Arkivkode: Styresak: 5b/14 Sak nr: Møte:

Transkript

1 Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: 5b/14 Sak nr: Møte: Økonomirapport for 2013 Bakgrunn Regnskap for UiBs offisielle regnskap eller eksternregnskapet - er fremlagt i sak 5a/14. Økonomirapporten som legges frem i denne saken - internregnskapet - omtaler resultatet på grunnbevilgningen (GB) og bidrags- og oppdragsvirksomheten (BOA) og avdelingenes regnskaper. Overføringene på grunnbevilgningen omtales i denne saken, men behandles særskilt med eget vedtak i sak 5c/14. Hovedtallene for 2013 UiBs inntekter økte med 6,5 % i 2013, mens kostnadene økte med 2,6 %. Det var planlagt et merforbruk på 77 mill, som et ledd i nedbyggingen av overføringene, men resultatet ble 34 mill. i merforbruk. Overføringen på grunnbevilgningen ble med det redusert fra 140 mill. til 106 mill. i Tabell 1 Hovedtall regnskapet nntekter ,1 % ,5 % Kostnader ,9 % ,6 % Driftsresultat Fra KD ,6 % ,4 % Fra NFR 0 0 0,0 % -7 Sum overføringer ,6 % ,5 % NFR-overføringene føres fra 2013 som prosjektgjeld innenfor bidragsaktiviteten og inngår ikke lenger i tabell 1. nntektsøkningen består av en vekst i GB-inntekter (+12,7 %) og reduksjon i inntektene fra BOA (-13,1 %). nntektene var 3,1 % høyere enn budsjettert. Den totale veksten i kostnader er 2,6 % fra denne veksten består av en vekst på 5,0 % for lønn og en reduksjon i driftskostnader på 1,3 %. Tabell 2 nntekts- og kostnadsutvikling GB ,7 % BOA ,1 % Sum ,5 % Lønn ,0 % Drift ,3 % Sum ,6 % Andel lønn 61,1 % 60,9 % 62,3 % Andel drill 38,9 % 39,1 % 37,7 % Endringen i inntekt henger sammen med UiB sine investeringer. Når UiB investerer sine egne midler settes det av inntekter i investeringsåret for å finansiere senere års avskrivninger - jo mer som investeres, jo mer må det settes av (inntektene går ned) ble det investert mindre enn i 2012, 1

2 noe som førte til at det ble satt av mindre inntekter i 2013 enn tidligere (og inntektene går opp igjen) ble også det nye Odontologibygget tatt inn i UiB sitt regnskap, noe som førte til større inntekter fra KD for å kunne dekke avskrivningene for bygget. Begge disse momentene fører til ekstra høye inntekter på GB, mens den øvrige bevilgningsøkningen fra KD ligger på 2,2 %. BOA-inntektene regnskapsføres når aktiviteten (dvs. kostnadene) i prosjektene skjer. Det er altså ikke de nye bevilgningene som inntektsføres, men bruken av midler vi har fått i år og tidligere. Nedgangen i BOA-inntektene er på 109 mill. Om lag 65 mill. skyldes spesielt høye inntekter i 2012 pga bevilgning til tungregnemaskin og andre større engangshendelser. Ytterlige noe kan forklares med reklassifiserte pasientinntekter og EVU-inntekter. Det er likevel en nedgang i aktiviteten også målt mot 2010 og nntektene er også betydelig under UiBs egen målsetning, spesielt for NFRmidler. midlertid er det vekst både i overførte NFR- midler og fakturerte EU-midler, noe som gir grunnlag for aktivitetsvekst i Kostnadene har fulgt sitt vanlige mønster i 2013, med en markant økning mot slutten av året (jf. figur 1 og 2). Lønnsveksten på 5 % er sammensatt av en økning på i lønnsvekst per årsverk på 4 % og en økning på 1 % som kommer av at antall årsverk har steget. Lønnsveksten er ikke lik i GB- og BOAøkonomien. GB er det en økning på 5,7 %, mens det er 1,1 % i BOA. Andre kostnader økte med 2,6 %, der det i GB økte med 9,9 % og falt med 22,9 % innen BOA-økonomien. begge økonomier er det størst endringer på interne transaksjoner. Hovedbildet også her er at det er vekst i GB og nedgang i BOA, selv om nedgangen i lønnskostnaden i BOA er lavere enn den øvrige nedgangen Kostn E 100 -Kostn Lonn Lonn 2013 Figur 1 Kostnader per mnd UiB totalt Figur 2 Lønnskostn. per mnd UiB totalt Overføringene (også kalt forpliktelsene) på grunnbevilgningen har de siste årene vist en nedadgående trend, med unntak av forhold som skyldes en utstyrsbevilgning på 164 mill. kroner til nytt odontologibygg. Likeledes har fakultetenes andel av overføringene vist en økende trend. Fakultetene har ved utgangen av 2013 en overføring på 65 mill, kroner, mens sentralnivået har en overføring på 41 mill, som i sin helhet er midler til nytt odontologibygg. Sentralnivået har i tillegg forskutterte og overførte avsetninger som balanserer mot hverandre. 2

3 Overfarngsr =NFR Utslyr 019 felles OfiligaBygg U113 felles 1=Annet11113 felles = Fakultetene (50) (100) (150) Figur 3 Overføringer Det overføres også midler innen BOA-virksomheten. Dette er midler som er innbetalt til UB, men der aktiviteten ikke er gjennomført ennå. løpet av 2013 ble overført saldo for gaver og gaveforsterkning som ventet bygget kraftig ned, mens overført saldo for øvrige BOA-midler økte. Dette var ikke i henhold til budsjettene og må tilskrives en kombinasjon av lavere aktivitet og høyere fakturert inntekt enn planlagt. Dette blir diskutert nærmere i et senere avsnitt. Tabell 3 Totale overføringer GB og BOA -, e - : * e, 1 1 e. ', GB 105,8 140,0-34,2-24 % BOA - Oppdragsprosjekter 18,3 12,3 6,0 49 % BOA - Bidragsprosjekter 181,1 118,6 62,5 53 % BOA - gaver og forsterkni ng 120,8 151,2-30,4-20 % Sum overførin er 426,0 422,1 3,9 1 % Samlet sett er nivået av overføringer på GB og BOA 1 % høyere enn i 2012 og totalt 426 mill. kroner. Etter svært høye investeringer i 2012 knyttet til avslutningen av flere store byggprosjekter gikk investeringer innenfor UiBs egen ramme ned til et lavere nivå i Motsatt ble det ført inn store investeringer dekket av Statsbygg, idet verdien av nytt odontologibygg ble ført inn i regnskapet med 675 mill. kroner. Tabell 4 viser forholdet mellom investering i eiendeler og det regnskapsmessige verdifallet på eiendelene. Opprettholdelsesgrad under 1 indikerer at det ble investert mindre enn verdifallet. Totalt sett for bygninger og andre eiendeler var opprettholdelsesgraden 2,6 i Snittet over den foregående 8-årsperioden var 0,9. Årsaken til den store økningen i 2013 er overføringen av det nye odontologibygget til universitetet. Det øker snittet til 1,1 over de siste 9 år. For bygninger var forholdstallet 4,5 i 2013, noe som økte snittet fra 1,1 de foregående 8 årene til 1,5 de siste 9 år. For bygningsinstallasjoner var opprettholdelsesgraden 3,2 i 2013, mens snittet økte fra 0,4 til 0,7. Det indikerer at, på tross av den store økningen forbundet med odontologibygget, investeringene er lavere enn verdifallet for bygningsinstallasjoner, som ventilasjonsanlegg, heiser osv. For andre eiendeler var opprettholdelsesgraden 0,6 i 2013, mens snittet de siste 9 år ligger på 1,1. Det tyder på at verdien har blitt opprettholdt over tid. 3

4 Tabell 4 Forholdet mellom investeringer og verdifall. Bygninger 1,1 Bygningsinstallasjoner 0,4 Delsum bygg 0,6 TekniskMenskapelig utstyr 1,5 Datautstyr, lisenser og kontormaskiner 1,1 nventar 1,2 Annet 0,2 Delsum andre eiendeler 1,3 Totalt 0,9 4,5 1,5 3,2 0,7 3,7 1,0 0,3 1,3 1,0 1,1 1,0 1,2 2,9 0,3 0,6 1,2 2,6 1,1 Utvikling i antall årsverk Tabell 5a og 5b Utvikling i antall årsverk (kilde PAGA) GB-års\erk, snitt 12 mnd BOA-års\erk, snitt 12 mnd SUM : Undervisnings, forsknings- og form.stillinger Administrative stillinger Støttestillinger UFF Drifts- og \edlikeholdsstillinger Andre stillinger Sum i gjennomsnitt var det årsverk ved UiB i 2013 Ved rapporteringen til DBH i oktober var det forhold til 2012 var det 1,7 % flere årsverk på grunnbevilgningen og 3,2 færre årsverk på bidrags- og oppdragsaktiviteten i Selv om de årlige endringene virker små, synes dette å være en trend, som vises i figur 4 a og b. Fra 2010 er gjen nomsnittlig ansatte årsverk på GB gått opp med 5,5 %, mens de på BOA er gått ned 9,4 %. ' GB-årsverk BOA-årsverk (X) GB-årsverk, per oktober (DBH) -GB-årsverk, snitt 12 mnd riem BOA-årsverk, per oktober (DBH) -BOA-årsverk, snitt 12 mnd Figur 4a og 4b. GB og BOA- årsverk , årsgjennomsnitt og DBH-rapportert (Merk at aksen med årsverk er brutt og viser kun øverste del av tallmaterialet. Dette er for å få frem trendene). Fra 2012 til 2013 er det klart størst økning i de faglige årsverkene (undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillingene). Disse øker med 1,6 % mens de øvrige stillingstypene har nullvekst. Fra 2010 til 2013 er forskjellen mindre, de faglige stillingene øker med 3,2 %, mens øvrige øker med 3,0 %. 4

5 2 100 [ Undervisnings-, forsknings, og formidlingsstillinger ~Undervisnings, forsknings- og for,mstillinger, DBH Andre stillinger ~1Andre stillinger, DBH Undervisnings, forsknings- og form.stillinger, snitt 12 mnd Andre stillinger, snitt 12 mnd Figur 5a og 5b. Undervisnings-, forsknings- og formidlingsårsverk og andre årsverk , årsgjennomsnitt og DBH-rapportert. (Merk at aksen med årsverk er brutt og viser kun øverste del av tallmaterialet. Dette er for å få frem trendene). Med en økning på 3,1 % totalt sett fra 2010 til 2013 og en økning på 1 % fra 2012 til 2013, er det først og fremst en stabil lav vekst som kjennetegner utviklingen i årsverk ved UiB. nnenfor denne utviklingen ser det ut til å skje en flytting av årsverk fra BOA til GB. Grunnbevilgningen Regnskapet viser 34 mill. kroner i negativt driftsresultat i Dette betyr at det ble brukt 34 mill. mer enn inntektene og at overføringene ble bygget ned fra 140 til 106 mill. kroner. Målsetningen var å bygge overføringene enda mer ned (til 63 mill. kroner). Tabell 6 Hovedtall grunnbevilgningen. - nntekter ,2 % ,7 % Lønn ,8 % ,7 % Andre driftskostnader ,3 % ,5 % nterne transaksjoner ,1 % ,3 % Kostnader ,7 % ,1 % Driftsresultat ,0 % ,9 % ON,erførtfra i or ,0 % ,0 % 0\erført videre ,2 % ,4 % Sum Som diskutert i tidligere avsnitt har endringen i inntekten til UiB sammenheng med investeringene. forhold til 2013 ble det i 2012 investert mye, og det ble i 2012 satt av mye penger for å dekke fremtidige års avskrivninger, 253 mill. kroner ble det inntektsført 23 mill, kroner fra KD for å dekke økte avskrivninger for Odontologibygget, samt en ren bevilgningsøkning på 58 mill. kroner. Til sammen utgjør det en endring i inntekter på 341 mill. kroner, 12,7 %. Totalt økte kostnadene med 7,1 %. Lønnskostnaden økte med 5,7 %, fordelt med 1,7 % i stillingsvekst og 4,0 % i lønnsvekst. Andre driftskostnader økte kun med 1,5 %. Største endring er det i interne transaksjoner. nterne transaksjoner omfatter interne inntekter og kostnader knyttet til egeninnsats, overhead, husleie osv. Omfanget og frekvens av interne transaksjoner har vist seg å være en styringsutfordring for enhetene og vi ser store budsjettavvik på disse postene. På denne posten ble det netto inntektsført 76 mill. kroner mindre fra BOA til GB i Styringsutfordringene 5

6 320 - knyttet til interne transaksjoner møtes med å bedre budsjetteringen av disse postene hos alle de involverte partene, og i begge deler av økonomien (GB og BOA). Både inntektene og kostnadene ble høyere enn budsjettert, men inntektsavviket var størst. Derfor ble driftsresultatet bedre enn budsjettert. For øvrig fulgte overføringene budsjettet relativt godt gjennom året ,_220 c Budsjetted ovedenng 160 neste penode Målsetting overtonng til ekskl. 80 OD-bygg utstyrsbev ammelsetting ovedonng til totalt 0 des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 6 Utvikling i overførte midler innenfor grunnbevilgningen Tabell 7 Overføringer grunnbevilgningen Overføringer GB (mill) Bygg (inkl rehab) Divtiltak Bergen Museum - 1,8 1,6 8,6 13,7 15,8 Rehabilitering av Bergen Museum 7,6 13,4 0,3 14,9 Ombygging Kvarteret - 6,1 3,3 10,0 15,8 Nytt OD-bygg 5,1 (0,0) (0,0) (15,4) Unk,ersell uforming 15,1 14,2 Realfagbygget - 10,1 21,9 Armauer Hansenshus (9,1) (13,5) 22,7 Andre byggprosjekter 5,0 47,8 50,7 51,1 32,8 29,7 28,6 Forskutterte byggprosjekter (57,2) (139,6) (90,0) (82,0) (53,4) (21,7) (13,8) sum bygg UiB felles (61,2) (72,5) 34,8 (17,8) 6,1 31,7 31,0 Utstyr (inkl nybygg) Utstyr BB-bygget - 2,0 2,0 Utstyr Studentsenteret - 0,7 1,4 4,9 7,4 10,0 20,7 Utstyr nytt OD-bygg 42,3 59,5 155,3 4, Vit.utstyr (ekskl. fakultetsavsetningene) 1,7 0,4 2,4 0,5 0,6 1,9 4,0 sum utstyr UiB felles 44,0 60,6 159,1 5,4 8,0 13,9 26,8 Andre overføringer Rekrutteringsstillinger 5,1 9,7 16,5 8,0 16,5 20,6 30,2 UiB felles Forskningssatsninger 23,8 24,9 1,7-2,3 3,5 3,7 Adm. systemer 3,7 3,2 2,4 3,7 3,3 3,7 4,8 Andre tiltak 30,5 30,0 7,5 14,1 30,1 13,7 11,4 T dekning av neste års budsjethedtak - - 7,9 15,0-16,2 18,0 Forskutteringer (4,6) (7,0) (9,4) (12,4) (16,8) (21,2) (11,9) sum annet UiB felles 58,4 60,8 26,7 28,4 35,4 36,5 56,2 Andre overføringer Rekrutteringsstillinger (12,6) 0,7 9,8 12,0 7,9 7,8 3,2 fakultetene Vit.utstyr 10,6 0,7 (4,4) 15,7 21,9 18,7 Andre tiltak 66,5 89,7 84,5 35,6 23,2 (6,2) 24,5 sum fakultetene 64,6 91,1 89,9 63,3 53,0 20,3 27,7 Sum KD 105,8 140,0 310,5 79,3 102,5 102,4 141,6 Den største endringen i overførte midler fra 2012 er at det skjer en innveksling mellom restmidler på forsinkede byggtiltak og forskutterte midler til byggtiltak slik det ble forutsatt i budsjettet for Dette fører til at den interne gjelden for bygg reduseres fra 140 mill. til 57 mill. kroner. Nedgang er reelt enda større fordi det i 2013 var budsjetter med en økning i gjelden på 27 mill. kroner. Videre faller fakultetenes overføring fra 91 mill. til 65 mill. kroner. Forskningssatsningene som overføres er i hovedsak midler til fellesløftet. Ved UiB felles balanserer overførte midler mot likviditetslånet som 6

7 vil være 57 mill, kroner etter innvekslingen, slik at netto overføring er null. tillegg overfører UiB felles 42 mill. kroner i utstyrsmidler til nytt odontologibygg. Fakultets- og avdelingsregnskap for GB Tabell 8 Fakultet og avdelingsregnskap 2013 GB. - : i... - HF 22,7 373,0 366,1 6,9 29,3 4,9 % MN 21,8 598,1 591,6 6,5 28,3 12,8 % MO -11,9 592,2 615,3-23,2-35,3 10,1 % SV 3,8 254,2 253,5 0,7 4,5 2,0 % JUS 5,3 110,7 108,4 2,3 7,5 0,9 % PS 10,1 190,9 196,3-5,4 4,6-1,3 % FFS 31,5 59,8 68,7-8,9 22,6 95,8 % UB -0,7 131,7 131,6 0,1-0,6 5,0 % UM 9,3 108,7 113,7-4,9 4,4 18,7 % Sum fakultetene 91, , ,2-25,9 65,2 9,0 % Sentraladm., T og EA 48,1 603,6 612,0-8,4 40,6 0,2 % Andre og periodiseringer 0,0 5,8 5,6 0,2 0,0 12,0 % Sum UiB felles 48,1 609,4 617,7-8,2 40,6 0,3 % Sum UiB 140, , ,8-34,1 105,8 7,1 % i Under følger det kommentarer til enhetenes regnskap for 2013: Det humanistiske fakultet (HF) overførte 22,7 mill, kroner til fra 2012 til Målet i løpet av 2013 var å redusere denne overføringen til 8 mill. Prognosene ble oppjustert gjennom året og HF har en positiv overføring til 2014 på hele 29,3 mill. kroner. Fakultetet melder at det er spesielt på øremerkede prosjekter at forbruket har vært lavt. Grunnen er i hovedsak at ansettelser har tatt tid å få på plass, særlig stipendiat og postdoktorstillinger. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) overførte 21,8 mill, kroner til 2013, en overføring som har økt til 28,3 mill. Størsteparten av overskuddet er innen øremerkede tiltak, i tillegg til andre forpliktelser ved fakultetet. Fakultetet venter en inntektsnedgang i 2014, og har forsøkt å spare inn penger for å møte denne. Det medisinsk-odontologiske fakultet (MO) tok med seg en negativ overføring på 11,9 mill. inn i Målet for 2013 var å gå i balanse og unngå overføring til Fakultetet har i 2014 hatt et driftsunderskudd på 23,2 mill, kroner, og overføringen til 2014 er -35,3 mill. kroner. En viktig årsak til det negative driftsresultatet for 2013 er høye lønnskostnader til rekrutteringsstillinger. Fakultetet har i 2013 hatt 171 årsverk i denne kategorien tilsatt på grunnbevilgningen, mens fakultetets måltall er 135. Dette innebærer en merkostnad på om lag 20 mill. kroner. Det har også vært større forbruk på andre driftskostnader enn forutsatt. Fakultetet mener selv at svekkede rammebetingelser forklarer mye. Fakultetet hadde en nedgang på 22 mill. i resultatmidler i 2013 og viser ellers til at flere andre poster i universitetsøkonomien har gått i fakultetets disfavør de siste 2 årene. sum har dette svekket fakultetets mulighet til å håndtere sine kostnader. Fakultetet vil dekke inn den negative overføringen over 3 år. Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) hadde en overføring på 3,8 mill. kroner til 2013, en overføring som har økt noe, til 4,5 mill. Årsresultatet til fakultetet ble høyere enn ventet, mye grunnet lavere lønnskostnader enn budsjettert. Det kommer av lavere svakere lønnsoppgjør enn ventet og forsinkelser innen rekruttering. 7

8 Det juridiske fakultet (JUS) overførte 5,3 mill. til 2013, en overføring som har økt til 7,5 mill. kroner. Underforbruket i 2013 kommer av lavere forbruk på drift og interne transaksjoner, som blant annet inkluderer økte overheadinntekter og overføring av EVU-aktivitet til fakultetet. JUS har økt antall årsverk i løpet av året og melder om at de planlegger med negativ overføring ut av Det psykologiske fakultet (PS) hadde en overføring til 2013 på 10,1 mill, kroner, en overføring som er redusert til 4,6 mill. til de siste årene har PShatt noe trangere økonomi enn tidligere, grunnet nedgang i resultatmidler. Fakultetet har i 2013 vært over måltallene på både stipendiater og postdoktorer, noe som fører til forpliktelser også i Overføringene har de siste år fungert som en buffer for å takle nedgangen i resultatmidlene og økte lønnsforpliktelser. Felles forskningssatsinger (FFS) omfatter regnskapene til Senter for klimadynamikk, Senter for Griegforskning, Senter for konkurransepolitikk og tilskudd til SARS-senteret. Overføringer til 2014 er på 22,6, en nedbygging fra 31 mill. fra 2012 til Nedgangen skyldes at overførte midler for SARSsenteret er brukt opp i SARS-senteret har for tiden aktivitet for ca. 8 mill, kroner mer enn den årlige finansieringen dekker. løpet av 2014 vil dette bli en utfordring for senteret. Senter for klimadynamikk overfører 19,9 mill. kroner. Senteret har fått større tildelinger enn planlagt og oppstarten har også tatt lenger tid enn beregnet. På sikt vil denne overføringen bygges ned. Det er bare mindre overføringer ved de to andre sentrene under FFS. Universitetsbiblioteket (UB) overførte et underskudd på 0,7 mill. til 2013, et underskudd som har blitt noe mindre, 0,6 mill. kroner. Denne summen er inkludert midler til Open Access, som UB forvalter på vegne av fakultetene, underskuddet er reelt sett litt høyere, ca. 1,1 mill. kroner. Universitetsbiblioteket har de siste år hatt underskudd på annuum, men har redusert dette litt etter litt, blant annet ved å holde stillinger ledig, noe som fører til at det er vanskelig å gjennomføre større prosjekter, som opprydning i samlingene til UB. Universitetsmuseet (UM) overførte 9,3 mill. fra Denne overføringen inkluderte 4,5 mill, til flytting til Hansahallene ble flyttingen gjennomført og overføringen er redusert betydelig, til 4,4 mill. Prognosen til museet i begynnelsen av året var at overføringen skulle bygges mer ned, men en del utsatt aktivitet og utgifter fører til at deler av de planlagte utgiftene regnskapsføres i 2014 i stedet. UiB Felles består av felles budsjettposter, som inkluderer sentraladministrasjonen og ulike strategiske formål og særskilte tiltak. Overførte midler ved UiB felles er knyttet til øremerkede avsetninger. Samlet ble det overført 48,1 mill, kroner til 2013, til 2014 er denne overføringen redusert noe, til 40,6 mill. Av dette utgjør forpliktede midler til fellesløftet 17,5 mill., 42 mill, er utstyrsmidler til odontologibygget og -57 mill. kroner i forskutteringer. Administrasjonen og T-avdelingen har gjennomført året innenfor budsjett. Eiendomsavdelingen har i 2013 hatt et overforbruk på om lag 5 mill, kroner på energiutgifter. Merkostnaden ble denne gang ikke viderebelastet fakultetene, da overskridelsen lot seg dekke inn mot positive avvik andre steder i budsjettet. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) BOA-inntekter føres inn i regnskapet i takt med aktiviteten, dette innebærer at inntektene alltid vil være lik kostnadene men unntak for oppdragsprosjekter med overskudd eller underskudd. 8

9 inntektsmålet for 2013 var 764 mill, kroner, mens resultatet ble 725 mill. kroner, 5,1 % eller 39 mill. kroner lavere enn budsjett. Målt mot 2012 er det en betydelig nedgang, -109 mill. kroner. Som omtalt tidligere har om lag 65 mill. av nedgangen opphav i spesielle poster i 2012-regnskapet, mens 44 mill. er nedgang i årets BOA-inntekter. Noe av dette kan forklares med at pasientinntekter og etter- og videreutdanningsinntekter er flyttet fra BOA til grunnbevilgningen. Tabell 9 Hovedtall for oppdrags- og bidragsfinansiert forskning. NFR-inntekt ,0 % ,3 % EU-inntekt ,5 % 51-5,4 % Annen bidragsinntekt ,3 % 352-2,9 % Oppdragsinntekt ,9 % 26 8,9 % nntekter ,1 % ,1 % Lønn ,4 % 338 1,1 % Andre driftskostnader ,8 % ,1 % nterne transaksjoner ,8 % ,3 % Kostnader ,1 % ,1 % Resultat BOA - inntekter og overføringer Ej c,:a., Figur 7 nntekter per finansieringskilde Mens de regnskapsførte inntektene gikk ned med 13,1 %, økte de fakturerte inntektene (dvs, nye tildelinger)'. For 2013 var de fakturerte inntektene 763 mill. kroner, en økning på 5 % eller 36 mill., jf. tabell 10. Når de fakturerte BOA-inntektene øker mens BOA-aktiviteten reduseres betyr det at UiB har igjen en større pott ubrukte midler etter 2013, noe som øker overføringene til Overføringene har i 2013 har økt med 38 mill, kroner og 320 mill. kroner overføres videre til Dette betyr at finansiering for nær halve BOA-aktiviteten i 2014 allerede er innbetalt. 1 En klargjøring av begreper og inntektsføringsprinsipp for BOA-prosjekter: Når f.eks. NFR beslutter å finansiere ett prosjekt kommer dette inn på NFR statistikk over nye bevilgninger, men ingenting skjer i UiBs regnskap. Når midlene innbetales til UiB registreres dette som fakturert inntekt eller nye bevilgninger,, men ennå er de ikke blitt regnskapsført som inntekt. Først når midlene brukes (kostnadsføres) blir dette en re nska sført inntekt eller resultatført inntekt som er like stor som kostnaden fordi inntektene skal føres i takt med fremdriften i prosjektene (etter arbeid). Dersom vi har større fakturert inntekt enn regnskapsført inntekt, kalles dette prosjektgjeld, overførin er eller for liktelser som da overføres til neste år. 9

10 Tabe1110 Hovedtall for oppdrags- og bidragsfinansiert forskning Fakturert 763,1 726,7 5,0 % nntektsført 724,9 834,4-13,1 % UB (m,erførttil neste år) 320,2 282,1 13,5 % Tabell 11 viser BOA-inntekter for hele UiB. Nedenfor kommenteres det generelt, mens situasjonen kommenteres mer spesifikt på fakultetsnivå senere. Tabe1111 nntekter 4 siste år - :... - NFR-inntekt ,3 % EU-inntekt ,4 % Annen bidragsinntekt ,9 % Oppdragsinntekt ,9 % nntekter ,1 % NFR-inntektene falt med 24,3 % - 99 mill, kroner fra 2012 til Det var budsjettert med en nedgang fordi 2012 inneholdt oppgjør for ny tungregnemaskin og en del andre større engangsposter. Årsbudsjettet på 384 mill. var derfor satt med hensyn til dette. Likevel ble inntektene 20 % - eller 77 mill. lavere enn målsetningen. NFR-aktiviteten er også lavere enn i 2011 og Så sent som i november ventet fakultetene at aktiviteten skulle nå 338 mill. kroner, men resultatet viser altså 307 mill. kroner. midlertid er nivået på innbetalinger (fakturert inntekt) eller nye tildelinger like høyt som i på 344 mill, kroner, men likevel 40 mill. under aktivitetsmålet. Overføringen på NFR-midler er nå 32 mill. kroner. EU-inntekten falt med 5,4 %, eller 3 mill, kroner, i For EU var budsjettmålet 57 mill. kroner, men resultatet ble 48 mill. EU-inntektene har lagt relativt stabilt rundt 50 mill. kroner de siste 3 årene. Tross en mindre nedgang i aktiviteten i 2013, var det en stor økning i fakturert EU-inntekt. Det kom bevilgninger på hele 85 mill, kroner til rammeprogrammene, dette er mer enn det dobbelte av Overført saldo er 53 mill., noe som betyr at vi har midler til et helt års EU-aktivitet innbetalt på forskudd. Økningen i bevilgningen fra EU er på om lag 45 mill. kroner, hvorav en stor del skyldes midtveisutbetalinger til ERC-prosjektene var det mange slike midtveisutbetalinger. En kan derfor ikke legge til grunn at hele økningen i EU-bevilgning videreføres i midlertid viser tall fra prosjektmodulen at fakultetene har budsjettert EU-aktivitet for om lag 60 mill. i Andre bidragskilder viste en mindre nedgang (-2,9 %) i inntekt i nntekten ble 342 mill. kroner. Dette var høyere enn både årsbudsjettet (302 mil) og prognosen (327 mill.). Største post innenfor denne er bidrag fra andre statlige forvaltningsorganer (som SU). Denne utgjør 109 mill. i 2013, en nedgang på 31 mill. fra Bidrag fra organisasjoner og stiftelser er lik fjoråret med 74 mill. kroner. Næringsliv og private øker fra 66 mill. til 75 mill. kroner. Videre er det som ventet en kraftig økning i bruk av gaver og gaveforsterkning. Denne er opp fra 45 mill. til 59 mill. kroner. Fakturert inntekt gikk ned med 17 mill i Overføringen for andre bidragskilder er 216 mill., ned 43 mill. fra Nedgangen er i hovedsak på saldoen for gaver og gaveforsterkning. Tabe1112 Spesifikasjon av inntekter kategorisert som Annen bidragsaktivitet 10

11 Andre statlige forvaltningsorganer ,3 % Kommunale og fylkeskommunale etater ,8 % Organisasjoner og stiftelser ,1 % Næringsliv og private ,7 % Andre ,8 % GaNærog gaveforsterkning ,3 % Sum ,9 % Oppdragsinntektene økte med 8,9 % til 29 mill. kroner. Oppdragsinntekten utgjør en mindre, - men stadig økende del av BOA-økonomien. At nye bevilgninger viste økning på EU, er stabil på NFR og jevnt over gode på andre bidrag og oppdrag, - viser at det god mulighet for vekst i aktiviteten i Resultatført inntekt for 2013 er likevel den svakeste siden 2009 og - for NFR - betydelig lavere enn ventet. BOA - kostnader Lønnskostnaden økte med 1,1 % i Det var 500 årsverk registret innen BOA-delen av økonomien i desember, året før var det 510 årsverk. Gjennomsnittet for året var 490 årsverk. Som det går frem av tidligere avsnitt i denne saken er antall årsverk på BOA synkende. Noe av forklaringen kan være at årsverk i stedet tilsettes i grunnbevilgningen og frikjøpes eller går inn som egeninnsats i BOAprosjektene. Miljøene kan på denne måten unngå fellesbidrag, og det er grunn til å tro at en slik tilpasning skjer i noen grad. Både andre driftskostnader og interne transaksjoner viste nedgang. Tabell 13 nntektsoverhead fra BOA-prosjekter HF 29,0 % 26,1 % MN 34,8 % 34,5 % MOF 25,1 % 26,0 % SV 30,1 % 30,1 % JUS 18,8 % 11,3 % PS 28,5 % 26,2 % UB 18,6 % 17,0 % UM 49,8 % 34,5 % Snitt fakultetene 29,3 % 25,7 % UiB Totalt 30,0 % 28,8 % nntektsoverhead økte fra 99,5 mill. i 2012 til 104 mill. i Dette er en økning på 4,5 %. Samlet overheadssats for UiB er 30 %, noe høyere enn i

12 Tabe1114 Egeninnsats BOA-prosjekter HF 15,0 % 20,0 % MN 24,1 % 20,0 % MOF 14,2 % 15,7 % SV 25,0 % 20,6 % JUS 29,9 % 30,7 % PS 23,4 % 14,3 % UB 23,4 % 23,8 % UM 0,8 % 0,7 % Snitt fakultetene 19,5 % 18,2 % UiB Totalt 19,5 % 17,7 % Egeninnsatsen i prosjektene økte med 2,7 % fra 175,1 mill. til 179,8 mill. i mill. av egeninnsatsen er overhead for samarbeidspartner som betaler lavere overhead enn 40 %. Egenfinansiert overhead har økt med 10,5 % i Samlet utgjør nå egeninnsatsen 19,5 % av totalkostnadene i prosjektene ved UiB. Dette er en økning på 1,8 prosentpoeng fra Egeninnsats er en verdi som øker både reelt og fordi denne typen kostnad nå regnskapsføres i større grad enn tidligere - slik regelverket krever. Fakultets- og avdelingsregnskapene for BOA Tabe1115 nntekter per fakultet - : :.!......! 1 1 HF 64,5 64,3 56,8-11,7 % 68,7-17,3 % MN 310,0 329,0 295,4-10,2 % 356,7-17,2 % MO 224,0 240,0 212,8-11,3 % 242,0-12,1 % SV 52,0 50,5 50,9 0,8 % 51,6-1,4 % JUS 18,5 24,1 19,9-17,3 % 16,3 22,2 % PS 34,0 25,1 31,7 26,4 % 31,4 0,9 % FFS 0,0 0,0 0,4 0,0 % 0,4-13,7 % UB 2,0 2,0 1,8-8,8 % 4,0-54,8 % UM 30,0 26,7 28,9 8,2 % 31,5-8,4 % Sum fakultetene 735,0 761,7 698,6-8,3 % 802,7-13,0 % UiB felles 8,5 2,0 26,3 31,7-17,0 % Sum UiB 743,5 763,7 724,9-5,1 % 834,4-13,1 % Det humanistiske fakultet (HF) hadde et årsbudsjett på 64,3 mill, kroner i 2013, mens regnskapsført aktivitet ble 56,8 mill., et avvik på -11,7 %.forhold til aktiviteten i 2012 er den 17,3 % lavere i For NFR var aktiviteten lavere enn planlagt, mens annen bidragsaktivitet ble høyere enn budsjettert. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) budsjetterte med BOA-aktivitet på 329 mill. kroner, mens den reelle aktiviteten for 2013 ble 295,4 mill. Det er et avvik på -10,2 % og en nedgang på 17,7 % fra Det er i all hovedsak på NFR-inntekter fakultetet ikke har nådd målet. Avviket kan i stor grad tilskrives lavere utstyrskjøp på prosjektet OBLO og avslutning av SFF-er ved fakultetet. Det medisinsk-odontologiske fakultet (MO) sitt budsjett innen BOA-aktivitet var på 240 mill. kroner, mens fakultetets prognoser endte noe lavere. Den regnskapsførte aktiviteten ble 212,8 mill. kroner, noe som er 11,3 % lavere enn budsjett og 12,1 lavere enn regnskapsført aktivitet for Det har vært lavere aktivitet på alle områder, bortsett fra oppdragsaktivitet. For NFR-midler har forsinket oppstart av SFF-er ved fakultetet ført til lavere aktivitet. Endring i regnskapsføringsprinsipp for midler 12

13 fra annen offentlig virksomhet og pasientinntekter har ført til at aktiviteten innen annen bidragsaktivitet ble lavere enn budsjett. Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) budsjetterte med 50,5 mill. kroner i BOA-aktivitet, den regnskapsførte aktiviteten ble 50,9 mill., 0,8 % høyere enn budsjett. forhold til 2012, er det i 2013 en liten nedgang på 1,4 %. Aktiviteten i 2013 har vært høyere enn budsjett for NFR og oppdragsaktivitet, mens det har vært lavere for EU og annen bidragsaktivitet. Det juridiske fakultet (JUS) sitt budsjett for 2013 var på 24,1 mill. kroner. Den oppnådde BOAaktiviteten ble 19,9 mill., 17,3 % lavere enn budsjettert. forhold til 2012 var likevel aktiviteten 22,2 % større i Bakgrunn er at det har vært noe lavere aktivitet enn ventet, mens noe aktivitet har vist seg å være rimeligere enn først antatt. Det psykologiske fakultet (PS) hadde et budsjett på 25,1 mill. innen BOA-aktivitet. Budsjettet viste seg å være lavt og fakultetets prognose ble oppjustert i løpet av året. Den regnskapsførte aktiviteten ble på 31,7 mill., hele 26,4 % høyere enn budsjettert. Fakultetet fikk tilslag på to større prosjekter innen NFR-bidragsaktivitet og oppdragsaktivitet, som er hovedårsaken til avviket. forhold til 2012 har fakultetet hatt en økning på 0,9 % innen BOA-aktivitet. Universitetsbiblioteket (UB) hadde et budsjett på 2 mill. kroner, aktiviteten ble 1,8 mill., en nedgang på 8,8 %. forhold til 2012 hadde aktiviteten sunket med 54,8 %. UB har størst aktivitet innen annen bidragsaktivitet. Det ble etter planen avsluttet flere prosjekter i løpet av UB er fornøyd med måloppnåelsen innen BOA-aktiviteten. Universitetsmuseet (UM) budsjetterte med 26,7 mill. i BOA-aktivitet i 2013, mens aktiviteten ble 28,9 mill. kroner. Det er 8,2 % over budsjett, mens det er 8,4 % lavere enn aktiviteten i Det positive avviket ligger hovedsakelig på annen bidragsaktivitet, ca. 2 mill., en post som i stor grad omfatter arkeologiske utgravninger. Ved UiB felles er det lavere BOA-inntekter enn i Årsaken er i hovedsak at etter- og videreutdanningsinntekter er flyttet til grunnbevilgning og til fakultetene. Det administreres en del fonds- og stipendtildelinger i regi av fagavdelingene. Dette føres som BOA-aktivitet. Universitetsdirektørens merknader Samlet sett har universitetsøkonomien i 2013 vært under god kontroll og med akseptabel utvikling. Universitetsdirektøren har særlig fulgt opp utviklingen i BOA-inntekter, nivået for overføringene og utviklingen ved MOF og HF. BOA-prognosene viste lenge at årets målsetning var innen rekkevidde. Etter andre tertial var prognosen 99 % oppnåelse og etter oktober viste prognosen 97 %. Resultatet ble 95 % - 39 mill. lavere enn målet. Deler av avviket kan forklares av endrede regnskapsregler. Etter og videreutdannings- og pasientinntekter er nå definert som inntekter i grunnbevilgningen mens de før delvis ble ført som BOA-inntekter. Uansett var årets inntektsmål satt heller lavt, og en kan ikke si seg fornøyd med årets resultat har det vært lagt inn ressurser i å utvikle bedre rutiner for oppfølgning av BOA-økonomien. Fakultetene har vurdert nivå på inntekter og BOA-overføringer hver måned og sendt inn oppdaterte prognoser. Sett i lys av dette burde prognosen truffet enda bedre. På den andre side var dette første 13

14 året med tettere oppfølging og BOA-porteføljen er vanskeligere å følge opp enn grunnbevilgningen. Fokus på bedre økonomisk oversikt og styring i BOA fortsetter uforminsket i Tross relativt svake tall og spesielt svake tall på NFR viser nytildelinger og faktureringen at nivået på tildelinger fra NFR er uendret fra 2012 til 2013, mens tildelingene fra EU er mer enn fordoblet. UiB fikk hele 85 mill. kroner fra EU i Det er først når disse pengene brukes at de blir inntektsført som BOA-inntekt. Det ligger derfor til rette for økt EU-aktivitet i de kommende årene. Mens aktiviteten de tre siste årene har vært omkring 50 mill. kroner, har fakultetene i 2014 budsjettert med om lag 60 mill, i aktivitet. Økt innbetaling av EU-midler bedrer også sjansene for god uttelling i resultatmidlene (RBO) i 2015-budsjettet. Her må en imidlertid avvente resultatet ved de andre institusjonene før en kan si noe mer bestemt. Overføringene i grunnbevilgningen gikk ned også i 2013 og er nå på 63 mill. pluss 42 mill, i utstyrsmidler til odontologibygget (totalt 105,8 mill.). Budsjettmålet var 40 mill. pluss 23 mill. i ODutstyrsmidler. Dette betyr at vi traff meget godt, når OD-utstyrsmidlene holdes utenfor. Som forutsatt i budsjettet for 2014, er det i sak om overføring av midler på grunnbevilgning (sak xc/14) vekslet mellom restmidler i byggeprosjektene og salgsforskutteringer/likviditetslån. Dette betyr at den interne gjelden for bygg som ellers ville vært 175 mill. kroner nå reduseres til 57 mill. kroner. Dette reduserer risikoen i universitetsøkonomien og gir en mer oversiktlig situasjon. MOF startet 2013 med en målsetning om å betale tilbake overforbruket fra 2012 som var på 12 mill. kroner. Utover året ble det klart og at underskuddet heller ville øke. Resultatet ble 35 mill. i akkumulert overforbruk. kke lenger tilbake enn i 2010 hadde MOF en positiv overføring på 39 mill. kroner. Dette betyr at det på få år har gått ut vesentlig mer penger enn budsjettets rammer. Universitetsledelsen har i høst hatt dialog med fakultetet om disse utfordringene og det er enighet om at fakultetet senest i løpet av 2016 skal ha betalt tilbake sin negative saldo. De samlede overføringene ved UiB er nå på et nivå, der er en vanskelig kan tillate at ett fakultet bringer inn så store underskudd. MOF får drahjelp ved at gaveforsterkningsordningen gjeninnføres slik at finansiering av Kreftforeningens prosjekter styrkes med 25 % i 2014 og fakultetets resultatmidler er også i bedring. Motsatt startet HF året med et mål om å bygge ned sin positive overføring fra 22 mill. til 8 mill. kroner. Også her ble prognosene utover året gradvis endret og resultatet ble 29 mill. HF har ikke underskudd og representerer således ikke noen økonomisk problem i UiBs økonomi, men i 2009 hadde fakultetet en negativ overføring på 15 mill. kroner. HF forsetter arbeidet med å bygge ned overføringene til et lavere nivå. Det vises for øvrig til omtale i sak xc/14 om overføringer. Historikken ved MOF og HF viser hvordan knapphet og overflod tilsynelatende byttes på få år. Situasjonen er som regel mer nyansert. Av årets inntekter utgjør overføringene -6 % ved MOF og +8 % ved HF. Det er i seg selv ikke store størrelser relativt sett. En risiko i slike situasjoner er at mindre budsjettavvik kan eskalere og over noe tid blir så store at de blir vanskelig å håndtere. En annen risiko er at de korrigerende tiltakene virker for sterkt og for bredt slik at den samlede effekten blir for kraftig. Dette gjelder både for overforbruk og underforbruk. nåværende situasjon - med et stort underskudd på MOF og flere fakulteter med relativt store overskudd blir det viktig å påse at ikke disse risikofaktorene slår til. 14

15 Overheadinntektene viser en klar økning på 4,5 % i kroner og 1,2 prosentpoeng i oppnådd overheadsats Dette til tross for nedgang i BOA-delen av økonomien. At eksterne bidragsytere også betaler for prosjektenes bruk av infrastruktur er viktig for universitetets totaløkonomi. Regnskapet viser at retningen er riktig. Men regnskapet antyder også at det skjer en viss tilpasning for å unngå overhead i enkelte prosjekter, ved at tilsettinger skjer via grunnbevilgningen. Dette har vært et obs-punkt i universitetets økonomioppfølging og vil følges nøye fremover. Et mulig tiltak vil være å utvide grunnlaget for beregning av fellesbidrag har UiB brukt mer penger på rekrutteringsstillinger enn vi er pålagt gjennom KDs øremerking. desember var det registrert 585 rekrutteringsstillinger på grunnbevilgningen, mens kravet fra KD er hadde UiB langt færre stillinger færre enn måltallet. Utviklingen er gledelig. Årets høye nivå inneholder trolig enkelte topper som ikke vil vedvare. Det er uansett grunn til å tro at etterslepet nå er hentet inn og vi fremover vil være på nivå med KDs krav. Med disse kommentarene fremmes følgende forslag til Vedta k: Styret tar økonomirapporten for 2013 til etterretning Sven-Egil Bøe-Gry Flatabø-Kjell Bernstrøm /