Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers
Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger. (2002-12-16) Endr. i forskrifter til energiloven. (2006-12-14) Endr. i forskrift om energiutredninger. (2008-06- 02) Øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemene. Oppdateres hvert annet år
AEN ønsker også å få nytte av LEU Oversikt over kjente utbyggingsplaner i kommunene på større tiltak til fritidsboliger, husholdninger, tjenesteyting, industri Oppdateres årlig dette er 6. gang Planer i kommunene der elektrisk forbruk til vanneller romoppvarming skal erstattes av andre energibærere Gir det utslag på dimensjoneringen av nettet?
Informere om i dag Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste årene Større tiltak planlagt nærmeste årene
Infrastruktur - elektrisitetsnettet Produksjon Sentralnettet Regionalnettet Distribusjonsnettet
Leveringspålitelighet
Utførte tiltak siste to år Det er etablert ringforbindelse mot 7 nettstasjoner på Heptekjerr mellom avgangene Storevold og Graslia fra Vennesla TS. Det er bygget en del nytt anlegg i forbindelse med nye boligfelt på Smååsane og Heptekjerr. Det er etablert en ekstra kabelavgang fra Vennesla transformatorstasjon for å styrke forsyningen til Hunsøya.
Kommende tiltak Det skal utføres fornyelse av lavspentanlegg på flere trafokretser det kommende året. Høyspentlinje Heisel - Bakhei skal fornyes og bygges om til plastbelagt line, noe som vil gi færre feil som følge av vegetasjon. Det skal bygges en del nytt anlegg i forbindelse med utbygging på Lomtjønn og Skådane
Litt om årsak til avbruddene I 2007 var det en periode i februar med mye snøfall på kort tid på Agder. Dette førte til størst problemer langs kysten med ising på linjene, tunge trær som førte til trefall og tunge linjer. I 2008 kom det mye snø på Agder i januar måned, og ved kysten kom det mye snø rundt påsketider som førte til avbrudd i elektrisitetsnettet. 2009 var et år med mye tordenvær og snø. Mange steder på Agder førte tordenvær til mer avbrudd enn f.eks. vind og snø. I 2010 var det også mye snø, men lave temperaturer gjorde at snøen var tørr, og derfor ikke skapte problemer i samme grad som foregående år.
Lokal Energiutredning 2011 - Datakilder Offentlig tilgjengelig: NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat): vannog vindkraft, småkraftpotensial, fjernvarmekonsesjoner NGU (Norges Geologiske Undersøkelse); grunnvarmeanlegg SSB (Statistisk sentralbyrå); energiforbruk (2000-2009), klimagassutslipp, befolkningsutvikling og -prognoser, avfall, næringsliv, skogavvirkning Klif, Enova Fylkesmannen Øvrig energistatistikk: Agder Energi Nett (2000-2010) Agder Energi Varme Norsk Bioenergi AS Kommunene: tilvekst invitert til å komme med innspill om aktuelle planer, befolkningsprognoser, nye utbyggingsområder, energibruk i kommunale bygg
Oppvarmingsbehov Sammenligner med 1971-2000- normal. Mildere enn snittet for 2000-2009, men ikke i 2010. Naturlig med 10% høyere forbruk i 2010 ifh til 2009 (fordi ca 50% går til oppvarming) Temp.korrigert energiforbruk = Energiforbruk i aktuelt år x (Temp.avhengig %-andel) x (Grd normal år/ Grd målt år) + Temp.uavhengig %-andel
Vennesla 2009
Utvikling totalt energiforbruk 2000-2009 Brukergruppe Prosentandel Energiforbruk [GWh] Husholdninger 24,0 115,1 Tjenesteyting 8,5 40,9 Primærnæringer 0,2 1,0 Fritidsboliger 0,1 0,6 Industri 67,2 322,2 NB: Uten fri energi som omgivelsesvarme
Forbruket av energibærere i industrien i alle kommunene 2009 Vennesla: 320 GWh
Energiforbruk i husholdningene per husholdning 2009
Utvikling i husholdningene -per innbygger Økt med 2,3 %
Forventet utvikling mot 2025 Økt energiforbruk på 27 GWh (5,6 %)
Eksisterende kraft- og varmeproduksjon Kraftverk Effekt [MW] Produksjon [GWh] Idrift (år) Utbygger Hunsfoss kraftstasjon 9 40 1926 AEP Hunsfoss Øst kraftstasjon 15 122,8 2008 AEP Steinsfoss kraftstasjon 108 561 1957 AEP Vigelandsfoss Vigeland Metal kraftstasjon 26 180 1973 Refinery 158 904 Støleheia avfallsdeponi: 1,25 GWh (+varme) Spillvarme fra Huntonit: ~0,5 GWh
Bioenergi Beregnet utnyttet: 17 GWh
Annet potensial Potensial for utvidelse av eksisterende Vigelandsfoss kraftstasjon med 35 GWh Restavfall fra husholdningene: 8 GWh Potensial for utnyttelse av solenergi og grunnvarme
Kommunale planer Klima- og energiplan 2008-2025 200 GWh av elektrisitets- og oljeforbruket skal konverteres til fornybar energi 20 % mer effektiv energibruk i kommunale bygg innen 2025 Minst 50 % av all oppvarming skal dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel Klimaplan for Knutepunkt Sørland Visjon: Knutepunkt Sørland benytter bare fornybar energi
Fornybarandel Kommune Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Søgne Lillesand Songdalen Stasjonært 55 % 88 % 87 % 77 % 88 % 88 % 78 % Totalt 42 % 51 % 69 % 64 % 52 % 59 % 46 % Fornybarandel = Fornybarandel el+fornybarandel fjernvarme+forbruk bio+fornybarandel transport Stasjonært forbruk + mobilt forbruk Forutsetninger: Fysisk energimiks for elektrisitet (inkl import) (92% fornybar) Kjøp/salg av opprinnelsesgarantier er ikke inkludert Formel for nasjonal fornybarandel (EU): Mål for Norge: 67,5 %
Energibruk i kommunale bygg Registrert forbruk 8,1 GWh Effektiviseringspotensial 11 % (0,9 MNok) Lite endring fra 2009 Tiltak i kommunale bygg kan være energiledelse og energioppfølging automatisering med tanke på varmeanlegg, ventilasjon og belysning bygningsmessige tiltak konvertering av varmekilder
Områdeanalyse - Hunsøy Areal (m 2 ) Energibehov (GWh) Effektbehov (MW) Boliger 70 000 8,05 4,0 Forretningsbyg 9 900 2,1 1,4 g Kontorbygg 13 200 1,98 1,3 Verksted / lett 9 900 1,73 1,2 industri Totalt behov 103 000 13,86 7,9
Energiløsning Flisfyringsanlegg med installert effekt på 8 MW Totalkostnad: 24 MNok Investering per boenhet: 25 000 120 000 kr Huntonitt har trolig overskuddsmasse i form av flis etter sin produksjon, som kan brukes i anlegget.
Plan for utbyggingsområde Lokale energiressurser Energi og effektberegninger Systemløsninger Teknisk/økonomisk vurdering Klimagassanalyser/LCC
Eksempel på energivurdering av nytt utbyggingsområde Energibehov for Klyngetun 1 etter TEK 10: Energibehov elektrisitet: 80000 kwh pr. år Varmebehov pr. år: 144 000 kwh/år Dersom det bygges etter lavenergistandard klasse 1 eller passivhusstandard vil varmebehovet reduseres til henholdsvis 117000 kwh/år og 93 000 kwh/år.
Energisystem for varme
Energisystem for El-produksjon
Oppsummert 2000-2009 Stor eksportør av kraft Redusert totalt energiforbruk med 8 % (32 % fra max i 2001) Økt spesifikt energiforbruk i husholdningene 2,3 %