1.1 REVIDERT SMITTEVERNPLAN FOR BYDEL GRORUD 2011... 3 1.4 RISIKOANALYSE FOR SMITTEVERN I BYDEL GRORUD:... 5

1 1.1 REVIDERT SMITTEVERNPLAN FOR BYDEL GRORUD 2011.... 3 1.2 INNLEDNING:... 3 Smittevernplan for Bydel Grorud... 3 1.3 LOKALE FORHOLD... 4 1.4 RISIKOANALYSE FOR SMITTEVERN I BYDEL GRORUD:... 5 Spesielle risikoområder for Bydel Grorud:... 5 1.5 SMITTEVERNRESSURSER I BYDEL GRORUD... 7 1.6 SMITTEVERN I NORMAL SITUASJONEN... 8 Ansvar og organisering av tuberkulosearbeidet... 11 Tuberkulosesituasjonen i Bydel Grorud... 11 Personer med plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse:... 12 BCG vaksinasjon... 12 Rutiner for henvisning til Akershus universitetssykehus HF :... 12 Behandling av tuberkulose:... 13 Smitteoppsporing/miljøundersøkelse:... 13 Opplæring av personell:... 14 1.7 BEREDSKAP I SMITTEVERNET... 14 Myndighet og ledelsesansvar... 14 Varsling, innkalling og møtested.... 15 Forholdet Bydel og Mattilsynet... 15 Generell aksjonsplan... 16 Informasjon... 16 1.8 SITUASJONER SOM VIL KREVE SMITTEFOREBYGGENDE TILTAK.... 17 Beskrivelse av situasjoner som kan kreve spesielle tiltak... 17 Vannbåren smitte:... 17 Matbåren smitte:... 18 Infeksjoner med dråpesmitte:... 18 Legionellautbrudd:... 19 Meningitt:... 20 Blodsmitte:... 21 Seksuell smitte:... 21 MRSA:... 22 1.9 BEREDSKAPSPLAN VED PANDEMI FOR BYDEL GRORUD... 23 1.10 TILTAK FØR PANDEMIEN KOMMER TIL NORGE... 25

2 1.11 RISIKO OG SÅRBARHETSVURDERING... 25 1.12 MÅL MED PANDEMIPLANEN... 26 TJENESTEPRODUKSJON UNDER PANDEMI... 27 Plan for de ulike tjenesteområdene... 28 Hjemmesykepleie... 28 Fastlegene... 28 Bemannede boliger... 30 Bestillerkontoret... 30 NAV/sosial... 31 Barneverntjenester... 31 Helsestasjon... 32 Barnehager... 33 Bydelsadministrasjonen... 34 Tiltak ved erklært pandemi, men før vaksinen kommer til Norge:... 35 Tiltak ved massevaksinering eller vaksinering av større grupper... 36 Pandemivaksinen har kommet til Norge... 37 1.13 VEDLEGG:... 39 Oversikt over de mest aktuelle lover, forskrifter, retningslinjer og veiledere... 39 Lover:... 39 Forskrifter:... 39 Veiledere:... 40 Oversikt over fastleger i Bydel Grorud... 40 Meldesystem for smittsomme sykdommer MSIS... 41

3 1.1 Revidert smittevernplan for bydel Grorud 2011. 1.2 Innledning: Smittevernplan for Bydel Grorud Bystyret vedtok 24. mai 2000 Smittevernplan for Oslo datert 6. desember 1999. Sist revidert høsten 2010. På bakgrunn av denne planen ble bydelene bedt om å utvikle egne bydelsvise smittevernplaner. Denne planen er lokal smittevernplan for Bydel Grorud. Målet med planen er todelt. Den skal for det første være en beredskapsplan ved alvorlige smittesituasjoner (beredskapssituasjoner). Planen skal imidlertid også bidra til å organisere og kvalitetssikre det daglige smittevernarbeidet som utføres i bydelen. Smittevernplanen er en del av bydelens generelle beredskap og det vises til bydelens plan for kriseberedskap i fredstid. Forrige utgave av Bydel Groruds lokale smittevernplan revidert i Juli/August 2008 av Bydelsoverlege Siri Seterelv. Siden 2008 har Smittevernplan for Oslo blitt revidert og Nasjonal plan for pandemisk influensa er revidert. Norge har vært gjennom en pandemisk influensa, og både nasjonalt og lokalt har man gjort viktige erfaringer innen smittevern i forbindelse med en pandemi. Bydelen har fortsatt valgt å holde detaljerte prosedyrer utenfor planen, disse skal ligge i internkontrollsystemet for helse og sosialtjenesten, Kvalitetslosen, Bydel Grorud, men enkelte rutiner er lagt inn som vedlegg eller linker til planen. Dette for å gjøre planen mer oversiktlig og brukervennlig. I forhold til enkeltsykdommer bygger planen på Smittevernboka Smittevern 18, 2009 FHI Noen enkeltsykdommer omtales i planen kun i sammenheng med tiltakskort. For ytterligere info om enkeltsykdommer, se smittevernhåndboken. Det er en utfordring til alle brukerne av planen stadig å etterprøve rutiner og prosedyrer og sørge for at de blir fortløpende oppdatert. Smittevernplan for Bydel Grorud skal oppdateres annet hvert år. Smittevernlegen er ansvarlig for revisjon. Smittevernplanen vil bli lagt ut på bydelens intranett for å lette tilgangen for ansatte. Godt smittevernarbeide er å: Verne befolkningen mot farlige smittestoffer som følger med mennesker, dyr, varer, avfall og andre kilder. Overvåke forekomst av smittsomme sykdommer (infeksjonsepidemiologisk overvåkning.) Forebygge spredning av smittsomme sykdommer blant bydelens befolkning. Bekjempe alvorlige smittsomme sykdommer. Behandle personer som er rammet av smittsom sykdom. Opprettholde en beredskapsorganisasjon for smittevern som kan håndtere utbrudd og epidemier av smittsomme sykdommer.

4 1.3 Lokale forhold. Befolkning Bydel Grorud per 01.01.2011 Befolkning 0-5 6-12 13-15 16-19 20-29 30-39 40-49 50-66 67-79 80-89 90+ sum er alder Grorud 2292 2251 956 1269 3474 4105 4034 4831 1978 905 196 26291 Oslo tot. 599230 Ikke-vestlig opprinnelse Bydel Grorud per 01.01.2011 Innvandrerbefolkning 0-5 6-15 16-19 20-29 30-39 40-49 50-66 67 og eldre sum etter alder Bydel Grorud 1193 1841 614 1871 2158 1792 1339 315 11123 Oslo Totalt 170206 Fra UKE, Oslostatistikken Msis årstatistikken 2010 på bydelsnivå: Meldepliktig sykdom Oslo Bydel Grorud Campylobacteriose 398 6 E-coli enteritt 37 3 Encefalitt 43 2 Giardiasis 45 4 Hepatitt B akutt 2 0 Hepatitt B kronisk 159 4 Hepatitt C 349 9 Influensa A ( H1N1) 11 1 Kikhoste 220 4 Kusma 2 0 Legionellose 7 2 Listeriose 2 0 Malaria 14 1 MRSA infeksjon 88 1 MRSA Bærer 106 3 Salmonellose 157 9 Shigellose 38 0 Syst gr A Streptokokksykdom 32 1 Syst gr B Streptokokksykdom 12 0 Syst pneumokokksykdom 77 2 Tuberkulose 89 4 Msis registeret, FHI.

5 1.4 Risikoanalyse for smittevern i Bydel Grorud: Spesielle risikoområder for Bydel Grorud: 40 % av befolkningen i Bydel Grorud har ikke-vestlig bakgrunn: Mange innbyggere i Bydel Grorud har opprinnelse fra Asia og Afrika. Dette innbærer en befolkning med høyere sannsynlighet for tuberkulose. Mange barn født i Norge av innvandrerforeldre vil også være mer utsatt for tbc-smitte enn etnisk norske barn pga miljø, familie på besøk og reisemønster. Ofte lange reiser til hjemlandet med barn, risiko for malaria, hepatitt A, Diaresykdommer, og MRSA. Forebyggende tiltak: Gode rutiner for å kontrollere at barn av innvandrerforeldre har fått BCG vaksine på barsel, og har arr på 1 års kontroll. Bevissthet om reisemønster i befolkningen hos helsestasjon og fastleger, og konkret veiledning av pasienter basert på denne bevisstheten. I forhold til informasjonsmateriell og stor innvandrerandel i befolkningen er det en risiko at mye informasjonsmateriell kun lages på norsk, og er lite tilgjengelig for deler av befolkningen. Spesielt under Pandemien var dette en tydelig utfordring. Forebyggende tiltak: Ved behov må det lages informasjonsmateriell på flere språk, minoritetsrådgiverne kan brukes til å kvalitetssikre materiellet. Erfaringsmessig er illustrasjoner og bilder viktig for å oppnå god forståelse.. Mange reiser og oppholder seg i tett kontakt med lokalbefolkningen når de er hjemme, erfaringsmessig ser vi at dette kan bety at man blir bærer av MRSA uten nødvendigvis selv ha vært i kontakt med helsevesenet i utlandet. Forebyggende tiltak: Ekstra oppmerksomhet på behovet for å forhåndsteste ansatte som skal begynne på sykehjem FØR de starter opp. Gode hygienerutiner på sykehjem og i hjemmetjenesten for å forebygge spredning av MRSA. Gravide som oppfyller kravene til testing for MRSA skal testes før fødsel, testing bør gjøres samtidig som det søkes fødeplass. Helsestasjonen har egne rutiner ved MRSA hos forelder eller barn. Flere tilfeller av MRSA viser at dette kan utløse smittefrykt blant ansatte, både i hjemmetjenesten og andre tjenester. Forebyggende tiltak: Gode rutiner for forebygging av smittespreding, som praktiseres bestandig. Klare rutiner på hvordan opptre ved kjent tilfelle, SVL må tidlig inn med informasjonsmøte for ansatte, eventuelt infoskriv til brukere. Bør være fast rutine ved alle tilfeller. Risiko for Legionella Bydel Grorud har 1 kjøletårn, ved Tine meierier. Hvis vedlikehold eller rutiner skulle svikte her kan det bety en risiko for spredning av legionella. Det er 3 offentlige badebassenger i Bydel Grorud, med offentlig dusjanlegg.

6 Det er ingen registrerte boblebad Det finnes bilvaskanlegg, men basert på informasjon fra folkehelseinstituttet vurderes risikoen for smittespredning her å være svært liten. Mange store borettslag med felles VVS anlegg. Borettslag har ofte mindre rutiner for å forebygge legionella enn det bedrifter har, viktig å følge opp her for å unngå enkelttilfeller ved dusjing. Forebyggende tiltak: Årlige tilsyn med kjøletårnet, tett oppfølging. Informasjon til alle borettslag. Papirtilsyn med alle borettslag i 2010/2011. Badevannskvalitet: Bydel Grorud har flere mindre badevann som brukes hyppig om Sommeren. Badevann kan ved høy temperatur og manglende vanntilførsel få for høy forekomst av bakterier. Forebyggende tiltak: Det taes regelmessig prøver at badevannene, Bydelsoverlege/ helsekonsulent følger opp prøvesvarene og setter opp advarsler hvis det skulle være nødvendig.

7 1.5 Smittevernressurser i Bydel Grorud Bydelsoverlege 50 % stilling, er også smittevernansvarlig lege i bydelen. ( SVL) Organisert i stab under bydelsdirektøren. Medisinskfaglig rådgiver og tillagt oppgaver etter smittevernloven med forskrifter. Leder smittevernarbeidet i bydelen. Helsekonsulent 100% stilling, primært arbeidsoppgaver innen miljørettet helsevern. Organisatorisk under Avd sjef for samfunn og nærmiljø, bydelsoverlege faglig ansvarlig. Helsestasjonsvirksomhet Bydel Grorud har 2 helsestasjoner, en på Ammerud og en på Romsås. Totalt 12,6 årsverk i helsesøsterstillinger, samt 1,3 jordmor, 2 familieveiledere, 3 barnefysioterapeuter, 1 psykolog og 1,3 helsestasjonsassistenter. Helsestasjonen har hovedansvaret for barnevaksinasjonsprogrammet, helseopplysning og forbyggende arbeid blant barn og unge. Helsesøstrene har faste dager på helsestasjonen eller på skolene. Smittevernhelsesøster 50 %, sammen med bydelsoverlegen ansvar for rådgivning innen smittevern overfor befolkning, barnehager, skoler og hjemmetjeneste. Utfører arbeidsoppgaver innen smittevern etter avtale med bydelsoverlegen. Helsestasjon for ungdom Gratis tilbud til unge mellom 13-23 år, uten timebestilling, åpent to timer i uken, betjent med lege, psykolog og helsesøster. Her blir det blant annet gitt veiledning og behandling av seksuelt overførbare sykdommer. Tuberkulosearbeidet. Bydel Groruds helsestasjon har avsatt en helsesøsterressurs på 50 % stilling til å utføre smittevernarbeid, derunder tuberkulosekontroll med tuberkulintesting og avlesning, samt henvise til AHUS for røntgen bilde og nødvendig oppfølging. Helsestasjonen har likeledes ansvaret for utføring av miljøundersøkelse rundt tuberkulosesyke personer. Fastleger 18 fastleger tilknyttet bydelen som driver kurativ virksomhet. Den kurative virksomheten er lagt til legesentrene Grorud, Kalbakken, Rødtvet, Romsås, samt en solopraksis i Trondhjemsveien. Hjemmetjenesten I den daglige driften i pleie- og omsorgstjenesten legges rutiner opp slik at det motvirker overføring av smittsomme sykdommer. Ved større utbrudd av smittsom sykdom vil personell i pleie og omsorgstjenesten være en viktig ressurs i prøvetaking, vaksinasjon og behandling.

8 1.6 Smittevern i normal situasjonen Helseopplysning Helseopplysning er en del av kommunehelsetjenestens arbeid. SVL og helsestasjonen har dette ansvaret overfor barn og skoleungdom, og er involvert i rådgivning til skoler og barnehager for å hindre smittespredning ved smittsomme sykdommer, eller lus. Gjennom skolehelsesøstrene og HfU får ungdom informasjon om seksuelt overførbare sykdommer, både generelt og ved enkelttilfeller. Fastlegene driver helseopplysning i forhold til egne pasienter. Det informeres om smittefare, og hvordan forebygge smitte, både i Norge og ved reiser til utlandet. Ved utbrudd av alvorlig sykdom, f eks hjernehinnebetennelse, er det viktig med rask informasjon og helseopplysning til en rekke involverte parter. SVL er ansvarlig for denne informasjonen. Etter veiledning eller avtale med SVL kan denne informasjonen også formidles av annet personell. Vaksinasjoner Bydel Grorud har ikke eget reisevaksinasjonskontor. Det forutsettes at fastlegene tilbyr rådgivning, reisevaksiner og forebyggende medisiner til sine pasienter. Dette er særlig viktig i en bydel med høy andel ikke vestlige innvandrere hvor en del reiser på langvarige besøk til hjemlandet, ofte med barn født i Norge. Barnevaksinasjonsprogrammet Helsestasjonene er ansvarlig for gjennomføring av det anbefalte vaksinasjonsprogrammet for barn. Målsettingen er 100% dekning, i Bydel Grorud ligger vi for 16 åringer ( f 1991) på dekning 87-92 %, for 6 åringer ( f 2001) på 95% og for 2 åringer ( f 2005) 91-96%. Andre vaksiner Bydel Grorud tilbyr vaksinering mot hepatitt B til de kommunalt ansatte innen kommunehelsetjenesten som i sin jobb kommer i kontakt med blod og blodholdige kroppsvæsker på en slik måte at det er fare for smitteeksponering. Helsestasjon og skolehelsetjenesten tilbyr også påfyll av kikhostevaksine til sine ansatte, som i sin jobb kommer i kontakt med små barn. Influensavaksinering Personer med kronisk hjerte/lunge sykdom, diabetes, og alle over 65 år blir årlig tilbud influensavaksinering. Fastlegene bestiller vaksiner via SVL til sine pasienter, i tillegg arrangeres det årlig en vaksinasjonsdag i regi av SVL på bydelens eldresentre. Meldesystem ( MSIS) + vaksinekomplikasjoner Alt helsepersonell,men spesielt leger, er pålagt varslingsplikt ved mistanke, eller påvist tilfeller av smittsom sykdom. Det er ulike rutiner for varsling avhengig av sykdomstype, men prinsippet er at lege som mistenker utbrudd, eller diagnostisere meldepliktig sykdom varsler SVL i pasientens bydel og/eller smittevernoverlege i Oslo. Hvis ingen av disse er tilgjengelig og det dreier seg om et utbrudd eller utpekte gruppe A sykdommer skal smittevernvakta ved

9 folkehelseinstituttet varsles. Smittevernvakta tlf: 21 07 63 48 ( Se vedlegg MSIS sykdommer og rutiner). Hvis det er behov for varsling utenfor vanlig arbeidstid kontaktes Samfunnsmedisinsk beredskapsvakt gjennom legevaktsentralen: 22 93 22 93 Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale forhold. Myndighet innen miljørettet helsevern er delegert til bydelsoverlege. Jf.delegasjonsvedtak av 22.11.2007 Miljørettet helsevern utføres i henhold til nærmere angitte prosedyrer i internkontrollsystemet for miljørettet helsevern Bydel Grorud. Drikkevann Bydel Grorud får sitt drikkevann fra Maridalsvannet. Vann og avløpsverket i Oslo kommune har oppgaven som vannverkseier og har det daglige driftsansvaret. De skal drive internkontroll, herunder tilsyn med desinfeksjon og bakteriekontroll. De har også informasjonsplikt til helsemyndigheter og publikum ved svikt og mulig fare for sykdom. Hovedansvaret for tilsyn med drikkevannet er lagt til Mattilsynet. Drikkevann fra felleskilder er byomfattende vedtak og vil etter dette ha helse og velferdsetaten/ Mattilsynet som vedtaksmyndighet. SVL har ansvaret ved mindre omfattende saker og godkjenning av lokale brønner. Næringsmidler Mattilsynet har tilsyn med virksomheter som tilbyr næringsmidler. Samarbeidet mellom SVL og mattilsynet er regulert i avtale mellom Oslo kommune og Mattilsynets distriktskontor Oslo. Se mer under varsling. Avfall Oslo kommune har avtale med Renovasjonsetaten i Oslo(REN) om henting av husholdningsavfall. Myndighet til å håndtere forsøpling etter forurensningsloven 27 er delegert til Friluftsetaten. Skadedyr Bydelsoverlegen har myndighet i henhold til skadedyrforskriften lokalt. Ved tilsyn etter skadedyrforskriften er det Nasjonalt Folkehelseinstitutt som godkjenner skadedyrbekjemperen jfr. 4-2, HEV har tilsyn med disse i etterkant og bydelene har tilsynet med selve skadedyrbekjempelsen (eier/driver) på stedet jfr 5-2. Nasjonalt folkehelseinstitutt har ansvaret for saksbehandling av rottesertifikater. Folkehelseinstituttet kan bestemme hvilke kommuner som kan utstede slike sertifikater og Oslo er en av disse, jfr forskrift om skadedyrbekjempelse 5-7. I Oslo kommune er det slik at akkrediterte firmaer gjennomfører inspeksjonen og havnesjefen undertegner sertifikatet. Tilsyn med virksomheter Helsekonsulent og bydelsoverlege fører tilsyn med virksomheter etter forskrift om Miljørettet helsevern. Følgende virksomheter er prioritert:

10 i. Skoler og barnehager ii. Sykehjem iii. Bassenger iv. innretninger som kan spre legionella v. frisørsalonger, hulltakingsvirksomhet og solarier

11 Tuberkulosekontroll program Bydel Grorud. Forskrift om tuberkulosekontroll ble revidert 01.03.2009, etter denne er bydelen pålagt å ha et tuberkulosekontrollprogram i sin smittevernplan. Tuberkulosearbeidet i Bydel Grorud er basert på forskrift om tuberkulosekontroll, og FHIs Tuberkuloseveilederen, Smittevern 20. Ansvar og organisering av tuberkulosearbeidet SVL ( Smittevernlege) har det overordnede ansvaret for bydelens tuberkulosearbeid. SVL har ansvaret i tvangssaker etter smittevernloven. Bydelen har avsatt egen helsesøsterressurs til oppgavene tilknyttet forebygging og oppfølging av tuberkulosearbeidet. SVL er faglig ansvarlig. Miljøundersøkelser gjennomføres i samarbeid mellom SVL og helsesøster. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten ansvarlig for BCG vaksinering av risikogruppene.disse er til enhver tid definert av WHO. Behandling med Direkte observert terapi utføres i samarbeid mellom SVL og hjemmesykepleien. På behandlingsmøtene med spesialisthelsetjenesten deltar en representant fra hjemmesykepleien og SVL eller en i dennes sted. Ved behandlingsmøtene vedrørende forebyggende behandling, er det ikke behov for at SVL deltar. Åpningstider for tuberkulinprøver: Tirsdager på Romsås helsestasjon Timebestilling: 23 42 11 70 Overhelsesøster er ansvarlig for BCG vaksinering av barn i risikogruppen. Tuberkulosearkivet er fysisk plassert på Romsås. SVL og helsesøster bruker også Smittevernmodulen i Win-med helse som journalsystem. Tuberkulosesituasjonen i Bydel Grorud SVL er ansvarlig for årlig, innen 01. Mars, å oversende Smittevernoverlegen i Oslo rapport om tuberkulosesituasjonen i bydelen. Samme rapport inngår i den årlige smittevernrapporten til bydelsadministrasjonen etter internkontroll for sosial og helsetjenesten, Bydel Grorud. Overhelsesøster rapporterer inn vaksinasjonsdekning for BCG. Oversikt 1.1.2010-31.12.2010 Tuberkulose: Forebyggende behandling: 5 Full behandling: 6 Miljøundersøkelser:1 Statistikk til smittevernoverlege: Antall nyankomne med krav om Tbc-kontroll: 164 Gitt opp:0 Antall henvist til Spesialist : 27 Tilbudt helseundersøkelse ved migrasjonshelsetjenesten: 41 Antall innskrevne påminnelser : 111

12 Personer med plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse: 1. Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg mer enn tre mnd i landet og som ikke er unntatt fra kravet om arbeidstillatelse / oppholdstillatelse. Flyktninger og asylsøkere. Familiegjenforente fra land med høy forekomst av tuberkulose. Arbeidsinnvandrere og studenter fra land med høy forekomst av tuberkulose. Bydelen mottar skriftlige meldinger fra Oslo politidistrikt, videresendt av Helse- og velferdsetaten, om nyankommende til landet med bostedsadresse i bydelen. Ved manglende respons på innkallelse purres det per brev og telefon. 2. Personer som i løpet av de siste tre årene har oppholdt seg i minst tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal tiltre eller gjeninntre i stilling i helseog omsorgstjenesten, i lærerstillinger eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg. Plikten gjelder også personer under opplæring eller hospitering i slike stillinger.. 3. Andre personer som det er medisinsk mistanke om er eller har vært i risiko for å bli smittet med tuberkulose Screening gjennomføres etter Flytskjema 1-9 på FHIs hjemmesider. Det ligger papirutgave på Romsås helsestasjon. BCG vaksinasjon Helsestasjonen tilbyr vaksinen til nyfødte innen 6 uker dersom en eller begge foreldrene er fra land med høy forekomst av tuberkulose, og vaksinen ikke er gitt på barsel. Denne aldersgruppen kan utvides dersom barnet er uvaksinert pga ulike omstendigheter. Før barnet har fylt 1 år skal det spørres om mors HIV status, og svaret dokumenteres i journal. Når barnet er over 1 år, og det vurderes BCG vaksinering må risiko for at barnet er HIV pos vurderes og eventuelt innhentes. Migrasjonshelsetjenesten kontrollerer dette rutinemessig ved førstegangsundersøkelse. Arr etter BCG dokumenteres ved 1 års kontrollen, Ved manglende arr, tilbys ny vaksine. Skolehelsesøstrene ser etter BCG arr hos skolebarn i risikogruppen samtidig som poliovaksinen settes. Overhelsesøster har det overordnede ansvaret for at dette skjer. Rutiner for henvisning til Akershus universitetssykehus HF : (Sykehusveien 25, 1474 Nordbyhagen, tlf 02900) Viser til flytskjema 1-9, screening er hjemlet i tuberkuloseforskriften 3-1 Bydel Grorud mottar meldinger om nyankomne personer fra Oslo politidistrikt gjennom Helse og velferdsetaten. Nyankomne personer kan også ta kontakt selv. Der det er krav om tuberkulintesting gis time ved Romsås helsestasjon.

13 Der det er krav om kun røntgen av lungene, sendes brev om plikten til oppmøte vedlagt henvisning til rtg av lungene. Den nyankomne bestiller timen selv. Henvisningene oppbevares på Romsås helsestasjon. På bakgrunn av resultatene avgjøres det om pasienten skal henvises videre til oppfølging av lungespesialist. Henvisningsskjemaene ligger på FHIs hjemmeside, papirutgave oppbevares på Romsås helsestasjon. Henvisninger sendes: Medisinsk inntakskontor Boks 93 1478 Lørenskog I en overgangsperiode over ca 3 år vil personer med oppfølgingsansvar fra bydelen være tilknyttet diagnosestasjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål. De tilsendes påminnelser om å bestille time til kontrollrøntgen måneden før dette anbefales utført. Ved manglende oppmøte tilsendes nå påminnelse etter tre måneder, ved behov kontaktes personen på telefon. Behandling av tuberkulose: Spesialisthelsetjenesten er ansvarlig for diagnostisering og oppstart av behandling av tuberkulose. Tuberkulosekoordinator innkaller til behandlingsmøte rundt pas. med gjennomgang av behandlingsplan. SVL eller representant fra helsestasjonen møter på dette møtet sammen med representant for hjemmetjenesten. All behandling av tuberkulose skal foregå som direkte observert terapi.( DOT). DOT behandling i bydel Grorud gis via Hjemmetjenesten. SVL har ansvaret for DOT behandlingen i bydel, og skal ha beskjed hvis det forekommer fravær ved oppmøte til medisineringen, ferier og adresseendringer. Helsestasjonen bidrar med råd og veiledning til hjemmetjenesten ved behov. Hjemmetjenestens rutiner for DOT behandling er basert på anbefalingene i Tuberkuloseveilederen, Smittevern 20. Smitteoppsporing/miljøundersøkelse: Skal skje etter ringprinsippet. SVL eller helsestasjonen blir kontaktet av tuberkulosekoordinator ved tilfelle av smitteførende tuberkulose i vår bydel. Tiltak Kartlegge indekspas kontaktnett Nærkontakter med symptomer på TBC henvises straks til lungemedisin, AHUS. Vurdere hvem som er nærkontakter av første grad. Tuberkulinprøve testing m avlesing ( etter 0 og 8 uker) Sende rapport om resultat av smitteoppsporing FHI og melding om smitteoppsporing rundt tuberkulosesmittet person. Ansvarlig Helsestasjonen Helsestasjonen og SVL Helsestasjonen og SVL Helsestasjonen Helsestasjonen og SVL

14 Vurdere om andre nærkontakter bør henvises, f eks falsk negativ tuberkulinprøve, kontraindisert tuberkulinprøve, naturlig pos. Tilby BCG vaksine til uvaksinerte nærkontakter der tuberkulinprøve er negativ etter 8 uker. Kopi av dokumentasjon på smitteoppsporing oppbevares i papirjournalen til indekskasuset. Helsestasjonen og SVL Helsestasjonen Helsestasjonen Opplæring av personell: SVL og den ansvarlige for tuberkulosearbeidet ved helsestasjonen tilbyr årlig undervisning om TBC til hjemmetjenesten. Tbc-arbeidet taes også opp på fagdag for helsesøstrene i bydelen årlig. 1.7 Beredskap i smittevernet Bydel Groruds smittevernplan er en integrert del av Bydel Groruds beredskapsplan. Myndighet og ledelsesansvar Bydelens ordinære tjenesteapparat danner basis for beredskapsarbeidet. Ved et utbrudd av alvorlig, smittsom sykdom skal smittevernlegen( SVL) umiddelbart kontaktes. Smittevernlege er tillagt oppgaver i henhold til smittevernlov med forskrifter, og leder smittevernarbeidet i bydelen. Se varslingsliste i beredskapsplanen for oppdatert tlf nr. Smittevernarbeidet kan i sjeldne tilfeller kreve drastiske tiltak, noe loven hjemler. SVL må i slike tilfeller konferere med Fylkeslege og/eller Smittevernoverlegen i Oslo før gjennomføring av tiltak. Fra veileder til Lov om vern mot smittsomme sykdommer er det sakset følgende oversikt over myndighetsfordeling: BYDELSDIREKTØREN ( KOMMUNESTYRET ) 4-1 første ledd Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m. 4-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom jf. 1.ledd 4-6 første ledd Vedta forholdsregler ved gravferd 4-9 første ledd Pålegge helsepersonell å ta opplæring 4-9 andre ledd Pålegge deltagelse i smittevernarbeid 4-9 fjerde ledd Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc. 7-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom i sammenheng med tiltak etter 3-1 og 3-8

15 SMITTEVERNLEGEN ( KOMMUNELEGEN ) 2-2 sjuende ledd Kreve taushetsbelagte opplysninger 3-8 tredje ledd Treffe forholdsregler for uvaksinerte 4-1 femte ledd Handle på kommunestyrets vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak 4-2 andre ledd Nedlegge arbeidsforbud 4-5 første ledd Vedta obduksjon av avdød smittet person 5-8 første ledd Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse Varsling, innkalling og møtested. Starten på en beredskapssituasjon innen smittevern vil oftest være at SVL mottar telefonisk eller skriftlig melding om mulig sykdomsutbrudd i bydelen. SVL må kartlegge grad av utbrudd og lokale forhold som har betydning for fare for videre spredning av sykdom. SVL må innhente opplysinger fra lege som har diagnostisert sykdom, annet helsepersonell, konsultere gjeldende retningslinjer eller rådgivende institusjoner som Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Helse- og velferdsetaten. På bakgrunn av denne informasjon må SVL vurdere om lokale smitteverntiltak skal settes i verk. Bydelsdirektøren varsles, og i spesielt alvorlige tilfeller vil beredskapsgruppen i bydelen innkalles.myndighet til å aktivere beredskapsplan for Bydel Grorud ligger til Bydelsdirektøren. SVL kan på medisinsk faglig grunnlag tilrå aktivering av beredskapsplanen. Beredskapsgruppen vil innkalle konsulentbistand etter behov fra andre etater som Helse- og velferdsetaten, Mattilsynet, Mikrobiologisk avd AHUS og Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Ved utbrudd av smittefarlig sykdom som krever innkallelse av beredskapsgruppen opprettes beredskapssenter på Bydelsdirektørens kontor, Ammerudveien 22. Forholdet Bydel og Mattilsynet Etter retningslinjer for samarbeid mellom Mattilsynets distriktskontor Oslo og Oslo kommune 18.06.08 skal varsling fra kommunen til Mattilsynet skje fra Smittevernoverlege. Hvis SVL får mistanke, kjennskap til enkelttilfeller av smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos menneske som kan skyldes næringsmidler, dyr eller annen kilde under mattilsynets forvaltning skal SVL vurdere om smittevernoverlege i Oslo skal varsles. Smittevernoverlege vurderer så om mattilsynet skal varsles. Ved mistanke om utbrudd av smittsom sykdom hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller annen kilde under mattilsynets forvalting skal smittevernoverlege i Oslo umiddelbart varsles. Smittevernoverlegen varsler umiddelbart mattilsynet via telefon, e-post eller faks. Mattilsynet varsler alltid til smittevernoverlegen. Hvis varslet dreier seg om bydelsspesifikke hendelser varsler smittevernoverlege videre til bydelens smittevernlege.

16 Generell aksjonsplan Få oversikt over situasjonen og få bekreftet de faktiske forhold. Opprett kontakt med aktuelle samarbeidspartnere ( FHI, Mattilsynet, smittevernoverlegen, mikrobiologisk avd. osv ).Lokaliser smittekilden Få oversikt over potensialet for ytterligere smittespredning, kartlegg familieforhold og nærmiljø med henblikk på mulige forebyggende tiltak. Vurder smittesanering Rask skriftlig informasjon til skole eller barnehage, evt. informasjonsmøte. Legevakta skal varsles spesielt. Bydelsdirektøren skal informeres. Direktøren beslutter om beredskapsplanen eventuelt skal utløses. Ikke vent til media kontakter deg. Gjør klar skriftlig informasjon i samarbeid med informasjonsansvarlig. Vurder om det skal mailes til lokalavisene. Utvetydige råd og uttalelser. Vurder vaksinasjon eller forebyggende behandling i samråd med behandlende lege, smittevernoverlege og folkehelseinstituttet, evnt infeksjonsmedisiner. Kontakt apotek eller Folkehelsa ved behov for større leveranser. Sørg for at tilfellet er meldt MSIS. Utbrudd skal meldes på www.utbrudd.no Vurder møteforbud, stengning av forsamlingslokaler, idrettsanlegg, skoler og barnehager Informasjon Det er viktig med tidlig informasjon til ulike instanser. SVL eller person som utpekes har ansvar for informasjon utad etter å ha kartlagt og vurdert situasjonen. Omfang av informasjon avhenger av situasjon, men bør være rask og åpen. Det er også nødvendig å vurdere om informasjon kan gis offentlig, da selv anonymisert informasjon kan være i konflikt med taushetsplikten. SVL må samarbeide med helsesøster, helsekonsulenten, andre leger og HEV for å gi rask og korrekt informasjon. Informasjon som må vurderes ved utbrudd av smittsom sykdom Helsepersonell- for å øke årvåkenhet og gi informasjon videre: Fastleger, legevakten,smittevernoverlege, evnt smittevernlege ved AHUS Den/de som er syke og nære pårørende: Om sykdomsforløpet og tiltak for å hindre smittespredning Ansvarlig SVL Fastlege/sykehuslege SVL

17 Om behovet for å gå ut med offentlig informasjon Institusjoner( barnehager, skoler, bedrifter) for å gi et riktig bilde av alvorlighetsgrad og øke årvåkenheten.skriftlig og muntlig info bør gis fortløpende. Lokalbefolkning via media For å hindre smittespredning Øke årvåkenhet ved tidlig sykdom Begrense bekymring Aktuelle medier kan være Internett, servicetorget, Akers avis/groruddal budstikke, Aftenposten, NRK Østlandssendingen, andre lokalradiostasjoner, Fylkeslegen og folkehelseinstituttet ( www.utbrudd.no) SVL sammen med helsesøster SVL og bydelens informasjonstjeneste SVL 1.8 Situasjoner som vil kreve smitteforebyggende tiltak. Beskrivelse av situasjoner som kan kreve spesielle tiltak. Det omtales noen sykdomskategorier som etter en risikovurdering oppfattes som moderat til svært sannsynlig, og samtidig alvorlige enten fordi enkelttilfeller er alvorlig eller fordi utbrudd kan bli omfattende. Detaljert omtale av enkeltsituasjoner finnes i:»smittevern 18: Smittevernboka 2009» utgitt av Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Denne bør være tilgjengelig ved alle legekontorene og helsestasjonene i bydelen. Vannbåren smitte: Infeksjoner som smitter via drikkevannet kan bli alvorlige fordi mange vil kunne bli smittet på kort tid. Forebyggende tiltak og rask reaksjon ved mistanke om svikt i de hygieniske barrierer svært viktig. De mest vanlige årsaker til smitte: Hepatitt A, Norovirus, salmonella, shigella, campylobakter, giardia lamblia. Drikkevann fra felleskilder er byomfattende vedtak og vil derfor ha Helse- og velferdsetaten/mattilsynet som vedtaksmyndighet. Tiltak Avstenging av vannkilde til hygieniske forhold er under kontroll Rette opp svikt eller legge til reserveklorering Informasjon om koking av drikkevann via lokalpresse, hjemmesider Prøvetaking av vannkilde Prøvetaking av mennesker ansvarlig VAV, evnt etter pålegg fra mattilsynet eller K ommuneoverlege VAV SVL / Mattilsynet mattilsynet SVL Diagnostikk og behandling av syke, informasjon til syke om smittebegrensende tiltak, sykmelde fra næringsmiddelbedrift eller helsevesen. Fastleger

18 Matbåren smitte: Dette dreier seg som oftest om magetarm infeksjoner. Hyppigst er antagelig toksinindusert matforgiftning med bakterietoksiner der mange får en kortvarig sykdom. Dette er sykdomsutbrudd som sjelden blir diagnostisert og der det oftest er for sent å gjøre noe når utbruddet identifiseres. Det er viktig at hygienen ved næringsmiddelbedrifter følges opp av Mattilsynet når slike utbrudd blir kjent, se Beredskap: varslingsrutiner. Smittevernlegen i bydelen vil få melding om diagnostisert sykdom fra sykehus og tar umiddelbart kontakt med primærlege og helsestasjon for videre oppfølging. Foreldre/ansatte i barnehager og skoler informerer helsetjenesten snarest ved viten eller antatt viten om smittsom sykdom. Når infeksjon eller mistanke om infeksjon er tilstede må det i vært enkelt tilfelle vurderes tiltak i forhold til smittefare og alvorlighet. SVL kontakter fastlege og evnt helsestasjon for å sette i gang tiltak. Tiltak Være oppmerksom på sammenheng mellom infeksjonssykdom og matbåren infeksjon. Spørre pas om flere kjente tilfeller i nærmiljøet Gi beskjed om å ta vare på mat man evt mistenker Sykmelde pas som arbeider i næringsmiddelindustri Melde fra til SVL ved mistanke om utbrudd Kartlegge utbrudd Informasjon til publikum evt. skole, barnehager, bedrifter for å hindre videre smitte, kartlegge antall syke. Informere bydelsdirektøren Kontroll av næringsmiddelbedrifter Intervju av syke Vurdere vaksinasjon mot hepatitt A hvis dette er årsak. ( immunglobulin til spesielt utsatte) Obs rusmisbrukermiljøet!! Hvem som er særlig utsatt ved lokale hepatitt A utbrudd bestemmes av SVL i samråd med FHI. Ansvarlig Fastlege evt sykehuslege SVL / mattilsynet SVL SVL mattilsynet Mattilsynet SVL, Vaksine kan settes av fastlege eller helsestasjon etter nærmere avtale. Infeksjoner med dråpesmitte: Dette gjelder de fleste luftveisinfeksjoner. Disse er blant de vanligste infeksjonssykdommene og oftest relativt uskyldige. Smittevernplanen trer bare inn ved allmennfarlige smittsomme sykdommer, eller hvis de vanlige infeksjonssykdommene skulle gi ekstra store konsekvenser. Tuberkulose, legionella og influensapandemi har egne kapitler i planen. Følgende sykdommer med dråpesmitte regnes som allmennfarlig smittsomme Difteri

19 Kikhoste Legionellose( eget tiltakskort) Meningokokksykdom (eget tiltakskort) Miltbrann( terror, spes situasjoner) Poliomyelitt( nærdråpesmitte) Tuberkulose Sykdom forårsaket av multiresistente pneumokokker Tiltak Meld fra til MSIS og SVL Spør pas om liknede tilfeller i nærmiljøet Vurdere hvilke eksponeringer pas kan ha hatt, hvor kan han/hun ha blitt smittet. Kartlegge hvor mulig smitte kan ha skjedd, Samarbeide med FHI, Smittevernoverlege Kartlegge evnt utbrudd Varsle bydelsdirektøren Vurdere innkallelse av beredskapsgruppe Informasjon til innbyggere Hjemmeside Servicetorget Lokalpresse Informasjonsskriv til skoler, barnehager, bedrifter Varsle legevakt, fastleger Ansvarlig Fastlege/sykehuslege SVL SVL SVL SVL, informasjonsansvarlig, bydelsdirektør SVL Legionellautbrudd: Bydel Grorud har 3 offentlige tilgjengelige badebassenger, og et kjøletårn. Virksomheter som har kjøletårn og luftskrubbere, og bobleblad som er tilgjengelige for allmennheten skal melde til kommunen. Helse og velferdsetaten har ansvar for å motta meldinger og registrere dem. Bydelen har tilsynsansvar med innrettningene. Forskriftsendringer a 01.01.2008 stiller nærmere krav til forsvarlig drift og regelmessig ettersyn av innretninger som kan spre Legionella via aerosol. Slike innretninger er blant annet kjøletårn, luftskrubbere, faste og mobile vaskeanlegg, dusjanlegg, VVS-anlegg i sameier og borettslag, klimaanlegg med luftfukting, innendørs befuktningsanlegg og innendørs fontener. Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstue har også blitt endret slik at det stilles nærmere krav til dusjanlegg som er tilknyttet badeanlegg, og boblebad som er tilgjengelige for allmennheten. Tiltak Behandlende lege som diagnostiserer eller mistenker et tilfelle med legionella skal umiddelbart melde fra til SVL, hvis SVL ikke er tilgjengelig varsles smittevernoverlege i Oslo, eventuelt smittevernvakta FHI tlf: 21076348 Meldingen bør inneholde vurdering av Ansvarlig Fastlege/ legevaktslege/sykehuslege

20 eksponeringer de siste 10 dagene før pas symptomdebut. Dersom pas har vært på et overnattingssted, utenlands eller innlands, i løp av disse 10 dagene bør følgende informasjon videreformidles FHI. Navn på hotell og romnr. ( evt. cruiseskip) Navn på evt. turoperatør Tidspunkt for opphold og sykdomsdebut Varsle bydelsdirektør m tanke på stor forventet pågang fra media og publikum. Vurder hvem som skal svare på spørsmål. Følge opp ethvert tilfelle hvor smitte mest sannsynlig har skjedd i bydelen. Informere fastlegene fortløpende Evaluering av hendelsen i etterkant SVL, bydelsdirektør SVL og helsekonsulent i samarbeid med smittevernoverlege og instanser med miljøteknisk ekspertise, samarbeid med folkehelseinstituttet. SVL bydelsdirektøren Alle rutiner rundt prøvetaking ved mistenkt legionella samt intervjuskjema av pasienten ligger under Miljørettet helsevern i Kvalitetslosen. Meningitt: Meningokokksykdom( smittsom hjernehinnebetennelse) forekommer i to hovedformer, hjernehinnebetennelse eller som generell blodforgiftning. Sykdommen forekommer hyppigst hos små barn og aldersgruppen 15-22 år, men kan angripe alle aldersgrupper. Den overføres ved dråpesmitte, hoste, overføring av spytt, kyssing, dele samme flaske og lignende. Det er i de aller fleste tilfeller enkeltstående tilfeller, Se smittevernboka smittevern 18 for prosedyrer. Tiltak Ved innleggelse av et sikkert eller mistenkt meningokokktilfelle skal SVL umiddelbart varsles. Varsle barnehager, skole, legekontorer, legevakta, evnt andre Lete etter koprimære tilfeller Bør også vurdere å varsle nabobydeler, og kommunene Nittedal, Skedsmo og Lørenskog Holde løpende kontakt med sykehuset hvis nødvendig Vurdere antibiotikaprofylakse hos nærmeste familie Vurdere profylakse/ vaksinasjon av nærmiljøet,( Obs Sero-type) samt informasjon til nærmiljøet Ved evnt vaksinasjon bestilles vaksinen hos FHI. Ansvarlig Sykehuslege SVL / smittevernhelsesøster SVL, Sykehuslege SVL SVL Sykehuset SVL

21 Blodsmitte: I denne gruppen er alvorlige sykdommer som hepatitt B, hepatitt C og HIV. I noen grad også hepatitt A. Stoffmisbrukere er spesielt utsatt gjennom overføring av smitte via urene sprøyter. Legesentrene tilbyr vaksinering av stoffmisbrukere mot hepatitt B. SVL vil få melding om diagnostiserte tilfeller av hepatitt B og C fra sykehuset, HIV kun ved utbrudd, eller når sykehuslege trenger bistand i smitteoppsporingen. SVL tar kontakt med fastlege og helsestasjon for videre oppfølging og tiltak. Fastlege/helsesøster informerer SVL ved kjennskap til smittsom sykdom i den kategorien. Foreldre/ansatte i barnehager og skoler informerer helsetjenesten snarest ved viten eller antatt viten om smittsom sykdom. Helsestasjonen og hjemmetjenesten har egne prosedyrer for testing ved tilfeller av stikkskade eller andre risikosituasjoner. Tiltak Diagnostikk og beh, informasjon til den syke for å hindre videre smitte. Tilby vaksine til familie/nære kontakter v hepatitt B. Tilby gammaglobulin til familie, barn og ansatte ved hepatitt A utbrudd Kartlegge utbrudd, informere helsepersonell Info til publikum og spesielle målgrupper for å hindre videre smitte Gi råd om vaksinering av større grupper, info via media og kontakter i utsatte miljøer Ansvarlig Fastlege/ sykehus Helsestasjonen/ fastlege SVL SVL SVL ansvar for informasjon, vaksinering gjøres av helsestasjon/fastlege etter avtale. Seksuell smitte: Omfatter Klamydia, Hepatitt B, syfilis, gonoré, og HIV infeksjoner. Bydelen jobber forebyggende mot ungdom i bydelen gjennom informasjon på skolen fra skolehelsesøstrene, samt gjennom helsestasjon for ungdom som er et gratis tilbud, åpent 2 t hver uke. Legesentrene og legene driver helseopplysning i forhold til egne pasienter. Smittevernloven pålegger den enkelte lege å følge opp pasienter med smittsomme sykdommer, med særskilt vekt på de som har allmennfarlig smittsom sykdom. Fastlegene og HfU har prosedyrer for påvisning og oppfølging av disse sykdommene. Klamydia meldes nå kun summarisk via laboratorium, slik at det ikke gis noen lokal oversikt over forekomst, de øvrige infeksjonssykdommene er nominativt meldepliktige. Det viktigste ved infeksjonssykdommene er aktiv smitteoppsporing utført av den legen og helsestasjonene som diagnostiserer sykdom. Informasjons- og smitteoppsporingsarbeidet må intensiveres med hjelp fra SVL og helsesøstere om omfanget av sykdom øker i perioder.

22 MRSA: Meticillinresistente Staphylococcus Aureus, Både infeksjon og bærerskap er nominativt meldepliktig. Ansatte på sykehjem kommer inn under Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier. Denne gjelder ikke for ansatte i hjemmetjenesten eller på helsestasjonen. Det er imidlertid også her nødvendig med klare rutiner for å unngå unødig smitte. Nasjonal veileder for MRSA gir klare råd om hvordan man skal forholde seg, både i og utenfor helseinstitusjon. Det er viktig å ha klart for seg at formålet med veilederen er å holde MRSA bakterier utenfor helseinstitusjoner som sykehus og sykehjem, for å beskytte de sykeste. MRSA er normalt ikke en farlig bakterie for friske mennesker, og skal ikke føre til overdrevne smitteverntiltak som hindrer pasienter eller brukere å motta den helsehjelpen de har krav på. Er man i tvil om fremgangsmåte skal man rådføre seg med Smittevernlege eller smittevernhelsesøster i bydelen. Ved utbrudd av MRSA på sykehjem eller hjemmetjeneste i bydel Grorud skal ansatte og fastlege forholde seg til MRSA-veilederen Smittevern 16 FHI. Helsestasjonene har egne rutiner for oppfølging av mor og barn med påvist MRSA bærerskap, samt testing av mulig smittede ansatte. Hjemmesykepleien og rehabiliteringsavdelingen har egne rutiner for hjemmebesøk og stell av MRSA pos pasient. Hjemmehjelpen har egne rutiner for prosedyrer ved vask hos MRSA pos pasient.

23 1.9 Beredskapsplan ved pandemi for bydel Grorud Det vises til Oslo kommunes smittevernplan, kap 7 influensaberedskapsplan for Oslo kommune, Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa, Helse og omsorgsdepartementet 2009, Pandemiplanlegging i kommunehelsetjenesten ( Helsedirektoratet 2009), samt bydelens erfaringer fra svineinfluensapandemien. Influensa smitter i hovedsak som dråpesmitte, men kontaktsmitte forekommer. Epidemier oppstår med visse mellomrom og kan være alvorlige med mange syke og i noen tilfeller med høy dødelighet. I normale situasjoner er epidemien selvbegrensende og med mild til moderat alvorlighetsgrad, og oftest med tilgjengelig vaksine. Det kan ikke utelukkes at pandemier oppstår uten effektiv eller tilgjengelig vaksine, eller spredning av influensavirus med høy virulens og alvorlighetsgrad til tross for tilgjengelig vaksine. Man vil kunne stå overfor to scenarier: Pandemi uten tilgjengelig vaksine Viruset kan gi et mer alvorlig sykdomsbilde enn vanlig, slik at et stort antall kan bli alvorlig syke til tross for tilgjengelig vaksine. Målene for influensaberedskapsplanen i Oslo er: Redusere sykelighet og dødelighet Ta hånd om et stort antall syke og døende pasienter Opprettholde nødvendige tjenester, til tross for stort sykefravær Gi fortløpende nødvendig informasjon til helsevesenet, myndigheter, publikum og massemedia. Denne pandemiplanen tar for seg Bydel Grorud. Dvs fastleger, hjemmetjeneste, fysioterapitjenesten, helsestasjon og jordmortjenesten, barnehagevirksomhet, barneverntjenesten, ungdomstjenesten, sosialtjenesten, smittevernberedskap og helsemessig beredskap. Beredskapsplanen tar ikke for seg byomfattende utfordringer som omtales i øvrige etaters planverk. Pandemiplanen må kontinuerlig evalueres og endres i takt med aktuell viten om pandemiens utbredelse og karakteristika. Hovedfaser i en pandemi Tabell 1. De ulike fasene under en pandemi beskrevet av Verdens helseorganisasjon (WHO) Interpandemisk periode 1.Ingen nye virus Ingen nye influensavirussubtyper er oppdaget hos mennesker. En influensavirussubtype som kan forårsake infeksjon hos menneske kan være til stede hos dyr. I så fall anses risikoen for smitte til

24 mennesker som lav. Pandemisk årvåkenhetsperiode 2.Nytt virus hos dyr 3.Smitte til menneske(r) 4. Begrenset smitte mellom mennesker 5. Økende, men ikke svært smittsomt Pandemisk periode 6. Pandemi Postpandemi Ingen nye influensavirussubtyper er oppdaget hos mennesker. Imidlertid sirkulerer det dyreinfluensavirus som utgjør en reell risiko for sykdom hos mennesker. Sykdom hos menneske med ny subtype, men ingen spredning mellom mennesker, eller sjeldne tilfeller av smitte til nærkontakter. Små klynger med begrenset spredning mellom mennesker, men geografisk begrenset, noe som antyder at viruset ikke er godt tilpasset mennesker. Større klynger av personer med infeksjon, men fortsatt geografisk begrenset, noe som antyder at viruset er i ferd med å tilpasse seg mennesker, men fortsatt ikke smitter lett mellom mennesker (betydelig pandemirisiko). Økende og vedvarende smitte i den generelle befolkningen. Tilbake til interpandemisk periode Beredskapsgruppen for smittevern i Oslo vil lede og koordinere arbeidet ved en pandemi. Det skal opprettes en lokal pandemikomitee i bydelen, med utgangspunkt i beredskapsgruppen fra bydelens beredskapsplan. Beredskapsgruppen bør suppleres med ledende helsesøster.

25 1.10 Tiltak før pandemien kommer til Norge Utbrudd utenfor Norge, Aktivering av planverk: Tiltak Innkalle beredskapsgruppe, evnt utvidet Avklare med sentrale helsemyndigheter disponering av lokale sykehjemsplasser og institusjoner. Avklare m sentrale myndigheter disponering av legedekning/legevaktsordning Avklare evnt omdisponeringer av offentlig legearbeid med fastlegene Planlegge omdisponering av helsepersonell, spes i forhold til hjemmetjenesten, og helsestasjonen. Planlegge for redusert bemanning i alle tjenester Aktivere informasjonsstrategien i bydelen Utnevne en koordinator for å håndtere det praktiske rundt massevaksinering. Gå gjennom eksisterende planverk og oppdatere Utarbeide oversikt over prioriterte grupper for vaksine, og evnt forebyggende behandling. Ansvarlig Bydelsdirektøren Bydelsdirektøren/Smittevernlege (SVL) SVL SVL SVL, Avd. sjef VST, Avd sjef barn og unge. Alle Informasjonsansvarlig Bydelsdirektøren, SVL har det faglig ansvaret. SVL, beredskapsgruppen SVL, beredskapsgruppen 1.11 Risiko og sårbarhetsvurdering Hvis det er risiko for at Norge kan gå inn i pandemisk fase 6, med økende og vedvarende smitte i befolkningen, vil hovedprioriteringen vil være å minske pandemiens effekt. (Sykelighet og dødelighet), samt opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, også utover helsetjenester. Definisjon av Samfunnskritiske tjenester A: En stor forstyrrelse /endring av virksomheten alene eller sammen med tilsvarende hendelser i andre virksomheter, kan på kort tid lede til at en alvorlig krise inntreffer i samfunnet, B: Eller at virksomheten er nødvendig for at en allerede inntruffet krise i samfunnet skal kunne håndteres slik at skadevirkningene blir så små som mulige. Pandemisituasjonen skiller seg fra øvrige beredskapssituasjoner bla ved at en alvorlig pandemi varer i flere måneder, og kan medføre personellmangel i alle sektorer og krever mange medisinske tiltak som forutsetter samarbeid på tvers av virksomhetsgrenser.

26 Personellmangel kan bli en utfordring i mange virksomheter, planen tar spesielt høyde for ulike tiltak som kan takle denne utfordringen. Risiko. Bydel Groruds geografi tilsier at det vil kunne forekomme betydelige forskjeller mellom ulike områder i bydelen over noe tid. Behov for intern omfordeling av personell for å ivareta tjenesteproduksjonen må påregnes. I verste scenario vil det innen spesielt hjemmetjenesten og boligene utløses behov for organisatoriske omlegginger, og omplassering av personale fra andre deler av bydelens tjenester. Videre vil det kunne oppstå behov for betydelig bistand og samarbeid nabobydeler imellom. Oslo kommunes sentrale beredskapsgruppe foreslår Bydelene Grorud, Stovner og Alna som sektorvise samarbeidspartnere. Spesielt steder der mange mennesker kommer tett sammen vil kunne fremme smittespredning. I Bydel Grorud vil dette spesielt være skoler, barnehager og eldresentre, men også samlingslokaler som Grorud Samfunnshus, og idrettslokaler med større idrettsarangementer. Det arrangeres årlig i Sept Granitt Rock i Bydel Grorud, et rusfritt arrangement som trekker ca.18000 personer per dag over 2 dager. Hindufestivalen i Aug har rundt 5000 deltagere. Kulturdagene ca 1000 deltagere over 2 dager. Grorud CUP arrangeres i Oktober. Romsås arrangerer stor St Hans fering ved Svarttjern, samt Romsåsdagene første helg i Juni. I tilegg kommer ulike Kulturarrangementer og idrettsarrangementer som ikke arrangeres årlig. Ved en pandemi vil det være viktig å tidlig gi god informasjon til arrangører om hvordan begrense smittespredningen best mulig. Sårbarhet Hovedvekten av Bydel Groruds arbeidstakere innen pleie og omsorg er i aldersgruppen 18-40 år. En stor andel er også foreldre, og vil kunne få et fravær ved sykdom hos egne barn, eller ved smitteverntiltak som stengning av skoler og barnehager. Avhengig av hvilken aldersgruppe som rammes mest av en pandemi vil ulike grupper av arbeidstakere bli sårbare for fravær. 1.12 Mål med pandemiplanen Forebygge smittespredning og redusere sykelighet og død Behandle og pleie syke i hjemme og i kommunal helseinstitusjon Opprettholde nødvendige samfunnsfunksjoner innefor alle sektorer i bydelen til tross for stort sykefravær. Gi god og kunnskapsbasert informasjon til innbyggerne, og ansatte. Gjennomføre massevaksinering av hele eller deler av befolkningen hvis det skulle bli nødvendig.

27 Tjenesteproduksjon under pandemi Planen har fokus på at mest mulig av tjenestene skal gå som vanlig, men samtidig sikre at det foreligger planer for omlegging av virksomheten underveis. Planen tar høyde for at sykefraværet vil være like høyt blant ansatte som i befolkingen for øvrig, samt komme på topp av det vanlige sykefraværet. Vi må også påregne ytterligere utfordringer i form av svekket infrastruktur i samfunnet for øvrig. Spesielt må man påregne betydelige utfordringer knyttet til transport og vareleveranser. Generelle tiltak Økt smittevern i alle tjenester, fokus på håndhygiene, smittevernlegen anbefaler bruk av håndsprit for ansatte i alle barnehager, samt økt renhold av lokaler og leker. Det anbefales økt fokus på håndhygiene i alle tjenester, og kontinuerlig vurdering av behov for økt renhold der befolkningen ferdes. Det vil under en pandemi også være nødvendig med et beredskapslager med materiell som: sprit, hansker, munnbind, desinfeksjonsmidler, smittefrakker, evnt annet engangsutstyr. Det vurderes som hensiktsmessig at hver bydel har et lite bufferlager, men at Oslo kommune sentralt også har et større lager som kan distribueres ut til bydelene. Spritbasert hånddesinfeksjon Håndhygiene står helt sentralt i å redusere omfang av spredning av en rekke smittsomme sykdommer, også influensa. Ingen enkeltstående hygienetitak er viktigere enn dette. Vi vet i dag at der det ikke foreligger synlig forurensing er spritbasert håndvask helt overlegent sammenliknet med bruk av vann. SVL anbefaler at det innføres spritbasert hånddesinfeksjon hos voksne i alle barnehager og i de hjembaserte tjenestene, uavhengig av pandemi. Under en pandemi bør hånddesinfeksjon være lett tilgjengelig for alle ansatte som har brukerkontakt, og for alle brukere av felles lokaler som NAV, Servicetorget, Flerbrukssentert, Eldresentre med mer. Telefontilgjengelighet Erfaringene fra Svineinfluensapandemien viser at pågangen på Servicetorget vil øke massivt ved en pandemi eller alvorlig smittevernsituasjon. Det er viktig at Servicetorget oppbemannes hvis mulig, og at Informasjonskonsulent og Smittevernlege sørger for at Servicetorget til en hver tid har oppdatert informasjon og kunnskap. Det er ønskelig at også fastlegene kan styrke sin telefontjeneste i en slik situasjon. Dette må drøftes med LSU i forkant. Opplæringsbehov: Det påpekes også at det er viktig å være oppmerksom på smittefrykt blant ansatte, også i pleie og omsorg. Det vil bli meget viktig med god informasjon, eventuelt også en opplæringsplan for alle som rekvireres fra andre tjenester som bør dekke: Håndhygiene Smitteveier Hvordan bruke smittevernutstyr.