Medlemsblad for Norsk entomologisk forening

Medlemsblad for Norsk entomologisk forening Nr. 2 1985. Argang 10

Insekt -Nytt Medlemsblad for Norsk entomologisk forening I nsekt-nytt ijrgang 10, nr. 2,1985 Redaksjonen Preben Ottesen (red.) Jan Henrik Simonsen Erik Tunstad Redaksjonens adresse Insekt-Nytt Universitetet i Oslo Biologisk institutt Zoologisk avdeling Postboks 1050 Blindern 03 16 Oslo 3 Tlf.: (02) 45 45 40 Postgiro nr. 5 9 1 60 77 Sats: Tegn & Typer AIS Lay-out, paste-up: Redakhionen Trykk: Naturtrykk, Natilr op 1 'tipdo111 Insekt-Nytt utkommer mcd 4 111 I.ttct ISSN 0800-1804 Insekt-Nytt presenterer populaxvitenskaplige oversikts- eller temaartikler om tnsekters (inkl. edderkoppdyr og andre land-leddyr) okologi, systematikk, fysiologi, atferd, dyregeografi etc., likeledes artslister fra ulike omrader eller habitater, ekskursjonsrapporter, naturvern-, nytte- og skadedyrstoff, bibliografier, biografier, historikk, ccanekdoter)), innsamlings- og prepareringsteknikk, utstyrstips, bokanmeldelser m.m. Vi trykker ogsi alle typer stoff som er relatert ti1 Norsk entomologisk forening og dets lokalavdelinger: irsrapporter, regnskap, mote- og ekskursjons-rapporter, debattstoff etc. Opprop og kontaktannonser trykkes gratis for foreningens medlemmer. Spraket er norsk (el. svensk, dansk). Insekt-Nytt vil prove i finne sin nisje der vi ikke overlapper med NEFs fagtidsskrift Fauna norv. Ser. B. Originale vitenskaplige undersokelser, nye arter for ulike faunaregioner eller Norge etc. gl fortsatt ti1 fagtidsskriftet. Derimot er vi meget interesserte i artikler som omhandler ctinteressante og sjeldne f~rnn)), notater om arters habitatvalg og lcvevis etc., selv om det nodvendigvis ikke er,,nvto) A~~nonsepriser: 113 side: kr. 300,-, 112 htdc kr- 400.-. I I I side: kr. 650,-. Ved bestilltng ;~v iinnotiscr i minst fire numre etter Iivc.t;ltldrc kiln vt tllhy 25";1 reduksjon i pri- \el1 Abo~~~~i~~ncnl: I\lcdlcnimcr iiv Norsk ento- Iogtsk Io~ct~tng I ~ I I Itlsckt-Nyt( (og I:auna norv Set I{) gt,i~tts ttl\et1dt.!iledietiiskot~tt~~gct~tct~ lot ttdc11 kt 00 pr (11.. 11~11- vctljcl.\c OIII tllcdlctllsski~p I NI,.l. \cndcs wktct,ctcri I tottd Il~livi~t~g. posthoks 70. 1432.\\ SI II Sel>i~tict itl>ot~tlcrncnt pi1 Insckt-Nytt ko\tct kt 40 ;it. og hctillcs over Insekt- S~tth 1Ul\tgllO 5 ') 1 00 77 'I'ld\frlctrr for Lnnlcvcring av stoff: nr. 1: 11.'. 111.' 115. 111 1 l/x.nr.4:l/ll.

Redaksjonelt Takk ti1 alle bidragsytere! I forrige nr. ba vi pi vire knzr om i fi stoff - -og vi ble heldigvis hcirt. Vi hiper at In~kt-Nytts lesere bruker someren flittig ti1 ogsi i bygge opp neste nr. - pr. i dag har vi ingenting i fylle det med! Redaksjonen fortsetter eksperimentene med Insekt-Nytb nye utseende, og vi er inkresserte i reaksjoner pa dette nummeret. Er bladet for ttstivb), for vitenskaplig i utseende, vil ttrettledning for bidragsyteren (3. omslagsside) skremme folk fra i skrive etc.? Skriv gjerne ned dine tanker, beregnet som debattstoff ti1 trykking i Insekt-Nytt. La oss gb Sammen om i forme et blad som flest mulig blir fornciyd med! God insektsomer!. Det er atter sol og sornmer - ti1 glede for store og mi. Her er to lykkelige ctsigmllere~ fra Nord- Trorns. (Foto: Arne C. Nilssen, Tromse Museum.)

Litt om 44Nett-teger)~ i Norge - Hemiptera; Fam. Tingidae Lita Greve Redaksjonens "Leden, i Nr. 1/85 av '<Insekt-Nytt,, med knn om mer stoff ti1 bladet, har forledet forfatteren av denne artikkelen ti1 i skrive om insekter som hun ikke har grundig kjennskap til. Det mi med skam bekjennes at hun ferst tittet pi disse insektene i mikroskopet fordi de var si pene! <<Nett-tegene~ som skal omtales er noen ersmp teger. De har fitt navnet '<Nett-teger), (Latin-Fam. Tingidae) pi grunn av den nettaktige strukturen som dekker store deler av oversiden av vingene. Pi engelsk heter tegene '*Lace-bugs,, eller kniplingsteger; noe som viser at engelske entomologer ogsi har hatt et vikent eye for dette med skjennheten. Oversette, men umiskjennelige smitasser Nett-tegene har en oval kroppsform, og kroppslengden hos de storste artene gir maksimalt opp ti1 5-6 mm. De deler derfor skjebne med mange andre smi insekter, de registreres knapt av menigmann og oversees oftest av insekt-samlere som gjerne soker storre bytte. Nett-tegene er som mange andre teger flatklemt dorso-ventralt (dvs. flate sett fra siden). Hodet med oyne og antenner er velutviklet. og pi undersiden finner vi den karakteristiske sugesnabelen. Pronotum - tcforbrystetn er alltid stort hos teger. Hos nett-teger er det trukket ut bakover ryggen sentralt, slik at det dekker scure"um' Scutellum er ellers 1.1g I Skthhc av ALO\\~,?I~I L ~ I ~ ;, ~ ~,I>;in,er) I I ~ I Ir't S,. den s~nlige delen av mellornbr~stets r~ggdel,end;ilen, 940 m o h Skihaen er lagcr crlcl el dyr horn som vises nir vingene er foldet over ryggen, cr opplimr pi papp. og beina cr derli)r helt sklult pa og scutellum bar form en tydelig trekant undcrs~den lrngdcn er ca 15 mni. Arten er vldt \pwdt. og blanl de lj sum det er flere eksemplarer av de fleste teger. Den nettaktige skulpturen I \amllngen pa Zoolog~hk Museum, UiB. I tillegg ti1 - dekker hele pronoturn Og dekkvingedelen rekke Imagos, cr det materiale av en rekke nymorium - av vingene - se Fig. I. 1)et finnes Icr I okalitetene er bade i lavlandet og oppe pi vidda.

bare en annen artsfattig tegegruppe, fam. Piesmidae, sorn har en lignende skulptur, men hos Piesmidae er scutellum fri. Slekten Piesma er representert rned noen arter i Skandinavia. Nett-tegene har ore skarpe og hoye kjoler pi forbrystet ogleller vingene. Noen ganger er disse blkt opp sorn lange poser - noe sorn kan gi enkelte arter et spesielt utseende. Det samme nettet sorn dekker overkroppen dekker og1 opp pi siden av kjdene. Hodet har oftest flere tydelige tagger. Antallet varierer og brukes sammen rned formen pi kjoler og blkr sorn bestemmelseskarakterer - se Fig. 1. Flate, vannrette eller buete bremmer folger gjerne rundt kroppen. Nettstrukturen mangler pi undersiden. Fargene er lite fremtredende, gjerne beige eller gri. Nett-tegene er tidligere stort sett blitt oversett ved innsamlinger, og de er derfor dklig kjent i Norge. Mu&ne har lite materiale. Coulianos & Ossiannilsson (1 976) har i sin liste over svenske teger ogsi tatt rned arter sorn er kjent fra Norge. De forer opp 15 nett-teger fra Norge mot de 21 artene som er kjent fra Sverige. I Entomologisk samling pi Zoologisk Museum her i Bergen har vi 8 arter representert, men bare f& rned flere enn et eksemplar. Nett-teger sorterer en greit fra andre teger ved i bruke f.eks. Chinery's Insektleksikon (1978). Slektene kan en greie rned Landins Faltfauna - Insekter 1 (1967). For & bestemme artene mi en ty ti1 et bind i serien Tierwelt Deutschlands - Wagner (1 967). Her er nett-tegene behandlet pi sidene 3-32. Oversikten slutter rned en videre litteraturhenvisning om nett-teger. Wagner har ogsi skrevet et bind i serien Tierwelt Mitteleuropas IV:3 (Xa). 196 1, rned tittel Heteroptera. Fra malurt ti1 tusenfryd Nettegene er plantesugere, rned en komplisert bygget stikkelsugesnabel. De holder seg pi eller like ved vertsplanten og finnes p& 1 ulike planter sorn mose, tusenfryd, malurt, tistler og blibrerlyng! En liten nett-tege (Tingus cardui) regnes som en karakterart for insektfaunaen sorn er knyttet ti1 ekte tistler (Cirsium) og heter pi engelsk Tistel nett-tege (Redfern 1983). Arten, som er kjent fra Norge, blir bare 3,s mm lang. Tabell I gir en oversikt over arter som har vsert funnet i Norge og litt om biotopvalg og nreringsplanter for de enkelte arter. Rhododendron's nye skadedyr De fleste nett-teger er ikke skadedyr, men noen fi lever p& prydplanter. Stephanitis-slektens arter suger b1.a. pi Rhododendron. I 1963 rapporterte Fjelddalen for forste gang en Stephanitis-art sorn skadedyr her i landet. S.oberti (Kolen.) var tatt p& forskjellige Rhododendron-arter fra spredte lokaliteter langs kysten, fra Ostfold ti1 Sogn og Fjordane. S.oberti og den nrerstiiende S.rhododendri (Horv.) er begge kjent fra Sverige. S.oberti er vanlig, Xrhododendri sjelden (Coulianos & Ossiannilsson, 1967). S.rhododendri er bare kjent fra Rhododendron (opprinnelig et innfart skadedyr fra Asia), S.oberti lever pi Vaccinium-arter i det fri i Skandinavia. Biologien hos Stephanitis-artene er velkjent og omtales derfor nrermere som eksempel pi livssyklus hos nett-teger. Eggene legges pi hosten. De festes i klynger eller rekker langs midtribben av et blad og dekkes rned et sekret sorn stivner ti1 et beskyttende dekke. Vinteren tilbringes i egg-stadiet. Nymfene klekkes i mai-juni og etter hudskift blir de voksne i juli. Imago lever utover i host-minedene. Livs-syklus er altsi ett-&rig. Hos mange andre arter er det imago som ove~intrer, det kjennes hos f.eks. slektene Acalypta og Tingis. Et spesielt trekk for arten Stephanitis oberti er at de ctville)) populasjonene som lever pi blibser eller tyttebrer ikke ser ut ti1 5 gi over p& plantete Rhododendron. Angrep skyldes populasjoner av arten sorn er kommet inn rned prydplanter fra utlandet. Dette fremheves av Saalas (1936, 1937, 1938), sorn har undersakt arten i Finland. Han har ogl funnet S. rhododendri i Finland, og begge arter er pivist sammen i angrep pi Rhododendron. S.rhododendri er enni ikke funnet i Norge. Fjelddalen nevner ikke i sin artikkel om an-

grepene som han anforer kan skyldes innforte S.oberti. Fjelddalen konkluderer forovrig med at S.oberti har liten betydning som skadedyr her i landet. Dette forholdet kan kanskje ha endret seg med okende bruk og utplanting av Rhododendron i de for denne planteslekten gode strok av landet. Se opp for gule flekker! Vi kan ogsi se litt pi hvordan et angrep av Stephanitis oberti art& seg: Rhododendron-blad som er angrepet av S.oberti f& gule flekker over hele bladets overside. Ved fortsatt angrep torker bladet og faller si av. Planten svekkes. Denne nett-tegen vil helst ha det morkt og holder ti1 pi undersiden av bladene. Angrep vil derfor antagelig ferst bli oppdaget nk skadene blir tydelige pi bladene. Sommeren 1984 ble det konstatert et angrep av Soberti i en hage i Asane, nord for Bergen. Hage-eieren hadde flyttet en Rhododendron-busk over fra en gammel hage. Kanskje var busken angrepet for flytting, dette vites ikke. Imidlertid ble angrepet forst mistolket som buskens mistrivsel etter flyttingen. Rhododendron-planter har jo bestemte krav ti1 jordsmonn og voksested. Det er sikkert mulig at lignende angrep andre steder har vsert tolket sorn misplassering av plantene. Leserne fir denne sommeren kaste mistankens skjer- Pete blikk pi Rhododendron-planter med gulflekkete blader! Om en ikke finner teger nk en kikker under bladene, kan et angrep rope seg ved tomme larvehuder (exuvier) og rustbrune ekskreme Wester. Send gjerne slike teger ti1 forfatteren. Hjelp ti1 bestemmelse Nir det gjelder hjelp ti1 i bestemme andre arter blir kunnskapen kanskje for spinkel. c.-c. Coulianos bearbeider for tiden denne gruppen for et bind i Fauna entomologica Scandinavica. De sorn tror de har funnet noe ekstra spennende kan kontakte ham direkte, adressen er: Zoologiska Instituttionen - Univ. Stockholm, Box 680 1, S- 1 13 86 Stockholm. Men ta kontakt skriftlig forst f0r materialet sendes! Nett-teger skulle kunne finnes over det meste av landet, ogsi i fjell-strnk. Dyret som er tegnet pi Fig. 1, Acalypta carinata, er funnet pi Hardangervidda. Det skulle derfor vaere alle muligheter for i finne nett-teger under sommeren 1985. Tab. I. Nett-teger som kjennes fra Norge - basert ph Coulianos & Ossiannilsson ( I 976). Art Biotop og ccvertsplantenl) I. Campylosteira verna (Fallen) I mose pi tsrre omrider. 2. Acalypta carinata (Panzer) 1 mose pi trestubber. Ogsi kjent fra strandplanter. 3. A.gracilis (Fieber) Tsrre omrider blandt mose og lav. 4. A. marginata (Wolf0 Lite kjent. 5. A.nigrina (Fallen) Som for 4. 6. A.parvula (Fallen) Som for 4. 7. A. platycheila (Fieber) Fuktigere omrider. I mose ved foten av gamle trzr. 8. Dictyonota tricornis (Schrank) Tsrre steder under Hieraciun~ pilosella og Arte~nisia carnpestris. 9. Derphysia,foliacea (Fallen) Variert biotopvalg, i mose. 10. Galeatut spinifrons (Fallen) Tsrre omrider under Arternisia carnpestris. 11. Stephanitis oberti (Kolenati) Pi Vaccinium-arter og pi Rhododendron-arter. 12. Tingis cardui (L.) Pi tistler Cirsium sp. srerlig C. lanceolatum - Veitistel. OgsH pi Carduus arter. 13. Catoplatus fabricii (Stil.) Tsrre steder med Chrysanthemum leucanthemum. 14. Dictyla echii (Schrank) Omrider med Echium sp., Anchusa sp. eller Cynoglossum sp. 15. Agramma laetum (Fallen) Fuktige biotoper, myr. I) Biotopbeskrivelsene med vertsplantene er tatt fra Wagner (1 967).

Litteratur Coulianos, C.-C. & Ossiannilsson, F. 1976. Catalogus Insectorurn Sueciae. VII. Hemiptera - Heteroptera. 2nd. Ed. Ent.Tidskr. 97, 135-173. Fjelddalen, J. 1963. Insect species recorded as new pests on cultivated plants in Norway 1946-62. Norsk ent. Tidsskr. 12, 129-164. Chinery, M. 1978. lnsektleksikon i forger. Tiden, Oslo, 352 s. Landin, B.-0. 1967. Faltfuuna. lnsekter 1. Natur och Kultur, Stockholm, 394 s. Redfern, M. 1983. Insects and thistles. Naturalists' Handbooks 4, 64 s. Saalas, U. 1936. Stephanitis obrrti Kol. (Hem. Tingitidae) als Schadling auf Rhododendron. (Finsk tekst, tysk Abstract). Ann. En!. Fenn. 2, 34-42. - 1937. Weitere beitrage zur Kenntnis der an Rhododendron lebenden Stephanitis-arten (Hem., Tingitiden). Ann.Ent.Fenn. 3, 45-46. - 1938. Stephanitis rl~ododendri How. (Hem., Tingitiden) in Finnland gefunden. Ann.Ent.Fenn. 4. 191-192. Wagner, E. 1967. Wanzen oder Heteroptera. 11. Cimicomorpha. Tierwelt Deutscltlands 55. 179 s, Jena. (Side 3-32 omhandler Tingidue. Prisen er ca. 60 DM). Forfatterens adresse: Lita Greve Jensen, Zoologisk Museum, Universitetet i Bergen, Museplass 3, 5000 Bergen.

Biologien ti1 de norske spinnveps Fred Midtgaard Spinnvepsene (Pamphiliidae) teller 35 nordeuropeiske arter, hvorav 25 er kjent fra Norge. Det er ikke d ofte man stater pi disse primitive irevingene, og fi funn fra Norge foreligger. Nedenfor falger en oversikt over vire arter og deres biologi. Det er gode muligheter for i finne flere nye arter for Norge, derfor gies ogsa opplysninger om ikke-norske arter som er kjent fra vire naboland. Primitive og flate Spinnvepsene (Hymenoptera, Pamphiliidae) horer med ti1 underordenen planteveps (Symphyta), og er nest etter furublomstvepsene (Xyelidae) de mest primitive nilevende irevinger. De kjennes lett igjen pi sine lange, tridformete antenner med mange sm8edd og sin flattrykte bakkropp (Fig. I). Pamphiliidene tilherer overfamilien Megalodontoidea. Denne overfamilien omfatter ogsi familien Megalodontidae. Disse lever pi skjermblomster i Mellomeuropa, men er ikke funnet hos oss. Vke spinnveps deles inn i to underfamilier: Cephalciinae og Pamphiliinae. Den forste underfamilien lever pi bartrzr, den andre pi trzr, busker eller urter. Slektsinndelingen hos spinnvepsene har vzrt behandlet av Benson ( 1945) og Benes ( 1 972 b). Plantevepsenes larver minner umiddelbart svzrt om sommerfugllarver, et eksempel pi paralell utvikling hos to fjernt beslektede grupper. Hos sommerfuglene har larvene aldri gangvorter pi mer enn 5 ledd, mens vi hos plantevepsene gjerne finner adskillig flere. Spinnvepsenes larver lever, som det norske navn antyder, i spinn eller bladruller. Hos denne gruppen er vortefottene derfor dhlig utviklet. De kjennes imidlertid lett pi de, ti1 en larve i vzere, lange antenner og to Fig I. Caenolyda reticulara er en karakterisitk art som lever pi furu (Monar & Zombori 1973). apicale vedheng ti1 siste bakkroppsledd (Fig. 1 Od). Bestemmelse av larver er ikke lett, men heldigvis vil nzringsplanten og miten spinnet eller bladrullen er laget pi vzre en god hjelp ved bestemmelsen. Nokler ti1 larver finnes hos Lorentz & Kraus (1 967), og ti1 spinn, bladruller og lamer hos Viitasaari ( 1982). De voksne (imagines) kan bestemmes etter Viitasaari (1 9821, men naklen er dessverre pa finsk. Elleis finnes en del av vire arter i Quinlan & Gauld (198 I), Benes (1 972a, 1976a, 1976b), Berland (1 947) og Shinohara (1 984). Hodets tegning gir ofte gode karakterer. Noen av vire arter er avbildet i Fig. 2. Ubeskyttede egg Spinnvepsenes biologi er meget spesiell. Hos de fleste andre planteveps legges eggene i blad, stengler, knopper eller skudd ved hjelp av ((sagen,), som egentlig best& av fire sagblad. Eggene hos disse arter er svaert omfintlige, men de ligger godt begravet i planten og trenger derfor ingen saerlig beskyitelse mot uttorking. Spinnvepsenes egg legges derimot pi overflaten av underlaget. De er gr8ige og

vaf er depressus r- varius - \ \ pallipes albopictus hortorum n balteatus thorwaldi stramineipes sylvaticus brevicornis ovllenhali - inanitus nemorum Fig. 2. Hodets tegning gir o k gode karakterer hos tasaari 1982). spinnvepsene. Her hunnen av Pamphilius. (Etter Vii-

sylinderiske eller formet nrermest som et skipsskrog. Kontrollert kreft? Selve eggleggingen hos planteveps, og da mrlig de som produserer galler, er for ovrig meget interessant. Det viser seg at gallene hos planteveps, i motsetning ti1 de fleste andre galledannere, induseres ved en vreske som avgis av hunnen under eggleggingen. Parallellene mellom den voldsomme cellevekst som da skjer i planten og kreft hos mennesker har ofte blitt fremhevet (Mani 1964). En av forskjellene er at den voldsomme celleveksten i planten, som plantevepsen fremkaller, kan kontrolleres. Hver art har galler som er karakteristisk utformet. Kanskje kreftens gite alt er I&, men at vi mi gi ti1 plantevepsen for i bli vise? Larvebiologien ti1 familien har srerlig vart studert av Conde (1 9341, Stritt (1 935), Kontuniemi (1 948, 1959), Chambers (1952), Middlekauff (1958, 1964), Eidt (1969) og Shinohara & Okutani ( 19831, de tre siste omhandler dog henholdsvis nordamerikanske og asiatiske arter. Nedenfor f0lger en systematisk fortegnelse over artene. Som tidligere nevnt finner man underfamilien Cephalciinae pi bartrrer, mens underfamilien Pamphiliinae lever pi trrer, busker eller urter. Romertall angir den eller de mineder hvor arten flyr. Arter pa naletraer (Cephaciinae) Artene pi niletrrer kan av gode grunner ikke lage bladruller! Det er derfor i denne gruppen vi finner artene som lager spinn. Spinnet er ofte prydet rned avfnring i klumper. Det kan vaere vanskelig i fi larvene ti1 5 lage nytt spinn hvis de faller ut av det gamle, og hvis man klipper skuddet av for i klekke dyret, vil dyret gjerne mistrives fordi ndene tcarker ut. Dertil har flere arter langvarig diapause, ofte et par ir, si klekking byr pi mange problemer hos denne gruppen. Caenolyda reticulate (L.) er en stor, meget karakteristisk art rned brunflekkede vinger (Fig. 1). Larven lever i spinn pi mindre furuer. Ssrost-Norge. V-VII. Fig 3. a: Acantholr'da rr~,rkrocephala, b: A. /laviceps Q c: A. flaviceps d (Etter Viitasaari 1982). Acantholyda erythrocephala (L.) er en karakteristisk, skinnende bli spinnveps med orange hode rned en liten, svart flekk rundt punktnynene. Hannen har blitt hode rned gult clypeus (Fig. 3a). Kjent skadedyr i Europa og Nord-Amerika. Larvene lever flere sammen i spinn pi furu. De forekommer helst pa yngre trrer. Prepupa ligger gjerne over 2 vintre. Snrcast-Norge. V-VI. A. jlaviceps (Retzius) ligner erytl~rocepllala, men hunnen har en stor, sort, trekantet tegning pi hodet (Fig. 3b), og hannen (Fig. 3c) mye lengre beharing pa hodet. Larven er antatt i leve pi furu. Viitasaari (1975) har fitt en hun i fangenskap tit Q legge egg pi Pinus contorts. En del eksemplarer har i Finland vrert tatt pi limbind rundt stammene pi furuer. Arten flyr svrert tidlig. Meget sjelden, Akershus. IV-V. A. hieroglyphics (Christ) er lett kjennelig pa det lyse bind over bakkroppen. Den lever pi ganske unge furuplanter, mindre enn 112 m. Larvespinnet kan av og ti1 sees i furuforyngrelser, men ingen har enni tatt imago i Norge! @st-norge. VI. A. posticalis Matsumura er, sammen rned erythrocephala, den vanligste arten pi furu. Gir gjerne pi stnrre traer. Imago har sort bakkropp rned en fin r0d r0d rand langs siden. Vanlig i hele landet. VI-VII. Cephalcia abietis (L.). Alle vke arter av slekten Cephalcia g i pi gran. De er ikke all-

tid lette i bestemme og kan variere en del. Jeg vil ikke her bruke plass pi en beskrivelse av dyrene, men henviser ti1 Benes (1976), sorn dekker v& fauna rned unntak av en tvilsom art. C. abietis er et kjent skadedyr i hele Europa. Ssr-Norge. V-VI. C. alashanica europaea Benes er ikke rned sikkerhet phist i Norge. Marke eksemplarer av arvensis kan forveksles rned alashanica. Pi gran. C. arvensis Panzer er, sammen rned fallenii, den vanligste av grandyrene. Kan opptre i stort antall. Larven lager r0r rned en papiraktig konsistens (Lorenz & Kraus 1957). Sar- Norge. V-VIII. C. intermedia Hellen er neppe en god art. Tror det er en mark fargevariant av arvensis. Det er ingen genitialie-forskjeller, og det er foravrig stor individuell variasjon i fargetegningen hos arvensis. Det foreligger et par norske eksemplarer sorn ville kunne plasseres her. @st-norge. VI. C. pallidula Gussakovskij er kun Qent i et eksemplar fra Norge. 0st-Norge. VI. Acantholyda hieroglyphics Christ har vzrt funnet som lame i spinn pi smi furuer i Hedrnark. Det har aldri lykkes P klekke eller fange imago i Norge. Fig. 4. Neurotorita iridesceris a Q b d er eil iiiegel sjelden art i Norge sorn lever pd rogii, liegg og kirseber. (Erter Viitasaari 1982). C. erythrogaster (Hartig) har ikke vaert funnet i Norge, men finnes i alle viue naboland. Pi gran. Wen lager rar rned en papiraktig konsistens sorn hos arvensis (Lorenz & Kraus 1957). C. fallenii (Dalrnan) er kanskje den aller vanligste Cephalcia i Norge. Oppgis fra Polen (Sierpinski 1984) sorn en mulig indiaktorart pi sur nedbar i skog. Han mener arten blir markert vanligere i omridet sorn er forurenset. Ssr-Norge. V-VI. Arter pa levtraer, busker og urter (Pamphiliinae) Neurotoma saltuum (L.) har ikke vsert tatt i Norge, men er kjent fra alle vire naboland. Slekten Neurotoma har vsert grundig behandlet av Shinohara (1980). Arten lever pi villeple, mispel, Prunus-arter og hagtorn. N. nemoralis (L.) har sorn den foregknde ikke vaert tatt i Norge, men er kjent fra viue naboland. Lever pi Prunus-arter. N. iridescens (Andre) er den eneste norske Neurotoma (Fig. 4) Arten mi kalles kolonidannede. Pi rogn, hegg og kirsebaer. Sjelden. Ssr-Norge. VI. Alle de falgende arter lager bladruller, og kan inndeles i tre grupper utfra miten de rul-

ler på: Skrurør-typen (Fig. 51, kremmerhustypen (Fig. 6) og rør-typen (Fig. 7) (Stritt 1935). Chambers (1952) mener det egentlig kun er to typer: Skrurør-typen og kremmerhustypen, da de i prinsippet lages ganske forskjellig. Rør-typen og kremmerhustypen er lite forskjellige, og unge ruller vil ofte først være av rør-typen for senere å bli av kremmerhus-typen. Arter som alltid lager rør fsylvaticus, balteatus og stramineipes) lever på planter med lite bladareal (rogn og rose), det gjør imidlertid også inanilus som har bladrull Fig 5. Pal~tphiiius hisirio lever på osp og andre Popuav skruror-typen, D~~~~ art er imidlertid i lus-arter. Skrurør-typen. (Etter Chambers 1952). stand til å gnage sitt hus løs, og krype videre til friske blad. Kremmerhus-typen krever store blad for å kunne bli laget. De to artene på bjørk med hus av denne type fpallipes og varius) vil, hvis det blir for lite mat, ikke forlate sine hus, men spinne sammen blad i nærheten så det blir nok. Chambers (1952) konklusjon om at det bare er to prinsippforskjellige typer underbygges av at det varierer noe mellom forfatterne hvilke arter som regnes som kremmerhus- og hvilke som rør-typer. Selv om larvene mangler gangvorter er de likevel i stand til å forsere loddrette glassflater. De spinner et nett av tverrgående-tråder Fig 6. Pai~iphilirrs ~vller~/iali lever på seije. Kremmerhus-typen. (etter Kontuniemi 1948). og «går armgang)) oppover. Etter endt utvikling ut på sommeren går larvene ned i jorden, gjerne dypt. Det er målt at de kan grave seg P. nemorurn (Cmelin). Ikke i Norge, men inntil 40 cm ned (Chambers 1952). Dyrene kjent fra alle våre naboland. Overalt kun i få graver seg ned med kraftige bevegelser, og eksemplarer. Lever på jordbær! Bladrull-type spinner ikke lenger tråder. Vel nede i jorden ikke oppgitt. lager de et kammer hvor de overvintrer som P. betulae(l.) Lever, på tross av navnet, på prepupae. Om våren forpupper de seg på for- osp. Bladrull av kremmerhus-typen. Sørholdsvis kort tid. Det hender at det i stedet Norge. VI. klekker en Ichneumonidae, noen få relativt P. sylvaticus (L.) er den eneste av Parnphiprimitive slekter har spesialisert seg på spinn- lius-artene som lever flere tett sammen (Fig. veps, ta endelig vare på dem! 7) og danner i så måte en overgang til Neuro- Pamphilius histrio Latreille. Sjelden i toma. På rogn, Prunus-arter og mispel. Den Norge. Lever på Populus. Bladrullen er av enkelte bladrull er av rør-typen. Den vanskrurør-typen (Fig. 5). Akershus VI. ligste Pamphilius-art i Norge. Sør-Norge. V- P. gyllenhali (Dahlbom). På glattbladede VII. Salix, særlig selje. Bladrull av kremmerhus- P. fumipennis (Curtis), Sjelden i Norge. På typen (Fig. 6). Hele landet. VI. hassel, også oppgitt fra or. Bladrull av krem- P. brevicornis Hellen, Næringsplante merhus-typen (Fig. 8). Minner om foregåukjent. Ikke i Norge. ende art, men er lett kjennelig på det helt gule P. inanitus (Villers). Lever på rose. Bladrull første antenneledd, og genitaliene. Østlandet. av skrurør-typen. Østlandet. VI. VI.

Lever pi hegg (Kangas & Kangas 1963). Bladrull-type ikke oppgitt. Ssr-Norge. VI. P. varius (Lepeletier). Pi bjsrk (Malaise 192 1). Bladrull av kremmerhus-typen. NoM vanlig. Ssr-Norge VI-VII. P. marginatus (Lepeletier). Ikke i Norge, men funnet i vire naboland. Pi avnbsk, ogsi oppgitt pa hassel. Bladrull av skrursr-typen. P. hortorum (Klug). Ph bringebzr. Bladrull av kremmerhus-typen. Det er to former av denne art i Nord-Europa. En med to orange tergitter (bicinctus Benson) og hovedformen med tre. I Norge er dyrene hovedsaklig av bicinctus-formen, men overganger finnes. Ssr- Norge. VI. P. balteatus (Fallen). Pi rose. Bladrull av rsrtypen. En av v%e mer vanlige arter. Ssr- Norge. VI. Fig 7. Paruphilius sylvatic~ts er den eneste Parnphililrs-art som lever flere tett sammen, det enkelte hus av ror-typen. (Etter Kontuniemi 1948). P. latifrons (Fallen). Pi osp. Bladrull av Fig 8. Parrtpl~ilius furrriper~nis lever pi hassel. Krem. kremmerhus-typen (Fig. 9). Has ass hitti1 kun merhus-typen (Etter Kontuniemi 1948). i Nord-Norge. VII P. pallipes (Zetterstedt). Pi bjsrk. Bladrull av kremmerhus-typen. Hele landet men flest funn nordpi. VI-VII. P. vafer (L.) er ifslge Viitasaari (1982) en god art. Ikke i Norge. Pi or. Bladrull muligens av kremmerhustypen. P. depressus (Schrank). Skilles fra den foregbnde i henhold ti1 Viitasaari ( 1982). Jeg har problemer rned B innlede disse i to taxa for det norske og danske materiales vedkommende. Shinohara (pers.medd.) har samme problemer med japanske eksemplarer av dette kompleks. Pi graor. Ssr-Norge. VI-VII. ~lg. 9. ~ar,tp/tilius latifrons lever pi osp Kremrner- P. albopictus (Thomson). lkke vanlig. huktypen (etter Chambers 1952).

P. aucupariae Vikberg. Ikke i Norge. Larven lever pi rogn og ligner sylvaticus, men lever alene. Rsrtypen. (Vikberg 197 I). P. stramineipes (Hartig). Er i Norge kun funnet i indre Oslofjord-omridet. Ellers ikke i Skandinavia. Lever pi rose. Bladrull av rsrtypen. VI. P. thorwaldi Kontuniemi. Ikke i Norge, ellers i Skandinavia kun i Finland. Pi Lonicera. Bladrull av rsrtypen (Kontuniemi 1946) (Fig. 8). gruppens biologi. Hvis man ikke kun snsker B studere tidlige stadier, men helst vil fore dyrene frem ti1 voksne, bsr man ta larvene inn si store som mulig. Merk gjerne av treet og kom tilbake! Larvene kan fores ved at nye blad legges ved hode-enden av laryehuset. Larvene gies lett fuktig sand i rikelig mengde i beholderen, nir de begynner vandre hvilelest omkring. De trenger diapause, det vil her si at de ma ha en viss mengde kulde over lengere tid, f0r de cttror det er vh~ og klekker. Overvintringen foregir sikrest nedgravd Ute, men her er det fritt rom for fantasi. Litteratur Fig. 10. Onycholyda sertata. a: hode av, b: liten larve pi mjedurt (overst ti1 venstre), c: stor larve pb mjedurt. Bladrull av rer-typen, d: larve. (Etter Viitasaari 1982). Onycholyda sertata (Konow) (Fig. 10a). Eneste norske representant for denne slekt, som har mange arter i Nord-Amerika og Ost- Asia. Lever pb mjsdurt (Kanges & Syrjanen 1962). Bladrull av rsrtypen (Fig. I Ob-c). Meget sjelden i Norge, kun et ek~. Akershus. VI. Noen ord om klekking. Spinnvepsene er generelt ikke vanlige. D.v.s. at man sjelden tar flere av gangen, og da helst Acantholyda erythrocephala, A. posticalis, Cephalcia abietis, C. arvensis, C. fallenii, Pamphilius sylvaticus eller P. balteatus. Det har derfor stor verdi om man tar vare pi dyr man fanger eller larver man finner, slik at vi kan fi et mer nsyaktig bilde av artenes utbredelse i Norge, og kanskje fsye pi et par nye. Det er ogsi fint i fi utdypet kunnskapen om Benes, K. 1972a. A new species of the Itistrio-group of Par?iphilius Latr. from East Siberian with notes on P. brevicornis Hellen (Hyrn., Pamphiliidae). Sb. Fak. les. ceske vys, Uceni tech. Praze 69 (I), 46-53. Benes, K. 1972b. Generic classification of the tribe Pamphiliini (Hym., Pamphiliidae). Sb. Fak les. ceske ~ys. Ucetti tech. Praze 69 (61, 478-395. Benes, K. 1976a. Revision of the European species of Cephalcia Panzer, 1805 (Hym., Pamphiliidae). Ceskosloveriska Akad. Ved. (Studie CSA V) 3, 1-67. Benes, K. 1976b. The Siberian species of the genus Paritpliili~rs related to P. vafer (L.)(Hym., Pamhpiliidae). Sb. Fak. Ies. ceske v.vs. Uceni tecli. Praze 73 (3). 159-173. Benson, R.B. 1945. Classification of the Pamphiliidae (Hym.). Proc. R. ettt. Soc. Londort. Ser. B. 14. 25-33. Berland, L. Hyfnenopteres Tenthredoides. Faurta de France 47. Office central de Faunistique, Paris. 493 s. Chambers, V.H. 1952. The natural History of some Patitphilius Species (Hym., Pamphiliidae). Trarn. Soc. Br. Ent. 11, 125-140. Conde, 0. 1934. Addenda et Corrigenda in genus Pamphilius Latr. Mitt. dt. ertt. Ges. 5, 42-47. Eidt, D.C. 1969. The life histories, distribution and immature forms of the North American sawflies of the genus Cephalcia (Hym., Pamphiliidae). Mem. enr. Soc. Can. 59, 1-56. Kangas, J.K. & Syrjanen, A.-J. 1962. Beobachtungen zur Biologie von Pamphilius sertatus Knw. (Hym., Pamphiliidae). Suom. hyont. Akai. 28, 185-187. Kangas, E. & Kangas, J. 1963. Die Larve von Pamphilius albopictus Thoms. (Hyrn., Pamphiliidae). Soum. hyont. Aikak. 9. 267-269.

Kontuniemi, T. 1946. Pamphilius thorn~aldi n.sp. (Hym., Pamphiliidae). Soum. hyont. Aikak. 2, 133-139. Kontuniemi, T. 1948. Zur okologi &r Pantphilius-gruppe (Hym., Pamphiliidae) in Finland. Suorit.hyont. Aikak. 4. supl.. 126-131. Kontuniemi, T. 1959. Suomen sahapistiaistoukkien ravintokasvit. (Die Futterpflanzen der Sagewespenlarven (Hym., Symphyta) Finnlands). Anbnalia Ferrnica. 9, 1-104. Lorenz, H. & Kraus, M. 1957. Die Larvalsystematikk der Blattwespen. Abh. z. Larvalsysteriiatik d. lnsekten I. Akademie Verlag, Berlin. 339 s. Malaise, R. 1921. Beitrage zur kenntnis schwedischer Blattwespen. Ertr. Tidskr. 41, 1-20. Mani, M.S. 1964. Ecolog,~ ofplant galls. Dr. W. Junk Publ., Haag, 434 s. Middlekauff, W.W. 1958. The North American sawflies of the genera Acafitholj~da, Cepltalcia and Neurotorila (Hym., Pamphliliidae). Univ. Calif Publ. 611. 14 (2), 51-174. Middlekauff, W.W. 1964. The North American sawflies of the genus Pari~pltilius (Hym., Pamphiliidae). Urtiv. Califi Publ Eft/. 38, 1-80. Monar, L. & Zombori, L. 1973. Tenthredinoidea. I. Farrna Hltngariae 111. Part 2, 1-188. Quinlan, J. & Gauld, I.D. 1981. Symphyta (except Tenthreditlid4 (Hymenoptera). Handbk Ident. Br. Insects Val. VI. Part 2(a), 1-67. Sierpinski, v.z. 1985. Luftvernunreinigungen und Forstschadlinge. Z. angew. En?. 99 (I), 1-6. Shinohara, A. 1980. East Asian species of the genus Neurotorita (Hym., Pamphiliidae). Trans. Sltikoku en!. Sac. 15 (1-2). 87-1 17. Shinohara, A. & Okutani, T. 1983. Host-plants of Japanese Pamphiliidae (Hym., Pamphiliidae). Kontyu 51 (2), 276-281. Stritt, W. 1935. Beitrage zur Biologie der Blattwespen-Gattung Paritpl~ilius Latr. (Hym., Tenth.). Vehr. naturw, Ver. Karlsrultr 31. 137-1 52. Vikberg, V. 197 1. Paniphilius actcrpariae sp.n. (Hym., Pamphiliidae) from Finland. Sourii.ltvort/. Aikak. 7, 140-145. Viitasaari, M. 1975. Notes on Acatttholvda.flavicrps (Retz.). (Hym., Pamphiliidae) in Estern Fennoscandia. Sourit.ltj~ortt.Aikak. 41, 16-18. Viitasaari, M. 1982. Sahapistiaiset 2. Xyeloidea ja Megalodontoidea. Urtiv. of Helsinki Dep. c?/'agric. and Forest 2001. Rep. 5. 1-72. Fogatterens adresse: Fred Midtgaard, Norsk institutr.for skog-.forskning. Postboks 61, N-1432 As-NLH. Penselbille (Humlebille), (Tricltius, fasciatus). (Foto: Arne C. Nilssen, Tromw Museum.)

Uttale av latinske dyrenavn Carl Stop-Bowitz Skal c uttales som s eller k, og ch som kj, k, eller kanskje skj? Heter det Fo'rmica eller Formi'ca? Disse problemene, og mange til, stoter alle vi insektfolk pi nir mystiske latinske navn skal uttales. Vi har bedt Norges fremste kjenner av nomenklaturlatin, for ovrig zoolog og spesialist pi leddormer (Annelids), om i gi oss svaret! Da Linne i midten av 1700-irene la grunnlaget for det internasjonale navnesystemet (nomenklaturen) i botanikk og zoologi, var det naturlig i basere dette pb latin. Men latinen hadde allerede fra klassiske tid tatt opp en mengde fremmedord, srlig fra gresk; i nomenklaturen finner vi derfor ogsi en mengde greske elementer ved siden av de latinske. Idag er det nok svaert fi som kan noe sterre latin, og enda faerre kan noe gresk. De ordene vi steter pi i nomenklaturen, byr derfor pi problemer for de fleste, bide nir det gjelder betydningen og nir det gjelder uttalen. Betydningen av ord og sammensetninger kan man jo forseke B finne i ordbeker, eller i lister med oversettelser av plante- og dyrenavn. Slike lister forekommer i noen floraer og i enkelte dyrebeker. Redaktaren har bedt meg forseke B gi en oversikt over uttalen av de latinske organismenavnene. Eksemplene er hovedsakelig hentet fra billenavn. Det internasjonale nomenklaturreglementet sier at nomenklaturen er latinsk, det er faste regler for latinisering av greske ord, og uttalen felger latinens uttaleregler. Latinens uttale forandret seg imidlertid en del fra Oldtiden ti1 Middelalderen, og det er en tilnaermet middelalderlatinsk uttale man pleier i falge i nomenklaturen. Srerlig i engelsk- og fransktalende land uttaler man ofte latinske ord som om de var engelske eller franske. Dette gjer det ofte vanskelig B kjenne igjen ordene nk man herer dem, og slik uttale ber derfor undgh. I uttalen er det ~ rlig to ting i ta hensyn til: uttalen av de enkelte bokstaver, og ordenes betoning. I eksemplene nedenfor angies betoningen (trykket) ved en apostroff bak den trykksterke vokalen. Disse apostroffene skrives ellers ikke. 1. Uttalen av bokstavene A. Vokaler. Latin har 6 vokaler, a, e, i, o, u og den opprinnelig greske y. Av disse uttales a, e, i, y som pi norsk (i mange land uttales y oftest omtrent som i); o og u bar helst uttales sorn pi tysk altsi bortimot i og o, men dette er det vanskelig i venne seg til! B. Diftonger. Latin har 5 diftonger: au, ae, oe, eu, ei (de to siste mest i oppr. greske ord). au uttales ao (i en stavelse). Ceto'nia aura'ta (gullbasse); au'lica; raucus; Auta'lia. Men i slutten av ord (-am, -sum) uttales a og u hver for seg, ikke som diftong: Depora'us; Dana 'us. ae og oe var opprinnelig diftonger, og regnes sorn slike, men uttales re og 0. Eksempler pi ae: Acmae'ops; Caeno'scelis (utt.: sreno'sselis); Scarabae'idae; Iaeviu'scula; caeru'leus (utt.: saeru'leus). I noen ord er ae ikke diftong og uttales hver for seg: aeneus (av kobber). - Eksempler pi oe: Oeceopto'ma; Coela'mbus (utt.: sala'mbus). I noen ord er oe ikke dif-

tong: A 'loe; Iso'etes. - Ofte blandes ae, oe og e sammen, man ser ceru'leus, coeru'leus istedenfor caeru'leus, men ifnlge nomenklaturreglementet skal man ikke rette den form sorn forst er brukt. eu uttales sorn norsk au. Euple'ctus; Auleu'tes; Dissoleu'cas. I ordslutt (-em,-cum) er eu ikke diftong: testa'ceus; hyperbo'reus; casta'neus, piceum; co'rneus; gigante'um; muse'um. ei uttales ej. Deino'psis; Lei'stus. I noen ord, og i ordslutt ikke diftong: cuneifo'rmis (kileformet); Ne'reis. De greske diftongene ai, oi, ou (uttales aj, oj,. u) skal egentlig latiniseres ti1 ae, oe, u. I opprinnelig latinske ord er de ikke diftonger: pyrena'icus; sardo'us (sardinsk), heller ikke i endelser sorn - 'chrous; - oi'des. C.Konsonanter. De fleste konsonanter uttales sorn pi norsk, men merk fnlgende: I klassisk latin ble c alltid uttalt k overalt, men i Middelalderen skjedde en ctoppmyking)) ti1 s-lyd foran sikalte blate vokaler: c uttales k foran (third)) vokal (a, o, u), foran en annen konsonant og i ordslutt. Ca'rabus; Curcu'lio; Necro'bia; Derone'ctes; Cortica'ria; Ctenolepi'sma; lac (melk). c uttales s foran ttblntn vokal (e, i, y) og foran diftongene ae og oe. Ceramby'cidue; Cy'chrus; Caeno'scelis; coerule'scens (burde vzert caerule'scens!); Ce'rcyon; cue'sum. Av dette folger at c kan uttales pi begge miter i samme ord: Caeno'cara (utt.: szeno'kara). Den kan ogsi skifte uttale i forskjellige former av samme ord: truncus (stamme)(utt.: trunkus), i genitiv: trunci (utt.: trunsi). Videre folger at cc foran e, i, y, ae, oe uttales ks: Coccine'lla, ellers sorn kk: Coccotry'pes, Laccophilus. ch uttales sorn norsk kj foran e, i, y, ae, oe: Ta'chinus, Tachy'porus, Pa'chyta, Chaetocne'ma, Rhynchae'nus, chine'nsis; ellers sorn k: Chlae'nius, Chole'va, Endo'mychus, Cy'chramus, Callosobru'chus, Ochthe'bius, macha'on. g uttales g: angusta'tus, Plagiono'fus, Gno'rimus, Nargus; men sorn ng foran n: magnus uttales mangnus. h uttales h: horti'cola, hi'spidus, hyperi'ci, men er stum i rh, th: Myrrha, Rha'giurn, Pyrrhi'dium, Acantho'cinus, Thana'simus, Lathrimae'um. j uttales j: plebe:ja, maju'scula, baj'ulus, Judo 'lia. k uttales k, men fins bare i ord sorn er fremmedord i latin. ph uttales f: Pho'sphuga, Phryganophilus, Philo 'nthus. q forekommer bare i forbindelsen qu sorn uttales kv: eque'stris, quadrinota'tus, quisqui'llus, obli'quum (utt.: obli'kvum). rh uttales r: Myrrha, Rha'gium, Pyrrhi'dium, Rhago'nycha. sc uttales ss foran e, i, y, ae, oe: Caeno'scelis, Sci'rtes,.fascia'tus, Dasci'llus, Drepo'scia, Scymnus, Scydmae'nus, pube'scens, fu'scipes; ellers sorn sk: Scoly'tidae, Byti'scus, Ascle'ra, Scarabae'idae. sch uttales sorn astnorsk sj, skj (som i sjelden, skjzere) foran e, i, y, ae, oe: Schizo'tus; ellers sorn sk: Ischno'des, Ami'scha, Ae'schna. th uttales t: Thea, clathra'tus, Phthorophloe'us, Thanathophilus. ti uttales tsi inni ord foran vokal: Inlpatiens, men sorn ti hvis s-lyd foran og i greske ord: Otiorrhy 'nchus, Ptili'idae (greske), o'stium, Tillus, loti. u uttales v i falgende forbindelser: I) qu (se under q); 2) ngu foran vokal: sanguinole'ntus, men: angusta'tus; 3) su foran vokal i begynnelsen av ord i noen tilfeller: sue'cica. w (mest bare i ord avledet av egennavn) uttales v: winkle'ri, schwarzi. x uttales ks: Xylechi'nus, Ado'xus, sexgutta'ta, Oxy'relus. z uttales s: Zy 'ras, Rhizophagus, ory 'zae, Zimio 'ma. Merk ellers at selv i begynnelsen av ord uttales ct sorn kt (Cte'sias, Cteni'opus), ps sorn ps (Psyllio'des, Psela phidae, Psammo'dius), pt sorn pt (Pfero'stichus, Ptili'idae). I ord avledet av personnavn kan det vrere tvil om uttalen, eller man kan ikke alltid fnlge reglene, f.eks. i schmidti, schwarzi mi sch uttales sorn sj, men sorn sk i schreiner'i. 2. Betoningen Unngi norsk tostavelses tonelag (som 1 bonner), bruk enstavelses tonelag (som i bnnder). Latin har forskjell pi lange og korte vokaler (som pi norsk), men ogsi pi lange og korte stavelser (som vi ikke har pi norsk), og lang stavelse kan godt ha kort vokal.

Trykket ligger aldri pi siste stavelse, alltid pa 2. eller 3. stavelse bakfra. I tostavelsesord faller trykket pi farste stavelse (som jo da er nest siste): Silpha, Thea. I tre- eller flerstavelsesord avgjar lengden pi nest siste stavelse hvor trykket skal ligge: Er nest siste stavelse lang, skal den ha trykket. Er nest siste stavelse kort, legges trykket pi tredje-siste, uansett om den er lang eller kort. Nest siste stavelse er lang, og altsfl betonet: 1) hvis den inneholder en diftong: Epu- PS! Tips ti1 bille-folk: Flg. bok omhandler betydningen av latinske navn pb mellom-europeiske biller (inkluderer de aller fleste norske arter): Schenkling, S. 1 922. Non~enclator Coleopterologicus. eine etymologische Erklarung samtlicher Gattungsund Artnamen der Kafer der deutschen Fuunu, sowie der angrenzenden Gebiete. 2nd. edn. 255 pp + iv. Jena. Re!. I rae'a, Epauloe'cus, raucus, Auleu'tes. 2) hvis dens vokal falges av to eller flere konsonanter: Coccine'Na, Coela'mbus, Drepo'scia, Dyti'scus, Derone'ctes. Som to konsonanter regnes ogsi en ccdobbeltkonsonant)), dvs. x ( = ks) eller z (pi gresk = ts eller dz): Ado'xus, ory 'zae. OBS! Som to fullverdige konsonanter regnes ikke f-lyd eller en plosiv (k-, p-, t-, g-, b-, d-lyd) fulgt av I eller r, altsi: fl, fr, phl, phr, cl, chl, cr, chr, pl, pr, tl, thl, tr, thr, bl, br, gl, gr, dl, dr, og heller ikke qu, ch, ph, th, rh. Kommer det enda en konsonant ti1,blir stavelsen lang: eque'stris, Tria'rthron, Otiorrhy 'nchus. 3) hvis dens vokal fnlges av en konsonant (eller en av de ikke fullverdige konsonantforbindelsene), og vokalen er lang, men det kan bare en ordbok fortelle, i ordbaker stir det en strek over lange, en liten bue over korte vokaler. Eks.: Luca 'nus, Xylechi'nus, clatkra 'tus, Trichorni'cra, obli'quus.,fuscoa 'tra. Nest siste stavelse er kort, og altsfl ubetonet: 1) hvis dens vokal ikke falges av konsonant, men stir like foran siste stavelses vokal: casta'neus, Cortica'ria, Pj~rrlii'diurn, poly'chrous. Unntagelser er en del greske ord som har hatt diftong eller lang vokal i nest siste stavelse: gigarire'us, macha'on, zoologi'a. 2) hvis dens vokal falges av en konsonant (eller en av de ikke fullverdige konsonantforbindelsene), og vokalen er korr, men det mi man altsi undersnke i en ordbok. Eks.: Cliloro pliorzis, Crioce plialus, lu 'cida, riionti'vaga, gra'cilis, fhora'cicurn. Altsfl: i tre- eller flerstavelsesord: nest siste stavelse betones hvis den har diftong eller dens vokal falges nv minst to fullverdige konsonantvr, tredje siste stavelse betones hvis nest siste stavelses vokal st5r like foran siste stavelses vokal. Ord som H.vlecoe'tus, Coela 'ri bus, Dasci'llus, co 'rneus viser selv hvor de skal betones. Verre er det nir nest siste :.:;lvelses vokal falges av en konsonant (eller c?ir.&v de ikke fullverdige konsonantforbindelsene), da avgjar vokalens lengde om,.:vclsen er lang eller kort, og dermed betoningen. Hvert ord mi lieres, eller man ma bruke ordbok. Av ordets form kan man ikke se at det hetcr O'xalis, men rnura'lis, la'mina, men reti'na, re'liquus, men obli'quus.

En del ofte forekommende endelser Substantiver: med trykk pp nest siste stavelse -a'go Plu~nba go -?go Fuli 'go -u'go Asperu go -a'men fora'riien (hull) -o'men abdo'nten (bakkropp) -u'men acu 'hen (spiss) -a'tor serra '[or -a'tns rirea'tus -e'ter rtire'ler -e9tum querce'lurn -i'tes Perasi 'res -i'tis Acri'tis -0'sis Diplo 'sis -u'do Hiru 'do (~gle) -u'ra sutu'ra kern) med trykk pi 3. siste stavelse '-ades A ugi'ades '-ides ae'rides (luftbeboer) '-idae Mu 'scidae, og alle andre zoologiske familienavn here'di6s (am) vari'elas (vacietet) Gladi'olusc lance'ola Tropae'olurrt Cetrru 'rtculus Carr~pa 'nula vesri'bulurn Habro's.~ne Adjektiver: -a'lis -a'ris -a'nus -a'tus -i'vus -o'des -oi'des dorsa'lis (dorsal) vulga'ris (vanlig) rltetta'nus (rhinsk) articula 'tus sati'vus (dyrket) rl~aco'des (fillet) bupresloi'des (Buprestis-lignende) villo 'SUS (hired aspido'tus (skjellet) Tacl~yu 'sa flu~~ia'tilis (elve-) ti~o'bilis (bevegelig) tii'gricarts (svartaktig) norve'gicus (norsk) aura~iti'acus rigidus (suv) rriari'rirnus (hav-) vo'liraris (flyvende) Hallo 'iiterrus rubr'olus (svakt red) riifi'dulus (svakt glinsende) I noen tilfeller kan nest siste vokal vrere betonet eller ubetonet, med forskjellig betydning: poi.~~gogonus (mangelkantet) ge~tri'lis (edel) Araeri'trae, og alle andre zoologiske underfamilienavn pol.~~'gottus (med mange knsr) gra 'cilis (slank, tynn) 11.va'lOius (glassaktig) Noen ord som ofte uttales galt: affi'r~is (beslektet) ar~ri'cus (fremre) cari'na (kjel) edu'lis (spiselig) exi'lis (liten) giganre'us (kjempestor) irri'tans (irriterende) posri'cus (bakre) proce'rus (hey) reti'rta (netthinnen) Fornii'ca (maur) urri'cae (nesle-). consobri'nus (seskenbarn) Eplie'~~ierus (degnflue) lty'brida (hybrid) tte'~itorus (lund) qua'driceps (firehodet) ru'sticus (landlig) Fro 'xinus (bek) Forfafferens adresse: Carl Stgp-Bowitz, Universitetet i Oslo, Biologisk institutr, Avd.,for zoologi, Postboks 1050, Blindern, 0316 OSLO 3.

'<Data- utvalp i foreningen EDB er et hjelpemiddel sorn oggi vil bli benyttet i entomologien. Jeg tenker srerlig pi lagring av data sorn har B gjsre rned artenes utbredelse. I 10pet av neste ti& mi vi regne rned at f.eks. mukne legger inn mye av sine funn-data pi EDB. Dette letter oversikten og gj~r det mulig i fi utskrifter over status for bestemte arter, slekter og familier. En sorn arbeider dyregeografisk, kan f.eks. raskt fi oversikt over dagens kunnskap, kanskje i form av ferdigplottede Norges-kart rned EISrutenettet. Ved B legge inn nye funn fortlopende er systemet hele tiden ajour. Send us thy manna, Oh Lord! Faren er imidlertid at hver enkelt institusjon begynner i legge inn data pi sin mite. Skal dette systemet fungere, mb entomologene tidlig bli enige om hva slags data sorn skal lagres, og i hvilken kodeform. Her kan nevnes at de norske bibliotekene tidlig lhte seg i ulike, lokale EDB-systemer, hvilket har skapt store samarbeidsproblemer senere. For i sikre en felles standard pi lagring av insekt-data nedsatte foreningen i fjor et lite ccdata-utvalg,). Dette best& av Kaare Aagaard (0koforsk, Museet i Trondheim), Endre Willassen (Zoologisk Museum i Bergen), Jan Ernil Raastad (Zoologisk Museum i Oslo) og Sigmund Hivgar (Norsk inst. for skogforskning, As). Utvalget har hatt ett mate, hvor vi diskuterte hvilke ctminstedata)) man skal lagre for det enkelte funn. Bare dette viser seg B kreve en skikkelig diskdsjon. Skal artsnavnet skrives helt ut, kodes etter f.eks. de 3 f~rste bokstavene i art og slekt, eller kort og godt gis et nr.? Skal autor og irstall med? Skal synonymer med, eller skal vi lage lister over anbefalte artsnavn sorn holdes uendret selv om slektsnavnet senere endres? Skal lokaliteten angis ved UTM-koordinater, EIS-nr., Strandsystem osv.? Hvilke mbte skal datoen skrives pi? Skal vi ncaye oss rned lokaliteter, dato og leg., eller skal systemet ha fast plass ti1 tilleggsopplysninger om Inr., biotop, funnforhold og andre ting? Skal hvert individ gis et identifiseringsnr.? Dersom en-skal kornme fram ti1 retningslinjer for EDB-registrering sorn kan fi en bredest mulig tilslutning blant brukerne, er det viktig at framtidige brukere engasjerer seg i forarbeidet. Erfaring rned EDB er ingen nodvendig forutsetning for i uttale seg. I f0rste rekke mi en forsake B f& fram entomologenes meninger om hvilke typer av informasjon sorn b0r viere tilgjengelig i et data-arkiv. Vi mottar derfor gjerne kornmentarer og tips i denne forbindelse! Disse kan sendes ti1 undertegnede. Med hilsen Sigmund Hdgvar NISK. 1432 AS-NLH

Klekking av Svalestjert (Papilio machaon) Hos oss i Larvikdistriktet er svalestjerten (Papilio machaon) forholdsvis vanlig. Det virker som om den var ekstra tallrik i fjor, da vi observerte og fanget en del av den. Som bier- og sopp-plukkere har sine spesielle steder rned mye bier og sopp, har vi i LIK (Larvik Insekt Klubb) virt spesielle svalestjert-sted. Fra Vestmarka ti1 Lauvesetra i Hedrum kommune g k det en (bomhei pi ca. 4 km. Langs denne veien, i ca. 2 km, renner det en bekk sorn gj0r at forskjellige skjermplanter (og andre blomster og planter) trives. Dette er virt svalestjertsted. Men for all del: Det finnes andre arter her og&. God lokalitet for Limentitis populi (praktkipe - ospe-sommerfugl) og Melitaea diamina. Vi har turer opp hit hele sommeren, men turene i august er litt spesielle, for da kan vi finne larver av svalestjerten. Ni er jeg litt for mye ctbillemann)) ti1 B ha drevet noe arlig rned klekking av sommerfugler, men ccharte)) at svalestjerten skulle vsere lett i fi fram. Det var ((bare)) i finne larver, ta dem (den) og noe av vertsplanten rned hjem. Etter forpuppingen skulle de helst ha en naturlig? kuldeperiode. La meg rned en gang si at ingen av de beskrevne pupper har hatt en slik kuldeperiode, men er blitt oppbevart inne, i romtemperatur. Min romtemperatur (og puppenes) er + 23OC. Svalestjertens larve er sorn fullvoksen 40-50 mm lang, grenn, og rned sorte tverrstriper sorn er ispettet rede prikker. I nakken fins en redgul gaffe1 sorn ved fare spyr ut et illeluktende stoff. Lever hovedsaklig pi sleke, men ogd andre korsblornster. (Etter Gullander). Svalestjerten er det mulig i klekke bide rned og uten kuldeperiode etter forpupping. (Etter Gullander). Funn av larver Alle larvene er funnet pi strekningen Vestmarka (hnningen) - Lauvesetra. Den f~rste larven ble funnet 30. juli 1982, og den ble klekket 2. april 1983. I tidsrommet 3 1. juli - 2 1. august 1983 ble det funnet en del larver av svalestjerten, da vi blant andre hadde besnk av medlemmer fra lokalgruppene i Drammen og Trondheim. Mine to larver ble funnet i samme tidsrom, og de ble klekket i nov. (dato ukjent) -83, og den andre 12. februar 1984. Den 6. august 1984 fant jeg 5 larver pi forskjellige skjermplanter (av samme art). Disse larvene var sviert forskjellige av storrelse. (Den minste virket & puslete at jeg hadde mest lyst ti1 i la den vaere). Vel hjemme ble larvene lagt i et kar Sammen rned deler av vertsplanen - en skjermplante jeg ikke vet navnet pi. Etter et par-tre dager ble planten byttet ut mot en ny og friskere. Larvene spiste ccgodt)), og spesielt de minste vokste raskt. Forpupping - klekking Etter ca. en uke, forpuppet alle seg. To av dem hang i belte, mens de tre andre 1H p& bunnen. SH, allerede den 15. oktober 1984 ble den f~rste klekket. (Ferdig oppspent mder denne 7,3 cm mellom forvingespissene. Den andre ble klekket 26. desember,, og denne miler 6,9 cm mellom vingespissene. Den