Sorgstøtte i lys av historien - Hvor går veien videre?

Like dokumenter
«Hvordan ha det bra når man har det vanskelig?»

Omsorg ved livets slutt

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust

Når foreldre strever Barn som pårørende

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Kurs i ledelse av sorggrupper. Seksjon for sorgstøtte, 2. og 3. september 2014

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, Kerstin Söderström

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende - søskengruppe. Helse Fonna, barnehabilitering

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Mål for KLB. NOU 2017:16 På liv og død Palliasjontil alvorlig syke og døende.

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende

Pårørende møter barn opplever at mor og far får kreft i løpet av dette året barn i året - Gjøvik kommune mister mor eller far i kreft

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Barn som e*erla*e lovendring fra hva nå?» Leder BarnsBeste Siri Gjesdahl

Barn som etterlatte ved selvmord - hva trenger de? Mot til å se evne til å handle. Innhold. Antall selvmord,

Kurs i ledelse av sorggrupper. Seksjon for sorgstøtte, april 2015

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby

BEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE

Voksne for Barn 2014

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Pårørende som ressurs

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

Sørlandet sykehus et foregangssykehus i Barn som pårørende arbeidet?

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Strevet med normalitet

Fagdag barn som pårørende

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Så levde de lykkelig alle sine dager.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24

Ditt medmenneske er her

Sluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post:

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen. V/ Ellen Aasheim

Spesielle dødsfall Foreldres død

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Om å avdekke vold i familien

Ungdommers opplevelser

HANDLINGSPLAN SORGARBEID I SKOLEN

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Dalane seminaret

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018

Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Når barn er pårørende

Fagdag med etisk perspektiv Quality Hotel Strand, Gjøvik

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

Systematisk forankring i arbeidet med barn som pårørende

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted

Transkript:

Sorgstøtte i lys av historien - Hvor går veien videre? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatisk sykehus 2017 Knut Andersen

Seksjon for sorgstøtte, Akershus universitetssykehus Klinisk arbeid Polikliniske samtaler Ca 1000 konsultasjoner Sorggrupper voksne ca 100 gruppesamlinger Sorggrupper barn/unge 70 gruppesamlinger Sorggrupper foreldre 14 gruppesamlinger Kunnskapsformidling Kurs MAPO 4440 (masternivå) Høyskoler Kurs Sorggruppeledere Lærere Barnehage Nettverkspersoner Veiledning Ca 40 gruppeledere Skoler/barnehager/kommuner Kunnskapsutvikling Publikasjoner Veileder Pågående pilot Hverdagsmestring og håp Samarbeid: Sykehuset,sorgsøtteforum, kriseteam, frivillige lag og organisasjoner Internasjonalt arbeid Menneskelig nær faglig sterk

Forskjellige typer tap Tapet av noen man føler seg knyttet til Tap av identitet eller status Tap av relasjoner Tap av et sted eller en ting Tapet av kapasitet. (Halifax, 2008).

Evig eies kun det tapte (Henrik Ibsen1866). Tap av kroppslige funksjoner som hørsel, syn, mentale kapasitet, mobilitet, kommunikasjon Tap av kroppsdel eller kroppsbilde gjennom kirurgi, ulykke, endring i utseende, aldring Tap av helse gjennom medisinske tilstander, sykdommer, funksjonshemming, svekkende eller terminale sykdommer Tap av frihet politisk, arbeidsløshet, fengsling, sykdom, mangel på forståelse kulturelt eller individuelt Tap av kontrolli naturlige eller menneske-skapte katastrofer, vold, terror, ulykker, sosiale forhold, innleggelse på institusjon eller sykehus. Tap av bosted, gjennom tap av eiendom, hjemløshet, naturlige eller menneskeskapte katastrofer, aldring, konkurs Tap av identitet- ekteskap, karriere, fysisk eller relasjonell forandring i familieforhold, flytting, pensjonering Tap av uavhengighet gjennom endring i bosituasjon f.eks, sykehjem, ekteskap, endring i lønnet arbeid Tap av uskyld, tidlige seksuelle erfaringer, voldt, rus, reklame og media påvirker barn å vokse opp for tidlig Tap av arbeid og inntekt nedbemanning, oppsigelser, pensjonering, karriere -endring Tap av eget eller andres liv død, selvmord, ulykker, drap, mord, krig, terror Tap av planer, håp og drømmer for fremtiden, abort, dødfødsel, adopsjon, ufruktbarhet, endringer i relasjoner, jobb, karriere Tap bekjentskap død, skilsmisse, endring av hobby, sykdom, adopsjon, abort Tap av religiøs tro, voldsomme hendelser, desillusjonert av kirken, konsekvens av seksuelt/makt- misbruk Tap av rolle endring av yrke, jobbfunksjon, endringer i relasjoner f.eks foreldre, barn, venner Tap av trygghet, sårbare følelser etter voldtekt, ran, svik, uforutsette hendelser, kriser, traumatiske hendelser eller katastrofer Tap av seksuell funksjon fysisk eller psykisk eller begge grunner. Tap av en betydelig person død, skilsmisse, sykdom, flytting, fengsling, militærtjeneste, savnet person Tap av objekt med affeksjonsverdi favoritt-objekter, familieklenodier ødelagt i brann / oversvømmelse, tyveri Tap av kjæledyr Tap av omsorg, omsorgssvikt, vanskelige familierelasjoner pga vold, rus, dødsfall, flukt.

Menneskelig nær faglig sterk

Færre barn dør Menneskelig nær faglig sterk

Menneskelig nær faglig sterk

Menneskelig nær faglig sterk

Flere lever lenger. Samfunnet har brukt mye tid, penger og krefter på å hindre død. Mange færre mennesker dør før de er gamle, og vi får derfor en mer rektangulær overlevelseskurve (Oeppen, 1995).

Forståelse av sorg i historisk og faglig Det store spørsmålet er: HVA ER GOD SORGSTØTTE? perspektiv Eller: - Blir man ferdig med en sorg? - Er det verst først, for så å bli bedre og bedre? - Når bør det være over? - Er det sunt å snakke om det? - Trenger alle sorgstøtte? - Hvorfor rippe opp i dette nå? HISTORIEN BYR PÅ MANGE ULIKE SVAR

Død og sorg en viktig del av livet. Eldste pyramider fra 2600 f.kr. Pyramidetekstene blant den eldste egyptiske litteraturen vi kjenner.tekstene består av formler som ble resitert ved kongelige begravelser.

Menneskelig nær faglig sterk

Charles Darwin Charles Darwin (1872) Sorgmuskler og sorgskrik Far som var lege, Først medisin, så teologistudent Mange erfaringer med tap: Mor døde da han var 8 3 av hans egne barn døde: Mary Elanordøde etter få uker i 1842 Eldste datter Anne, døde 10 år gammel i 1851 CharlsWarlingfødt 1856, døde 1858

.But the most conspicuous result of the opposed contraction of the above-named muscles, is exhibited by the peculiar furrows formed on the forehead. These muscles, when thus in conjoint yet opposed action, may be called, for the sake of brevity, the grief-muscles. When a person elevates his eyebrows by the contraction of the whole frontal muscle, transverse wrinkles extend across the whole breadth of the forehead; but in the present case the middle fasciae alone are contracted; consequently, transverse furrows are formed across the middle part alone of the forehead (3). (The Expression of the Emotions in Man and Animals Ch 7, Darwin 1872) Menneskelig nær faglig sterk

Sigmund Freud bryte bånd Utgangspunkt for mye av den faglige tilnærmingen til erfaringen av tap. I 1917 utgav han artikkelen om Traumer og melancholie Freud var opptatt av at den sørgende måtte bryte de følelsesmessige båndene til den som var død.

Lindemann Sorg som faser Erich Lindemann (1944) Utvidet og nyanserte Freud sine begreper om sorg. Lindemann introduserte 3 faser i sin sorgmodell. 1:Sjokk og benekting, 2:Akutt sorg, 3:Løsrivelse. Opptatt av normal og patologisk sorg

John Bowlby -Tilknytning (1969, 1972, 1980) Sorg en naturlig respons på adskillelse fra noen man hadde sterke følelsesmessige bånd til. Reaksjoner som sinne, gråt, leting og protest var derfor en naturlig adferd hvor målet var å gjennomrette tilknytningen til den som var borte. Bowlby opererte med 4 forskjellige faser.

Elisabeth Kubler Ross Fem faser før døden inntrer Etter å ha intervjuet over 500 mennesker før de døde av kreft, foreslo hun 5 forskjellige stadier av de fenomenene hun observerte hos de syke og døende; 1- Fornektelse og isolasjon, 2- sinne, 3- kjøpslåing, 4- depresjon, 5- akseptering. Gjennom disse intervjuene konkluderte hun at de står overfor døden gjennomgår hvert av disse fem stadiene. (On Death and Dying,1969)

William J. Worden -Sorg som arbeid Var opptatt av at dette fenomenet var en prosess og ikke en tilstand En fasemodell hvor den tapsrammede måtte igjennom forskjellige oppgaver i sorgprosessen; Oppgave 1 - å akseptere realiteten av tapet; Oppgave 2 - å arbeide gjennom smerten av sorg; Oppgave 3 - til å tilpasse seg et miljø der den avdøde mangler; Oppgave 4 - å flytte den avdøde følelsesmessig og gå videre med livet. Arbeidet med barn

Stroebe& Schut. To prosesser

Menneskelig nær faglig sterk

Ulike mestringsstiler (Bonanno, G.A, (2004): Loss, Trauma and Human Resilience. Have We Underestimated the Human Capacity to Thrive After Extremely Aversive Events? American Psychologist, Vol.59, No. 1, 20-28). Menneskelig nær faglig sterk

Hvor går veien videre? Britisk sorgforståelse Sosiale, historiske og kulturelle konsekvenser Associaton for the study of Death and Society (ASDS) Amerikansk sorgforståelse Psykologiske og psykiske konsekvenser Association of Death Education and Conselling Menneskelig nær faglig sterk

Menneskelig nær faglig sterk

I Norge: Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Steinar Ekvik Barn sørger men ikke helt likt som voksne; Barn går inn og ut av sorgen

Ny lov i helsepersonelloven: Ny 10 b skal lyde: 10 b Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er etterlatte etter foreldre eller søsken Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at en forelder eller et søsken dør. Helsepersonell skal, så langt det er mulig i samråd med foreldre eller andre med omsorgen for barnet, søke å avklare barnets informasjons-eller oppfølgingsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonell innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig. Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, og opplysninger om avdøde skal gis innenfor rammene som følger av 24. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet i helsepersonellets plikter etter denne bestemmelsen. Menneskelig nær faglig sterk

Ny diagnose? DSM ICD DSM-5 utgitt i 2013 ICD-11 forventes klar i 2018 Menneskelig nær faglig sterk

Fordeler med sorg-diagnose Problemet får et navn. Vet noe om hva man har å forholde seg til Lettere å få tilgang til kunnskap fra forskning Lettere å fange opp de som strever og gi tilpasset hjelp Diagnoser gir visse rettigheter når det gjelder tilgang til behandling, sykmelding og sosial kompensasjon Sorgdiagnose kan gi økt kunnskap hos de som skal hjelpe mennesker i sorg Menneskelig nær faglig sterk

Ulemper med en sorg diagnose Sykeliggjør normale menneskelige reaksjoner Intens og langvarig sorg blir unormal Overforenkling av virkeligheten Medikamentering i møte med normalreaksjoner Økt oppmerksomhet omkring behov/ rettigheter kan bli en utfordring for et allerede presset helsevesen. Hva med andre sorg-reaksjoner? Eks Traumatisk sorg Økonomi/forsikring Menneskelig nær faglig sterk

Prologed Greif disorder Del c: 6 av 9 må besvares positivt.

Forskjellige perspektiv gir forskjellige svar