Tekst: Hilde Jeanette Løberg Tema: Bil Bil og transport Ihra Lill Scharning (19) har bil men ikke lappen. Les om henne på side 24. Personer som har gangvansker Det gis ikke stønad til bil hvis du Det er lurt å ta kontakt med en eller er fysisk funksjonshemme- er blitt funksjonshemmet etter ergoterapeut, fysioterapeut, de kan søke om støtte til bil. fylte 70 år. lege eller en annen fagperson For å ha rett til bilstønad må Enten du har barn med CP du samarbeider/har god kontakt du ha en varig funksjonshem- eller har CP selv, vil du kunne med for å få hjelp til å skrive ning som medfører at du ikke falle inn under disse kriteriene. søknaden. Trygdekontoret kan kan benytte offentlige trans- En bil vil kunne avlaste familien eventuelt hjelpe deg med dette. portmidler eller at bruk av ved at dere kommer ut av hjem- Be om en veiledningssamtale. offentlige transportmidler fører met og kan være med på sosiale I tillegg til faglig uttalelse (lege- til urimelige belastninger. Dette aktiviteter og opplevelser. Stø- attest) og søknadsskjemaet bør kan for eksempel være tilfelle naden ytes til ordinær personbil du også selv beskrive hvorfor hvis du bruker så mye krefter eller spesielt tilrettelagt «kasse- bil er viktig for deg/dere. Det er på bussturen at du er utslitt når bil». Det gis imidlertid ikke støt- lurt å begrunne søknaden med du kommer fram. te til bil hvis noen i familien kan de ordene og kriteriene som Se i Folketrygdloven 10 7: dekke transportbehovet. Det vil står i forskriften til folketrygd- Stønadsformer «Et medlem som si, har dere kjøpt egen bil som loven og i selve folketrygdloven. fyller vilkårene i 10 6 (...) kan er tilpasset for rullestol, gis det Videre bør du og legen få stønad i form av utlån av, til- ikke noen støtte. Reglene for bil- skrive/påpeke hva som er nød- skott eller lån til motorkjøretøy stønad endres stadig. Ta derfor vendig, ikke bare hensiktsmes- eller annet transportmiddel kontakt med trygdekontoret for sig. Vår erfaring er at enkelte Til et medlem som fyller vil- å finne ut om du/dere fyller vil- saksbehandlere er «paragrafryt- kårene i 10 6 kan det også kårene for bilstønad. Bilstønad tere». Så for å unngå unødven- ytes tilskudd til opplæringstil- sees på ut fra en helhetsvurde- dige klager og anker, vær opp- tak». (se egen sak om kjøre- ring rundt hver enkelt. Det vil merksom på ordvalget i begrun- opplæringen). derfor forekomme ulikheter i nelsene dine. Det kan være lurt Det kan gis stønad hvis du stønaden fra én person og fami- å få frem følgende i søknaden: Artikkelen er hentet fra boken «Til foreldre fra foreldre» av Hilde Jeanette Løberg. Den er bearbeidet av CP-foreningen slik at den også er aktuell for voksne med CP. En tilrettelagt bil er viktig for å gjøre hverdagen så enkel som mulig om man har en funksjonshemning selv eller har et funksjonshemmet barn. Du kan få tilskudd eller lån til dette av trygdekontoret hvis du fyller vilkårene for stønad etter folketrygdloven kapittel 10. trenger bil for å: reise til og fra arbeids- eller utdanningssted utføre din funksjon som hjemmearbeidende forhindre eller bryte en isolert tilværelse avlaste familien i tilfeller hvor funksjonshemningen fører til særlig stor pleiebyrde og derved kan forhindre innleggelse i helseinstitusjon. lie til en annen. Hvordan søke? Søknadsskjema finner du på trygdekontorene og trygdekontorets hjemmeside www.trygdeetaten.no: gå på hurtigvalg (meny på høyre side), klikk på skjema, deretter skjema for helse/sykdom og så hjelpemidler (venstre side). at du har et reelt og betydelig behov for transport som det ikke vil være rimelig å kreve dekket på annen måte enn ved bruk av egen bil hvorfor du ikke kan benytte andre ordninger, for eksempel grunnstønad eller TT-ordning legeerklæring (skrives rett inn i skjemaet) Søknaden sendes til ditt lokale trygdekontor. Trygdeetaten opp- 1 2
Tema: Bil lyser at det for en standard bil (gruppe 1) kan det ta cirka fire måneder å behandle søknaden. For kassebilene kan det ta åtte måneder, mens maksimal behandlingstid er tolv måneder. Leveringstiden (etter søknadsbehandling) avhenger av om det er biler tilgjengelig i hjelpemiddelsentralen eller hos forhandler og hvor lang tid spesialtilpasningen tar. Er søkeren under 18 år, legges foreldrenes inntekt til grunn for behovsprøving. Når søkeren har fylt 18 år går det på søkerens inntekt. Hvor mye må du selv betale? Bilstønad er et rente- og avdragsfritt lån til kjøp av bil. Hva du må betale selv, er avhengig av inntekt. For å finne de til enhver tid gjeldende bestemmelser, ta kontakt med trygdekontoret eller sjekk trygdeetatens Internettside. Ordinær personbil (gruppe 1) Behovsprøvd tilskudd opp til 135 400 kroner (per 1. januar 2006). Ved behovsprøving tas det hensyn til begge ektefellers inntekt. Du vil få et tilsagnsbrev fra trygdeetaten på beløpet, og så velger du bilen selv og betaler mellomlegget. Du kan selv velge hvilken bil du anskaffer. Du har ansvaret for å sørge for at bilen er hensiktsmessig for deg og at den kan tilpasses slik du har behov for. Du kan be om hjelp fra kommunehelsetjenesten eller hjelpemiddelsentralen. Dersom du velger en bil som koster mindre enn du har fått tilskudd til, blir tilskuddet begrenset til bilprisen. Du kan i tillegg få stønad til nødvendige tilpasninger av bilen. Kassebil (gruppe 2) Den andre biltypen er en spesialtilpasset kassebil og vil være aktuell for de fleste som bruker rullestol inn og ut av bilen. Tilskuddet gis som rente- og avdragsfritt lån. Du får dekket den del av bilprisen som overstiger 150 000 kroner. De første 150 000 kronene behovsprøves mot din og eventuelt ektefellens inntekt. Er inntekten over 6 G gis det ikke tilskudd. (1 G= 62 892 per 1.mai 2006). Størrelsen på grunnbeløpet endres hver 1. mai. Ved innkjøp til bil til barn legges foreldrenes inntekt til grunn. Du får stønad til den rimeligste bilen som er hensiktsmessig for deg. I utgangspunktet gis det stønad til gjenbrukbar bil fra hjelpemiddelsentralen. Hvis dette ikke er mulig, kan du få stønad til en ny bil. Trygdeetaten har inngått innkjøpsavtale med enkelte bilmerker. Ønsker du å kjøpe en dyrere bil enn du er gitt stønad til, må du velge blant de bilmerkene som omfattes av innkjøpsavtalen. Da må du selv betale prisdifferansen både når det gjelder selve bilen, avgifter og eventuell tilpasning av bilen. Det er hjelpemiddelsentralen som bestiller bilen. Du må derfor ikke gå til innkjøp av bil selv. Ombygging og tilpasning av bil Spesialutstyr og tilpasning av bilen som er nødvendig på grunn av funksjonshemningen gis som tilskudd uten økonomisk behovsprøving og uavhengig av biltype. Det er ikke tak på utgiftsbeløpet. Fabrikkmontert standardutstyr, som for eksempel automatgir og servostyring, regnes ikke som spesialutstyr. Ved fjerning/bytte av spesialutstyr tilbakestiller firmaet bilen til det som var normalt (så godt det lar seg gjøre). Folketrygden yter stønad til dekning av nødvendig reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med utprøving av bil og utstyr. Hvilke behov har du? Det finnes ulike biltyper å velge imellom. Du bør kartlegge de ulike behovene du/dere har for bruk av bilen, før det velges type, modell og tilpasninger. Til foreldre: Hvordan skal barnet komme inn/ut av bilen? Gå selv, løftes, seteheis, kjøres inn med rullestol? Avgjørelsene har betydning for valg av bil (gruppe 1 eller gruppe 2), seteplassering og valg av heis/ rampe bak i bilen. For enkelte vil ekstra påmontert trinn og ekstra håndtak være nok til å komme inn/ut av bilen. Stell i bilen? Må barnet stelles i bilen, kan det lages til et stellebord (da bør takhøyden også være stor). Bruker barnet tisseflaske? Ved alle behov for stell/hygiene kan det være fordelaktig å få satt inn sotede vinduer i bilen for å gi mindre innsyn. Rampe eller heis? En rampe er rask å trekke ut og har ingen elektronikk som kan gå i stykker. En ulempe er at den krever større plass baki bilen når den trekkes ut i motsetning til heis. Det er også tyngre å skyve manuelle hjelpemidler og/eller den funksjonshemmede inn i bilen via rampe, enn ved å bruke heis. Hva slags sete? Vanlig sete, ekstra barnesete, bilpute, ordinært sete, påsatte armlener, spesialsete med tilpasninger? Ferieturer og fritid Hva skal bilen brukes til og hvor ofte skal den brukes? Fritidsaktiviteter krever for mange et ekstra behov for hjelpemidler; ulike rullestoler, tilpasset skiutstyr, aktiviteter til sommerbruk. Lang bil og/eller tilhengerfeste kan være nødvendig. (NB! Pass på at tilhengerfestet ikke kommer i veien for heis/rampe.) Det kan være lurt å ta kontakt med noen som har vært igjennom prosessen og fått tilrettelagt bil.* Se på hva slags løsninger som er valgt og spør om fordeler og ulemper ved disse. Firmaene som bygger om/tilrettelegger bilene vet hva slags utstyr som stadig må repareres. Dette er lurt å tenke på i planleggingsprosessen. Har dere anledning, så er Handicapmes- sen, som arrangeres hvert annet år på Lillestrøm, en fin mulighet til å få sjekket ut hva som finnes på markedet. Hvor lang tid tar det fra søknaden er sendt til bilen er ferdig for levering? Trygdekontoret bruker i gjennomsnitt mellom seks og tolv måneder til behandling av søknaden. Erfaringen viser dessverre at mange må belage seg på klage/ankerunder også. Deretter skal bilen bygges om/tilpasses etter behovene. Dette kan også ta tid. Derfor: Ikke vent med å søke bil til behovet blir prekært. Husk at ting tar tid!! Tips Få en god faglig/medisinsk uttalelse fra fagfolk du har tillit til når du søker. Det er viktig å ordlegge seg med hva som er nødvendig ikke bare hensiktsmessig. Når du skriver begrunn søknaden med de ordene og kriteriene som er brukt i forskriften til loven/lovteksten. Ta kontakt med trygdekontoret for å finne ut hva som gjelder i deres situasjon: Hva om dere har egen bil fra før? Må den taes i innbytte? Får dere støtte? Vil det være mest lønnsomt å kjøpe bil selv i forhold til råderett og så videre? Se, og prøv løsninger andre har valgt når det gjelder biltype og tilpasning av kjøretøyet. Tenk over barnets situasjon i nåtid og fremover i tid med hensyn til innredning i bilen, ombygging og ulike spesialtilpasninger. Tenk på i hvilke behov/situasjoner dere trenger bilen (daglig, fritid, ferie og så videre). Forhør deg om for- 3 deler og ulemper ved de tilpasningene som velges. (Det er ikke 4 gøy hvis spesialutstyret stadig må repareres).
Tema: Bil Økonomisk stønad dokumentere utgiftene. For å oppgjøret før elleve år er gått, Parkeringstillatelse Du kan også stå over lengste til drift av bil regne ut hva bilholdet koster betales den delen som ikke er Parkeringstillatelse er et kort tillatte parkeringstid (om ikke Dersom du har fått stønad til deg ekstra, trekker du fra avskrevet inn til trygdeetaten. som gir deg mulighet til å par- annet er fastsatt). kjøp av bil, vil du også få grunn- grunnstønaden til drift av bilen Gjeldsoppgjør i gruppe to (tilret- kere på plasser som er reservert På reserverte parkeringsplas- stønad til drift av bilen (sats 3). (dersom du har det) og bereg- telagt kassebil) skjer ved at det bevegelseshemmede. Det gjel- ser for bevegelseshemmede. En del har også prøvd å kreve ner utgiftene etter det. Skriv i brukte kjøretøyet leveres inn til der også på parkeringsplasser NB! Vær oppmerksom på at særfradrag for ekstrautgifter kravet ditt (selvangivelsen), at trygdeetaten, hvis vilkårene for som er avgiftsbelagt uten at avgiftsfritak bare gjelder på ved bilholdet med blandet du har trukket fra grunnstøna- billånet ikke lenger er oppfylt. avgift betales. Parkerings- offentlige parkeringsområder, hell. Enkelte ligningskontorer den. Har bilen lavere verdi enn nor- tillatelsen er knyttet til perso- men det er til diskusjon hvorvidt heter i ordningen kan være godtar dette, andre gjør det Eksempler på ekstrautgifter malt (for eksempel på grunn nen ikke bilen. det etter hvert skal gjelde på alder på dem som blir tilgode- ikke. Vil du prøve, så husk å kan være: av dårlig vedlikehold) kan du bli private parkeringsplasser også. sett, antall reiser i året og egen- (ekstra dyr) forsikring belastet dette delvis eller fullt Gjelder i hele Norge samt andelen. Ta kontakt med byde- Tips Du kan søke TT-kort selv om du/dere har trygdefinansiert bil: Trenger TT-kort hvis barnet er med på aktiviteter sammen med andre som ikke har førerkort eller er under 18 år selvstendiggjøre ungdommen kan reise på egen hånd uten foreldre Vanskelig alltid å være tilgjengelig for hente/ bringesituasjoner pga. øvrige familie/familiesituasjon I sosialtjenesteloven 4 4 står det: «De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at sosialtjenesten treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden.» Et tiltak for å lette Drivstoff Service Reparasjon Vedlikehold Avgifter eller andre utgifter Hvilke krav blir stilt til deg som bilbruker? Dersom det er gitt stønad til anskaffelse av bil, er bilen trygdeetatens eiendom. Bilen skal registreres i stønadsmottakerens navn. Den skal fullkaskoforsikres. Service i samsvar med serviceheftet må overholdes og dokumenteres. Det gis ikke stønad til reparasjon av selve kjøretøyet (kun spesialutstyret). Man er forpliktet i gjeldsbrevet til å betale eventuelle reparasjoner. Leverer du bilen tilbake til trygden fordi du ikke har råd til vedlikehold/ reparasjon, blir du likevel krevd for reparasjonskostnadene. Man kan ikke låne/leie ut bilen. Gjeldsoppgjør i gruppe 1 foregår ved en årlig avskrivning av tilskuddet. Dvs 1/11 per år = null etter elleve år. Foretas gjelds- ut. Hvis verdinedsettelsen skyldes handikappet, vil du ikke bli belastet. Hvor lenge må du beholde en trygdebil før du kan bytte? Dersom du har fått støtte til gruppe 1 bil, kan du råde over bilen som du vil. Du kan derfor fritt bytte bil for egen regning. Om du får behov for gruppe 2- bil i løpet av perioden, kan du få stønad til dette uavhengig av hvor lenge siden forrige stønad ble gitt. En gruppe 2-bil kan du ikke råde over som du vil. Du må undertegne gjeldsbrev og panteerklæring som begrenser råderetten. En gruppe 2-bil må være minst elleve år, før du kan søke om gjenanskaffelse til ny bil. (Mer om problemene ved denne regelen kan du lese på side 20 21.) Unntaket er stønad til gjenanskaffelse etter 10 5 (stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet). Da kan bilen være åtte år eller ha gått 150 000 km. Hvordan søke? Søknad sendes til kommunen du bor i. Søknadsskjema fås ved henvendelse til parkeringsetaten eller servicesenteret i kommunen (hvem som har ansvaret vil variere fra kommune til kommune). Om du søker for et funksjonshemmet barn, gis det tillatelse til passasjer/barnet. Legen må skrive en medisinsk begrunnelse for søknaden og konkretisere hvilken betydning en parkeringstillatelse vil ha for deg som forelder: Dette kan være; avlastende å parkere i nærheten av stoppested, da man ofte har med seg rullestol og andre ting (varer, treningsutstyr) tungt å trille rullestol Trenger stor parkeringsplass, for å få ut hjelpemidler Kan barnet forflytte seg selv, vil det være slitsomt å måtte forflytte seg langt Hvor kan du bruke parkeringskort? På avgiftbelagte parkeringsplasser uten at du trenger å betale. store deler av Europa. Bomringene: du kan få fritak for avgift i byer med bomringer; Oslo, Bergen, Stavanger, Tønsberg, Namsos og Kristiansand. Enkelte av bomringene har automatisk passering. Du må derfor be om fritak på forhånd. NB! Vær oppmerksom på at det kun gjelder bomringer ikke bomstasjoner! NB! Hvis du ofte reiser gjennom en bomring, kan du få fri abonnementsbrikke. Du er også fritatt for piggdekkavgift der det er innført. Transporttjenesten (TT-ordning) TT-ordningen er et tilbud til dem som ikke kan bruke ordinært kollektivt rutetilbud. Formålet med tjenesten er å kunne ha et sosialt liv på lik linje med andre. TT-ordningen er en dør til dørtjeneste med drosje. Hvem som fastsetter retningslinjene for bruken av TTkort kan variere med hvor i landet du bor (fylkeskommune, kommune eller bydelen). Ulik- len eller kommunen din for å finne ut hva som gjelder hos dere. De fleste steder opererer med en nedre aldersgrense på brukeren på 12 14 år for å motta tilbudet. Det står også i retningslinjene at personer med trygdfinansiert bil ikke kan godkjennes med individuell transport. Dersom du er forelder, kan du likevel søke på vegne av barnet; for den funksjonshemmede/barnet kan jo ikke kjøre bilen selv! *Du kan kontakte CP-foreningens likemenn for å få tips om bil. Flere av dem har garantert erfaringer du kan dra nytte av. Likemannslisten over foreldre som har barn med CP og likemannslisten over voksne som har CP finner du på side 54. omsorgsbyrden kan være tildeling av TT-kort. 5 6
Tekst: Solveig Espeland Ertresvaag Foto: Margaretha Nicolaysen Tema: Bil Urimelig med brevs form bedt departementet så høye kostnader om å omgjøre regelen og korte Dette vedlikeholds- og repara- ned på antallet år man er for- sjonskravet gjelder både for pliktet til å beholde en trygdebil gruppe 1- og gruppe 2-bilere. før innlevering. I mellomtiden Bilen kan begynne å skrante oppfordrer Rodriguez folk til å Helge Andersen synes det er tungvint å bruke tilhenger. Tilhengeren må festes på og av hver gang man skal noe, og dessuten har jeg ennå til gode å oppdrive en eneste handikapparkeringsplass hvor det er plass til den. etter noen år og kan fort bli en stor utgiftspost for familien eller personen. Det sier seg selv at personer på uføretrygd ikke har mulighet til å spare opp slike summer, sier Rodriguez. Hun kjenner til at noen har måttet la bilen stå fordi de ikke har råd til å reparere den. Dette til tross for helt vanlig bruk. I tillegg til de praktiske ulempene det medfører at man ikke lenger har tilgang til bilen, kan en annen følge være fare for isolasjon av voksne med CP. For familier som har barn med CP, er ikke situasjonen bedre. føre opp alle slike store ekstrautgifter på selvangivelsen. I utgangspunktet skal man føre opp alle ekstrautgifter som skyldes funksjonshemningen. Dette er etter min mening et godt eksempel på slike utgifter. Men da må man huske å trekke fra det man får i grunnstønad, sier Rodriguez. Grunnstønaden skal dekke drift av bil men man kan ikke forvente at uføretrygden skal dekke store reparasjonskostnader. Får tilhenger i stedet for kassebil Et annet problem for mange er Både for familier og voksne med CP øker dette den samlede belastningen. Mange blir fortere slitne, og for voksne med CP kan dette føre til økt fare for senskader og belastningsskader etc. Dette er også noe vi har påpekt overfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sier Rodriguez. Hennes klare inntrykk er at denne regelen ikke er absolutt, men at den håndheves ulikt. Det kan derfor være lurt å legge vekt på argumentasjon som går på den samlede belastningen til familien/din livssituasjon når du søker om klasse 2-bil. Hvis bilen først streiker og at de i stedet for kassebil får Helge Andersen er blant dem CP-foreningen ønsker endringer i bilordningen man har gjort alt riktig underveis, synes vi ikke trygdevesenet kan forvente at en families budsjett fullstendig skal slukes av sånne høye verkstedsregninger som det gjerne kan bli etter en del år med vanlig bruk innvilget tilhenger. For å få innvilget gruppe 2-bil stilles det krav om at personen som bruker stolen er så avhengig av rullestolen at han/hun må rulle inn og ut av bilen. Problemet oppstår ved at som har fått innvilget tilhenger i stedet for kassebil. Jeg søkte om klasse 2-bil, men fikk innvilget klasse 1-bil med den begrunnelsen at jeg hadde gangfunksjon. Deretter fikk jeg beskjed om at jeg kunne Noe CP-foreningen får flest henvendelser fra enkeltmedlemmer om, er bilordningen. Ved flere anledninger har CP-foreningen derfor bedt departementet om å vurdere klargjøring av reglene og endringer i regelverket. Seniorrådgiver i CP-foreningen, Randi Rodriguez, forteller at CP-foreningen i flere tilfeller har valgt å engasjere seg på vegne av fortvilte medlemmer som har opplevd bilordningen som svært urettferdig og uforholdsmessig dyr. Spesielt gjelder dette høye vedlikeholds- og reparasjonskostnader på trygdebiler. Utgifter på 10 000 50 000 kroner er ikke uvanlig når bilen er over seks åtte år gammel. Som det fremkommer på side 18, er regelen for de fleste slik at man ikke får levere bilen inn før etter elleve år og mens man har bilen, er man forpliktet til å følge alle servicer og reparere etter behov. av bilen, sier Rodriguez. Hun mener elleve år er for lang tid. All kontakt med medlemmene våre tyder på det, ja. Mange opplever det som urettferdig at selv om man har fulgt alle servicer og gjort alt vedlikehold underveis, skal man bli nødt til å betale dyrt for større reparasjoner elleve år er lang tid for alle type biler, sier seniorrådgiveren. CP-foreningen har derfor i mange med CP jo har en delvis gangfunksjon, men likevel trenger kassebil, sier Randi Rodriguez. Hun forklarer videre at dette er et regelverk som allerede har skapt problemer både for voksne med CP og for familier som har søkt om gruppe 2-bil. Mange har opplevd å ha få innvilget tilhenger i stedet for bil, noe som gjør hverdagen mye mer tungvint. søke om tilhenger. Det fikk jeg til slutt innvilget etter to anker, forteller Andersen. Han synes det er tungvint å bruke tilhenger. Tilhengeren må festes på og av hver gang man skal noe, og dessuten har jeg ennå ikke klart å oppdrive en eneste handikapparkeringsplass hvor det er plass til den, sier Helge Andersen. 7 8
Den lange veien til førerkortet Tema: Bil For mange er det en selvfølge å ta lappen når man er 18 år. For meg som har CP har dette vært vanskelig å få til. Ann Kristin Skogli (21) eller «Kikki» som hun også kaller Jeg begynte å undersøke hvordan seg, har sin egen spalte i Oppland Arbeiderblad. Her skriver jeg skulle gå fram for å få lappen hun om stort og smått som opptar henne som ung med CP. lenge før jeg fylte 18. Et av temaene hun har skrevet om er bil og førerkort. Ann Jeg ble innkalt til rehabiliteringsog opptreningssenter i Gjøvik. Der Kristin begynte forberedelsen med å ta førerkortet da hun var 16 17 år og i dag venter hun på at bilen skal bli ferdig tilpasset hennes behov. I denne artikkelen forteller hun om var jeg dagpasient i noen dager. Jeg kom klokka åtte og var ferdig klokka hvordan hun gikk frem i det hun beskriver som «den lange tre. Det jeg husker fra disse dagene var at jeg måtte vente veldig mye. Jeg kunne ikke reise derfra selv om jeg måtte vente i flere timer. Innimellom snakket jeg med dem som jobbet der. Under oppholdet på rehabiliterings- og opptreningssenteret måtte jeg ta mange tester. De fleste testene kunne en femåring greie å løse. Jeg følte meg så dum der jeg satt og svarte på masse merkelige spørsmål. Jeg måtte også sitte ved pc-en med masse oppgaver. Det er ikke så lett å forklare hva jeg gjorde, men jeg har aldri følt meg så dum. Da jeg var ferdig på rehabiliterings- og opptreningssenteret måtte jeg gå lenge uten å vite noe. Kunne jeg begynne å ta lappen eller kunne jeg ikke ta lappen? Innerst inne var jeg ganske sikker på at jeg kunne begynne å ta lappen. Jeg har alltid vært sta av meg, så dette skulle jeg klare. Det tok lang tid før jeg fikk svaret jeg hadde ventet på. Jeg var veldig nervøs da jeg åpnet konvolutten. Svaret var heldigvis positivt. Jeg fikk lov til å prøve å kjøre, men det var fortsatt ikke sikkert at jeg klarte å ta lappen. Så tok jeg det trafikale grunnkurset. Jeg fikk begynne med øvelseskjøring, men kjørelæreren var usikker på hvilke hjelpemidler jeg trengte i bilen. Derfor fikk jeg et opphold på Sunnaas sykehus. Under oppholdet fant de ut hvilke hjelpemidler jeg trenger i bilen. Etter en undersøkelse med fysioterapeut og ergoterapeut, så de at jeg har mer kontroll på venstre bein. Derfor skal brems og gass flyttes slik at jeg kan bruke det venstre beinet. Jeg må også ha en større tenningsnøkkel, så jeg lettere kan starte og stoppe bilen. Rattet må være lite og ha en lett servo. Jeg er ikke så høy, derfor skal jeg ha et høyere sete. Dette prøvde jeg på Sunnaas. Da ble kontrollen på styringa mye bedre, fordi jeg slapp de største bevegelsene med armene. Jeg får også elektrisk parkbrems montert i bilen. Da det var unnagjort, var jeg klar til å begynne å kjøre. Siden jeg ikke hadde automatbil hjemme, begynte jeg å kjøre med kjørelærer. Det var egentlig bra, for jeg tror ikke jeg hadde tort å ta mine første kjøretimer sammen med foreldrene mine. Jeg husker godt min første kjøretime. Jeg var veldig nervøs den dagen. Hvordan skulle dette gå? Jeg visste hvem jeg skulle kjøre med, for jeg hadde snakket med kjørelæreren før. Kjørelæreren viste meg bilen «min». Jeg hadde aldri brukt automatgir før, så jeg fikk en kjapp innføring i hvordan det brukes. Dette skulle jeg fikse. Den første turen var ganske kort. Kjørelæreren kjørte bilen til et sted med lite trafikk. Der tok jeg over. Jeg må innrømme at jeg var en smule nervøs. Turen var ikke så lang, men det var så gøy endelig å kunne sitte bak rattet og kjøre selv. Nå har jeg hatt en del kjøretimer og det går stadig framover. Jeg kjører med automatbil og har funnet ut at jeg må ha et mindre ratt. Det er litt vanskelig med store bevegelser. I starten brukte jeg kule på rattet. Etter noen diskusjoner med kjørelæreren tok jeg bort kula. Kjørelæreren ville jeg skulle fortsette å bruke kula, men det ble nesten umulig å styre med den. Det går mye bedre uten. Sommeren 2005 fikk jeg noe økonomisk støtte, og kjøpte bil, så nå kjører jeg privat også. Jeg liker bedre å kjøre med kjørelæren, han har litt mer kontroll. Kjører jeg med noen hjemme, sitter de og holder seg godt fast i døra, klare til å hoppe ut! Jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg har da full kontroll. Nå har jeg ikke fått kjørt siden jeg kom hjem fra Sunnaas, hvor jeg var en uke i desember. Det er ingen vits å fortsette kjøringen før bilen min blir ombygd. Men jeg har mottatt noen brev fra Sunnaas. Brevene er også blitt sendt til Trygdekontoret. Der er det blant annet beskrevet hvilke hjelpemidler jeg trenger i bilen. Jeg har også fylt ut et søknadsskjema som jeg veien til førerkortet». For som hun selv skriver: «Noe jeg 9 synes var dumt, var at jeg måtte finne ut alt selv. Det var vanskelig å få tak i informasjon.» 10
Tema: Bil fikk fra Trygdekontoret. Skjemaet heter «krav om motorkjøretøy». Der må jeg blant annet forklare hvordan bilen skal bygges om. Jeg må innrømme at jeg begynner å bli ganske utålmodig. Jeg skulle gjerne hatt lappen i hånda snart. Det skal bli deilig å kunne ta meg en kjøretur når jeg føler for det, uten å være avhengig av andre. Det er spesielt kjedelig når det er glatt ute. Da er det ikke så enkelt å ta bussen heller. Nå venter jeg på svaret på søknadsskjemaet. Deretter skal bilen min ombygges. Dette har hjelpemiddelsentralen ansvaret for. Nylig leverte jeg inn bilen til ombygging, men jeg vet ikke hvor lang tid det vil ta før den er klar. Jeg snakket med hjelpemiddelsentralen for en stund siden. De så på hvordan hjelpemidlene skal settes inn i bilen. Rattet i min bil er ganske lite fra før, så jeg trenger ikke noe mindre ratt. Det blir istedenfor en lettere servo. Trenger heller ikke noe høyere sete, fordi setet i bilen min er ganske høyt fra før. Planen videre er å vente med kjørelæringen til bilen min er ombygd. Da skal jeg bruke min egen bil videre i kjøreopplæringen. Jeg tror kjøreopplæringen vil gå lettere når bilen blir ombygget. Imens må jeg bare fortsette å smøre Har bil men ikke førerkort Ihra Lill Scharning (19) har bil men ikke lappen. Ennå. Ihra Lill var 17 år da hun søkte om bil. Ergoterapeuten hennes sørget for at hun ble innkalt til sin lokale habiliteringstjeneste. Der ble hun testet for «alt mellom himmel og jord», som hun selv sier det. Jeg tok enormt mange tester på habiliteringen og var litt bekymret for at jeg ikke skulle kunne kjøre, men jeg ble roligere utover i testingen fordi jeg følte at det gikk greit, forteller hun. Nødvendige tekniske innretninger Ihra Lill trengte papirene fra habiliteringstjenesten for å søke bil, og bilen måtte hun ha for å kunne starte kjøreopplæringen. Jeg må kjøre opp i den bilen, fordi den må være tilpasset mine behov, forteller hun. Bilen, en blå Mercedes Vito, har en rekke nødvendige tekniske innretninger og finesser. Blant annet har den gass og brems på venstre i stedet for høyre side, en kul på rattet som hun kan styre det meste med, automatgir, heis, elektriske fester til Permobilen og automatiske døråpnere. To batterier som må lades så ofte som mulig følger med; ett av dem til heisen. Det dumme med å måtte ha en sånn bil, er at den med så mye elektronikk blir veldig sårbar. Noe slutter raskt å virke, sier hun. Etter bare et knapt halvår er det for eksempel allerede noe feil med bakdøren. Jeg tror det er kommet rust på et lite punkt, og etter å ha snakket med andre som har lik bil som meg, tror jeg det er en veldig typisk svakhet, sier Ihra Lill Scharning. Rådyr forsikring Hun er likevel glad for å ha bilen, og er nå i gang med kjøreopplæringen. Den første timen var litt skummel, for jeg var jo redd for at det ikke skulle gå. Jeg kjenner jo folk med CP som har tatt over 200 kjøretimer, men selv synes jeg det gikk overraskende bra. Hun kjører én gang i uken med en spesiallærer. Kjøreopplæringen er gratis, men forsikringen er rådyr. Det synes jeg er dumt, for jeg kan jo ikke velge hvilken bil jeg vil ha. Stønaden rekker ikke til å dekke den høye forsikringsregningen, sier hun bestemt. Neste år skal hun antagelig begynne på skole i Lillehammer da blir det ikke mindre viktig å kunne være fri til å kjøre hjem til Tønsberg innimellom. Det betyr enormt mye å ha egen bil. Slik det er nå, må jeg jo få andre til å kjøre meg overalt. Allerede (fra november til mai) har bilen kjørt over 12 000 km. Det sier jo litt om behovet. Jeg gleder meg derfor kjempemye til å ha førerkort selv! Hvordan gå fram for å få «lappen»? I de fleste tilfellene er det nødvendig med en avklaring for å finne ut om ungdommen/den funksjonshemmede innehar ferdigheter til å ta «lappen». Ta kontakt med primærlegen eller en lege du forholder deg til i habiliteringstjenesten for å få en bekreftelse på at det ikke er tvil om kjøreferdighetene. Denne erklæringen legges ved søknaden til trafikkskolen. I de fleste tilfellene blir man henvist fra legen til videre avklaring og undersøkelser. Utredning og videretesting skjer for de fleste på Sunnaas sykehus utenfor Oslo. Der gjennomføres en nevropsykologisk test (blant annet for å teste konsentrasjon og oppfattelse), en medisinsk test og en kjøretest. Oppholdet varer cirka en uke. Hvis man får klarsignal etter disse testene, er neste fase å finne ut hvilken bil som passer og hvilke tilpasninger som må gjøres. Dette gjøres også på Sunnaas. Kjøreopplæringen skjer i egen tilpasset bil og i kjøreskole på hjemstedet. Det kan gis tilskudd til nødvendig kjøreopplæring når vilkårene for stønad til anskaffelse av kjøretøy er oppfylt (se lovtek- sten tidligere i artikkelen). Tilskuddet er behovsprøvd etter hvor stor inntekt den funksjonshemmede har. Det kan gis tilskudd til full dekning av utgifter til installasjon og demontering av ekstra utstyr for kjørelærer der dette anses som hensiktsmessig. Utgifter til førerkortvurdering dekkes fullt ut som tilskudd. Dersom den funksjonshemmede ungdommen ikke kan få førerkort, kan det likevel søkes om støtte til bil. Den som skal føre bilen må gi erklæring om at han/hun er villig til å ta på seg ansvaret for kjøringen og nødvendig vedlikehold. Du som forelder kan for eksempel ta ansvaret for driften, mens både du og andre kan ha ansvaret for kjøringen. TT-kort er også en løsning. Trygdekontoret vil vurdere om transport kan dekkes tilfredsstillende ut fra vedkommendes familie (bil fra før?), så ta kontakt for å sjekke din situasjon. Tips For enkelte vil det kanskje være tidlig å ta kjøretest som 16 17- meg godt med tålmodighet! åring. Kanskje lurt å vente? Men vær oppmerksom på at det tar tid å søke/tilpasse egen bil for kjøreopplæring. Søkes det om bil og stønad til førerkort før ungdommen er fylt 18 år, blir dette behovsprøvd ut ifra foreldrenes inntekt. Venter du til ungdom- 11 Ihra-Lill Scharning kan ennå ikke sette seg i førersetet av sin Mercedes Vito. men er 18 år, går det på hans/hennes inntekt, og det er dermed lettere å få maksimal støtte, siden ordningen er behovsprøvd etter inntekt. 12