Philip Roth Gift med en kommunist Oversatt av Tone Formo
Om forfatteren: Philip Roth debuterte i 1959 med novellesamlingen Goodbye Columbus. Ti år etter fikk han sitt sensasjonelle gjennombrudd med Portnoys besværlige liv. Blant hans mange bøker rager kanskje først og fremst trilogien Amerikansk Pastorale, Gift med en kommunist og Menneskemerket (1997/98 2000) høyest. Men også hans andre romaner er mottatt med strålende kritikker. Philip Roth er tildelt det som finnes av litterære priser i USA: Pulitzer-prisen (1997), National Medal of Arts (1998), Gold Medal in Fiction fra American Academy of Arts and Letters (2002), tidligere gitt til blant andre John Dos Pasos, William Faulkner og Saul Bellow. To ganger er han blitt tildelt National Book Award, PEN/Faulkner Award og National Book Critics Circle Award. I 2011 har han fått den prestisjefulle Man Booker International Prize. Philip Roth er den tredje amerikanske forfatteren som i sin levetid vil få sitt verk utgitt i en omfattende, endelig utgave av Library of America. Det siste av åtte bind er planlagt utgitt i 2013.
Om boken: Dette er historien om Ira Ringolds oppgang og fall. Ira begynner sin karriere i livet som grøftegraver i 1930- årenes Newark, blir stor radiostjerne på 40-tallet, men blir ødelagt, både faglig og som menneske, under McCarthys heksejakt på 1950-tallet. I sine storhetsdager som stjerne og som ivrig, høyrøstet tilhenger av kommunistpartiet, gifter Ira seg med Hollywoods elskede stumfilmstjerne, Eve Frame. Deres glamorøse hvetebrødsdager i hennes Manhattan-leilighet blir imidlertid av kort varighet, og det er Eves skandaløse, bestselgende bok, Gift med en kommunist, som stempler Ira som «en amerikaner som får sine ordrer fra Moskva». I denne historien om grusomhet, svik og hevn har Philip Roth tegnet et briljant portrett av den forræderiske etterkrigsepoken da det antikommunistiske viruset ikke bare herjet den nasjonale politikken, men også ødela nære forhold mellom venner, par, foreldre og barn.
Shakespeare-sitatene i denne boken er hentet fra Aschehougs Shakespeare-bibliotek, Oslo, 1995 1997, i gjendiktning ved: André Bjerke (Hamlet, Helligtrekongersaften); Erik Bystad (Othello); Inger Hagerup (Richard III s liv og død) og Morten Krogstad (Macbeth). Dessuten er det sitert fra Hamlet, gjendiktet av Øyvind Berg, Kolon, Oslo, 1998. Tilbakemeldinger vedrørende denne boken kan sendes til ebok@aschehoug.no Originalens tittel: I Married a Communist Copyright Philip Roth 1998 All rights reserved Norsk utgave 2007, 2013 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for Type-it AS, Trondheim 2013 ISBN 978-82-03-21393-9 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene
Til min venn og redaktør VERONICA GENG 1941 1997
Mange sanger har jeg hørt i mitt hjemland sanger om sorg og glede. Men en av dem har gravd seg inn i minnet: Det er arbeiderens sang. Hoi, sving slegga, Hiv-ohoi! Ta i alle sammen, Hiv-ohoi! «Dubinusjka», russisk folkevise. Fremført på russisk og innspilt av Den røde armé Kor og orkester i 1940-årene.
1 Ira Ringolds storebror Murray var den første engelsklæreren jeg hadde på high school, og det var gjennom ham jeg ble kjent med Ira. I 1946 hadde Murray nettopp kommet hjem fra krigen, der han hadde tjenestegjort i 17. flybårne divisjon. Ved slaget i Ardennerskogen i mars 1945 hadde han deltatt i det berømte spranget over Rhinen som innledet begynnelsen til slutten på annen verdenskrig. Han var en selvsikker, frittalende, flintskallet fyr på den tiden, ikke like høy som Ira, men langbeint og atletisk, og tårnet evig årvåken over hodene på oss. I væremåte og bevegelser var han naturlig nok, men når han snakket, var det med en ordrik og intellektuelt nesten truende veltalenhet. Han hadde en lidenskap for å forklare, belyse, få oss til å forstå, og følgelig delte han hvert eneste tema opp i dets minste bestanddeler like grundig som han analyserte setninger på tavla. Han hadde en egen evne til å dramatisere undervisningen og en magisk fortellerstil selv når han skarpsindig og strengt analytisk gjennomgikk det vi leste og skrev. Sammen med fysikken og det åpenbare intellektet førte lektor Ringold med seg inn i klasseværelset en rent kroppslig spontanitet som var en åpenbaring for temmede, veloppdragne skolegutter som ennå ikke hadde forstått at lydighet mot skolens regler for god oppførsel ikke hadde noe med intellektuell utvikling å gjøre. Han
hadde en forkjærlighet for å kyle svampen i din retning når svaret du ga, ikke helt traff mål, og det betydde mer enn han kanskje var klar over selv. Eller kanskje han var det. Kanskje Ringold var fullstendig på det rene med at det gutter som meg trengte å lære, ikke bare var å uttrykke seg presist og skaffe seg et mer bevisst forhold til ordene, men også å være løsslupne uten å gjøre dumheter, ikke være tilbakeholdne eller altfor veloppdragne, befri den maskuline energien fra den institusjonelle disiplinen som hemmet de gløggeste guttene mest. Man fornemmet hos Murray Ringold, som mann og high school-lærer, en kraft i seksuell forstand maskulin makt upåvirket av fromhet og et kall i religiøs forstand; en mann som ikke var forblindet av den ulne amerikanske ambisjonen om å drive det til noe stort, og som til forskjell fra skolens kvinnelige lærere kunne ha valgt å bli nesten hva som helst annet, men i stedet valgte oss som sin livsoppgave. Det eneste han ønsket å bruke dagene til, var å arbeide med unge mennesker som han kunne påvirke, og hans største glede var responsen han fikk. Ikke slik å forstå at inntrykket som hans friskusstil i klasserommet gjorde på min frihetsoppfatning, sto klart for meg den gangen; ungdommer tenkte ikke på skolen eller lærerne eller seg selv på den måten. Men en gryende opprørstrang må likevel ha fått næring fra Murrays eksempel, og det sa jeg til ham i juli 1997, da jeg traff ham igjen for første gang siden jeg gikk ut av high school i 1950. Murray var nå en gammel mann på nitti år, men på alle tenkelige måter fortsatt læreren som ser det som sin oppgave å personifisere for elevene på en realistisk måte, uten å skli ut i parodi eller dramatisk