JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring Kristin Bergtora Sandvik
Dagens opplegg 1. Demokrati, politikk og rett 2. Rettsliggjøring og rettighetsfesting 3. Rettslig styring: lovers virkning i samfunnet
Dagens Klassiske dannelse: Profesjonsselvrefleksjon: Alt-kunne-vært-annerledes:
Statsforfatningsretten
Hva har rettssosiologien å si om dette? 1. Demokrati, politikk og rett 2. Rettsliggjøring, herunder rettighetsfesting 3. Rettslig styring: lovers virkning i samfunnet
Rettssosiologiens prosjekt Hvordan blir noe til rett? Hvordan virker rettsreglene (eller ikke)?
1. Demokrati, politikk og rett
Forholdet mellom politikk og rett er spesielt viktig for rettssosiologien
I diktaturer hvor det er lite forskjell på politiske og rettslige funksjoner fungerer retten som et middel for dominans. I demokratier er det ikke konstant fare for politisering av retten- jussen (ideelt sett) som garanti mot misbruk av politisk makt.
Forholdet mellom politikk, rett og samfunn: staten i sentrum Maktfordelingsprinsippet: utøvende, dømmende og lovgivende makt er skilt.
Begrepet «politikk» «et kompleks av verdier, idealer eller ideologier (av økonomisk, sosial eller moralsk natur), samt den rekken av prosesser for disse verdiene blir implementert av offentlige autoritative apparat for å gjelde hele samfunnet, via skapelsen av rettsregler.» Cotterrell 1997, fra Hammerslev 2013
Begrepet «retten» «Det samlede system av formelt vedtatte regler i et samfunn, de institusjoner som i siste instans har ansvaret for utøvelsen av disse reglene eller kontrollen med at de blir fulgt, og ikke-formelt vedtatte regler basert på såkalt sedvanerett» (Mathiesen 2011)
Begrepet «Makt» Strukturelt maktbegrep: Retten er produsert gjennom kamp mellom interesser. Makt som viljefenomen (Weber) Makt gjennomsyrer absolutt alle relasjonelle forhold.
Hvordan står politikk, makt og rett I forhold til hverandre?
Retten som basis for demokratiet Eks: Amerikanske stater som fratar straffedømte stemmeretten. Høy % straffedømte = minoriteter; tap av politisk slagkraft (Bush vs Gore 2000)
Retten som instrument for demokratiet Hvor effektivt sikrer retten borgernes frihet? Forskning på byråkrater i utlendingsforvaltninger: etterrettelighetsproblemer; prosessene mangler demokratisk kontroll: tar liv og død beslutninger om innesperring og utvisning.
Retten som sfære.. Deliberative sphere Konflikttyveri
Politisering av retten? Skapt av strukturen i retten og rettslig rasjonalitet: Webers idealtyper?
Rettsliggjøring av politikken Rettens rolle i politikken Rettslige aktørers rolle i politikken Rettsutvikling som politikk
Retten innleiret i politikk: Habermas
2. Rettsliggjøring og Rettighetsfesting
En nordisk modell for retten Høye ambisjoner omfattende velferdsstat offentlig forvaltning Tillit En materiell rettslig rasjonalitet Oppnåelsen av bestemte samfunnsmessige formål
Rettslig styring i velferdsstaten
Makt- og demokratiutredningen 2003 Mandat: «( ) vilkårene for det norske folkestyret og endringene i disse.» Maktforståelse Demokratiforståelse «Folkestyrets forvitring»
Demokratiforståelse Demokrati som statsform Demokrati som rettigheter og rettsstatlige garantier Demokrati som samtale og deltagelse Demokrati som verdigrunnlag
Funn Rettsliggjøring er trussel
Begrepet «rettsliggjøring» i MDU Samfunnsområder regulert gjennom lover. Nasjonal rettighetsfesting. Internasjonaliseringen binder Norge til overnasjonalt regelverk/ domstolers fortolkning. Politiske interesser blir formulert som rettskrav. Rettsliggjøring fører til maktforskyvning. Domstolers/ retts organer får økende betydning på bekostning av folkevalgt myndighet.
Negativ virkning rettsliggjøring Folkevalgte taper terreng. Detaljeregulering av livsområder; innskrenkning politisk handlingsrom. Båndleggelse lokalt selvstyre Frykt for overnasjonal styring Utilsiktet ulikhet Økt etterspørsel advokattjenester Sterke gruppers interessekamp. Lukkede rom. Klienttifisering Konflikttyveri?
Mathisen: Styring og rettsliggjøring versus rettssikkerhet? Tilsløring
KA: Kritikk av MDU tesen om juristmakt: simpelthen ikke riktig «Mens den forrige Maktutredningen (1982) glemte at en hovedoppgave for Stortinget er å gi lover er det min påstand at vi nå står overfor den motsatte ytterlighet Maktutredningen overdriver lovgivningens og rettens betydning.»
Kritikk av MDUs empiriske grunnlag
Svekke profesjonsmakt eller svekke demokratiet?
Rettsliggjøring er mange ting! Rettsliggjøring betyr forskjellige ting på forskjellige områder. På markedet betyr det en innskrenkning av politisk og byråkratisk makt, altså deregulering og liberalisering. På velferdsområdet betyr rettsliggjøring en utbygging av sosiale rettigheter og beskyttelsen av dem mot politisk nedprioritering og byråkratisk paternalisme.
(Anne Hellum varianten av konsensusteori) Rettsliggjøring er bra! De fattige er best tjent med klare regler, rettigheter og plikter- må klare se med den dårligste rettshjelpen.
Nasjonal rettighetslovgivning Rettighetslovgivning Eksempelvis helserettigheter, rett til utdannelse, rett til barnehageplass. Grupperettigheter Eksempelvis urfolksrettigheter, likestillingsrettigheter og rettigheter for kulturelle minoriteter.
Etterkrigstidens politiske kompromiss rundt fullmaktslovgivning: Den nordiske modellen
Fra korporative til individuelle rettigheter
Rettighetsfesting i markeds- og næringsreguleringen
Rettighetsfesting: velferdsområdet
Oppsummering
Nyere utviklingstrekk Internasjonal rett større føringer: Næringslivet brukere av MR:
Metodekritikk av MDU: for lite rettssosiologi! «Vi må stille som et minstekrav til de som snakker om rettsliggjøring at de vet hva de snakker om. Når de for eksempel snakker om at rettsliggjøring er en fare for demokratiet og innskrenker politikernes handlefrihet, må vi kunne forvente at de har et avklart forhold til begrepets innhold og at det foreligger et solid empirisk grunnlag for å hevde at rettsliggjøringen har disse virkningene.»
Rettsliggjøringens implikasjoner Overordnet problemstilling er rettsliggjøringens implikasjoner. Én ting er at noe lovreguleres. Men vi ser ofte at lovregulering får små eller begrensede virkninger. Da er det ikke rare rettsliggjøringen vi har med å gjøre. Rettens symbolvirkninger Retts realisering fjernt fra juristene Behov for empirisk forskning!
Rettslig styring: lovers virkning i samfunnet
Hva er retten som styringsverktøy Roser er røde, fioler er blå, Rettslig styring hører sammen med lovers virkning og dét må du forstå
Hvordan virker retten i samfunnet? («operasjonell rettssosiologi») Rettens tilsiktede og ikke-tilsiktede virkninger
Hvordan virker samfunnet inn på rettsreglene? («genetisk rettssosiologi») Normperspektiv: Opinionsperspektivet: Materialitetsperspektivet
Hva er vekselvirkningene mellom rett og samfunn? Makt og rett: Diakront (over tid): rettslige beslutninger resultat av maktutøvelse tidligere tidspunkt. Synkront (samtidig): rettslige beslutninger resultat av maktutøvelse på samme tid.
Legalstrategier (Svake) bevegelsers, pressgruppers og organisasjoners bruk av rettslige midler for å fremme sine politiske mål. Tre syn: Rettsoptimistisk Rettspessimisme Rettskritisk
Sammenhengen mellom lovers virkning og hvordan lover er skapt Lovgivningens virkning ikke gitt på forhånd: lovgivning spiller sammen med en rekke andre faktorer på aktør og strukturnivå. (Aubert s husjelplov og Stjernquist skogvokterlov er evaluerende forskning)
1. Selve loven, dens innhold og form har betydning: Konkret utforing, ikke mye er overlatt til skjønn. Bred utforming via målformuleringer og rammelover. Ulike typer sanksjoner påvirker lovens virkning.
2. Lover må sees i bred rettslig kontekst: Andre lovgivningskompleks og praksiser nasjonalt og internasjonalt fremmer andre hensyn og interesser.
3. Betydning av hvordan myndighetene fungerer på et område og er bemannet. Hva slags bakgrunn har byråkratene? Regelanvendelse av ikke-jurister. f.eks virkning av konkurransetilsyns flytting til Bergen- stortingets beslutning om flytting av tilsyn. Færre jurister i forvaltningen
4. Hvordan borgerne forholder seg til loven og hvilken styrke de berørte borgerne har.
5. Hvilke styrkeforhold mellom partene under lovgivningsprosessen Hva slags kompromiss er inngått? Symbol-lovgivning eller sterke ønsker om å få loven til å virke?
6. Hvordan kommuniseres loven? Er målgruppe ressurssterk/svak? Hvem er budbringer?