Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv

Like dokumenter
Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

Transportbehovet for hvitfisknæringen mot Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Fiskeridirektoratet. Bergen 2015

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Tveteråsutvalgets rapport - behov for reformpause? Svolvær, den 11. mars 2015 Norges Fiskarlag Jan Skjærvø

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Utslipp av gruveavfall - forholdet til fiskerinæringen. v/ Jan Henrik Sandberg NYKOS avslutningskonferanse, 14. mai 2019

Kan vanndirektivet bidra til bedre sjømattrygghet?

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone

Markedsbaserte reguleringer

Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

Norge verdens fremste sjømatnasjon

"Norsk fiskeriforvaltning og EU"

Norsk fiskeriforvaltning

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Råstoff- og konkurransesituasjonen. Johannes Nakken

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping

Marin næring Innovasjon Norge

Marine næringer i Nord-Norge

Interesser og kunnskapsgrunnlag

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Value propositions i nordisk marin sektor

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Fiskeindustriutvalget

Otto Gregussen. Pelagisk Forening mai 2012

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida

Miniseminar om omsetningsordninger og markedsutsikter for pelagisk fisk. Tema: Omsetningsordninger

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg

Forvaltning av hav og vann

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Fiskernes behov forog bruk av sjøareal

Utfordringer etter Brexit

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Kjære alle sammen, Tusen takk for invitasjonen til årsmøtet. Og takk til Fiskeriministeren for introduksjonen.

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Regulerer en vekk verdiene?

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Hvordan kan et nytt kvotesystem innfri både næringens og samfunnets krav og forventninger?

Stavanger kommune Rogaland - Høring av planprogram og varsel om planoppstart - Kommuneplan for Stavanger Innspill fra Fiskeridirektoratet

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Matproduksjon og verdiskapning

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen

Markedet sett fra Slottsgaten 3

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene.

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

FISKERIHAVNENE - KYSTENS RIKSVEI NR. 1

Innovasjon Norge Nordland. Karsten Nestvold, Myre

Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund

Fylkestinget i Nordland Bodø Norges Fiskarlag Jan Skjærvø

Fortsatt avindustrialisering av Finnmark?

Resultatet av fiskeriene hvor hører det hjemme?

[Innledningslysbilde] Kjære dere, Det er flott å være på plass i Hasvik. Side 1 av 42

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet

Sjømat-Norge 2016 Vilt Kjør og Stor Stas!

Markedsbaserte reguleringer

Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk

Utfordringer og muligheter for kystflåten. Forum Marine Næringer , Hammerfest Jon-Erik Henriksen

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

Utslipp og deponering i kystsonen

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler»

FISKERIENE MARKED, REGULERING OG POLITIKK - OG UTENRIKSPOLITIKK?

FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag

«Silderikets tilstand» Presentasjon for Vestnorges Rederiforening. av Jarle A. Hansen, direktør Marked og Info

Pressekonferanse Aqua Nor - Trondheim

INNHOLD. Aktørene marint avfall Hvem skal koordineres, hvem kan jobbe sammen?

Et hav av muligheter, men også begrensninger

Levendefangst og mellomlagring

Affald fra Skibe og Modtageordninger i Havne Hotel Føroyar, Tórshavn, Færøerne. Onsdag 6 November 2007 Aage Bjørn Andersen.

Nærings- og fiskeridepartementet Vår dato

Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken

Den blå åker Stortingsmelding om marin næringsutvikling ny akvakulturlov

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen

Arbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

SVOLVÆR. Verdiskaping i kystsonen Forskning, forvaltning og kunnskapsbehov. Thon Hotell Lofoten, Svolvær, torsdag 7. og fredag 8.

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet

Mange gode drivkrefter

HVORDAN LYKKES HVITFISKNÆRINGEN FREMOVER?

Transkript:

Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv Havnelederforum 1. 02.18 Otto Gregussen, generalsekretær

Vår rolle i kystens næringsliv 10 000 fiskere - 27 280 årsverk i næringen 1 kr fiskeri -> 4,88 kr i samfunnet ellers 2,4 millioner tonn villfisk (2016) Eksportverdi: ca 20 mrd (2016) (Sjømat: 91,6 mrd) FAO (FNs matorganisasjon): Norge har verdens beste og mest bærekraftige fiskeriforvaltning

Fangst pr fisker 1945-2015

Internasjonale kvoteforhandlinger Rammeavtaler flerårige og årlige Norge-Russland, fellesbestander og kvotebytter Norge-EU, fellesbestander og kvotebytter Flerpartsavtaler, lodde, nvg, kolmule Bilaterale kvotebytteavtaler, Færøyene, Grønland, EU (Sverige) Regionale fiskeriforvaltnings-organisasjoner (NEAFC, NAFO, SEAFO, CCAMLR, ICCAT, NAMMCO, IWC) Brexit ny situasjon!

Det er ingen tvil om at det er folket som eier fisken Dagens systemer er kompliserte og forklares med grådighet og adelskap Det er ikke mulig at hele folket fisker kvotene selv om de i prinsippet er eiere Samfunnet er avhengig av fiskerne for å få ressursene på land

Forenkle og forbedre Vi har verdens beste fiskeriforvaltning Vi erkjenner at det har blitt komplisert og for mange tilpasninger Vi erkjenner at det må ryddes Mer forenkling må ikke rokke ved de viktige stabile elementene i næringa Fiskerne har selv tatt hele regninga for å tilpasse fangstkapasitet til ressurser

Næringens potensial Sjømatnæringen er en av tre sektorer som har spesielle forutsetninger for å være basisen for videre utvikling i norsk økonomi (Et kunnskapsbasert Norge)

Næringens potensial Sjømatnæringen kan nå hele 550 milliarder kroner i 2050 (DKNVS, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab) 600 500 400 300 200 100 0 91,6 550 2016 2050

Næringens potensial For fiskeri vil omsetningsverdien kunne øke fra 27 milliarder i 2010 til 50 milliarder i 2050 (DKNVS, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab)

Næringens potensial Volumet vil kunne stige fra drøyt to millioner tonn villfisk til fire millioner tonn (DKNVS, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab)

Vår situasjon har omfattende betydning Hvis vi når våre mål er vi optimalt rustet til å bidra til bærekraftig vekst og velferd i kystsamfunnene Den største trusselen for samfunnets mulighet til å realisere potensialet i fiskeriene, oppstår hvis det er langsiktig ubalanse mellom ressurstilgang og fangstkapasitet

Realistiske forventninger «Hvis fiskeripolitikken skal være utformet for at så mange som mulig skal sysselsettes og livnæres innenfor begrensede kvoter kommer ingen til å tjene penger ingen til å ønske seg inn i næringa ingen til å fornye og forbedre fiskerinæringa»

Samtidig: Tilpasse virkemidlene til målet Hvis man ønsker: en ny og moderne flåte så begrenser dette hvor mange aktører det er plass til at kvaliteten skal ivaretas, stiller dette også krav til fartøyet mest mulig helårlig aktivitet må flåten drive mest mulig helårlig at fiskeriene i fortsettelsen skal ha som mål å sørge for levende kystsamfunn - må ressursforvaltningen ta dette inn over seg

Fiskarlagets arbeid med sameksistens: Ivaretakelse av fiske-, gyte- og oppvekst-områder Forebygging av utslipp, deponering og forurensning, samt å sikre sikre god sjømattrygghet Avklare forholdet til petroleum, seismikk, oppdrett, vindkraft til havs, taretråling m.m. Marint vern Kystsoneplanlegging

Marin forsøpling hva er det? Plastmaterialer i ulike former Mikroplast

Utfordringer Den daglige aktiviteten på havet Søppelet som blir etter den daglige virksomheten om bord Ilandføring Rutiner for behandling Utilsiktede hendelser under fisket Redskapstap -God tilrettelegging på land er viktig!

Hva møter vi i havnene?

Alle mennesker har et ansvar Ansvar for eget søppel Fiskerne bruker havet Fiskerne høster av de ressursene som er der Forbrukerne og markedene skal ha tillit til ren og sunn mat Alle har et ansvar

Fiskerne tar ansvar Felles forpliktelse Fiskerorganisasjonene i Murmansk, Fisheries Island og Norges Fiskarlag Vi har kunnskap den må vi tørre å bruke Dette har vi ansvar for i fellesskap

Fiskerihavner Trygge og gode fiskerihavner er en forutsetning for næringsutvikling i de fleste kystsamfunn Fiskeflåten er i utvikling mot større og mer plasskrevende fartøy Ansvaret for fiskerihavner er besluttet overført fra Kystverket til de nye fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Fiskerihavnene er som andre havner en del av en nasjonal infrastruktur

Norges Fiskarlag fiskarlaget@fiskarlaget.no 73 54 58 50 www.fiskarlaget.no