OFFENTLEG STYREMØTE I HELSE FONNA HF 12.01.18 HAUGESUND SJUKEHUS
INNKALLING TIL STYREMØTE I HELSE FONNA HF STAD: Haugesund sjukehus, 6. etasje MØTETIDSPUNKT: 12.01.18 kl. 09.00 GÅR TIL: Styremedlemmer Brian Bjordal Gunnar Birkeland Solfrid Borge Nina Budal Hilde Christiansen Helge Espelid Pål Osjord Midbøe Tove Martha Callaghan Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Styremøte er ope for publikum og presse Haugesund 05.01.18 Helse Fonna HF Kjell Arvid Svendsen Styreleiar
SAKLISTE UNDERLAG Sak 1/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 2/18 Protokoll frå styremøte 19.12.17 Vedlagt Sak 3/18 Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 4/18 Risikorapportering ved årsslutt 2017 Vedlagt Sak 5/18 Årleg melding 2017 Helse Fonna HF Vedlagt Sak 6/18 Fullmakter i utbyggingsprosjekt Vedlagt Saker til orientering: Sak 7/18 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt
PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE FONNA HF STAD: Haugesund sjukehus MØTETIDSPUNKT: 19.12.17 kl. 09.00 13.20 Styremøte var ope for publikum og presse DELTAKARAR FRÅ STYRET Hilde Brit Christiansen Gunnar Birkeland Solfrid Borge Nina Budal Pål Osjord Midbøe Helge Espelid Tove Martha Callaghan Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Olav Klausen Margareth Langebro Ingebjørg Kismul Administrerande direktør Kommunikasjonssjef Administrasjonssjef Leiar av brukarutvalet i Helse Fonna Laila Stensletten Forfall frå styremøtet Brian Bjordal Nestleiar
SAKLISTE UNDERLAG Sak 86/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 87/17 Godkjenning av protokoll 24.11.17 Vedlagt Sak 88/17 Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 89/17 Rapport frå verksemda Vedlagt Saker til orientering Sak 91/17 Leiinga sin gjennomgang av internkontroll Vedlagt Sak 92/17 Leiinga sin gjennomgang av informasjonstryggleik Vedlagt Sak 93/17 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt Lukka møte jf. Helseføretakslova 26 a, 2.ledd nr. 4. Sak 90/17 Evaluering av administrerande direktør og regulering av lønn Vedlagt Styret sitt kvarter Styret sin eigenevaluering 2017 Sak 86/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Administrerande direktør meldte to punkt til sak 88/17 Administrerande direktør si orientering. Punkt 8. Fullmaktsregime Punkt 9. Pasientreiser Vedtak [samrøystes] Innkalling og dagsorden ble godkjent Sak 87/17 Godkjenning av protokoll frå styremøte 24.11.17 Vedtak [samrøystes] Styret godkjente og signerte protokoll frå styremøte 24.11.17 2
Sak 88/17 Administrerande direktør si orientering OPE DEL 1. Rapportering tilsynssaker Administrerande direktør viste til vedlagt notat 2. Oversikt over aktuelle høyringar Administrerande direktør viste til vedlagt notat 3. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Administrerande direktør viste til vedlagt notat 4. Bygg Haugesund2020 Administrerande direktør orienterte om markering av «Første spadestikk Bygg Haugesund 2020» Markering på Haugesund sjukehus 12.01.18 kl. 12.30. Styret blei invitert. Prosjektdirektør Laila Nemeth orienterte om Bygg Haugesund 2020, om kva som skjer fram mot byggestart, inventar og utforming, om informasjon, kommunikasjon og om framdriftsplan. 5. Utviklingsplan Prosjektleiar Reidun Rasmussen Mjør orienterte om status for arbeidet så langt. Det ble informert om prosjektgruppas arbeid og om kommunikasjonsplanen for prosjektet. 6. Forbetringsundersøkinga 2018 Astrid Grimstvedt, seksjonsleiar HMS bedriftshelsetjenesten Helse Fonna, orienterte om «ForBedring» medarbeidarundersøking om arbeidsmiljø, pasienttryggleikskultur og HMS. Undersøkinga er ny og vil vere tilgjengeleg i seks veker f.o.m. 1.februar 2018. 7. Kontinuerleg evaluering og forbetring i psykisk helsevern Klinikkdirektør Kenneth Eikeset orienterte om vurderingsgruppa i klinikk for psykisk helsevern. Den blei etablert i 2016 og er samansett av kvalitetsrådgjevar, klinikkens representant i Kvalitetsutvalet og seksjonsoverlege/psykologspesialist. Gruppa gjennomgår hendingar når det ikkje går som planlagt, og utarbeider rapport. Arbeidet bidrar konkret til kvalitetsforbetring og læring på tvers gjennom anbefalingar i sluttrapport. 3
8. Fullmaktsregime Administrerande direktør orienterte om fullmaktsregime for gjennomføringsfasen for utbyggingsprosjektet. Styret ble invitert til å gi innspel. Det blei orientert om at det i januarmøte 2018 vil bli lagt fram sak om fullmaktsregime for byggeprosjekt for styret, og at styret i Helse Vest tar sikte på å behandle ei sak om fullmaktar i byggeprosjekt i februar 2018. 9. Pasientreiser Administrerande direktør orienterte om «Nasjonal brukerundersøkelse 2017» Reiser med rekvisisjon Helse Vest. Helse Fonna kom positivt ut i undersøkinga. Vedtak [samrøystes] Styret tek meldingane til orientering Sak 89/17 Rapport frå verksemda Oppsummering Resultatet for perioden syner eit overskot på 16,5 millionar kroner mot eit budsjettert overskot på 3,3 millionar kroner Dette gir eit positivt budsjettavvik på 13,1 millionar kroner. Akkumulert er underskotet på 8,9 millionar kroner som er 27,7 millionar kroner lågare enn budsjettert. Årsprognosen for 2017 er på bakgrunn av resultatet hittil i år, satt til 20 millionar kroner. Dei aktivitetsbaserte inntektene syner for perioden eit samla positivt avvik på 8,7 millionar kroner. Varekostnadene knytt til eigen aktivitet viser totalt eit negativt avvik på 5,1millionar kroner, og er knytt opp mot eit avvik på H resept legemidlar, onkologiske legemiddel og behandlingshjelpemiddel. Personalkostnadane inkludert inn leige av personell frå byrå viser denne månaden eit negativt avvik på 4,6 millionar kroner. Andre driftskostnadar viser denne månaden samla sett eit positivt avvik på 8,3 millionar kroner. 4
Likviditetsoversikten ved utgangen av månaden viser ein disponibel likviditet på 546,9 millionar kroner, noko som er ein auke på 15,3 millionar kroner i forhold til førre månad. Administrerande direktør informerte om at føretaket må ta ei nedskriving på om lag 16 MNOK i 2017 for bygningar som skal fråflyttast og seinare rivast i samband med nybygg i Haugesund. Aktivitet og kvalitet I månaden har det vore høgare aktivitet både på poliklinikkar og sengepostar innan psykisk helsevern og somatikk. Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla pasientar var 58 dagar, målkravet er under 60 dagar. Ventetida var 60 dagar innan somatikken(eigarkrav under 60 dagar), 34 dagar innan psykisk helsevern for vaksne (eigarkrav under 40 dagar), 36 dagar innan psykisk helsevern for barn og unge (eigarkrav under 35 dagar) og 23 dagar innan rusfeltet (eigarkrav under 35 dagar). 68 pasientar blei behandla etter fristen gjekk ut i månaden. 22 pasientar på ventelistene har ikkje fått time innan fristen som er sett. 17 pasientar hadde venta meir enn eitt år. Fire av fem epikriser blei sendt innan fristen på sju dagar. Utskrivingsklare pasientar 61 pasientar låg 141 døgn på sjukehusa i føretaket etter at dei var ferdig behandla. Korridorpasientar 2,7 prosent av sengedøgna i somatikken var i snitt på korridor i månaden. Medarbeidar Sjukefråveret var 6,8 prosent i månaden Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tar rapport frå verksemda til etterretning. Saker til orientering Sak 91/17 Leiinga sin gjennomgang av internkontroll Oppsummering Forskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta tok til å gjelde frå 1. januar 2017. Forskrifta erstattar tidlegare forskrift om internkontroll i helse- og 5
omsorgstenesta, men vidarefører dei fleste krava i den tidlegare forskrifta. Forskrifta er tydeleg på kva plikta til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere omfattar. Forskrifta utdjupar kravet om systematisk arbeid med kvalitetsforbetring og pasienttryggleik, og tydeleggjer øvste leiar sitt ansvar for at alle aktiviteter styres i tråd med den nye forskrifta. Administrerande direktør orienterte om leiingas gjennomgang av internkontroll som ble gjennomført med ein dags samling 28.11.17. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tar leiinga sin gjennomgang av internkontroll til orientering. Sak 92/17 leiinga sin gjennomgang av informasjonstryggleik Oppsummering Gjennomgangen av informasjonstryggleik er ein kontroll av status på tryggleiksnivået innan IKT i Helse Fonna HF, og om dette er i samsvar med føretakets behov og lovpålagte krav. IKT- sikkerhetsleiar i føretaket utarbeider ein rapport årleg som går gjennom viktige avvik. Administrerande direktør orienterte om at det er første gang denne type rapport er lagt fram for styret. Styret blei invitert til å gi innspel til metode og omfang. Vedtak [samrøystes] Styret tar leiinga sin gjennomgang av informasjonstryggleik til orientering Sak 93/17 Eventuelt Skriv og meldingar Skriv og meldingar 1. Årsplan for styret i Helse Fonna 2017 Skriv og meldingar blei tatt til orientering. Sak 90/17 Evaluering av administrerande direktør og regulering av lønn. Lukka etter Helseføretakslova 26a, 2. ledd, nr. 4 6
Oppsummering Etter helseføretakslova 29 skal styret føre tilsyn med administrerande direktør. Del av oppgåva er å evaluere administrerande direktør sitt arbeid og utøvinga av rolla som dagleg leiar av føretaket. I paragraf 5.2 i styreinstruksen står det: Styret tilset administrerande direktør og fastset løna hans. Vedtak [samrøystes] Løna til administrerande direktør blir regulert opp med 2,4 prosent frå 01.01.17. Styret sitt kvarter Styret sin eigenevaluering 2017 7
Ref. Ingebjørg Kismul 19.12.17 Kjell Arvid Svendsen Styreleiar Sett: Brian Bjordal Nestleiar Hilde Brit Christiansen Medlem Gunnar Birkeland Medlem Solfrid Borge Medlem Nina Budal Medlem Pål Osjord Midbøe Medlem Tove Martha Callaghan Medlem Helge Espelid Medlem
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: 05.01.18 SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering STYRESAK: 3/18 STYREMØTE: 12.01.18 FORSLAG TIL VEDTAK Styret tek meldingane til orientering OPE DEL 1. Rapportering tilsynssaker Vedlagt 2. Oversikt over aktuelle høyringar Vedlagt 3. Utviklingsplan Orientering i møtet 4. Oppfølging av avvik som ledd i kontinuerleg forbetring Orientering i møtet 5. Kontaktsenter Orientering i møtet
NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: 05.01.18 FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering Rapportering tilsynssaker frå 7.12.17 27.12.17 STYRESAK: 3/18 STYREMØTE: 12.01.18 Administrerande direktør si orientering pkt. 1 1
(Nye saker og nye aktiviteter i perioden er merka med raud skrift.) Helse Fonna HF pr.27.12.17 HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Helse Fonna HF 2016/786 Tilsyn med sepsisbehandling i akuttmottak Haugesund sjukehus, Helse Fonna HF. 06.-07. juni 2016 28.08.2016 3 avvik. Avvik 1. Fleirtalet av pasientar med sepsis og organdysfunksjon fekk ikkje starta behandling med antibiotika innan tidsfristar fastsette i nasjonale retningsliner og i sjukehusets prosedyrar. Avvik 2. Leiinga har ikkje sørga for at det er tilstrekkelege legekompetanse i akuttmottaket slik at undersøking og oppstart av behandling av pasientar med sepsis kan bli gjennomført innan tidsfristar fastsette i nasjonale retningsliner og sjukehusets prosedyrar. Avvik 3. Leiinga har ikkje sørga for at sjukepleiarar i akuttmottak har fått nødvendig opplæring og fagkompetanse om sepsis. O1.10.16 Fylkesmannen ber om en plan for på kva måte helseføretaket vil rette opp denne svikten innan 1.oktober. 03.10.16 Handlingsplan etter tilsyn med Helse Fonna HF «Stopp sepsis» 06. 07.2016, er sendt. 26.10.16 Svar fra Fylkesmannen. Fylkesmannen har ingen merknader til handlingsplanen. Ber om ny tilbakemelding innan 15.02.17 om status og framdrift av handlingsplanen. Ny journalgjennomgang februar 2017. 14.02.17 Brev til Fylkesmannen i Hordaland med informasjon om status og framdrift av handlingsplan : tilsyn med sepsis behandling i akuttmottak 2016. 27.02.17 Fra Fylkesmannen i Hordaland: Melding om journalgjennomgang etter tilsyn med sepsis 24.03.17. 05.04.17 Brev fra Fylkesmannen i Hordaland. Vår gjennomgang viser at sjukehuset har jobba godt med oppfølging av avvika. Arbeidet har vore tydeleg leiarforankra og har ført til betring som også kan komme andre pasientgrupper til gode. Resultata viser at det er betring på fleire område, men at helseføretaket framleis må arbeide for å nå målet om at pasientar med alvorleg sepsis får oppstart av antibiotika innan ein time etter å ha komme til sjukehuset, slik nasjonale føringar tilseier. Fylkesmannen vil som avtalt gjennomgå 33 nye journalar (P3) etter 1. september 2017. Vi ber om en ny tilbakemelding om vidare tiltak og status i arbeidet med å rette avvika innan 09.10.17 Tilbakemelding sendt fylkesmannen med beskrivelse av status, framdrift og tiltak Brev 11.12.17 2
HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Tilbakemelding etter P3-tilsyn med sepsisbehandling i akuttmottak. Resultata samla sett viser at Helse Fonna har sett i verk effektive tiltak og gjort eit godt arbeid for å styre og forbetre behandlinga av sepsispasientar. Framleis er det litt igjen før sjukehuset er heilt i mål. Vi ber derfor om at Helse Fonna innan 01.06.2018 gir ei tilbakemelding med resultat av eiga måling for tid frå innkomst i akuttmottaket til antibiotikabehandling blir starta for pasientar med sepsis. 3
ANDRE TILSYNS- OG KLAGEORGAN: OVERSIKT OVER SAKER SOM IKKJE ER AVSLUTTA I PERIODEN.07.12.17 27.12.17 MYNDIGHETS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRA PPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Stord kommune Brann og redning 11/2572 Helse Fonna HF Branntilsyn ved Stord sjukehus 22.11.16 24.11.16 Ett avvik. Eigar har ikkje sørga for at brannobjektet er bygd, utstyrt og vedllikehalde i samsvar med gjeldande lover og forskrifter om førebygging av brann. 24.12.16 Det er registrert ein del avvik ved bygningsmassen til sjukehuset. Helse fonna som eigar har gjennomført ein brannteknisk vurdering av heile bygningsmassen. Sjukehuset er godt igang med å lukka dei fleste avvik og er komen veldig langt i denne prosessen. Det står fortsatt nokon avvik igjen og brannvesenet ber om ein tilbakemelding med oppsummering over dei avvik som ikkje er lukka, med evt. tidsplan for kor tid dei siste avvika skal lukkast. 08.12.16 Svar til Stord kommune-brann og redning vedlagt handlingsplan med tiltak for lukking av avvik. Handlingsplan brann beskriver tiltak i konsulentrapport frå Cowi. HF regner med å ha gjennomført alle tiltak det er praktisk mulig å gjennomføre i løpet av 2017 Enkelte tiltak er som beskrevet i handlingsplan knytt opp mot framtidige rehabiliteringar Stord kommune Brann og redning 11/2572 Branntilsyn ved Stord sjukehus 14.11.17 15.11.17 Avvik 1 Eigar har ikkje sørgja for at brannobjektet er bygd, utstyrt og vedlikehalde i samsvar med gjeldande lover og forskrifter om førebygging av brann. 15.12.17 Framdriftsplan som viser korleis og når påpeika avvik blir lukka. Det er registrert ein del avvik ved bygningsmassen til sjukehuset. Helse fonna som eigar har gjennomført ein brannteknisk vurdering av heile bygningsmassen. Sjukehuset er godt igang med å lukka dei fleste avvik og er komen veldig langt i denne prosessen. Det står fortsatt noken avvik igjen og brannvesenet ber om ein tilbakemelding med oppsumering over dei avvik som 4
MYNDIGHETS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRA PPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO ikkje er lukka med evt. tidsplan for kor tid dei siste avvika skal lukkast. 11.12.17 Oppdatert Handlingsplan (05.12.17)Hovedbygget, Stord sjukehus sendt til Stord Brann og redning. 5
NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: 05.01.18 FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Besvarte høyringar i perioden 07.12.17 20.12.17 STYRESAK: 3/18 STYREMØTE: 12.01.18 Administrerande direktør si orientering pkt.2 1 vedlegg FRÅ SAKA GJELD HØYRINGSFRIST HOD 17/2949 Kunnskapsdep. 17/3665 Helsedir. 17/3411 Høring av rapport fra Helsedatautvalget: Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata Høring Forskrift til forskningsetikkloven Høring: Faglige råd ved utredning av risiko for vold-bruk av strukturerte kliniske verktøy Høringsfrist 01.12.17 Høringsfrist 27.11.17 Høringsfrist 15.12.17
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 03.01.18 Frå: Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Olav Klausen Risikorapportering ved årsslutt Styresak 4/18 Styremøte 12.01.18 1 vedlegg Forslag til vedtak: Styret i Helse Fonna HF tar risikorapportering ved årsslutt til etterretning
2 Bakgrunn for saka Føretaksgruppa i Helse Vest har, etter pålegg i oppdragsdokument og styringsdokument, sidan 2009 gjennomført regelmessig, systematisk overordna risikostyring. Risikostyringa er gjennomført i tråd med retningslinjer for risikostyring i Helse Vest. Helseføretaka skal rapportere på risiko til føretaksstyret tertialvis, og ved årsslutt gjere greie for arbeidet med risikostyring i årleg melding til Helse Vest RHF. Styret i Helse Vest RHF vedtok i styremøte den 7. desember 2016 følgjande felles mål med delmål for risikostyring i 2017 (styresak 132/16): 1. Talet på skadar som kan unngåast i helsetenesta i Helse Vest skal halverast innan 2018 2. Uønskt variasjon og ventetider for diagnostikk og klinisk praksis skal reduserast 3. HMS er ein sjølvsagt del av arbeidsdagen 4. Det er høgare vekst i kvart einskild føretak innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Administrerande direktør handsama arbeidet med risikostyring i januar 2017 i leiarmøte. Etter dette har klinikkane utarbeidd styringsmål, delmål og risikoelement. Det er lagt vekt på å finne mål og delmål innan forskjellige deler av drifta. Helse Fonna har i tillegg til dei felles måla i Helse Vest vald følgjande tilleggsmål: 5. Sikre god kvalitet og rett ressursbruk i alle ledd av pasientbehandlinga 6. Helse Fonna skal halde budsjettet for 2016 Første rapportering for 2017 var i sak 34/17 på styremøtet 28.04.17. Andre rapportering var i sak 61/17 på styremøtet 29.09.17. Tre risikoelement har skifta farge frå gul til grøn frå andre tertial. Eitt element har skifta farge frå raud til gul farge. To element har skifta farge frå gul til raud farge (styringsmål 6, økonomi). 10 element har fått redusert sannsynlegheit og 2 har fått redusert konsekvens. To risikoelement har fått auka sannsynlegheit (styringsmål 6, økonomi). Ved årsslutt er 9 av 25 risikoelement i grøn sone og 12 risikoelement i gul sone. Fire risikoelement er raude ved årsslutt. Eitt gjeld den gylne regel, at veksten i kostnadar og årsverk ikkje er høgare innan psykisk helsevern og TSB enn innafor somatikken. Eitt av risikoelementa i raud sone gjeld pasienttryggleiksprogrammet (at pasientar ikkje får samstemming av si legemiddelliste ved inn og utskriving). To av risikoelementa i raud sone ved årsslutt gjeld økonomisk resultat i høve til budsjett. Det samla risikobiletet er uendra eller redusert gjennom året, sett bort i frå risiko ved økonomisk resultat i høve til budsjett. Administrerande direktør vil fortsetje arbeidet med å redusere risiko på dei områda som har for høg risiko. Administrerande direktør meiner at sjølv om nokre risikoområde har for høg risiko er ikkje situasjonen prekær. Dei tiltaka som er sett i verk må ha kontinuerleg fokus vidare. Fleire av dei risikoelementa som er i raudt vil bli følgt gjennom risikostyringa i 2018. Vedlegg Oversiktstabell
Oversiktstabell over styringsmål, delmål, risikoelement og risiko for Helse Fonna 2017 Styringsmål 1 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 A At oppgåvedeling og ansvar 1 Program for mellom programleiinga for pasienttryggleik i Helse Vest pasienttryggleik (stab) og leiarlinja 2013-2018 er godt forankra i ikkje er godt definert linja og i resten av 1 B At kvar leiar, uansett nivå, ikkje organisasjonen har eit eigarforhold til innsatsområda Talet på skadar som kan unngåast i helsetenesta i Helse Vest skal halverast innan 2018 2 A Medarbeidarane har ikkje 2 Tiltak i programmet blir innarbeida i linja så snart dei blir overleverte frå prosjekt eigarforhold til arbeidsprosessar og tiltak i pasienttryggleiksarbeidet 2 B At pasientar ikkje får samstemming av si legemiddelliste ved inn og utskriving Styringsmål 2 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. Uønskt variasjon og ventetider for diagnostikk og klinisk praksis skal reduserast 1 Faglege retningslinjer og standardiserte pasientforløp er implementert (ref. m.a. pakkeforløp kreft) 2 Arbeid om variasjon i mellom anna ventetid og kvalitet, der målet er å lære av dei einingane som gjer det best i landet, er starta 3 Tiltak i programmet «Alle møter» er implementert, inkludert god planlegging og utnytting av operasjonsstovene 1 A At faglege retningslinjer og standardiserte pasientforløp ikkje er implementert 1 B At informasjon/ opplæring av pasientar ikkje er ein del av eit standardisert pasientforløp 2 A At ventetida for behandling gjennomsnittleg er høgare enn 60 dagar 2 B At lårhalsbrot ikkje blir operert før det er gått 24 timar 3 A Strykingsprosenten på operasjonsstovene i Helse Fonna er ikkje under 5% 3 B At ikkje fleire pasientar får dagtilbod i staden for innlegging Styringsmål 3 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. HMS er ein sjølvsagt del av arbeidskvardagen 1 HMS strategi for føretaksgruppa i Helse Vest er forankra og kjend for alle leiarar og medarbeidarar, og tiltak for å førebygge vald og truslar mot medarbeidarar er sett i verk 2 Det blir lagt til rette for og utvikla ein god meldekultur der meldesystem for tilsetteskadar og uønska hendingar, vald og truslar mot tilsette er kjend for alle leiarar og medarbeidarar 3 Talet på tilsetteskadar er redusert 1 A Ansvar, mynde og oppgåver er ikkje tydeleg avklart og organisasjonsstrukturen er ikkje eintydig beskriven 1 B HMS-strategien er ikkje forankra i leiarlinja og ikkje gjort kjend for alle medarbeidarar 1 C Medarbeidarar er ikkje involvert i risikovurdering og gjennomføring av tiltak for å førebyggje vald og truslar 2 A Medarbeidarane opplev at det ikkje har effekt å melde frå om uønska hendingar 2 B Det er ikkje tilstrekkelig tempo i saksbehandling og tilbakemelding til meldar 3 A Einingane har i den årlege HMS-kartlegginga ikkje risikovurdert aktivitetane, identifisert eller rangert kva som kan medføre størst risiko eller sett i verk tiltak for å førebygge 3 B Einingane har ikkje analysert årsaksforholda til dei uønska hendingane, eller identifisert eller sett i verk tiltak
Styringsmål 4 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 A I årsbudsjett og langtidsbudsjett er ikkje 1 Det skal vere høgare kostnadsveksten høgare innanfor kostnadsvekst i psykisk helsevern og TSB enn psykisk helsevern enn i innanfor somatikk somatikk 1 B Lågare aktivitetsvekst i psykisk helsevern og TSB enn i somatikk Det er høgare vekst i kvart einskild føretak innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk 2 Det skal vere høgare vekst i årsverk i psykisk helsevern enn i somatikk 2 A I årsbudsjett og langtidsbudsjett er vekst i årsverk ikkje høgare innanfor psykisk helsevern og TSB enn innanfor somatikk. 2 B Manglande kapasitet til å dekke befolkninga sitt behov for spesialisthelsetenester innan TSB og psykisk helsevern Styringsmål 5 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 A Ikkje god nok utnytting og rett Sikre god kvalitet og rett bruk av sengekapasiteten i føretaket 1 Det skal ikkje vere ressursbruk i alle ledd 1 B Pasientar blir liggjande på korridorpasientar av pasientbehandlinga sjukehus etter at dei er ferdigbehandla Styringsmål 6 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 A Personalkostnad er ikkje i samsvar med tildelt budsjettramme Helse Fonna skal halde budsjettet for 2017 1 Inntekter og kostnader skal være i samsvar med budsjett 1 B Medikamentkostnader er ikkje i tråd med budsjett
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: 05.01.18 SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Årleg melding for Helse Fonna HF 2017 STYRESAK: 5/18 STYREMØTE: 12.01.18 4 vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Fonna HF godkjenner årleg melding 2017
Bakgrunn for saka Helse Fonna skal sende ei årleg melding til Helse Vest. På bakgrunn av styringsdokumentet sender Helse Vest RHF ut ein mal som gjev grunnlag for utforminga av årleg melding. Administrerande direktør har gått gjennom årleg melding for Helse Fonna HF med dei tillitsvalde 05.12.17, med Arbeidsmiljøutvalet 06.12.17 og med Brukarutvalet 14.12.17. Uttale frå brukarutvalet er lagt ved saka. Administrerande direktør har tatt innspel som kom i møta med i meldinga. Grunna sakshandsaming er talgrunnlaga i meldinga henta frå styringsportalen 01.11.17. Fristen for å sende årleg melding til Helse Vest er 15.01.18. I 2017 har føretaket hatt noko lengre ventetid enn i 2017 men var ved utgongen av desember 2017 på eller under målkravet frå eigar for alle pasientgrupper. Talet på fristbrot har gått monaleg ned i løpet av hausten 2017. Dei aller fleste kreftpasientane kjem inn i pakkeforløp. Innan psykisk helsevern har satsinga på tilboda til barn og unge fortsatt i 2017. Det er lagt vekt på å utvikle dei distriktspsykiatriske sentra med polikliniske og ambulante tilbod. Føretaket har arbeidd med å redusere bruken av tvang. Styra i Helse Fonna HF og Helse Vest RHF godkjente forprosjektet for nybygg til Haugesund sjukehus våren 2017, og over 200 medarbeidarar har arbeidd med å vidare planlegge det som skal bli eit nybygg til Haugesund sjukehus. Regjeringa har gitt lån til nytt bygg i statsbudsjettet for 2018 og utbygginga startar i januar 2018. Det har i 2017 vore stor utvikling innan IKT-området i Helse Vest. Helse Fonna har mellom anna implementert elektronisk kurveløysning for innlagte pasientar, noko som vil lette arbeidet på sengepostar og auke pasienttryggleiken. Helse Fonna ventar eit overskot på 20 millionar kroner for 2016 (prognose pr. 01.11.17). Vedlegg 1. Årleg melding for 2017 2. Tilleggsrapportering til årleg melding 3. Sluttrapport transport for psykisk sjuke 4. Uttale frå Brukarutvalet i Helse Fonna 2
Forslag til styret i Helse Vest 7.3.12 Årleg melding 2017 for Helse Fonna HF
Innhald 1 Innleiing... 2 1.1 Generelt - samandrag av positive resultat og uløyste utfordringar i 2017... 2 1.2 Ny verksemdstrategi Helse 2035... 3 2 Helsefaglege styringsmål... 3 2.1 Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga... 3 2.2 Prioritere psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling... 8 2.3 Betre kvalitet og pasienttryggleik... 14 3 Krav og rammer 2017... 30 3.1 Styring og strategiarbeid... 30 3.2 Organisatoriske krav og rammer... 31 3.2.1 Openheit og dialog i helseføretaka... 31 3.2.2 Utvikling av heiltidskultur... 31 3.2.3 Vald og truslar mot helsepersonell... 32 3.2.4 Alle møter... 33 3.2.5 Lønnsforhandlingar... 34 3.2.6 Samordning av framskrivingar... 34 3.2.7 Nasjonal bemanningsmodell... 34 3.2.8 Informasjonsteknologi og digitale tenester (e-helse)... 35 3.2.9 Beredskap og sikkerheit... 37 3.2.10 Brukarmedverknad... 40 3.3 Ressursutnytting og kvalitet i tenesta... 40 3.3.1 Oppfølging av prioriteringsmeldinga... 40 3.3.2 Auka innovasjonseffekt av offentlege innkjøp... 41 3.3.3 Overgang til fagleg likeverdige legemidlar... 41 3.3.4 Avtalespesialistordninga... 41 3.4 Arbeid med risikostyring 2017... 42 4 Økonomiske krav og rammevilkår... 43 4.1 Økonomiske resultatkrav og endring i driftskredittramma... 43 4.2 Investeringar og lån... 43 4.3 Pasientreiser... 43 5 Pasienterfaringsundersøkingar og andre styringsparametrar 2017... 44 6 Plandokument... 46 6.1 Utviklingstrendar og rammevilkår... 46 6.1.1 Utviklinga innafor opptaksområdet... 46 6.1.2 Økonomiske rammeføresetnadar... 47 6.1.3 Personell og kompetanse... 47 6.1.4 Bygningskapital status og utfordringar... 49 6.2 Strategiar og planar i helseføretaket... 51 1
1 Innleiing 1.1 Generelt - samandrag av positive resultat og uløyste utfordringar i 2017 Føretaket har pr. ultimo desember nådd nasjonale og regionale kvalitetsparametrar på ventetid, og har som mål å ikkje ha fristbrot. For å vidare halde, og nå desse måla blir det lagt vekt på rett registrering av tilvisingar, regelmessig og hyppig kontroll av ventelister, effektiv ressursbruk og god kvalitet på koding. Innan somatikken held føretaket seg innanfor målkravet på 60 dagar gjennomsnittleg ventetid. Klinikk for psykisk helsevern har hatt ein positiv utvikling med omsyn til ventetid for behandla. Alle einingar er pr. 29.12.17 på eller innanfor dei nasjonale og regionale målkrava. Klinikk for psykisk helsevern har hatt få fristbrot i 2017. Ventetida innan rusbehandling har gått ned frå 2016 til 2017 og var ved utgongen av desember på 17 dagar. Innan vaksenpsykiatrien var ventetida ved utgongen av desember 33 dagar. Innan barne- og ungdomspsykiatrien var ventetida ved utgongen av desember 35 dagar. Innan somatikken var ventetida på same tidspunkt 54 dagar. Det har vore høgare vekst innan psykisk helsevern i forhold til somatikk når det gjeld tal på konsultasjonar i poliklinikk, medan det har vore ein lågare vekst innan psykisk helsevern i forhold til somatikk når ein ser på faktiske kostnader og årsverk. Klinikk for psykisk helsevern har hatt eigen handlingsplan for å sikre rett og redusert bruk av tvang sidan 2012. Handlingsplanen blir revidert årleg og det blir rapportert på status for dei ulike tiltak. Frå 2013 til april 2017 er andelen tvangsinnleggingar blitt redusert frå 19,8 til 14,6 prosent. Per oktober er andelen tvangsinnleggingar per 1000 på 0,12. Det er ein svak nedgåande trend frå 2016 til 2017. Alle epikriser skal sendast innan ei veke etter at pasienten har reist. Pr. november 2017 er om lag fire av fem epikriser sendt innan frist og føretaket vil fortsatt arbeide for å nå målet. Føretaket har deltatt i det nasjonale og regionale pasienttryggleiksprogrammet i 2017 og legg vekt på å redusere talet på uønskte hendingar. Helse Fonna har god måloppnåing på indikatorar for pakkeforløp for kreftpasientar. Føretaket har starta arbeidet med å lage ein ny utviklingsplan og tar sikte på brei involvering både for medarbeidarar og samarbeidspartar. Føretaket har pr. 01.11.17 mål om å nå eit resultat på eit overskot på 20 millionar kroner for 2017, noko som er 20 millionar kroner under budsjett. Årsakene til dette er mellom anna nye, kostnadskrevjande medikament og reduserte inntekter som følgje av meir poliklinisk behandling i forhold til innlegging. Nybygg for Haugesund sjukehus er i rute, og ein planlegg byggestart i januar 2018. 2
1.2 Ny verksemdstrategi Helse 2035 Helse 2035 gir retning for ei framtidig utvikling som leiarar og medarbeidarar i stor grad kjenner seg igjen i. Forankring av strategien i føretaket går ut på å gjere dokumentet kjent for alle og sikre at det blir tatt med i internt utviklingsarbeid. Dokumentet er lagt til grunn i ulike endringsprosjekt. Dette gjeld først og fremst utviklingsplan, byggeprosjektet Haugesund 2020 og prosjekt for organisering og leiing. Vidare ligg innhald i strategien til grunn for arbeid som kontinuerleg går føre seg i klinikkane for tilpassing til fagleg utvikling og innføring av nye IKT system. Dette arbeidet dreier seg mellom anna om å sikre at vi legg til rette for pasientane si helseteneste og korleis vi reduserer uønskt variasjon i kvalitet. Vidare korleis vi kan legge til rette for god kommunikasjon med brukarar og korleis sikre rett prioritering. Det er utviklingsplanen som samla sett vil beskrive korleis føretaket vil møte dei strategiske føringane i Helse 2035. Arbeid med denne planen er sett i gong og prosjekt med brei representasjon frå alle interessentar er etablert. Planen skal ferdigstillast i juni 2018. 2 Helsefaglege styringsmål 2.1 Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga Mål 2017: Gjennomsnittleg ventetid til start av helsehjelp skal reduserast i alle helseføretak i forhold til 2016. Krav til ventetider for behandla pasientar skal i 2017 vere: o BUP: under 35 dagar o TSB: under 35 dagar o VOP: under 40 dagar o Somatikk: under 60 dagar Kravet gjeld gjennomsnittstal for kvar kalendermånad. Innan somatikken held føretaket seg innanfor målkravet på 60 dagar gjennomsnittleg ventetid. Så langt i 2017 er gjennomsnittleg ventetid på 59 dagar (kjelde: Styringsportalen, Helse Vest, rapport: Ventetider utvikling over tid. Talet viser eit gjennomsnitt for perioden jan-oktober 2017). Pr. 01.11.17 var ventetida 62 dagar. Klinikk for psykisk helsevern har hatt ein positiv utvikling med omsyn til ventetid behandla. Alle einingar er pr. 01.11.17 innanfor dei nasjonale og regionale målkrava. Samla ventetid for behandla har vore stabil i underkant av 60 dagar i somatikken på Stord sjukehus. Fram til juli i år var samla ventetid for behandla innan kirurgiske fagområde ved Haugesund sjukehus på målkrav. Som ledd i ferieplanar blei kreftpasientar og 3
pasientar som trong augeblikkeleg hjelp prioritert. Av den grunn steig ventetida i etterkant av ferien innan ortopedi, mage- tarmkirurgi og generell kirurgi. Pr. 01.11.17 var samla ventetid for behandla i Kirurgisk klinikk 66 dagar. I Medisinsk klinikk ved Haugesund sjukehus (inklusiv Odda sjukehus) var samla ventetid i pr. 01.11.17 61 dagar. Ventetida har vore stabil. Den er 60 dagar for indremedisinske pasientar, under 50 dagar for barn og nevrologiske pasientar, men over 60 dagar for generell kirurgiske pasientar som blir operert i Odda og for pasientar som vert utgreidd i habiliteringsseksjonen. I Odda har det i sommar vore operert berre augeblikkeleg hjelp pasientar. Av den grunn har ventetida for behandla auka i haustmånadene ved Odda sjukehus. Det skal ikkje vere nokon fristbrot. Klinikk for psykisk helsevern har hatt få fristbrot i 2017. Registrerte fristbrot skuldast som regel feil-registrering i EPJ eller korttidsfråver hjå behandlarar. Totalt har det vore tre fristbrot i BUP-feltet, 6 fristbrot i VOP-feltet og 5 fristbrot innan TSB pr. 01.11.17. Somatisk klinikk Stord, har hatt ei stor utfordring når det gjeld fristbrot innan fleire fagområde i 2017. Det har vore eit stort fokus på tiltak gjennom heile året, og utviklinga går i rett retning på slutten av året. Tiltak som har hatt god effekt er fokus på planleggingshorisont og timebøker, jamleg rapportering/definere tiltak på pasientnivå, ambulerande verksemd, flytta ressursbruk til dei mest sårbare områda, utvida opningstider på poliklinikk, samhandling på tvers i føretaket. I Kirurgisk klinikk, Haugesund sjukehus er det fleire fagområde som har nådd målkravet. Det gjeld ortopedi, ØNH og auge. På grunn av korttidsfråvær av behandlarar har det vore fristbrot innan urologi, plastisk kirurgi og gynekologi. Eit betra samarbeid med Odda sjukehus har redusert risikoen for fristbrot innan generell kirurgi. Det er sett i gang eit arbeid for å betre samhandlinga mellom Stord sjukehus og Haugesund sjukehus. Pr. 01.11.17 hadde Kirurgisk klinikk 10 fristbrot for ventande. 6 av desse var innan gynekologi. I Medisinsk klinikk, Haugesund sjukehus har det vore ein nedgang av fristbrot i haust. I vår var det særleg gastromedisinsk seksjon som hadde fristbrot. Det skuldast i hovudsak auka oppgåvetilførsel som følgje av nye retningslinjer for behandling av Hepatitt pasientar (smittsam gulsott). Det har vore gjennomført arbeidsdeling i poliklinikkane. I tillegg har det vore eit prosjekt med etablering av felles tilvisingsgruppe for pakkeforløpspasientar innan mage- og tarmkreft. Pr. 01.11.17 hadde Medisinsk klinikk 3 fristbrot for ventande. Prosentdelen nye kreftpasientar som inngår i eit pakkeforløp, skal vere på minst 70 prosent (samla for 24 krefttyper). Helse Fonna har god måloppnåing på denne indikatoren. Helse Fonna hadde frå januar 2017 til og med september 2017 86% av nye kreftpasientar i eit pakkeforløp (kjelde Helsedirektoratet, styringsdata RHF). Helse Fonna har hatt mange tiltak for å sikre god måloppnåing. Mellom anna har pakkeforløp kreft vore tema i samarbeidsfora med fastlegar for å sikre rett «merking» av tilvisingar som gjeld pakkeforløp, det er etablert 4
kreftkoordinator i dei ulike pakkeforløpa, det er informert i organisasjonen slik at kreftkoordinator blir kontakta ved begrunna mistanke om kreft og ein har nytta tilbakemeldingar frå NPR til kontinuerleg forbetringsarbeid. Dei somatiske klinikkane i føretaket samarbeider systematisk på tvers av sjukehus for å sikre at kravet blir følgd opp. Prosentdelen pakkeforløp for kreftpasientar som er gjennomført innan den definerte standard forløpstida uavhengig av type pakkeforløp, skal vere på minst 70 prosent. Det regionale prosjektet vil bli vidareført i 2017. Frå januar 2017 til og med september 2017 blei 72 prosent av kreftpasientar behandla innan standard forløpstid i Helse Fonna (kjelde Helsedirektoratet, styringsdata RHF). Godt samarbeid både innad i føretaket og mellom føretaka i Helse Vest er etablert. Tiltaka er mellom anna MDT møter (multidisiplinære team), felles mottak av tilvisingar, og dermed betre utnytting av utgreiingskapasitet, innan gastroforløpet til Stord sjukehus og Haugesund sjukehus og regionale og lokale fora for kreftkoordinatorane. Helse Fonna har lukkast med rekruttering av dyktige pakkeforløpskoordinatorar som følgjer anbefalingane om ein tett dialog med pasientane frå mottatt tilvising og gjennom forløp. Forløpskoordinatorane har eit nettverk og ein overordna koordinator som følg med på eventuelle variasjon og oppfordrar til tiltak der det er nødvendig. Ein suksessfaktor i dei somatiske fagområdane har vore rask vurdering av tilvising av dyktige overlegar. Variasjonen i effektivitet og kapasitetsutnytting mellom sjukehusa, jf. andre oppgåver, skal reduserast. Etter tilråding frå prosjekta som omhandla Stord og Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal Helse og sjukehusplan vil Helse Fonna arbeide for å etablere «ein port» inn i spesialisthelsetenesta. Det vil seie at alle tilvisingar blir vurderte slik at kapasiteten i alle sjukehusa blir sett på samla, og ein har felles ventelister for ulike fagområder. Det er gjennomført eit prosjekt og tilrådde tiltak er implementert for felles mottak av tilvisingar innan kreftforløp gastro. Eit nytt prosjekt for tilvisingar innan kreftforløp lunge er starta. Helse Fonna vil delta og følgje opp arbeidet som er initiert av Helse Vest for å redusere ugrunna fagleg variasjon. I dette arbeidet skal føretaket identifisere og følgje opp område der føretaket har store avvik frå nasjonale tal. Rapport frå dette arbeidet skal leverast innan utgangen av 2017. Leggje til rette for at KPP blir nytta i det lokale forbetrings- og planarbeidet. HF-a skal rapportere på status for bruk av KPP i lokalt forbetrings- og planarbeid innan den 18. oktober 2017. Helse Fonna rapporterte til Helse Vest 16.10.17 status og vidare bruk av KPP (kostnad per pasient). Gjennom kvalitetssikring av data saman med det kliniske fagmiljøet og jamleg oppdatering av data, vil Helse Fonna anvende KPP til: 5
o Forsking o Kvalitetsforbetringsarbeid o Måle/estimere økonomiske effektar av endringar i pasientforløp o Rett medisinsk koding Andre oppgåver for helseføretaka i 2017: Arbeide spesielt med å redusere ventetidene for dei fagområda der ventetidene er over seksti dagar. Innan kirurgiske fagområde ved Haugesund sjukehus er det ortopediske pasientar og pasientar med godarta tilstandar innan generell kirurgi, urologi, plastisk kirurgi og mage- tarmkirurgi som ventar lengst. Det har vore gjennomført samhandlingsmøte med kirurgane ved Odda sjukehus og Haugesund sjukehus. Møtet resulterte i eit betre samarbeid om dei pasientane som har venta lengst og ei nedgang i ventetid. Plastikk kirurgen har og reist til Odda for å operere som eit ledd i samhandlinga. Ventetida innan ortopedi har gått ned det siste året. Det skuldast særleg ei betre organisering av poliklinikken. I oktober hadde pasientane på ventelista venta i gjennomsnitt 43 dagar. I Medisinsk klinikk ved Haugesund sjukehus har arbeidet med samhandling rundt gode pakkeforløp mellom sjukehusa innan mage - tarmområdet òg gitt betre kontroll på timefordelinga innan gastromedisin. I tillegg har seksjonen jobba med oppgåvedeling. Betre organisering av poliklinikkane gjennom tiltak i «Alle møter» prosjektet har gjennom året hatt effekt på ventetider. Leggje følgjande indikatorar til grunn for vidare arbeid med å redusere forskjellar i kapasitetsutnytting og effektivitet på tvers av sjukehus: o Prosentdel og tal på pasientkontaktar, for nytilviste og pasientar i eit forløp, der planlagd dato er passert på rapporteringstidspunktet. o Prosentdel pasientar som ein har vurdert at ikkje har behov for helsehjelp i spesialisthelsetenesta. o Prosentdel nytilviste i spesialisthelsetenesta, sett opp mot det totale talet på polikliniske konsultasjonar innanfor fagområdet. o Prosentdel kontrollar i spesialisthelsetenesta, sett opp mot det totale talet på polikliniske konsultasjonar innanfor fagområdet. o Prosentdel polikliniske konsultasjonar der aktivitet blir utført utanfor fast behandlingsstad. Våren 2017 satte Helse Fonna i gong tiltak for å sikre at pasientar som hadde passert tentativ dato var rett registrert. Det blei mellom anna undervist om korleis seksjonane kunne følgje opp egna rapportar, og det blei undersøkt om pasientar var reelt ventande. EPJ senteret har hatt møte med seksjonssekretærane på alle sjukehusa i føretaket. Det er framleis potensial for forbetring, først og fremst ved å få nye legar raskare opp i GAT og timebok i DIPS samt få lang nok planleggingshorisont for alle legar. Som eit ledd i oppfølging av resultat/gevinstrealiseringsplan i «Alle møter» prosjektet blir det rapportert månadleg tal på pasientkontaktar og prosentdel kontrollar sett opp i mot talet på nytilviste. I 2017 har det i Kirurgisk klinikk ved Haugesund sjukehus vore gjennomsnittleg 46 6
prosent kontrollar. Det er nokre einingar som har meir kontrollar enn andre, det gjeld særleg innan bryst- og endokrinkirurgiske sjukdommar, plastikk og augeområdet. Det har vore ein reduksjon i talet på kontrollar innan ortopedi og gynekologi, medan resten har vore stabile sidan fjoråret. Som eit ledd i effektiv bruk av ressursar i poliklinikken er det framleis ei målsetting om å auke poliklinisk kapasitet for nye tilvisingar i tråd med regional plan for kirurgi. Kvart fagområde er utfordra til å redusere talet på kontrollar gjennom betre samhandling med andre sjukehus i føretaket, primærhelsetenesta og avtalespesialistar. Nytte systematiske samanlikningar mellom sjukehus til eiget forbetringsarbeid. Helseføretaka skal mellom anna nytte rapport 1 frå RHF-a til Helse-og omsorgsdepartementet datert 25. november 2016. Helse Vest vil kome tilbake til korleis rapporten skal implementerast. Klinikk for psykisk helsevern nyttar SAMDATA rapportane og nasjonale kvalitetsindikatorar knytt til tvang i sitt forbetringsarbeid. Ved å samanlikne klinikken sine resultat i forhold til resterande helseføretak i Helse Vest, samt nasjonalt, har klinikken identifisert forbetringsområder og sett i verk spesifikke tiltak for å betre kvalitet på tenestene. Talgrunnlaget vert nytta som grunnlag for prioritering i både langtids- og årsbudsjett. I Kirurgisk klinikk ved Haugesund sjukehus har det vore fokus på å få pasientane til å møte same dag som operasjonen. Det har vore vist til det kvalitetsprosjektet som har vore gjennomført i Helse Bergen innan ortopedi. Til dømes rapporterte ortopedisk seksjon sengeposten med 2 senger i februar og innførte samedagsoperasjonar for pasientane. Hjarteovervåkinga ved Haugesund sjukehus har som eit ledd i arbeidet med å redusere ventetida for behandling for Stemi infarkt gått gjennom sine rutinar og samhandling i oversendinga av pasientar til andre sjukehus. Resultat av kvalitetsregistreringar var bakgrunnen for dette. Vidareutvikle og forbetre planlegginga i Avansert oppgåveplanlegging, og innføre Samskapt planlegging 2 som støtte i arbeidsplanlegginga, som ein del av arbeidet med å redusere unødig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga. Klinikk for psykisk helsevern har innført avansert oppgåveplanlegging og fleksibel timebok i alle polikliniske einingar. Aktivitet per eining og per behandlar vert monitorert og vurdert opp imot ventetidsutvikling og fristbrot. I einingar med aukande ventetider trass i effektiv utnytting av eksisterande kapasitet i poliklinikk, har ein analysert pasientflyt og sett i verk tiltak for å effektivisere denne. I BUP-feltet resulterte dette i at ein innførte ein forenkla utgreiingsprosess. Vidare satt klinikken i gang ein prosess med å sjå på korleis ein kan organisere tenestene for å oppnå både god 1 Rapporten blei lagt fram for fagdirektørmøtet i Helse Vest den 10.11.16 (sak 104/16). 2 Samskapt planlegging blei oppretta som eit delprosjekt i 2016, som ein del av det regionale programmet «Alle møter». 7
generalistkompetanse, samt ivareta spisskompetanse. Dette arbeidet er ikkje sluttført. Somatisk klinikk Stord har jobba målretta med avansert oppgåveplanlegging. Ein ser at god planleggingshorisont, der ein har klart å ta høgde for variasjonar knytt til både forventa fråvær og andre faktorar som kan planleggast for om det er kjent, er ein stor del av nøkkelen for å sikre unødig venting og unngå variasjon i kapasitetsutnyttinga. I Kirurgisk klinikk, Haugesund har åtte av ti seksjonar tatt i bruk avansert oppgåveplanlegging. ØNH og Gynekologisk seksjonen, som ikkje anvend avansert oppgåveplan, har utvikla svært gode planleggingsverktøy som har medført ei god planlegging av poliklinikk. ØNH har ei planleggingshorisont på to år. Det blir månadleg lagt fram tal i klinikken som syner utfordringar innan planlegging. Samtlege seksjonar har satt seg mål for gjennomføring av poliklinikk. Det er variasjon i planleggingshorisonten. Få spesialistar innan eit område er noko av årsaka til kortare planlegging. I tillegg blir det satt av tid til augeblikkeleg hjelp pasientar og pakkeforløpspasientar med bakgrunn i historiske tal. I Medisinsk klinikk, Haugesund har alle seksjonane tatt i bruk avansert oppgåveplanlegging. Utfordringa i denne klinikken har vore tilgang på legar innan enkelte fagområder. Eit tiltak for neste års planlegging er at ynskjer om overlegepermisjon skal meldast inn allereie tidleg i haust. Klinikken arbeidar også med rekruttering av spesialistar, særleg innan områda hematologi, onkologi, nevrologi og spesialistar til Odda sjukehus. For begge klinikkane er arbeidet med kultur parallelt med strukturendring viktig å jobbe med for å få auka planleggingshorisonten. Tidleg vurdering av tilvisingar er gjennomført i alle fagområda. Denne endringa synar å vere stabil. I Medisinsk klinikk er det Habiliteringsseksjonen som planlegg med ein horisont på to år. Føretaka skal innføre og gjennomføre "Retningslinjer for planlegging og gjennomføring av poliklinikk" for poliklinikk og dagbehandling i heile verksemda. Retningslinjer for planlegging og gjennomføring av poliklinikk er ikkje implementert i heile verksemda. Poliklinikkane planlegg før polikliniske besøk ved å skrive i same DIPS bilde som dei vurderer tilvisinga i. Geriatrisk poliklinikk har oppretta eit eige dokument der planen blir dokumentert. Dei rapporterer gode erfaringar med bruk av skjema. 2.2 Prioritere psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling Mål 2017: Sluttrapport av prosjekt «transport av psykisk ustabile personar». Det skal rapporterast på omfang av politioppdrag, brukartilfredsheit, og på utvikling av omfanget av akuttinnleggingar. Rapportering og oppsummering skal bli gjort i samarbeid mellom helseføretaka og aktuelle politidistrikt, jf. revidert oppdragsdokument for 2014 og Helse- og omsorgsdepartementet sitt brev av 1. desember 2014 etter Stortingets behandling av Prop. 93 S (2013-2014). 8
Prosjektet starta opp august 2015, og utgår frå Klinikk for psykisk helsevern med Klinikkdirektør som prosjekteigar. Styringsgruppe og prosjektgruppe er samansett av representantar frå forskjellige klinikkar og fagområder. Brukarrepresentantar er med i prosjektgruppa, som representant og vararepresentant. Prosjekt transport av psykisk ustabile har frå desember 2015 til august 2016 omhandla Haugalandsregionen (fase 1). Det har i denne perioden vore fokus på gjennomføring av tiltak og aktiviteter som blei identifisert i etablerings- og kartleggingsfasen. Tiltaka har vore retta mot samarbeidet mellom ambulansetenesta og politiet, i tillegg til tiltak for kompetanseheving blant ambulansepersonell. Tiltak og aktiviteter som er kome fram i arbeidet, er forankra hos dei involverte partane for vidareføring og oppfølging. Våren 2017 starta fase 2 med fokus på Sunnhordlandsdelen i helseføretaket. Planlegging har omhandla etableringsfase, prosesskartlegging og iverksetjing av tiltaks- og gjennomføringsfase basert på no-situasjonen, utfordringar og løysingar. Det vil bli gjennomført ei overordna evaluering av prosjektet når fase 1 og 2 er gjennomført og avslutta, våren 2018. Planar og budsjett omtala i prosjektdirektivet er overholdt. Sluttrapport av prosjektet er lagt ved årleg melding. Det skal vere høgare vekst innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn innan somatikk på føretaksnivå. Distriktspsykiatriske senter og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriterast innan psykisk helsevern. Veksten skal målast i gjennomsnittleg ventetid, kostnader (kostnader til avskrivingar, legemiddel og pensjon skal synleggjerast, men haldast utanfor), årsverk (helseføretak og "private institusjonar med oppdragsdokument") og aktivitet (polikliniske konsultasjonar). (Sjå òg styringsdokumentets vedlegg 3, tabell 1)(Mål: Prosentvis større reduksjon i ventetid. Prosentvis større auking i kostnader, årsverk og aktivitet). Det har vore høgare vekst innan psykisk helsevern i forhold til somatikk når ein ser på tal konsultasjonar i poliklinikk, medan det har vore ein lågare vekst innan psykisk helsevern i forhold til somatikk når ein ser på faktiske kostnader og årsverk. Hovudårsaka til det høge aktivitetsnivået i poliklinikkar i psykisk helsevern skuldast omlegging av registreringsordning frå 2016 til 2017 grunna innføring av ISF. Rekneskap per 31.08.17 viser at psykisk helsevern og TSB disponerte 31,7 prosent av total-kostnadane i Helse-Fonna HF mot 32 prosent i same periode i 2016. Det er altså ein negativ kostnadsvekst på 1,1 prosent for psykisk helsevern og TSB frå 2016 til 2017. For somatikk var det ein positiv kostnadsvekst på 0,3 prosent frå 2016 til 2017. I forhold til månadsverk har det vore ein negativ vekst med omsyn til netto månadsverk for psykisk helsevern og TSB på 0,4 prosent i 2. kvartal 2017 i forhold til 2016. Innan somatikk har det vore ein positiv vekst på 0,6 prosent. Ser ein på aktivitet finn ein at Psykisk helsevern og TSB stod for 35,2 prosent av den polikliniske aktiviteten i Helse Fonna HF per 31.08.2017. I same periode i 2016 var 9
denne på 31,6 prosent. Poliklinisk aktivitetsauke i psykisk helsevern og TSB har såleis vore på heile 26,7 prosent i forhold til same periode i 2016, mens den for somatikken har vore på 3,4 prosent. Årsaken til aktivitetsauken kan knytast til omlegging til ISF og forbetra kodepraksis. Når det gjeld sjukehusopphald har det vore ein nedgang i sjukehusopphald på 2,6 prosent innan psykisk helsevern og TSB per 31.08.2017 i forhold til 2016, mens det innan somatikk har vore ein nedgang på 15,8 prosent. Ventetida innan rusbehandling var på 24 dagar for behandla pasientar og 16 dagar for ventande i oktober 2017. Tilsvarande tal for oktober2016 var 36 dagar for behandla og 29 dagar for ventande. Innan vaksenpsykiatrien er ventetid behandla pasientar på 37 dagar og for ventande 33 dagar per oktober 2017 mot høvesvis 38 og 30 dagar i oktober 2016. Pasientar i barne- og ungdomspsykiatrien venta i gjennomsnitt 35 dagar for behandla og 25 dagar for ventande i oktober 2017 i motsetning til 38 og 30 dagar i oktober 2016. I samarbeid med kommunane skal talet på tvangsinnleggingar innan psykisk helsevern for vaksne per 1000 innbyggjarar reduserast i forhold til 2016. Sjå punktet under. Redusere talet på pasientar i døgnbehandling i psykisk helsevern som har minst eitt tvangsmiddelvedtak, per 1000 innbyggjarar. Tal skal registrerast som grunnlag for å måle endring. Klinikk for psykisk helsevern har hatt eigen handlingsplan for å sikre rett og redusert bruk av tvang sidan 2012. Handlingsplanen blir revidert årleg og det blir rapportert på status for dei ulike tiltak. Frå 2013 til april 2017 er andelen tvangsinnleggingar blitt redusert frå 19,8 til 14,6 prosent. Per oktober er andelen tvangsinnleggingar per 1000 på 0,12. Det er ein svak nedgåande trend frå 2016 til 2017. Det var i 2016 ved utgangen av august 12,6 tvangsinnleggingar per 1000 innbyggjar mot 12,3 per 1000 innbyggjar for same periode i 2017. Når det gjeld tvangsmidlar var det i 2016 0,8 vedtak per 1000 innbyggjar ved utgangen av august. Tilsvarande tal for 2017 er 0,3 per 1000. Sentrale tiltak i handlingsplanen er etablering av brukarstyrte senger og etablering av ambulante team samt auka poliklinisk aktivitet med siktemål å komme tidlegare inn i eit sjukdomsforløp. Vidare har ein gjennomført kompetansehevande tiltak knytt til Lov om psykisk helsevern for vedtakskompetente spesialistar. Det blir gjennomført to møter årleg på klinikknivå med kontrollkommisjonane med siktemål å få ein felles forståing og bruk av Lov om psykisk helsevern. Ved Haugaland DPS er det sett i verk eit eige prosjekt knytt til pasientar på tvungent psykisk helsevern utan døgnopphald for å redusere talet på pasientar på tvang. Dette, saman med endringar i lov om psykisk helsevern gjeldande frå 01.09.17, har monaleg redusert talet på pasientar underlagt tvungent psykisk helsevern utanfor institusjon. Klinikkens to akuttposter har hatt eit felles prosjekt med siktemål å redusere 10
tvangsmiddelbruk. Dette har resultert i ein monaleg reduksjon i bruk av skjerming, mekaniske tvangsmidlar og tvangsmedisinering. Sikre færrast mogleg avbrot i døgnbehandling med tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Tal skal registrerast som grunnlag for å måle endring. Klinikk for psykisk helsevern har ikkje kunne registrere avbrot i døgnbehandling TSB grunna oppsett EPJ-system. Utfordring er tatt opp med Helse Vest og EPJ. Andre oppgåver for helseføretaka i 2017: Inngå samarbeidsavtalar som omfattar kommunale helsetenester, kommunalt og statleg barnevern og psykisk helsevern for barn og unge. Samarbeidsavtalane skal sikre god og lett tilgjengeleg helsehjelp for barn og unge på barnevernsinstitusjonar, poliklinisk og ambulant, samt rettleiing til tilsette ved institusjonane. Helsedirektoratet og BUFdir skal utarbeide nasjonale føringar for innhald i avtalane. Føretaka må vurdere om noverande avtalar med BUF-etat kan utvidast til også å omfatte kommunale tenester. Både BUP Haugesund og BUP Stord har sidan 2016 inngått samarbeidsavtale med BUFetat på overordna nivå. Likeeins har begge BUP-ane lokale samarbeidavtalar med (ideelle) barnevernsinstitusjonar i opptaksområda deira, til dømes Jentespranget på Stord og Bokn Bufellesskap i Haugesund, kor ein har hatt regelmessige møter med desse. Frå juni 2017 har begge BUP-ane hatt dialogmøte med andre barnevernsinstitusjonar i Helse Fonna regionen (private og kommersielle aktørar) for å inngå liknande samarbeidsavtalar. Ein ser for seg å revidere gjeldande avtale og utarbeide like avtalar med alle barnevernsinstitusjonane, men med differensierte vedlegg. Vidare har ein invitert til dialogmøte med leiarane av kommunale barnevernstenester for drøfting av samarbeidsavtalar og hensiktsmessig møtefora tenestene imellom, då kommunalt barnevern har ansvar for plassering av barn/unge i barnevernsinstitusjonar og i fosterheimar. Alle avtalar skal vera på plass innan 01.02.2018. Systemteama ved BUPane (KIDSA) har samarbeid med psykisk helseteneste for barn og unge i opptakskommunane, i form av Samhandlingskonferansar, fast deltaking i fora som Nettverk barn og unge, BTI og eigen koordinator i Ungdomsrådet. Etablere ein barnevernsansvarleg i BUP i samsvar med tilrådingane frå Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet https://helsedirektoratet.no/nyheter/psykisk-helsehjelp-tilbarn-i-barnevernet. Direktorata har fått i oppdrag å utarbeide ei kortfatta beskriving av og rutinar for ein slik funksjon i løpet av første halvår 2017. Begge BUP-ane har formalisert ein barnevernsansvarleg ved kvar seksjon. Registrere utskrivingsklare pasientar innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling, samt utarbeide samarbeidsrutinar med kommunane for å førebu utskrivingar av desse pasientane, jf. plan om innføring av betalingsplikt for kommunane tidlegast frå 2018. 11
Klinikk for psykisk helsevern registrerer utskrivingsklare pasientar ved alle døgneiningar. Tiltaket vert følgt opp gjennom eiga rapportering. I løpet av 2017 har ein sett ei positiv utvikling med omsyn til registreringspraksis. Samarbeidsrutinar med kommunane med omsyn til utskriving av utskrivingsklare pasientar framgår av overordna tenesteavtale for utskriving mellom helseføretak og kommunar. Rutinane er gjort kjend ved dei ulike døgneiningar. Bidra i arbeidet med gjennomføring av regionalt prosjekt for å sikre gode overgangar mellom spesialisthelsetenesta og primærhelsetenesta. Rettidig epikrise, som inneheld all naudsynt informasjon, er ein viktig del av dette arbeidet. I 2017 har ein i Klinikk for psykisk helsevern innført pleie- og omsorgsmeldingar (PLO meldingar) frå behandlarar. Innføringa har skjedd i regi av regionalt EPJ prosjekt. Dette tiltaket vil i betydeleg grad lette kommunikasjon mellom fastlege og behandlar i psykisk helsevern og lette utskrivingsprosessane. Utover dette har Klinikk for psykisk helsevern i samarbeid med fastleger søkt om forskingsmidlar til forskingsprosjektet «Our Common responisbility» som omhandlar overgangsproblematikk. Målsetting med prosjektet er å identifisere kva som er relevant informasjon for kommunehelsetenesta i epikrisar. Sikre at kvinnar i LAR 3 får informasjon om LAR-behandling og graviditet, og tilbod om nedtrapping av LAR-medikament, samt tilgang til gratis langtidsverkande prevensjonsmiddel i regi av LAR. Alle kvinner i LAR får informasjon om LAR-behandling og graviditet samt tilbodet om gratis langtidsverkande prevensjonsmiddel. Det er inngått samarbeid med kvinneklinikken i Helse Fonna HF når det gjeld tilbod om gratis langtidsverkande prevensjonsmiddel for dei som ynskjer det. For kvinner som planlegg graviditet eller er blitt gravide tilbyr ein tett oppfølging og nedtrapping av LAR-medikasjon. Informasjon om anbefalte doser i behandling under graviditet blir informert om og vurdert under heile svangerskapet. Ved graviditet vert det alltid danna ansvarsgruppe saman med familieambulatoriet, kommunehelsetenesta, sosialtenesta og TSB/LAR HF. I 2017 har TSB/LAR HF følgt opp kvinner som har fullført svangerskap utan institusjonsopphald. Levere komplette og kvalitetssikra data om tvangsinnleggingar, tvangsbehandling og bruk av tvangsmiddel for 2016 til NPR på det ordinære rapporteringstidspunktet. Sjå òg tidlegare krav om dette. Klinikk for psykisk helsevern har delteke i utarbeiding av regionale EPJ rutinar for å sikre korrekt registrering av tvang. Dei regionale rutinane er innført ved alle einingar. 3 Legemiddelassisert rehabilitering 12
Utover dette har ein etablert eigne kontrollrutinar for å sikre korrekt registrering av tvang. Gjennomføre leiingsforankra dialogmøte med pasientar/brukarorganisasjonar om erfaringar med tvang i alle psykisk helseverneiningar der tvang blir nytta, som eit ledd i målet om å redusere bruken av tvang. Dette skal skje i samarbeid med Nasjonalt senter for erfaringskompetanse. Det er tatt initiativ til og planlagt leiingsforankra dialogmøter i Klinikk for psykisk helsevern. LMS-eininga i Klinikk for psykisk helsevern har fått i oppdrag å arrangere to dialogmøter høvesvis i Nord-Rogaland og Sunnhordaland hausten 2017. Utgangspunktet for dialogmøtet er klinikken sin handlingsplan for rett og redusert bruk av tvang samt presentasjon av pågåande prosjekter med siktemål å redusere tvangsbruk. Gjennom dialog søkjer ein å utvikle nye tiltak som kan redusere tvangsbruk og implementere disse i eksisterande handlingsplan. Redusere bruk av tvang mellom anna gjennom å identifisere avdelingane med mest tvangsmiddelbruk, og setje inn tiltak for å redusere bruken av tvang på dei aktuelle avdelingane. Klinikk for psykisk helsevern har hatt eigen handlingsplan for å sikre rett og redusert bruk av tvang sidan 2012. Handlingsplanen blir revidert årleg og det blir rapportert på status for dei ulike tiltak. Frå 2013 til april 2017 er andelen tvangsinnleggingar blitt redusert frå 19,8 til 14,6 prosent. Sentrale tiltak i handlingsplanen er etablering av brukarstyrte senger og etablering av ambulante team, samt auka poliklinisk aktivitet med siktemål å komme tidlegare inn i eit sjukdomsforløp. Vidare har ein gjennomført kompetansehevande tiltak knytt til Lov om Psykisk helsevern for vedtakskompetente spesialister. Det blir gjennomført to møter årleg på klinikknivå med kontrollkommisjonane med siktemål å få ein felles forståing og bruk av Lov om psykisk helsevern. Ved Haugaland DPS er det sett i verk eit eige prosjekt knytt til pasientar på tvungent psykisk helsevern utan døgnopphald for å redusere talet på pasientar på tvang. Dette saman med endringar i lov om psykisk helsevern gjeldande frå 01.09.17 har monaleg redusert talet på pasientar underlagt tvungent psykisk helsevern utanfor institusjon. Klinikken sine to akuttposter har hatt eit felles prosjekt med siktemål å redusere tvangsmiddelbruk. Dette har resultert i ein betydeleg reduksjon i bruk av skjerming, mekaniske tvangsmidlar og tvangsmedisinering. Dei einskilde einingar vert følgt opp med månadleg rapportering på andelen tvangsinnleggingar. Førebyggje eventuelle uønskte tilpassingar som følgje av omlegginga av finansieringsordninga for poliklinisk psykisk helsevern og rusbehandling i 2017. Omlegginga må bli nytta for å understøtte ønskt fagleg innretning av desse tenestene. Så langt kan det sjå ut til at ein med den nye finansieringsordninga får ein lågare finansiering i forhold til poliklinisk og ambulant aktivitet enn ein gjorde i tidlegare ordning med P-takster. Dette er meldt inn til Helsedirektoratet. Direktoratet har 13
signalisert at det vil komme ein korreksjon med omsyn til finansieringsgrunnlag i løpet av hausten 2017. Det er såleis ikkje mogleg å trekkje nokon konklusjon om kva konsekvens omlegging av finansieringsordning for poliklinisk psykisk helsevern og rusbehandling i 2017 vil ha. Det er ikkje observert vriding i aktivitet som følgje av omlegging av finansieringsordning. Sikre at pakkeforløpa innan psykisk helsevern og TSB blir løpande implementert. Klinikk for psykisk helsevern har delteke i nasjonale arbeidsgrupper for å utarbeide pakkeforløp. Ferdige pakkeforløp som er blitt sendt ut på høyring er blitt førelagt dei kliniske miljøa og ein har sendt inn høyringssvar basert på deira tilbakemeldingar. Det er oppnemnd ein eigen koordinator for innføring av pakkeforløp som inngår i regional innføringsgruppe. Registrere alle nye pasientar innanfor TSB i kvalitetsregister for rus. Ungdomseininga ved Karmøy DPS starta arbeidet våren 2017. Meininga var at andre avdelingar skulle følgje etter i 2018. Medio 2017 kom det melding om at ein ny versjon av kvalitetsregisteret skulle komme og ein valte å vente vidare innføring i påvente av dette. Erfaringa med kvalitetsregisteret for rus er at det kan vere eit nyttig verktøy. Data som vert lagt inn er meir standardiserte enn i ein pasientjournal. Det er ei styrke at pasienten sjølv skal peike på utfordringar og behandlingsmål, samt brukarerfaringar ved målepunkt. Dette er ein måte å ivareta «systematisk brukerevaluering i rusbehandling» (ref. Nasjonal faglig retningslinje TSB). 2.3 Betre kvalitet og pasienttryggleik Mål 2017: Prosentdelen sjukehusinfeksjonar skal vere lågare enn i 2016. Dei tre somatiske sjukehusa i Helse Fonna deltok i den nasjonale prevalensundersøkinga i mai 2017. For heile Helse Fonna var delen med sjukehusinfeksjon ved prevalensmålinga 2,5 prosent. Helse Fonna har eit kontinuerleg arbeid for å redusere førekomst av sjukehusinfeksjonar. Smitteverneininga gir undervising til legar, sjukepleiarar og lege- og sjukepleiestudentar i små og større grupper. Smitteverneininga deltek i klinikkane sin pre-visitt der pasientar blir drøfta, og oppmuntrar pleiepersonalet til å følgje basale smittevernrutinar. Hygienesjukepleiar og smittevernlege er tilgjengelege for klinikkane for råd og rettleiing. Helse Fonna har revidert infeksjonskontrollprogrammet i 2017. Oversikt over prevalens og insidensundersøkingar blir gjort tilgjengeleg for linjeleiinga, mellom anna på intranettet. Det har i 2017 vore eit særskilt arbeid for å redusere postoperative infeksjonar etter hoftekirurgi ved Kirurgisk seksjon, Stord. I mars 2017 vart vakuumbandasje teke i bruk 14
som midlertidig strakstiltak, og det har ikkje vore registrert djupe infeksjonar etter dette vart innført. Det har i tillegg blitt gitt målretta opplæring med praktisk øving av relevante faggrupper som utfører sterilt sårskift. Avdelinga har vidare jobba målretta med generelle hygieniske prinsipp både på sengeposten, operasjon og recovery, som preoperative førebuingar, bruk av smitterom, pasientplassering og rett bruk av uniform. Minst 50 prosent av pasientane med hjerneinfarkt skal få trombolysebehandling innan 40 minutt etter at dei er innlagde. Tal frå 2015 (kjelde HelseNorge.no) viser at 62,7 prosent av pasientane får trombolysebehandling innan 40 minutt etter at dei er innlagde. Somatisk klinikk Stord har høg grad av måloppnåing. Klinikken ser på dette som eit kontinuerleg forbetringsarbeid med stadig forbetringspotensiale. Gjennomgang av pasientforløp synar at forseinka behandling ofte handlar om at pasientar kjem for seint inn på sjukehus. Det har vore gjennomført mediekampanjar regelmessig, men det kan synast som det er trong til ytterlegare tiltak. Odda sjukehus har i det siste hatt gode resultat på tal på pasientar som får trombolysebehandling tidsnok. Det skal ikkje vere nokon korridorpasientar. Klinikk for psykisk helsevern har ingen korridorpasientar. Det vert arbeidd målretta med å sikre optimal pasientflyt ved døgnavdelingar. Det er utarbeidd eigne rutinar og prosedyrar for å sikre god pasientflyt. Somatisk klinikk Stord, har hatt eit intensiverande fokus på tiltak for å unngå korridorpasientar gjennom heile 2017. Tiltaka har omfatta alt frå styrka vurderingskompetanse i akuttmottak, rutinar for bruk av obs-post, rutinar for visittgang, rutinar for å samhandle på tvers av seksjonar og klinikkar for å utnytte samla kapasitet. Utviklinga går i positiv retning, men klinikken ser på dette som eit kontinuerleg forbetringsarbeid som stadig må vedlikehaldast. I somatikken i Haugesund har talet på korridorpasientar gått gradvis ned frå januar 2016. Det gjeld både i Kirurgisk klinikk og Medisinsk klinikk. Medisinsk klinikk har hatt størst nedgang. Det til tross for at det er tatt ned flest senger her. Tiltak som har vore gjennomført er først og fremst endringar i pasientforløp med meir dagbehandling og poliklinikk og reduksjon i belegg. I tillegg har det vore ei utvikling med betre samhandling med sengepostane og planlegging av innlegginga. Klinikken auka legekompetansen i akuttmottak ved nyåret 2017. Kirurgisk klinikk har også hatt ein svak nedgang av korridorpasientar frå januar 2016 og til i dag. Diverre er det her det har vore mest korridorpasientar i 2017. Det har ei samanheng med vedlikehaldsarbeid av postar, men årsaka har i hovudsak vore tidvis opphoping av augeblikkeleg hjelp pasientar og utskrivingsklare pasientar som er klar for utreise. Tiltaka i Kirurgisk klinikk er innføring av vekentlege samhandlingsmøte med dei medisinske sengepostane, innføring av rutinar for samhandling internt i Kirurgisk klinikk og sterkare leiarstyring. Iverksetting av konferanseplikt mellom spesialistar og innleggande lege blir innført ved 15
høgt belegg i begge klinikkane. I tillegg har det vore meir vanleg i 2017 å endre opptaksgrensene ved høgt belegg på eit av sjukehusa. Prosentdelen dialysepasientar som får heimedialyse, skal vere på minst 30. Prosentdelen dialysepasientar som får heimedialyse varierer og Medisinsk klinikk har tidligare klart målet om 30 prosentdel. På grunn av ulike tilhøve er talet no noko lågare. Hittil i år har 16 % av pasientane i føretaket (til saman for Odda, Stord og Haugesund sjukehus) vore behandla med heimedialyse. Medisinsk klinikk har etablert posedialyse (vanligaste form for heimedialyse) som eit godt dialysetilbod og nyttar dette til dei pasientar som er eigna for det. Vi har no mange nye pasientar som planleggas start med dialyse og en større del av disse planleggas med heimedialyse. Vi har også erfaringar med heime-hemodialyse, men det er for tida ikkje egna pasientar for dette hos oss. Organisatorisk arbeidar klinikken med å betre kapasiteten til å få innlagt dialysekateter for posedialyse på kort varsel når det er behov for dette, men elles ligg forholda godt til rette for posedialyse ved Haugesund sjukehus. Pasientar ved Stord og Odda sjukehus som skal behandlast med heimedialyse har tilgjengeleg tilbod frå Haugesund sjukehus. Det samla forbruket av breispektra antibiotika ved norske sjukehus skal vere redusert med 30 prosent i 2020 samanlikna med 2012. (Målt som desse fem breispektra midla: Karbapenem, 2. og 3. generasjons cefalosporin, penicillin med enzymhemmar og kinolon). Helse Fonna har etablert eit antibiotikastyringsteam med direktørgruppa som styringsgruppe og smittevernlege som leiar av teamet. Tiltak for å nå mål om redusert antibiotikabruk er at føretaket skal implementere antibiotikarettleiar med tanke på mengde, type og varighet av antibiotikabehandling, og revurdere antibiotikabruk 48 timar etter oppstart. Eit spesielt fokus er det på bruk av cefotaxim, der ein på føretaksnivå har mål om å redusere bruk av cefotaxim med 10 prosent samanlikna med 2016. Antibiotikateamet gir undervising og rettleier einingane i å sette konkrete mål for sitt arbeid. Helse Fonna er eitt av fire føretak i Noreg som pr. 2. tertial 2017 har nådd målet for 2020 med reduksjon i bruken av dei fem mest breispektra antibiotika. Bidra til å etablere ei felles rapporteringsløysing for bruk av breispektra antibiotika i Styringsportalen til Helse Vest. Rapporteringsløysiga skal svare ut rapporteringsbehovene til Sjukehusapoteka Vest Vest, HFa, RHF-et og Helse- og omsorgsdepartementet. Helse Fonna samarbeider med nasjonal kompetanseteneste for antibiotikabruk. Ein samarbeider for å utvikle egna rapportar. Til dømes har Helse Fonna behov for å få ut rapport for antibiotikabruk relatert til liggedøgn; NPR rapporter er ikkje lett tilgjengelege data for dette lengre. Nasjonal kompetanseteneste har difor søkt om tilgang til NPR data. Andre oppgåver i 2017: 16
Delta i den nasjonale studien om bruk av autolog stamcelletransplantasjon ved MS 4. Alle pasientar som fyller inklusjonskriteria skal dersom samtykke er gitt bli inkludert i studien som ein del av sitt ordinære behandlingstilbod. Helse Fonna tilviser pasientar som blir vurdert aktuelle for stamcelletransplantasjon til denne nasjonale studien. I 2017 er det ein pasient som er tilvist. Fagmiljøet i Helse Fonna har ikkje fått informasjon om spesifikke inklusjonskriterier for denne studien, og har tilvist dei som blir vurdert aktuelle for stamcelletransplantasjon. Utvikle former for ambulante tenester innan rehabilitering og vaksen- og barnehabilitering. Helseføretaka må sjå til det regionale prosjektet om «ambulante tenester og tidlig støtta utskriving» innan rehabilitering. Helse Fonna har hatt to representantar i dette regionale arbeidet. Førebels rapport og forslag til pilot frå alle føretak er lagt fram for fagdirektørmøtet 9. november. Det vil bli arbeidd vidare med å utvikle pilotane. Delta i utviklinga av fleire samvalsverktøy for at pasientar skal kunne delta aktivt i eiga behandling, og for å sikre at kvalitetssikra verktøy som blir publiserte på helsenorge.no blir tekne i bruk i alle helseføretak. Helse Fonna deltar i det regionale prosjektet som skal utvikle samvalsverktøy for psykoselidingar. Delta aktivt i arbeidet med gjennomføring av faglege revisjonar i Helse Vest. Arbeidet blir koordinert av Helse Stavanger. Helse Fonna deltar i arbeidet med gjennomføring av faglege revisjonar med fagrevisor når det er aktuelt. I 2017 har Helse Fonna meldt inn fagrevisor innan tema Oppfølging av diabetes for ungdom mellom 14 og 18 år. Helse Fonna har meldt tilbake til dei som koordinerer arbeidet, at det så langt råd er, må bli nytta Lync og video til møter. Det er utfordrande å frigjere spesialistressursar til arbeidet. Helse Fonna ser likevel stor gevinst i å delta, mellom anna får fagrevisor godt innblikk i praksis i andre føretak. Delta i læringsnettverket Gode pasientforløp når kommunane i opptaksområdet til helseføretaka deltek. Helse Fonna deltek i læringsnettverk for Gode pasientforløp saman med kommunane Bømlo, Stord, Haugesund, Tysvær og Suldal. Føretaket har etablert eit forbetringsteam som har satt konkrete forbetringsmål for arbeidet i eigen verksemd. Forbetringsteamet består av leiarar på utøvande nivå i sjukehusa, representant frå brukarane og rådgjevar frå pasientsikkerhet i føretaket. I tillegg er det etablert ei ressursgruppe som skal bidra til å sikre fagleg fokus og forankringa i toppleiinga. Forbetringsteamet har sett på tilsynsrapportar, avviksmeldingar, forsking og resultat av 4 Multippel sklerose 17
PasOpp undersøkingar. Dette, saman med brei gjennomgang av forhold ved utskrivingsprosessen frå sjukehus, har resultert i at hovudfokus i forbetringsarbeide er informasjonsutvekslinga mellom sjukehus og kommune og kvaliteten på denne. Utfordringar som teamet har kartlagd er ulike forhold ved kvaliteten på pleie- og omsorgsmeldingane(plo). Det er utarbeida ny sjekkliste for meldingsutveksling, og det er etablert piloteining for utprøving av denne. Forbetringsteamet har satt som overordna mål at det innan 1. juni 2018 skal vere gjennomført testing for eit «godt» samhandlingsforløp for eldre og kronisk sjuke ved overføring frå sjukehus til kommunal omsorg. Det nye forløpet skal sikre samval med pasienten, redusere risiko ved overføring til kommunen og gjøre tydeleg kva for oppfølging spesialisthelsetenesta tilrår etter utskriving. Forbetringsprosjektet har identifisert moglege nytteeffektar og satt måltal for desse. Det er og gjort risikovurdering av tiltaka som skal prøvast ut i piloteininga. Samarbeide med kommunane som deltek i læringsnettverket er bra, og forståinga for felles utfordringar har blitt tydlegare og betre. Det er gjennomført arbeidsmøter om innhaldet i PLO meldingane der 50 deltakarar frå kommunar og føretaket deltok, og føretaket har deltatt på fellessamlingar i læringsnettverket i regi av KS og Folkehelseinstituttet. Så langt i prosjektet har meldingsutvekslinga mellom kommunar og sjukehuseiningar som deltek i læringsnettverket blitt forbetra. Bygge opp tilstrekkeleg kompetanse og kapasitet til å kunne tilby alle barn som blir avhøyrde ved Statens barnehus, medisinsk undersøking utover dei kliniske rettsmedisinske undersøkingane som politiet rekvirerer. Helseføretaka har ansvaret for å sørgje for dette. Undersøkingar som ikkje krev spesialisert utstyr, skal gjerast på barnehuset. Helseføretaka skal innan 20. april levere ein plan for oppbygging av kompetanse og kapasitet. Planen skal beskrive korleis kapasiteten kan styrkast gjennom å bruke sosialpediatarar og anna helsepersonell, medrekna sjukepleiarar. Sjå òg brev frå Helse Vest RHF datert 20.01.17. Helse Fonna har i 2016 og fram til no i 2017 jobba med å etablera ei kompetansegruppe med legar og sjukepleierar som tek hand om oppfølging av barn som har vore utsatt for vald og traumatisk stress. Det har i februar 2017 blitt halde kurs av regionalt senter for vald og traumatisk stress (RTVS). Det var og eit tema på kvalitetsveka i 2016. I føretaka på Vestlandet har ein strevd med å definera kva sosialpediatri er. Hjå barneseksjonen har ein av overlegane påtatt seg å væra ressursperson innan området sosialpediatri. Oppdaging av vald og traumatisk stress hjå barn skjer i ulike einingar. Fagdirektøren har oppretta ei ressursgruppe/kompetansegruppe beståande av overlegar frå følgjande einingar: Barneseksjonen, Urologisk seksjon, Radiologisk seksjon, Ortopedisk seksjon og Barne og ungdomspsykiatrisk seksjon. Det har òg vore ein representant frå somatisk klinikk Stord, gjennom seksjonsleiaren. Helse Fonna har godkjende og oppdaterte prosedyrar som er lagde på eit overordna nivå i prosedyrehandboka. Kommunikasjonsavdelinga har lagt informasjon på intranett med linkar til prosedyrar, oversikt over ressurspersonar i dei ulike klinikkane og relevant litteratur. I 2016 ble det laga ein informasjonsfilm. 18
Fagdirektør har meldt (regionalt) ynskje om e-læringskurs. Næraste lineleiar er ansvarleg for at medarbeidarane har nødvendig kompetanse. Det må setjast av ressursar og tid for opplæring. For dette området er det årlege kurs som Kripos held relevant. Kompetansegruppa har definert følgjande einingar som burde ha medarbeidarar med god kompetanse: akuttmottak, prehospital teneste, barneeining, ortopedi, urologi, BUP og radiologi. Det er naudsynt å definera kva sosialpediatri er, og korleis pediatrar skal kunne ta kurs som sertifiserer til tittelen. Bruke verktøyet e-snurra som einskapleg metode for registrering ved fosterdiagnostikk, i tråd med Helsedirektoratet sine avgjerder. Føretaket følgjer Helsedirektoratet si avgjerd og nyttar e-snurra som verktøy ved fosterdiagnostikk. Funn vert registrert i verktyet Natus. Fødande skal ha ei jordmor hos seg så tidleg som mogleg i den aktive fasen av fødselen, og til fødselen er over. Avvik skal bli dokumentert i avvikssystemet, og resultata skal bli brukt til kvalitetsforbetring. Kvinneklinikken ved Haugesund sjukehus har stort sett mogeligheit til å ha ei jordmor til kvar fødande i aktiv fødsel. Det kan vere ei utfordring enkelte døgn på kveldstid, nattevakter og helg dersom det kjem fleire fødande enn normalt. Då må det leigast inn fleire jordmødrer eller fordele dei fødande mellom sjukehusa i føretaket. Avvikssystemet Synergi blir nytta til melding av avvik dersom denne praksisen ikkje har blitt overhalden. Det er i 2017 meld om lag 10 avvik. Det har vore ei utfordring å få jordmødrer til å melde avvik. Dette blir det jobba med kontinuerleg både av leiing og fagutviklingsjordmor. Klinikken arbeidar med å få lage gode rapportar frå Synergi som kan vise tala. På Stord er det implementert gode rutinar med krav om tiltak som å ringe inn ekstra personell dersom det er meir enn ei aktivt fødande per jordmor. Avdelinga følgjer trafikklys-prinsippet i høve travelheit (Grønt: normal drift, Gult: auka drift, Rødt: travel drift). Det er sjeldan behov for innkalling av ekstrapersonell grunna mange fødande på ein gong. Om behovet likevel er der, vert rutinane følgt, også på natt. Sette i verk tiltak for auka bruk av avvikssystemet i analyse av enkelthendingar, statistikk og risikoanalysar. Ta i bruk same klassifikasjonssystem som meldeordninga til Helsedirektoretat, for å kunne utnytte meldingane betre. Uønskt hendingar er tema på klinikken på Stord sine leiarmøte kvar veke. Som eit nytt tiltak i 2017 er tema uønskt hendingar med gjennomgang av case/tiltak/læringsutbytte, tema på alle månadlege klinikkmøter der leiarar på alle nivå, tillitsvalde og verneombod er representert. Føretaket deltek i det regionale arbeidet for å implementere det nye klassifikasjonssystemet. Det er planlagt ein informasjonskampanje i føretaket retta mot leiararar og saksbehandlarar for å kommunisere kva omlegginga inneber for saksbehandling. Føretaket har søknad til Nordisk forbetringsagentutdanning som gjeld bruk av meldesystemet som grunnlag før læring og forbetring. 19
Spreie alle innsatsområde i det nasjonale og det regionale pasienttryggleiksprogrammet til alle relevante einingar/avdelingar. Gjer kort greie for status for implementering av desse innsatsområda i relevante einingar i helseføretaket: Trygg kirurgi Førebygging av fall Førebygging av trykksår Førebygging av underernæring Førebygging av urinvegsinfeksjonar Førebygging av infeksjonar knytt til SVK Samstemming av legemiddellister Førebygging av sjølvmord Førebygging av overdosedødsfall Tidleg oppdaging av forverra tilstand Trygge fødslar Trygg gastrokirurgi Trygg ortopedi Føretaket sitt fokus er endra frå eit samla føretaksnivå til einingsnivå for å auke eigarskap til målingane og kvaliteten på tala. Implementering av innsatsområda innafor somatikk har stabilisert seg, men på eit noko for lågt nivå. Med bakgrunn i dette, har ein skifta fokus frå undervising i tiltakspakkar til undervising om målingar og forbetringsmetodikk. Der er framleis store utfordringar ved resultatindikatorar, både ved målingar og ved bruk av målingane. Det er eit nasjonalt arbeid for å utvikle indikatorar og elektroniske løysingar innafor dette område. I somatikken er alle innsatsområda implementert, utanom underernæring som er i pilotfase. Legemiddelsamstemming er ikkje implementert i heile føretaket. Nokre seksjonar, til dømes geriatrisk har god implementering. Dei elektroniske løysingane understøttar i liten grad prosessen med legemiddelsamstemming. Helse Fonna haustar erfaring frå arbeid i dei andre føretaka for å kome med tilrådingar for arbeidsprosess i eige føretak. Helse Fonna deltar i det regionale arbeidet Tidlig oppdagelse av forverring av tilstand. Det er etablert forbetringsteam som har utarbeida målsetting og drivardiagram. Arbeid med Trygg ortopedi har ikkje hatt god framdrift. Det har vore utfordringar i det regionale prosjektet, der Helse Bergen har pådrivaransvar. Klinikk for psykisk helsevern Tiltaka i pasienttryggleiksprogrammet knytt til førebygging av sjølvmord og førebygging av overdosedødsfall er implementert i drift. Tiltaka knytt til førebygging av sjølvmord er innført i alle einingar. Det har vore utfordringar knytt til korrekt registrering av dei ulike tiltaka i EPJ-systemet. Journalrevisjonar viser at tiltak som suicidvurdering ved inn- og utskriving i stor grad vert følgt opp. Når det gjeld utarbeiding av kriseplan er det større variasjon mellom einingane. Det vert kontinuerleg arbeidd med å sikre gjennomføring 20
av alle tiltaka. Saman med dei andre helseføretaka i regionen og Helse Vest skal det utarbeidast ein standard for korleis suicidvurderingar skal gjennomførast og dokumenterast. Samtidig vert hjelpeskjema for vurdering av suicidfare avvikla. Når det gjeld førebygging av overdosedødsfall har hovudinnsatsen vore ved Klinikk for psykisk helsevern sin avrusingspost og ROP post. Ved avrusingspost får alle pasientar eit overdose-skjema ved innkomst. Det vert fylt ut og signert for, etterkvart som tiltaka vert gjennomført. Avslutningsvis vert det skrive eit PSP notat i DIPS der kvart enkelt tiltak vert beskrive som uført. Gjennomføre mini audits av bruken av sjekklista for trygg kirurgi i operasjonseiningar der sjekklista skal brukast. Føretaket har gjennomført ein revisjon i bruk av sjekklista for trygg kirurgi. Kontinuerleg registrere data for alle aktuelle pasientar til bruk i alle relevante kvalitetsregister. Resultata skal bli nytta til regelmessig evaluering av klinisk praksis og systematisk forbetrings- og tryggingsarbeid. Når fagdirektør mottar melding om manglande registrering til kvalitetsregister, blir dette vidaresendt til aktuelle fagmiljø. Helse Fonna kan arbeide meir for at data frå registra blir brukt i forbetringsarbeid. Eit prosjekt med å bruke data frå KOLS registeret blei avslutta på grunn av ressursutfordringar. Data frå hjarteinfarktregisteret er nytta for å betre pasientflyt mellom føretaka. Gjennomføre lokale pasienterfaringsundersøkingar på behandlingseiningsnivå (post/poliklinikk), offentleggjere resultata på helseføretaka sine nettsider og følgje dei aktivt opp i tenesta. Klinikk for psykisk helsevern har i ei årrekkje nytta pasienterfaringsundersøking utarbeidd av Helse Vest ved alle klinikken sine einingar. Resultat vert jamleg gjennomgått i klinikken og seksjonane sine leiarmøter og vert nytta som ledd i kvalitetsforbetringsrabeidet. Funn i pasienterfaringsundersøkinga er samanfallande med PasOpp undersøkingane. I hovudsak kan ein bli flinkare til pårørande-involvering og pasientinformasjon. Dette er noko ein har fokus på i utvikling av tenestene vidare. Eit av tiltaka er innføring av ein meir recovery-basert behandlingsfilosofi ved våre døgneiningar. Utover dette er pårørande-involvering eit regelmessig tema i internundervisning. ØNH-eininga gjennomfører kontinuerlege erfaringsundersøkingar i poliklinikken. Dette er pasienttilfredsheitsundersøkingar som gjennomførast etter poliklinikkbesøk. Resultata blir offentleggjort på www.helse-fonna.no. Seksjon for kardiologi og medisinsk overvaking har i 2017 vore med i eit pilotprosjekt styrt av fageininga. Dette prosjektet, som heiter Teach Back tar utgangspunkt i PasOpp undersøkinga der føretaket scorar dårleg på pasientinformasjon. Målsetjinga er å auke eigenmeistringa ved utskriving og har fokus på kommunikasjon. I anledning prosjektet har det vore ei spørjeundersøking av pasientar før start og det skal gjennomførast også i etterkant som ei evaluering. 21
Seksjon for habilitering har gjennomført ei erfaringsundersøking for voksenhabilitering i år. Resultata er ikkje offentleggjort enda. Halde seg oppdatert om, og sette i verk, avgjerder som er tekne i «System for innføring av nye metodar». Informasjon om avgjerder blir sendt ut via klinikkoverlegane i føretaket. Dette er også tema i faste møter mellom fagdirektør og klinikkoverlegar. Følgje opp tiltaka i Regional plan for habilitering og rehabilitering. Det vil bli sendt eige brev til helseføretaka om tiltak som skal prioriterast og rapporterast på i 2017. (Eige brev er ikkje sendt.) Vi ber om særskilt rapportering på følgjande: Kapasitet innanfor spesialisert rehabilitering, jf. Samdata 2016 Analysenotat Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Kapasitet og kompetanse innanfor habilitering for barn og unge med hjerneskade, jf. brev datert 15.09.17. Oppfølging av fagleg revisjon av samarbeid mellom habilitering for vaksne og psykisk helsevern for vaksne. Beskriv tiltak som er sett i verk på grunnlag av revisjonsfunna. Helse Fonna har oppretta eiga avdeling ved Stord sjukehus, som har ein føretaksfunksjon innan spesialisert rehabiliterig for vaksne. Det er laga eiga plan for spesialisert rehabilitering i føretaket. Analysenotatet peiker på at det er færrast i Helse Vest som mottar spesialisert rehabilitering. Notatet viser til Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering av hjerneslag som understreker at det er svært viktig at pasientar som har hatt hjerneslag kjem i gang med rehabiliteringsprosessen så fort som mogeleg. Helse Fonna HF har sidan 2013 hatt ni spesialiserte døgnrehabiliteringsplasser. Desse er organisert i eigen seksjon for fysikalsk medisin og rehabilitering (SFMR). Om lag 70-80% av pasientane er hjerneslagpasientar. Akutte og subakutte hjerneslagpasientar vert prioritert. Seksjonsleiinga ved SFMR erfarer at det kan vere press på dei ni døgnrehabiliteringsplassane. Helse Fonna har ikkje etablert dagrehabiliteringstilbod. Føretaket har poliklinisk tilbod til pasientgrupper innafor muskel- og skjelettlidingar (skulder, rygg, nakke, kne) og driv noko rehabiliteringspoliklinikk; tverrfaglege vurderingar og oppfølging av selekterte pasientar. Spastisitets-botox-behandling, førarkortvurderingar. SFMR har sporadisk ambulant verksemd; då gjerne i høve tverrfagleg vurdering av rehabiliteingspotensial. Helse Fonna har satt av midlar til styrking av legetilbodet til barn og unge med hjerneskader. Dette skal auke føresetnaden om kompetanseheving, kapasitet og moglegheit for å betre pasientforløpa for gruppa. Talet på pasientar det gjeld i føretaket sitt område er lite, og føretaket har gitt tilbakemelding om at ein regional funksjon vil vere føremålstenleg i forhold til å oppretthalde den faglege kvaliteten for pasientgruppa. 22
Helse Fonna deltek i nettverket «Kompetansenettverk for intensiv tverrfagleg habilitering for barn og unge». Klinikk for psykisk helsevern har følgt opp tilrådingar frå intern arbeidsgruppe som i 2016 såg på behandlingstilbodet for pasientar med psykisk utviklingshemning og samtidig psykisk liding samt tilbakemeldingar frå den regionale fagrevisjonen. Samarbeidet mellom PPU og habilitering blir rapportert å fungere godt i saker der begge aktørar har aktiv konsultasjonsserie. Det er utarbeidet rutine for samarbeid med nevrolog ved habiliteringstenesta. Det er gjort fleire initiativ for å få til ordningar som kan fremme samarbeid og kompetanseoverføring mellom DPS og PPU, her under utlysing av delt stilling PPU/DPS, hospiteringsordning og kontorplass for behandlar i PPU ved DPS. Disse initiativa er foreløpig ikkje avklart. Medisinsk klinikk ved habiliteringsseksjonen har følgt opp dei funna som gjeld eiga område (vaksenhabilitering), blant anna er individuell plan og koordinator tatt inn i prosedyrar og i drift. Det står framleis igjen ei gjennomgang av dei funn som gjeld samhandling på tvers av klinikkar. Bidra til etablering av ein regional funksjon for barnekirurgi i Helse Bergen, inkludert vurdering av pasientgrupper og diagnosar som bør inngå i den regionale funksjonen for barnekirurgi. Helse Fonna deltar i arbeidet. Klinikkdirektør og klinikkoverlege frå kirurgisk klinikk ved Haugesund sjukehus saman med fagdirektør har vore i eit regionalt møte, der dette var tema. Helse Fonna vil delta med representantar også i det vidare arbeidet. Delta i arbeidet med gjennomgang av kreftkirurgi i regionen. Gjennomgangen vil bli basert på Helsedirektoratet sin rapport Kreftkirurgi i Norge5. Helse Vest RHF vil kome tilbake til dette i eiget brev. Helse Fonna vil delta i arbeid med gjennomgang av kreftkirurgi i regionen. Følgje opp tiltaka i Regional plan for laboratorietenester i Helse Vest 2015-2025. Helseføretaka skal arbeide vidare med regional standardisering, og bidra til arbeid med målbilete for IKT-landskapet innan laboratorieområdet i 2017. Helse Fonna følgjer opp tiltaka i Regional plan for laboratorietenester gjennom forbetringsarbeid i einingane. Dei enkelte laboratoria arbeider mellom anna med utvikling av analysepakkar og forbetring av rutinar for elektronisk rekvirering og svar. Vidare vert det arbeida for å betre arbeidsflyt internt i laboratoria og mot rekvirentar. Det er planlagt anskaffing av fullautomatisert laboratorium i nybygg Haugesund. Målsettinga om at føretaket skal ta hand om all laboratoriemedisin i nedslagsfeltet (med unntak av sentraliserte analysar/sendeprøver) er planlagt nådd etter innflytting i nybygg i 2021. 5 Rapport IS-2284. Rapport fra Helsedirektoratet i 2015. 23
Samarbeid på tvers av føretak vert no først og fremst vidareutvikla gjennom regionalt prosjekt for konseptutgreiing av IKT system for laboratoria. Her tek representantar for føretaket del både i arbeidsgrupper, i prosjektgruppe og i styringsgruppe. Vidare er det etablert eit regionalt nivå to forum der klinikkdirektør vil delta. Forumet skal ha første møte primo 2018. Bidra i arbeidet med teknisk kvalitetssikring av mammografiprogrammet. Sjå brev frå Helse Vest RHF datert 09.02.2017 om handtering av dette ansvaret. Ansvar for kvalitetssikring av fysiske og tekniske forhold i mammografiprogrammet vart frå 2017 overført frå strålevernet til dei regionale helseføretaka. Helse Vest RHF la ansvaret til Helse Bergen og til Helse Stavanger. Helse Fonna får utført kvalitetssikringa av fysikar frå Helse Stavanger, kontroll for 2017 er gjennomført. Rapportere forbruket av breispektra antibiotika tertialvis, målt som desse fem breispektra midla: Karbapenem, 2. og 3. generasjons cefalosporin, penicillin med enzymhemmar og kinolon. Helse Fonna får rapportert tertialvis forbruk av nasjonal kompetanseteneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetenesta. Forbruket av breispektra antibiotika har gått monaleg ned sidan 2012, sjå figur1. Figur 1 Utvikling i forbruk av breispektra antibiotika i Helse Fonna Frå tilleggsdokument til styringsdokumentet 2017: Sikre seg tilgjengeleg strukturert legemiddelinformasjon for å understøtte bruk og forskriving av legemidlar i sjukehus i samsvar med nasjonale føringar og regionale 24
beslutninger/legemiddelval. Helse Fonna får månadlege rapportar frå HELFO på helseføretaksfinansierte legemiddel. Det ville letta arbeidet med oppfølging om det hadde kome fram om det var første føreskriving av preparat og manglande bytte mellom biotilsvarande preparat. Det hadde vore hensiktsmessig med rapportar på koding av h-resept legemiddel. Ved føreskriving av h-preparat ved andre føretak, har ikkje Helse Fonna høve til å kontrollere koding. Nye legemiddellister og bytelister blir gjort tilgjengeleg etter at LIS avtalane er på plass. Desse listene er i lommeformat og blir også publisert på intranettet. Informasjon om beslutningar i Beslutningsforum blir sendt til aktuelle fagmiljø. Sikre at kvinner med livmorhalskreft får informasjon om tidlegare celleprøver som har vore feiltolka, og ha gode rutinar for korleis man informerer kvinner som har fått betydelig endra diagnose etter regransking av tidlegare prøver. Helseføretaka skal samarbeide med Kreftregisteret om dette (sjå og vedlegg 1 i tilleggsdokument frå Helse- og omsorgsdepartementet Tildeling av midlar - om auka tilskot til Kreftregisteret for kvalitetssikring av livmorhalseprogrammet). Patologi i Helse Fonna deltek ikkje i screeningprogrammet for livmorhalskreft. Dette er sentralisert, og screeningprøvane frå føretaket sitt nedslagsfelt blir sendt direkte frå alle rekvirentar til laboratorium for patologi i Helse Stavanger. Deira kvalitetssikring av prøveresultata følgjer kreftregisteret sin kvalitetsmanual. Helse Stavanger ønskjer å få til ei ekstra kvalitetssikring ved å få kjennskap til histologi svar for dei som har fått histologisk kreftdiagnose i Helse Fonna. Det er oppretta dialog mellom føretaka om korleis dette kan gjerast. Informasjon til pasientane som får endra diagnose som følgje av tidlegare celleprøve, som har vore feiltolka, blir tatt i vare av behandlande lege på vanleg måte som del av ordinært legearbeid. Bidra i arbeid med å kartlegge om rekvisisjon av laboratorieanalyser inkluderer (klinisk) informasjon som er nødvendig både for å vurdere om prøvane faktisk skal analyserast, og for å tolke analysane. Dersom kartlegginga konkluderer med at informasjonsgrunnlaget ikkje er tilstrekkeleg, skal føretaka og bidra i arbeid med å føreslå tiltak for å forbetre rekvisisjonane. Det har vore ein gjennomgang internt i føretaket av kva for rekvisisjonar som inneheld kliniske opplysningar. Dette gjeld først og fremst patologi og mikrobiologi. Informasjon i dei kliniske opplysningane kan være mangelfull og av varierande nytte for legar og bioingeniørar i laboratoria. Prøver vert likevel ikkje avvist ut frå mangel på klinisk informasjon. Helse Fonna vil ta opp kva for tiltak som kan gjerast for å betre kvaliteten på kliniske opplysingar i det nyleg etablerte regionale samarbeidsforumet for nivå to leiarar i laboratoriemedisin. 25
Bidra i Helse Vest sitt arbeid i å leggje til rette for at pasientar i heile landet får betre tilgang til deltaking i kliniske studiar i Noreg og i utlandet. Dette krev at nettstaden for pasientretta informasjon om alle pågåande og planlagde kliniske studiar på helsenorge.no er oppdatert og komplett, og at pasientar i heile landet vert likeverdig vurdert for deltaking i kliniske studiar. Helse Fonna har meldt inn kontaktperson til Helsedirektoratet slik at Helse Fonna har moglegheit til å legge inn informasjon om klinisk studiar. Helse Fonna tilviser pasientar for deltaking i kliniske studiar. Ein får informasjon om aktuelle studiar via helsenorge.no, men også via andre kanalar, til dømes har ein via Norsk lungekreftgruppe tilgang til ein «app» som viser pågåande studiar for pasientar med lungekreft. Gjøre seg kjent med og følgje opp Riksrevisjonens undersøking av medisinsk kodepraksis i helseføretaka, under dette sette i gang eit arbeid for å følgje opp dei områda som Riksrevisjonen har peika på og som er innanfor dei regionale helseføretaka sitt ansvarsområde. Det blir vist til Dokument 3:5 (2016-2017) Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene, og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 297 S (2016-2017. Helse Fonna har sett i gang fleire tiltak for å følgje opp områda som Riksrevisjonen peikar på. For å gi betre opplæring, er e-læringskurs om medisinsk koding utvikla av E-helse direktoratet gjort obligatorisk for legar i føretaket, det blir jamleg halde kurs om koding og ressurspersonar innan koding er tilgjengeleg for rettleiing. Helse Fonna har i 2017 gjort ein journalgjennomgang av sepsiskoding. Resultat frå denne gjennomgangen er formidla til klinikkane. Helse Fonna vil no gjere eit arbeid for å undersøke og beskrive korleis ein arbeider for å sikre rett koding i dei ulike klinikkane. Personell, utdanning og kompetanse Helseføretaka skal sikre gjennomføring av del 1 i ny spesialistutdanning for legar, og sette i verk ny ordning for spesialistutdanning i samsvar med ny forskrift, med tilsettingar i LIS1-stillingar frå og med hausten 2017. Føretaket tek del i det regionale arbeidet og har satt i verk del 1 av ny ordning for spesialistutdanning for legar, i samsvar med ny forskrift. Det er utarbeida læringsaktiviteter som er nødvendige for å oppnå vedtekne læringsmål i del 1. Føretaket har dokumentert korleis arbeidet med spesialistutdanninga er organisert og korleis ansvar er plassert på alle nivåa i verksemda. Det er etablert overordna utdanningsutval for LIS 1-2-3, som blant anna skal bidra i planlegging, koordinering og kvalitetssikring av utdanningsverksemda og vere eit rådgjevande organ for å sikre at LIS når læringsmåla på ein best mogleg måte. Helseføretaka skal planlegge for å sette i verk del 2 og 3 (LIS2 og LIS3) i ny ordning for spesialistutdanning i samsvar med ny forskrift. Føretaket tek del i det regionale arbeidet for å samordne og sette i verk del 2 og 3 i ny ordning for spesialistutdanning for legar. Leiar av utdanningsutvalet er prosjektleiar for mottaksprosjekt del 2 og 3. Prosjektet skal planlegge og implementere ny ordning i samsvar med ny forskrift om spesialstutdanning for legar, og sørgje for 26
læringsaktivitetar som er nødvendig for å nå vedtekne læringsmål for den enkelte spesialitet. Helseføretaka skal inngå samarbeid med kvarandre, og sørgje for at det er tilstrekkelege utdanningsstillingar slik at regionens totale behov for spesialistar blir dekka. Helseføretaka må saman bidra til at det til ein kvar tid er planlagde og heilskaplege utdanningsløp med god gjennomstrøyming i eige føretak, og på tvers av helseføretak. I planlegging av utdanningsløp skal også dei private ideelle institusjonane inngå. Føretaket tek del i det regionale arbeidet, og skal inngå samarbeid med dei andre føretaka for å bidra til at det er tilstrekkeleg utdanningsstillingar, slik at det regionale behovet for spesialistar blir dekka. Nytte regional kartlegging for å unngå «flaskehalsar» i utdanningsløpa. Føretaket har teke del i det regionale arbeidet knytt til kartlegging av utdanningsløpa for å unngå «flaskehalsar». Helse Vest legg til grunn at LIS 2 og LIS 3 kan ha delar av sitt utdanningsløp i fleire av helseføretaka i føretaksgruppa Helse Vest, og eventuelt i andre regionar, der det er nødvendig. Føretaket vil ta del i det regionale arbeidet som legg til grunn at LIS 2 og 3 kan ta delar av utdanningsløpet i fleire av helseføretaka i føretaksgruppa Helse Vest, og eventuelt i andre regionar. Det vert også arbeid for at LIS 2 og 3 i større grad kan ta deler av utdanningsløpet i eige føretak/på tvers av sjukehusa. Dokumentere korleis arbeidet med spesialistutdanninga er organisert, og korleis læringsmåla blir oppnådd gjennom læringsaktiviteter slik at utdanninga oppfyller krava til Helsedirektoratet for utdanningsverksemda. Føretaket har dokumentert korleis arbeidet med spesialistutdanninga er organisert roller, ansvar og oppgåver på alle nivå. Føretaket har etablert overordna utdanningsutval for LIS 1-2-3, som blant anna skal bidra i planlegging, koordinering og kvalitetssikring av utdanningsverksemda og vere eit rådgjevande organ for å sikre at LIS når læringsmåla på ein best mogleg måte. Det er utarbeida læringsaktiviteter som er nødvendige for å oppnå vedtekne læringsmål i del 1. Det er etablert mottaksprosjekt som skal utarbeida læringsaktiviteter som er nødvendige for å oppnå vedtekne læringsmål for den enkelte spesialitet. Sørgje for at rettleiarar får kompetanse i rettleiing og supervisjon av LIS. Helse Fonna har gjennomført to kurs i «Medisinsk veiledningspedagogikk» (trinn 1 og trinn 2) for overlegar og erfarne LIS legar, som skal rettleie legar i spesialisering. Det er planlagt ny opplæring i februar 2018. Føretaket har engasjert både eksternt og internt fagpersonar som er ansvarlege for opplæringa. 27
Sørgje for at LIS får løpande vurderingar av om læringsmåla er nådd, og at disse blir fortløpande dokumentert i kompetanse-portalen. Føretaket har etablert overordna utdanningsutval som skal vere eit rådgjevande utval for å sikre at LIS når læringsmåla på ein best mogleg måte. Seksjonsleiar skal sørgje for at LIS får kontinuerleg vurdering av om læringsmåla er nådd og at læringsmål fortløpande blir dokumentert i kompetanseportalen. Det vil i prosessen fram mot godkjenning bli spurt etter anbefaling frå rettleiar og minst ein som har delteke i supervisjon. Sikre gode overgangsordningar for LIS som er under spesialisering i gammal ordning. Føretaket vil sikre gode overgangsordningar for legar i spesialistutdanning i gamal ordning. Stille nødvendige ressursar til rådigheit til nasjonale og regionale fagråd for kvar spesialitet. Føretaket har nødvendig ressursar til rådighet til nasjonale og regionale fagråd for kvar spesialitet. Sikre tilstrekkeleg med utdanningsstillingar, praksisplassar og eigne læreplassar. Føretaket har tilfredsstillande omfang av utdanningsstillingar for LIS. Når det gjeld spesialsjukepleiarar har føretaket løna utdanningsstillingar for eit definert omfang av studentar innan operasjon, intensiv, barnesjukepleie, kreftsjukepleie og jordmor. Fordelinga av desse stillingane blir gjort med bakgrunn i behov meldt inn frå klinikkane. Omfanget av praksisplassar for dei ulike bachelorutdanningane, blir årleg avtala i samarbeidsmøte med aktuelle utdanningsinstitusjonar. Føretaket legge til rette for at utdanningsinstitusjonane sine behov for praksisplassar vert dekka, gjennom kartlegging av kapasitet og god planlegging ved fordeling av studentane i sjukehusa. Omfanget av eigne læreplassar i føretaket er jamleg til vurdering. Talet har vore nærast uendra gjennom dei siste åra når det gjelde lærlingar innan helsefag-, ambulansefag og kokkefaget. Føretaket vurderer også å vere læreplass for lærlingar innan andre fagområder. Ta inn turnuskandidatar i fysioterapi, i tråd med oppdragsdokumentet. Føretaket har fysioterapikandidatar i samsvar med oppdragsdokumentet si bestilling. Føretaket har turnuskandidatar innan fysioterapi på alle dei tre somatiske sjukehusa. Samarbeide med utdanningsinstitusjonane om utvikling av fagskule, bachelor- og masterutdanning for relevante område. Gjennom godt etablerte samarbeidsfora, blir det utveksla tankar, erfaringar og behov frå 28
begge partar knytt til utvikling av nye studiar eller endring av eksisterande studiar. Tettast er dette samarbeidet med Høgskulen på Vestlandet, men det er og eit samarbeid med lokale/regionale tilbydarar av fagskuleutdanning. Føretaket deltek i regionalt samarbeidsorgan for utdanning der ein har eit meir strategisk fokus på utdanning utdanningsbehov og utvikling innan spesialisthelsetenest, universitet og høgskulesektoren. Sørgje for at nødvendige kompetansetiltak, til dømes spesialist-, vidare- og etterutdanning, blir realisert, og gjere relevante kurs tilgjengelege i læringsportalen. Med bakgrunn i kartlegging av kompetansebehov i klinikkane og arbeid knytt til kompetanseplanar blir det årleg gjennomført eit stort omfang etter og vidareutdanningar innan ulike fag og på ulike utdanningsnivå. Klinikkane og HR samarbeider tett om dette. Føretaket nyttar i stor grad læringsportalen til publisering, administrering og dokumentasjon av interne kurs og opplæringsaktivitetar. Forsking og innovasjon Styrkje innovasjonssamarbeidet mellom helseføretaket og næringslivet i samsvar med regjeringa sin handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien. Helse Fonna har teke i bruk ei webbasert løysing for innmelding og oppfølging av idear i føretaket. Det er registrert seks idear i 2017. Helse Fonna har i 2017 inngått samarbeid med Bergen Teknologioverføring AS (BTO) for rådgjeving og samarbeid om utvikling og kommersialisering av innovative løysingar i føretaket. Helse Fonna har eit prosjekt under utvikling, kor Helse Fonna har samarbeid med næringslivet (Psyk Tools og Haltenbanken) og BTO. Dette samarbeidet gjeld utvikling av ideen ViMo. Her har Helse Fonna bidrege med finansiering av eit innovasjonsprosjekt for å utvikle eit verktøy for trening av sosiale ferdigheter. Implementere forskingsstrategi vedteke av styret i Helse Vest. I tråd med nasjonale føringar (HelseOmsorg21) og forskingsstrategien i Helse Vest vektlegg Helse Fonna brukarmedverknad i forsking og har fokus på forskinga si kvalitet og nytteverdi ved tildeling av forskingsstipend og finansiering av forskingsprosjekt. Det blei i 2017 oppretta eit rådgjevande brukarpanel for forsking. Panelet har seks medlemmer rekruttert frå ulike brukarorganisasjonar. Brukarpanelet får presentert forskingsprosjekta til drøfting og rådgjeving. I 2017 har sju prosjekt vore drøfta i panelet. Helse Fonna ønskjer å stimulere til at fleire medarbeidarar tek forskarutdanning. I 2017 finansierte føretaket eitt nytt PhD-stipend (50 %), og fire stimuleringsstipend (20 %) til medarbeidarar for utarbeiding av PhD-prosjekt. Stimuleringsstipenda blei tildelt Kirurgisk klinikk, Klinikk for medisinsk service og beredskap, Medisinsk klinikk og Eining for fag og føretaksutvikling. Det vart også tildelt fire stimuleringsstipend (20 %) for utvikling av postdoc prosjektplan. Desse er tildelt medarbeidarar i Klinikk somatikk 29
Stord, Klinikk for medisinsk service og beredskap og Samhandlingseininga. Forskingsaktiviteten i føretaket er aukande: I 2017 var det 52 registrerte forskingsprosjekt. Til no i 2017 har Helse Fonna 55 publikasjonar. Ni publikasjonar er publiserte i nivå 2-tidsskrift og 46 publikasjonar er publiserte i nivå 1-tidsskrift. Implementere Helse Vest sin innovasjonsstrategi 2016-2020. Helse Fonna har i 2017 delteke i Regionalt innovasjonsnettverk og i regionalt innovasjonsforum i Helse Vest. Helse Fonna har hatt fokus på å støtta innovative prosjekt innanfor målområda i strategien. Eit døme er ViMo App for videomodellering sosiale ferdigheiter. Eit prosjekt som har høg nytteverdi for oppfølging av pasientar med kroniske lidingar og kor brukarane deltek i utviklinga av prosjektet. 3 Krav og rammer 2017 3.1 Styring og strategiarbeid Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: Utarbeide utviklingsplanar for verksemda innan 30. juni 2018. Styret i Helse Fonna vedtok i møte 29.09.2017 mandat og organisering av prosjektet for utarbeiding av utviklingsplan. Nasjonale føringar gjennom stortingsmeldingar og føreskrifter, føringar frå føretaksmøter og regionale føringar i Helse Vest sin strategi Helse 2035 vert lagt til grunn for arbeidet. Utviklingsplanen vert utarbeida i tråd med rettleiaren frå Helse- og omsorgsdepartementet, og arbeidet skal skje i tett dialog med kommunar, pasientar, fagmiljø, medarbeidarar og andre aktuelle aktørar. I 2017 har arbeidet med utviklingsplanen vore konsentrert om informasjon til og dialog med aktuelle interessentar. Etablerte fora intern og eksternt har blitt nytta aktivt som dialogfora. Arbeidet med skildring av no-situasjon, overordna strategiar og føringar, framtidige utfordringar og utviklingstrekk er gjennomført og grunnlaget for å starta debatt og vurdering av alternative vegval er klart. Bidra i arbeidet med å finne eit hensiktsmessig felles format for dokumentasjon og rapportering av spesialisthelsetenesta sitt arbeid med samfunnsansvar. Føretaket har i avgrensa grad bidrege til utvikling av nasjonal rapportering på klima og miljø, som vil ha planlagt start i 2018. Sjukehusinnkjøp har, på vegne av føretaket, bidrege med å sette krav for å ivareta samfunnsansvar i alle avtaler som blir inngått nasjonalt, regionalt og lokalt. Sjukehusinnkjøp rapporterer til Helse Vest i mal frå Initiativ for etisk handel (IEH) for regionen sine aktiviteter for å bidra til etisk handel. Føretaket og Sjukehusinnkjøp har prosessar og rutinar for å hindre korrupsjon og ivareta arbeidstakarrettigheiter. 30
Bidra i utvikling av nasjonale system for vurdering og oppfølging av krav til etikk og miljø i innkjøp av legemiddel, som sikrar at krava vert følgde i heile leverandørkjeda. Helse Fonna følgjer framgangsmåte for bruk av legemiddel som er til metodevurdering. Eventuell godkjenning av slik bruk blir meldt vidare til det regionale føretaket. 3.2 Organisatoriske krav og rammer 3.2.1 Openheit og dialog i helseføretaka Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: samarbeide om å auke kunnskapsgrunnlaget, analysere årsaksforhold, utvikle strategiar og tiltak, og utvikle felles indikatorar for å måle forbetringar i forholdet mellom leiinga og tilsette. Tydeliggjering av leiarlinjer og ansvarsavklaring er vidareutvikla gjennom arbeidet med stillingsbeskrivingar og implementering av desse. Leiarutviklingsprogram for 4. linjeleiarar er gjennomført for å trygge og utvikle leiarane i rolla. Det vert også gjennomført målretta HMS opplæring for leiarar. Retningslinjer for konflikthandtering, mobbing og trakassering og varsling er reviderte og implementerte. Føremålet med desse organisatoriske tiltaka er å bidra til ein velfungerande organisasjon med auka grad av å vere tydelig/føreseieleg, ryddig, open og formidle tillit. Einingane i føretaket har gjennomført HMS-kartlegging, risikovurdering og utarbeida HMS-handlingsplan, i samarbeid mellom leiar, verneombod og medarbeidarar. Dette er ein viktig arena for samtale om arbeidsmiljø, bygd på tillit og openheit. Føretaket har regelmessige dialogmøter mellom leiarar, tillitsvalde og verneombod på alle nivå i organisasjonen. Investering i medverknad/involvering, informasjon og opplæring bidrar til auka kunnskapsgrunnlag og felles forståing for prosessar og avgjerder. Talet på meldingar i Synergi aukar jamt. Dette kan tolkast som eit teikn på vilje til å synleggjere uønska hendingar og å lære av desse. Føretaket samarbeider med andre føretak i regionen når det gjeld utvikling av system og rutinar, og når det gjeld dialog rundt enkeltsaker. Føretaket vil bidra i arbeidet på regionalt nivå med utvikling av aktuelle indikatorar. 3.2.2 Utvikling av heiltidskultur Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: motivere og leggje til rette for at tilsette vel høgare stillingsprosent og helst 100 prosent stilling, i samarbeid med organisasjonane, tillitsvalde og utdanningssektoren. Helse Fonna arbeider for at fleire skal få tilbod om auka stillingsbrøk/heiltid for fast tilsette. Dette skjer blant anna gjennom samarbeid på tvers av fleire einingar, trainee ordning, stillingsutvidingar og heiltidsstillingar i bemanningssenteret. Alle hjelpepleiarar/helsefagarbeidarar i fast stilling ved Haugesund og Stord sjukehus har fått tilbod om auka stilling/heiltid i bemanningssenteret. 31
sikre at helseføretaka i større grad enn no tilbyr nyutdanna helsepersonell heile faste stillingar. Føretaket tilbyr i større grad nyutdanna sjukepleierar heile faste stillingar gjennom traineeordninga og tilsetting i bemanningssenteret. Helsefagarbeidarar får i større grad tilbod om fast stilling etter avslutta læretid, eventuelt i kombinasjon med stilling i bemanningssentret. jobbe mot målet om å lyse ut 100 prosent-stillingar. I Helse Fonna er 51 prosent av utlyste stillingar klassifisert som heiltidsstillingar per oktober 2017. Tal annonsar med heiltidsstillingar er 93. Fordeling per yrkesgrupper: o Administrasjon/leiing: 68 prosent av annonsane heiltidsstillingar (av totalt 19 stillingsannonsar) o Pasientretta stillingar: 47 prosent av annonsane heiltidsstillingar (av totalt 17 stillingsannonsar) o Legar: 97 prosent av annonsane heiltidsstillingar (av totalt 38 stillingsannonsar) o Psykologar: 100 prosent av annonsane er heiltidsstillingar (av totalt 11 stillingsannonsar) o Sjukepleiarar: 23 prosent av annonsane heiltidsstillingar ( av totalt 64 stillingsannonsar) o Helsefagarbeidarar: 100 prosent av annonsane heiltidsstillingar (av totalt 3 stillingsannonsar) o Diagnostisk personell: 29 prosent av annonsane heiltidsstillingar (av totalt 7 stillingsannonsar) o Drift/teknisk personell: 56 prosent av annonsane heiltidsstillingar (av totalt 9 stillingsannonsar) o Ambulansepersonell: 67 prosent av annonsane heiltidsstillingar (av totalt 3 stillingsannonsar) 3.2.3 Vald og truslar mot helsepersonell Helsepersonell blir jamleg utsette for vald og truslar. Dette har tydeleggjort behov for bevisstheit om omfanget av vald og truslar mot helsepersonell, og om korleis dette vert handtert. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å samarbeide med dei regionale helseføretaka om å kartlegge omfanget av vald og truslar mot helsepersonell og medpasientar, og korleis arbeidsgivarar i helsetenesta tar hand om førebygging og beredskap for å handtere vald og truslar som del av HMSarbeidet. Arbeidet skal vidareførast. Vald og truslar har hatt særskilt i fokus i HMS-arbeidet. Finkartlegging på temaet vald og truslar var obligatorisk i HMS-kartlegginga som var gjennomført på nyåret 2017. Denne kartlegginga var grunnlag for risikovurdering og utarbeiding av HMS-handlingsplan på alle nivå i 2017. Krava til risikovurdering for vald og truslar gitt i Forskrift om utførelse av arbeid blei utvida frå 1.1.2017. Dei ekstra krava er innarbeidde i rutine og i skjema 32
som vert nytta. Klinikk for psykisk helsevern har dette året hatt ein særleg gjennomgang av risikofaktorar og tiltak for førebygging i høve til vald og truslar. Arbeidsmiljø og sikkerheitsklima med særleg fokus på vold og truslar om vold er sett på dagsorden i fleire klinikkar/einingar. Det er gjennom heile året gjennomført kurs i førebygging av vald og truslar for somatikk og kliniske støttefunksjonar. Klinikk for psykisk helsevern har gjennomført TERMA-undervisning for sine medarbeidarar. Det er utarbeidd overordna retningslinjer for førebygging og handtering av vald og truslar. Dei einingane som har ei særleg utfording på dette området, har i tillegg laga eigne rutinar for å møte utfordingar i eigne einingar. Føretaket har rutinar for oppfølging av medarbeidarar som har vore utsett for vald og trussel om vald. Føretaket arbeider kontinuerleg med å vidareutvikle god meldekultur og har fokus på rask og god sakbehandling av meldingar i Synergi. Nytt system for registrering av tilsetteskadar i Synergi, er under arbeid. Det skal gjere det enklare å få registrert tilsettskadar på ein god måte, og det skal hjelpe oss å få ei meir sikker registrering av alvorlege skadar. Det er førebudd implementering av personellalarmer ved Stord sjukehus. Retningslinjer er utarbeida i samarbeid med vernetenesta og alarmane kan bli tekne i bruk så snart trådlaust nettverk er klart. Det er forventa å skje i delar av sjukehuset i inneverande år. Parallelt med dette er det planlagt opplæring i korleis ein skal opptre i trugande situasjonar. Det er også undervist i overordna retningslinjer. 3.2.4 Alle møter Føretaka skal arbeide for at brukarane gis ein god oppleving i sitt møte med sjukehuset, gjennom å bli møtt av profesjonelle, godt forberedte og koordinerte medarbeidarar. God informasjon til pasienten før, under og etter konsultasjon er avgjerande for den gode pasientopplevinga, og for at pasienten sjølv kan møte forberedt til rett tid og rett stad. Føretaket har som del av «Alle møter» implementert «Åpen linje», som eit pilotprosjekt i føretaket frå 4.10.17 til 31.08.18. Føremålet med prosjektet er blant anna at pasientar som ringer sjukehuset skal få svar når dei ringer og å redusere telefonar til travle poliklinikkar. «Åpen linje» er eit prosjekt som har ført til endring både i det tekniske telefonisystemet, men og korleis og kven som svarar pasientar og pårørande som ringer inn. I første linje sit medarbeidarane som kan svare på generelle spørsmål om timeavtalar og oppmøte. Medarbeidarane på andre linje kan til dømes avbestille og endre timer og svare på enkle medisinske spørsmål om mellom anna førebuingar til timer. Dersom det er meir konkrete spørsmål om behandling og oppfølging, blir telefonen satt over til poliklinikken det gjeld. Medarbeidarane har fått eiga opplæring. Siste måling viser at 95 prosent av alle hendvendingane har blitt svart på. Alle poliklinikkar har gitt bidrag til ein kunnskapsbase, som er til stor nytte for dei som svarer pasientar/pårørande. Føretaket har i heile 2017 hatt stort fokus på tildeling av time i første brev. 33
Avansert oppgåveplanlegging har også ført til betre planlegging og koordinering av aktivitetar. Prosjektet er implementert, nokre få einingar har ikkje implementert det fult ut mellom anna ved ikkje å ha tatt i bruk personlege timebøker i DIPS. Min pasientjournal gir pasienten tilgang til sine journalopplysningar på nett. Dette kan vere med på å bidra til at pasienten møter betre forberedt til sin time og er betre informert om si behandling. Innsynslogg er med på å auke tilliten til at behandling av pasientopplysningar blir ivaretatt på en sikker måte. Samskapt rapport skal hjelpe leiarar til å planlegge bemanning på sengepostar basert på aktivitetsnivå og er i bruk som støtte i arbeidstidsplanlegginga. Denne rapporten er per no ikkje fullt implementert. Føretaket har i 2017 hatt opplæring i kommunikasjonsverktøyet Teach back ved to medisinske sengepostar, samt laga ein film om Teach back. Teach back-metoden bevisstgjer helsepersonell på å sjekke pasienten si forståing og bidrar til å sikre at pasientar har oppfatta vesentleg informasjon som blir gjeven på sjukehuset. Teach back blir også tema under Helse Fonna sine kvalitetsdagar i november 2017. 3.2.5 Lønnsforhandlingar Lønnsforhandlingsmodulen skal nyttast. Føretaket har teke del i prosessen knytt til implementering av ny lønnsforhandlingsmodul. Føretaket har intensjon om å ta modulen i bruk ved lønnsoppgjeret 2018. 3.2.6 Samordning av framskrivingar Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: nytte felles metodikk, utarbeida av RHF-a i fellesskap, til framskrivingar av kapasitetsbehov. Føretaket har i arbeidet med utviklingsplanen teke i bruk nasjonal bemanningsmodellen for utarbeiding av strategiske analysar av framtidig personell- og kompetansebehov. 3.2.7 Nasjonal bemanningsmodell Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: nytte scenarioanalysar og regional bemanningsmodell i prosessar knytt til strategisk planlegging av personell- og kompetansebehov, for å betre og prioritere strategiar og tiltak. Føresetnader som nyttast i scenarioanalysar og framskrivingar av personellog kompetansebehov skal samordnast på tvers av regionen. Nasjonal Bemanningsmodell vert nytta i arbeidet med utviklingsplanen for Helse Fonna. Det er no ei kartlegging av dagens kompetanse- og bemanningssamansetting der ein beskriv no-situasjonen i føretaket ved hjelp av modellen. Det er lagt vekt på yrkesgrupper/fagområder nemnd i Nasjonal helse- og sjukehusplan, som er utfordrande med tanke på rekruttering. Scenariometodikk vil vidare bli nytta når no-situasjonen er ferdig greia ut. 34
bidra i arbeidet med å gjennomføre regionale tiltak som fører til at det blir rekruttert nok personell for framtidas behov. Helse Fonna vil bidra i arbeidet med å gjennomføre regionale tiltak som fører til at det blir rekruttert nok personell for framtidas behov. Føretaket nyttar nasjonal bemanningsmodell i arbeidet med strategisk kompetanseplanlegging for å kunne kartlegge framtidige kompetansebehov og gjere vurderingar knytt til rett kompetansesamansetjing og ein effektiv bruk av samla fagkompetanse. 3.2.8 Informasjonsteknologi og digitale tenester (e-helse) Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: delta i det nasjonale arbeidet med éin innbyggjar ein journal i regi av Direktoratet for e-helse. Fagdirektør i Helse Fonna har deltatt i eit arbeid initiert av Helse Vest IKT for å sjå på korleis arbeidet med ein vestlending ein journal eventuelt kunne bli tatt vidare. bidra i arbeidet med å utvikle samordna og kvalitetssikra informasjon til innbyggjarane og etablere digitale innbyggjartenester på den nasjonale helseportalen www.helsenorge.no. Fagdirektør deltek i referansegruppa for det nasjonale prosjektet digitale innbyggartenester. Referansegruppa gir innspel i prioritering av utvikling og publisering av ulike digitale innbyggartenester. Helse Fonna følgjer opp det nasjonale arbeidet med felles nettløysing for spesialisthelsetenesta og har til no publisert rundt hundre tekstar på www.helsefonna.no som gir pasient og pårørande kvalitetssikra og enkel informasjon om kva som skjer før, under og etter behandling. Det kjem stadig fleire slike tekstar. Det er også laga enkle og informative filmar foreldre og barn kan sjå saman før undersøking/behandling på sjukehuset. rapportere innan 1. mai 2017 på status for innføring og bruk av eksisterande tekniske løysingar for meldingsutveksling og samhandling. Rapporteringa skal omfatte løysingar mellom helseføretak i og utanfor eigen region, dei kommunale helse- og omsorgstenestene og for kjernejournal og e-resept. Rapporteringa skal inkludere ei oversikt over område der det fortsatt er papirbaserte rutinar. Kjernejournal blei innført i Helse Fonna i 2015. Tal frå 2017: Helse Fonna har i uke 40-43 gjennomsnittleg registrert 2 kritiske informasjonar pr. veke. Måltal frå Direktoratet for e-helse er 10. I dei same vekene er det gjennomsnittleg gjort 281 oppslag pr. veke i Kjernejournal. Måltal er 250. For å auka talet på registreringar av kritisk informasjon, blir det jobba med å gje tilgang til sjukepleiarar på spesialavdelingar for registrering. Dette gjeld kritisk informasjon av typen cellegift, pacemaker og dialyse. Regional rutine for bruk av Kjernejournal er utarbeidd hausten 2017, og er til godkjenning i regionalt Operativt styringsorgan. 35
E-Resept Regional rutine for bruk av e-resept og for medhjelparrolle er utarbeidd i 2017. EPJsenteret får meldt om lite utfordringar frå brukarane. Helse Fonna deltek i regional arbeidsgruppe for e-resept. Meldingsutveksling o Epikrisar Sender elektroniske epikrisar til alle legekontor som er knytt til Norsk Helsenett. Sender ikkje epikrisar til kommunar, men deltek i regionalt prosjekt for å starta opp med epikrisar til helsestasjon. o Tilvisingar Mottek elektroniske tilvisingar frå alle legekontor som er knytt til Norsk Helsenett. IHR: Tilvisingsråd skal gjennomgåast og publiserast innan utgongen av 2017. Råda kan publiserast på legekontor med Infodoc journalsystem. o PLO-meldingar Sender PLO-meldingar til alle kommunar i Helse Vest sitt område. o Laboratoriesvar Medisinsk biokjemi Det er pr. dags dato 86 legekontor som er sett opp til å motta papirlause svar frå Helse Fonna. Tilrettelegging av fleire skjer fortlaupande i regi av Samhandlingseininga i Helse Vest IKT. IHR: Det er nå 25 legekontor som kan rekvirera laboratorietenester. Dette er legekontor som allereie er kundar hos Helse Fonna. Fleire legekontor med System X skal i gong innan utgongen av 2017. o Dialogmeldingar Oppstart 10. mai 2017. Det går ca. 40 meldingar kvar veg pr. veke. Det er eit stort potensiale til å auke talet særleg med bakgrunn i at e-tilvisingar ofte blir brukt til føremål som dialogmeldingar eigentleg skal dekka. o Patologi: Ingen elektroniske rekvireringar per i dag. Det går elektroniske svar til 2 legekontor. Tala for 2016 er 182 inn og 4 ut. o Radiologi Alle svar til eksterne tilvisarar går ut elektronisk. 1/3 av dei elektroniske tilvisingane kjem inn til føretaket gjennom IHRløysinga, mens 2/3 kjem inn som vanlege basismeldingar. Helse Fonna deltek i regional arbeidsgruppe for meldingar. bidra i arbeidet med program for felles infrastruktur, sektorens mottaksprosjekt for modernisert Folkeregister og program for kodeverk og terminologi som vert leia av Direktoratet for e-helse. Arbeidet vert gjennomført gjennom regionale tiltak, leia av Helse Vest RHF og/eller Helse Vest IKT, kor helseføretaka deltek med ulik type kompetanse. Helse Vest har vore aktive med å gje innspel til nasjonale arkitekturprinsipp. 36
bidra i arbeidet med å vidareutvikle felles prosjekt- og porteføljestyrings-verktøy, inkludert felles roller og rutinar. Helse Fonna deltek aktivt inn i arbeidet med etablering og vidareutvikling av felles prosjekt- og porteføljestyringsverktøy. CA-PPM er innført i føretaket, og blir mellom anna nytta til å handtera ressursrekvisisjonar til innføringsprosjekt og rapportering frå lokale prosjektleiarar. Helse Fonna har etablert eit lokalt forum som handterer spørsmål knytt til arkitektur (LAK), porteføljestyring, innovasjon og andre IKT-utfordringar. Forumet skal spegla regionalt Teknologiråd. bidra til å utarbeide ein felles plan for utvikling av nye tenester og løysingar som har nasjonal effekt og som har overføringsverdi mellom dei regionale helseføretaka. Planen skal vere ferdig innan 1. oktober 2017. Fagdirektør deltek i referansegruppe for digitale innbyggjartenester. Fagdirektør får, som medlem i strategisk styringsorgan felles EPJ, informasjon om og høve til uttale seg i saker som blir handsama nasjonale IKT fora. 3.2.9 Beredskap og sikkerheit Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: vidareføre arbeidet med å gjennomføre risikoanalysar og sikre god beredskap for kritisk infrastruktur som vatn, straum og IKT, sikre at planane og systema er koordinerte mellom dei som er omfatta av planane, og gjennomføre øvingar regelmessig. Føretaket har gjennomført risikoanalysar for kritisk infrastruktur som vatn og straum. I ei større analyse for Haugesund Sjukehus er det kartlagt risiko for svikt knytt til drift av tekniske anlegg. Risikoanalysen baserar seg på metode for grovanalyse. Det er gjennomført kartlegging av fare, analyse av årsak, kartlegging av frekvens og vurdering av konsekvens for aktuelle uønska hendingar. Risikovurderinga følgjer NS 5814 Krav til risikovurdering (Standard Norge, 2009). Områder som står på gult og raudt farenivå vert følgt opp med tiltak. Planen er å gjennomføre tilsvarande risikoanalysar for dei andre sjukehusa og for dei distriktspsykiatriske sentra. Føretaket er vidare i gong med møter med leverandørar til kritisk infrastruktur, som kraftselskap og kommunar. Dette for å få oversikt over deira beredskapsplanar og reserveløysingar, for å sikre at sjukehusa får den prioritet vi treng i situasjonar med bortfall, og for å sikre at kontaktpersonar og kommunikasjonslinjer mellom leverandør og føretak er tydeleg og avklart. Klinikkane i føretaket er i gong med å utarbeide eigne tiltaksplanar for å sikre pasientbehandling og drift der det er identifisert at bortfall av infrastruktur har direkte eller indirekte konsekvens for pasientbehandlinga. Reserveløysingar for strøm blir regelmessig testa. Det er ikkje gjennomført øvingar på bortfall av straum og vatn over tid, men føretaket har mål om å gjere dette i form av 37
bordøvingar. Det er òg gjort risikoanalyser av bortfall IKT og telefoni saman med Helse Vest IKT. Dette er gjort i samband med beredskapsarbeid og i samband med revisjon av service avtale. Seinast var ein heil dag i regionalt beredskapsutvalsmøte i november 2017 via risikoanalyse og førebyggjande tiltak. Her tok både beredskapsansvarlege og IKT ansvarlege i føretaka del. Fokus i alt risiko arbeid på IKT og telefoni området er å ha oversikt over driftskritiske system, og å identifisere dei systema der bortfall kan ha alvorleg konsekvens for pasientbehandling. Det er utarbeid reserverutinar for desse systema, og føretaket har fått testa desse gjennom fleire hendingar med bortfall. Etablere planar for CBRNE-hendingar. Planane må vere koordinerte med aktuelle samarbeidspartar. Det må vere eit system for å sikre og vedlikehalde tilstrekkeleg utstyr, kunnskap og kompetanse i helseføretaka for å kunne handtere slike hendingar. Planane må bli øvd regelmessig. Helse Fonna har utarbeid delplan for CBRNE-hendingar som del av overordna beredskapsplan for føretaket. CBRNE er eit samansett risikoområde med stort spenn av tenkelege uønska hendingar med ulike agens. Risikokartlegginga tek utgangspunkt i risikobildet for vårt geografiske område. Det er særleg innleiande fase i ei CBRNE-ulykke som gir utfordringar, og det er særleg sanering av skadde ved gass og kjemikalieulykker som krev godt planverk og øvingar. Føretaket har utplassert saneringsdrakter i alle akuttmottak og på alle ambulansestasjonar. Det vert øvd i påkledning av drakt årleg i ambulansetenesta. I akuttmottaka har ikkje slike øvingar vore satt i system. Det er starta planlegging av opplæring for leiarar og fagsjukepleiarar i akuttmottak med tanke på at desse skal lære opp eigne tilsette og lage system for øving. Vidare vert praktiske løysingar for sanering diskutert. I samband med nytt sjukehusbygg i Haugesund vil det bli bygd eige saneringslokale. Det er i tillegg nyleg starta dialog med brannvesen og sivilforsvar om kva dei kan bidra med av personell og materiell til sanering. Det er plan om å etablere ei arbeidsgruppe mellom interkommunalt brannvesen og føretaket med tanke på felles prosedyrar og øvingar knytt til sanering likt for alle deler av føretaksområdet. Rettleiing for helsetenesta si organisering på skadested Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: implementere Helsedirektoratet sin Veileder for helsetjenestens organisering på skadested. Rettleiaren er implementert og personell i ambulansetenesta har gjennomført opplæring i form av bordøving for å kunne fylle rolla som innsatsleiar helse. Regional felles opplæring for alle føretaka i vest er under planlegging i regi av Helse Stavanger, midlar til dette er tildelt via det regionale nettverket for prehospital teneste (Rakos). Rolleutøving som innsatsleiar helse blir brukt og evaluert etter kvar ulykke og øving der det har vore oppretta slik funksjon. Informasjonssikkerheit 38
Helseføretaka skal: sørgje for tilfredsstillande informasjonssikkerheit med utgangspunkt i vurdering av risiko og sårbarheit, og oppfølging gjennom internkontroll. For alle endringar og innføring av nye IKT-løysingar skal det gjennomførast ei risikovurdering. I Helse Vest og i helseføretaka er det gode rutinar for risiko- og sårbarheitsanalyser knytt til informasjonssikkerheit. Det blir ført internkontroll for dei databehandlingar som blir utført i føretaket, for å sikra grunnlag for behandling og rett prosess for databehandlinga knytt opp mot informasjonssikkerheit. Det blir òg ført internkontroll for informasjonssystem som behandlar sensitive opplysningar. Dette er eit pågåande arbeid som vil strekkje seg ut i 2018, knytt til arbeid om endring av måten databehandlaravtaler blir utarbeidd og signerte. styrkje kompetanse om digital sårbarheit blant eigne medarbeidarar og brukarar av IKT-systema. Medarbeidarar må gjennomføra e-læringskurs for informasjonssikkerheit annakvart år. Det blir arbeidd med ei ny utgåve av kurset for leverandørar og medarbeidarar utan tilgang til data og system (t.d. reinhald). Det har vore fokus på beredskap og bortfall av kritiske system og løysingar. Dette er gjennomgått i forkant av store endringar, og har belyst områder som må forbetrast når det gjeld naudprosedyrar. sørgje for at det reviderte styringssystemet for informasjonssikkerheit blir implementert i verksemda, og at det blir forankra i verksemda si leiing. Styringssystemet for informasjonssikkerheit er forankra i føretaket si leiing. Det blir arbeidd med å implementera alle prosedyrar for dei ulike arbeidsprosessane i føretaket. Mykje tid er gått med til å implementera nye avtalar og følgje opp og implementera nye krav i prosedyrar. Sikre at obligatorisk e-læringskurs blir gjennomført av alle tilsette kvart tredje år. Medarbeidarar må gjennomføra e-læringskurs for informasjonssikkerheit annakvart år. Næraste leiar er ansvarleg for at medarbeidarar gjennomfører kurset. 39
Sikkerheitslova Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: delta i arbeidet med å klargjere føresetnadene og utforme eit forenkla opplegg med nødvendige tiltak som kan bli tilpassa/iverksett i det enkelte helseføretak. Det vil bli sendt eiget brev om dette. Det har ikkje blitt sendt brev frå Helse Vest RHF til HF om dette per 10.11.2017. 3.2.10 Brukarmedverknad Helse Vest RHF ber helseføretaka om at: felles retningslinjer for brukarmedverknad på systemnivå blir førelagt styret, og at dei blir følgt opp i arbeidet med brukarmedverknad. Felles retningslinjer for brukarmedverknad er lagt fram for styret i Helse Fonna i juni 2017. retningslinjer for brukarmedverknad i helseforsking, vedteke av styret i Helse Vest RHF den 7. april 2015 (sak 40/15), blir følgt opp. I tråd med nasjonale føringar (HelseOmsorg21) og forskingsstrategien i Helse Vest vektlegg Helse Fonna brukarmedverknad i forsking og har fokus på forskinga si kvalitet og nytteverdi ved tildeling av forskingsstipend og finansiering av forskingsprosjekt. Det blei i 2017 oppretta eit rådgjevande brukarpanel for forsking. Panelet har seks medlemmer rekruttert frå ulike brukarorganisasjonar. Brukarpanelet får presentert forskingsprosjekta til drøfting og rådgjeving. I 2017 har sju prosjekt vore drøfta i panelet. Forskingsadministrasjonen har utarbeidd prosedyrar for brukarmedverknad i forsking. Prosedyrane blir revidert annakvart år og nye prosedyrar blir gjort kjent for forskarane på personalmøter og obligatoriske samlingar. 3.3 Ressursutnytting og kvalitet i tenesta 3.3.1 Oppfølging av prioriteringsmeldinga Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: leggje til rette for at leiaropplæring som blir tilbydd i ulike delar av tenesta, gir leiarane ei klar forståing av ansvaret dei har for å innrette verksemda si i tråd med prinsippa for prioritering. Prinsippa for prioritering har fokus i leiarmøte på alle nivå i føretaket. Helse Fonna har bygd eit eige leiarutviklingsprogram for alle 4. nivå leiarane, der eit av måla er å sikre ei felles forståing av ansvar og oppgåver som ligg til leiarrolla og ei større forståing av heilskapen i tilbodet føretaket leverer på. 40
3.3.2 Auka innovasjonseffekt av offentlege innkjøp Helse Vest RHF ber føretaka om å: bidra til å fremme innovasjon, og legge til rette for bruk av nye innovative løysingar. Helseføretaket vil leggja til rette for implementering av Helse Vest sin vedtekne innovasjonstrategi med handlingsplan. 3.3.3 Overgang til fagleg likeverdige legemidlar Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: gå gjennom legemiddelbruken slik at gjeldande avtalar blir nytta for å redusere medikamentkostnadar. Helseføretaka skal innan 1. mai 2017 rapportere om konkrete tiltak for å oppnå dette. Helse Vest RHF vil kome tilbake til dette i eiget brev. Helse Fonna, ved legemiddelkomiteen, utarbeider kvart år legemiddellister og bytelister i tråd med gjeldande LIS avtalar. Listene blir publisert på legemiddelkomiteen sine intranettsider og er også tilgjengelege som lommeformat. Lista omfattar primært preparat til rutinebruk generelt på sjukehusa. Informasjon om LIS avtalar blir sendt i linja til aktuelle fagmiljø. Fagdirektør går gjennom listene som kjem frå HELFO kvar månad. Ein oppfordrar fagmiljøa til å skrive ut små pakningar ved oppstart, slik at det er mindre svinn om ein må endre preparat, til dømes ved bivirkningar og manglande effekt. Føretaket viser til rapportering sendt 1. mai 2017. 3.3.4 Avtalespesialistordninga Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: Inngå samarbeidsavtale mellom helseføretaka og den enkelte avtalespesialist i føretaksområdet innan 30.06.2017. Helse Vest vil i eige brev informere nærare om ordninga og medverking frå helseføretaka. Helse Fonna har etablert samarbeidsavtalar med sju avtalespesialistar (psykisk helsevern, øyre/nase/hals og kardiologi). Helse Fonna har ikkje klart å etablere samarbeidsavtalar med alle avtalespesialistane innan frist. Helse Fonna har no ekstra oppfølging av dei fagområda som manglar samarbeidsavtalar. Det er fleire årsaker til manglande måloppnåing; nokre avtalespesialistar har hatt ønske om endringar i føreslegne avtalar, andre fagområde har ikkje hatt kapasitet til å kalle inn til møter (gjeld til dømes gynekologi). I tillegg til samarbeidsavtalar har klinikk for psykisk helsevern etablert samarbeidsfora med avtalespesialistane. Det skal i 2017 prøvast ut ei ordning med ei eller fleire vurderingseiningar for tilvisingar til avtalespesialistar innan psykisk helsevern, i første omgang i Helse Stavanger-området. Helse Vest vil i eige brev gi nærare rammer for dette. 41
Det har i 2017 ikkje vore aktuelt med prøveordning i Helse Fonna. 3.4 Arbeid med risikostyring 2017 Føretaksgruppa i Helse Vest har, etter pålegg i oppdragsdokument og styringsdokument, sidan 2009 gjennomført regelmessig, systematisk overordna risikostyring. Risikostyringa er gjennomført i tråd med retningslinjer for risikostyring i Helse Vest. Helseføretaka skal rapportere på risiko til føretaksstyret tertialvis, og ved årsslutt gjere greie for arbeidet med risikostyring i årleg melding. Styret i Helse Vest RHF vedtok i styremøte den 7. desember 2016 følgjande felles mål med delmål for risikostyring i 2017: 1. Talet på skadar som kan unngåast i helsetenesta i Helse Vest skal halverast innan 2018 2. Uønskt variasjon og ventetider for diagnostikk og klinisk praksis skal reduserast 3. HMS er ein sjølvsagt del av arbeidsdagen 4. Det er høgare vekst i kvart einskild føretak innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Helse Fonna har i tillegg til dei felles måla i Helse Vest valt følgjande tilleggsmål: 5. Sikre god kvalitet og rett ressursbruk i alle ledd av pasientbehandlinga 6. Helse Fonna skal halde budsjettet for 2016 For andre tertial 2017 er 6 av 25 risikoelement i grøn sone og 16 risikoelement i gul sone. Tre risikoelement var raude i andre tertial. To gjeld den gylne regel, at veksten i kostnadar og årsverk ikkje er høgare innan psykisk helsevern og TSB enn innafor somatikken. Eitt av risikoelementa i raud sone gjeld pasienttryggleiksprogrammet (at pasientar ikkje får samstemming av si legemiddelliste ved inn og utskriving). Klinikk for psykisk helsevern, seksjon for spesialisert behandling har starta med legemiddelsamstemming på alle døgnpostar. Personalet har fått undervising. Samstemming er godt innarbeida i rutinane der, mellom 90 og 100 prosent av pasientane får legemiddelsamstemming ved innkomst. På desse døgnpostane har ein no fokus på legemiddelsamstemming ved utreise. Klinikk somatikk Stord skal no innføre same rutinar. Ein har ikkje klart å ha nok fokus på legemiddelsamstemming på postar som har innført elektronisk legemiddelkurve og vil fortsette arbeidet med å implementere dette. 42
4 Økonomiske krav og rammevilkår 4.1 Økonomiske resultatkrav og endring i driftskredittramma Helse Vest RHF ber føretaka om å: Utarbeide mål og handlingsplan i det årlege investeringsbudsjettet og langtidsbudsjett om kva gevinstar som skal takast ut ved nye investeringar Dei årlige investeringane i Helse Fonna er i hovudsak erstatning av eksisterande anleggsmiddel og det er difor ikkje lagt inn forventingar til gevinstar på desse prosjekta. For ByggHgsd2020 er det lagt inn gevinstar på 40 millionar kroner i 2021, med ei opptrapping til 45 millionar i 2022, ref. sak 33/17 om langtidsbudsjett. For dei regionale IKT prosjekta er det samla lagt inn ein gevinst på 13,8 millionar kroner i 2017 budsjettet. Gevinstane for KPP og LIBRA er konkretisert og realisert. Innan dei kliniske prosjekta er gevinstane fordelt på klinikkane og tatt ut budsjett teknisk. 4.2 Investeringar og lån Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: nytte katalogen for standardrom som er utarbeidd av Sjukehusbygg HF og bidra med evaluering av nye prosjekt. Katalogen for standardrom frå Sykehusbygg var ferdigstilt ei stund etter at Helse Fonna og ByggHgsd2020 hadde utarbeidd og vedtatt sin. Føretaket har etter å ha gjort seg kjent med Sykehusbygg sin standardrom katalog, sjekka ut denne opp imot Helse Fonna sin. I Detaljprosjektet som føretaket nå arbeidar med, tas det inn eventuelle endringar i tråd med Sykehusbygg sin standardrom katalog der dette er mogleg. 4.3 Pasientreiser Helse Vest RHF ber alle helseføretak om å: delta i og følgje opp oppgjørskontroll- og samkjøringsprosjektet saman med Pasientreiser HF og dei øvrige pasientreisekontora. Føretaket tek del i prosjekt elektronisk oppgjerskontroll og prosjekt elektronisk løysing for samkjøring. Programvare vert testa ut og implementert i tråd med plan og føringar i prosjekta. Klinikkdirektør vert held orientert om framdrift og plan både av eige personell og via nivå to leiarforumet som er oppretta regionalt. delta i vidare utviklingsarbeid for betre tenester og betre ressursutnytting saman med Pasientreiser HF og dei øvrige pasientreisekontora. Helse Fonna samarbeider med alle aktuelle interessentar innanfor pasientreiseområde 43
med tanke på betre tenester og betre ressursutnytting. Føretaket har i 2017 forhandla nye drosjeavtaler, i den forbindelse har det vore utstrakt møteverksemd og dialog både med innkjøpsføretaket, men leverandørar, med kommunar, med brukarar og med pasientreisekontora i dei andre føretaka. Det nyoppretta regionale nivå to forum for klinikkdirektørar på pasientreiseområdet har vore nyttig møtearena for å diskutere strategiske utfordringar og for å utveksle erfaringar mellom føretak. I dette forum har Pasientreiser HF vore invitert inn med ulike tema. 5 Pasienterfaringsundersøkingar og andre styringsparametrar 2017 Sjå vedlegg 3 til Styringsdokumentet for 2017. Tabell 1 med mål for 2017 skal det rapporterast på under kapittel 3 i denne malen. Tabell 2 skal det rapporterast på under. NB! Det skal ikkje rapporterast tal, men tiltak sette i verk og vurdering av måloppnåinga. Helse Vest RHF hentar tala ut frå dei datakjeldene som er oppgitt i styringsdokumentet for 2017. Sjå vedlegg 3, som nemnt over.. Pasientars erfaring med sjukehus (inneliggjande pasientar) (PasOpp) i 2016. (Mål: Det skal vere minst 10 poeng betring på parametrane utskriving og samhandling). Klinikk for psykisk helsevern har gjennomgått resultata frå PasOpp undersøkinga 2016 (PasOpp-rapport nr. 2017:301, gjeld psykisk helsevern) i klinikken sine leiarmøte. Resultata for dei ulike einingane er gjort kjent i aktuelle døgneiningar og vert nytta i planlegging av framtidig behandlingstilbod og kompetanseplaner. Spørsmål knytt til brukarmedverknad/påvirkning på behandling, informasjon og pårørande involvering viser at det er rom for forbetring. Dette er områder som ein allereie har identifisert gjennom eigne undersøkingar. For å styrkje brukarmedverknad og pårørande involvering har Klinikk for psykisk helsevern siste to år hatt ei satsing på å utvikle ein meir Recovery-basert miljøterapi. Klinikken har inngått i eit læringsnettverk knytt til Recovery i Rogaland. Vidare deltek ein i implementeringsstudien av dei nasjonale retningslinjene for psykosebehandling kor IMR og recovery står sentralt. Resultata frå den seinaste PasOpp undersøkinga innafor den somatikken er ikkje klare. Helse Fonna har i 2017 arbeidd for å betre pasientar si oppleving av utskriving, etter både PasOpp 2015 og intervju med pasientar. Ein har gjennomført opplæring i kommunikasjonsverktøyet Teach back (jamfør punkt 3.2.4) og det at helsepersonell skal ha «Kva no?»-perspektivet ved utskriving (kva ventar pasientane heime, og kva kan pasientane sjølve gjera?) ved to sengepostar. Brukarundersøkingane før og etter opplæringa viste tendens til betring i pasientens si oppleving av informasjonen som var blitt gjeve om diagnose/plager, det var ei klar betring i tal pasientar som hadde fått informasjon om kven dei kunne kontakte ved 44
behov etter utskriving, medan det i spørsmåla som dreidde seg om informasjon om kva ein kan vente av plager og kva pasienten sjølv kunne gjera var det ingen endring. Å bruke verktøyet Teach back blei tatt godt imot av personalet. Det vil bli gjeve undervisning om Teach back på Kvalitetsdagane 2017. 30 dagars overleving etter innlegging i 2016 (uansett årsak til innlegging). I 2016 var 30 dagars overleving etter innlegging betre, men ikkje signifikant betre, enn landsgjennomsnittet på 95,4 prosent. Helse Fonna har over lang tid arbeidd for å sikre god implementering av tiltak i pasientsikkerhetsprogrammet. I 2017 er fokus på opplæring i metodikk for kvalitetsforbetring. 30 dagars overleving etter innlegging for hjerneslag i 2016. I 2016 var 30 dagars overleving etter hjerneslag om lag som landsgjennomsnittet. Tal for overleving etter hjerneslag har vore stabile med tendens til betring dei siste fem åra. Det er god dokumentasjon for at det å behandle pasientar i slageining aukar overleving etter hjerneslag. Det var ei auke i tal pasientar med hjerneslag behandla i slageining frå 2016 til no i 2017 (kjelde: styringsportalen). 30 dagars overleving etter innlegging for hoftebrot i 2016. I 2016 er 30 dagars overleving litt over landsgjennomsnittet på 91,6 prosent. Helse Fonna har hatt fokus på å sikre tidleg operasjon og mobilisering. Tal som blir operert innan 48 timar har vore stigande dei tre siste åra. I 2016 blei 92,9 prosent operert innan 48 timar. Helse Fonna har og hatt eit arbeid for å unngå infeksjonar etter hofteoperasjonar. 30 dagars overleving etter innlegging for hjarteinfarkt i 2016. I 2016 var 30 dagars overleving etter hjarteinfarkt rett under landsgjennomsnittet (ikkje signifikant lågare enn langsgjennomsnittet). Infarktpasientar i Helse Fonna sitt opptaksområde må oftast bli vidaresendt til kardiologiske sentra som tilbyr vidare undersøking og behandling. Difor har ein i Helse Fonna fokusert på å få til gode pasientforløp i samarbeid med Helse Bergen og Helse Stavanger. Hjarteovervakinga har i 2017 gjennomgått og endra logistikken etter at resultat frå kvalitetsregister viste at Helse Fonna pasientane fekk noko sein utgreiing. Samhandlinga med Helse Bergen er god og fleire pasientar blir sendt dit til utgreiing. I tillegg har det vore undervisning av legar i vaktordning for indremedisin på Haugesund sjukehus. Sjukehuset har ikkje egen vaktordning for hjartespesialistar. 45
Prosentdel av pasientskadar basert på GTT-undersøkingane. (Mål: Skal reduserast med 25 pst. innan utgangen av 2018, målt ut frå GTT-undersøkinga for 2012). Helse Fonna hadde ei auke i pasientskader målt med GTT. Ved nøyare gjennomgang ser ein at skadane er knytt til område som har fokus; pasientsikkerheitsprogrammet og sjukehusinfeksjonar. Reduksjon i infeksjon etter kirurgiske inngrep har hatt eit særleg fokus i 2017, og ein har oppnådd gode resultat på dette området. Med tanke på pasientskader som fall og trykksår, har Helse Fonna fokus på at risikopasientar må følgjast opp med tiltak. Prosentdel av relevante einingar i regionen der tiltakspakkane i pasientsikkerheitsprogrammet er implementerte. (Mål: 100 %). Implementering av innsatsområda innafor somatikk har stabilisert seg, men på eit noko for lågt nivå. Med bakgrunn i dette, har ein skifta fokus frå undervising i tiltakspakkar til undervising om målingar og forbetringsmetodikk. Alle innsatsområde er implementert utanom underernæring som er i pilotfase. Legemiddelsamstemming er ikkje implementert i heile føretaket. Nokre seksjonar, til dømes geriatrisk har god implementering. Dei elektroniske løysningane understøttar i liten grad prosessen med legemiddelsamstemming. Helse Fonna haustar erfaring frå arbeid i dei andre føretaka for å kome med tilrådingar for arbeidsprosess i eige føretak. Klinikk for psykisk helsevern har arbeidd med innføring av sjekkliste for sjølvmordsvurdering og utarbeiding av kriseplan. Sjekklista for sjølvmordsvurdering er ikkje lengre tilrådd (jamfør vedtak i sak 110/17 i regionalt fagdirektørmøte). Utarbeiding av kriseplan er ikkje fullt ut implementert. Klinikken har fokus på tiltak for å betre måloppnåing. 6 Plandokument Denne delen av meldinga skal vise utviklingstrendar innan demografi, medisin, infrastruktur m. v. som vil kunne få betydning for helseføretaket og sørge-for-ansvaret. Kapittel 6.1 skal konkretisere behov i framtida, mens kap. 6.2 skal beskrive styret sine planar for å møte desse utfordringane. 6.1 Utviklingstrendar og rammevilkår I kap.6.1 vert det på generelt grunnlag gjort greie for utviklingstrekk og forventa ressursmessige konsekvensar av dette i form av økonomi, personell og spesialkompetanse. Tidshorisont 3-4 år. 6.1.1 Utviklinga innafor opptaksområdet Forventningane til helsetenestene aukar i takt med velstandsutviklinga i samfunnet og kva som kan behandlast. Det skjer ei stadig utvikling som gir eit gap mellom kva som er 46
forventa, kva som kan behandlast medisinsk og kva ressursar som er til rådigheit for helsetenestene. Dette perspektivet må helseføretaket møte med auka fokus på rett medisinsk prioritering og rett ressursbruk. For dei neste fem åra er det venta ein auke i folketalet i Helse Fonna på 3,7 prosent basert på SSB sin framskriving av befolkningstala. Det er førebels usikkert om det blir vekst innafor spesialisthelsetenesta, og i så fall kor stor den blir når samhandlingsreforma er ferdig gjennomført. I 2017 har det vore ein dreiing av aktiviteten frå døgn til dag og poliklinikk. Dette har gitt ein reduksjon i den totale DRG-aktiviteten i føretaket, parallelt med at kommunane har meldt om auka belegg i KAD-sengene. Det er gitt signal om at spesialisthelsetenesta vil ha ein mindre vekst i åra som kjem. Samtidig er det forventa ein befolkningsvekst i perioden der ein stadig større del av befolkninga blir eldre. Etter ei samla vurdering legg Helse Fonna opp til ein vekst på 0,3 prosent i 2018 og deretter ein årleg vekst på 0,4 prosent i perioden 2019-2022. Gjeldande politiske føringar, samt retninga i endra lovverk tilseier at spesialisthelsetenesta vil ha ein mindre vekst i åra som kjem, trass i at det er venta ein befolkningsvekst i perioden, der ein stadig større del av befolkninga også blir eldre. Samhandlingsreforma er ei retningsreform som legg føringar for at veksten i behovet for helsetenester i hovudsak skal dekkjast av ei tilsvarande utbygging av tenestetilbodet i kommunane. 6.1.2 Økonomiske rammeføresetnadar I budsjetta for 2017 og 2018 er resultatkravet satt til 40 millionar kroner. Eit posistivt resultat er naudsynt for å oppnå ønska investeringsevne der ein kan utvikle føretaket vidare i tillegg til å dekkje behovet for rehabilitering av dagens bygg og anlegg. Styret i Helse Fonna HF har vedteke forprosjektrapporten for ByggHaugesund2020 og føretaket arbeider no vidare med sjølve utbyggingsprosjektet. Føretaket vil aktivt arbeide for å drive på ein slik måte at det blir generert overskot frå drifta som kan bidra til å finansiere nye bygg. 6.1.3 Personell og kompetanse Den medisinskfaglege og teknologiske utviklinga i spesialisthelsetenesta endrar krav til kompetanse, kompetansesamansetjing, tverrfagleg samarbeid og samhandling mellom sjukehusa. Helse Fonna vil halde fram arbeidet med strategisk kompetanseplanlegging for å kunne kartlegge framtidige kompetansebehov og gjere vurderingar knytt til rett kompetansesamansetjing og ein effektiv bruk av samla fagkompetanse. Den nasjonale bemanningsmodellen vil vere eit nyttig verktøy i planlegging og dimensjoner av behovet for helsepersonell i framtida og vil særleg bli nytta i arbeidet med utviklingsplan. Å skaffe tilstrekkelig kvalifisert personell vil bli ei aukande utfordring i ein konkurranseutsett marknad. Etter- og vidareutdanning, oppgåvedeling og rett bruk av kompetanse på rett stad til rett tid vil vere verkemiddel for å sikre god pasientbehandling. Rekruttering av legespesialistar og spesialsjukepleiarar vil ha særleg 47
fokus. Føretaket må arbeide proaktivt og nytenkande når det gjeld rekruttering og utvikling av robuste fagmiljø. Den nasjonale spesialistutdanninga for legar er i endring, og tilpassing til denne vil vere eit viktig område innan kompetanse/utdanning og rekruttering dei næraste åra. Samhandling på tvers av sjukehusa i føretaket og føretaka i Helse Vest er ein føresetnad for å få til gode løysingar. Føretaket satsar systematisk på kompetanseutvikling, fagutvikling/opplæring og samarbeid med kommunar og utdanningsinstitusjonar. Utdanning er ei av hovudoppgåvene for helseføretaket, og vil framleis vere eit strategisk viktig område for å sikre tilstrekkeleg kompetanse og framtidig rekruttering. Helse Fonna samarbeider tett med universitet, høgskular og vidaregåande skular/fagskular for å sikre rett innhald i utdanningane, volum i høve til praksisplassar og gode modellar for praksisrettleiing. Organisasjonsutvikling knytt til nybygg vil vere vesentlig for å sikre gode pasientforløp og identifisere kompetansebehov. Parallelt med dette er det prosessar i føretaket knytt til hensiktsmessig organisering og leiing. Den teknologiske utvikinga/ikt-løysingar og endringar knytt til det å flytte inn i nybygg, vil påverke kvardagen for mange medarbeidarar gjennom nye/endra teknologistøtta arbeidsprosessar, endra organisering og samhandling. Delprosjekta i «Alle møter» bidreg med verktøy som forenklar og støttar betre planlegging, koordinering, kommunikasjon og førebuing i det pasientretta arbeidet. På tross av den relativt høge befolkningsveksten i Helse Fonna regionen, er det i perioden planlagt for at talet på tilsette skal vera stabilt som følgje av samhandlingsreforma, auka poliklinikk-/dagbehandling, gevinstrealisering av IKTsatsinga, innføring av nytt medisinsk teknisk utstyr og andre investeringar som til dømes nytt bygg, samtidig som pasienttryggleiken blir ivareteken. Føretaket vil fortsetje arbeidet for at arbeidskraftreserven i føretaket skal bli tatt i bruk gjennom å auke talet på heiltidsstillingar, sikre lang yrkesdeltaking, redusere sjukefråværet og inkludere nye medarbeidarar på ein meir effektiv måte. Utvikling av Bemanningssenteret vil vere eit viktig verktøy i høve til å utvikle heiltidskulturen og fleksibiliteten i bruk av ressursar. Arbeidet med å sikre helsefremmande arbeidsplassar gjennom systematisk og målretta HMS-arbeid må forsetje. Føretaket vil ha fokus på psykososiale arbeidsmiljøfaktorar, gode arbeidsprosessar, arbeidstidsordningar, styrke medarbeidarane si oppleving av å meistre og sikre mot fysisk og psykisk skade. Gode og tydelige leiarar som bidrar til velfungerande arbeidsmiljø er ein nøkkelfaktor. Krava til kvalitet og pasientane sine forventningar til helsetenesta vil fortsetje å auke samstundes som dei ressursmessige rammene er avgrensa. Framover vil det bli aukande grad av fagleg spesialisering og oppgåver må løysast gjennom tverrfageleg samarbeid i nettverk og team. Dette vil medføre auka krava til samhandling og leiarskap. Føretaket vil vidareføre satsinga på leiarrekruttering og leiarutviklingsprogram for å tydeleggjere leiarrolla og byggje god leiarkraft. Godt leiarskap er ein vesentleg faktor i arbeidet med å sikre rekruttering, behalde og utvikle gode medarbeidarar og gjennom dette byggje ei 48
god spesialisthelseteneste som har tillit i befolkninga. 6.1.4 Bygningskapital status og utfordringar Pr. november 2017 er føretakets faste eigedomar og bygningsmasse med innreiing regnskapsført med 1,498 milliardar kroner. Bygningsmassen består av 142 697 m². Årlege avskrivingskostnader for bygg er prognostisert til 83 millionar kroner. Styret avgjorde den 29.09.17 i sak 62/17 å rive bygningar med eit samla areal på 3.053 kvadrat. I følgje planane vil bygningane bli rivne tidleg 2018 for å frigje plass til prosjekt ByggHaugesund2020. Føretaket leiger i tillegg 6 755 m² eksternt. I løpet av 2017 er det inngått fleire nye avtalar om leige av eksterne lokalar. Dette er ein konsekvens av prosjekt ByggHaugesund 2020. For 2017 er den årlege leigekostnaden prognostisert til 10,6 millionar kroner (ambulansestasjoner 4,5 MNOK, personalbustadar. 1,4 MNOK, anna type lokale 4,7 MNOK). Kartlegging I 2011 gjennomførte rådgjevingsselskapet Multiconsult AS ei overordna byggeteknisk kartlegging av føretaket sine bygningar. Rapporten gav eit grunnlag for vidare strategisk og taktisk planlegging samt utvikling av bygningsmassen. Kartlegginga synte at det låg føre eit teknisk oppgraderingsbehov ( må-tiltak ) på til saman 1 230 millionar kroner. Behovet knytt til utvida vedlikehald for utbetring av utilfredsstillande forhold ( bør-tiltak ) var 480 millionar kroner. Kartlegginga vart lagt fram for føretakets styre i sak 102/11 B. Samla tilstandsgrad for bygningane var 1,9. Føretaket gjennomførte ultimo 2016 ein ny tilstandskartlegging. Den oppdaterte kartlegginga synte at det fortsatt er eit betydelig vedlikehaldsetterslep, men tilstandsgraden hadde hatt ei positiv utvikling og var 1,8. Vedlikehald I styresak 102/11 i desember 2011 ble det gjort greie for det bygningsmessige vedlikehaldsetterslepet som blei avdekt i kartlegginga. I tråd med krav i styringsdokumentet utarbeidde føretaket våren 2013 ein overordna plan for å nå minimumsstandard for føretaket sine bygg. Planen er basert på at følgjande tiltak skal gjennomførast parallelt: o Sanering og avhending o Arealutvikling og nybygg o Investeringsbudsjett o Drift- og vedlikehaldsbudsjett Gjennom drifts- og investeringsbudsjetta har ein i perioden 2014 2017 prioritert midlar til rehabilitering av eksisterande bygg og tekniske anlegg (teknisk forelda) 49
Prioriteringane er i tråd med strategien og vil på sikt bidra til at ein reduserer føretaket sitt vedlikehaldsetterslep, med målsetjing om at samla tilstandsgrad skal forbetrast. Sanering og avhending Dei siste 4-5 åra har føretaket avhenda fleire eigedommar. Alle eigedommane som ein har seld hadde dårleg teknisk stand. Sal av eigedomane har isolert sett ført til at samla tilstandsgrad for føretaket sin eigedomsmasse har blitt betra, men ein må samstundes vere merksam på at dei andre eigedomane i perioden har blitt eldre og deira tilstand har blitt noko forverra. I same periode har ein også sanert fleire bygg. I hovudsak på Valen og i Haugesund. Bygningane i Haugesund er sanert/reve som følgje av prosjekt ByggHaugesund2020. Helse Fonna HF har sidan 2011 i tråd med nasjonal vegleiar utarbeid utviklingsplan, idéfaserapport, konseptfaserapport og ekstern kvalitetssikring. Forprosjektrapport vart ferdigstilt og vedteken av styra i Helse Fonna HF og Helse Vest RHF våren 2017. Teikningar over dei ulike avdelingar og rom vert no detaljert og kvalitetssikra. Prinsipp og driftsmodellar mellom anna på tvers av somatikk, psykiatri og rus vedteken i konseptfasen, ligg til grunn for arbeidet. Dei kliniske sentra på tvers av fagområder vil støtte opp om god behandling og utgreiing for pasientane og stimulera til eigenmeistring. Bygget er lagt til rette for framtidsretta løysingar mellom anna med fullautomatisering av laboratoria samt teknologiske løysingar knytt til regionale prosjekt som Vell møtt og Alle møter. Det er prosjektert 18.800 kvadratmeter brutto nybygg og 6000 kvadratmeter ombygging i byggetrinn 1. Entreprisen for byggegrop er kunngjort, og ein startar opp arbeidet med byggjegrop og føretaket arbeider pr. november 2017 med å ferdigstille totalentreprisen. Det har vore ei brei involvering av tilsette, tillitsvalde, verneombod og brukarar i prosessen. Det har og vore ei rekkje interne og eksterne møter med dialog og informasjon undervegs. Prosjektet har i tillegg vore invitert til ei rekkje arenaer for å informera om byggjeprosessen. Ein har saman med Sjukehusbygg HF funne fram til ei god samarbeidsform og nyttar deira kompetanse og fellesdokument. Hausten 2017 kom Helseministeren med bodskapen om at lånetilsegn for Helse Fonna HF ligg inne i forslag til statsbudsjett for 2018. Utviklingsplan Helse Fonna har utarbeidd ein utviklingsplan som òg omhandlar bygningsmassen. Planen ble handsama av styret i Helse Fonna HF i juni 2013. Helse Fonna gjennomførde i 2016 ei gjennomgang av akuttberedskapen ved sjukehusa på Stord og i Odda i tråd med ny vegleiar. Dette arbeidet, og konklusjonane av blir tatt med vidare i arbeidet med å lage ny utviklingsplan. Dette arbeidet starta hausten 2017 og vil bli sluttført innan juni 2018. Her vil ein og ta med dei føringar og modellar som er vedteken knytt til prosessen ByggHaugesund2020 samt dei føringar som statsråden har 50
gitt i føretaksmøte i juni 2017. 6.2 Strategiar og planar i helseføretaket Strategien for Helse Fonna byggjer på nasjonale og regionale føringar, styringsdokument og strategidokumentet i regionen, Helse 2020. Visjon, verdiar og mål er felles for heile føretaksgruppa i Helse Vest RHF. Styret i Helse Fonna HF handsama og vedtok ny strategi i 2013. Strategien peikar på kva dei overordna måla frå Helse 2020 betyr for Helse Fonna. Planen er kort og skal syne ei overordna retning og vere eit verktøy som kan brukast vidare i arbeidet med å gjennomføre måla for Helse Fonna. Helse Fonna er i ferd med å lage ny utviklingsplan basert på Helse 2035. I samband med samhandlingsreforma har føretaket saman med føretaket sine 19 kommunar utarbeidd, revidert og signert samhandlingsavtalar i tråd med lovverket. Styret i Helse Fonna HF vedtok i september 2010 plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF 2010 2020 (Plan somatikk). Tiltaka i Plan somatikk er følgde opp i 2017, og framdrifta er rapportert til styret i Helse Fonna HF. Planen er ei operasjonalisering av overordna strategi og legg vekt på kvalitet i tenesta og set føringar for innhaldet i det enkelte lokalsjukehuset. Helse Fonna skal gje trygge og nære helsetenester til befolkninga innan dei vanlegaste lidingane. Det er sentralt å oppretthalde lokalsjukehusstrukturen, desentralisere dei behandlingstilboda ein kan og sentralisere det ein må. Helse Fonna skal gje eit tilbod til pasientane nær der dei bur, mellom anna ved auka grad av ambulante tenester. Styret i Helse Fonna HF vedtok i november 2012 Plan for psykisk helsevern 2012 2020. Planen er ein heilskapleg plan for heile ansvarsfeltet, knytt til tenestetilboda for pasientgrupper som har psykiske lidingar og/eller er rusmiddelavhengige. Plan for psykisk helsevern legg føringar for korleis føretaket skal vidareutvikle fagleg gode, tilgjengelege, likeverdige og effektive tenester i eit berekraftige fagmiljø. Tiltaka i Plan for psykisk helsevern er følgde opp i 2017, og framdrifta er rapportert til styret i Helse Fonna HF. For å møte nasjonale og regionale føringar samt endringar i sjukdomsbiletet i befolkninga må ein i større grad arbeide ambulant og ha fokus på tidleg intervensjon i spesialisthelsetenesta. Ein må sikre at ein har fagmiljø med tilstrekkeleg fagkompetanse til å behandle moderate til alvorlege psykiske lidingar samt å kunne rettleie kommunehelsetenesta i forhold til oppfølging av desse og utgreie og behandle lette til moderate psykiske lidingar og rusproblematikk. Brukarperspektivet er blitt meir synleg i dei tenestene føretaket tilbyr, gjennom at pasientar og pårørande blir meir delaktige i behandlinga. Ein skal ha eit særskilt fokus på bruk av tvang innan psykisk helsevern med ei klart uttrykt målsetjing om å redusere bruken av tvang. Vidare ligg det føringar i regional plan knytt til ei dreiing frå døgn til 51
dag og auka grad av poliklinikk for å nå eit større omfang pasientar i ein tidlegare fase. Dette vil kunne redusere behovet for senger. Prosjektet «Alle møter» bidrar til betre ressursutnytting og gjer det enklare for pasientane. Prosjektet har redusert talet på dei som ikkje møter til time. Dette har redusere talet på fristbrot mellom anna innan psykisk helsevern. Styret i Helse Fonna HF vedtok forprosjekt for Haugesund sjukehus i april 2017, og styret i Helse Vest RHF i mai 2017. Arbeidet med nybygget følgjer den oppsette tidsplanen og ein planlegg byggestart for nybygg Haugesund sjukehus tidleg i 2018. Berekningane på helseføretaket si økonomiske bereevne er førande for prosjektet i konseptfasen. Den økonomiske bæreevna er berekna til 1,3 milliardar fram mot 2020, og ytterligare 1,5 milliard fram mot 2030. Dette vil såleis danne ramma for dei moglegheiter og avgrensingar med omsyn til areal nybygg og renovering i fråflytta lokale for å sikra god logistikk og pasientbehandling. I tråd med mandat for forprosjektet, har føretaket starta ut arbeidet med gevinstrealisering tidleg i fasen. Det er lagt opp til ei gevinstrealisering på 45 millionar kroner etter at bygget står klart. Gjennom dette arbeidet vil føretaket identifisere moglege områder for gevinstrealisering knytt til dei ulike alternativ. Ein har sett opp målbare parametrar for den einskilde gevinst, og peika på kva for tiltak/prosessar som er naudsynte for å oppnå gevinsten. Helse Vest er langt framme innan IKT-utvikinga. Fleire applikasjonar og program som vil auke pasienttryggleiken og betre tilgjengelegheita er under innføring. I 2017 blei eit system for elektronisk pasientkurve (KULE) implementert i nokre av sjukehusa i Helse Fonna, implementeringa fortsetter i 2018. Nasjonal helse- og sjukehusplan blei vedtatt av Stortinget i 2016. Helse Fonna har saman med Helse Vest utgreidd korleis planen får verknad for Odda og Stord sjukehus i 2016. Prosjektrapporten for Stord sjukehus blei handsama av styra i Helse Fonna HF i oktober 2016 og Helse Vest RHF i 2016, og rapporten for Odda sjukehus blei handsama i mars og april i styra i Helse Fonna HF og Helse Vest RHF. I tilleggsdokument til oppdragsdokumentet 28.06.17 etter Stortingets behandling av Prop. 129 S blei det mellom anna slått fast at den samla beredskapen for befolkninga høyrande til Odda sjukehus skal vere på same nivå, og gi tilsvarande tryggleik som i dag. Helse Fonna er i gang med arbeidet for å lage ny utviklingsplan. Planen byggjer på Helse 2035, som er ny plan for helseregionen, vedtatt av styret i Helse Vest RHF i 2017. Tilrådingane i prosjektarbeidet for Stord og Odda sjukehus saman med formuleringane i tilleggsdokumentet i juni 2017 vil bli varetatt i arbeidet. Plan somatikk, Plan for psykisk helsevern og gjeldande utviklingsplan er eit viktig grunnlag for ny utviklingsplan, som vil bli lagt fram for styret i Helse Fonna HF for avgjerd i 2018. 52
Særskilt rapportering årleg melding 2017 barn som pårørande Rapportere årleg om status for barn som pårørande, jf. brev datert 14. januar 2016. Det skal her rapporterast på følgjande: o Tal på barneansvarlege, og har barneansvarleg gjennomført opplæringsprogram? o Tal på koordinatorer, størrelse på stilling, og om koordinator har gjennomført opplæringsprogram? o Tal på pasientar med mindreårige barn som pårørande (F5 bildet i Dips) o Tal på kartleggingsskjema som er oppretta. Klinikk for psykisk helsevern har koordinator i 30 prosent stilling, og barneansvarlege ved alle einingar, totalt 26. Dei inngår i nettverk saman med koordinator i klinikken, 5 av dei er nye barneansvarlege i haust og vil få opplæring innan desember. I dei somatiske klinikkane er det koordinator i 20 prosent stilling. Her er 31 barneansvarlege fordelt på 24 einingar. Felles fokus i føretaket: Alle nytilsette får opplæring i arbeidet og det er ulike kompetansehevande tilbod, i form av samlingar/kursdagar gjennom året. Ei felles regional kompetanseplan for barneansvarlege er under utarbeiding. Planen skal drøftast i regionalt møte i desember. Koordinatorane deltek i nasjonalt nettverk for barn som pårørande koordinatorer via «Barns Beste». Koordinator har fått opplæring gjennom nettverket, og ikkje gjennom eit fast program. Koordinator deltek også i regionalt koordinatorsamarbeid og i samhandlingsprosjekt mellom «Barns Beste» og Helse Fonna. Samarbeidsprosjektet har til siktemål å prøve ut modell for samarbeid mellom spesialisthelsetenesta og kommunar når barn er involvert som pårørande. I alt deltek 5 kommunar, 3 somatiske einingar og 3 DPS ar i prosjektet som skal ha ei nasjonal overføringsverdi. Prosjektet avsluttast sommar 2018. Det er i perioden 01.01.17 31.10.17 registrert 1812 pasientar med mindreårige barn som pårørande i Helse Fonna. Det er i same periode oppretta 342 dokumenter, av desse er 335 unike pasientar (kartleggingskjema, DIPS rapport D-7184). 1
Prosjekt Transport av psykisk syke 2015-2018 (foreløpig sluttrapport) Helse Fonna, november 2017
Innhold INNHOLD 2 1. INNLEDNING 3 2. OPPSUMMERING 4 3. RAPPORTERINGSOMRÅDER 5 3.1. BRUKERMEDVIRKNING 5 3.2. SAMARBEID MED POLITI REGISTRERING AV POLITIOPPDRAG 5 3.3. AKUTTINNLEGGELSER PROSJEKTFASE 1 (HAUGALANDSREGIONEN) 7 3.3.1. Akuttinnleggelser Haugalandsregionen 2015, 2016 og 2017 (januar-juni) 7 Akuttinnleggelser pr. 1. halvår 2015 7 Akuttinnleggelser pr.1. halvår 2016 8 Akuttinnleggelser pr. 1. halvår 2017 8 3.4. SAMARBEID MED AMBULANSETJENESTEN REGISTRERING AV AMBULANSEOPPDRAG 9 3.4.1. Ambulansetransport av psykisk syke registrering av ambulanseoppdrag 9 3.4.2. Transportoppdrag ambulanse m/ følgepersonell/assistanse politi 11 4. TILTAK OG AKTIVITETER 12 5. EVALUERING OG FORANKRING 12 5.1. EVALUERING 12 5.2. FORANKRING 13 6. REFERANSER 13 7. VEDLEGG 14 VEDLEGG 1 TILTAKSOVERSIKT PR. 2015-2017 14 Prosjekt transport av psykisk syke 2015-2018 2
1. Innledning Regjeringen skrev følgende i sitt forslag til statsbudsjett 2014-2015; «Helsetjenesten har ansvar for transport av psykisk syke personer. Det er et mål å etablere en verdig og helsefaglig god transporttjeneste, hvor politi kun bistår når det er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker» (Prop. 1 S (2014-2015), Proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2015, Statsbudsjettet). De fire regionale helseforetakene fikk i oppdrag å etablere prosjekter i tre år under forutsetning av Stortingets årlige budsjettvedtak (Prop. 93 S (2013-2014), Proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2014, Statsbudsjettet). I Oppdragsdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) datert 27.06.2014, som var et tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 93 S (2013-2014), fremgikk det at mål for prosjektene burde være; - Tjenesten skal sikre verdighet for brukere og pårørende, ha høy faglig kompetanse og være effektiv. - Tydeliggjøre at helsetjenesten har hovedansvaret for transporten og å redusere omfanget av bruk av politi til pasienttransport. - Forebygge unødvendige innleggelser i akuttavdeling, dvs. at pasienten/familien så langt det er mulig og faglig forsvarlig får hjelp hjemme eller på kjent DPS-avdeling. - Etablere et godt samarbeid med kommunale tjenester/legevakt, slik at helhet, samarbeid, oppfølging og behovet for kompetanse ivaretas. Prosjekt Transport av psykisk syke startet opp noe senere enn planlagt i Helse Fonna HF, det vil si oppstart i august 2015. Grunnet forsinket oppstart vil prosjektet være pågående frem til og med første halvår 2018. Av den grunn er det også tatt høyde for at prosjektmidler overføres fra 2015-2016, fra 2016-2017 og fra 2017-2018 (første halvår 2018). Prosjektavvikling blir i 30.06.2018. Hovedintensjon med prosjektet var å føre til en mer verdig transport for psykisk syke, i tillegg til at bruken av politi skulle reduseres til et minimum dvs. til det politiet skal bistå psykisk helsevern med etter psykisk helsevern loven (jf. 3-6. Varslings- og bistandsplikt for offentlig myndighet, phvl, og Helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke-oppgaver og samarbeid (rundskriv Helsedirektoratet2012/007)). De fleste transportoppdrag skal ideelt sett foregå med ordinær ambulanse ved akutt tilfeller, og det skal i hovedsak være helsetjenesten sitt ansvar å sørge for transport når bruker/pasient ved akuttoppståtte hendelser ikke er i stand til å oppsøke helsehjelp på egenhånd. Prosjekt transport av psykisk syke 2015-2018 3
2. Oppsummering Prosjektet hadde oppstart august 2015, og utgår fra Klinikk for psykisk helsevern med Klinikkdirektør som prosjekteier. Styringsgruppe og prosjektgruppe er sammensatt av representanter fra forskjellige klinikker og fagområder. Brukerrepresentanter er med i prosjektgruppen, herunder representant og vararepresentant. I løpet av prosjektperioden fra august 2015 til januar 2016 ble det utarbeidet prosjektdirektiv, sammensatt styringsgruppe og prosjektgruppe. Det ble også etablert inngåelse av samarbeid med politiet i Haugaland- og Sunnhordland politidistrikt vedrørende antall registreringer av transportoppdrag som involverer psykisk syke. Det er avholdt prosjektgruppemøter, hvor arbeidet har bestått av innhenting av tallgrunnlag, kartlegging av nåsituasjon, og analyser av tallgrunnlag. Videre er det etablert arbeid relatert til mulige løsninger basert på kartlegging av tidligere praksis. Herunder gjennomgang av rutiner, prosedyrer, informasjonsbehov knyttet til leveransene, samt beslutningstøtte mellom AMK og AAT (akutt ambulant team). Prosjekt Transport av psykisk syke har fra desember 2015 til august 2016 omhandlet Haugalandsregionen (fase 1). Det har i perioden vært fokus på gjennomføring av tiltak og aktiviteter som ble identifisert i etableringsfasen og under prosesskartleggingen. Utarbeidede tiltak har vært rettet mot samarbeidet mellom ambulansetjenesten og politiet, samt kompetansehevende tiltak for ambulansetjenesten. Prosjektet har vært pådriver for aktiviteter og gjennomføring av tiltak, samt vært administrator og facilitator for aktiviteter i tiltaks- og gjennomføringsfasen (for aktivitets- og tiltaksoversikt, se vedlegg 1). Tiltak og aktiviteter som har fremkommet underveis i arbeidet, er forankret hos aktuelle involverte parter for videreføring og opprettholdelse. Våren 2017 har omhandlet fase 2; Sunnhordlandsdelen i helseforetaket. Planlegging har omhandlet etableringsfase, prosesskartlegging og iverksetting av tiltaks- og gjennomføringsfase basert på nåsituasjonen, utfordringer og løsninger. Det vil bli foretatt en evaluering av prosjektet overordnet når fase 1 og fase 2 er gjennomført og avsluttet, henholdsvis våren 2018. Opprinnelig planer og budsjett beskrevet i prosjektdirektiv holdes. Prosjekt transport av psykisk syke 2015-2018 4
3. Rapporteringsområder 3.1. Brukermedvirkning I veilederen; Distriktspsykiatriske sentre-med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen (2006) fremgår følgende: «Brukermedvirkning innebærer at bruker er med på å utforme tilbudet sammen med fagfolk både på individ og systemnivå, og er en vesentlig kvalitetsforbedringsstrategi i Opptrappingsplanen» I prosjektet har det til enhver tid vært bruker-/pårørenderepresentanter direkte involvert i arbeidet. Representanter som har vært involvert har blitt rekruttert fra brukerrådene i Helse Fonna, og har forskjellig bakgrunn, roller og verv i interesseorganisasjoner (Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, Mental helse m.v.). Bruker- / pårørenderepresentantene har ved arbeidsgruppemøtene deltatt aktivt i utforming og innspill underveis i prosjektet på henholdsvis systemnivå, men også deltatt aktivt med innspill relatert til konkrete leveranser, tiltak og aktiviteter. Prosjektet har til enhver tid tilstrebet å ha minst 1 bruker-/pårørenderepresentant ved hvert arbeidsgruppemøte, og det har deltatt representant ved samtlige avholdte arbeidsgruppemøter i prosjektperioden. Det er ikke utført noen kvantitative analyser relatert til brukertilfredshet i forbindelse med prosjektet hittil. Brukertilfredshet vil være tungtveiende og høyaktuelt ved evalueringen av prosjektet overordnet. 3.2. Samarbeid med politi registrering av politioppdrag Politiet har gjennom mange år vært brukt til transportoppdrag som går utover det som beskrives i psykiskhelsevernloven. Politiets plikt til å yte bistand er beskrevet i psykiskhelsevernloven (L02.07.1999 nr. 62 Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern), hvor det dreier seg om bistand ved behov for fysisk maktutøvelse utenfor institusjon, eller når det er fare for at personen vil påføre seg selv eller andre skade, eller når det er behov for umiddelbar adgang til hus, rom eller annet lokale (jf. politil. 12, hjelp til syke mv.). Representanter fra politiet har deltatt aktivt i prosjektet. De har sendt oversikter over tallgrunnlag og registreringer som angår transportoppdrag av psykisk syke. Leveranser fra politiet anses tilfredsstillende, og er følgelig dekkende for bestillingen fra både Helse- Prosjekt transport av psykisk syke 2015-2018 5
og omsorgsdepartementet, og fra Helse Vest RHF, jf. leveransen; inngå samarbeid med politiet vedrørende antall registreringer ved transportoppdrag av psykisk syke. I tallgrunnlag innhentet fra politiet har antall oppdrag relatert til psykisk syke hvor politibistand har vært nødvendig hatt en markant nedgang siden 2014, jf. sammenlignet tallgrunnlag fra 2014 og 2015. I bearbeidet tallgrunnlag fremgår det også at det stort sett er lege som har opprettet kontakt med politiet for bistand ved transportoppdrag av psykisk syke. Transportoppdragene er i stor grad utført ved transport til legevakt (LV), og fra LV til høyere omsorgsnivå (akuttinnleggelser). Transport mellom sykehus er også opprettet som parameter i bearbeidelsen av tallgrunnlaget, da disse tallene relateres til transportoppdrag gjennomført internt i helseforetaket. Tilsendt tallgrunnlag fra politiet inneholdt også korte anonymiserte beskrivelser for hvert enkelt oppdrag. Beskrivelsene ble bearbeidet da prosjektgruppen arbeidet med utforming av samarbeidsrutine (jf. leveranse i prosjektet; revidere og eventuelt utforme tverrfaglig samarbeidsrutine mht. transport av psykisk syke). Tallgrunnlag og anonymiserte oppdragsbeskrivelser innhentet fra politiet har også vært nyttige i forhold til kartlegging, fokusområder og evt. tiltaksavgrensninger. Polititransport psykisk syke 35 31 Antall politioppdrag 30 Henvist fra lege 25 20 15 10 5 0 21 16 13 8 3 Fra bopel/annet til legevakt Fra legevakt til sjukehus Mellom sjukehus Politi som følgepersonell *Oversikt over antall politioppdrag av psykisk syke i perioden januar 2015-desember 2015. Totalt 31 oppdrag. Tallgrunnlag er utarbeidet av prosjektleder, og rådata er tilsendt av representant fra politiet. Prosjekt transport av psykisk syke 2015-2018 6
Årsak til markant reduksjon av antall transportoppdrag av psykisk syke kan mest sannsynlig tilskrives innføringen av nødnett. I oppdragsbeskrivelsene fra politiet innhentet for november og desember 2015 indikeres allikevel en endring etter prosjektets oppstart. Det fremgår her at ambulansen har bedt om bistand fra politiet, og hvor de har hatt kontakt med hverandre via nødnettsambandet og AMK. Med tanke på tidlig intervensjon og ambulant virksomhet, så kan dette anses som en positiv implikator for økt samarbeid hensyntatt prehospitale tjenester. I forhold til sistnevnte endring, så utelukkes det ikke at prosjektet kan ha bidratt til å bevisstgjøre relevansen av samarbeidet mellom aktuelle involverte aktører (samhandlingsaspekter). I løpet av 2017 er det etablert et ytterligere samarbeid mellom politi og ambulanse, hvor politiet tar kontakt med ambulanse i de tilfeller de vurderer det som hensiktsmessig å kunne ha en ambulanse stående parat om de skulle ha behov for bistand fra ambulanse. Kommunikasjonen mellom ambulanse og politi foregår i nødnett kanalen SAMVIRKE. 3.3. Akuttinnleggelser prosjektfase 1 (Haugalandsregionen) 3.3.1. Akuttinnleggelser Haugalandsregionen 2015, 2016 og 2017 (januar-juni) Akuttinnleggelser pr. 1. halvår 2015 60 55 50 40 30 20 38 29 30 43 43 39 36 38 40 40 40 22 19 21 15 43 20 Spes.beh. Haugesund Haugaland DPS Karmøy DPS 10 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Tallgrunnlag er hentet fra DIPS og er bearbeidet av sekretær internt i Klinikk for psykisk helsevern. Presentasjon av tallgrunnlag er fra perioden 01.01.15-30.06.15. Prosjekt transport av psykisk syke 2015-2018 7
I 2015 var det pr. 1.halvår totalt 611 akuttinnleggelser fordelt på spesialisert behandling Haugesund, Haugaland DPS og Karmøy DPS (se tabell ovenfor). Tallgrunnlag fra samme tidsperiode i 2016 var 684 akuttinnleggelser (se tabell nedenfor). Akuttinnleggelser pr.1. halvår 2016 60 50 40 30 52 40 36 50 37 39 34 31 32 43 34 25 48 48 39 41 30 25 Spes.beh. Haugesund Haugaland DPS 20 Karmøy DPS 10 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Tallgrunnlag er hentet fra DIPS og er bearbeidet av sekretær internt i Klinikk for psykisk helsevern. Presentasjon av tallgrunnlag er fra perioden 01.01.16-30.06.16. Akuttinnleggelser pr. 1. halvår 2017 60 50 40 30 42 27 35 37 33 29 49 39 33 55 46 23 53 51 32 30 29 23 Spes.beh. Haugesund Haugaland DPS 20 Karmøy DPS 10 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Tallgrunnlag er hentet fra DIPS og er bearbeidet av sekretær internt i Klinikk for psykisk helsevern. Presentasjon av tallgrunnlag er fra perioden 01.01.17-30.06.17. I 2017 var det pr. 1. halvår totalt 666 akuttinnleggelser fordelt på spesialisert behandling Haugesund, Haugaland DPS og Karmøy DPS (se tabell ovenfor). Prosjekt transport av psykisk syke 2015-2018 8
Jevnt over har antallet akuttinnleggelser for Haugalandsregionen vært uendret og stabil. Det er med andre ord ingen indikasjoner som skulle tilsi at prosjektet har medført færre akuttinnleggelser. Selv om det ikke er en vesentlig nedgang i antall av akuttinnleggelser som følge av prosjektet, så har prosjektet likevel bidratt til en endring i samhandlingsaspekter relatert til pasientbehandling og håndtering av pasienter ved transport til/fra/ mellom behandling. Endring relatert til samhandling ses særlig opp i mot samarbeid mellom politi og ambulanse, samt mellom AMK og akutt ambulant team (AAT) (jf. beslutningsstøtte AMK og AAT). 3.4. Samarbeid med ambulansetjenesten registrering av ambulanseoppdrag Ambulansetjenesten gjennomfører en rekke transportoppdrag av psykisk syke, og noen ganger utføres disse transportoppdragene i samarbeid med politiet. Klinikk for psykisk helsevern har ved flere anledninger i løpet av de siste årene hatt oppe til diskusjon om klinikken skulle ha en egen bemannet «psyk-ambulanse» for å ivareta transport av psykisk syke. Det har blitt konkludert med at en egen bemannet «psyk-ambulanse», ut i fra helseforetakets demografi, ikke vil være en god ressursutnyttelse ut i fra en økonomisk, faglig, effektiv og personellmessig vurdering. Det benyttes derfor ordinær ambulanse ved transport av psykisk syke, hvor transport foregår etter nåværende praksis og organisering i ambulansetjenesten. Det er også et vesentlig poeng at psykisk syke blir «sidestilt» med somatisk syke, og transporteres i hovedsak av ambulansetjenesten ved akuttoppståtte og kritiske hendelser. For tiltak innrettet mot ambulansepersonell for styrking av kompetanse i forhold til psykisk syke, se Tiltaksoversikt, vedlegg 1. Fagkoordinatorer i ambulansetjenesten fra helseforetaket har deltatt aktivt i prosjektet siden oppstart 2015. Det er foretatt en grundig gjennomgang/kartlegging av hvordan transportoppdrag av psykisk syke gjennomføres. Øvrig organisering og prosess ved transportoppdrag hos ambulansetjenesten har også vært aktuell tematikk, ettersom ambulansetjenesten er en aktør som kommer tidlig i kontakt med pasienten, jf. tidlig intervensjon. 3.4.1. Ambulansetransport av psykisk syke registrering av ambulanseoppdrag Tallgrunnlag presentert her er fra tidsperiodene 01.01.15-30.06.15, 01.01.16-30.06.16 og fra 01.01.17-30.06.17. (halvårsrapporteringer). Prosjekt transport av psykisk syke 2015-2018 9
350 300 Transportoppdrag ambulanse 2015 286 250 200 150 100 103 Serie1 50 27 0 Antall oppdrag m/ pasienttransport Følgepersonell politi Assistanse politi Tallgrunnlag er hentet fra DIPS og er ekstrahert av fagkoordinator i ambulansetjenesten i Helse Fonna. Presentasjon av tallgrunnlag er fra perioden 01.01.15-30.06.15. Totalt pr. 1.halvår 2015, hadde ambulansetjenesten 331 oppdrag omhandlende transport av psykisk syk bruker/pasient. Av disse 331 oppdragene var 286 oppdrag med pasient, og 45 oppdrag uten pasient. Sistnevnte 45 oppdrag betyr at ambulansetjeneste rykket ut, og hvor transportoppdraget enten bortfalt, eller at det løste seg på stedet. 350 Transportoppdrag ambulanse 2016 326 300 250 200 150 156 Serie1 100 50 30 0 Antall oppdrag m/ pasienttransport Følgepersonell politi Assistanse politi Tallgrunnlag er hentet fra DIPS og er ekstrahert av fagkoordinator i ambulansetjenesten i Helse Fonna. Presentasjon av tallgrunnlag er fra perioden 01.01.16-30.06.16. Prosjekt transport av psykisk syke 2015-2018 10
Per 1.halvår 2016, hadde ambulansetjenesten 376 oppdrag omhandlende transport av psykisk syk bruker/pasient. Av disse 376 oppdragene var 326 oppdrag med transport av pasient, og 50 oppdrag uten pasient. Transportoppdrag ambulanse 2017 300 250 244 200 150 100 50 48 114 Serie1 0 Antall oppdrag m/ pasienttransport Følgepersonell politi Assistanse politi Tallgrunnlag er hentet fra DIPS og er ekstrahert av fagkoordinator i ambulansetjenesten i Helse Fonna. Presentasjon av tallgrunnlag er fra perioden 01.01.17-30.06.17. Ut i fra tallgrunnlag fra 2015, 2016 og 2017 presentert ovenfor, har antall transportoppdrag av psykisk syke brukere/pasienter forholdt seg stabilt i løpet av prosjektperioden. Det er nødvendig å nevne at det i noen tilfeller er enkeltpersoner/pasienter som genererer flere oppringninger til AMK, og at noen enkeltpersoner/pasienter følgelig står for flere registrerte transportoppdrag hos både ambulanse og politiet. 3.4.2. Transportoppdrag ambulanse m/ følgepersonell/assistanse politi Antall transportoppdrag m/psykisk syk bruker/pasient var pr. 1.halvår 286 oppdrag i 2015. Av disse 286 oppdragene, var politi følgepersonell ved 27 oppdrag. I tallgrunnlaget fremgår det at ambulanse for samme tidsperiode hadde assistanse av politiet ved 103 anledninger. Det skilles altså mellom politi som følgepersonell og politi som assistanse. Per 1.halvår 2016 var antall transportoppdrag m/ psykisk syk bruker/pasient 326. Av disse 326 oppdragene, var politi følgepersonell ved 30 oppdrag. I tallgrunnlaget fremgår det at ambulanse for samme tidsperiode hadde assistanse av politiet ved 156 Prosjekt transport av psykisk syke 2015-2018 11
anledninger. I 2017 hadde ambulanse politi som følgepersonell ved 48 anledninger, og politi som assistanse ved 114 tilfeller. Bruken av politi som følgepersonell og til assistanse har forholdt seg stabilt fra 2015-2017. Den svake økningen i politi som følgepersonell fra 2015-2017, kan være en reell økning, men kan også skyldes en tilfeldig variasjon. Når politiet er med ambulansepersonell som assistanse, holder politiet seg stort sett i bakgrunnen. Ambulansepersonell blir følgelig aktører som kommer først i kontakt med pasient/bruker. Nevnte praksis anses som ønskelig hendelse, da dette også er med på å synliggjøre at det er helsetjenesten som har ansvaret. Det er også et vesentlig poeng at pasient/bruker blir møtt av helsepersonell ved akuttoppstått sykdom/krise. 4. Tiltak og aktiviteter Tiltak og aktiviteter i prosjektet er resultat av innspill fra arbeidsgruppene og styringsgruppa. Ettersom det i noen tilfeller er enkeltpersoner/pasienter som genererer flere oppringninger til AMK, så er det per tiden i arbeidsgruppene fokus på om hvorvidt det finnes muligheter for å dele pasienters kriseplaner/brukerplaner med ambulansepersonell. For en fullstendig oversikt over tiltak og aktiviteter i prosjektperioden, se vedlegg 1. 5. Evaluering og forankring 5.1. Evaluering Evaluering av prosjektet overordnet er tiltenkt våren 2018. Aktuelle aktører inn i et evalueringsarbeid vil være tidligere deltakere i prosjektet, samt eventuelle andre eksterne som vil kunne bidra som ressurspersoner inn i evalueringsarbeidet. Evalueringsrapport fremlegges styringsgruppa for godkjenning ved prosjektavvikling. Prosjektavvikling blir 30.06.18. Prosjekt transport av psykisk syke 2015-2018 12
5.2. Forankring Det er nødvendig at leveranser og tiltak som er opprettet i prosjektet forankres og videreføres etter prosjektavvikling, slik at tiltak og etablerte ordninger opprettholdes. Sistnevnte med tanke på videre koordinering og oppfølging av samhandlingsaspekter relatert til samarbeidende aktører i ambulansetjenesten, politiet, kommunehelsetjenesten, og mellom interne i klinikken, Klinikk for psykisk helsevern. 6. Referanser Prop. 1 S, 2014-2015, Proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2015, Statsbudsjettet Prop. 93 S (2013-2014), Proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2014, Statsbudsjettet Oppdragsdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) datert 27.06.2014 - tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 93 S (2013-2014) Oppdragsdokument 2014-Tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 93 S (2013-2014)https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/sykehus/1prop93s.pdf Transporttilbud til psykisk syke etablering av prosjekt i Helse Vest (brev av 10.09.2014) Transporttilbud til psykisk syke, tildeling av midler Helse Vest (brev av 03.11.2014) Transport av psykisk syke presisering av prosjekt og rapportering Helse Vest (brev av 08.12.2014) Transporttilbud psykisk syke ekstra bevilgning statsbudsjett 2015 Helse Vest (brev av 19.02.2015) Transporttilbud psykisk syke, tildeling ekstra bevilgning statsbudsjett 2015 Helse Vest (brev av 27.04.15) Distriktspsykiatriske sentre-med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen (2006), Helsedirektoratet (tidl. Sosial- og helsedirektoratet, avdeling psykisk helse), Oslo. Plan for psykisk helsevern, Helse Fonna HF 2012-2020, 2012 http://www.helsefonna.no/no/omoss/ml%20og%20strategiar/plan%20psykisk%20helsevern%202012-2020.pdf Helsetjenesten og politiets ansvar for psykisk syke- oppgaver og samarbeid. Rundskriv 2012/007. Politidirektoratet. Helsedirektoratet. https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/vedlegg_1722.pdf L02.07.1999 nr. 62 Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, 3-6. Varslings- og bistandsplikt for offentlig myndighet (psykisk helsevernloven). Spesialisthelsetjenesteloven Helsepersonelloven Pasientrettighetsloven Kommunehelsetjenesteloven Prosjekt transport av psykisk syke 2015-2018 13
7. Vedlegg Vedlegg 1 Tiltaksoversikt pr. 2015-2017 Prosjekt transport av psykisk syke 2015-2018 14
Vedlegg 1: Tiltaksoversikt pr. 2015-2017 Tiltak Interessenter/målgruppe Realisering Forankring Samarbeidsrutine Undervisning ambulanse Ambulansetjenesten, politi, legevakt/fastlege, spesialisthelsetjenesten Ansatte i ambulansetjenesten i Helse Fonna Samarbeidsrutine er utarbeidet i samarbeid med kvalitetsrådgiver i klinikken. Innhold og utkast til samarbeidsrutinen har vært til gjennomlesing og kvalitetssikring internt i klinikken. Etter revidering har samarbeidsrutinen vært ute til høring, med høringsfrist 30.03.16, hos politi, ambulanse, AAT og kommune/legevakt. Samarbeidsrutinen har vært oppe til vurdering/godkjenning i styringsgruppemøte 24.05.16, hvor den deretter er godkjent hos Fagdirektør i Helse Fonna. Samarbeidsrutinen er publisert i ehandboka, og den er distribuert til involverte parter, institusjoner og aktører. Det er avholdt undervisning ved ambulansetjenesten sine fagdager i uke 38 og 39, 2017. Alle områder i Helse Fonna er dekket, område 1, område 2 og område 3. Bestilling for tematikk fra ambulansetjenesten var regelverk, suicid, konsekvenser ved suicid og bruk av tvang. Klinikk for psykisk helsevern Klinikk for psykisk helsevern Prosjekt transport av psykisk syke 2015-2018 15
Organisering av praksisgjennomføring i Klinikk for psykisk helsevern for ambulanselærlinger E-læringskurs i ambulansetjenesten Informasjonsarbeid Klinikk for psykisk helsevern, ambulanselærlinger i ambulansetjenesten Ansatte i ambulansetjenesten i Helse Fonna Fastleger/legevakt, politi, ambulansetjenesten, spesialisthelsetjenesten Prosjektet har organisert og koordinert gjennomføring av praksis for ambulanselærlinger i Klinikk for psykisk helsevern. Undervisning med tematikk psykisk helse er avholdt i forkant av praksisgjennomføringen, og etter praksisgjennomføringen. Evaluering av praksisgjennomføring er foretatt ved avslutning. E-læringskurset er utviklet av Helse-Midt og det er innhentet muntlig samtykke til at ambulansetjenesten i Helse Fonna også kan benytte seg av dette kurset via Nakos.no. Fagkoordinator i ambulansetjenesten i Helse Fonna innfører kurset i aktuelle enheter. Pågående kontinuerlig og er relatert til generell informasjon om prosjektet, men også til prosjektets tiltak og leveranser. Synliggjøring og distribusjon av samarbeidsrutine, opprettelse av nettsider for akuttforløpet / akutt psykisk helsehjelp, og undervisning for ambulansetjenesten er av prioritet. Klinikk for psykisk helsevern Klinikk for medisinsk service og beredskap Klinikk for psykisk helsevern Prosjekt transport av psykisk syke 2015-2018 16
Fagdag/samhandlingskonferanse Nettsider Fastleger/legevakt, politi, ambulansetjenesten, spesialisthelsetjenesten Publikum, pasienter, pårørende, fastlege/legevakt, politi, spesialisthelsetjeneste Fagdagen/konferansen ble avholdt i oktober 2016. Tematikk for fagdagen var akuttpsykiatrisk beredskap, prehospitale tjenester og samhandling. Deltakere, målgruppe og involverte ved fagdagen var bredt sammensatt av representanter fra kommunehelsetjenesten, fastleger, politi, ambulansetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Klinikk for psykisk helsevern Utarbeidelse og oppdatering av eksterne nettsider for akutt psykisk helsehjelp. Arbeid i samarbeid med kommunikasjonsenheten i Helse Fonna. Tekst til nettsidene er utarbeidet, og er sendt til aktuelle relevante fagfolk internt i klinikken for innspill og kvalitetssikring. Redaksjonelt arbeid med tekst er gjort i samarbeid med kommunikasjonsrådgivere i kommunikasjonsenheten. Nettsidene utrullet oktober 2017. Klinikk for psykisk helsevern, Kommunikasjonsenheten Helse Fonna Prosjekt transport av psykisk syke 2015-2018 17
RESIMA instruktørlederkurs ambulanse Beredskapsmøter Beslutningstøtte AMK/AAT/politi Ambulansetjenesten, Klinikk for psykisk helsevern Ambulansetjenesten, politi, legevakt/fastlege, spesialisthelsetjenesten Ambulansetjenesten, AMK, Akutt ambulant team (AAT), spesialisthelsetjenesten, politi Ambulansetjenesten hadde ingen sertifisert med RESIMA instruktørlederkurs. I prosjektet ble det satt av midler for inntil 10 personer som kunne gjennomgå RESIMA instruktørlederkurs. Ved å gi ambulansetjenesten kurssertifisering i RESIMA, sikret man at det vil være fagpersoner innenfor hvert område (1,2,3) som har kompetanse til å utføre kursopplæring for sine ansatte. Pr. 01.09.17 har alle i ambulansetjenesten gjennomført RESIMA opplæring. Gevinst ved RESIMA instruktørlederkurs i ambulansetjenesten vil også være nyttig for Klinikk for psykisk helsevern sine pasienter og brukere. Representant fra klinikk for psykisk helsevern inn i 11x møter i helseforetaket. Disse møtene planlegges i samråd med klinikkdirektør for medisinsk service-klinikk og klinikkdirektør i klinikk for psykisk helsevern og prosjektleder. AMK kontakter nå AAT direkte vedrørende pasienter/brukere for konferering ift hvem som skal/kan/bør ta hånd om oppdraget. Ambulansetjenesten samhandler med politi ift beslutningsstøtte og Klinikk for psykisk helsevern, Klinikk for medisinsk service og beredskap, RESIMA (ekstern kursholder) Klinikk for psykisk helsevern, Klinikk for medisinsk service og beredskap Klinikk for psykisk helsevern, Klinikk for medisinsk service- og beredskap, Politiet Prosjekt transport av psykisk syke 2015-2018 18
assistanse for politi i de tilfeller hvor politiet fremmer bistandsanmodning om ambulanse. Erfaringsutveksling Møteplass -dialogmøter Publikum, pasienter, pårørende, fastlege/legevakt, politi, spesialisthelsetjeneste Ambulanse, politi, interne Klinikk for psykisk helsevern, kommunehelsetjeneste (legevakt) Prosjektleder har siden oppstarten av prosjektet opprettholdt kontakt med andre prosjektledere som har lignende prosjekter i de andre helseforetakene. Som ledd i erfaringsutveksling med andre transport av psykisk syke prosjekter, har representanter i prosjektet deltatt ved bl.a. Nettverkskonferanser. Dialog-/møteforum for å drøfte ønskede/uønskede hendelser. Aktuelle aktører inviteres inn henholdsvis 1 gang pr. halvår. Klinikk for psykisk helsevern Klinikk for psykisk helsevern Prosjekt transport av psykisk syke 2015-2018 19
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: 05.01.18 SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Fullmakter i utbyggingsprosjekt STYRESAK: 6/18 STYREMØTE: 12.01.18 3 vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret i Helse Fonna HF tar informasjonen om noverande fullmaktstruktur for utbyggingsprosjektet i Helse Fonna til vitande 2. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør innarbeide eventuelle endringar i fullmaktstrukturen for utbyggingsprosjektet i Helse Fonna i tråd med dei avgjerder som blir gjort av Helse Vest RHF, og legge den fram for styret på nytt
Bakgrunn for saka Styret i Helse Vest har, i samband med behandlinga av forprosjektet for SUS2023, bedt om at administrasjonen kom tilbake til styret med eit forslag til fullmaktregime for gjennomføringsfasen av utbyggingsprosjekt. Helse Vest har til hensikt å leggje fram ei sak om dette til styret i Helse Vest RHF den 8. februar 2018. Helse Vest har derfor bedt om ein status frå helseføretaka på kva for retningsliner dei enkelte helseføretaka har. Prosess i Helse Fonna I Helse Fonna har administrerande direktør prokura, medan styreleiar har signaturrett. Byggeprosjektet ved Haugesund sjukehus har i 2017 gått frå tidlegfase til byggefase. Det er planlagd at byggarbeida startar i januar 2018. I april 2017 gjorde styret i Helse Fonna HF følgjande vedtak i sak 22/17 Forprosjekt Haugesund sjukehus: 1. Styret i Helse Fonna HF tek rapporten frå forprosjektet med vedlegg til etterretning 2. Styret i Helse Fonna HF godkjenner at forprosjektet blir lagt til grunn for innhenting av anbod og byggestart 3. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande førebu utlysing av enterprise for grunnarbeider og byggjegrop, og informere styret før utlysing skjer 4. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør sende vedtak og forprosjektrapport med vedlegg til Helse Vest RHF for vidare handsaming 5. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør halde styret i Helse Fonna HF løypande informert om det vidare arbeidet Styret i Helse Vest RHF handsama forprosjektrapporten på styremøte 11.05.17 og gjorde følgjande vedtak: 1. Under føresetnad av at det blir gitt statleg lånefinansiering godkjenner styret i Helse Vest at forprosjekt for utbygging av byggetrinn 1 ved Haugesund sjukehus blir lagt til grunn for å hente inn anbod og starte utbygging. 2. Kostnadsramma for byggetrinn 1 med ombygging blir sett til 1,8 mrd. kr. 3. Byggetrinn 2 ligg lenger fram i tid og må behandlast som eiga sak. Administrerande direktør har valt å ha same styringsgruppe for byggeprosessen etter at prosjektet har gått frå tidlegfase til byggefase. I styringsgruppa er mellom anna toppleiargruppa i føretaket representert saman med tillitsvalde, vernetenesta, bedriftshelsetenesta og brukarane. Fullmaktsmatrise for prosjektdirektør og andre tilsette i prosjektet blei lagt fram for administrerande direktør, gjennomgått i styringsgruppa og signert etter at sjølve byggefasen starta. Fullmaktsmatrisen er lagt ved saka. 2
Prosjektdirektør kan bestille varer og tenester med omfang inntil 100.000 kroner. Administrerande direktør anviser alle innkjøp og signerer alle avtalar. Det er utarbeidd eigne prosedyrer for samarbeid med Sykehusinnkjøp for bistand i utstyrs og IKT anskaffingar som er lagt ved saka. Sykehusbygg gir råd i konkrete problemstillinger både kontraktuelt og ved endringshandtering og blir brukt til sidemannskontroll av tilbodsgrunnlag. Prosjektdirektør har regelmessige (ein gang i veka) møter med administrerande direktør kor framdrift og aktuelle problemstillingar blir gjennomgått. Det blir ført referat frå møta. Avvik på framdrift, kvalitet og kostnadar blir tatt opp. Dette blir og rapportert til styringsgruppa. På styremøta i Helse Fonna HF møter prosjektdirektør og går mellom anna gjennom status for arbeidet samt aktuelle problem og tiltak. Administrerande direktør rapporterer særskild på forbruk og prognose for økonomi i byggeprosjektet i verksemdsrapporteringa til styret. I sak 41/17 28.04.17 gjekk administrerande direktør gjennom enterprise og utkast til tilbodsgrunnlag for første delenterprise (byggegrop). Styret gjorde følgjande vedtak: 1. Styret i Helse Fonna HF gjer si tilslutning til framlagte tilbodsgrunnlag for grunnarbeid og byggjegrop med dei innspel som kom fram i styremøtet. 2. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør lyse ut tilbodsinvitasjon etter at styret i Helse Vest RHF har godkjent vidareføring av prosjektet 3. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør ta atterhald om finansiering i statsbudsjettet for 2018 i utlysing av tilbodsinvitasjon Styret i Helse Fonna HF fekk òg 24.05.17 tilsendt tilbodsgrunnlaget for gjennomsyn på e-post. Det kom ingen innvendingar til tilbodsgrunnlaget. Styret i Helse Fonna HF blei informert om dei vurderingar som var gjort før signering av kontrakt for første delenterprise (byggegrop). Kontrakten for byggegrop blei signert 22.11.17 av administrerande direktør, deretter elektronisk signert av Sykehusinnkjøp 23.11.17 og av entreprenør 27.11.17. Prosessdokument for byggeprosessen blei lagt fram for styret i Helse Fonna 29.09.17 i sak 59/17. I dokumentet blir ansvarstilhøve og organisering av arbeidet, tidsplan, enterpriseform for dei ulike delenterprisene, retningsline for kostnadsstyring, fullmaktskart, kvalitetssikring, omtale av usikkerheitsvurdering, risikovurderingar og sentrale element i plan for ferdigstilling gjennomgått. 3
Eiga sak om anskaffingsprosedyre for totalenterprise B02 (bygningskropp) blei lagt fram for styret i Helse Fonna HF 26.10.17 i sak 71/17. Styret vedtok å gi si tilslutning til anskaffingsprosedyren. Det er venta at kontrakt for totalenterprise for bygningskropp kan vere klar for signering like før eller etter sommaren 2018. Administrerande direktør vil halde styret i Helse Fonna løypande informert om status for arbeidet samt kvalitet, økonomi og framdrift. Administrerande direktør vil rapportere på økonomi og eventuelle avvik i prosjektet i verksemdsrapporteringa til styret i Helse Fonna som tidlegare. Ved endringar i sluttprognose vil det bli gitt særskild rapportering. Brukarmedverknad, status og samarbeid, HMS, informasjonsarbeid og hovudaktivitetar vil inngå i rapporteringa når byggearbeida startar i januar 2018. Administrerande direktør vil leggje fram ny sak om fullmaktstruktur for byggeprosjektet i Helse Fonna i tråd med dei avgjerder som blir gjort av Helse Vest RHF. Vedlegg 1 Fullmaktsmatrise bygg 2 Prosedyre for innkjøp av utstyr 3 Prosedyre for anskaffing av IKT utstyr 4
Prosedyre, samarbeid og roller i forbindelse med utstyrsanskaffelser ByggHgsd2020 og samarbeid Sykehusinnkjøp HF I tråd med møte 03.10.2017 legges til grunn følgende prinsipper, roller, ansvar og prosess for utstyrsanskaffelser i ByggHGsd2020: Vi bruker sykehusinnkjøp sine maler, suppleres evt med lokale behov etter drøfting. PD(Laila Nemeth) skal godkjenne evt avvik fra standard PKU (Geir Søndenå) skal ha følgende rolle og ansvar: o Rapporterer og forankrer utstyrsprosessen med prosjektdirektør o Bistå i å definere utstyrspakkene o Sende ut materiale til møter i innkjøpsgruppene o Møtebooking(dette kan Prosjektsekretær gjøre) o Fremskaffe maler o Informasjon og opplæring i deltakelse i innkjøpsgruppe (taushetserklæring) o Delta i utarbeidelse av konkurransegrunnlag basert på maler o Delta i befaringer og informasjonsmøter o Bidra i Intensjonskunngjøring i Doffin om kommende utstyrsanskaffelser o Etablere en omforent detaljert leveranseplan(formidles i tilbudsinvitasjonen), som formidles til leverandør. o Oppdatere liste over medflyttbart utstyr o Bidra i anskaffelse av BGU utstyr utenom totalentreprenør o Kvalitetsikring av utstyrsanskaffelser og leveranser o Mottak av utstyr I tråd med tidligere enighet skal Sykehusinnkjøp HF bistå Helse Fonna (Bygghgsd2020)ifht: Praktisk bistand (Doffin etc) Rådgiving, juridiske vurderinger og kvalitetsikring av prosess og konkurransegrunnlag samt evaluering Delta i evalueringen av tilbudene Rådgi ifht fornuftig oppdeling og anskaffelse av utstyrspakker, bruk av rammeavtaler og opsjoner Kontaktperson mht entrepriser på bygg og ikke medisinsk utstyr/møbler : Kristian Grunnaleite Kontaktperson på overordna spørsmål og utstyrsprosess: Julie Rinde Julie kobler på aktuell person når en er klar mht MTU ( Magne A Karlsen og andre aktuelle) Mht anskaffelser for lab og operasjon arrangeres erfaringsutvekslingssamlinger på lync hvor sentrale personer fra referansesykehus deltar. Bruke kravspecer fra andre referansesykehus og sjekke ut deres erfaring med denne kravspecen sett opp imot tilfredshet med utstyret etterpå. Også dra nytte av deres erfaring med deres innkjøpsprosess og grensesnitt bygg/utstyr mm. Hvilken type anskaffelse som man vil gå for er viktig å ta stilling til og her vil det også være nyttig å få erfaringer fra referansesykehus.
Arbeidsflyt for utstyrsanskaffelser: Utstyrsinnkjøpsgruppe ByggHgsd2020 Innkjøpsgruppen Gjør forberedende arbeid og Kommer med forslag til kravspec for det enkelte utstyr Tar imot innspill fra brukere og Bearbeider nytt utkast Gjennomfører evalueringen Innkjøpsleder (fra OEC) Anne Poulsen fører i pennen Geir Søndenå Berit Haugan/Dorthe Nilsen/Ole Faafeng/Christina Østergaard Repr sykehusinnkjøp Tomas Jonson (HF) Repr fra referansesykehus(lab og Oper) Evt Kenneth Førland (IKT) Evt Vidar Støyva (møbler og inventar) Evt Sweco på BIP Brukerrepresentanter(Prosjektleder og 2 andre brukerrepr) evt fra de ulike allerede etablerte prosjektgrupper benyttes for innspill knyttet til den enkelte kravspesifikasjon. Deltar i nødvendige møter for gjennomgang og innspill samt evalueringsprosessen PKU sikrer involvering og forankring hos PD fortløpende PD sikrer involvering og forankring hos styringsgruppe og AD AD skal godkjenne følgende: Tilbudsdokument før disse går ut Evaluering og innstilling før kunngjøring Signere alle kontrakter
Dokumentflyt: Det arbeides i DRofus og Projectplace. Lages mappestruktur Når dokument er godkjent for utsending publiserer sykehuskjøp disse på Doffin All kommunikasjon med leverandører skal gå via Mercell. Sykehusinnkjøp sikrer dette Ferdig kontrakt signeres av AD, scannes og arkiveres i Contiki/E phorte Sykehusinnkjøp sine interne prosessbeskrivelser og rutiner for utstyrsanskaffelser vil brukes internt i Sykehusinnkjøp for å kvalitetsikre og rådgi oss i våre prosesser. Det innkalles til nytt møte når forslag til utstyrspakker og tidslinjer er klart. Utstyrsliste over det som skal anskaffes oversendes sykehusinnkjøp slik at de kan danne seg et bilde over omfang og kompleksitet. Sykehusinnkjøp ber oss vurdere mulighet og gevinst av å kjøpe inn utstyr (som kan trilles/bæres) før innflytting slik at ikke alle prosesser med kvalitetsjekk mm må tas samtidig. Sykehusinnkjøp signerer elektronisk for Klausen,etter at dokumentene er godkjent fra ham. Bjøntegård holder prosjektet orientert mht elementer som må hensyntas. Sykehusinnkjøp forbereder en oversikt over hvilket MTU en i dag har rammeavtale på. De vil også i prosessen vurdere nytten av å opprette nye. Godkjent 03.10.2017
Prosess for anskaffelser av IKT-løsninger ByggHgsd2020 Arbeidsflyt for anskaffelser av IKT-løsninger: Arbeidsgruppe anskaffelse IKTløsninger ByggHgsd2020 Innkjøpsgruppen Gjør forberedende arbeid og Kommer med forslag til kravspek. for det enkelte utstyr Tar imot innspill fra brukere og Bearbeider nytt utkast Gjennomfører evalueringen Sykehusinnkjøp fører i pennen Kenneth Førland (HFIKT) Repr. sykehusinnkjøp Repr. Sweco Johnny Sunnarvik (HVIKT) Ertan Kula (HVIKT) Atle Knudsen (HVIKT) Repr. Test og innføring (HVIKT) Brukerrepresentanter (Prosjektleder og 2 andre brukerrepr) evt fra de ulike allerede etablerte prosjektgrupper benyttes for innspill knyttet til den enkelte kravspesifikasjon. Deltar i nødvendige møter for gjennomgang og innspill samt evalueringsprosessen Kenneth Førland sikrer involvering og forankring hos prosjektdirektør fortløpende Prosjektdirektør sikrer involvering og forankring hos styringsgruppe og AD AD skal godkjenne følgende: Tilbudsdokument før disse går ut Evaluering og innstilling før kunngjøring Signere alle kontrakter
Dokumentflyt: Det arbeides i DRofus og Projectplace. Lages mappestruktur Når dokument er godkjent for utsending publiserer sykehusinnkjøp disse på Doffin All kommunikasjon med leverandører skal gå via Mercell. Sykehusinnkjøp sikrer dette Ferdig kontrakt signeres av AD, scannes og arkiveres i Contiki/E phorte
SKRIV OG MELDINGAR 1. Årsplan for styret i Helse Fonna 2018 2. Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2016 Dokument 3:2 (2017 2018). Vil bli delt ut i møtet. 3. protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF 02.10.17 4. Invitasjon til kvalitetskonferansen i Helse Vest 2018 5. Datatilsynets vurdering av svar på brevkontroll fra Helse Fonna HF- Helseforetakenes behandling av helseopplysninger til intern kvalitetssikring etter helsepersonelloven 26 avslutning av sak
ÅRSPLAN 2018 FOR STYRET I HELSE FONNA HF Dato Stad Andre saker/tema Faste saker 1. kvartal 2018 12.01.18 Haugesund sjukehus Årleg melding Helse Fonna HF 2017 Risikorapportering 3. tertial/årsslutt 07.03.18 Stavanger Evt. styremøte ved behov 08.03.18 Stavanger Styreseminar RHF-styret og HF- styra 2. kvartal 2018 04.04.18 Haugesund sjukehus Styremøte Styringsdokument for Helse Fonna HF 2018 Styrets årsmelding og årsrekneskap Forhandlingsfullmakt til lønsoppgjeret. Informasjon om utkast til utviklingsplan. Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Eventuelt Skriv og meldingar Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Middag om kvelden Fellesmøte med Helse Vest om ettermiddagen 28.05.18 Odda Tilsetteskader og HMShendingar årsrapport Avvikshandtering årsrapport Årsmeldingar 2017 frå pasient og brukaromboda i Hordaland og Rogaland Langtidsbudsjett 2019-2023 med investeringsbudsjett Risikorapportering 1.tertial 29.05.18 Ullensvang Styreseminar 21.06.18 Haugesund Fellesmøte med brukarutvalet og ungdomsrådet. Rapportering styringsdokument 1.halvår Utviklingsplan Gjennomgang av styrande dokument: Etiske retningsliner for føretaksgruppa i Helse Vest Instruks for Styret Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt
27.09.18 Haugesund sjukehus i Helse Fonna HF Instruks for administrerande direktør Vedtekter 3. kvartal 2018 Risikorapportering 2. tertial Møteplan 2019 for styret i Helse Fonna HF Forskingsaktivitet Helse Fonna Årsrapport NPE saker 4. kvartal 2018 04.10.18 Stavanger Styreseminar RHF-styret, HF-styra, AD i HF-a og RBU deltek 26.10.18 Stord Styremøte og styreseminar Styremøte kl. 09.00 12.00 Lunsj kl. 12.00 13.00 Styreseminar kl. 13.00 16.00 Evt. middag kl. 16.30 29.11.18 Haugesund sjukehus 17.12.18 Haugesund sjukehus Sjukefråvær Valstyre Helse Fonna Budsjett 2019 Investeringsbudsjett 2019 Årsplan for styret i Helse Fonna HF 2019 Leiingas gjennomgang av internkontroll Styrets eigenevaluering og evaluering av administrerande direktør Evaluering av løn og vilkår til administrerande direktør Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2018 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt
PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF STAD: Clarion Sola Air Hotel, Sola MØTETIDSPUNKT: 02.10. 2017, KL. 1000-1730 DELTAKARAR FRÅ STYRET Terje Vareberg Lise Reinertsen Gunnar Berge Bente Pilskog Tom Guldhav Tone B. Steinsvåg Olin Johanne Henden Jan Erik Nilsen Linn Bæra Styreleiar Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Varamedlem Observatør FORFALL FRÅ STYRET Lise Strømme Ohene Aboagye DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Herlof Nilssen, administrerande direktør Baard-Christian Schem, fagdirektør Ivar Eriksen, eigardirektør Hilde Christiansen Bente Aae, kommunikasjonsdirektør Torunn Nilsen, styresekretær Fellesmøte mellom Regionalt brukarutval og styret for Helse Vest RHF I forkant av styremøtet var det fellesmøte med Regionalt brukarutval, med følgjande saker på agendaen: Samval, status og vidare satsing i Helse Vest Bruk av data frå brukarerfaringsundersøkingar inn i klinisk praksis og forbetringsarbeid Verdien av erfaringskonsulentar 1
Brukarutvalet hadde fleire innspel til kva som kan gjerast for å auke brukarmedverknad i pasientbehandlinga som mellom anna: Auka bruk av samval også innan psykisk helse- og rusbehandling Meir fokus på kommunikasjon pasient/behandlar i helseutdanningane Auka grad av brukarinvolvering tidleg i prosessar (som i arbeidet med pakkeforløp) Revidere rutinar for gjennomføring av pasienterfaringsundersøkingar i samarbeid med brukarar, stille krav til at undersøkingane skal nyttast i forbetringsarbeid og også ha med brukarar i analyse av data Auka bruk av erfaringskonsulentar Haldningsarbeid både blant brukarar og behandlarar Brukarutvalet kjem tilbake til styret med ei sak/notat med forslag til tiltak for å styrke brukarmedverknaden i pasientbehandlinga. Styret var positive til å etablere eit felles arbeid i saman med brukarar for å få auka fokus på brukarar sin involvering i eigen behandling. Sak 098/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Oppsummering Styreleiar orienterte om at hovuddelen av styremøtet var ope for publikum og presse. Sak 100/17 AD si orientering pkt. 5 Førebels orientering om leveranse på oppdrag elektronisk pasientjournal og pkt. 6 Førebuing rekruttering nye styremedlemmer blei behandla i lukka møte jf. Helseføretakslova 26a, 2. ledd nr. 2. Forfall: Ohene Aboagye og Lise Strømme hadde meldt forfall til møtet. Jan Erik Nilsen møtte som vara for Lise Strømme. Dagsorden: Styreleiar orienterte om at det var eit nytt punkt på AD si orientering: Pkt. 6 Førebuing rekruttering nye styremedlemmer Styreleiar orienterte om at dei lukka sakene blei lagt til slutten av møtet. Dokument som er ettersendt: Styreleiar orienterte om at følgjande dokument var ettersendt: Tidsplan for styremøtet Saker til eventuelt : Styremedlem Olin Johanne Henden meldte følgjande sak til eventuelt: 2
Intensive habiliteringsprogram for barn og unge med hjerneskade orientering om Beslutningsforum sitt vedtak Vedtak (samrøystes) Innkalling og dagsorden blei godkjent. Sak 099/17 Godkjenning av protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF 07.09. 2017 Vedtak (samrøystes) Styret godkjente og underteikna protokollen frå styremøte i Helse Vest RHF 7. september 2017. Sak 100/17 Administrerande direktør si orientering 1. Rapportering tilsynssaker Administrasjonen viste til utsendt notat. 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Styret viste til protokollen frå sist styremøte om endringa i spesialisthelsetenestelova med ny 2-1 f. Der dei regionale helseføretaka sitt ansvar for å førebygge, avdekke og avverje vald og seksuelle overgrep blir presisert. Styret ønska ein orientering i neste møte på om denne lovendringa får eller bør få konsekvensar for behandlingstilboda i Helse Vest. 3. Oversikt over aktuelle høyringar Administrasjonen viste til utsendt notat. 4. Regionale planar under arbeid Administrasjonen viste til utsendt notat. Vedtak (samrøystes) Styret tok meldingane til orientering. 3
Sak 101/17 Rapportering frå verksemda per august 2017 Oppsummering Helsefaglige indikatorar og sjukefråvær Tabellen viser grad av måloppnåing denne perioden i høgre kollonne og forrige periode i venstre kollonne. Tabellen viser grad av måloppnåing denne perioden i høgre kollonne og forrige periode i venstre kollonne. Samla sjukefråvær viser per juli i høgre kolonne og per juni venstre kolonne. Statusen på helsefaglege indikatorar per august er påverka av den lågare elektive verksemda i samband med ferieavviklinga i helseføretaka. Historisk pleiar utvikliga å «snu» i september. 4
Akkumulert økonomisk resultat per føretak August Hittil pr. August Faktisk Budsjett Budsjett Budsjett Faktisk Budsjett avvik avvik Sjukehusapoteka Vest HF 2 249 2 802-553 10 019 12 632-2 613 Helse Bergen HF 350 7 000-6 650 52 468 100 201-47 733 Helse Fonna HF -5 281 3 333-8 614-14 242 26 667-40 909 Helse Førde HF 913 1 247-334 -8 049 10 015-18 065 Helse Stavanger HF 380 6 667-6 287-13 582 53 333-66 915 Reservar/fellestenester/finans 30 046 12 205 17 841 290 088 155 656 134 431 Administrasjon morselskap 1 459 2 008-549 11 253 6 592 4 662 Helse Vest IKT AS -1 592-5 801 4 209 3 027 408 2 619 Til saman 28 524 29 460-936 330 981 365 505-34 524 Alle tall i heile tusen Ventetid Ventetidsutviklinga per august 2017 syner at dei gjennomsnittlege ventetidene for alle som starta behandling var 67 dagar, medan ventetida for dei som framleis venta ved utgangen av månaden var 60 dagar. Ser ein på ventetidsutviklinga på fagområdenivå, sett opp mot dei regionale målsettingane som Helse Vest har satt, ser ein at utfordringane framleis er størst innan psykisk helsevern for barn- og unge (BUP) og innan psykisk helsevern for vaksne (PHV). Styret merka seg følgjande: Svake resultat etter sommarferien Alle helseføretaka leverer svake resultat både på økonomi og kvalitetsindikatorar etter sommaren. Styret ønskjer at ein i samarbeid med helseføretaka vurderer tiltak for å få ein jamnare drift gjennom året og unngå «sommarbølgen». Tiltak som nye arbeidsprosessar, lengre tidsperiode for ferieavvikling, aggressiv planlegging, tildeling av time med ein gong, god planelegging og nytte planleggingsmetodikken det er semje om vil vere tiltak som kan ha effekt. Styret peika på at dette må vere ein viktig oppgåve å følgje opp for styra i HF-a. Ventetid BUP Styret var uroa over at ventetida er for høg innan BUP, og etterlyste tiltak for å få ventetida ned i samsvar med regionale krav. Aktuelle tiltak kan mellom anna vere å sjå på rutinar for inntak, avvikling av inntaksteam og å standardisere og rydde arbeidsprosessar. Arbeidet med pakkeforløp innan psykisk helsevern må ha høg prioritet. Styret ba om å få ein om tal på tilvisingar og avvising av pasientar innan BUP til neste styremøte. Styret presiserte at i Helse Vest må kort ventetid, gode forløp og høg kvalitet på behandlingstilbod til barn, ha høg prioritet. 5
Meldekultur Styret merka seg at openheita og meldekulturen i føretaka er god. Vald og truslar Same opplæring av tilsette i somatikken som innan psykisk helsevern har starta opp ved dei mest akutte einingane. TMA-opplæring (terapeutisk meistring av vald) blir også gjennomført for vektarar. Alle møter god planlegging og gjennomgang av arbeidsprosessar Ved Barneklinikken i Stavanger og Brystdiagnostisk senter i Bergen, er fristbrot nesten fjerna etter gjennomgang av arbeidsprosessar og planlegging. Styret peika på viktigheita av læring på tvers og at disse suksesshistoriene med bistand frå Alle møter programmet, bør nyttast til å minske variasjon mellom einingane i føretaka. Budsjett 2018 Styret forventar eit godt gjennomarbeidd og realistisk budsjett for 2018, som gjer at alle utbyggingsprosjekta kan halde fram. Vedtak (samrøystes) Styret tok rapporteringa frå verksemda per 31. august 2017 til etterretning. Sak 102/17 Avvikling av Helse Vest Innkjøp HF Oppsummering I samband med at all verksemd i Helse Vest Innkjøp HF vert overdradd til Sykehusinnkjøp HF 1. desember 2016, er det ikkje nokon aktivitet i Helse Vest Innkjøp HF. Administrasjonen tilrår at føretaket blir avvikla. Saka omhandlar den formelle prosessen mot endeleg oppløysning. Vedtak (samrøystes) 1. Styret i Helse Vest RHF oppløyser Helse Vest Innkjøp HF i tråd med lov om helseføretak 46-48 og i tråd med prosessen som går fram av denne saka. 2. Saka blir lagt fram for føretaksmøte for endeleg vedtak. 3. Dei eigaroppnemnde styremedlemmene i Helse Vest Innkjøp HF blir oppnemnt til avviklingsstyre. Styreleiar i Helse Vest Innkjøp HF blir oppnemnd som leiar av avviklingsstyret. 6
Sak 103/17 Analyse av spesialistar kva bør vi vere merksam på? Oppsummering Denne saka tar for seg ein årleg analyse av legespesialistar i føretaksgruppa i Helse Vest. Analysen inngår mellom anna som del av leveranse til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet nyttar resultata frå dei fire regionale helseføretaka i si samla analyse om utviklinga i legemarknaden. Dei regionale helseføretaka starta eit arbeid i 2015/2016 med å analysere spesialitetar med behov for særleg strategisk merksemd. Det blei utarbeida eit sett kriterier og indikatorar. Formål med analysen er å framheve kvifor nokre spesialitetar bør ha særleg strategisk merksemd basert på analysar av data og faglege vurderingar. Målet med analysen er å etablere eit kunnskapsgrunnlag for å kunne sette i verk målretta tiltak slik at det blir balanse mellom behov for- og tilgjengelig kompetanse. Samla sett er følgjande 10 spesialistetar vurdert som sårbare i regionen: Radiologi Indremedisin: Blodsjukdommar Nevrokirurgi Patologi ØNH Indremedisin (generell) Plastikk kirurgi Indremedisin: Lungesjukdommar Augesjukdommar Indremedisin: Fordøyingssjukdommar Det er starta eit regionalt arbeid i samarbeid med HF-a og RegUt for å sette i verk tiltak på dei 10 områda som er sårbare. Eksempel på tiltak kan vere planlegging av utdanningsløp, endra arbeidsprosessar, bindingstid m.m. Vedtak (samrøystes) Styret tok saka til orientering. Sak 104/17 Heiltidskultur Oppsummering Denne saka tek for seg ein analyse av faktisk arbeidskraft i form av gjennomsnittleg stillingsprosent (brutto månadsverk delt på tal på tilsette i helseføretaket) og kva yrkesgrupper/kompetanseområder vi bør rette fokus på framover for å betre nytte arbeidskraftpotensiale til det beste for pasient og samfunn. 7
Denne styresaka er ein oppfølging frå styresak 056/11 om «Deltid». Føretaksgruppa Helse Vest har ein policy om at føretaka skal utvikle ein heiltidskultur for dei medarbeidarane dei har no, og ved tilsetjing av nye medarbeidarar. Det skal ikkje tilsettast nye medarbeidarar før ein har tatt ut potensialet som ligg i å auke opp stillingsbrøkane for dei som har deltidsstillingar og som ønskjer større stilling. Føretaka skal vidare sørgje for at ein som hovudregel brukar faste stillingar, og avgrensar bruken av midlertidige stillingar og vikariat til eit nødvendig minimum (jf. Arbeidsmiljøloven 14-9). Målet er flest mogleg tilsette i heile faste stillingar. Helse Vest har sidan desember 2010 rapportert til Helse- og omsorgsdepartementet på endring av stillingsprosent til alle fast tilsette. Sidan desember 2010 til juni 2017 har 6 669 medarbeidarar fått høgare stillingsprosent i føretaksgruppa Helse Vest. Av desse har 4 453 fleire medarbeidarar per juni 2017 fått 100 % stilling og 2 216 har per juni 2017 fått høgare stillingsprosent. Vedtak (samrøystes) Styret tok saka til orientering. Sak 105/17 Eventuelt Intensive habiliteringsprogram for barn og unge med hjerneskade orientering om Beslutningsforum sitt vedtak (OJH) Styret blei orientert om handteringa av denne saka, prosessen og beslutning i Beslutningsforum i sak 80-2017 Intensive habiliteringsprogram for barn og unge med hjerneskade - presisering, jf. sak 51-2017: «Beslutning: Beslutningen som er fattet av Beslutningsforum for nye metoder er resultat av en lang prosess og en grundig vurdering av de menneskelige konsekvenser som følger både av beslutning om innføring så vel som beslutning om ikke å innføre en behandlingsmetode. Dersom det tilkommer nye opplysninger (herunder pasientsikkerhet, kostnadseffektivitet, overlevelsestall m. m.) som endrer resultatet vesentlig, vil beslutningen kunne vurderes på nytt. 1. På grunn av manglende dokumentert nytte skal følgende habiliteringsprogrammer for barn og unge med hjerneskade ikke benyttes i spesialisthelsetjenesten etter at nye tilbud er etablert: Advanced Bio-Mechanical Rehabilitation Institutes for the Achievement of Human Potential program Family Hope Center program Kozijavkin-metoden 8
2. Så snart det er utviklet annen type helsehjelp, gis det ikke tilbud til nye barn i disse ordningene. Det vil allikevel legges til rette for en overgangsordning på inntil fem år for de barn og deres familier som allerede bruker metodene som er ført opp under punkt 1. 3. Annen type helsehjelp til denne pasientgruppen skal utvikles så raskt som mulig sammen med interesseorganisasjoner og foreldre/pårørende til de aktuelle barna. Beslutningsforum for nye metoder ber om at det settes i gang et nasjonalt arbeid for å samle dokumentasjon og utvikle nye behandlingstilbud til denne pasientgruppen. Fagdirektørene i RHF-ene er ansvarlig for å starte arbeidet og rapportere tilbake til Beslutningsforum for nye metoder. Skriv og meldingar Skriv 01 - Brev frå HVE til HOD, 280817 - Rapportering pr. juli 2017 Skriv 02 - Kopi av brev frå Nordfjordrådet til Helse Førde HF, 080917 Uromelding om manglande tilbod ved Nordfjord sjukehus Skriv 03 - Brev frå HVE til HOD, 290817 - Oppfølging av krav gitt i Oppdragsdokumentet for 2016 Skriv 04 - Møtereferat frå Regionalt brukarutval, 290817 Vedtak (samrøystes) Styret tok skriv og meldingar til orientering. Lukka del Sak 100/17 AD si orientering pkt. 5 og 6 blei behandla i lukka møte jf. Helseføretakslova 26a, 2. ledd nr. 2. Sak 100/17 pkt. 5 Førebels orientering om leveranse på oppdrag elektronisk pasientjournal Oppsummering Erik M. Hansen, administrerande direktør i Helse Vest IKT, presenterte utkast til «Felles plan for neste generasjon PAS/EPJ Helse Nord RHF, Sør Øst RHF, Helse Vest RHF» Føretaksmøta i januar 2017 ba særleg Helse Sør Øst RHF, Helse Vest RHF og Helse Nord RHF om å: «Sørge for en felles plan og koordinert utvikling av elektronisk pasientjournal (EPJ) og pasientadministrative system (PAS), blant annet for å danne grunnlag for felles realisering av «En innbygger en journal». Planen skal ferdigstilles innen 1. oktober 2017.» 9
Det langsiktige målbilete er å arbeide mot eit felles samordna PAS/EPJ for dei tre regionane, slik at grunnlaget blir lagt for god samhandling med øvrige aktørar i helsetenesta i tråd med målsettingane i «Én innbygger én journal». Uavhengig av strategi fram mot det overordna målbilete for «Én innbygger én journal», vil dei tre regionane bidra aktivt til å sikre god integrasjon mellom PAS/EPJ system i spesialisthelsetenesta og PAS/EPJ systema for dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Dette for å sikre at pasientinformasjon følgjer pasientforløpet og dermed sørge for god kvalitet i pasientbehandlinga og god pasienttryggleik. Styret peika på at det bør inn eit avsnitt om risiko- og sårbarheit av dei 2 alternativa i rapporten, der ein også peiker på kva erfaringar som er gjort av andre ved liknande samordning av PAS/EPJ. Styret slutta seg til rapporten med tillegget om risiko- og sårbarheit over. Vedtak (samrøystes) Styret slutta seg til at rapporten blei oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet, med den endringa som kom fram i møtet. Sak 100/17 pkt. 6 Førebuing rekruttering nye styremedlemmer Styret diskuterte prosess for val av nye HF-styre og samansetning av HF-styra. Styret vil få framlagt sak om val av nye styremedlemmer, oppnemning av arbeidsutval og prosess og føringar for val av representantar i styremøtet i november. Styret kjem tilbake til saka i neste styremøte. Styret gav sin tilslutning til at Reidar Sandal blir oppnemnd som nytt styremedlem i Helse Førde HF. Føretaksmøte med Helse Førde HF blir gjennomført 3. oktober 2017. Vedtak (samrøystes) 1. Styret slutta seg til vidare prosess for val av nye styre i HF-a. 2. Styret slutta seg til at Reidar Sandal blir oppnemnd som nytt styremedlem i Helse Førde HF. 10
Presentasjon av Sjukehusapoteka Vest HF, Styreleiar Trude Marit Risnes og administrerande direktør Jon Bolstad presenterte status og framtidsbilete for Sjukehusapoteka Vest HF, med vekt på følgjande: Introduksjon Resultatutvikling Strategiarbeid Trendar og utviklingstrekk Ambisjonsnivå og handlingsrom Utfordringar framover: Treng ein god strategiplan Etablerer program for digital fornying i SAV Må finne rom for å finansiere utviklingsprosessane Må understøtte regionale satsingar og behov i sjukehusa betre Må investere tyngre i produksjonsområdet Areal og teknologi (t.d. robotisering) Må levere på avkastningskrav i publikum Må halde på og tiltrekke oss dei beste folka 11
Torunn Nilsen 02.10. 2017 Terje Vareberg Styreleiar Lise Reinertsen Nestleiar Sett: Ohene Aboagye Medlem Gunnar Berge Medlem Tone Berentsen Steinsvåg Medlem Olin Johanne Henden Medlem Bente Sissel Pilskog Medlem Sett: Lise Karin Strømme Medlem Tom Guldhav Medlem Jan Erik Nilsen Varamedlem 12
13
Fra: Serigstad, Synnøve (synnove.serigstad@helse-vest.no) Sendt: 15.12.2017 11:00:28 Til: Postboks, HBE, Postmottak Helse Bergen; Postboks, HFO, Postmottak; Postboks, HST, Postmottak Helse Stavanger; Postboks, HFD, Postmottak Helse Førde; Postboks, HSR, Postmottak; Postboks, Haraldsplass, Administrasjonen; Postboks, OLA, Olaviken, Post; post@betanien.no; Postboks, SOL, Solli Sykehus, Postmottak; Postboks, BJO, Bjørkeli, Postmottak; Postboks, JDPS, Ant Postmottak Kopi: Emne: IS: Invitasjon til Helse vest sin Kvalitetskonferanse 2018 Vedlegg: Til helseføretak og sjukehus i Helse Vest Helse Vest sin årlege Kvalitetskonferanse (kvalitet, pasienttryggleik og helseregisterkonferanse) blir arrangert den 25. og 26. april 2018 på Hotel Scandic Maritim i Haugesund. Dette er ein viktig møteplass for alle dei som arbeider med pasienttryggleik, kvalitetsforbetring og kvalitetsregister i Helse Vest. Tema for konferansen i 2018 er «Frå teori til praksis». Programmet for konferansen vil blir lagt ut på Helse Vest sine heimesider og på intranetta. Det er gratis å delta på konferansen. Inkludert er overnatting på hotellet mellom 25. og 26. april, dagpakkar og festmiddag om kvelden 25. april. Reise til og frå må dekkast av arbeidsstaden. Målgruppa for konferansen er medarbeidarar, leiarar, brukarar og styremedlemmer. Plassane på konferansen er fordelt mellom føretaka og sjukehusa. Dei som ønskjer å delta må ta kontakt med kontaktperson ved eigen institusjon. Namn på kontaktperson er oppgitt under. Desse prioriterer plassane og koordinerer påmeldingar ved den enkelte institusjonen fram til 22. mars 2018. Vi oppfordrer tverrfaglege forbetringsteam eller deler av team til, å melde seg på samla. Frå 22. mars vil alle, i den grad det er plass, kunne melde seg på direkte via ei lenke som blir tilgjengelig på Helse Vest si nettside. Kvalitetsprisen 2018 Som ein del av pasienttryggleiks og kvalitetsregisterkonferansen blir det delt ut ein kvalitetspris. Prisen er på 100 000 kroner og eit kunstverk. Prisen går til ein eller fleire personar som gjennom forskingsarbeidet sitt har bidratt til å heve kvaliteten eller pasienttryggleiken på tenestetilbodet i spesialisthelsetenesta. Invitasjon til å nominere kandidatar kjem i eige skriv. Stille ut poster under konferansen? Medarbeidarar eller leiarar i Helse Vest som har gjennomført eit forbetringsprosjekt, kan dele erfaringane sine med andre ved å stille ut ein poster under konferansen. Beste poster blir premiert med ein pris på 10 000 kroner. Det er deltakerane på konferansen som bestemmer kva poster som er den beste. Vinnaren blir annonsert på konferansen. Meld inn poster til synnove.serigstad@helse vest.no Namn og e postadresse til kontaktpersonar: Oppgi namn, arbeidsstad, eventuell tilknyting til kvalitetsregister eller forbetringsteam, e postadresse, om du treng overnatting mellom 25. 26.4 og om du vil delta på festmiddagen 25.4. Helse Stavanger: Helse Fonna: Helse Bergen: Helse Førde: Private ideelle: Karin Jensvold (karin.jensvold@sus.no) Elisabeth Huseby (elisabeth.huseby@helse fonna.no) Gerd Gran (gerd.gran@helse bergen.no) Kari Furevik (kari.furevik@helse forde.no) (HDS koordinerer): Ingeborg Kaldefoss Fauskanger (ingeborg.kaldefoss.fauskanger@haraldsplass.no) Vennleg helsing Synnøve Serigstad Seniorrådgiver 41533811 Helse Vest RHF www.helse vest.no