Helsefaglig forskning REGIONAL HELSEFAGLIG FORSKNINGSSATSING I HELSE VEST

Helsefaglig forskning REGIONAL HELSEFAGLIG FORSKNINGSSATSING I HELSE VEST

Om regional helsefaglig forskningssatsing Tekst: Monica Wammen Nortvedt Forsker for folket Vi må ha så gode søknader og så gode tema som mulig. Det har forskningssatsingen bidratt til, og da stiller en sterkere i konkurransen om offentlige forskningsmidler, sier Faugstad som skryter av alle involverte i prosjektet. BARE BEGYNNELSEN Som førstegangsprosjekt har de seilt i medvind, mener Faugstad. Dermed blir fortsettelsen den største utfordringen. Redaksjon Ingrid Hope Bente Frisk Hedvig Myklebust Journalist og fotograf Marie Havnen Grafisk design Haltenbanken Forsidebilde Marie Havnen Utgitt av Regional helsefaglig forskningssatsing, Helse Vest Monica Wammen Nortvedt, professor og leder ved Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen. Foto: Hedvig Myklebust I 2007 BLE DET satt ned et utvalg som skulle kartlegge helsefaglig forskning i Helse Vest og foreslå en strategi for styrking av helsefaglig forskning. Rapporten konkluderte med at det var stort behov for helsefaglig forskning. I 2009 fikk jeg muligheten til å lede en av Helse Vests strategiske satsinger, Regional helsefaglig forskningssatsing. Hovedmålet med satsingen var å bidra til bedre helsetjenester gjennom å øke forskningskompetansen og evnen til å anvende forskningsbasert kunnskap i helsefagene. Prosjeketet har vært et samarbeid mellom alle foretakene i Helse Vest, Høgskolen i Bergen, Høgskulen Sogn og Fjordane, Høgskolen Stord/ Haugesund,og Universitetet i Bergen. I de fire årene vi har holdt på har vi klart å etablere et godt samhold som jeg er sikker på vil vare. Det har vært ca. 22 ph.d.-kandidater tilknyttet satsingen og det er til sammen produsert mer enn 80 vitenskapelige publikasjoner. Det er delt ut 21 stipend til postdoc- og doktorgradsprosjekter. I dette minimagasinet får du presentert noen av forskningsprosjektene. Selv om satsingen nå avsluttes, vil det fortsatt produseres mye forskning fra satsingen som vil komme pasientene til gode. Helsefagene er fortsatt et ungt forskningsfelt og vil fortsette å vokse i årene fremover. Dersom vi deler og bruker hverandres kompetanse kan Helse Vest bli internasjonalt ledende innen flere felt. For pasientene kan det virke usynlig, men takket være Regional helsefaglig forskningssatsing er mange av tjenestene til Helse Vest forbedret. FOR Å FÅ MER forskningsaktivitet med høyere kvalitet i helsefagene startet Helse Vest prosjektet Regional helsefaglig forskingssatsing i 2009. Prosjektet, som er et samarbeid med Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen, ble avsluttet i 2013. Vi ville løfte frem helsefagene og gi en ekstra stimulus til forskning på området, forteller Anne Sissel Faugstad, leder i styringsgruppen for prosjektet og viseadministrerende direktør i Helse Bergen. BEDRE PÅ FORMIDLING Målet var å gjøre tjenestetilbudet forskningsbasert, og å kunne vise til bedre resultater. Faugstad drar også frem økt oppmerksomhet, styrket identitet og stolthet for fagene som viktige sideeffekter. Jeg vil si at vi har oppnådd langt bedre resultater enn jeg hadde forestilt meg at vi kunne klare. Det betyr at tiden var overmoden for å gjøre en slik særlig satsing, sier Faugstad. Siden 2009 har arbeidet resultert i ferdige doktorgrader og publikasjoner av vitenskapelige artikler som igjen har ført til bedre tjenester. For pasientene kan forskningsresultatene virke mer usynlige. Det må skje forandring i behandlingssystemet for at pasientene skal merke resultatet av forskningen. Om en får beskjed om å trene annerledes, bruke annen medisin eller får nye kostholdsråd er det ikke sikkert at en tenker over at det er ny forskning som ligger bak. Men det skjer en forandring her. Forskerne er blitt flinkere til å formidle resultater på en slik måte at mannen i gata forstår det, mener Faugstad. MER KONKURRANSEDYKTIGE Faugstad forteller at for å sikre kvaliteten har all forskning i satsingen hatt samme kriterier som annen forskning, og samme vurderingskomitéer er brukt. Det hever kvaliteten. I tillegg har det å heve kvaliteten på veiledere vært særlig viktig. Vi har hatt fokus på å dele kunnskap, og at forskerne skal bli en del av et større forskningsmiljø og nettverk. Det er nesten et mål i seg selv. Slik hever en også kompetansen, og produktiviteten øker fordi flere jobber i større nettverk, sier lederen. Faugstad mener dette også gjør at helsefagene har fått en økt kompetanse til å gjøre seg mer konkurransedyktige innen forskning. Nå må vi få ringene i vannet til å fortsette. Vi må videreutvikle nettverkene og samarbeidene mellom helsefagene i regionen. Trekantsamarbeidet mellom universiteter, høgskoler og sykehus i regionen er særdeles viktig. Faugstad mener at fire nye år med satsing kan være fornuftig. Nettverkene som er dannet trenger ekstra fokus for å sikres videre drift. «Nå må vi få ringene i vannet til å fortsette. Vi må videreutvikle nettverkene og samarbeidene mellom helsefagene i regionen. Trekantsamarbeidet mellom universiteter, høgskoler og sykehus i regionen er særdeles viktig.» Høgskoleutdannede profesjoner er store i volum. De er svært viktige i interaksjonen med pasienter og gjør et veldig viktig arbeid. Sett ut fra hvor stort volumet er, og betydningen av tjenestetilbudet for pasientene, så har vi så vidt begynt. Faugstad ser for seg videre forskning på kronisk syke pasienter sitt dagligliv både på sykehus og utenfor, samt på forebyggende arbeid. Hun peker på gode e-tjenester på tvers av sykehus og kommune, for eksempel på fallforebygging, som et område som kunne vært løftet frem. Satsingen har satt tydelige spor, og fra 2009 til i dag er forandringene store, mener lederen. Vi har satt en ny dagsorden, har høyere mål og en høyere standard. Gode tverrprofesjonelle nettverk er etablert og de enkelte utøverne i helsefagene har større fokus på kunnskapsbasert aktivitet, og flere er stimulert til å forske. Det kan, bør og skal gi et bedre tjenestetilbud for befolkningen.

Må skille mellom kjønn i fedmekirurgi 4 i foretakene KIRSTEN LODE HELSE STAVANGER Foto: Helse Stavanger Tekst: Marie Havnen Foto: Ingrid Hope 20 prosent av pasientene som får fedmekirurgi oppnår ikke tilfredsstillende resultat. John Roger Andersen skal finne ut hvorfor. VIKTIG SAMFUNNSMESSIG I prosjektet vil Andersen finne ut hvem som oppnår en tilstrekkelig vektreduksjon etter operasjon, hvem som kommer tilbake i jobb og hvem som får en tilfredsstillende livskvalitet. Ved Førde sentralsjukehus blir det utført 60 fedmeoperasjoner i året og Andersen har en database med 600 pasienter tilgjengelig. Blant annet undersøker han hvem som har størst risiko for å ikke komme i jobb etter en operasjon. Her kommer det mye spennende, men mer kan jeg ikke avsløre nå, sier Andersen. «Nest etter å publisere, er nettverk det viktigste vi har.» Forskeren er opptatt av det samfunnsøkonomiske aspektet ved fedmekirurgi. Han forteller at nesten 50 prosent av kandidatene for fedmekirurgi ikke er i jobb, mot 15 prosent i normalbefolkningen. Den største kostnaden knyttet til fedme er at man ikke deltar. Det er et tap på en halv million i året for samfunnet fordi man ikke produserer. Hvis vi klarer å få en pasient tilbake i jobb kan du ha spart ti millioner på 20 år. Derfor er dette viktig. som etter planen publiseres i løpet av våren 2014. Vi ser at «honeymoon»-perioden varer i cirka to år. Der er gleden over å ha fått kontroll på en alvorlig sykdom stor, men så oppdager man etter hvert at livets problemer er der for alle. Man har fått en tynn kropp, men i hodet er man fremdeles tykk. Det er en like stor stressfaktor å være fedmeoperert som å flytte til et nytt land og lære et nytt språk. Det kan være et fint land, men hvis du ikke fikser de kulturelle forskjellene og lærer språket, faller du gjennom. Gjennom prosjektperioden har Andersen satset på å bygge internasjonale nettverk og arrangerte blant annet en fedmekonferanse i Balestrand i 2012. Complex obecity går av stabelen for andre gang i juni 2014. Nest etter å publisere, er nettverk det viktigste vi har, synes Andersen. «Vi har gått fra å dokumentere at det er ok å behandle i det hele tatt, til å finmaske kunnskap om hvem som har god nytte av behandling og hvem som ikke har det.» - Hva har satsingen på helsefaglig forskning betydd for pasientene i deres helseforetak? MERETE RØTHING HELSE FONNA Foto: Helse Fonna HELSEFAGLIG FORSKNING ER ET viktig bidrag i det totale tjenestetilbudet innen forebygging, behandling og oppfølging lokalt. Satsing på helsefaglig forskning bidrar til økt bevissthet om helsefremmende faktorer, pasienters funksjon og betydningen av tverrfaglige samarbeid. Parallelt med medisinsk forskning i foretaket kan helsefaglige forskning øke kompetansen og bredden som trengs for å løse helseutfordringer blant våre pasientgrupper. Det gir grobunn for økt tillit i forholdet mellom pasienter og helsepersonell. HELSE VEST SIN SATSNING på helsefaglig forskning har først og fremst hatt betydning for pasienter med diabetes fotsår som gjennom postdoc-prosjektet til Marjolein Iversen har fått et bedre oppfølgingstilbud. Vi håper pasientene vil merke at det er flere helsefaglige forskere ved Stavanger Universitetssykehus som fokuserer på viktige problemstillinger. Flere av disse forskerne har hatt god drahjelp gjennom satsingen ved å delta på ulike samlinger, lære om forskningsmetode og bygge nettverk innen helsefaglig forskning. 3000 PERSONER I NORGE blir operert for fedme i året. Når 20 prosent ikke lykkes spesielt godt vil det si at det utføres 600 mindre vellykkede operasjoner i året. Det vil bli et problem på sikt, slår John Roger Andersen, postdoc ved Helse Førde og førsteamanuensis ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, fast. Andersen vil gjennom sin forskning på langtidsoppfølging av pasienter etter bariatrisk kirurgi kartlegge den helserelaterte livskvaliteten til fedmeopererte. Et viktig funn er allerede publisert. Vi må dele mellom kvinner og menn i forskningen på fedme. Tradisjonelt har man trodd at diabetes gir lavere vekttap, men når man skiller mellom kjønnene ser man at hos menn er det stikk motsatt. Hos menn betyr høy alder at man går mindre ned, men dette gjelder ikke hos kvinner. På den andre siden ser man at kvinner som ikke har jobb, og som er i behandling for depresjoner går mindre ned, mens dette ikke stemmer hos menn, forklarer Andersen. Forskingen på fedme har etter hvert endret fokus. Vi har gått fra å dokumentere at det er ok å behandle i det hele tatt, til å finmaske kunnskap om hvem som har god nytte av behandling og hvem som ikke har det. SOM Å LÆRE ETT NYTT SPRÅK Livskvaliteten etter operasjonen er sentral. Det viktigste målet er at pasientene selv føler at de har et bedre liv etter operasjonen. I snitt har en fedmepasient før operasjon like dårlig livskvalitet, med tanke på smerter, psykiske problem og nedsatt funksjonshemming i dagliglivet, som en kreftpasient der man har gitt opp håpet og bare gir lindrende behandling, sier Andersen. I utgangspunktet var ikke forskeren interessert i fedme, men den enorme påvirkningen det har på livskvaliteten åpnet øynene hans. Sammen med kollegaer har Andersen forfattet en oversiktsartikkel over effekten fedmekirurgi har på langtidsresultater i forhold til livskvaliteten til pasientene Det overordnede målet er å gi kunnskap som kan forbedre dagens praksis og gi bedre hjelp til pasientene. Videre skal Andersen forske på en type blodprøve, metabolsk profilering, som han tror kan gi mange svar og ny kunnskap. Samtidig søker han om midler til å forske på hvordan en kan ta i bruk ipad for undersøkelser om livskvalitet i forbindelse med fedme i klinisk praksis. Fedmekirurgi er livreddende, ikke noen luksus. MARIT SOLHEIM HELSE FØRDE Foto: Helse Førde DEN HELSEFAGLEGE SATSINGA BETYR at vi har fått meir kunnskap om korleis både sjukdom og behandling har påverka helse og livskvalitet for fleire pasientgrupper. Dette er svært viktig for å kunne betre helsetenestetilboda. Vi har også utvikla metodekompetanse som kan nyttast i møte med andre pasientgrupper. ANITA LYSSAND HELSE BERGEN Foto: Helse Bergen FOR OSS HAR SATSINGEN slått ut på flere områder. Vi har fått en konkret styrking i helsefagenes forskningskompetanse og det er bygget gode fagnettverk. Sist men ikke minst har denne satsingen vært et viktig bidrag for mer kunnskapsbaserte tjenester.

Sjekklister skal hindre uheldige feil forskningsdesign. Vi har brukt et design hvor en kunne innføre sjekklisten stegvis, på en plass om gangen. Så kunne vi undervise og forklare hvorfor man skal bruke listen. Vi randomiserte enheter og ikke individ, forteller Haugen. Forskningsdesignet er godt egnet for pasientsikkerhetsprosjekter, mener forskeren. Det er fremdeles ikke gullstandarden, men det er det beste vi kan få til på denne type prosjekt. Den reduserer muligheten for at resultat oppstår på grunn av skeivhet i utvalget. henholdsvis i Helse Førde og Helse Bergen, har det gjennom prosjektet blitt gjennomført en tilsvarende undersøkelse på nærmere 5000 operasjoner. Resultatene av forskningen skal etter planen publiseres våren 2014. Derfor er Haugen hemmelighetsfull om hva han har kommet frem til. Vi har positive funn, men mer kan jeg ikke avsløre, sier han. Det han derimot kan fortelle mer om er en studie av sikkerhetskulturen, som ble målt med spørreskjema. Bilde på smarttelefon kan erstatte legebesøk Bruk av smarttelefon og hjemmetjeneste skal gjøre hverdagen til diabetespasienter enklere. Gjennom forskningsprosjektet DiaFOTo vil Marjolein Iversen vise at det er mulig å oppnå et like godt tilbud med telemedisinsk oppfølging som ved tradisjonell poliklinisk oppfølging. Bruk av sjekklister under kirurgiske operasjoner skal bedre teamkommunikasjonen og hindre uheldige, menneskelige feil. Det skal gi lavere dødelighet og færre komplikasjoner. KIRURGISKE OPERASJONER ER KOMPLEKSE og involverer mange profesjoner. At så mange skal samhandle samtidig kan være utfordrende. Litt av grunnen til at uheldige hendelser skjer, er at vi ikke snakker godt nok sammen. Der kommer sjekklisten inn. Den skal bedre kommunikasjonen mellom profesjonene i teamet, sier stipendiat Arvid Haugen. Siden 2009 har Haugen, som er stipendiat på Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland universitetssjukehus, og blant andre Eirik Søfteland, anestesioverlege ved samme avdeling, forsket på implementering av sjekklister. Sjekklisten, som opprinnelig kommer fra WHO, ble lansert i 2008. En studie fra 2009, som inkluderte åtte sykehus verden rundt, viste reduksjon i komplikasjoner og dødelighet ved bruk av sjekklisten. Vi ville gjøre noe tilsvarende her for å se hvordan det ville virke hos oss, men vi ville bruke et sterkere SJEKKER, SNAKKER OG SJEKKER Målet med sjekklisten er å styrke teamarbeidet og kommunikasjonen dem i mellom. Sjekklisten er tredelt, forteller Haugen. Den første delen blir kalt «Forberedelse» og foregår før operasjonen starter. Her skal man blant annet sjekke at det er rett pasient, rett side, sjekke utstyr og medikament og være forberedt på potensielle komplikasjoner. Den midterste delen heter «Time-out». Her samles teamet som består av operasjonssykepleier, kirurg, anestesipersonale og lege. Man skal presentere seg for hverandre med navn og tittel. Tanken er at hvis du allerede har brukt stemmen er det lettere å gi beskjed eller stille spørsmål under eller før operasjonen, sier stipendiaten. Det er også flere sjekkpunkter under midtpunktet, men til sammen tar det hele ett minutt. Til slutt oppsummerer man forløpet under «Avslutning», mens man lukker operasjonssåret. En skal blant andre ting sjekke at det ikke er glemt igjen instrument eller kompresser, og viktige opplysninger for videre behandling formidles. «Jeg kunne tenke meg teamtrening der vi øver på samhandling. Man må prioritere hva man skal bruke tid på, men jeg synes det er viktig og tror det kan bedre kvaliteten på tjenestene.» POSITIVE FUNN Ifølge Haugen viser internasjonal forskning at reduksjon av komplikasjoner på opptil 40 prosent og nær en halvering av dødelighet er mulig ved bruk av sjekklisten. Ved kirurgiske avdelinger, - Det kirurgiske teamet med sjekklisten følte seg bedre i stand til å håndtere vanskelige situasjoner, og det tror jeg henger sammen med økt lagbevissthet. Man får tro på at dette kan man håndtere sammen. ØNSKER TEAMTRENING Det er også gjort kvalitative studier der man har intervjuet og observert bruken av sjekklisten. Det er variasjon i kvaliteten på utførelsen, konkluderer Haugen. For å bedre dette har forskerne utarbeidet retningslinjer for hvordan listene skal brukes. I tillegg reviderer Seksjon for pasientsikkerhet bruken. Han understreker at oppfølging av arbeidet videre er viktig, og at man får tilbakemeldinger om frekvensen av bruken. Haugen har ett ønske for fremtiden. Jeg kunne tenke meg teamtrening der vi øver på samhandling. Man må prioritere hva man skal bruke tid på, men jeg synes det er viktig og tror det kan bedre kvaliteten på tjenestene. I 2011 ble sjekklisten en del av Nasjonal pasientsikkerhetskampanje, og skal i løpet av 2011-2013 innføres ved alle sykehus i Norge. Det gleder forskeren. For pasientene betyr det bedre sikkerhet og trygghet ved at vi standardiserer oppfølgingen. Gjør man feil går det ut over pasientene, men også personalet og teamet. Å jobbe forebyggende er en måte å gjøre det tryggere for hverandre. IFØLGE FOLKEHELSEINSTITUTTET BRUKER 135 000 personer legemidler mot diabetes i Norge, men siden mange også har sykdommen uten å vite om det, finnes det mørketall. På grunn av livsstilsforandringer og at vi lever lenger, regner man med en økning i antall diabetespasienter. En av komplikasjonene ved sykdommen er at man får dårligere blodsirkulasjon og nedsatt følelse i beina. I kombinasjon med høyt blodsukker gjør det at hvis man først får et sår på foten, for eksempel etter å ha hatt en stein i skoen, bruker kroppen lenger tid på å hele såret. Slik blir diabetespasienter med fotsår gående lenge i behandling, og sykehusene blir opptatt med å behandle de få. En økning i antall diabetespasienter gir dermed også forventet økning av pasienter med diabetesfotsår. Den utfordringen vil forskningsprosjektet DiaFOTo, ved Marjolein Iversen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen og postdoc ved Stavanger Universitetssykehus, forske på. TAR BILDE AV SÅRET MED TELEFON DiaFOTo går ut på at en sykepleier kommer hjem til pasienten for å følge opp fotsåret. Her tar hjemmesykepleien bilde av hans eller hennes sår med en smarttelefon og samarbeider ved hjelp av en webbasert samhandlingsplattform med spesialisthelsetjenesten på sykehuset som vurderer fortløpende om det er behov for oppfølging gjennom polikliniske konsultasjoner. Fordi helingstiden er lang er det spesielt viktig å få en vurdering av fotsåret så raskt som mulig for å starte behandling. Dårlig tilheling i kombinasjon med infeksjon øker også faren for amputasjon. De fleste amputasjoner som gjøres i Norge gjennomføres hos personer med diabetes fotsår, forklarer Iversen. Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten bruker en felles internettbasert samhandlingsplattform slik at de har tilgang til samme opplysninger om pasienten. Det blir «low cost» og «low tech». Man logger seg inn via en webside på samme måte som i nettbanken. Sikkerheten har vært viktig, understreker Iversen. Arbeidet startet med et forprosjekt i 2011 der man bestemte seg for hvilken leverandør man skulle bruke. Videre ble det inngått databehandlingsavtaler og vurdert hvilke telefoner man skulle bruke. I pilotprosjektet ble det utført en risiko- og sikkerhetsanalyse og man testet det på noen pasienter, for så å gjøre små justeringer. Høsten 2012 startet hovedprosjektet. I utgangspunktet inkluderes siste pasient i slutten av 2015. Pasientene kommer inn i prosjektet gjennom poliklinikken, og hvis de ønsker å delta i studien får hjemmesykepleien opplæring i sårstell og innføring i det telemedisinske. «Et av hovedpunktene er at oppfølging hjemme vil bli mer komfortabelt for pasienten.» Videre blir pasienten fulgt opp hjemme med god kontakt mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste. Det er med andre ord lagt opp til færre konsultasjoner og det blir mindre reisetid for pasienten. Pasienten besøker uansett poliklinikken med seks ukers mellomrom for å sikre kvaliteten i behandlingen, sier Iversen. Pasienten blir så i studien til såret er helet eller opptil 12 måneder. Det tilsvarer tiden de vanligvis ville vært i behandling på poliklinikken. KORTERE VEI, MER KOMFORTABELT Slik er målet færre konsultasjoner, samt mindre reisetid for pasienten. Et av hovedpunktene er at oppfølging hjemme vil bli mer komfortabelt for pasienten. Diabetespasienter har til felles at mange behøver hjelp for å komme seg til sykehus. Jeg håper at vi kan gi pasienten kortere vei til behandling, bedre livskvalitet og en bedre hverdag, sier Iversen. Fordi det fortsatt er tidlig i prosjektet, kan ikke forskeren si noe om funnene ennå. Men hvis studien kan dokumentere god kvalitet i helsetjenestene og positive helsegevinster for den enkelte vil den nye modellen kunne implementeres i hele helseregionen. Det er et mål at tverrfaglige team i spesialisthelsetjenesten kan utnyttes på en bedre måte og være mer tilgjengelig for kommunehelsetjenesten, sier hun. Tilbakemeldingene fra en pasient i prosjektet som ble intervjuet av NRK Rogaland er at alle ledd i helsetjenesten sier og vet det samme. Det illustrerer den tette kontakten mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Et av delmålene er at prosjektet gir et mer strukturert samarbeid mellom helsetjenestene, sier Iversen.

Hvor går veien videre? Tekst: Berit Rokne og Marit Graue HELSEFAGLIG FORSKNING HAR FÅTT et løft gjennom satsingen. Flere med helsefaglig bakgrunn har fått mulighet til å utvikle nye problemstillinger og gjennomføre praksisnære prosjekter. Prosjektene er preget av mangfold både i tematikk, design og metode. Det har vært arrangert seminarer for å heve forskningskompetansen, nettverk er etablert og det har vært godt å være en del av satsingen. Satsingen er nå avsluttet og det gir de som har fått tatt del i satsingen en rekke utfordringer. Nå ligger ansvaret hos den enkelte for videre kompetanseheving og forskningsaktivitet. En videreutvikling av forskningen krever etablering av forskergrupper innenfor strategiske områder. Disse må jobbe tverrfaglig, gjerne på tvers av institusjoner regionalt og nasjonalt. Internasjonal kompetanse bør også knyttes opp mot forskningsgruppene. Målet må være å videreutvikle kunnskap innenfor praksisnære problemstillinger. Berit Rokne, professor ved Universitetet i Bergen, medlem av ledergruppen i Regional helsefaglig forskningssatsing. Foto: UiB Marit Graue, professor ved Høgskolen i Bergen, medlem av ledergruppen i Regional helsefaglig forskningssatsing. Foto: HiB Det som skjer framover vil virkelig vise i hvilken grad satsingen har gitt grunnlag for å høste. La det bli en uovertruffen innhøsting! TILDELTE STIPENDMIDLER FRA SATSINGEN VITENSKAPELIGE PUBLIKASJONER 1 800 000 1 600 000 1 400 000 30 25 * 1 200 000 1 000 000 800 000 20 15 600 000 400 000 200 000 10 5 0 2009 2010 2011 2012 2013 0 2009 2010 2011 2012 2013 Tildelt stipend (kr) fra Regional Helsefaglig forskningssatsing * Vitenskapelige publikasjoner fra personer tilknyttet satsingen pr. 01.12.13