Yrkesfaglærerutdanning Organisering og utfordringer Halvor Spetalen Høgskolen i Oslo og Akershus 1
Hva kjennetegner yrkesopplæring? Yrkesopplæring i tiden før 1994 og 2006 Halvparten av alle elevene i vgs går yrkesfag 8 yrkesfaglige utdanningsprogrammer (endringer fra høsten 2019) Fellesfag, yrkesfag, yrkesfaglig fordypning 2 + 2 modellen Brede Vg1-kurs Sammenslåtte Vg2-kurs Utfordringer Yrkesfagenes status, rådgivning til elever i ungdomsskolen Elevenes skolehistorie, karaktersnitt, forventninger, motivasjon Antall lærlingeplasser Brede kurs med mange yrkesutganger Yrkesfaglæreres evne til interessedifferensiert yrkesforankring 2
Hvem er yrkesfaglærerstudentene Lang yrkesbakgrunn som fagarbeidere Identitet som fagarbeider. Brenner for «faget» Godt voksne (snittalder ca. 36 år) Har familie og jobb Ca. 20 prosent gjennomfører studiet som arbeidsavklaring (YFL RM-fag) Yrkesfaglærerutdanningen er 2. karriere Kjønnsdelt etter utdanningsprogram Mange arbeider allerede som ukvalifiserte lærere i skolen (ulikt fordelt i utdanningsprogrammer) Ca. 30 % har generell studiekompetanse (ulikt fordelt i utdanningsprogrammer) Ulike grupper søker seg til PPU-y eller YFL 3
Ulik organisering av yrkesfaglærerutdanning PPU-y 60 studiepoeng profesjonsfag (pedagogikk og yrkesdidaktikk) Både fulltid (1 år) og deltid (2 år) i ulike former 3 modeller 1. Pedagogikk 1. år / Yrkesdidaktikk 2. år 1. Pedagogikk og yrkesdidaktikk i separate emner fordelt over begge studieår 2. Integrerte emner i ped. og yrkesdidaktikk gjennom studiet En stor del arbeider allerede i skolen Langt de fleste studentene har bakgrunn fra helse og oppvekstfag 3-årig yrkesfaglærerutdanning 120 studiepoeng yrkesteori og profesjonsfag Fulltid, men samlingsbasert Flere modeller basert på utdanningsprogram og også mellom institusjoner (HiOA/NTNU) Ca. 30 % arbeider i skolen ved studiestart. Flere får jobb underveis i studiet 4
Opptakskriterier til PPU-y og yrkesfaglærerutdanning PPU-y Relevant profesjonsrettet bachelorutdanning og minimum to års relevant yrkespraksis. eller Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse og to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående skoles nivå og minimum fire års yrkesrelevant praksis. YFL Fag-/svennebrev eller annen 3-årig yrkesutdanning i ett av restaurant og matfagene. Minimum to års relevant yrkespraksis etter endt utdanning. Generell studiekompetanse eller realkompetansevurdering. Søkere som ikke har generell studiekompetanse og som fyller minst 25 år i løpet av opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse Ingen samvariasjon mellom opptaksgrunnlag og vitnemålskarakterer i YFL 5
Styrker og svakheter med PPU-y og YFL Styrker og svakheter med PPU-y Styrker og svakheter med YFL Styrke Åpner for et bredere tilgang av studenter med ulike utdanninger Flere desentraliserte tilbud Svakheter Blander a- og y-studenter i samme klasse Pedagogikk og yrkesdidaktikk er segregert Ulik kompetanse om yrkesfag og yrkesdidaktikk blant lærerutdannere Mangler yrkesfaglig breddekompetanse Studietiden er (for) kort. Enkelte høgskoler/universitet tar inn studenter uten 2 års yrkesteoretisk videreutdanning Mange av studentene mangler erfaring i yrkene utdanningsprogrammet i vgs kvalifiserer for Styrke Mer yrkesfaglig breddekompetanse. Fokus på interessedifferensiert yrkesforankring Yrkesteorien i studiet er tilpasset læreplanene i utdanningsprogrammet Yrkesteori og profesjonsfag er integrert og sentrert rundt yrkesutøvelsen som lærer Stort repertoar av læringsaktiviteter Lengre studietid gir rom for utvikling fra fagarbeider til lærer Alle studentene har fagbrev tilpasset utdanningsprogrammet Svakheter Få utdanningsinstitusjoner Lav studentrekruttering Dyrt Krever lærerutdannere med bred bakgrunn 6
Hvordan gjennomføres praksis? Generelt PPU-y 60 dager pedagogisk praksis. (Noe ulik gjennomføring i PPU-y) Generelt: 3 perioder 1. 20 d vgs 2. 10 dager ungdomsskole 3. 30 dager (min 50 % må gj.f. i vgs) Studentene ønsker seg praksisplass. Praksisseksjonen tar kontakt med skoler og setter opp oversikter 1. og 3. periode på samme skole Generelt YFL Både yrkes og pedagogisk praksis Yrkespraksis 60 dager. Studentene finner praksisplasser selv. 70 dager pedagogisk praksis (noe ulik gjennomføring) 4 perioder 1. 20 dager i vgs 2. 20 dager i vgs 3. 10 dager i ungdomsskole 4. 20 dager innenfor ungdomsskole/ yrkesopplæring Studentene ønsker seg praksisplass Praksisseksjonen tar kontakt med skoler og setter opp oversikter Minst to forskjellige læringsarenaer/ (Vg1/Vg2) i periode 1,2 og 4. 7
Aktuelle samarbeidspartnere - YFL HiOA Internasjonalisering HiOA ønsker å fremme internasjonalisering Utfordringer i YFL 3 måneders kravet Studentene har familie, jobb YFL-utdanningen lar seg ikke så lett innpasse Samarbeidsinstitusjoner tilpasset utdanningsprogram Professionshøjskolen Metropol, Danmark (DH, HO og teknologiske fag) Roskilde Universitet, Danmark (DH, HO og teknologiske fag) Haaga-Helia University of Applied Sciences, Finland (DH, HO og teknologiske fag) Jyväskylä University of Applied Sciences, Finland (DH, HO og teknologiske fag) Dublin Institute of Technology, Irland (RM) Otto von Guericke Universität Magdeburg, Tyskland (DH, HO og teknologiske fag) Universität Bremen, Tyskland (DH, HO og teknologiske fag) Canterbury Christ Church University, Storbritannia (DH, HO og teknologiske fag) Göteborgs Universitet, Sverige (DH, HO og teknologiske fag) Kyambogo University i Kampala, Uganda -. 8
Bacheloroppgave Siste semester 30 studiepoeng FoU med ulik vektlegging FoU FoU Ulike vurderingsordninger Innlevering individuell, som gruppe eller andre løsninger Vurdering av skriftlig produkt Vurdering av skriftlig og muntlig prestasjon Eksempel på bacheloroppgaver presentert i antologier Antologi 2, 2016 Antologi 3, 2017 9
FoU i lærerutdanning Spesifikk utdanningstype Skala fra 1-7 der 7 betyr enig. Det har vært god anledning til å utvikle evne til å lese og forstå forskningslitteratur Jeg har fått kunnskap om forskningsmetoder Jeg har fått innsikt i hvordan forskning utføres Jeg har vært involvert i forskning/ utviklingsprosjekter Lærerne har brukt eksempler fra forskning i undervisningen Det er viktig å være oppdatert på forskning for å kunne utøve mitt fremtidige yrke Grunnskolelærer Gj. snitt 4,3 4,7 4,4 4,7 5,0 5,4 1-7 N 151 151 151 150 151 151 St. avvik 1,5 1,2 1,4 1,9 1,5 1,5 Grunnskolelærer Gj.snitt 4,7 5,2 4,9 4,7 5,2 5,6 5-10 N 151 151 151 151 151 151 St. avvik 1,5 1,3 1,4 1,9 1,5 1,5 Yrkesfaglærer Gj. snitt 5,6 5,8 5,8 6,2 6,0 5,9 N 72 72 72 71 72 72 St. avvik 1,3 1,3 1,4 1,2 1,3 1,3 Total Gj. snitt 4,7 5,1 4,9 5,0 5,2 5,6 N 374 374 374 372 374 374 St. avvik 1,5 1,3 1,5 1,9 1,5 1,5 10
Skåre Hva er studentene mest/minst fornøyd med? Hva betyr det «å være fornøyd»? Empirien knyttet til dette spørsmålet er ofte lokal Studiebarometeret kan være en mulig kilde (PPU-y er ikke med i Studiebarometeret) 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Studiebarometeret 2016 Indikator Grunnskolelærer-utdanning 1-7 Grunnskolelærer-utdanning 5-10 YFL 11
Skala fra 1-5 Forberedes studentene godt nok til (yrkesfag)lærerjobb eller leder av annen opplæring? Hva betyr å være forberedt? «Forberedt» på kort og lang sikt «Kokebok», teknikker, teorikunnskap eller utviklingskompetanse Legger for mye vekt på lærerutdanningens betydning Legge mer vekt på utviklingskompetanse for de neste 30 årene som lærer Refleksjoner på slutten av studietiden: Ingen snakker om praksissjokk «Alle» er klar til å bli lærer Studentene beskriver en veldig kompetanseøkning fra studiestart til studieslutt Noe empiri gjennom StudData Eksempel: Lokale undersøkelser gir grunn til å tro at YFL RM-fag utdanningen er relevant 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 YFL-utdanningens relevans 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Resultater Gj.snitt 12
Veien videre Det yrkesfaglige utdanningstilbudet er i endring. Ny struktur fra 2019 Yrkesfaglærerutdanningen er ikke fleksibel og robust nok Samarbeid mellom institusjoner som tilbyr PPU-y og YFL om yrkesteori. Særlig breddekompetanse Tilby enkeltemner som videreutdanning for yrkesfaglærer Yrkesfaglærerløftet Stipend til ikke-kvalifiserte lærere Basert på skoleeieres ønsker mer enn lærernes. Størst vekt er lagt på profesjonsfagtemaer ikke yrkesteoretiske emner. 13