Kragerø Sparebank. Årsberetning 2010

Kragerø Sparebank Årsberetning 2010

1

INNHOLD SIDE Styrets årsberetning 3 - Den økonomiske utviklingen 3 - Styret 5 - Ansatte, organisasjon, likestilling, miljø 6 - Kapitalforhold 6 - Soliditet 6 - Markedsutvikling/markedsposisjon 7 - Innskudd 7 - Utlån og garantier 8 - Tap 9 - Verdipapirer 10 - Likviditet 10 - Driftsresultat 11 - Strategisk samarbeid 12 - Telemarksmegleren AS 13 - Den interne kontrollen / Basel II 13 - Utsiktene for 2011 16 - Takk til forbindelser, tillitsvalgte og ansatte 17 Årsregnskap 18 - Resultat 18 - Balanse 20 Kontantstrømanalyse 22 Noter til årsregnskapet 23 Generelle regnskapsprinsipper 23 Note 1: Regnskapsprinsipper 27 Note 2: Avgift og garanti til Bankenes Sikringsfond 29 Note 3: Spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 30 Note 4: Spesifikasjon av gebyr- og andre provisjonskostnader m.v. 30 Note 5: Spesifikasjon av netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 30 Note 6: Spesifikasjon av lønn og generelle administrasjonskostnader 31 Note 7: Pensjon 31 Note 8: Ytelser og lån til ledende ansatte m.v. 33 Note 9: Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 34 Note 10: Spesifikasjon av andre driftskostnader 34 Note 11: Skattekostnad 35 Note 12: Tap på utlån, garantier m.v. 36 Note 13: Fordeling av utlån og fordringer på kunder på geografiske områder 40 Note 14: Garantiansvar 41 Note 15: Kontanter og fordringer på sentralbanker 42 Note 16: Overtatte eiendeler 42 Note 17: Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 42 Note 18: Aksjer, egenkapitalbevis og andre verdipapirer 44 Note 19: Eierinteresser i datterselskaper og tilknyttede selskaper 46 Note 20: Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra og gjeld til kunder 46 Note 21: Fordeling av innskudd fra kunder på sektorer, næringer og geografiske områder 47 Note 22: Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 47 Note 23: Spesifikasjon av annen gjeld 47 Note 24: Egenkapital 48 Note 25: Ansvarlig kapital og kapitaldekning 48 Note 26: Likviditetsrisiko 49 Note 27: Renterisiko 50 Note 28: Finansielle derivater 51 Kontrollkomitéens beretning 52 Revisjonsberetning 53 2

Kragerø Sparebank Lokalbanken siden 1840 ÅRSBERETNING 2010 - det 84. driftsår - DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN Veksten i verdensøkonomien tok seg klart opp igjen i 2010 etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte i kjølevannet av finanskrisen. Det er imidlertid store variasjoner mellom land og regioner. På den ene siden har det vært kraftig økonomisk vekst i framvoksende økonomier og i enkelte industriland som Tyskland og Sverige. På den andre siden preges flere land i Europa av høy statsgjeld, svak vekst og høy arbeidsledighet. I USA var det moderat vekst i 2010, men landet sliter fortsatt med høy arbeidsledighet, store offentlige underskudd og et svakt boligmarked. Samlet sett var 2010 uansett et godt år for internasjonal økonomi. Globalt BNP, som er et mål på aktiviteten i verdensøkonomien, økte med nær 5 prosent. Dette er over det som anses som langsiktig trendvekst og betydelig mer enn prognosemakerne ventet på forhånd. Den høye veksten skyldes i hovedsak den positive utviklingen i fremvoksende økonomier. Millioner av mennesker løftes nå ut av fattigdom, noe som også skaper markedsmuligheter for industrilandene. Også i Norge var ringvirkningene av finanskrisen betydelige og norsk økonomi gikk inn i en lavkonjunktur i 2009. Aktiviteten tok seg imidlertid opp igjen i løpet av 2010. Etter en svak start på året økte privat konsum klart i andre halvår i fjor. Sammen med eksportvekst og økte investeringer bidro dette til at veksten i fastlandsøkonomien tok seg opp. Samlet sett økte BNP for Fastlands-Norge med om lag 2 prosent fra 2009 til 2010. Til sammenlikning falt BNP i Fastlands-Norge med 1,3 prosent fra 2008 til 2009. I arbeidsmarkedet har utviklingen de to siste årene vært bedre enn fryktet. Etter en relativt moderat oppgang i arbeidsledigheten fra 2008 og til begynnelsen av 2010 har arbeidsledigheten holdt seg nokså stabil på et nivå rundt 3,5 prosent det siste året. Finansmarkedene preges av gjeldskrisen i Europa Finansmarkedene har vært preget av uro knyttet til den høye statsgjelden i flere euroland. Investorer er bekymret for at disse landene ikke vil klare å betjene sin gjeld fremover. Land med store underskudd i offentlige finanser og høy statsgjeld har derfor opplevd en sterk økning i rentene de må betale på sine lån. I mai ble Hellas nødt til å motta økonomisk krisehjelp fra EU og IMF. Dette bidro til å berolige markedene noe, men i høst økte uroen igjen som følge av usikkerhet knyttet til den statsfinansielle situasjonen i Irland og Portugal. I slutten av november ble det klart at Irland var avhengig av økonomisk krisehjelp og det er tegn til at Portugal nå følger i samme retning. I aksje- og råvaremarkedene har det imidlertid vært en solid utvikling i det siste året. Oslo Børs hovedindeks økte med drøyt 18 prosent i 2010, den amerikanske børsindeksen S&P 500 med nær 12 prosent og den tyske DAX-indeksen med 16 prosent. Det har også vært sterk prisvekst i råvaremarkedene, og oljeprisen har igjen kommet opp på høye nivåer. 3

For å motvirke den økonomiske nedturen har myndighetene i mange land stimulert økonomien gjennom finans- og pengepolitikken. De finanspolitiske tiltakspakkene har i mange land vært betydelige. I tillegg har de internasjonale sentralbankrentene blitt satt kraftig ned. I de fleste industriland er styringsrentene nå nær null prosent. Renteoppgangen er også skjøvet videre ut i tid. I USA, euroområdet og Storbritannia ventes det først rentehevninger mot slutten av 2011. Noen sentralbanker har også utført såkalte kvantitative lettelser for å presse ned langsiktige renter og med det stimulere aktiviteten i økonomien. Utviklingen fremover er usikker Det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i verdensøkonomien. Dersom gjeldskrisen brer ytterligere om seg kan dette føre til en ny kollaps i finansmarkedene. Dette vil få alvorlige konsekvenser for den økonomiske aktiviteten. Særlig er det spenning knyttet til utviklingen i Spania, som er det største blant landene med høy statsgjeld. Dersom Spania må reddes vil det kunne sette hele eurosamarbeidet i fare. Tiden fremover vil preges av at mange land må stramme kraftig inn i offentlig økonomi. Dette vil legge en betydelig demper på den økonomiske aktiviteten. Samtidig tynges husholdningene av høy arbeidsledighet, boligprisfall og lav lønnsvekst. Store ubalanser i verdensøkonomien preger også risikobildet. En rekke industriland, blant annet USA, Storbritannia og flere europeiske land, har over lengre tid konsumert mer enn de har produsert. Dette motsvares av et stort eksportoverskudd blant annet i Kina og andre fremvoksende økonomier, og i oljeeksporterende land. Denne situasjonen må før eller siden reverseres. De store ubalansene skaper også store spenninger i det økonomiske samarbeidet. Flere land prøver nå å øke sin eksport gjennom å hindre at valutaen styrkes. Dersom verdenshandelen blir lidende vil dette kunne få alvorlige konsekvenser for den globale økonomiske aktiviteten. Et annet risikomoment er den markerte prisveksten på råvarer. I framvoksende økonomier vil fortsatt høy prisvekst på råvarer kunne dempe den økonomiske aktiviteten betydelig. I disse landene står olje og matvarer for en betydelig andel av det totale forbruket og når prisene på disse varene øker kraftig blir det lite igjen til annet forbruk. Oppgang i norsk økonomi Aktiviteten i norsk økonomi tok seg markert opp i andre halvår i 2010 og konjunkturoppgangen har nå fått feste. Etter en svak start på fjoråret tok privat konsum seg klart opp mot slutten av året, og i boligmarkedet har etterspørselen vært høy. Industriinvesteringene har også tatt seg opp den siste tiden, og det observeres nå en positiv vekst i kreditt til foretakene. Bedringen i internasjonale konjunkturer har samtidig bidratt til god vekst i eksporten. I arbeidsmarkedet har nedgangen i sysselsettingen stoppet opp og arbeidsledigheten har stabilisert seg på rundt 3,5 prosent. Utviklingen i arbeidsmarkedet henger som regel noe etter utviklingen i økonomien generelt og det er ventet at sysselsettingen vil øke fremover. Norges Bank reduserte styringsrenten markert i 2008 og 2009 for å motvirke de negative virkningene fra finanskrisen. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste nivået på styringsrenten noensinne. Siden da har Norges Bank økt styringsrenten med 0,75 prosentpoeng, til 2 prosent. Dette er langt under det som anses som et langsiktig normalnivå. Pengepolitikken gir dermed fortsatt kraftige stimulanser til realøkonomien. Norges Bank legger opp til renteøkninger fremover, i tråd med bedringen i økonomien. I sin siste Pengepolitisk Rapport fra oktober 2010 anslår Norges Bank at styringsrenten vil øke til om lag 3 prosent ved inngangen til 2012. Lav prisvekst Den underliggende prisveksten i norsk økonomi falt gjennom 2010 og er nå på et lavt nivå. Svakere prisimpulser fra utlandet, avtakende lønnsvekst, valutaeffekter og lav kapasitetsutnytting bidro til fallet. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE, det vil si konsumprisindeksen justert for 4

avgiftsendringer og uten energivarer, falt fra 2,3 prosent i januar i fjor til 1,0 prosent i desember. Høy prisvekst på energivarer førte imidlertid til at tolvmånedersveksten i samlet KPI var på 2,8 prosent i desember i fjor. Norges Bank har et mål om en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Tall for samlet KPI forstyrres på kort sikt av store svingninger i elektrisitetsprisene og andre midlertidige effekter. På den andre siden undervurderer KPI-JAE effekten fra økende energipriser over tid. Norges Bank har derfor innført KPIXE som en ny indikator for underliggende inflasjon. KPIXE er en sammenveiing av veksten i KPI-JAE og veksten i en beregnet trend av energiprisene i KPI. KPIXE var ved inngangen av fjoråret på 2,4 prosent. Etter et kraftig fall frem til et bunnivå på 1,3 prosent i september har denne indikatoren økt noe de siste månedene. I desember var tolvmånedersveksten i KPIXE 1,5 prosent. Kronekursen svekket seg under finanskrisen høsten 2008, men svekkelsen ble i stor grad reversert gjennom 2009. Kronekursen har svingt en del gjennom 2010, men var i desember på samme nivå som i desember 2009. Kronekursen er nå på et høyt nivå, noe som svekker norsk konkurransekraft. En høy kronekurs tilsier isolert sett at renteøkningene blir skjøvet ut i tid. Kragerø Sparebanks styre har i 2010 bestått av: Fred Arne Hjetland, formann Helge Rognli, nestformann Anne Hopstock Beathe With Arild Bolihn (ansattes representant) STYRET Det har vært avholdt 11 styremøter. Strategisamling ble avholdt i oktober måned. Siden sparebankene er selveiende institusjoner så har ikke styret eiere med avkastningskrav som de må stå til ansvar for. Styringsstrukturen og sammensetningen av bankens styringsorganer avviker derfor fra aksjeselskaper. Styret er imidlertid svært opptatt av at banken, som en lokal sparebank, skal ha gode økonomiske resultater, ta samfunnsansvar og virke til lokalsamfunnets beste. Dette kommer til uttrykk både i bankens prissetting og ved at banken i stor grad bidrar med midler både via gaveutdeling og sponsoravtaler til lokalsamfunnet. Det har vært samarbeidet godt innad i styret og også i forhold til bankens administrasjon. Styret ser det som sin primære oppgave å stake ut de store linjene for bankens videre drift, samt ivareta den overordnede oppfølgingen av bankens løpende virksomhet. Virksomheten drives i Kirkegaten 26 i Kragerø uten filialvirksomhet på andre steder. ANSATTE/ORGANISASJON/LIKESTILLING/MILJØ Ved årets utgang hadde banken 34 fast ansatte funksjonærer, hvorav 5 arbeider deltid. Samtlige deltidsansatte er kvinner. Antall faste årsverk utgjorde 32,4 hvilket er tilnærmet lik forrige årsskifte. I tillegg hadde vi pr. årsskiftet en vikar ansatt i 50 % stilling. 5

Av bankens 34 fast ansatte er 18 kvinner og 16 menn. Det er ikke iverksatt eller planlagt spesielle tiltak for å fremme likestilling eller for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Sykefraværet i 2010 er beregnet til ca. 2,1 % mot 4,3 % året før. I 2009 hadde vi 3 langtidssykemeldte som dro opp sykefraværet. Det er derfor naturlig at fraværet har falt i 2010. Det har ikke skjedd ulykker eller skader på arbeidsplassen. Det interne arbeidsmiljøet vurderes som åpent og tilfredsstillende. Kragerø Sparebanks virksomhet påvirker ikke det ytre miljøet. KAPITALFORHOLD Forvaltningskapitalen var ved årsskiftet på kr.2.876.226.623. Ved forrige årsskifte var kapitalen på kr.3.131.690.098, hvilket gir en reduksjon på kr.255.463.475 eller 8,2 %. 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2006 2007 2008 2009 2010 Fo rvaltningskapitalen d e siste 5 år i hele m illioner SOLIDITET Bankens kjernekapitaldekning var på 19,71 % ved årsskiftet mot 16,01 % i 2009. Det lovbestemte minstekravet til kapitaldekning er på 8 %. Styrets målsetting for kapitaldekningen er minimum 15 %. Overskudd av ansvarlig kapital i forhold til det lovbestemte minimumskrav er på kr.185.749.000 mot kr.135.349.000 i 2009. Bankens egenkapital er på kr.318.193.719,-, hvorav sparebankens fond er på kr.316.893.719,- og gavefondet på kr.1.300.000,-. Ved forrige årsskifte besto bankens egenkapital utelukkende av sparebankens fond som var på kr.298.264.378,-. Sparebankens fond utgjør nå 11,02 % av forvaltningskapitalen mot 9,52 % ved utgangen av 2009. 6

MARKEDSUTVIKLING MARKEDSPOSISJON Konkurransen i bankmarkedet endrer seg stadig, og vi angripes fra mange kanter av aktører som kjemper for å skaffe seg markedsandeler. Noen eksakte tall for markedsandeler foreligger ikke, men Kragerø Sparebank er fortsatt distriktets ledende bank til tross for at konkurransen i bankmarkedet er utfordrende. Banken satser sterkt på å bidra med betydelige midler til lokale formål som kultur, idrett, lag og foreninger av forskjellig typer. Vi tror dette virker positivt i lokalsamfunnet vårt. INNSKUDD Innskudd fra kunder i 2010 økte med kr.60.617.565 eller 3,0 % i forhold til 2009, da innskuddene viste en nedgang på kr.144.522.446 eller 6,6 %. Innskuddene utgjør nå kr.2.106.539.283. Økningen i innskuddene må tilskrives gode betingelser samt en større lojalitet av de midlene som kom i 2008 enn det vi hadde forventet. I løpet av året er innskyterne tilført kr.52.716.225 i renter mot kr.57.634.649 året før. 2500 2000 1500 1000 500 0 2006 2007 2008 2009 2010 Innskudd siste 5 år i hele millioner Ved årsskiftet fører vi i alt 24.058 konti og lån med våre kunder (24.160 i 2009). Ved årsskiftet hadde vår innskuddsmasse denne sammensetning: Alle tall i kr.1000 2009 2010 Folio/ kassakreditt i kredit 89.690 98.735 Brukskonto 103.405 361.069 Honnørkonto 34.470 1.672 BSU, IPA, BMA 81.522 80.501 Andre vilkår 1.385.202 1.418.557 Kapitalkonto 351.633 146.005 7

Tilsammen 2.045.922 2.106.539 Geografisk fordeler innskuddene seg slik: Alle tall i kr.1000 Beløp % Kragerø kommune 1 024 987 48,7 % Resten av Telemark 141 356 6,7 % Oslo/Akershus 554 327 26,3 % Resten av landet 342 437 16,3 % Personer bosatt i utlandet 43 432 2,1 % Til sammen 2.106.539 100,0 % Geografisk fordeling av innskudd Kragerø 48,7 % Rest Telemark 6,7 % Oslo/Akershus 26,3 % Rest av landet 16,3 % Utlandet 2,1 % UTLÅN OG GARANTIER Brutto utlån før tapsavsetting utgjør kr.2.184.037.594 mot kr.2.362.941.666 i 2009. Det er en nedgang i egne bøker på kr.178.904.072 eller 7,6 %. Banken har vært aktiv på å plassere boliglån innenfor 60 % av verdi i Terra Boligkreditt gjennom 2010, og har nå en portefølje på kr.493.007.618 i boliglån plassert i Terra Boligkreditt mot kr.308.322.311 ved forrige årsskifte. Økningen utgjør kr.184,685.307 eller 59,9 %. Ser man lån i bankens bøker og i Terra Boligkreditt under ett så har vi en økning i 2010 på kr.5.781.235, hvilket tilsvarer en økning på 0,2 %. Terra Boligkreditt er opprettet av Terra-bankene for å være et konkurransedyktig alternativ for lån innenfor 60 % av boligverdi, samtidig som det skal være et avlastningsalternativ i forhold til vekst i egne bøker med tilsvarende funding i kapitalmarkedet. Kommunens innbyggere låner kr.327.985.257 mer enn de har i innskudd i Kragerø Sparebank (kr.445.408.000 i 2009). 8

Det er stilt garantier for kunder for i alt kr.8.488.969 pr. 31/12-10 mot kr.7.453.540 ved utgangen 2500 2000 1500 1000 500 0 2006 2007 2008 2009 2010 Utlån de siste 5 år i hele millioner av 2009. I tillegg har banken stilt garantier for lån plassert i Terra Boligkreditt med i alt kr.93.727.110 mot kr.67.609.377 året før. Geografisk fordeler utlån seg slik: Alle tall i kr.1000 Beløp % Kragerø kommune 1 388 491 63,6 % Resten av Telemark 165 065 7,6 % Oslo/Akershus 504 649 23,1 % Resten av landet 116 478 5,3 % Personer bosatt i utlandet 9 355 0,4 % Til sammen 2.184.038 100,0 % TAP Tap på utlån og garantier er i 2010 belastet regnskapet med kr.15.878.142 mot kr.13.024.671 året før. Kr.587.740 er inngått på tidligere tapsavsetninger mot kr.144.710 i 2009. Bankens avsetning på grupper av utlån er på kr.11.900.000 eller 0,55 % av utlånene mot kr.12.600.000 eller 0,55 % av utlånene ved forrige årsskifte. Individuelle nedskrivninger er på kr. 16.127.272 mot kr.14.456.331,- ved utgangen av 2009. Summen av tapsavsetninger utgjør dermed kr.28.027.272,- som er 1,29 % av brutto utlån. Tapsavsetninger er foretatt etter gjennomgang av utlåns- og garantimassen i overensstemmelse med gjeldende utlånsforskrift. 9

Det er styrets oppfatning at tapsavsetningene er tilstrekkelig i forhold til den vurderte risiko i utlåns- og garantiporteføljen. Styrets policy er at banken skal drive en utlånsvirksomhet med lav risikoprofil, og tror derfor at de framtidige tap på utlån også vil være beskjedne i forhold til bankens utlånsmasse. Det må dog påregnes at konjunkturutsiktene for de nærmeste årene, og etterslep etter finanskrisa, vil kunne medføre noe mer tap enn i normale år. Brutto engasjementer som har vært misligholdt i mer enn 3 måneder pr. 31.12.10 utgjør kr.48.872.783. Pr. 31.12.09 var tilsvarende beløp på kr.71.666.052. Banken har god oversikt over kundemassen og forventer ikke at det skal kunne dukke opp uforutsette tap av vesentlig betydning. VERDIPAPIRER Bokført verdi på obligasjonsbeholdningen pr. 31/12-10 er kr.276.493.010 (kr.257.161.800 pr. 31/12-09.) Verdipapirbeholdningen har også i 2010 gitt oss et vesentlig bidrag Total kursgevinst utgjør kr.5.359.654 på obligasjoner og andre rentebærende papirer. Styret er av den oppfatning at det ikke er kredittrisiko av betydning knyttet til bankens plasseringer i porteføljen av obligasjoner og andre rentebærende papirer. Bankens beholdning av aksjer og fond er bokført til kr.236.086.967 mot kr.266.835.016 pr. 31/12-09. Dette er i all vesentlighet likviditetsplasseringer i rentefond Bankens aksjeportefølje har også i 2010 gitt et positivt bidrag. Kursgevinster i 2010 utgjør kr.4.967.455. Banken har et valutalån i CHF på 10 mill. kr. som ikke er terminsikret. På grunn av den svake kronekursen på slutten av 2010, måtte vi nedskrive denne posten med kr.1.031.447. LIKVIDITET I løpet av 2010 økte innskuddene med kr.60.617.565 mens utlånene gikk ned med kr.178.904.072. Dette gir en netto pluss effekt på likviditeten med kr.118.286.507. I 2009 medførte innskuddsvekst minus utlånsvekst en negativ effekt på likviditeten med kr.45.326.883. Ved årets utløp utgjør innskuddene 96,5 % av låna mot 86,6 % i 2009. Det er styrets mål å holde innskuddsdekningen over 75 %. Pr. årsskiftet har vi kr.417.000.000 i obligasjonsgjeld mot kr.695.000.000 året før. 10

Obligasjonsgjelda har en fornuftig forfallsstruktur. Det er forfall på lån med totalt 142 mill. kr. i 2011. Det blir fortløpende vurdert hvorvidt lån som kommer til forfall i 2011 skal innfris med den overskuddslikviditeten banken for tiden har. Den likvide beholdningen pr. 31/12-10 (i kasse, Norges Bank, andre banker og verdipapirer) beløper seg til kr.686.825.102 mot kr.764.329.360 året før. Beholdningen utgjør 32,6 % av innskuddsmassen mot 37,4 % året før. Ved årsskiftet låner vi ut kr.77.498.311 mer enn vi har innskuddsdekning for. Tilsvarende beløp året før var kr.317.019.949. DRIFTSRESULTAT Resultatet av driften etter tapsavsetninger og før skatt utgjør kr.28.327.348. Tilsvarende tall for 2009 var kr.30.429.479. Egenkapitalrentabiliteten (resultat av ordinær drift før skatt i forhold til opptjent egenkapital) som i 2009 ble 10,2 %, er i 2010 8,9 %. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble kr.55.559.421 mot kr.55.251.436 året før, dvs. en økning på kr.307.985. Rentemarginen endte i 2010 på 1,85 % mot 1,79 % i 2009. Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester har økt fra kr.12.456.803 i 2009 til kr.13.828.431 i 2010, mens gebyr- og provisjonskostnader har blitt redusert fra kr.3.279.300 i 2009 til kr.3.266.636 i 2010. Driftskostnader inkl. ordinære avskrivninger viser kr.34.365.722 mot kr.40.309.793 i 2009. Årets driftskostnader tilsvarer 1,14 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 1,31 % året før. Herav utgjør personalkostnader kr.18.720.160 eller 0,62 % av gjennomsnittlig forvatningskapital. I 2009 var dette tallet kr.21.851.678 eller 0,71 %. Øvrige driftskostnader utgjør kr.15.645.562,- eller 0,52 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall i 2009 er kr.18.458.114,- og 0,60 %. Driftskostnadene i % av inntekter ekskl. verdipapirer utgjør 51,7 % mot 62,2 % året før. 11

40000 30000 20000 10000 0-10000 -20000-30000 -40000 2006 2007 2008 2009 2010 Driftsresultat før skatt de siste 5 år i hele tusen Etter beregnet skattekostnad på kr.8.098.007, har banken disponibelt kr.20.229.341 eller 0,7 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende hadde vi kr.21.585.588 i 2009. Overskuddet foreslås benyttet slik: Kr. 800.000 til allmennyttige formål Kr. 800.000 til gavefond Kr.18.629.341 avsettes til Sparebankens Fond (I 2009: kr.20.385.589) Etter at årets overskudd er tillagt fondet, utgjør bankens fond kr.318.193.719 mot kr.298.264.378 året før. Sett i forhold til forvaltningskapitalen utgjør bankens fond nå 11,0 % mot 9,5 % i fjor. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. STRATEGISK SAMARBEID Styrets målsetting er å styrke Kragerø Sparebank som en selvstendig, lokal sparebank. For å oppnå denne målsetting er banken avhengig av å kunne tilby et bredt spekter av finansielle tjenester og produkter som ikke banken selv kan produsere. Banken er derfor medeier i Terra-Gruppen AS som eies av 78 sparebanker i fellesskap og som ivaretar eierbankenes behov innenfor en rekke områder. Via Terra har vi tilgang til produkter innenfor betalingsformidling, plassering og forsikring. Alle disse typer produkter har vært solgt via banken. Samtidig fungerer Terra-Gruppen AS som et innkjøpsfellesskap og leverer en rekke tjenester som bankens drift er avhengig av. 12

TELEMARKSMEGLEREN AS Banken eier 51 % av dette selskap som er lokalisert i bankens lokaler og som driver eiendomsmegling i franchise avtale med Terra Eiendomsmeglingskjeden. Selskapet har en betydelig markedsandel på bolig- og fritidsmarkedet i Kragerø. Det omsatte i 2010 tilsammen 142 bolig-/ næringseiendommer inkl. borettslagsleiligheter mot 197 i 2009 samt 27 fritidseiendommer mot 57 i 2009. I tillegg ble det utført rene oppgjørsfunksjoner for et betydelig antall omsetninger. Selskapet har et overskudd på kr.930.747 i 2010 mot kr.1.480.275 i 2009. DEN INTERNE KONTROLLEN/BASEL II Styret er av den oppfatning at den interne kontrollen i banken er tilfredsstillende og i samsvar med gjeldende forskrifter for intern kontroll. Banken har innrettet sin virksomhetsstyring etter Basel II forskriften. Banken benytter et verktøy kalt Virksomhetsstyring i bank ViS. Dette er et databasert dokumentsett inkludert en modell for beregning av ICAAP. Inkludert i opplegget ligger en betydelig risikomatrise for vurdering av bankens forskjellige risikoområder og klassifisering av de enkelte områder. Denne gjennomgås og revurderes hvert år. ICAAP rapport ble laget i des. 2010med bakgrunn i regnskapstall pr. 30.06.2010, og det ble da tatt hensyn til Finanstilsynets bemerkninger fra den første rapporten. Rapporten er ikke forlangt innsendt Finanstilsynet. I henhold til Basel II pilar 3 reglene er det også laget rapport som er lagt ut på bankens hjemmesider. Siden banken ikke har intern revisjon er det nå ekstern revisor som bekrefter bankens intern kontroll. Styret går årlig igjennom banksjefens vurdering av de ulike risikoområdene. Banksjefens intern kontrollrapport forelegges styret i desember hvert år. Med rapporten følger ekstern revisors bekreftelse i henhold til intern kontroll forskriften. Strategisk risiko Bankens strategi gjennomgås årlig av styret og den økonomiske utviklingen følges fra måned til måned. Markedet rundt oss overvåkes og vurderes kontinuerlig. 13

Banken har etablert strategier og mål for bankens håndtering av finansiell risiko, herunder særlig likviditetsstyring. Markedsrisiko Svingninger i rentenivå og utviklingen på aksjemarkedet vil til enhver tid påvirke kursene på verdipapirer. Forvaltning av bankens verdipapirportefølje håndteres operativt av Terra Forvaltning AS, etter spesifisert mandat gitt av Kragerø Sparebank. Organisasjonsmessig/administrativ/personalmessig risiko Bankens personalmessige kapasitet og kompetanse anses tilfredsstillende i forhold til den virksomhet som drives. Som i de fleste organisasjoner er nok også vår bank noe personavhengig på enkelte områder, dvs. at det er behov for å spre kunnskap og kompetanse på flere personer, slik at banken ikke blir altfor avhengig av enkeltpersoner og deres kunnskaper. Kompetansebygging og styrking av ferdigheter er et satsningsområde. Dette er også nedfelt i egen opplæringsplan. Det synes å herske god forståelse rundt bankens mål og strategier. Det interne miljøet anses å være bra. Terra Økonomiservice AS har ansvaret for bankens regnskapsrapportering, og da i nært samarbeid med banken og dens økonomimedarbeidere. Banken har nå 5 medarbeidere som har Nasjonal Autorisasjon innenfor Finansiell Rådgivning. I tillegg har 10 medarbeidere gjennomført autorisasjon som forsikringsrådgivere Risiko for overtredelse av lover/forskrifter Banken holdes løpende orientert om endringer fra Sparebankforeningen, Kredittilsynet, Norges Bank etc. og finner risikoen liten for at ting ikke skal komme til bankens kunnskap. Virksomheten innrettes etter de til enhver tid gjeldende regler. Kredittrisiko På Personmarkedet holdes tapene også i 2010 på et moderat nivå. Banken har imidlertid på sin næringsportefølje måttet gjøre tapsavsetninger som er på et langt høyere nivå enn normalt. Banken arbeider aktivt med sine problemengasjementer. Banken har ikke engasjementer av en slik størrelse og med slike sikkerheter at det vil volde alvorlige problemer hvis kunden innstilte sine betalinger. Risikoen er godt spredt både på bransjer og firmaer/personer, men i likhet med mange andre banker er mye næringslivsfinansiering knyttet opp mot eiendom og eiendomsutvikling. Det aller meste av kundemassen er risikoklassifisert. Likviditetsrisiko/finansiell risiko Lavere innskuddsvekst enn utlånsvekst gjennom mange år har medført et ikke ubetydelig behov for å hente inn penger via obligasjonsmarkedet. I 2008 bedret likviditetssituasjonen seg 14

betydelig, og dette har vedvart inn i 2010. Banken har for tiden en meget god likviditetssituasjon, hvilket medfører at vi med stor sansynlighet vil redusere utestående obligasjonsgjeld i 2011. Men på sikt er banken svært avhengig av at det er mulig å hente inn likviditet i markedet. Det er derfor viktig at banken pleier sine relasjoner i investormarkedet. Hittil har det ikke vært noe problem for oss å skaffe midler. De problemene som har oppstått i det internasjonale finansmarkedet i og etter finanskrisen har imidlertid medført at det har blitt noe dyrere å skaffe seg obligasjonslån. Det er svært viktig at banken kan greie å holde en økonomisk fornuftig utvikling både når det gjelder vekst og inntjening i forhold til å bli betraktet som kredittverdig. Banken har en rimelig god rating. I DnB NORs rating pr. 30.06.2010 er vi ratet til BBB+ og som nr. 58 av de 126 bankene som er med i oversikten. Likviditeten overvåkes med rapportering til styret hver måned. Banken har en løpende kreditt på kr.150.000.000 hos oppgjørsbank, en kommittert trekkrettighet på kr.100.000.000, og en komfortabel forfallstruktur på den eksterne finansieringen. Banken har pr. i dag en solid langsiktig finansiering, og herunder god løpende likviditet. Den finansielle risikoen er dermed godt ivaretatt. Pr. 31.12.2010 har vi kr.417.000.000 i obligasjonsgjeld. Renterisiko Banken har kun en fastrenteavtale på et mindre innskudd ved årsskiftet. Det er gitt utlån på kr.30.650.933 på fastrente. Av dette er kr.16.000.000 sikret ved renteswapavtaler. Risikoen på rentesiden er derfor minimal på kundeporteføljen. Fastrentelån til bolig omplasseres til Terra Boligkreditt eller til flytende rente i egne bøker etter hvert som disse når fastrenteperiodens utløp. Obligasjonslånene løper med flytende NIBOR-baserte 3mnd. renteavtaler, hvilket også gir en begrenset renterisiko. Fysisk driftsrisiko Banken har oppdatert katastrofeplanen. Data, strøm og lokaler er kritiske faktorer for å kunne holde virksomheten i gang. Det er investert betydelige midler i sikring av bankens fysiske verdier. Banken er også opptatt av sikkerheten rundt internett, nettbank, linjer, hacking, og datavirus. Terra-Gruppen arbeider intenst med disse forhold i samarbeid med SDC og EDB, våre dataleverandører. Terra-bankene konverterte høsten 2005 til ny datasentral, SDC i København, og til nye systemer. Det skal ikke legges skjul på at systemene har vært til dels ustabile og trege og det skaper ekstra arbeid for bankens ansatte. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre både systemer og stabilitet fra Terra-Gruppens side. 15

Mislighetsrisiko De interne rutiner anses som gode, og styret vurderer risikoen som liten. Dette er imidlertid et felt hvor man aldri kan føle seg helt trygg, ikke minst med tanke på de nye muligheter som finnes i datasystemer, nettbank osv. Banken har implementert hvitvaskingsreglene som nå gjelder for vår bransje og har systemer for automatisk varsling av mistenkelige transaksjoner. Forsikringer Banken har de nødvendige forsikringer i forhold til alle avdekkede risikoområder. Total risikovurdering Alle bankens viktigste risikodokumenter er gjennomgått og ajourført i løpet av 2010. Styret anser at bankens samlede risiko er akseptabel og at banken drives med en forsiktig til moderat risikoprofil. UTSIKTENE FOR 2011 Konkurransen i markedet er i stadig endring. Nye konkurrenter, nye produkter og endrede priser ser dagens lys til stadighet. Banken merker konkurransen fra flere hold og må kjempe for å holde på samt utvikle våre markedsandeler. Prispresset ser ut til å være like sterkt både på innskudds- og utlånssiden. Allikevel ser det ut til at sparebanker på vår størrelse greier seg rimelig bra i konkurransen. Det er da også vår målsetting å ha både produkter og priser som er konkurransedyktige. Banken ønsker å ha en aktiv posisjon i vårt lokalmarked, og banken ønsker å være en lokal, selvstendig sparebank for distriktet vårt. Det er imidlertid viktig at vi evner å følge opp våre unge innbyggere når de velger å flytte fra kommunen, for forhåpentligvis at en del kommer tilbake igjen. Banken vil betjene både private og næringskunder og kommunens offentlige virksomheter. Det skal vi leve opp til, men er avhengig av at distriktets innbyggere og næringsliv slutter opp om kommunens eneste selvstendige og lokalt styrte bank. Styret vil ha fokus på inntjening framover, og har klare målsettinger om at banken skal framstå som en solid og attraktiv LOKALBANK. 16

TAKK TIL FORBINDELSER, TILLITSVALGTE OG ANSATTE Året 2010 ble økonomisk sett et tilfredsstillende år for Kragerø Sparebank. Tapsavsetningene har kommet som en følge av at næringslivet sliter tyngre enn i en normal situasjon. Styret vil takke våre kunder for enestående oppslutning og trofasthet. Likeledes ønsker styret å gi en takk til samtlige ansatte og tillitsvalgte for den gode innsatsen de har gjort til beste for Kragerø Sparebank. Styret vurderer at det framlagte resultatregnskap, balansen med kontantstrømsanalyse og tilhørende noter gir tilstrekkelig informasjon om bankens drift og stilling i 2010. Etter regnskapsavslutningen har det ikke inntrådt vesentlige forhold som gir grunnlag for ytterligere opplysninger. Kragerø, 31. desember 2010 31. januar 2011 STYRET I KRAGERØ SPAREBANK 17

RESULTATREGNSKAP Regnskapet for året 2010 84. forretningsår RESULTAT (i tusen kroner) Noter 2010 2009 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3 479 4 787 Renter og lign. innt.av utlån til og fordr. på kunder 114 270 124 878 Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner 8 751 10 761 Andre renteinntekter og lignende inntekter 534 80 Sum renteinntekter og lignende inntekter 127 035 140 507 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinst. 1 204 2 499 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 52 716 57 635 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 15 711 23 643 Andre rentekostnader og lignende kostnader 2 1 844 1 479 Sum rentekostnader og lignende kostnader 71 475 85 255 Netto rente og kredittprovisjonsinntekter 55 559 55 251 Inntekter av aksjer, andeler og verdipapirer med variabel avkastning 1 234 666 Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper 714 - Sum utbytte og andre innt. av verdip. med var. Avkastning 1 948 666 Garantiprovisjoner 158 240 Andre gebyr og provisjonsinntekter 13 670 12 216 Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 3 13 828 12 457 Andre gebyr og provisjonskostnader 3 267 3 279 Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 4 3 267 3 279 Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende vp 5 360 11 861 Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 4 967 5 222 Netto verdiendring og gev/tap på valuta og finansielle drivater -1 031 2 019 Sum netto verdiendring og gev/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 5 9 296 19 101 Driftsinntekter faste eiendommer 403 434 Sum andre driftsinntekter 403 434 Lønn 15 723 15 559 Pensjoner 7-607 3 366 Sosiale kostnader 3 604 2 927 Administrasjonskostnader 10 565 11 332 Sum lønn og generelle administrasjonskostnader 6,8 29 285 33 184 Ordinære avskrivninger 1 196 2 475 Sum avskr. m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 9 1 196 2 475 Driftskostnader faste eiendommer 1 214 2 143 Andre driftskostnader 2 671 2 508 Sum andre driftskostnader 10 3 885 4 651 18

RESULTAT (i tusen kroner) Noter 2010 2009 Tap på utlån 15 878 13 025 Tap på garantier m.v. - - Sum tap på utlån, garantier m.v. 12 15 878 13 025 Nedskriving/reversering av nedskrivning 89 867 Gevinst/tap 715 - Sum nedskr./reversering av nedskrivning og gev./tap på verdip. som er anl.m. 804 867 Resultat av ordinær drift før skatt 28 327 30 429 Skatt på ordinært resultat 11 8 098 8 844 Resultat for regnskapsåret 20 229 21 586 Overført til/fra sparebankens fond 18 629 20 386 Avsetning til gaver 800 1 200 Overført til gavefond 800 - Sum overføringer og disponeringer 25 20 229 21 586 19