 1,5 % høyere kostnader enn samme tid fjor. Kostnadsavviket hittil i år er -5,5%. Avviket er i følge fakultetet av teknisk karakter. Det psykologiske fakultet har meldt at hele fjorårets overføring på 1 mill. kroner vil bli brukt i 213. Etter april er overføringene ved fakultetet 16 mill. kroner lavere enn for ett år siden. Et viktig element i dette er fjorårets overføring av 9 mill. kroner til investeringer i byggtiltak. Etter april er kostnadene 7 % høyere enn budsjettert og 14 % høyere enn i april i fjor. Fakultetet melder at avviket er midlertidig og gjelder lønn, som skal viderebelastes BOA-prosjekter. Universitetsbibliotekets plan er å redusere fjorårets negative overføring på,7 mill. kroner til,5 mill kroner. Det er ingen større avvik eller endringer etter første tertial. Universitetsmuseet vil redusere overføringen fra 9,9 mill. til 2,2 mill. kroner i 213. For en stor del er dette midler til flytting til Hansahallene. Etter april har museet et underforbruk på 4,1%, men en vekst fra 212 på 11,6 %. Museet melder at avviket er midlertidig. Senter for klimadynamikk regnskapsføres innenfor posten Felles forskningssatsninger (FFS). Der er det ført 6 mill. kroner i kostnader. Det er lite ut fra årsbudsjettet på 36 mill. og i tillegg er 1 mill. kroner planlagt overført til 214. Senteret fikk midler fra 21, men det tok noe tid før det kom i aktivitet. Det vises til årsmelding i sak 27/13. Universitetets bevilgning til Sarssenteret føres også som del av FFS, det er ført kostnader for første tertial, men budsjettet hitill ikke registrert, og det forklarer det negative avviket innenfor FFS. Administrasjonen, T og EA hadde 5 mill. kroner lavere kostnader enn planlagt etter april. Det er et midlertidig overforbruk ved T-avdelingen, det utlignes av et midlertidig underforbruk ellers. Kostnader til eiendomsdrift og byggprosjekt er noe lavere enn budsjettet. Kostnadene i sentraladministrasjonen er lavere enn samme tid i fjor. Det er planlagt reduserte overføringer sentralt i 213. Det skal brukes 3 mill, kroner av utstyrsbevilgningen til odontologibygget i år, samtidig ble 27 mill, kroner forskuttert til byggprosjekter i budsjettet for 213. Etter april er overføringen 2 mill. kroner ved UiB Felles. For året som helhet planlegger EA og UiB felles å overføre 123 mill. kroner for byggprosjekter, mens forskutteringene vil være 17 mill. kroner Sammen med øvrige overføringer, regnes det med en overføring nær null for sentralnivået. Enhetenes planer om overføringer er lavere enn målsetningen (63 mill kroner). Differansen blir et negativt bevløp, og det er ført opp som årsbudsjett for Andre i tabell 9. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) Regnskapet etter første tertial viser at BOA- kostnadene og inntektene er 3,5 % lavere enn budsjettert. Fra 213 blir alle BOA-inntekter inntektsført når kostnadene er påløpt. Tidligere ble NFR-midlene inntektsført ved bevilgning. Etter endringene vil inntekter og kostnader i 8
løpet av året alltid være lik. Eventuelt overskudd i oppdragsvirksomhet føres i desember ved årsavslutning (jf. tabell 1 a og b). Tabell 1 a o b Hovedtall bidra s- o o dra sfinansiert aktivitet er 1. tertial a ril 213 : :. - 1 NFR-inntekt 384 117 112-3,7 % EU-inntekt 57 19 15-2,4 % Annen bidragsinntekt 32 19 111 1,2 % Oppdragsinntekt 21 8 6-22,6 % nntekter 764 253 244-3,5 % Lønn 321 19 111-1,8 % Andre driftskostnader 298 91 71 22,1 % nterne transaksjoner 145 53 62-17,6 % Kostnader 764 253 244 3,5 % Resultat. :, :.,...... : NFR-inntekt 113 118 158 112-28,9 % EU-inntekt 9 15 18 15-18,6 % Annen bidragsinntekt 83 12 11 111,4 % Oppdragsinntekt 3 3 5 6 26,9 % nntekter 29 238 292 244-16,2 % Etter første tertial er inntektene 16,2 % lavere enn ved første tertial i fjor. Årets budsjettmål er 764 mill.kroner. Prognosen etter april er 756 mill. kroner (jf tabell 1), 99 % av målet. fjor var det BOA-aktivitet for 834 mill. kroner. Korrigert for spesielle forhold i 212, er årets mål om lag 4 % lavere enn aktiviteten i 212. nntektene fra Norges forskningsråd er 46 mill. kroner lavere enn samme tid i fjor. Kjøp av tungregnemaskin ved MN og flytting av kjernefasilitene ved MO i 212 forklarer i 41 mill. kroner av endringen. Resten er aktivitetsnedgang, et element som forklarer dette er at tre SFF-er avsluttes før nye når full aktivitet. Prognosen for året samlet er 352 mill. kroner, 32 mill. kroner lavere enn årets budsjettmål. Tre av fakultetene, MN, MO og JUS melder at målet ikke nås, mens HF og SV melder NFR-prognoser som er høyere enn målsetningen. Netto innbetalinger fra NFR er 4 mill. kroner høyere enn i første tertial i fjor. Fakultetene regner med å overføre 29 mill. kroner til 214, betydelig mer enn i 212. Da var det en negativ overføring på 7 mill. kroner. EU-inntektene er 18,6% eller 3 mill. kroner lavere enn etter første tertial i 212. Likevel ser årets budsjettmål ut til å bli nådd. Prognosene viser 61 mill. kroner. fjor ble EU-inntektene 55 mill. kroner. nnbetalingene fra EU er 26 mill. kroner, betydelig høyere enn samme tid i fjor. Fakultetene vil redusere overførte EU-midler fra 17 mill. til 7 mill. kroner i 213. Andre bidragsinntekter er på nivå med fjoråret og noe over budsjett. Det er bruk av gave- og gaveforsterkningsmidler og bidrag fra organisasjonser og stiftelser som vokser innenfor denne gruppen. Bidragsprosjekter fra andre statlige enheter og kommuner er lavere enn i 212. For året som helhet er prognosen 316 mill. kroner, 14 mill, kroner høyere enn målet på 32 mill. fjor ble inntekten 349 mill. kroner. Største post i nedgang i prognosen er midler til etter- og videreutdanning som fra 213 blir å regne som GB-aktivitet og ikke BOA, så lenge det ikke er rene oppdrag. Prognose for overføring til 214 er 12 mill. kroner, langt lavere enn i 212. Oppdragsinntektene fortsetter å øke, men er fortsatt relatvit beskjedne, med 6 mill. kroner i første tertial. Økningen er 27% fra i fjor, men samtidig lavere enn fakultetene hadde ventet. 9
Prognosen for året som helhet er 28 mill. kroner noe som er 7 mill. mer enn budsjettmålet. Prognose for overføring til 214 er 9 mill. kroner. Lønnskostnadene er 3,6 % lavere enn i første tertial i fjor. Nedgang i årsverktallene vises i tabell 4. Andre driftskostnader er redusert med 5 %. Den største endringen fra første tertial i fjor, gjelder interne transaksjoner, med en nedgang på 5 mill. kroner, tungregnemaskin og kjernefasiliteter står for 4 mill. kroner. Tabell 11 Arsbuds'ett o ro nose er 1. tertial a ril BOA-inntekter - - - NFR-inntekt 384 352 EU-inntekt 57 61 Annen bidragsinntekt 32 316 Oppdragsinntekt 21 28 Sum 764 756 Budsjettmålet for BOA-inntekter i 213 er 764 mill. kroner, 384 mill. kroner fra NFR, 57 mill. kroner fra EU, 32 mill, kroner fra andre bidragskilder og 21 mill. kroner fra oppdrag. Prognosene etter første tertial tilsier at inntektene for 213 totalt når 99% av målsetningen. -47garen, g, sntan- 71 711 712 1 lefl, 1712 t 1,111713 Figur 7 Antall årsverk BOA 21-213 (Kilde: DBH og PAGA) Figur 7 viser BOA-finansierte årsverk. Tall fra 21-212 er hentet fra DBH, tertialtallene kommer fra PAGA. april 213 er antall BOA-årsverk 469, 33 årsverk færre enn i samme periode i 212. Antall årsverk som frikjøpes og føres som egenandel er økt med om lag 3. Fakultets- og avdelingsregnskapene for BOA Tabell 8 nntekter : r. fakultet BOA iii... er 1. tertial a ril 213 t. HF 65 64 2 22 12,5 % MN 329 329 18 94-12,2 % MOF 224 24 85 76-11,2 % SV 53 51 18 18,8 % JUS 21 24 6 5-5,3 % PS 33 25 9 11 23,7 % FFS 1 UB 2 2 1 1 52,1 % UM 27 27 7 7 9,9 % Sum fakultetene 753 762 253 235-6,9 % UiB felles 4 2 9 2139,9 % Sum UiB 756 764 253 244-3,5 % Det humanistiske fakultet har 13 % høyere BOA-kostnader enn budsjettet. Fakultetet vil overføre,5 mill. BOA-midler til 214, eller 1 mill. mindre enn til i 213. SFF Senter for middelalderhistorie hadde overføring fra siste inntektsår til 212, og det brukes av disse midlene nå. Fakultetet regner med 65 mill. i inntekter i år, 1 mill. mer enn budsjettmålet. 1
Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet har regnskapsført 12 % mindre i BOA-aktivitet enn planlagt etter april. Fakultetet fastholder årets budsjettmål på 329 mill. kroner, men sannsynligheten for måloppnåelse er mindre enn tidligere. Målet på 329 mill. kroner er som i 212, når det ses bort fra kjøp av tungregnemaskin. Fakultetet venter å nå 9 % av målet på 2 mill. kroner i NFR-inntekter. To SFF-er er avsluttet, det har vært noe færre nye tilslag på prosjekter, og det tar noe tid før fakultetets nye SFF kommer i full aktivitet. For andre bidrag regner MN med å gjøre det bedre enn budsjettmålsetningen. Det er mindre inntekter enn utgifter i regnskapet for så vel NFR, EU og oppdrag etter april. Det medisinsk- odontologiske fakultet har regnskapsført vel 11 % mindre i BOA-midler enn planlagt. Det var mindre inntekter fra alle de fire hovedkildene enn planlagt og bare andre bidrag viser vekst fra samme tid i fjor. Aktiviteten er om lag 3 mill. høyere enn samme tid i fjor når det korrigeres for flytting av kjernefasiliteter. Fakultetets prognose er å nå 224 mill. kroner i år, 6 % mindre enn budsjettmålet. Fakultetet regner med å overføre 69 mill. kroner i BOAmidler for bruk i 214 og senere. En stor del av dette er gave- og gaveforsterkningsmidler Det samfunnsvitenskapelige fakultet melder at aktiviteten er som budsjettert, det regner med å nå 53 mill. kroner i inntekt, 2 mill. mer enn budsjettmålet, særlig gjelder dette NFR-inntekt. Det juridiske fakultet har 5% lavere BOA-aktivitet enn planlagt etter april. Årsprognosen er endret til 21 mill. kroner, om lag 3 mill. lavere enn målet, men 4 mill, kroner høyere enn i fjor. Samtidig som prognosen for inntekter er redusert, er prognosen for overføringer til neste år økt til 24 mill. kroner. Denne overføringen representerer om lag ett års BOA-budsjett ved JUS, dette knyttes til at det er gitt gavemidler som skal brukes over flere år. Det psykologiske fakultet oppnådde flere prosjekter enn ventet. Etter april er aktiviteten 24% høyere enn planene. Prognosen er 33 mill. kroner, 1 mill. høyere enn i fjor, men 7,5 mill. høyere enn budsjettmålet for 213. Fakultetet regner med å øke inntektene fra NFR både i forhold til fjorårsnivå og budsjettmål. Dette samme gjelder for EU-midler og oppdrag. For andre bidrag er prognosen justert noe ned. Tabell 13 viser dekning av indirekte kostnader ved fakultetene i første tertial 213 og 212. Tabell 13 nntektsoverhead i.. rosent av lønnskostnader som genererer overhead HF 29 % 28 % MN 37 % 41 % MOF 23 % 27 % SV 34 % 27 % JUS 15 % 8 % PS 31 % 28 % UB 18 % % UM 27 % 29 % Snitt fakultetene 27 % 23 % UiB totalt 29 % 31 % nntektsoverheaden gikk ned i første tertial, sammenlignet med samme tid i fjor, men er høyere enn årene før dette. Nedgangen ved MN er kommentert med at det var et spesielt høyt overheadnivå i første tertial i 212, knyttet til en feil i et prosjekt. Korrigert for dette er det vekst i overhead ved MN. MO melder at nedgangen skyldes at flere prosjekter innenfor gruppen av bidrag (en kategori med lavere overhead enn NFR og EU). SV, JUS og PS har en økning, som kommenteres med at disse fakultetene har et større innslag av prosjekter med bedre overhead (eldre prosjekter kan være faset ut eller NFR-delen kan være økt). 212 var dekningsbidragsandelen 26,2 % ved universitetet samlet. 11
Egenfinansiering (bidrag fra GB som penger og arbeidsinnsats) og egenandel av overhead er universitetets egeninnsats i BOA-prosjekter. Tabell 14 viser hvor stor andel egeninnsatsen er av kostnadene i BOA-prosjekter. Tabell 9 E eninnsats i ' rosent av totale kostnader i --.. HF 1 % 11 % MN 24 % 14 % MOF 13 % 9 % SV 21 % 21 % JUS 17 % 18 % PS 5 % 7 % UB 8 % 28 % UM 1 % % Snitt fakultetene 12 % 13 % rosjektene UiB totalt 17 % 12 % Fakultetene melder å følge dette nøkkeltallet nøye, men også at variasjoner kan påvirke bildet mye. Økningen i egeninnsats ved MN må knyttes til en stor investering i 212 (tungregnemaskinen). MO viser til at økningen i egeninnsats skyldes større andel andre bidrag, der kravet om egeninnsats er større. PS som har lav andel egeninnsats, melder at dette ikke er reelle tall, og at oppfølgingen av rutinene for denne typen føringer skal bedres. 212 var egeninnsatsen 15,1 % ved UiB samlet. Det antas å være større usikkerhet om nøyaktigheten i nøkkeltallet for egenandeler enn for inntektsoverhead. Universitetsdirektørens kommentarerer Den økonomiske situasjonen etter april vurderes som tilfredsstillende, med akseptable avvik mellom regnskap og budsjetter. 213 følges nivå for overføringer og BOA-inntekter spesielt (jf. sak 19/13). Etter planmessig nedbygging av overføringer innenfor GB, er målet nå å stabilisere nivået på om lag 4 mill. kroner i tillegg til øremerkede utstyrsbevilgninger til bygg fra KD. For 213 betyr det 63 mill. kroner. Prognosen per april er 35 mill. kroner. Ut fra erfaringer fra tidligere ar, forventes det at prognosene fra enhetene viser større omfang utover aret. Fra februar til april er prognosen noe redusert, mest som følge av at MO har endret sin prognose fra til -15 mill. kroner. Uten dette, ville prognosen vist 5 mill. kroner. 212 fikk MO et underskudd på 12 mill. kroner og har inntil nå meldt at det ville bli hentet inn i løpet av året. Det vil være tettere dialog med fakultetet om dette. For UiB felles planlegges det ikke med overføringer fra 213. dette ligger det forskutteringer på om lag -17 mill. kroner og planlagte overføringer for byggeprosjekter på 123 mill. kroner. Når det meldes om lavere prognoser enn ventet, gir det risiko for at institusjonen samlet ikke lenger vil ha overføringer av GB. Det kan gi mindre handlingsrom, så situasjonen følges nøye. Utviklingen i omfanget av BOA-inntektene følges. Målet om 764 mill. kroner i inntekter er uforandret, og prognosene per april er 99 % av dette. Reduksjonen fra 212 må dels ses i lys av at det ble gjort store utstyrsinvesteringer innenfor BOA-budsjettet i 212. BOA-økonomien i 213 preges av at tre av universitetets SFF-er er avviklet eller under avvikling, samtidig som tre nye kommer inn. Det vil ta noe tid før det blir full aktivitet i de nye sentrene, som samlet vil ha mellom 6 og 7 mill, kroner årlig som NFR-inntekter. Det vurderes likevel som viktig å følge utviklingen i omfanget av BOA- inntekter nøye. 12
213 er det lagt større vekt på å ha bedre økonomioppfølging og nøyere analyser av utviklingstrekk for BOA-inntekter og prognoser for overføringer innenfor BOA- prosjektene (jf. forskuddsinnbetalingene). Det budsjetteres for inntil 12 finansieringskilder, mens det til sammenligning tidligere bare var utviklingen for de fire hovedkildene som ble fulgt. Det forventes at dette vil gi et bedre grunnlag for vurderinger og tiltak innenfor BOA-økonomien. Lønnsoppgjøret for 213 er gjennomført med en ramme på 3,5 %, noe lavere enn det lønnsog priskompensasjonen (3,3%) ga rom for. Med fortsatt lav inflasjon ville en lønnsøkning på rundt 4 % vært innenfor rammen. Det er grunn til å tro at lønnsveksten vil avta utover året og at dette vil lette fakultetenes økonomi. Det var en samlet lønnsvekst i første tertial på 6 %, fjorårets lønnsoppgjør stod for 4,2 % av veksten. Lønnsveksten er større innenfor GB (7,7%), og det er en reduksjon i lønnsutgifter innenfor BOA (-3,6)%. Økningen i bruk av frikjøp fra GB til BOA-prosjekter, er like stor som nedgangen i antall BOA-finansierte årsverk. Dette ses som effekt at personer som tidligere ble lønnet fra BOA-prosjekter, nå lønnes fra GB og blir frikjøpt eller blir klassifisert som egenandeler i prosjektene. At prosjektmedarbeidere i større grad tilsettes innenfor GB og frikjøpes, kan være en tilpasning ved fakultetene for å unngå å bli belastet for fellesbidrag som er 124. kroner per BOA-årsverk. Men denne situasjonen kan også være et uttrykk for at det i større grad er slik at GB-årsverk som brukes i BOA-prosjekter synliggjøres i regnskapet. Økt oppmerksomhet om å synliggjøre verdien av egenandeler vil være uttrykk for at fakultetene følger opp, eller at omfanget av egenandeler øker generelt. Dette trekket følges opp spesielt framover. Utviklingen i antallet midlertidige årsverk er fulgt fra 211 for faglige årsverk, fra 213 følges også midlertidighetstallene for tekniske og adminsitrative årsverk, jf. sak 4b/13. Tallene etter første tertial viser at omfanget av årsverk i midlertidige stillinger faller, både sammenlignet med tallene ved årskiftet og med første tertial i fjor. Dette gjelder for faglige stillinger og for teknisk-administrative stillinger. Midlertiditidigheten var på nivå med første tertial 211 ved første tertial i 213. Det må påregnes noe variasjon i omfanget av midlertidighet, men målet er klart at antallet midlertidige årsverk skal reduseres. Situasjonen kan tyde på at tiltak for og oppmerksomhet om å redusere midlertidighet har ønsket effekt. Midlertidighetstallene for neste tertial vil kunne bekrefte den positive tendensen. Det tilstrebes helt klart et lavere nivå av midlertidighet enn dagens, for alle typer av stillinger. Det arbeides for å få dette til langs mange linjer, som ved hver enkelt enhet og ved oppfølging i DU. Odontologibygget er ført inn i UiB-regnskapet i første tertial med en verdi på 675 mill. kroner. Sammen med utstyrsbevilgningen gir dette et solid løft i bruksnytte og regnskapsført verdi. Etter åtte år med statistikk for investeringer og verdifall viser det seg at omfanget av investeringer er 2 % høyre enn verdifallet. Det viser at universietets realkapital styrkes. Med disse kommentarene fremmes følgende forslag til Vedtak: Universitetsstyret tar rapporten om den økonomiske situasjonen etter første tertial 213 til etterretning. 1.6.213 - Sven-Egil Bøe/Therese Hystad/Kjell Bernstrøm 4k s2dt 13