ÅRSRAPPORT 2013 - INNHOLDSFORTEGNELSE

ÅRSRAPPORT 2013

2

ÅRSRAPPORT 2013 - INNHOLDSFORTEGNELSE VISJON, FORRETNINGSIDÈ OG FORRETNINGSMESSIGE MÅL/STRATEGIER... 4 HOVEDTALL 2013 2012... 6 ÅRSBERETNING 2013 1. INNLEDNING... 7 2. DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN... 8 3. UTVIKLINGEN I FINANSMARKEDENE... 11 4. RENTEUTVIKLINGEN... 12 5. FORVALTNINGSKAPITALEN... 14 6. INNSKUDD... 15 7. UTLÅN OG GARANTIER... 16 8. TALL FRA KOMMUNENE HVOR BANKEN HAR KONTOR... 18 9. VERDIPAPIRER... 19 10. RESULTATREGNSKAP... 20 11. ANSVARLIG KAPITAL OG SOLIDITET... 22 12. VIRKSOMHETSSTYRING... 23 13. RISIKOSTYRING... 25 14. PERSONALE, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET... 29 15. LIKESTILLING / DISKRIMINERING... 30 16. SAMFUNNSANSVAR... 31 17. FRAMTIDEN... 32 18. AVSLUTNING... 33 HAUGESUND SPAREBANK REGNSKAP FOR ÅRET 2013 RESULTATREGNSKAP... 34 BALANSE... 36 KONTANTSTRØMOPPSTILLING... 38 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2013... 39 REVISORS BERETNING... 68 KONTROLLKOMITEENS BERETNING 2013... 71 RESULTATANALYSE 2009 2013... 72 BALANSEUTVIKLING 2009 2013... 73 TILLITSVALGTE... 74 ORGANISASJONSKART... 75 3

VISJON, FORRETNINGSIDÉ OG FORRETNINGSMESSIGE MÅL/ STRATEGIER. VISJON Haugesund Sparebank lokal, nær og personlig FORRETNINGSIDÉ Haugesund Sparebank skal være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring. Banken skal drive etter sunne økonomiske prinsipper, til beste for kundene og lokalsamfunnet. Personmarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester. Andre viktige markedsområder er - små og mellomstore bedrifter - kommuner - institusjoner, foreninger og lag Haugesund Sparebank skal ha en kundebehandling som tilfredsstiller kundenes behov og forventninger, slik at langvarige kunderelasjoner vil bestå. Viktig for kundebehandlingen er: - god personlig service - tidsaktuelle produkter og tjenester - faglig dyktige ansatte og god rådgivning - god etisk standard For å opprettholde bankens handlefrihet, finansielle styrke og selvstendighet har banken klare forretningsmessige mål. FORRETNINGSMESSIGE MÅL/ STRATEGIER For å oppnå bankens forretningsmessige mål skal Haugesund Sparebank videreutvikles ut fra følgende hovedprinsipper: - Vi vil tilfredsstille kundenes behov for finansielle produkter og tjenester. - Service og kvalitet skal prege alle bankens tjenester, produkter og holdninger overfor våre kunder. - Vi vil utvikle en kultur som skaper gode kunderelasjoner, gode arbeidsplasser, engasjerte medarbeidere, godt lagspill og med tro på servicekvalitet som grunnlag for fornøyde og lojale kunder. 4

KAPITALDEKNING Bankens mål på kapitaldekning er pr utløpet av 2015: Ren kjernekapital 15%, kjernekapital 16,5% og ansvarlig kapital 18,5%. SAMARBEID MED ANDRE FINANSINSTITUSJONER Bankens avtaler med andre finansinstitusjoner har følgende formål: - opprettholde og styrke bankens konkurransekraft - sikre forhandlingskraft overfor leverandører, blant annet på IT-siden, og oppnå gunstigere priser og bedre leveranser på de fleste områder - sikre tilgang til aktuelle produkter og tjenester ENGASJEMENT OVERFOR NÆRINGSLIVET Totale utlån med annen sikkerhet enn pant i bolig skal normalt ikke utgjøre mer enn 1/3 av bankens totale utlån. Bankens totale utlån til enkeltbransjer innenfor næringslivet skal normalt ikke overstige 5% av bankens totale utlånsmasse. Innenfor eiendomsdrift er grensen 15%, Bankens totale engasjement (vektet beløp) med en kunde (på konsolidert basis) skal aldri overstige 20% av bankens ansvarlige kapital. KOSTNADER Banken skal tilstrebe å holde en kostnadsprosent (totale driftskostnader i % av totale driftsinntekter) som ikke overstiger gjennomsnittet for sparebanker. Kostnader i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital forutsettes redusert. EGENKAPITALRENTABILITET Egenkapitalrentabiliteten skal ligge minst på nivå med sparebanker det er naturlig å sammenligne seg med. LIKVIDITET Bankens innskuddsdekning (sum kundeinnskudd i % av brutto bokførte utlån) skal utgjøre minst 85%. Øvrig funding skal sikre lav likviditets- og renterisiko. VERDIPAPIRER Banken skal ikke være engasjert i opsjoner og derivater. Banken skal bare i mindre grad være engasjert i aksjemarkedet, og plasseringene i aksjer skal normalt være strategiske plasseringer i samarbeidsselskaper etc. Plasseringene samlet skal ikke overstige 1,5% av forvaltningskapitalen. Ved plasseringer i sertifikat og obligasjonsmarkedet skal det kun tas beskjeden rente og kredittrisiko. Vedtatt i styret i Haugesund Sparebank. Sist revidert 28.11.13. 5

HOVEDTALL 2013 2012 (beløp i hele 1.000 kroner) RESULTATREGNSKAP 2013 2012 1.000 kr. % 1.000 kr. % Renteinntekter og lignende inntekter 369.502 4,41 346.094 4,70 Rentekostnader og lignende kostnader 199.090 2,38 192.511 2,61 NETTO RENTE-OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER 170.412 2,03 153.583 2,09 Utbytte 4.809 0,06 4.720 0,06 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 39.048 0,47 31.486 0,43 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 4.165 0,05 3.638 0,05 Netto verdiendring og gevinst/tap av valuta og verdipapirer 3.108 0,04 1.471 0,02 Andre driftsinntekter 3.002 0,04 1.950 0,03 NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER 45.802 0,56 35.989 0,49 SUM DRIFTSINNTEKTER 216.214 2,59 189.572 2,58 Lønn, pensjoner og sosiale kostnader 47.305 0,56 46.920 0,64 Administrasjonskostnader 37.859 0,45 34.215 0,46 Ordinære avskrivninger 6.503 0,08 6.322 0,09 Andre driftskostnader 14.976 0,18 14.091 0,19 SUM DRIFTSKOSTNADER 106.643 1,27 101.548 1,38 DRIFTSRESULTAT FØR TAP 109.571 1,32 88.024 1,20 - tap på utlån, garantier mv. 38.493 0,46 25.759 0,35 DRIFTSRESULTAT ETTER TAP 71.078 0,86 62.265 0,85 Nedskr./revers. av nedskr. og gevinst/tap verdipapirer anleggsmidler 3.271 0,04 0 0,00 DRIFTSRESULTAT FØR SKATT 74.349 0,90 62.265 0,85 Skatt på ordinært resultat 20.704 0,25 19.078 0,26 RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET 53.645 0,65 43.187 0,59 Gjennomsnittlig forvaltningskapital 8.378.022 7.369.991 (beløp i hele 1.000 kroner) BALANSE 2013 2012 Endring 1.000 kr. 1.000 kr. % Forvaltningskapital 8.287.535 7.971.867 3,96 Innskudd fra kunder 6.233.686 5.904.100 5,58 Utlån brutto inklusiv overført Verd Boligkreditt AS 8.238.044 7.719.284 6,72 Utlån overført Verd Boligkreditt AS 1.423.545 850.408 67,40 Utlån (brutto) banken 6.814.499 6.868.876-0,79 Sum nedskrivninger på utlån 69.900 55.904 Herav nedskrivninger på grupper av utlån 20.000 20.000 Totale nedskrivninger i % av utlån 1,03 0,81 Ansvarlig kapital (tellende) 898.721 845.917 Kapitaldekningsprosent 19,97 18,89 Kjernekapitalprosent 18,52 17,46 Ren kjernekapitalprosent 14,97 13,90 6

ÅRSBERETNING 2013 1. INNLEDNING Haugesund Sparebank sitt resultat før skatt økte i 2013 med 12,1 millioner kroner og utgjorde 74,3 millioner kroner hvorav det er avsatt 20,7 millioner kroner til skatt. Det er foreslått avsatt 2 millioner til gavefond mens 51,6 millioner kroner bidrar til en solid styrking av Sparebankens fond og kapitaldekning. Bankens brutto utlånsøkning, inkludert overførte lån til Verd Boligkreditt AS er på 6,7 prosent mens innskuddsøkningen er på 5,6 prosent. Banken har en god innskuddsdekning på over 91 prosent. Bankens rene kjernekapital er nå styrket til nærmere 15 prosent mens den ansvarlige kapitalen er på nærmere 20 prosent. Dette er en utvikling som er bedre enn den som framkommer i bankens planer og budsjetter. Haugesund Sparebank driver virksomhet i henhold til Lov om sparebanker, Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og Lov om verdipapirhandel. Banken har kontorer i kommunene Haugesund, Bømlo, Tysvær og Vindafjord. Styret mener at bankens resultat og utvikling bidrar til å opprettholde bankens forretningsidé om å være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring til beste for kunder og lokalsamfunn. Bankens visjon, lokal, nær og personlig, har stor betydning i bankens daglige virksomhet og strategiske planlegging. Haugesund Sparebank ble etablert 1. oktober 1928, og er i dag en betydelig aktør i det lokale finansmarked med en forvaltningskapital på ca. 8,3 milliarder kroner. Banken selger både liv- og skadeforsikringsprodukter fra Frende Forsikring. Vi har samarbeid med Norne Securities AS om verdipapirhandel, og har et viktig samarbeid med boligkredittforetaket Verd Boligkreditt AS. Vi formidler leasingprodukter fra Brage Finans AS og langsiktige lån til næringslivskunder fra Eiendomskreditt AS. Banken er medeier i alle disse selskapene sammen med flere andre sparebanker. 1. februar 2011 ble Eiendomsmegler A AS etablert med lokaler i bankens nabobygg, Haraldsgaten 117 i Haugesund. Eiendomsmegler A AS er blitt en betydelig aktør i det lokale eiendomsmarkedet, og etablerte mot slutten av 2013 også samarbeid med Haugesund Boligbyggelag om salg av borettslagsleiligheter. Haugesund Sparebank, som har 31 prosent av aksjene i Eiendomsmegler A AS, har derved ytterligere styrket sin posisjon i det lokale markedet. Samarbeidet med de 8 andre sparebankene innenfor DSS, De Samarbeidende Sparebanker, har stor betydning for Haugesund Sparebank. DSS - samarbeidet består av sparebankene Lillesands Sparebank, Spareskillingsbanken (ny fra 2014), Søgne og Greipstad Sparebank, Flekkefjord Sparebank, Skudenes & Aakra Sparebank, Haugesund Sparebank, Etne Sparebank, Voss Sparebank og Luster Sparebank. Haugesund Sparebank har blant annet en utvidet koordinerende rolle i dette samarbeidet, spesielt overfor den felles IT leverandøren, EVRY. I desember 2012 avtalte DSS - bankene en videreføring og utvidelse av avtalen med EVRY. Avtalen løper i 4 år. DSS bankene har også en viktig rolle som aksjonærer og brukere av de sparebankeide selskapene Frende, Norne, Verd, Brage og Eiendomskreditt. I en tid hvor finansmarkedet blir stadig mer sentralisert og globalisert, er Haugesund Sparebank stolt over å være den eneste lokaleide og lokalstyrte banken i Haugesund. 7

Haugesund Sparebank fikk i fjor 1.541 nye kunder. I tillegg til konkurransedyktige betingelser og god personlig service har vi erfart at både bedrifter og privatpersoner legger vekt på den lokale tilknytningen når de skal velge bankforbindelse. I de siste årene har banken rekruttert mange nye medarbeidere med god utdannelse fra høyskole og universitet. Samtidig har det vært stor interesse blant de ansatte for den nye autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. 22 av bankens ansatte har nå eksamen som Autorisert Finansiell Rådgiver. Bankens resultater de senere årene gjør at banken fortsatt kan være en stor bidragsyter til lokale lag og foreninger innen både idrett, kultur og humanitære ideelle organisasjoner. I 2013 betalte banken over 10 millioner kroner i sponsorstøtte i forbindelse med samarbeidsavtaler med nærmere 150 foreninger og lag i bankens markedsområde. Det ble også utbetalt 2 millioner kroner fra bankens gavefond til allmennyttige formål. 2. DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN Internasjonalt Veksten internasjonalt tok seg opp i løpet av fjoråret og var ifølge Finans Norge bredt basert, men veksttakten er fortsatt moderat samtidig som det er store forskjeller mellom ulike land. Det ser dermed ut til at den ekspansive pengepolitikken som har vært ført de senere årene i noen grad har begynt å gi utslag i økt økonomisk vekst. I eurosonen synes den akutte statsgjeldskrisen å være under kontroll. Euroøkonomiene begynte så vidt å vokse i andre halvdel av 2013, etter seks strake kvartaler med nedgang. Forskjellene var imidlertid store innad i euroområdet, og spenner fra klar vekst i Tyskland til svært beskjeden utvikling i Italia og Frankrike. Blant landene utenfor euroområdet har den danske økonomien knapt vokst på tre år. Også i Sverige stagnerte økonomien det siste året. Gjennom programmet Outright monetary transactions (OMT) har den europeiske sentralbanken lykkes med å dempe risikoen for at land går konkurs. Dermed er det blitt bedre tilgang til kapital for banker og bedrifter. Fortsatt har imidlertid både Italia, Portugal og Kypros statsgjeld på rundt 120 prosent av BNP, mens den i Hellas er på hele 170 prosent. Også USA og Japan har svært høy statsgjeld, og ifølge Statistisk sentralbyrå kan en derfor vente stram finanspolitikk i OECD området i lang tid framover. Japan har ført en svært ekspansiv økonomisk politikk siden høsten 2012, noe som har bidratt til et markert oppsving i økonomien. Blant framvoksende økonomier er bildet blandet. Veksten i Kina tiltok gjennom 2013, mens India og Mexico sliter med svært lav vekst. Den amerikanske sentralbanken besluttet i desember 2013 å starte nedtrappingen av sine månedlige obligasjonskjøp i markedet. Reduksjonen, på 10 milliarder USD, innebærer at verdipapirkjøpene nå beløper seg til 75 milliarder amerikanske dollar per måned. Flere markedsaktører forventer en ytterligere nedtrapping av oppkjøpsprogrammet gjennom 2014 og at obligasjonskjøpene trolig vil avsluttes helt mot slutten av året. For verdens største økonomier synes 2013, ifølge Finans Norge, å ha gitt et skifte fra resesjon og lavkonjunktur til vekst, men fortsatt er det mye som gjenstår. Blant annet er arbeidsledigheten fortsatt på svært høye nivåer i USA og Europa, og sentralbankene holder rentene på rekordlave nivåer. Dette kommer trolig til å vedvare helt til aktiviteten og nøkkelindikatorene tar seg ytterligere opp. For Norge vil imidlertid bedringen av veksten hos våre handelspartnere samt en svak krone kunne bidra til å stimulere norsk eksportvirksomhet. 8

Norsk økonomi Gjennom fjoråret bremset veksten i norsk økonomi noe opp og BNP for Fastlands-Norge anslås å ha økt med 1,8 prosent i 2013 ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB), noe som er lavere enn trendveksten på om lag 2,5 prosent. Det innebærer en markert nedgang fra 2012 hvor veksten var 3,4 prosent. Etter å ha nådd svært sterke nivåer mot slutten av 2012, svekket kronen seg gjennom 2013. Arbeidsmarkedet utviklet seg i en noe svakere retning, men arbeidsledigheten er fortsatt svært lav sammenlignet med situasjonen i de fleste andre land. Ledigheten kan imidlertid øke noe framover. Lønnsveksten er anslått til å ende på 3,5 prosent for fjoråret, noe lavere enn forventet. Norges Bank anslår omtrent uendret lønnsvekst de neste årene. Norge kjennetegnes som en liten og åpen økonomi hvilket betyr en stor andel eksport og import. For eksportindustrien har den høye innenlandske kostnadsveksten samt den sterke kronekursen dempet utviklingen de siste årene. I Norges Banks regionale nettverk meldte kontaktbedriftene om en gradvis nedjustering av sine forventninger om fremtidig vekst i løpet av fjoråret. Samtidig ble også andelen av bedrifter i nettverket som rapporterer om kapasitetsproblemer redusert. Nedgang i produksjonsveksten har vært bredt basert innenfor de fleste næringer som industri, bygg og anlegg, tjenester og varehandel. I løpet av 2013 har imidlertid en svekket krone lettet situasjonen for de eksportrettede næringene. Oljeleverandørnæringen meldte om markert vekst også i fjor, riktignok noe lavere enn forventet. Tendensen med litt svakere vekst forventes å fortsette og baserer seg på innrapportering fra næringen om svakere vekst i etterspørsel, økende konkurranse og høy kapasitetsutnytting. Veksten i petroleumsinvesteringene var fortsatt sterk gjennom fjoråret, anslagsvis nær 16 prosent, men etter flere år med kraftige vekstbidrag forventes en tydelig avdemping framover, med kun 5 prosent vekst i 2014 ifølge Statistisk sentralbyrå. Eksportnæringen har hatt en moderat vekst som antas å fortsette i tiden framover. Fjorårets vekst var i særlig grad knyttet til petroleumsrelatert eksport. Konsumveksten utviklet seg svakt gjennom fjoråret. Særlig var det fall i husholdningenes varekonsum i andre og tredje kvartal, mens tjenestekonsumet og konsum i utlandet har holdt seg oppe. På årsbasis anslår Statistisk sentralbyrå en vekst i privat konsum på 2,3 prosent i 2013, ned fra 3,0 prosent i 2012. Finans Norges Forventningsbarometer har gjennom fjoråret vist en fallende tendens blant nordmenns syn på landets og egen økonomi. Særlig falt troen på landets økonomi, mens forventningene rundt husholdningenes egen økonomi fortsatt holder seg på et relativt høyt nivå. Arbeidssituasjonen oppleves som trygg og husholdningene gir uttrykk for å ha kontroll på egen økonomi. Spareraten har økt ytterligere, til noe under 9 prosent, og forventes å holde seg på dette nivået også i årene som kommer. Det er flere årsaker til økt sparing blant husholdningene, men en relativt høy gjeldsbelastning, demografiske endringer, noe svekket forbrukertillit og pensjonsreformen er trolig noen av forklaringsfaktorene. Prisveksten tok seg noe opp i 2013. På årsbasis økte den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og eksklusive energivarer (KPI-JAE) med 1,6 prosent mot 1,2 prosent i 2012. Boligprisene har vokst betydelig over flere år, men prisveksten avtok markert gjennom 2013. Ved inngangen til fjoråret var tolvmånedersveksten i bruktboligprisene 8,5 prosent. Veksttakten falt jevnt gjennom 2013 og tolvmånedersveksten var -0,6 prosent i desember. Byggeaktiviteten, som har vært høy de siste par årene med rundt 30.000 igangsatte boliger 9

på årsbasis, falt i 2013. Ifølge boligprodusentenes indeks falt igangsettingen av nye boliger med om lag 6 prosent i fjor og nyboligsalget falt med 12 prosent. En generell oppbremsing i norsk økonomi og litt lavere lønnsvekst i kombinasjon med at publikum kan tenkes å oppfatte prisnivået som høyt, er trolig noen av årsakene til omslaget i boligmarkedet. Selv om boligprisene har kommet opp på et høyt nivå, kan utviklingen i stor grad forklares med fundamentale forhold. Norges konkurranseevne, målt ved bytteforholdet mot utlandet, har bedret seg markert de siste femten årene, og har resultert i høy inntektsvekst og stor etterspørsel etter boliger. Høye byggekostnader og nedgang i boligpriser vil kunne føre til at byggeprosjekter ikke gjennomføres og at kapasiteten i bygge- og anleggssektoren reduseres. Med fortsatt befolkningsvekst i pressområdene i og rundt de største byene vil en etter hvert kunne oppleve en større skjevhet mellom etterspørsel og tilbud, noe som kan bidra til økt prispress på lengre sikt. Haugesundregionen Ved utgangen av 2013 hadde Norge en samlet arbeidsledighet på 3,5 prosent mot 2,4 prosent året før. Ved utgangen av fjoråret var det registrert 5.050 arbeidsledige i Rogaland og 5.774 arbeidsledige i Hordaland. Dette utgjør 2,0 prosent av arbeidsstyrken i Rogaland og 2,2 prosent av arbeidsstyrken i Hordaland. De fleste kommunene i Haugesundregionen og Sunnhordland har en arbeidsledighet på mellom 2 og 2,8 prosent. I Haugesund var arbeidsledigheten ved utgangen av 2013 på 3,2 prosent. (Kilde: SSB og NAV) Den maritime næringen i Haugesundregionen og Sunnhordland hadde en omsetningsvekst på 17 prosent i 2013 til 48 milliarder kroner. Som landets ledende sjøfartsby, er Haugesund sentrum for den maritime aktiviteten i regionen både i form av antall sysselsatte og omsetning. Den maritime næringen i Haugesund omsatte i 2013 for 15,6 milliarder kroner og sysselsatte 7.015 personer. Stor aktivitet i Nordsjøen gjorde at den lokale verftsindustrien økte sin omsetning med 27 prosent i 2013 til 17,9 milliarder kroner. Utsiktene for den lokale verftsindustrien er imidlertid usikre. I forbindelse med Statoils lansering av årsregnskapet for 2013, varslet selskapet omfattende spareplaner som både vil påvirke investeringene i Nordsjøen og ikke minst vedlikeholdsarbeidet. Ved utgangen av 2013 hadde Aibel i Haugesund 2.124 ansatte. Både i form av faste arbeidsplasser og investeringer er Kårstøanlegget i Tysvær blant bærebjelkene i det lokale næringslivet. I løpet av de siste seks årene er det investert over ti milliarder kroner på oppgradering av anlegget. I 2013 hadde Statoil på selve Kårstøanlegget i underkant av 800 fast ansatte. I tillegg kommer rundt 500 ansatte fra innleide firmaer som driver med mer eller mindre fast vedlikehold. Fortsatt lave aluminiumspriser gjorde at Hydro Karmøy fikk et svakt resultat i 2013. Av en omsetning på 4,3 milliarder kroner fikk Hydro Karmøy et driftsresultat på 43 millioner kroner. Tilsvarende tall for 2012 var 4,8 milliarder i omsetning og et driftsresultat på 74 millioner kroner. Ved utgangen av 2013 hadde Hydro Karmøy 700 ansatte. Industribedriften Westcon Group, med hovedkontor i Ølensvåg i Vindafjord, hadde i fjor en omsetning på 2,4 milliarder kroner. Av selskapets totalt 1250 ansatte arbeider 500 ved anlegget i Ølensvåg. I tillegg til hovedanlegget i Ølensvåg, driver Westcon ytterligere tre verft langs norskekysten. I konsernet inngår også selskapene Westcon Power & Automation AS som er en elektro- og automasjonsbedrift og Westcon Løfteteknikk AS som driver kontroll og sertifisering av løfteinnretninger. Begge selskapene er lokalisert i Haugesundregionen. 10

Tross sterk konkurranse fra utlandet, og da spesielt britiske verft, vil det også i 2014 komme en rekke oljerigger til Ølensvåg for reparasjon og vedlikehold. I markedsområdet til Haugesund Sparebank er det for tiden i overkant av 800 aktive gårdsbruk hvorav drøyt en fjerdepart har melkekvoter. Haugesundregionen er fremdeles en stor landbruksregion, men antall aktive bruk viser en nedadgående trend. 2013 ble et godt og framgangsrikt år for fiskerinæringen i regionen. Hovedårsaken til framgangen er økt pris på oppdrettsfisk. 289 personer fra Haugesundregionen oppgir fiske som hovedyrke. Ved utgangen av 2013 var det registrert 299 fiskefartøy i Haugesundregionen. Flere av kjøpesentrene i Haugesundregionen hadde en nedgang i omsetningen i 2013. Den relativt svake utviklingen for flere av de store kjøpesentrene kan skyldes både økt netthandel og at mange haugalendinger legger igjen sin økte kjøpekraft i reiser og dermed handel i utlandet. Salget av personbiler i Haugesundregionen gikk opp med over 9 prosent i 2013 til 3.132 enheter. Dette er tre ganger større vekst enn landsgjennomsnittet. Salget av vare- og kombibiler gikk imidlertid ned med 15 prosent til 686 enheter. Trafikkutviklingen over Haugesund Lufthavn, Karmøy økte med 5,5 prosent i 2013 til 701.110 passasjerer. Innenlandstrafikken er fremdeles den dominerende delen av trafikkgrunnlaget ved Haugesund Lufthavn, Karmøy med 65 prosent av alle reisende. Økt satsing på reiselivet, og ikke minst en hektisk innspurt under leveringen av Gudrunplattformen fra Aibel, gjorde at hotellnæringen i regionen gikk svært bra i fjor. Ifølge Statistisk sentralbyrå økte hotellene i Nord-Rogaland antall solgte gjestedøgn i 2013 med 41 prosent til 292.502. Studentmiljøet i Haugesund er stadig voksende og utgjør en viktig faktor for byens økonomi. Høgskolen Stord-Haugesund (HSH) har for tiden 3200 studenter og 300 ansatte hvorav ca. halvparten av både studentene og de ansatte har sitt tilholdssted i Haugesund. 3. UTVIKLINGEN I FINANSMARKEDENE Kredittveksten har samlet sett holdt seg nokså stabil, men falt noe gjennom 2013. Husholdningenes gjeldsvekst har fortsatt å ligge på rundt 7 prosent på årsbasis. Veksten i kreditt til ikke-finansielle foretak falt markert mot slutten av 2012 og i begynnelsen av 2013. Veksten stabiliserte seg deretter, og ble rundt 4 prosent fjoråret sett under ett. Norges Banks utlånsundersøkelse viste en noe fallende tendens i etterspørselen etter lån fra husholdninger gjennom fjoråret. Dette hang trolig sammen med en tilsvarende økning i bankenes marginer på utlån, selv om disse ble noe redusert mot slutten av året, ifølge Finans Norge, bl.a. på bakgrunn av hensyn til markedsandeler i mange banker. Lavere veksttakt i foretaksgjelden må til dels sees i sammenheng med nye og strengere kapitalkrav til bankene, som er den viktigste kilden til kreditt for foretakene. Foretakslån har normalt høyere risikovekter enn boliglån, og for å sikre volumvekst samtidig som kapitalen bygges opp, har flere banker tatt ned utlånsveksten til bedriftene. Kredittveksten til husholdningene ble også i 2013 høyere enn inntektsveksten, noe som førte til en ytterligere økning i gjeldsbelastningen. Samlet er husholdningenes bruttogjeld nå over dobbelt så stor som deres disponible inntekt, en utvikling som myndighetene ser på med bekymring. En analyse nylig utført av Norges Bank viser imidlertid at selv om 11

gjeldsbelastningen har økt til et høyt nivå, har andelen av gjelden som holdes av husholdninger med dårlig gjeldsbetjeningsevne og lav pantesikkerhet falt siden begynnelsen av 1990-tallet. De husholdningene som både har høy gjeldsbelastning, svak pantesikkerhet og liten margin når nødvendige utgifter er betalt, utgjør kun 2,4 prosent av husholdningene. Husholdningene er likevel sårbare for inntektsbortfall og renteøkninger, men analysen indikerer at sårbarheten ikke har økt slik den samlede gjeldsbelastningen antyder. Kronekursen svekket seg gjennom 2013. Norges Banks importveide valutaindeks, hadde en svekkelse på 2,2 prosent fra 2012 til 2013, målt ved årsgjennomsnittet av daglige tall. Mot euro svekket kronen seg med i underkant av 4,5 prosent, mens svekkelsen mot amerikanske dollar ble 1 prosent. Selv om fjoråret fortsatt var preget av økonomisk usikkerhet i store deler av verden, økte imidlertid de fleste av verdens børser betydelig. Den brede S&P 500 indeksen i USA økte med nærmere 29 prosent, mens verdien av aksjer notert på den industritunge Dow Jonesindeksen økte med over 27 prosent. I Asia var det enda kraftigere vekst i Japan med 56 prosent, men det var nedgang i Kina (5 prosent). Det var også nedgang i Russland (2 prosent) og Brasil (15 prosent). Oslo Børs økte med over 22 prosent i 2013. 4. RENTEUTVIKLINGEN Norges Bank har et mål om en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. For å motvirke de negative virkningene fra finanskrisen reduserte Norges Bank styringsrenten markert i 2008 og 2009. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste nivået noensinne. Fra slutten av 2009 og fram til mai 2011 ble styringsrenten gradvis hevet igjen, med tilsammen 1 prosentpoeng, i tråd med oppgangen i økonomien. Som følge 12

av finansuro, økte risikopåslag og svekkede utsikter for internasjonal økonomi, ble imidlertid renten satt ned med 0,50 prosentpoeng på rentemøtet i desember 2011 og ytterligere 0,25 prosentpoeng på rentemøtet i mars 2012. Styringsrenten har siden vært uendret og den er i begynnelsen av 2014 på 1,5 prosent. Norges Bank holdt således styringsrenten uforandret gjennom hele 2013, men reduserte sitt anslag på rentenivået framover. I siste pengepolitiske rapport fra desember 2013 antydes det at renten først vil bli hevet en gang på sommeren 2015. Denne senkingen av rentebanen forklares med noe svakere vekst hos våre internasjonale handelspartnere, lavere vekst i Norge, noe økt arbeidsledighet, et raskere omslag i boligmarkedet enn ventet samt noe lavere inflasjon. På den annen side hadde den norske kronen svekket seg og Norges Bank påpekte at vedvarende lav rente vil kunne øke risikoen for oppbygging av finansielle ubalanser i økonomien. Det er ventet at renten holder seg på et lavt nivå også framover. Den norske 3 måneders pengemarkedsrenten, NIBOR, var i begynnelsen av 2014 på ca. 1,6 prosent, mens den ett år tidligere var på ca. 1,8 prosent. Renten på norske 10 års statsobligasjoner var på 2,95 prosent i januar 2014, mens den ett år tidligere var på 2,31 prosent. De korte rentene viser således en nedgang det siste året, mens lange renter viser en økning. Rentestatistikken for banker og finansforetak viser at gjennomsnittlig rentemargin (forskjellen mellom utlånsrenter og innskuddsrenter) for norske banker pr. 3. kvartal 2013 var på 2,56 prosent. Haugesund Sparebanks rentemargin var for 2013 på 2,61 prosent, en økning fra 2,42 prosent året før. Vi legger i vår kredittgivning til grunn at prisingen av næringslivslån, på grunn av risiko og vekting av sikkerheter (ref. kapitaldekningsreglene), skal være høyere enn for boliglån. For 2013 var differansen på ca. 1,2 prosentpoeng. 13

5. FORVALTNINGSKAPITALEN Haugesund Sparebanks forvaltningskapital var ved utgangen av 2013 på 8.287,5 millioner kroner. Dette er en økning på 315,6 millioner kroner eller 4,0 prosent det siste året. Økningen er noe lavere enn året før (7,2 prosent), men på nivå med bankens budsjett. I forvaltningskapitalen er det ikke medregnet overføring av boliglån til Verd Boligkreditt AS på totalt 1.423,5 millioner kroner. Verd Boligkreditt AS benyttes aktivt av banken i forbindelse med bankens funding- og likviditetssituasjon. Det blir stadig viktigere for bankene å ha en slik mulighet for overføring av godt sikrede boliglån til et boligkredittforetak (OMF). Bankens likviditet er god også ved inngangen til 2014, og innskuddsdekningen er fortsatt høy, 91,5 prosent i 2013 mot 86,0 prosent i 2012. Dette er meget tilfredsstillende, særlig også på bakgrunn av at den er bedre enn den gjennomsnittlige innskuddsdekningen for alle landets sparebanker. Banken fastsatte i 2013 et nytt mål om innskuddsdekning på 85 prosent (innskudd i prosent av bokførte utlån). Ved årsskiftet utgjorde bankens plasseringer i Norges Bank og andre kredittinstitusjoner, inklusiv Statskasseveksler og bankens kontantbeholdning, 703,9 millioner kroner, en økning fra 537,4 millioner kroner året før. Banken hadde ved årsskiftet løpende 5 obligasjonslån på totalt 1.000 millioner kroner, med forfall i perioden fra juni 2014 og fram til november 2017. I tillegg hadde banken et ansvarlig obligasjonslån på 75 millioner kroner, tatt opp i 2009. Banken hadde også tre fondsobligasjonslån på tilsammen 160 millioner kroner. Bankens avtaler med Haugesund kommune, Karmøy kommune (sammen med Skudenes & Aakra Sparebank), Tysvær kommune og Utsira kommune har løpt i mange år og er svært viktige og har stor betydning for banken. Vi fikk også Sveio kommune som ny kunde i banken i 2013 etter anbudskonkurranse. Styret ser det som svært viktig at Haugesund Sparebank, som den lokale banken, kan ha et totaltilbud av finansielle tjenester med betingelser, service og oppfølging som gjør at kommunene i bankens virkeområde ser seg 14

tjent med å velge Haugesund Sparebank som bankforbindelse og finansiell samarbeidspartner. 6. INNSKUDD Ved utgangen av 2013 utgjorde Haugesund Sparebanks samlede innskudd fra kunder 6.233,7 millioner kroner. Dette er en økning på 329,6 millioner kroner eller 5,6 prosent fra året før. Innskuddsøkningen er noe høyere enn budsjettert, men noe lavere enn året før da den var på 7,9 prosent. Personkundene står for 53 prosent av bankens innskudd, bedriftskundene for 38 prosent og det offentlige for 9 prosent. Innskuddsmassens sammensetning pr. 31.12 2013 sammenlignet med 2012 var som følger: INNSKUDDSMASSENS SAMMENSETNING (millioner kroner) 2013 2012 Bedriftskonto/Foreningskonto/ Landbrukskonto 469,5 453,6 Personkonto 566,7 502,8 Seniorkonto 180,2 182,1 Boligsparing for ungdom (BSU) 132,9 120,1 Høyrentekonto 1.367,3 1.489,6 Plasseringskonto 931,2 790,5 31 dagers innskudd 642,3 561,0 Andre vilkår 1.943,6 1.804,4 Sum 6.233,7 5.904,1 Det framgår at banken totalt sett har en positiv utvikling i 2013. Spesielt gledelig er det at innskudd på personkonto fortsatt viser stor økning med hele 12,7 prosent, og at innskudd på BSU-konto har økt med 10,7 prosent. 15

Bankens høyrentekonto er den ordinære kontotype som har størst samlet innestående. Det er anledning til å foreta 12 gebyrfrie uttak pr. år i tillegg til fjorårets renter på høyrentekonto. Sommeren 2012 lanserte banken et nytt tilbud om plasseringskonto med 2 gebyrfrie uttak og høyeste rente på 3,0 prosent. Dette tilbudet ble godt mottatt av kundene. Samlet sett har banken gjennomsnittlig hatt en innskuddsøkning på nesten 7 prosent de siste 3 årene. Denne positive utviklingen i bankens innskudd har sammenheng med fortsatt svært god oppslutning fra bankens etablerte kunder samt en rekke nye kundeforhold ved alle bankens kontorer. Haugesund Sparebank fikk tilsammen 1.541 nye kunder i 2013. Dette tyder på at bankens satsing på personlig service og sentral beliggenhet i byen og distriktet blir verdsatt. I tråd med den generelle samfunnsutviklingen tilbyr banken også alle typer av automat- og nettbanktjenester. Over 14.000 av bankens kunder har nå tatt i bruk nettbank, hvor vi har ingen eller lave gebyrer knyttet til betalingsformidling og kontoinformasjon. Banken har egen App for banktjenester for iphone og Android. Her kan kundene bl. a. få tilgang til mobilbank, SMStjenester, valutakalkulator, sparekalkulator, lånekalkulator, aksjekurser fra Oslo Børs samt mulighet for sperring av kort. Vår nye mobilbank gir nettbankkundene tilgang til de mest populære nettbanktjenestene på mobiltelefon og nettbrett. I 2014 fornyer vi bankens hjemmeside og nettbank til et mer moderne design hvor vi også i stor grad tilpasser innholdet til forskjellig skjermstørrelse. Banken tilbyr nå også BankID på mobil i tillegg til ordinær BankID. Dette forenkler hverdagen for de aller fleste nettbankkundene ettersom en nå kan benytte både kodebrikke og mobiltelefon. Banken lanserte høsten 2013 nye tilbud (Spire) overfor studenter og yngre kunder i aldersgruppen fra 0 til 25 år. Over 5.800 kunder er allerede tilknyttet bankens Spireprogram. Det ble også etablert en Spareklubb for kunder i målgruppen 0-12 år. Her er det over 250 medlemmer som får fordeler, og klubben er i sterk vekst. Overfor seniorkunder har vi fortsatt tilbud om redusert gebyr på flere områder. Oppslutningen om bankens mange opplegg for både yngre kunder og seniorkunder har vært stor også i 2013. 7. UTLÅN OG GARANTIER Haugesund Sparebanks bokførte brutto utlån utgjorde 6.814,5 millioner kroner ved årsskiftet. Dette tilsvarer en reduksjon på 0,8 prosent i 2013. Utviklingen har bl.a. sammenheng med større overføring av boliglån til Verd Boligkreditt AS enn tidligere. I tillegg til utlånsøkningen i bankens regnskap må det derfor også hensynstas at banken i løpet av året økte volumet av overførte boliglån med 573,1 (161,0 i 2012) millioner kroner til boligkredittforetaket Verd Boligkreditt AS. Banken har en eierandel på 13,7 prosent i Verd Boligkreditt AS. Inkludert denne overføringen var bankens utlånsvekst i 2013 på 6,7 prosent. Banken har også hatt et svært godt samarbeid med Eiendomskreditt AS, som har deltatt med gunstige, langsiktige lån til flere av bankens større bedriftskunder. Utlånsutviklingen i 2013 er omtrent slik som det framgår av bankens planer og budsjetter. Risikoprofilen i bankens utlånsportefølje er omtrent uendret i forhold til 2012, samtidig som vi har opprettholdt en meget god likviditetssituasjon med over 91 prosent innskuddsdekning. 16

Bankens portefølje av garantier for valutalån er redusert fra 281,2 millioner kroner i 2012 til 246,6 millioner kroner ved utgangen av 2013. Styret har som målsetting at minst 2/3 av bankens utlån skal ha pantesikkerhet i bolig. Vi ligger godt innenfor denne målsettingen i dag, idet 79,5 prosent av utlånsmassen ved årsskiftet har pantesikkerhet i bolig, en økning fra 78,5 prosent året før. For øvrig utgjør bokførte utlån til personmarkedet ca. 58 prosent av bankens utlån. Utlån til offentlig forvaltning og borettslag utgjør ca. 4 prosent, mens bankens utlån til bedriftsmarkedet, inkl. utlån til personlig næringsdrivende utgjør ca. 38 prosent. Inklusiv overførte boliglån til Verd Boligkreditt AS har bankens utlån til personmarkedet økt med 10,7 prosent i 2013, mens utlån til bedriftsmarkedet har økt med 2,6 prosent. Når det tas hensyn til at banken ved årsskiftet har netto overførte boliglån til Verd Boligkreditt AS på 1.423,5 millioner kroner, utgjør lån til personmarkedet vel 65 prosent av bankens totale utlån inklusiv overførte boliglån, litt høyere enn i 2012. Totalt er det i 2013 innvilget nye lån, kreditter og garantier til en samlet sum på 2,1 milliarder kroner, på samme nivå som for 2012. Personmarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester, men mindre og mellomstore bedrifter, kommuner og foreninger/lag er også viktige kundegrupper for banken. Styret har forutsatt at totalt engasjement (vektet beløp) med en enkeltkunde på konsolidert basis ikke skal overstige 20 prosent av bankens ansvarlige kapital. Lovens grense er her 25 prosent. Store engasjementer som på konsolidert basis utgjør mer enn 10 prosent av bankens ansvarlige kapital, dvs. for tiden 89,9 millioner kroner, skal hvert kvartal rapporteres til Finanstilsynet. Ved årsskiftet hadde banken ingen ordinære kundeengasjement som på konsolidert basis oversteg 10 prosent av bankens ansvarlige kapital. Det framgår av note 2b at hovedtyngden av bankens utlån er etablert i de kommuner banken har kontor, idet nesten 78 prosent gjelder engasjementer i kommunene Haugesund, Bømlo, Tysvær og Vindafjord. Vi har også betydelige engasjementer i Karmøy kommune, ca. 11 prosent. 17

Bankens totale garantiansvar er redusert fra 401,4 millioner kroner i 2012 til 373,0 millioner kroner ved utgangen av 2013, jfr. note 9d. Lånegarantier utgjør den største delen av garantiansvaret med 241,6 millioner kroner, mens kontraktsgarantier utgjør 76,8 millioner kroner. Risikoen for tap på bankens garantiansvar vurderes som beskjeden, idet de aller fleste garantier og lånegarantier fortsatt har god pantesikkerhet. Bankens garantistillelser har gitt totale provisjonsinntekter på 5,6 millioner kroner i 2013, mot 6,5 millioner kroner i 2012. Når det gjelder misligholdte og tapsutsatte lån, vises det til note 2b. Det framgår at misligholdet over 90 dager er høyere i 2013 enn i 2012. Brutto misligholdte lån er økt fra 92,4 millioner kroner til 142,1 millioner kroner og utgjorde ca. 2 prosent av totale utlån. Summen av brutto misligholdte og tapsutsatte lån er økt fra 127,4 millioner kroner til 189,2 millioner kroner. Det er foretatt nedskrivninger på disse lånene med ca. 50 millioner kroner, dvs. en nedskrivningsprosent på 27. Når det gjelder risikoen for tap på utlån, vurderer styret denne som omtrent uendret. Styret er av den oppfatning at tapene i 2014 vil bli lavere enn i 2013. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital ble de bokførte netto tapene (38,5 millioner kroner) i 2013 på 0,46 prosent mot 0,35 prosent året før. I bankens langtidsbudsjett for perioden 2014 2018 legges det til grunn at bankens tap på utlån og garantier ikke vil overstige i snitt inntil 0,35 prosent av utlånsmassen. Banken forutsetter at det i framtiden ikke skal tas større risiko ved enkeltengasjementer enn i dag og at utlån til enkeltbransjer fortsatt skal begrenses i tråd med styrets målsetting. For øvrig kan en forverring i den økonomiske situasjonen i Norge eller i vår region påvirke bankens tap. Bankens nedskrivninger på grupper av utlån er uforandret på 20,0 millioner kroner og utgjør ved årsskiftet 0,3 prosent av brutto utlån. Nedskrivningene er beregnet på samme måten som tidligere. Etter styrets oppfatning tar bankens gruppenedskrivninger tilstrekkelig høyde for enda ikke identifiserte tap på enkeltkunder. Gruppenedskrivningene forventes å være på nivå med gjennomsnittet for landets sparebanker. Bankens totale nedskrivninger på individuelle utlån og grupper av utlån tilsvarer ca. 1 prosent av brutto utlån. Nedskrivningene er foretatt i.h.t. utlånsforskriften (IAS 39) og bankens interne retningslinjer og ansees å være tilstrekkelige. 8. TALL FRA KOMMUNENE HVOR BANKEN HAR KONTOR For de kommunene hvor banken har kontor gjelder følgende fordeling (millioner kroner): Haugesund Bømlo Tysvær Vindafjord 2013 2012 2013 2012 2013 2012 2013 2012 Innskudd fra kunder 3.052,2 2.948,4 408,8 395,0 395,0 461,8 1.170,6 1.096,5 Utlån 2620,8 2.595,7 379,9 392,9 714,5 700,8 1.571,1 1.548,4 Det framgår av tallene at innskudd fra kunder i Haugesund fortsatt er større enn de samlede innskudd fra kunder bosatt i Bømlo, Tysvær og Vindafjord. Imidlertid er utlån til kunder i disse kommunene hvor banken har kontorer, totalt sett nå på nivå med utlån til kunder bosatt i Haugesund. Av den totale aktivitetskapitalen i banken (sum av innskudd og utlån) gjelder ca. 36 prosent kunder bosatt i Bømlo, Tysvær og Vindafjord. Denne andelen har vært økende de senere årene. 18

9. VERDIPAPIRER På bakgrunn av styrets beslutning og bankens policy om at rente- og kredittrisiko ved plassering i verdipapirer skal være beskjeden, har banken heller ikke i 2013 vært særlig aktiv for egen regning i verdipapirmarkedet. Netto er det i 2013 bokført gevinst på bankens beholdning av aksjer, aksjefond, egenkapitalbevis og obligasjoner som er omløpsmidler med 1,5 millioner kroner, mot en gevinst på 0,2 millioner kroner i 2012. I tillegg har banken hatt gevinst i 2013 på verdipapirer som er anleggsmidler på 3,2 millioner kroner. Bankens totale bokførte beholdning av sertifikater og obligasjoner er i løpet av 2013 økt med 181,0 millioner kroner til 561,7 millioner kroner. Obligasjonene er i hovedsak utstedt av kredittforetak og banker. Renterisikoen ved disse plasseringene er svært beskjeden. Gjennomsnittlig effektiv rente utgjør for 2013 2,41 prosent for beholdningen av omløpsobligasjoner mot 2,91 prosent for 2012. Bokført verdi av bankens samlede plasseringer i aksjer, egenkapitalbevis og aksjefondsandeler, inklusiv DNB Banklikviditet Global, DNB FRN 20 og Skagen Høyrente Institusjon, er på 149,4 millioner kroner, en økning på 19,9 millioner kroner fra året før. Økningen har i hovedsak sammenheng med vår deltagelse i aksjeutvidelser i boligkredittforetaket Verd Boligkreditt AS, leasingselskapet Brage Finans AS og kredittforetaket Eiendomskreditt AS. Vår andel i forsikringsselskapet Frende Holding AS er redusert i forbindelse med at Sparebanken Sogn og Fjordane er kommet med på eiersiden. Denne transaksjonen medførte en gevinst for banken på 1,3 millioner kroner. Fra 1. februar 2011 er vi også aksjonær i det lokale eiendomsmeglerforetaket Eiendomsmegler A AS. Vi har 31 prosent av aksjene i dette selskapet, som er en videreføring av de to lokale selskapene Tinn Eiendom Haugesund AS og SparebankMegleren AS. Eiendomsmegler A AS har sitt kontor i Haugesund, men er også representert i Kopervik. I 2012 flyttet selskapet inn i nye lokaler i bankens nabobygg i Haraldsgaten 117 i Haugesund. Banken kjøpte dette bygget i 2011 med tanke på utleie til Eiendomsmegler A AS. Øvrige aksjonærer i Eiendomsmegler A AS er Skudenes & Aakra Sparebank, Etne Sparebank, fagansvarlig Hege Stange og daglig leder Hugo Wee. Alle bankens plasseringer i verdipapirer ligger godt innenfor de maksimalgrenser som styret har satt for plassering i aksjer, verdipapirfond, egenkapitalbevis og obligasjoner. Styret er av den oppfatning at det ikke er risiko av betydning ved bankens foretatte plasseringer i verdipapirer. Banken har tillatelse til å yte investeringstjenestene mottak og formidling av ordre og investeringsrådgivning. Haugesund Sparebank er derved et verdipapirforetak med assisterende banksjef Tove Sternhoff som faktisk leder og administrerende banksjef Knut Grinde Jacobsen som daglig leder. Sammen med 14 andre sparebanker og Fondsfinans AS, er banken medeier i verdipapirforetaket Norne Securities AS. Aksjehandel via nettbanken og ordrer formidlet via fondsavdelingen i banken går nå via Norne Securities AS sine systemer og bankens kunder betjenes i stor grad direkte av Norne Securities AS. Når det gjelder verdipapirfond, har banken i mange år hatt et samarbeid med DNB Asset Management (tidligere DnB NOR Kapitalforvaltning) og SKAGEN AS. Mange av bankens kunder har valgt å plassere midler i fond og pr. 31.12.2013 hadde våre kunder ca. 200 millioner forvaltet hos disse to fondsforvalterne, en økning fra 170 millioner kroner året før. 19

10. RESULTATREGNSKAP Bankens driftsresultat før skatt for 2013 utgjør 74,3 millioner kroner eller 0,90 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2012 var på 62,3 millioner kroner eller 0,85 prosent. Bankens rentenetto viser en økning på 16,8 millioner kroner fra 153,6 millioner kroner i 2012 til 170,4 millioner kroner i 2013. Rentenettoen i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital er på 2,03 prosent, en reduksjon fra 2,09 prosent året før. Dette er en tilfredsstillende utvikling i en tid hvor konkurransen stadig skjerpes og marginpresset øker, særlig når det tas i betraktning at rentenettoen for andre halvår 2013 er betydelig bedre enn for første halvår. Rentenettoen vår er fortsatt noe høyere enn landsgjennomsnittet for sparebanker. I all hovedsak har denne forskjellen sammenheng med vår gode likviditetssituasjon, forholdet mellom innskudd og utlån i banken og med vår andel av næringslivslån som er noe høyere enn landsgjennomsnittet for sparebanker. I tråd med bankens målsetting om å ta hensyn til risiko ved prising av engasjementer, ligger gjennomsnittsrenten for næringslivslån vel 1,2 prosentenheter høyere enn renten for lån til personmarkedet. Bankens netto andre driftsinntekter, inklusiv gevinst/tap på valuta og verdipapirer, utgjør totalt 45,8 millioner kroner eller 0,56 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mens tilsvarende tall for 2012 var 36,0 millioner kroner eller 0,49 prosent. Banken forventer fortsatt økning i andre driftsinntekter i årene framover, spesielt med bakgrunn i økt salg av forsikringer. Bankens samlede driftskostnader for 2013, inkl. ordinære avskrivninger, er på 106,6 millioner kroner, en økning på 5,1 millioner kroner, dvs. 5 prosent fra året før. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital er bankens driftskostnader redusert fra 1,38 prosent i 2012 til 1,27 prosent i 2013. Dette er i tråd med våre målsettinger om at denne kostnadsprosenten skal reduseres hvert år. 20

For øvrig har banken som mål å holde en kostnadsprosent (totale driftskostnader i prosent av totale driftsinntekter) som ikke overstiger gjennomsnittet for alle landets sparebanker. For vår del er denne redusert fra 53,5 prosent i 2012 til 49,3 prosent i 2013. Basert på tall for 3. kvartal 2013 ser det her ut til at vi for 2013 vil ligge noe lavere enn gjennomsnittet for landets sparebanker. Bankens driftsresultat før tap for 2013 utgjør 109,6 millioner kroner eller 1,32 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2012 var 88,0 millioner kroner eller 1,20 prosent. Driftsresultatet før tap er bedre enn bankens budsjett. Bankens netto tap på utlån og garantier for 2013 utgjør 38,5 millioner kroner, mot 25,8 millioner kroner for 2012. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital er tapene 0,46 prosent, en del høyere enn budsjettert. Bankens resultat av ordinær drift etter skatt for 2013 er på 53,6 millioner kroner eller 0,65 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 43,2 millioner kroner eller 0,59 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2012. Resultatet er noe lavere enn budsjettert med bakgrunn i at tapene ble høyere enn forutsatt. 21

Skatt på ordinært resultat for 2013 er bokført med 20,7 millioner kroner. Av Haugesund Sparebanks resultat av ordinær drift etter skatt for regnskapsåret 2013 på 53,6 millioner kroner foreslås 2 millioner kroner avsatt til gavefond og 51,6 millioner kroner foreslås overført til Sparebankens fond. 11. ANSVARLIG KAPITAL OG SOLIDITET I Haugesund Sparebanks forretningsmessige mål/strategier ble avsnittet om kapitaldekning revidert høsten 2013 med bakgrunn i nye krav fra myndighetene. Det henvises i denne forbindelse til omtale i avsnitt 13 om risikostyring. Følgende ble vedtatt om nye kapitalmål for Haugesund Sparebank: Kapitalmål Haugesund 31.12.13 31.12.14 31.12.15 Sparebank. Ren kjernekapital 14,0 % 14,5 % 15,0 % Kjernekapital 15,5 % 16,0 % 16,5 % Ansvarlig kapital 17,5 % 18,0 % 18,5 % Bankens kapitaldekning pr. 31.12.2013 framgår av note 6c. Tellende ansvarlig kapital er på 898,7 millioner kroner, hvorav kjernekapitalen utgjør 833,6 millioner kroner og tilleggskapitalen 65,1 millioner kroner. I tillegg til tellende del på 674,0 millioner kroner av Sparebankens fond og gavefond, består kjernekapitalen av tre fondsobligasjonslån på tilsammen 159,6 millioner kroner, hvorav 50 millioner kroner ble tatt opp i oktober 2004, 35 millioner kroner ble tatt opp i desember 2009 og 75 millioner kroner ble tatt opp i juni 2012. Tilleggskapitalen består av et ansvarlig obligasjonslån pålydende 75 millioner kroner tatt opp i desember 2009. Beregningsgrunnlaget er på 4.501,46 millioner, en økning på 23,8 millioner kroner fra året før 22

Bankens ansvarlige kapital i prosent av beregningsgrunnlaget utgjør 19,97 prosent ved utgangen av 2013 mot 18,89 prosent året før. Kjernekapitalen er økt med 1,06 prosentenheter i 2013 og er nå på 18,52 prosent. Den rene kjernekapitalen er på 14,97 prosent, en økning fra 13,90 prosent. Dette er på nivå med styrets langsiktige mål og over det som blir et framtidig krav til ren kjernekapital fra myndighetene. Det legges i langtidsbudsjettet opp til at bankens rene kjernekapital i løpet av 2014-2018 skal øke jevnt hvert år. I forhold til bankens egen totalkapitalvurdering (ICAAP) ligger bankens kapitaldekning godt over beregningen vår på ca. 11 prosent. Styret er tilfreds med at bankens egenkapitalrentabilitet etter skatt i de siste årene har ligget på nivå med eller over det som har vært bankens målsetting om å være på nivå med banker det er naturlig å sammenligne seg med. Egenkapitalrentabiliteten etter skatt for 2013 er på 8 prosent, mens den året før var på 7 prosent. Styret bekrefter at banken tilfredsstiller kravene til fortsatt drift og at årsregnskapet for 2013 er satt opp under denne forutsetning. 12. VIRKSOMHETSSTYRING Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse danner grunnlaget for virksomhetsstyringen i Haugesund Sparebank. Virksomhetsstyring er alle de aktivitetene banken utfører for å styre gjennomføringen av strategier på en best mulig måte. Effektiv virksomhetsstyring krever at ledelsen har riktig og relevant styringsinformasjon, at overordnede mål er konsistent brutt ned på de ulike nivåene i organisasjonen med tydelig definert ansvar og myndighet og at styringsprosessene er effektive og støttet av riktig bruk av teknologi. I tillegg innebærer god virksomhetsstyring at man evner å etablere en prestasjonskultur som motiverer de ansatte på en slik måte at de har fokus på det som er viktig for verdiskapning i organisasjonen. 23