1 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR RYGGE KOMMUNE Perioden 2012 2018 Vedtatt xx.xx.2012
2 INNHOLD 1 OPPSUMMERING... 3 2 INNLEDNING... 4 3. VURDERING AV OG BAKGRUNN FOR PRIORITERING AV TILTAK... 5 4. OVERSIKT OVER TILTAK PÅ FYLKESVEIER... 8 5. MERKNADER TIL TILTAK PÅ FYLKESVEIER... 10 6. OVERSIKT OVER TILTAK PÅ KOMMUNALE VEIER... 13 7. MERKNADER TIL TILTAK PÅ KOMMUNALE VEIER... 15 8. ANDRE TILTAK... 19
3 1. OPPSUMMERING Trafikksikkerhet er et emne som opptar alle. Vi er alle opptatt av at ulykker ikke skal skje. Det er derfor nødvendig og nyttig fra tid til annen å ta en grundig gjennomgang og rette et kritisk blikk på trafikkforholdene i kommunen. Vi har en egen evne til å tilpasse oss forholdene vi lever under og glemmer ofte at det er forholdene som skulle vært endret, ikke vi som skulle ha tilpasset oss. Når det skjer et uhell eller ulykke sies det ofte at noen burde ha gjort noe slik at dette ikke hadde skjedd. Hvem er så denne noen? Som regel er det kommunen som blir oppfattet som denne noen ; eller staten, eller andre offentlige etater. Og media søker nær sagt alltid etter hvem som har ansvaret, eller hvem som burde ha hatt det. Ved oppstart av arbeidet med denne trafikksikkerhetsplanen ønsket vi å forankre trafikksikkerhetsarbeidet i befolkningen, gjøre trafikksikkerhet til trafikantenes egen sak. Ca. 60 velforeninger, borettslag og andre frivillige organisasjoner i Rygge tilskrevet og oppfordret til å komme med innspill til tiltak for å bedre trafikksikkerheten. Dette fordi Den vet best hvor skoen trykker, som selv har den på. Det er beboerne som vet best hva som føles utrygt i sitt nabolag. Men det er stat og kommune som har størst mulighet til å gjøre noe med det. I tillegg var det et forsøk på å få flere til å tenke på trafikksikkerhet, i hvert fall til de fikk gitt innspillet videre til kommunen. Det innkom om lag 65 ulike forslag til tiltak som folk mente burde bedre trafikksikkerheten. En tverrfaglig arbeidsgruppe har sett på forslagene og kommet med en anbefaling for hvilke tiltak som bør prioriteres. Tiltakene er listet opp i dette dokumentet. Statens vegvesen tildeler årlig kommunene midler til gjennomføring av tiltak for å bedre trafikksikkerheten, såkalte skolevegmidler. For å kunne søke midler fra denne potten er det en forutsetning at kommunen har utarbeidet en plan for trafikksikkerhetsarbeidet. Denne planen omfatter 20 trafikksikkerhetstiltak på fylkesveier, kostnadsberegnet til 99,2 millioner kroner og 21 trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier som er kostnadsberegnet til ca. 20,3 millioner kroner. Alle prioriterte tiltak er beregnet gjennomført i løpet av planperioden. Planen er utarbeidet ved tekniske tjenester og omfatter kun fysiske tiltak på fylkesveier og kommunale veier. Planen omfatter ikke tiltak på riksveier. Trafikksikkerhetsarbeid omfatter i tillegg til fysiske tiltak også tiltak om holdningsskapende arbeid, opplæring i skole, refleksdemonstrasjoner, trafikkopplæring for eldre etc. etc. Det er tatt med et avsnitt om dette i denne planen, men ikke planlagt i detalj hvordan dette skal gjennomføres eller hvem som skal ha ansvar for gjennomføringen, ei heller hvordan slike tiltak skal finansieres. FTU kan gi tilsagn om tilskudd også til ikke fysiske tiltak.
4 2. INNLEDNING Grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge er en visjon om at ingen skal bli drept eller få varige skader som følge av vegtrafikken. Denne 0-visjonen er et mål å strekke seg etter. Vi er alle opptatt av at trafikkuhell eller ulykker ikke skal skje. Likevel aksepterer vi, mer eller mindre stilltiende, at uhell skjer. Det er helt umulig å sikre seg mot at ulykker inntreffer sier vi. Men er det så sikkert at ulykken med fatalt utfall var uunngåelig? Har vi gjort alt vi kan for å unngå de uunngåelige ulykkene? Fra tid til annet gjør vi ting vi i etterkant ser at vi ikke burde ha gjort. De fleste gangene får ikke vår manglende omtenksomhet eller manglende konsentrasjon særlig store konsekvenser. I dagens trafikkbilde kan det fort bli annerledes. Selvsagt har også trafikantene et ansvar for egne handlinger. Garantien for at det skal gå bra forutsetter at trafikanten selv ikke bevisst foretar en feilhandling. Intet trafikksikkerhetstiltak er godt nok, dersom en bilist bevisst kjører i 80-100 km/t på en vei som ikke er beregnet for mer enn 50 km/t. Spesielt unge sjåfører søker spenning ved slike bevisste handlinger. Risikoen for ulykker øker da selvsagt dramatisk. Men også i slike tilfeller gjelder 0-visjonen. Vi må da spørre oss om føreren har fått god nok opplæring til å ferdes i trafikken, og til å forstå hvilke farer han eller hun utsetter seg selv og sine medtrafikanter for. Vi gjør alle feil. Uansett hvor aktsomme vi selv mener vi er, ligger det til den menneskelige natur å gjøre feil. Trafikksikkerhetsarbeidet må derfor legges opp slik at trafikantene ledes til så sikker adferd som mulig, og beskyttes mot fatale konsekvenser av egne normale feilhandlinger. Dette er ikke å sy puter under armene på folk, dette er å bry seg om våre medmennesker. Innspillene kommunen mottok fra lag og foreninger besto nesten utelukkende av fysiske tiltak. Noen av tiltakene ble av arbeidsgruppen karakterisert som tiltak for å bedre bilens fremkommelighet. Dette kan i første omgang virke som tiltak som ikke akkurat fremmer trafikksikkerheten, men utforming av veikryss, eller bygging av rundkjøring i stedet for veikryss, påvirker vårt kjøremønster, og vil således lede til sikrere kjøring. Det innkom imidlertid svært få tiltak for å endre vår adferd i trafikken, holdningsskapende arbeid. Det er en kjensgjerning at vegtrafikken består av tre elementer. 1. Selve vegen og dens utforming og omgivelser. 2. Kjøretøyet. 3. Trafikanten selv. Trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid er derfor av stor viktighet for å nå 0-visjonen. Se punkt C side 17 I tillegg til dette ønsker kommunen å støtte opp under det holdningsskapende arbeidet Statens Vegvesen og Trykk Trafikk driver, ved å være partner for gjennomføring av ulike tiltak i samarbeid med disse etatene.
5 3. VURDERING AV OG BAKGRUNN FOR PRIORITERING AV TILTAK 3.1. Generelt. Etter flere år med relativt lavt antall ulykker i Rygge hadde vi i 2010 to ulykker med tragisk utgang. To helt forskjellig type ulykker, med personer i ulike aldersklasser. Dette tilsier at trafikksikkerhetsarbeidet burde omfatte alle forhold omkring trafikken, veien, kjøretøyet og trafikanten, og også omfatte alle aldersgrupper. Teknisk etat finner det rimelig at opplæring og holdningsskapende arbeid ivaretas av andre etater i kommunen, og har derfor konsentrert arbeidet med den fysiske utformingen av veien. Rygge kommunes tidligere trafikksikkerhetsplan for 2001 2008 innholdt 56 større og mindre tiltak på både riksveier, fylkesveier og kommunale veier. Av disse er 30 gjennomført, de fleste på kommunale veier, mens noen ikke lenger anses å være aktuelle.gruppa har vurdert hvilke som fremdeles er aktuelle og disse er videreført i denne planen. I tillegg er det her foreslått nye trafikksikkerhetstiltak. Samtlige tiltak er listet opp i denne planen. Tabellen viser hvilken skolekrets tiltaket ligger i, dernest i hvilken vei tiltaket er, og også hvilken parsell tiltaket ligger i. Til hvert tiltak er det gitt utfyllende kommentar til tiltaket. Det er ikke satt opp en prioritetsrekkefølge for tiltakene, da dette lett kan binde opp kommunen økonomisk, men det er satt opp årstall for ønsket gjennomføring. Gjennomføring av tiltakene er avhengig av de til enhver tid tilgjengelige midler til formålet. 3.2 Forholdet til andre planer. Hovednett for sykkeltrafikk i Moss og Rygge nord. I ovennevnte rapport påpekes det viktigheten av å ha et sammenhengende gang og sykkelveinett. Der en gang/sykkelvei slutter oppstår nærmest uten unntak et potensielt ulykkespunkt. Dette gjør seg særlig lett synlig der gang/sykkelveien ender ved Dilling stasjon, og i Festeveien der fortauet ender ved jernbaneovergangen. Jernbaneovergangen på Dilling gir ingen plass til fotgjengere eller syklister, de må ut i kjørebanen. På sydsiden er det ingen gang/sykkelvei i det hele tatt. Det er derfor av største viktighet at gang og sykkelveien langs Larkollveien prioriteres for utførelse. Også i Festeveien er selve jernbaneovergangen et problem. Jernbaneovergangen er så smal at bilistene tar hele plassen på overgangen, og myke trafikanter, fotgjengere og syklister, må vokte seg vel for å krysse jernbanen så lenge det er biltrafikk på overgangen.
6 Rygge kommune brukte i 2010 ca.400.000 av egne midler på trafikksikkerhetsfremmende tiltak og holdningsskapende tiltak. Rygge kommune fikk i 2009 ca.900.000 kr til trafikksikkerhetstiltak, og er i 2010 tildelt 400.000 kr fra såkalte Skolevegmidler som fordeles av fylkets Trafikksikkerhetsutvalg (FTU) Ordningen forvaltes av Statens Vegvesen. I 2011 ble det fra FTU gitt tilsagn om tilskudd på 1.230.000 kr til formålet. Det er en forutsetning for å få tilskuddet at kommunen selv dekker 40% av kostnadene, FTU midlene dekker 60%. Det legges i denne planen opp til gjennomføring av større tiltak som forutsetter økning i beløpenes størrelse. En viktig forutsetning for å kunne gjennomføre disse tiltakene er at Statens Vegvesens andel (60% av kostnadene) ikke blir mindre i årene fremover. I tabellen under er kostnader til tiltakene fordelt over foreslått år for gjennomføring. Rygge kommune Statens Vegvesen Sum 2010 260 390 650 2011 0 1230 (tilsagn) 2012 295 535 830 2013 460 690 1150 2014 440 660 550 2015 280 420 700 2016 240 360 600 2017 340 510 850 2018 230 340 570 SUM 2.545 3.905 6.450 Tall i 1000 kr. Noen av tiltakene er avhengig av det først utarbeides og vedtas en reguleringsplan. Tidsforbruket og utfallet av slike planprosesser er vanskelig å forutse. Ovennevnte tidsplan er derfor basert på en normal planprosess på ca 1,5 år og at øvrige vedtak fattes fortløpende, inkl. vedtak om 40% egenandel på finansiering.
7 3.2. Skoleveier i Rygge. Barnas sikkerhet på vei til skolen er den delen av trafikksikkerhetsarbeidet som i denne planen er viet størst oppmerksomhet. Vi vet at særlig de minste barna har vanskeligheter med å bedømme hastigheter og vurdere farene i trafikken. De har også vansker med å konsentrere seg og kan være både viltre og uoppmerksomme. Midlene som tildeles gjennom Statens Vegvesen har da også fått betegnelsen Skolevegmidler. Selvsagt nyter også resten av befolkningen godt av de tiltakene som gjennomføres. Det er de seneste årene gjennomført flere gode tiltak som har bedret barnas skolevei, men ennå gjenstår mange punkter som bør utbedres. 3.3. Ny skolestruktur. Ny ungdomsskole. Skolestrukturen i kommunen er i en omformingsfase, hvor planene om ny ungdomsskole på Ekholt står sentralt. Bygging av ny ungdomsskole på Ekholt/Bredsand vil kunne ha innvirkning på elevenes bevegelsesmønster, og derigjennom også endre plasseringen av ulike trafikksikkerhetstiltak. Spesielt gjelder dette behovet for og plasseringen av underganger under Ryggeveien. Hva som skjer ved de andre skolene i fremtiden vil kunne påvirke prioriteringen av de foreslåtte tiltakene, og kan også kunne medføre at enkelte tiltak blir mindre aktuelle. Kommuneplanen legger opp til byggeområder i skolenes nedslagsfelt med hensyn på å opprettholde elevtilgangen slik at dagens skolestruktur beholdes.
8 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012 2018 OPPLISTING AV TILTAK A. Tiltak på fylkesveier NB navnesklifte: Tidligere Riksveier (Rv) heter nå Fylkesvei (Fv.) med førstesiffer 1. Tidligere (Fylkesvei (Fv.) heter nå Fylkesvei (Fv.) med førstesiffer 3 Område/vei Parsell/vei Tiltak Merknad nr Illustrasjon nr EKHOLT Fv. 118 Ved NAV-huset. Fotgjengerundergang Fv. 118 Fv. 314 Rundkjøring ved NAVhuset Carlberg-undergangen Festeveien Etablere flere kjørebaner fra syd inn i rundkjøringen. Gang-/sykkelveg L=1310 m A. I Totalkostnad (i 1000 kr) Forventet kommunal andel 5000 1000 B. 500 0 C. II 4500 200 HALMSTAD Fv. 118 Fv. 118 Fv. 332 Rundkjøring i Råde Kryss Fv. 118 /Eskelundveien Rygge stasjon Rygge kirke Bygge 4-arm på rundkjøringen samt tilkjøringsvei til E6 og Flyplassen Fotgjengerundergang Fartsdempende tiltak ved fotgjengerfelt. D. 20000? E. III 6000 3000 F. 50 0 Fv. 332 Kirkegrenda bygdetunet Gang og sykkelveg langs Fv. B332. L= 400m G. 3200 500 LARKOLLEN Fv. 119 Fv. 119 Fv. 335 Fra Billmannsbakken nord til Støtvig hotell Fra Billmannsbakken Nord til Billmannsbakken Syd Fra Tollefsrødfeltet til Kurefjordveien - Eneråsen Gang- og sykkelveg/ fortau L=730m H. 7300 2000 Hastighetsreduksjon I. 50 0 Forlengelse av eks. gang- og sykkelveg L=330m J. IV 2300 1000
9 Område/vei Parsell/vei Tiltak Merknad nr Illustrasjon nr ØREÅSEN Totalkostnad (i 1000 kr) Forventet kommunal andel Fv. 118 Innfartsvei fra E6 x Årvollskogen Bedret utkjøring fra Årvoll mot E6 K. 10000 0 FUGLEVIK, VANG, SMEDHUS Fv. 119 Fv. 119 Fv. 119 Larkollveien ved Vang skole Larkollveien Dilling Stasjon - Fv333 (Evje-krysset) Fotgjengerundergang L. 7000 3500 40 sone opphøyd gangfelt Gang- og sykkelveg L=3160m M. 100 100 N. 22000 0 Fv. 119 / Fv. 314 Larkollveien / Klosterveien. Utbedre kryss (ved Heltedt m fl.) O. 6000 0 Fv. 119 Fv. 314 / Fv. 340 Fv. 314 Fv. 314 Vang skole Evje-kryss Fv333 Klosterveien x Vestre Årefjordvei. Værne Kloster Gullfunnet. Carlberg Gullfunnet Fartsgrense: 60 km/t P. 50 0 Utbedre kryss v/værne Kloster Fv314 x Fv340. Gang- og sykkelveg L=900m Redusert hastighet til 60 km/t Q. 400 100 R. 3500 1500 S. 50 0
10 A1. Merknader til tiltak på fylkesveier: EKHOLT A B C Fotgjengerundergang ved Kræmmerhuset (NAV-huset) I forbindelse med utbyggingen av Heimdal Syd er det bygd fotgjengerundergang ca. 440 meter syd for NAV huset (tidl. Kræmmerhuset). Det anses likevel å være behov for fotgjengerundergang lenger nord. Plasseringen av denne undergangen bør vurderes i sammenheng med lokaliseringen av ny ungdomsskole i Rygge. Rundkjøringen ved NAV-huset. Situasjonen i dag er at det oppstår lange køer fordi det bare er en kjørebane inn i rundkjøringen fra syd. Det har etablert seg en praksis hvor de som skal svinge til høyre eller kjøre rett frem mot Moss, legger seg ut til høyre slik at de som skal inn i Ekholtveien kan passere på venstre side. Denne praksisen bør kunne legaliseres ved at det etableres to kjørefelt inn i rundkjøringen fra syd. Vil kunne medføre smidigere trafikkavvikling og færre biler i kø. Gang Sykkelvei Carlberg-undergangen Festeveien. Statens Vegvesen arbeider med saken pr 2012. HALMSTAD D Ny tilførselsvei til fra Fv118 til E6 og til Flyplassen. Det beste trafikksikkerhetstiltaket som kan utføres for Halmstadområdet, er å redusere trafikken gjennom Halmstad. Spesielt gjelder dette tungtrafikk og gjennomgangstrafikk. Området på vestsiden av Ryggeveien mellom Eskelund og Bygdetunveien er et av kommunens satsningsområder for boligbygging. Økt boligbygging i dette området gjør det ennå mer nødvendig å få bort uønsket trafikk på Ryggeveien gjennom Halmstad. Det går i dag mye trafikk fra Råde (Oven og Saltnes) gjennom Halmstad til Flyplassveien og E6. Det går også en del tungtrafikk fra industriområdet på Rørskogen via Halmstad til E6. Det foreslås å bygge den 4.armen på rundkjøringen som ligger i Råde kommune og bygge ny tilførsel til industriområdet på Rørskogen (inkl. hotelltomta) samt ny tilførselsvei til E6 og til flyplassen. Temaet er også tatt opp i ny kommuneplan, (se avsnitt om næringsområder) men på grunn av manglende tilslutning til tiltaket fra Råde kommune og også vegmyndighetene, er saken stoppet opp. Motstanden til tross, tiltaket vil utvilsomt ha god effekt på trafikksikkerheten i Halmstad-området. Ryggeveien er planlagt opprustet og omgjort til miljøprioritert gjennomkjøringsvei. Dette for å bedre fremkommeligheten for myke trafikanter, og for å bedre bomiljøet langs veien. Et positivt tiltak med hensyn på det visuelle, men dette kan likevel kun sees på som et tiltak som demper ulempene med gjennomkjøringen. Dersom store deler av trafikken fjernes vil også ulempene reduseres tilsvarende.
11 E F G Fotgjengerundergang RV118 v/eskelundveien. Eksisterende fotgjengerfelt ses på som midlertidig tiltak. Ny fotgjengerundergang ses på i sammenheng med utbygging av Eskelundområdet. Fartsregulerende tiltak ved fotgjengerovergangen ved Kirkegrenda. Det er etablert trafikkøyer ved fotgjengerfeltet slik at halve veien kan krysses sikkert ad gangen. Det bør likevel vurderes å legge inn hastighetsreduserende tiltak ved fotgjengerovergangen. Gang sykkelvei fra Kirkegrenda til Rygge kirke. Det er fra Kirkegrenda til Rygge stasjon (langs Bygdetunveien), men gang og sykkelvei mangler fra Kirkegrenda boligfelt til Bygdetunet ved Rygge kirke. LARKOLLEN H I Fortau / Gang-sykkelvei fra Billmannsbakken til Støtvig Hotell. Tiltaket vurderes ved utarbeidelse av reguleringsplan for Støtvig Hotell. Redusert hastighet fra Billmannsbakken Syd til Billmannsbakken Nord Det bør vurderes 40 km/t på de strekningene det i dag er 50 km/t. Nåværende 30 km/t-soner beholdes. Veien er trang og ikke tilrettelagt for fotgjengere og syklister. Inntil bedre sikring av myke trafikanter kan skje, bør hastigheten reduseres. J Gang Sykkelvei fra Tollefsrødfeltet til Eneråsen. Saltboveien i Tollefsrødskogen benyttes som gang/sykkelvei langs Kurefjordveien. Saltboveien bør forlenges rundt gnr 29 bnr 18 (Moss Snøryddingskompagnie) til Kurefjordveien og videre langs Kurefjordveien til Eneråsen. ØREÅSEN (Årvoll, Hanan) K Utkjøring fra Årvoll industriområde. Det er nødvendig å utarbeide reguleringsplan for ny rundkjøring i krysset Rv 118 Årvollskogen. Fra Årvoll industriområde har trafikken vikeplikt for både vestgående og østgående trafikk i tilfartsveien fra E6. Dette gjør det vanskelig å komme ut fra industriområdet, og det kan være vanskelig å beregne hastigheten på de som kommer på innfartsveien. Det er både trafikk fra næringsområdet og fra Hanan boligområde som har utkjørsel her. Utkjørsel fra Årvoll syd/heimdal har utkjørsel til innfartsveien ca 130 meter lenger vest.(ved Bohus) Det er tidligere påbegynt arbeid med reguleringsplaner hvor begge ovennevnte utkjørsler er tenkt omlagt til en ny rundkjøring. Arbeidene med disse reguleringsplanene er dessverre stoppet opp, og godkjent plan for rundkjøring foreligger derfor ennå ikke.
12 FUGLEVIK, VANG, SMEDHUS L M Fotgjengerundergang ved Vang Skole. Statens Vegvesen og kommunen disponerer areal til undergang på begge sider av veien. I dag vokter skolepatrulje fotgjengerovergangen hver morgen ved skolestart. 40-sone ved Vang skole Inntil fotgjengerundergang blir bygget bør det være fartsreduksjon ved fotgjengerovergangen ved Vang Skole. Det bør etableres 40- km sone og bygges opphøyd gangfelt på stedet. N Dilling Stasjon FV 333. Det er i 2010 bygd g/s-vei fra Fv. 118 til Dilling stasjon. Strekningen fra Dilling stasjon til Fv. 333 er det 3160 meter Fra Dilling stasjon til Vesteråsveien nord er det 1075 meter, og det foreligger godkjent reguleringsplan for g/s-vei på denne strekningen. Fra Vesteråsveien nord til Vesteråsveien syd er det 870 meter. Fra Vesteråsveien syd til Kaptein Eliassensvei er det 730 meter. Kaptein Eliassensvei kan omdefineres til kjørbar gangvei, og således utgjøre de siste 485 meterne frem til Fv. 333. O P Q R S Larkollveien / Klosterveien. Det foreligger reguleringsplan for omlegging av dette krysset. Ved utkjøring fra Klosterveien til Larkollveien er det vanskelig å få oversikt over trafikken fra syd fordi krysset har feil utforming. Vang Skole Evje-krysset Fartsgrensen settes ned til 60 km på denne strekningen. Dette bør gjennomføres som et midlertidig tiltak inntil gang og sykkelvei blir bygget på denne strekningen. Omlegging av kryss Klosterveien / Østre Årefjordvei. Krysset er uoversiktlig og ligger midt i svingen rundt hekken til Værne kloster. Omlegging av krysset krever utarbeidelse av reguleringsplan og erverv av grunn. Gang Sykkelvei fra Gullfunnet til Værne Kloster. Krever erverv av grunn. Veien er smal, og nærmest uten skulder på denne strekningen. Det er følgelig svært lite tiltrettelagt for myke trafikanter. Hastighetsregulering i Klosterveien. Veien fra Carlbergundergangen til Værne kloster er ikke egnet for større hastighet enn 60 km/t og det er ikke tilrettelagt for myke trafikanter på denne strekningen. Fra Værne kloster til Gullfunnet bør dette ses på som et midlertidig tiltak inntil gang og sykkelvei blir bygget på denne strekningen.
13 B. Tiltak på kommunale veier. Område/vei Parsell/vei Tiltak Merknad Illustrasjon nr Totalkostnad (i 1000 kr) Prioritet EKHOLT Bredsandkroken Ekholtveien Bredsandkroken nærmest Bredsandsenteret Krysset Ekholtveien/ Tverrveien Veglys (1) 50 2016 Minirundkjøring Fartsreduksjon (2) 400 2013 Ekholtveien Ved Ekholt skole Busslomme (3) 120 2018 Tverrveien Tverrveien Fortau (4) 750 2013 Dillingveien Carlbergveien Carlbergveien Dillingveien Fra Varnaveien til Ekholtveien. Varnaveien Fartsreduserende tiltak. Tiltak for å hindre gjennomkjøring. (5) 150 2015 Rehabilitering av fortau. (6) 850 2012 Rundkjøring er bygget. Del av fortau mangler. (7) 250 2018 HALMSTAD Raveien Flyplassveien Bankveien Skoleveien Raveien Fra Vestporten til Hovedporten v/barnehagen Halmstad skole Fartsreduserende tiltak. Tiltak for å hindre uønsket gjennomkjøring Videreføring av Gang- og sykkelveg L= 1975 m Etablere bringehentesløyfe ved barnehagen Stengsel ved bussholdeplass ved Halmstad skole (8) 100 2016 (9) 15000 Egen bevilgning (10) 300 2015 (11) 50 2015 LARKOLLEN Støtvigveien Billmannsbakken Larkollveien Rørvikveien Ved Larkollen skole Billmannsbakken Skoglyveien Rørvikveien Bringe / hentesløyfer ved innkjørsel til barnehagen Stenging av (12) 300 2013 Billmannsbakken (13) 100 2017 Utkjørselen fra Jokerbutikken (Thorvaldsen) bør gjøres sikrere (14) 50 2016 Rørvikveien må lyssettes bedre (15) 400 2016
14 Område/vei Parsell/vei Tiltak Merknad nr Illustrasjon nr Totalkostnad (i 1000 kr) Prioritet ØREÅSEN (Årvoll, Hanan) Øreåsveien v/øreåshallen Øreåsen Evendalen Øreåsen Øreåsveien/Myraveien Øreåsen Myraveien/Kvaenveien Etablere droppsone for skolebarn ved Solli skole Lys + fast dekke gangvei Øreåsen (ved Øreåsen bor.lag ) Kanalisering av trafikk ved Kvaenveien/ Myraveien og Myraveien / Øreåsveien Omgjøring av inn/utkjøring til næringseiendommene (16) 350 2013 (17) 200 2014 (18) 50 2018 (19) 150 2018 Øreåsen Øreåsveien Fortau langs Øreåsveien (20) 550 2014 VANG (Fuglevik, Smedhus, Årefjorden) Fuglevikveien. Fuglevikveien Vesteråsveien Åskanten til Fuglevik Marina Ved Oakhill Larkollveien/ Vesteråsveien Fortau (21) 450 2017 Utrede og evt. utbedre Fuglevikveien v/ tranga /murveggene ved Oakhill. (22) 200 2015 Bringe/hentesløyfe for elevene til Vang skole (23) 500* 2013 * = pluss grunnerverv Oppsummeringstabell Årstall Tiltak nr. Total årskostnad Tall i 1000 kr 2012 6 850 2013 2, 4, 12, 16, 23 2300 2014 17, 20 750 2015 5, 10, 11, 22 700 2016 8, 14, 15 600 2017 13, 21 550 2018 3, 7, 18, 19 570 2012-2018 Andre TS-tiltak. Tiltak 24 600 SUM Alle tiltak * 6920
15 B1. Merknader til tiltak på kommunale veier: EKHOLT (1) Gatelys i Bredsandkroken. Det mangler 5 stk gatelys i innkjørselen til Bredsandkroken. Lav parkarmatur anbefales. (2) Minirundkjøring i krysset Ekholtveien / Tverrveien. Trafikken i Ekholtveien har i dag vikeplikt for trafikken i Tverrveien. Det er relativt mye trafikk i Tverrveien til/fra Ryggeheimen, og sikten i krysset er ikke god. Rundkjøring vil medføre bedre trafikkflyt og sikrere trafikkforhold i både Tverrveien og Ekholtveien. Det er ønskelig å redusere hastigheten i Ekholtveien, og en minirundkjøring kan medvirke til dette. I tillegg kan det være ønskelig å redusere fartsgrensen i Ekholtveien til 40 km/t. (3) Busslommer i Ekholtveien. I Ekholtveien ved Falken blir bussen ofte stående i lengere tid for å korrigere for rutetidene. Trafikken må da gå rundt bussen i en ytterkurve. Dette er uheldig. For å bøte på dette bør bussen stå et annet sted for å korrigere rutetiden. Ved Ekholt skole bør bussen kunne kjøre inn i busslomme ved av/påstigning. Det foreslås derfor å etablere busslomme på dette stedet. (4) Fortau i Tverrveien. Det er tidligere foreslått fartsdempere her. Det foreslås nå at det bygges fortau i Tverrveien p.g.a. økt trafikk og fordi dette gir bedre sikkerhet for myke trafikanter. FTU har gitt tilsagn om tilskudd til dette tiltaket allerede i 2012. (5) Dillingveien. Dillingveien blir brukt som snarvei mellom Larkollveien og Ryggeveien. Veien er ikke dimensjonert for stor trafikk. Fartsreduserende tiltak vil trolig redusere uønsket lekkasjetrafikk. Evt. bør det vurderes om en total stenging av veien for gjennomkjøring er den beste løsningen. (6) Carlbergveien Fortauet i Carlbergveien fra Ekholtveien til Gartnerveien har forfalt og bør rehabiliteres. (Tiltaket er påbegynt pr. okt. 2012) (7) Varnaveien / Carlbergveien. Rundkjøring i krysset er bygget, men pga. manglende tilgang til areal ved Fixbygget er fortau ikke blitt bygget her.
16 HALMSTAD (8) Fartsdempere i Raveien. Raveien benyttes som gjennomkjøringsvei ved mye trafikk i Ryggeveien. Alternative fartsreduserende tiltak må utredes (fartshumper / innsnevringer, stenging av veien) (9) Gang Sykkelvei langs Flyplassveien. Arbeid med reguleringsplan er igangsatt. Grunnerverv er nødvendig. Bygging i samarbeid med forsvaret vil kunne gi rimelig utførelse. Tiltaket vil kunne komme i betraktning for tildeling av FTU-midler. Det er mulig med etappevis utbygging. (10) Bankveien. Ved barnehagen i Bankveien bør det etableres en bringe hentesløyfe slik at ryggebevegelser inne på dagens litt for trange parkeringsplass unngås. (11) Skoleveien. Det bør etableres et stengsel ved bussholdeplassen ved Halmstad skole for å unngå at noen kommer ut i kjørebanen når skolebussen kjører inn på holdeplassen. LARKOLLEN (12) Støtvigveien. Det er uheldig at trafikken med skolebarn i Støtvigveien må foreta ryggebevegelser tett inn på skolegården. Det bør etableres en bringe/hentesløyfe med trygg av og påstigning ved innkjørselen til barnehagen. Skisser til slike bringe/hentesløyfer er utarbeidet. (13) Stenging av Billmannsbakken. Utkjørselen fra Billmannsbakken syd til Larkollveien bør stenges. Utkjørselen ligger i feil vinkel inn mot Larkollveien og ligger i motbakke, noe som medfører at det blir vanskelig å få oversikt i krysset. Det bør heller ikke tillates innkjøring til Billmannsbakken syd fra Larkollveien, fordi trafikk sydfra må krysse Larkollveien like etter en sving. (14) Utkjørsel ved Joker butikken (Thorvaldsen) Utkjørselen fra Skoglyveien til Larkollveien ligger tett inn på butikkens hushjørne. Utkjørselen bør flyttes for å få bedre sikt i krysset. (15) Rørvikveien Gatebelysningen i Rørvikveien er av eldre dato og er moden for utskifting.
17 ØREÅSEN (Årvoll, Hanan) (16) Droppsone (bringe hentesløyfe) ved Solli skole FAU ved Øreåsen Skole 1-4 (Solli skole) har påpekt nødvendigheten av en trafikkregulering ved skolen. Trafikk til og parkering ved Øreåshallen må også hensyntas i denne sammenheng. Det etableres fortau langs Øreåsveien ned til skolen og parkeringsplassen ved Øreåshallen gjøres enveiskjørt. Skisser for gjennomføring er utarbeidet. (17) Belysning + fast dekke på gangvei i Helgedalen Mye benyttet tur og skolevei som anbefales opprustet. (18) Kanalisering av trafikk ved Kvaenveien/ Myraveien og Myraveien / Øreåsveien Trafikken til Myraveien og trafikken til Øreåsen separeres for å få trafikken raskt ut av rundkjøringen i Ryggeveien. (19) Traileravlessing i Kvaenveien / Myraveien. Avlessing av biler foretas i Myraveien. Store bilhengere parkerer i veien mens dette pågår. Det er ønskelig at slik avlessing kan foregå på egnet sted. Det må vurderes å forby stans i Myraveien, alt. etablere annet egnet sted for avlessing. Etablering av ny avkjørsel til Plantasjen vil også kunne medføre bedre trafikkflytog sikrere forhold for myke trafikanter i området (20) Fortau langs Øreåsveien. I Øreåsen er det et godt utbygd nett av bilfrie veier inne i boligområdene. I tillegg finnes det gang sykkelsti i Evendalen og ved Øreåshallen. Likevel benytter myke trafikanter Øreåsveien. Det er derfor et ønske om å utrede behovet for fortau langs Øreåsveien. Tiltaket vil trolig medføre behov for reguleringsplan, men det forventes ikke større inngrep i privat eiendom.
18 VANG (Fuglevik, Smedhus) (21) Fuglevikveien ved Fuglevik Marina I Fuglevikveien ved Fuglevik Marina er det et diffust trafikkbilde. Dette skyldes ikke minst at virksomheten ved Fuglevik Marina til tider skjer ute i kjøreveien. Det er behov for å stramme opp trafikkbildet her. Det er i reguleringsplanen for Fuglevikjordet tegnet inn fortau langs Fuglevikveien fra Åskanten til Storengveien syd. Deler av strekningen opparbeides og bekostes av utbygger på Fuglevikjordet. (22) Fuglevikveien ved Oakhill Ved Oakhill går Fuglevikveien gjennom en trang passasje mellom to steinmurer. På begge sider av murene står store trær som det er ønske om å beholde. Det er behov for å regulere trafikken forbi stedet. Dette kan gjøres ved å foreta inngrep i naturen og utvide passasjen, eller ved å innsnevre passasjen til en kjørebane og skilte slik at en kjøreretning får vikeplikt for møtende trafikk. (23) Bringe/hentesløyfe ved Vang skole. Det er uheldig med blanding av gående skolebarn og kjørende tett inn på skolegården ved Vang skole. Det bør etableres bringe/hentesløyfe ved Larkolleveien, slik at skolebarna kan gå trygt i Vesteråsveien frem til skolen. Skisser til hvordan dette kan løses er utarbeidet. Tiltaket er avhengig av grunnerverv. Kostnader til grunnerverv er ikke medregnet i tabellen Hele kommunen (24) Andre trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier. Administrasjonen får gjennom året mange henvendelser med anmodning om trafikkreduserende tiltak, som oftest ønsker om fatshumper eller nedsatt fartsgrense. Det er anmodet om denne type tiltak i blant annet Beiteveien og nærliggende gater, Tverrveien, Skoleveien, Holteveien, Heimdalsenga og i Gullfunnet. Alle innspillene skal vurderes faglig før de evt. blir foreslått gjennomført. Til denne type tiltak er det ønskelig og hensiktsmessig med en bevilgning på kr 100.000,- pr år. Denne bevilgningen foreslås lagt inn som en økt bevilgning til asfaltering av kommunale veier.
19 C. Andre tiltak. Som nevnt innledningen besto innspillene fra foreninger og lag til trafikksikkerhetsplanen nesten utelukkende av fysiske tiltak. Skal kommunen nærme seg målet som 0-visjonen er det viktig at flere sektorer jobber mot samme mål. 1) Hvilken rolle kan FAU spille? Man kan aldri være nøye nok ved valg av foreldre heter det, og i det ligger at foreldrene er barnas største forbilleder. Det er viktig at barn og unge får gode holdninger til det å ferdes i trafikken. Det er derfor nyttig å lære opp foreldrene til å bli gode forbilder. Slik kursing kan med fordel skje gjennom FAU ved skolene. Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli heter det i et gammelt ordtak. Opplæring i barnehager og barneskolen blir derfor et viktig moment i trafikksikkerhetsarbeidet. (1) Gåbuss. Gåbuss er et typisk tiltak hvor foreldrene deltar aktivt i barnas sikkerhet. Tiltaket består i at foreldre, i en turnusordning, går sammen med barna til/fra skolen. Tiltaket har dessuten i seg både sosiale og helsemessige aspekter. Barna får kontakt med flere voksne, og både barn og foreldre får fysisk aktivitet ved at de går til skolen, i motsetning til at hver av foreldrene kjører sitt barn til skolen. Gåbussordning bør søkes innarbeidet ved skolestart hvert år. (2) Droppsoner. Fysisk aktivitet på starten av skoledagen er også noe av bakgrunnen for å etablere droppsoner(bringe/hentesløyfer) ved skolene, eller aller helst, i noe avstad fra skolegården. Barna får en dose frisk luft før skoledagen tar til, og biltrafikk helt inn på skolens nærområde unngås. Foreldre må læres opp til ikke å kjøre barna helt til døra, men slippe barna av på en trafikksikker plass i skolens nærområde. (3) Bilbelte i buss Fra barna blir satt i egen barnestol i bilen, blir de vant med at de blir spent fast med bilbelte. Hva med bruken av bilbelte i buss? Er det de voksne som må læres opp først? Også i en slik sammenheng kan kurs i regi av FAU være et tiltak i trafikksikkerhetens tjeneste. 2) Trafikksikkerhet for ungdom. Unge bilførere er en gruppe harde trafikanter som ofte rammes av trafikkulykke. Ofte er ulykken forårsaket av stor fart eller feilmanøvrering fra førerens side. Statens Vegvesen og Trykk Trafikk driver et utmerket arbeid med å skape gode holdninger i trafikken, blant annet arrangeres hvert år kurs for årets russekull. Slike kurs har garantert en effekt. Ungdom forstår godt billedlige språk, som når en bil slippes ned fra flere meters høyde og lignende. Det er ikke tøft å være død.
20 3) Trafikksikkerhet for harde trafikanter. De seneste tids dødsulykker i Norge og også i Rygge har rammet trafikanter som normalt ikke blir karakterisert som sårbar gruppe. Det er derfor også blitt sett på om det er tiltak som kan rettes inn mot denne typen ulykker. Av konkrete tiltak er nevnt sikring av veien ved Botnertjern med forlengelse av autovernet ved tjernet. Mulighetene for å kjøre i tjernet ved glatt kjørebane er absolutt til stede. Hver vår/sommer blir spesielt motorsykkelførere rammet, både gamle og unge. Som regel skyldes dette høy hastighet, eller feilmanøvrering fra førerens side. Kan kommunen gjøre noe med dette? Kan kommunen for eksempel utarbeide brosjyre som sendes alle i kommunen med motorsykkel? Kan kommunen hver vår avholde holdningskampanje overfor motorsyklister i avisene?.