OFFENTLEG STYREMØTE I HELSE FONNA HF 12.01.18 HAUGESUND SJUKEHUS
INNKALLING TIL STYREMØTE I HELSE FONNA HF STAD: Haugesund sjukehus, 6. etasje MØTETIDSPUNKT: 12.01.18 kl. 09.00 GÅR TIL: Styremedlemmer Brian Bjordal Gunnar Birkeland Solfrid Borge Nina Budal Hilde Christiansen Helge Espelid Pål Osjord Midbøe Tove Martha Callaghan Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Styremøte er ope for publikum og presse Haugesund 05.01.18 Helse Fonna HF Kjell Arvid Svendsen Styreleiar
SAKLISTE UNDERLAG Sak 1/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 2/18 Protokoll frå styremøte 19.12.17 Vedlagt Sak 3/18 Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 4/18 Risikorapportering ved årsslutt 2017 Vedlagt Sak 5/18 Årleg melding 2017 Helse Fonna HF Vedlagt Sak 6/18 Fullmakter i utbyggingsprosjekt Vedlagt Saker til orientering: Sak 7/18 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt
PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE FONNA HF STAD: Haugesund sjukehus MØTETIDSPUNKT: 19.12.17 kl. 09.00 13.20 Styremøte var ope for publikum og presse DELTAKARAR FRÅ STYRET Hilde Brit Christiansen Gunnar Birkeland Solfrid Borge Nina Budal Pål Osjord Midbøe Helge Espelid Tove Martha Callaghan Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Olav Klausen Margareth Langebro Ingebjørg Kismul Administrerande direktør Kommunikasjonssjef Administrasjonssjef Leiar av brukarutvalet i Helse Fonna Laila Stensletten Forfall frå styremøtet Brian Bjordal Nestleiar
SAKLISTE UNDERLAG Sak 86/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 87/17 Godkjenning av protokoll 24.11.17 Vedlagt Sak 88/17 Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 89/17 Rapport frå verksemda Vedlagt Saker til orientering Sak 91/17 Leiinga sin gjennomgang av internkontroll Vedlagt Sak 92/17 Leiinga sin gjennomgang av informasjonstryggleik Vedlagt Sak 93/17 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt Lukka møte jf. Helseføretakslova 26 a, 2.ledd nr. 4. Sak 90/17 Evaluering av administrerande direktør og regulering av lønn Vedlagt Styret sitt kvarter Styret sin eigenevaluering 2017 Sak 86/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Administrerande direktør meldte to punkt til sak 88/17 Administrerande direktør si orientering. Punkt 8. Fullmaktsregime Punkt 9. Pasientreiser Vedtak [samrøystes] Innkalling og dagsorden ble godkjent Sak 87/17 Godkjenning av protokoll frå styremøte 24.11.17 Vedtak [samrøystes] Styret godkjente og signerte protokoll frå styremøte 24.11.17 2
Sak 88/17 Administrerande direktør si orientering OPE DEL 1. Rapportering tilsynssaker Administrerande direktør viste til vedlagt notat 2. Oversikt over aktuelle høyringar Administrerande direktør viste til vedlagt notat 3. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Administrerande direktør viste til vedlagt notat 4. Bygg Haugesund2020 Administrerande direktør orienterte om markering av «Første spadestikk Bygg Haugesund 2020» Markering på Haugesund sjukehus 12.01.18 kl. 12.30. Styret blei invitert. Prosjektdirektør Laila Nemeth orienterte om Bygg Haugesund 2020, om kva som skjer fram mot byggestart, inventar og utforming, om informasjon, kommunikasjon og om framdriftsplan. 5. Utviklingsplan Prosjektleiar Reidun Rasmussen Mjør orienterte om status for arbeidet så langt. Det ble informert om prosjektgruppas arbeid og om kommunikasjonsplanen for prosjektet. 6. Forbetringsundersøkinga 2018 Astrid Grimstvedt, seksjonsleiar HMS bedriftshelsetjenesten Helse Fonna, orienterte om «ForBedring» medarbeidarundersøking om arbeidsmiljø, pasienttryggleikskultur og HMS. Undersøkinga er ny og vil vere tilgjengeleg i seks veker f.o.m. 1.februar 2018. 7. Kontinuerleg evaluering og forbetring i psykisk helsevern Klinikkdirektør Kenneth Eikeset orienterte om vurderingsgruppa i klinikk for psykisk helsevern. Den blei etablert i 2016 og er samansett av kvalitetsrådgjevar, klinikkens representant i Kvalitetsutvalet og seksjonsoverlege/psykologspesialist. Gruppa gjennomgår hendingar når det ikkje går som planlagt, og utarbeider rapport. Arbeidet bidrar konkret til kvalitetsforbetring og læring på tvers gjennom anbefalingar i sluttrapport. 3
8. Fullmaktsregime Administrerande direktør orienterte om fullmaktsregime for gjennomføringsfasen for utbyggingsprosjektet. Styret ble invitert til å gi innspel. Det blei orientert om at det i januarmøte 2018 vil bli lagt fram sak om fullmaktsregime for byggeprosjekt for styret, og at styret i Helse Vest tar sikte på å behandle ei sak om fullmaktar i byggeprosjekt i februar 2018. 9. Pasientreiser Administrerande direktør orienterte om «Nasjonal brukerundersøkelse 2017» Reiser med rekvisisjon Helse Vest. Helse Fonna kom positivt ut i undersøkinga. Vedtak [samrøystes] Styret tek meldingane til orientering Sak 89/17 Rapport frå verksemda Oppsummering Resultatet for perioden syner eit overskot på 16,5 millionar kroner mot eit budsjettert overskot på 3,3 millionar kroner Dette gir eit positivt budsjettavvik på 13,1 millionar kroner. Akkumulert er underskotet på 8,9 millionar kroner som er 27,7 millionar kroner lågare enn budsjettert. Årsprognosen for 2017 er på bakgrunn av resultatet hittil i år, satt til 20 millionar kroner. Dei aktivitetsbaserte inntektene syner for perioden eit samla positivt avvik på 8,7 millionar kroner. Varekostnadene knytt til eigen aktivitet viser totalt eit negativt avvik på 5,1millionar kroner, og er knytt opp mot eit avvik på H resept legemidlar, onkologiske legemiddel og behandlingshjelpemiddel. Personalkostnadane inkludert inn leige av personell frå byrå viser denne månaden eit negativt avvik på 4,6 millionar kroner. Andre driftskostnadar viser denne månaden samla sett eit positivt avvik på 8,3 millionar kroner. 4
Likviditetsoversikten ved utgangen av månaden viser ein disponibel likviditet på 546,9 millionar kroner, noko som er ein auke på 15,3 millionar kroner i forhold til førre månad. Administrerande direktør informerte om at føretaket må ta ei nedskriving på om lag 16 MNOK i 2017 for bygningar som skal fråflyttast og seinare rivast i samband med nybygg i Haugesund. Aktivitet og kvalitet I månaden har det vore høgare aktivitet både på poliklinikkar og sengepostar innan psykisk helsevern og somatikk. Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla pasientar var 58 dagar, målkravet er under 60 dagar. Ventetida var 60 dagar innan somatikken(eigarkrav under 60 dagar), 34 dagar innan psykisk helsevern for vaksne (eigarkrav under 40 dagar), 36 dagar innan psykisk helsevern for barn og unge (eigarkrav under 35 dagar) og 23 dagar innan rusfeltet (eigarkrav under 35 dagar). 68 pasientar blei behandla etter fristen gjekk ut i månaden. 22 pasientar på ventelistene har ikkje fått time innan fristen som er sett. 17 pasientar hadde venta meir enn eitt år. Fire av fem epikriser blei sendt innan fristen på sju dagar. Utskrivingsklare pasientar 61 pasientar låg 141 døgn på sjukehusa i føretaket etter at dei var ferdig behandla. Korridorpasientar 2,7 prosent av sengedøgna i somatikken var i snitt på korridor i månaden. Medarbeidar Sjukefråveret var 6,8 prosent i månaden Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tar rapport frå verksemda til etterretning. Saker til orientering Sak 91/17 Leiinga sin gjennomgang av internkontroll Oppsummering Forskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta tok til å gjelde frå 1. januar 2017. Forskrifta erstattar tidlegare forskrift om internkontroll i helse- og 5
omsorgstenesta, men vidarefører dei fleste krava i den tidlegare forskrifta. Forskrifta er tydeleg på kva plikta til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere omfattar. Forskrifta utdjupar kravet om systematisk arbeid med kvalitetsforbetring og pasienttryggleik, og tydeleggjer øvste leiar sitt ansvar for at alle aktiviteter styres i tråd med den nye forskrifta. Administrerande direktør orienterte om leiingas gjennomgang av internkontroll som ble gjennomført med ein dags samling 28.11.17. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tar leiinga sin gjennomgang av internkontroll til orientering. Sak 92/17 leiinga sin gjennomgang av informasjonstryggleik Oppsummering Gjennomgangen av informasjonstryggleik er ein kontroll av status på tryggleiksnivået innan IKT i Helse Fonna HF, og om dette er i samsvar med føretakets behov og lovpålagte krav. IKT- sikkerhetsleiar i føretaket utarbeider ein rapport årleg som går gjennom viktige avvik. Administrerande direktør orienterte om at det er første gang denne type rapport er lagt fram for styret. Styret blei invitert til å gi innspel til metode og omfang. Vedtak [samrøystes] Styret tar leiinga sin gjennomgang av informasjonstryggleik til orientering Sak 93/17 Eventuelt Skriv og meldingar Skriv og meldingar 1. Årsplan for styret i Helse Fonna 2017 Skriv og meldingar blei tatt til orientering. Sak 90/17 Evaluering av administrerande direktør og regulering av lønn. Lukka etter Helseføretakslova 26a, 2. ledd, nr. 4 6
Oppsummering Etter helseføretakslova 29 skal styret føre tilsyn med administrerande direktør. Del av oppgåva er å evaluere administrerande direktør sitt arbeid og utøvinga av rolla som dagleg leiar av føretaket. I paragraf 5.2 i styreinstruksen står det: Styret tilset administrerande direktør og fastset løna hans. Vedtak [samrøystes] Løna til administrerande direktør blir regulert opp med 2,4 prosent frå 01.01.17. Styret sitt kvarter Styret sin eigenevaluering 2017 7
Ref. Ingebjørg Kismul 19.12.17 Kjell Arvid Svendsen Styreleiar Sett: Brian Bjordal Nestleiar Hilde Brit Christiansen Medlem Gunnar Birkeland Medlem Solfrid Borge Medlem Nina Budal Medlem Pål Osjord Midbøe Medlem Tove Martha Callaghan Medlem Helge Espelid Medlem
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: 05.01.18 SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering STYRESAK: 3/18 STYREMØTE: 12.01.18 FORSLAG TIL VEDTAK Styret tek meldingane til orientering OPE DEL 1. Rapportering tilsynssaker Vedlagt 2. Oversikt over aktuelle høyringar Vedlagt 3. Utviklingsplan Orientering i møtet 4. Oppfølging av avvik som ledd i kontinuerleg forbetring Orientering i møtet 5. Kontaktsenter Orientering i møtet
NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: 05.01.18 FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering Rapportering tilsynssaker frå 7.12.17 27.12.17 STYRESAK: 3/18 STYREMØTE: 12.01.18 Administrerande direktør si orientering pkt. 1 1
(Nye saker og nye aktiviteter i perioden er merka med raud skrift.) Helse Fonna HF pr.27.12.17 HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Helse Fonna HF 2016/786 Tilsyn med sepsisbehandling i akuttmottak Haugesund sjukehus, Helse Fonna HF. 06.-07. juni 2016 28.08.2016 3 avvik. Avvik 1. Fleirtalet av pasientar med sepsis og organdysfunksjon fekk ikkje starta behandling med antibiotika innan tidsfristar fastsette i nasjonale retningsliner og i sjukehusets prosedyrar. Avvik 2. Leiinga har ikkje sørga for at det er tilstrekkelege legekompetanse i akuttmottaket slik at undersøking og oppstart av behandling av pasientar med sepsis kan bli gjennomført innan tidsfristar fastsette i nasjonale retningsliner og sjukehusets prosedyrar. Avvik 3. Leiinga har ikkje sørga for at sjukepleiarar i akuttmottak har fått nødvendig opplæring og fagkompetanse om sepsis. O1.10.16 Fylkesmannen ber om en plan for på kva måte helseføretaket vil rette opp denne svikten innan 1.oktober. 03.10.16 Handlingsplan etter tilsyn med Helse Fonna HF «Stopp sepsis» 06. 07.2016, er sendt. 26.10.16 Svar fra Fylkesmannen. Fylkesmannen har ingen merknader til handlingsplanen. Ber om ny tilbakemelding innan 15.02.17 om status og framdrift av handlingsplanen. Ny journalgjennomgang februar 2017. 14.02.17 Brev til Fylkesmannen i Hordaland med informasjon om status og framdrift av handlingsplan : tilsyn med sepsis behandling i akuttmottak 2016. 27.02.17 Fra Fylkesmannen i Hordaland: Melding om journalgjennomgang etter tilsyn med sepsis 24.03.17. 05.04.17 Brev fra Fylkesmannen i Hordaland. Vår gjennomgang viser at sjukehuset har jobba godt med oppfølging av avvika. Arbeidet har vore tydeleg leiarforankra og har ført til betring som også kan komme andre pasientgrupper til gode. Resultata viser at det er betring på fleire område, men at helseføretaket framleis må arbeide for å nå målet om at pasientar med alvorleg sepsis får oppstart av antibiotika innan ein time etter å ha komme til sjukehuset, slik nasjonale føringar tilseier. Fylkesmannen vil som avtalt gjennomgå 33 nye journalar (P3) etter 1. september 2017. Vi ber om en ny tilbakemelding om vidare tiltak og status i arbeidet med å rette avvika innan 09.10.17 Tilbakemelding sendt fylkesmannen med beskrivelse av status, framdrift og tiltak Brev 11.12.17 2
HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Tilbakemelding etter P3-tilsyn med sepsisbehandling i akuttmottak. Resultata samla sett viser at Helse Fonna har sett i verk effektive tiltak og gjort eit godt arbeid for å styre og forbetre behandlinga av sepsispasientar. Framleis er det litt igjen før sjukehuset er heilt i mål. Vi ber derfor om at Helse Fonna innan 01.06.2018 gir ei tilbakemelding med resultat av eiga måling for tid frå innkomst i akuttmottaket til antibiotikabehandling blir starta for pasientar med sepsis. 3
ANDRE TILSYNS- OG KLAGEORGAN: OVERSIKT OVER SAKER SOM IKKJE ER AVSLUTTA I PERIODEN.07.12.17 27.12.17 MYNDIGHETS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRA PPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Stord kommune Brann og redning 11/2572 Helse Fonna HF Branntilsyn ved Stord sjukehus 22.11.16 24.11.16 Ett avvik. Eigar har ikkje sørga for at brannobjektet er bygd, utstyrt og vedllikehalde i samsvar med gjeldande lover og forskrifter om førebygging av brann. 24.12.16 Det er registrert ein del avvik ved bygningsmassen til sjukehuset. Helse fonna som eigar har gjennomført ein brannteknisk vurdering av heile bygningsmassen. Sjukehuset er godt igang med å lukka dei fleste avvik og er komen veldig langt i denne prosessen. Det står fortsatt nokon avvik igjen og brannvesenet ber om ein tilbakemelding med oppsummering over dei avvik som ikkje er lukka, med evt. tidsplan for kor tid dei siste avvika skal lukkast. 08.12.16 Svar til Stord kommune-brann og redning vedlagt handlingsplan med tiltak for lukking av avvik. Handlingsplan brann beskriver tiltak i konsulentrapport frå Cowi. HF regner med å ha gjennomført alle tiltak det er praktisk mulig å gjennomføre i løpet av 2017 Enkelte tiltak er som beskrevet i handlingsplan knytt opp mot framtidige rehabiliteringar Stord kommune Brann og redning 11/2572 Branntilsyn ved Stord sjukehus 14.11.17 15.11.17 Avvik 1 Eigar har ikkje sørgja for at brannobjektet er bygd, utstyrt og vedlikehalde i samsvar med gjeldande lover og forskrifter om førebygging av brann. 15.12.17 Framdriftsplan som viser korleis og når påpeika avvik blir lukka. Det er registrert ein del avvik ved bygningsmassen til sjukehuset. Helse fonna som eigar har gjennomført ein brannteknisk vurdering av heile bygningsmassen. Sjukehuset er godt igang med å lukka dei fleste avvik og er komen veldig langt i denne prosessen. Det står fortsatt noken avvik igjen og brannvesenet ber om ein tilbakemelding med oppsumering over dei avvik som 4
MYNDIGHETS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRA PPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO ikkje er lukka med evt. tidsplan for kor tid dei siste avvika skal lukkast. 11.12.17 Oppdatert Handlingsplan (05.12.17)Hovedbygget, Stord sjukehus sendt til Stord Brann og redning. 5
NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: 05.01.18 FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Besvarte høyringar i perioden 07.12.17 20.12.17 STYRESAK: 3/18 STYREMØTE: 12.01.18 Administrerande direktør si orientering pkt.2 1 vedlegg FRÅ SAKA GJELD HØYRINGSFRIST HOD 17/2949 Kunnskapsdep. 17/3665 Helsedir. 17/3411 Høring av rapport fra Helsedatautvalget: Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata Høring Forskrift til forskningsetikkloven Høring: Faglige råd ved utredning av risiko for vold-bruk av strukturerte kliniske verktøy Høringsfrist 01.12.17 Høringsfrist 27.11.17 Høringsfrist 15.12.17
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 03.01.18 Frå: Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Olav Klausen Risikorapportering ved årsslutt Styresak 4/18 Styremøte 12.01.18 1 vedlegg Forslag til vedtak: Styret i Helse Fonna HF tar risikorapportering ved årsslutt til etterretning
2 Bakgrunn for saka Føretaksgruppa i Helse Vest har, etter pålegg i oppdragsdokument og styringsdokument, sidan 2009 gjennomført regelmessig, systematisk overordna risikostyring. Risikostyringa er gjennomført i tråd med retningslinjer for risikostyring i Helse Vest. Helseføretaka skal rapportere på risiko til føretaksstyret tertialvis, og ved årsslutt gjere greie for arbeidet med risikostyring i årleg melding til Helse Vest RHF. Styret i Helse Vest RHF vedtok i styremøte den 7. desember 2016 følgjande felles mål med delmål for risikostyring i 2017 (styresak 132/16): 1. Talet på skadar som kan unngåast i helsetenesta i Helse Vest skal halverast innan 2018 2. Uønskt variasjon og ventetider for diagnostikk og klinisk praksis skal reduserast 3. HMS er ein sjølvsagt del av arbeidsdagen 4. Det er høgare vekst i kvart einskild føretak innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Administrerande direktør handsama arbeidet med risikostyring i januar 2017 i leiarmøte. Etter dette har klinikkane utarbeidd styringsmål, delmål og risikoelement. Det er lagt vekt på å finne mål og delmål innan forskjellige deler av drifta. Helse Fonna har i tillegg til dei felles måla i Helse Vest vald følgjande tilleggsmål: 5. Sikre god kvalitet og rett ressursbruk i alle ledd av pasientbehandlinga 6. Helse Fonna skal halde budsjettet for 2016 Første rapportering for 2017 var i sak 34/17 på styremøtet 28.04.17. Andre rapportering var i sak 61/17 på styremøtet 29.09.17. Tre risikoelement har skifta farge frå gul til grøn frå andre tertial. Eitt element har skifta farge frå raud til gul farge. To element har skifta farge frå gul til raud farge (styringsmål 6, økonomi). 10 element har fått redusert sannsynlegheit og 2 har fått redusert konsekvens. To risikoelement har fått auka sannsynlegheit (styringsmål 6, økonomi). Ved årsslutt er 9 av 25 risikoelement i grøn sone og 12 risikoelement i gul sone. Fire risikoelement er raude ved årsslutt. Eitt gjeld den gylne regel, at veksten i kostnadar og årsverk ikkje er høgare innan psykisk helsevern og TSB enn innafor somatikken. Eitt av risikoelementa i raud sone gjeld pasienttryggleiksprogrammet (at pasientar ikkje får samstemming av si legemiddelliste ved inn og utskriving). To av risikoelementa i raud sone ved årsslutt gjeld økonomisk resultat i høve til budsjett. Det samla risikobiletet er uendra eller redusert gjennom året, sett bort i frå risiko ved økonomisk resultat i høve til budsjett. Administrerande direktør vil fortsetje arbeidet med å redusere risiko på dei områda som har for høg risiko. Administrerande direktør meiner at sjølv om nokre risikoområde har for høg risiko er ikkje situasjonen prekær. Dei tiltaka som er sett i verk må ha kontinuerleg fokus vidare. Fleire av dei risikoelementa som er i raudt vil bli følgt gjennom risikostyringa i 2018. Vedlegg Oversiktstabell
Oversiktstabell over styringsmål, delmål, risikoelement og risiko for Helse Fonna 2017 Styringsmål 1 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 A At oppgåvedeling og ansvar 1 Program for mellom programleiinga for pasienttryggleik i Helse Vest pasienttryggleik (stab) og leiarlinja 2013-2018 er godt forankra i ikkje er godt definert linja og i resten av 1 B At kvar leiar, uansett nivå, ikkje organisasjonen har eit eigarforhold til innsatsområda Talet på skadar som kan unngåast i helsetenesta i Helse Vest skal halverast innan 2018 2 A Medarbeidarane har ikkje 2 Tiltak i programmet blir innarbeida i linja så snart dei blir overleverte frå prosjekt eigarforhold til arbeidsprosessar og tiltak i pasienttryggleiksarbeidet 2 B At pasientar ikkje får samstemming av si legemiddelliste ved inn og utskriving Styringsmål 2 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. Uønskt variasjon og ventetider for diagnostikk og klinisk praksis skal reduserast 1 Faglege retningslinjer og standardiserte pasientforløp er implementert (ref. m.a. pakkeforløp kreft) 2 Arbeid om variasjon i mellom anna ventetid og kvalitet, der målet er å lære av dei einingane som gjer det best i landet, er starta 3 Tiltak i programmet «Alle møter» er implementert, inkludert god planlegging og utnytting av operasjonsstovene 1 A At faglege retningslinjer og standardiserte pasientforløp ikkje er implementert 1 B At informasjon/ opplæring av pasientar ikkje er ein del av eit standardisert pasientforløp 2 A At ventetida for behandling gjennomsnittleg er høgare enn 60 dagar 2 B At lårhalsbrot ikkje blir operert før det er gått 24 timar 3 A Strykingsprosenten på operasjonsstovene i Helse Fonna er ikkje under 5% 3 B At ikkje fleire pasientar får dagtilbod i staden for innlegging Styringsmål 3 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. HMS er ein sjølvsagt del av arbeidskvardagen 1 HMS strategi for føretaksgruppa i Helse Vest er forankra og kjend for alle leiarar og medarbeidarar, og tiltak for å førebygge vald og truslar mot medarbeidarar er sett i verk 2 Det blir lagt til rette for og utvikla ein god meldekultur der meldesystem for tilsetteskadar og uønska hendingar, vald og truslar mot tilsette er kjend for alle leiarar og medarbeidarar 3 Talet på tilsetteskadar er redusert 1 A Ansvar, mynde og oppgåver er ikkje tydeleg avklart og organisasjonsstrukturen er ikkje eintydig beskriven 1 B HMS-strategien er ikkje forankra i leiarlinja og ikkje gjort kjend for alle medarbeidarar 1 C Medarbeidarar er ikkje involvert i risikovurdering og gjennomføring av tiltak for å førebyggje vald og truslar 2 A Medarbeidarane opplev at det ikkje har effekt å melde frå om uønska hendingar 2 B Det er ikkje tilstrekkelig tempo i saksbehandling og tilbakemelding til meldar 3 A Einingane har i den årlege HMS-kartlegginga ikkje risikovurdert aktivitetane, identifisert eller rangert kva som kan medføre størst risiko eller sett i verk tiltak for å førebygge 3 B Einingane har ikkje analysert årsaksforholda til dei uønska hendingane, eller identifisert eller sett i verk tiltak
Styringsmål 4 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 A I årsbudsjett og langtidsbudsjett er ikkje 1 Det skal vere høgare kostnadsveksten høgare innanfor kostnadsvekst i psykisk helsevern og TSB enn psykisk helsevern enn i innanfor somatikk somatikk 1 B Lågare aktivitetsvekst i psykisk helsevern og TSB enn i somatikk Det er høgare vekst i kvart einskild føretak innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk 2 Det skal vere høgare vekst i årsverk i psykisk helsevern enn i somatikk 2 A I årsbudsjett og langtidsbudsjett er vekst i årsverk ikkje høgare innanfor psykisk helsevern og TSB enn innanfor somatikk. 2 B Manglande kapasitet til å dekke befolkninga sitt behov for spesialisthelsetenester innan TSB og psykisk helsevern Styringsmål 5 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 A Ikkje god nok utnytting og rett Sikre god kvalitet og rett bruk av sengekapasiteten i føretaket 1 Det skal ikkje vere ressursbruk i alle ledd 1 B Pasientar blir liggjande på korridorpasientar av pasientbehandlinga sjukehus etter at dei er ferdigbehandla Styringsmål 6 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 A Personalkostnad er ikkje i samsvar med tildelt budsjettramme Helse Fonna skal halde budsjettet for 2017 1 Inntekter og kostnader skal være i samsvar med budsjett 1 B Medikamentkostnader er ikkje i tråd med budsjett
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: 05.01.18 SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Årleg melding for Helse Fonna HF 2017 STYRESAK: 5/18 STYREMØTE: 12.01.18 4 vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Fonna HF godkjenner årleg melding 2017
Bakgrunn for saka Helse Fonna skal sende ei årleg melding til Helse Vest. På bakgrunn av styringsdokumentet sender Helse Vest RHF ut ein mal som gjev grunnlag for utforminga av årleg melding. Administrerande direktør har gått gjennom årleg melding for Helse Fonna HF med dei tillitsvalde 05.12.17, med Arbeidsmiljøutvalet 06.12.17 og med Brukarutvalet 14.12.17. Uttale frå brukarutvalet er lagt ved saka. Administrerande direktør har tatt innspel som kom i møta med i meldinga. Grunna sakshandsaming er talgrunnlaga i meldinga henta frå styringsportalen 01.11.17. Fristen for å sende årleg melding til Helse Vest er 15.01.18. I 2017 har føretaket hatt noko lengre ventetid enn i 2017 men var ved utgongen av desember 2017 på eller under målkravet frå eigar for alle pasientgrupper. Talet på fristbrot har gått monaleg ned i løpet av hausten 2017. Dei aller fleste kreftpasientane kjem inn i pakkeforløp. Innan psykisk helsevern har satsinga på tilboda til barn og unge fortsatt i 2017. Det er lagt vekt på å utvikle dei distriktspsykiatriske sentra med polikliniske og ambulante tilbod. Føretaket har arbeidd med å redusere bruken av tvang. Styra i Helse Fonna HF og Helse Vest RHF godkjente forprosjektet for nybygg til Haugesund sjukehus våren 2017, og over 200 medarbeidarar har arbeidd med å vidare planlegge det som skal bli eit nybygg til Haugesund sjukehus. Regjeringa har gitt lån til nytt bygg i statsbudsjettet for 2018 og utbygginga startar i januar 2018. Det har i 2017 vore stor utvikling innan IKT-området i Helse Vest. Helse Fonna har mellom anna implementert elektronisk kurveløysning for innlagte pasientar, noko som vil lette arbeidet på sengepostar og auke pasienttryggleiken. Helse Fonna ventar eit overskot på 20 millionar kroner for 2016 (prognose pr. 01.11.17). Vedlegg 1. Årleg melding for 2017 2. Tilleggsrapportering til årleg melding 3. Sluttrapport transport for psykisk sjuke 4. Uttale frå Brukarutvalet i Helse Fonna 2
Forslag til styret i Helse Vest 7.3.12 Årleg melding 2017 for Helse Fonna HF
Innhald 1 Innleiing... 2 1.1 Generelt - samandrag av positive resultat og uløyste utfordringar i 2017... 2 1.2 Ny verksemdstrategi Helse 2035... 3 2 Helsefaglege styringsmål... 3 2.1 Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga... 3 2.2 Prioritere psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling... 8 2.3 Betre kvalitet og pasienttryggleik... 14 3 Krav og rammer 2017... 30 3.1 Styring og strategiarbeid... 30 3.2 Organisatoriske krav og rammer... 31 3.2.1 Openheit og dialog i helseføretaka... 31 3.2.2 Utvikling av heiltidskultur... 31 3.2.3 Vald og truslar mot helsepersonell... 32 3.2.4 Alle møter... 33 3.2.5 Lønnsforhandlingar... 34 3.2.6 Samordning av framskrivingar... 34 3.2.7 Nasjonal bemanningsmodell... 34 3.2.8 Informasjonsteknologi og digitale tenester (e-helse)... 35 3.2.9 Beredskap og sikkerheit... 37 3.2.10 Brukarmedverknad... 40 3.3 Ressursutnytting og kvalitet i tenesta... 40 3.3.1 Oppfølging av prioriteringsmeldinga... 40 3.3.2 Auka innovasjonseffekt av offentlege innkjøp... 41 3.3.3 Overgang til fagleg likeverdige legemidlar... 41 3.3.4 Avtalespesialistordninga... 41 3.4 Arbeid med risikostyring 2017... 42 4 Økonomiske krav og rammevilkår... 43 4.1 Økonomiske resultatkrav og endring i driftskredittramma... 43 4.2 Investeringar og lån... 43 4.3 Pasientreiser... 43 5 Pasienterfaringsundersøkingar og andre styringsparametrar 2017... 44 6 Plandokument... 46 6.1 Utviklingstrendar og rammevilkår... 46 6.1.1 Utviklinga innafor opptaksområdet... 46 6.1.2 Økonomiske rammeføresetnadar... 47 6.1.3 Personell og kompetanse... 47 6.1.4 Bygningskapital status og utfordringar... 49 6.2 Strategiar og planar i helseføretaket... 51 1
1 Innleiing 1.1 Generelt - samandrag av positive resultat og uløyste utfordringar i 2017 Føretaket har pr. ultimo desember nådd nasjonale og regionale kvalitetsparametrar på ventetid, og har som mål å ikkje ha fristbrot. For å vidare halde, og nå desse måla blir det lagt vekt på rett registrering av tilvisingar, regelmessig og hyppig kontroll av ventelister, effektiv ressursbruk og god kvalitet på koding. Innan somatikken held føretaket seg innanfor målkravet på 60 dagar gjennomsnittleg ventetid. Klinikk for psykisk helsevern har hatt ein positiv utvikling med omsyn til ventetid for behandla. Alle einingar er pr. 29.12.17 på eller innanfor dei nasjonale og regionale målkrava. Klinikk for psykisk helsevern har hatt få fristbrot i 2017. Ventetida innan rusbehandling har gått ned frå 2016 til 2017 og var ved utgongen av desember på 17 dagar. Innan vaksenpsykiatrien var ventetida ved utgongen av desember 33 dagar. Innan barne- og ungdomspsykiatrien var ventetida ved utgongen av desember 35 dagar. Innan somatikken var ventetida på same tidspunkt 54 dagar. Det har vore høgare vekst innan psykisk helsevern i forhold til somatikk når det gjeld tal på konsultasjonar i poliklinikk, medan det har vore ein lågare vekst innan psykisk helsevern i forhold til somatikk når ein ser på faktiske kostnader og årsverk. Klinikk for psykisk helsevern har hatt eigen handlingsplan for å sikre rett og redusert bruk av tvang sidan 2012. Handlingsplanen blir revidert årleg og det blir rapportert på status for dei ulike tiltak. Frå 2013 til april 2017 er andelen tvangsinnleggingar blitt redusert frå 19,8 til 14,6 prosent. Per oktober er andelen tvangsinnleggingar per 1000 på 0,12. Det er ein svak nedgåande trend frå 2016 til 2017. Alle epikriser skal sendast innan ei veke etter at pasienten har reist. Pr. november 2017 er om lag fire av fem epikriser sendt innan frist og føretaket vil fortsatt arbeide for å nå målet. Føretaket har deltatt i det nasjonale og regionale pasienttryggleiksprogrammet i 2017 og legg vekt på å redusere talet på uønskte hendingar. Helse Fonna har god måloppnåing på indikatorar for pakkeforløp for kreftpasientar. Føretaket har starta arbeidet med å lage ein ny utviklingsplan og tar sikte på brei involvering både for medarbeidarar og samarbeidspartar. Føretaket har pr. 01.11.17 mål om å nå eit resultat på eit overskot på 20 millionar kroner for 2017, noko som er 20 millionar kroner under budsjett. Årsakene til dette er mellom anna nye, kostnadskrevjande medikament og reduserte inntekter som følgje av meir poliklinisk behandling i forhold til innlegging. Nybygg for Haugesund sjukehus er i rute, og ein planlegg byggestart i januar 2018. 2
1.2 Ny verksemdstrategi Helse 2035 Helse 2035 gir retning for ei framtidig utvikling som leiarar og medarbeidarar i stor grad kjenner seg igjen i. Forankring av strategien i føretaket går ut på å gjere dokumentet kjent for alle og sikre at det blir tatt med i internt utviklingsarbeid. Dokumentet er lagt til grunn i ulike endringsprosjekt. Dette gjeld først og fremst utviklingsplan, byggeprosjektet Haugesund 2020 og prosjekt for organisering og leiing. Vidare ligg innhald i strategien til grunn for arbeid som kontinuerleg går føre seg i klinikkane for tilpassing til fagleg utvikling og innføring av nye IKT system. Dette arbeidet dreier seg mellom anna om å sikre at vi legg til rette for pasientane si helseteneste og korleis vi reduserer uønskt variasjon i kvalitet. Vidare korleis vi kan legge til rette for god kommunikasjon med brukarar og korleis sikre rett prioritering. Det er utviklingsplanen som samla sett vil beskrive korleis føretaket vil møte dei strategiske føringane i Helse 2035. Arbeid med denne planen er sett i gong og prosjekt med brei representasjon frå alle interessentar er etablert. Planen skal ferdigstillast i juni 2018. 2 Helsefaglege styringsmål 2.1 Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga Mål 2017: Gjennomsnittleg ventetid til start av helsehjelp skal reduserast i alle helseføretak i forhold til 2016. Krav til ventetider for behandla pasientar skal i 2017 vere: o BUP: under 35 dagar o TSB: under 35 dagar o VOP: under 40 dagar o Somatikk: under 60 dagar Kravet gjeld gjennomsnittstal for kvar kalendermånad. Innan somatikken held føretaket seg innanfor målkravet på 60 dagar gjennomsnittleg ventetid. Så langt i 2017 er gjennomsnittleg ventetid på 59 dagar (kjelde: Styringsportalen, Helse Vest, rapport: Ventetider utvikling over tid. Talet viser eit gjennomsnitt for perioden jan-oktober 2017). Pr. 01.11.17 var ventetida 62 dagar. Klinikk for psykisk helsevern har hatt ein positiv utvikling med omsyn til ventetid behandla. Alle einingar er pr. 01.11.17 innanfor dei nasjonale og regionale målkrava. Samla ventetid for behandla har vore stabil i underkant av 60 dagar i somatikken på Stord sjukehus. Fram til juli i år var samla ventetid for behandla innan kirurgiske fagområde ved Haugesund sjukehus på målkrav. Som ledd i ferieplanar blei kreftpasientar og 3
pasientar som trong augeblikkeleg hjelp prioritert. Av den grunn steig ventetida i etterkant av ferien innan ortopedi, mage- tarmkirurgi og generell kirurgi. Pr. 01.11.17 var samla ventetid for behandla i Kirurgisk klinikk 66 dagar. I Medisinsk klinikk ved Haugesund sjukehus (inklusiv Odda sjukehus) var samla ventetid i pr. 01.11.17 61 dagar. Ventetida har vore stabil. Den er 60 dagar for indremedisinske pasientar, under 50 dagar for barn og nevrologiske pasientar, men over 60 dagar for generell kirurgiske pasientar som blir operert i Odda og for pasientar som vert utgreidd i habiliteringsseksjonen. I Odda har det i sommar vore operert berre augeblikkeleg hjelp pasientar. Av den grunn har ventetida for behandla auka i haustmånadene ved Odda sjukehus. Det skal ikkje vere nokon fristbrot. Klinikk for psykisk helsevern har hatt få fristbrot i 2017. Registrerte fristbrot skuldast som regel feil-registrering i EPJ eller korttidsfråver hjå behandlarar. Totalt har det vore tre fristbrot i BUP-feltet, 6 fristbrot i VOP-feltet og 5 fristbrot innan TSB pr. 01.11.17. Somatisk klinikk Stord, har hatt ei stor utfordring når det gjeld fristbrot innan fleire fagområde i 2017. Det har vore eit stort fokus på tiltak gjennom heile året, og utviklinga går i rett retning på slutten av året. Tiltak som har hatt god effekt er fokus på planleggingshorisont og timebøker, jamleg rapportering/definere tiltak på pasientnivå, ambulerande verksemd, flytta ressursbruk til dei mest sårbare områda, utvida opningstider på poliklinikk, samhandling på tvers i føretaket. I Kirurgisk klinikk, Haugesund sjukehus er det fleire fagområde som har nådd målkravet. Det gjeld ortopedi, ØNH og auge. På grunn av korttidsfråvær av behandlarar har det vore fristbrot innan urologi, plastisk kirurgi og gynekologi. Eit betra samarbeid med Odda sjukehus har redusert risikoen for fristbrot innan generell kirurgi. Det er sett i gang eit arbeid for å betre samhandlinga mellom Stord sjukehus og Haugesund sjukehus. Pr. 01.11.17 hadde Kirurgisk klinikk 10 fristbrot for ventande. 6 av desse var innan gynekologi. I Medisinsk klinikk, Haugesund sjukehus har det vore ein nedgang av fristbrot i haust. I vår var det særleg gastromedisinsk seksjon som hadde fristbrot. Det skuldast i hovudsak auka oppgåvetilførsel som følgje av nye retningslinjer for behandling av Hepatitt pasientar (smittsam gulsott). Det har vore gjennomført arbeidsdeling i poliklinikkane. I tillegg har det vore eit prosjekt med etablering av felles tilvisingsgruppe for pakkeforløpspasientar innan mage- og tarmkreft. Pr. 01.11.17 hadde Medisinsk klinikk 3 fristbrot for ventande. Prosentdelen nye kreftpasientar som inngår i eit pakkeforløp, skal vere på minst 70 prosent (samla for 24 krefttyper). Helse Fonna har god måloppnåing på denne indikatoren. Helse Fonna hadde frå januar 2017 til og med september 2017 86% av nye kreftpasientar i eit pakkeforløp (kjelde Helsedirektoratet, styringsdata RHF). Helse Fonna har hatt mange tiltak for å sikre god måloppnåing. Mellom anna har pakkeforløp kreft vore tema i samarbeidsfora med fastlegar for å sikre rett «merking» av tilvisingar som gjeld pakkeforløp, det er etablert 4
kreftkoordinator i dei ulike pakkeforløpa, det er informert i organisasjonen slik at kreftkoordinator blir kontakta ved begrunna mistanke om kreft og ein har nytta tilbakemeldingar frå NPR til kontinuerleg forbetringsarbeid. Dei somatiske klinikkane i føretaket samarbeider systematisk på tvers av sjukehus for å sikre at kravet blir følgd opp. Prosentdelen pakkeforløp for kreftpasientar som er gjennomført innan den definerte standard forløpstida uavhengig av type pakkeforløp, skal vere på minst 70 prosent. Det regionale prosjektet vil bli vidareført i 2017. Frå januar 2017 til og med september 2017 blei 72 prosent av kreftpasientar behandla innan standard forløpstid i Helse Fonna (kjelde Helsedirektoratet, styringsdata RHF). Godt samarbeid både innad i føretaket og mellom føretaka i Helse Vest er etablert. Tiltaka er mellom anna MDT møter (multidisiplinære team), felles mottak av tilvisingar, og dermed betre utnytting av utgreiingskapasitet, innan gastroforløpet til Stord sjukehus og Haugesund sjukehus og regionale og lokale fora for kreftkoordinatorane. Helse Fonna har lukkast med rekruttering av dyktige pakkeforløpskoordinatorar som følgjer anbefalingane om ein tett dialog med pasientane frå mottatt tilvising og gjennom forløp. Forløpskoordinatorane har eit nettverk og ein overordna koordinator som følg med på eventuelle variasjon og oppfordrar til tiltak der det er nødvendig. Ein suksessfaktor i dei somatiske fagområdane har vore rask vurdering av tilvising av dyktige overlegar. Variasjonen i effektivitet og kapasitetsutnytting mellom sjukehusa, jf. andre oppgåver, skal reduserast. Etter tilråding frå prosjekta som omhandla Stord og Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal Helse og sjukehusplan vil Helse Fonna arbeide for å etablere «ein port» inn i spesialisthelsetenesta. Det vil seie at alle tilvisingar blir vurderte slik at kapasiteten i alle sjukehusa blir sett på samla, og ein har felles ventelister for ulike fagområder. Det er gjennomført eit prosjekt og tilrådde tiltak er implementert for felles mottak av tilvisingar innan kreftforløp gastro. Eit nytt prosjekt for tilvisingar innan kreftforløp lunge er starta. Helse Fonna vil delta og følgje opp arbeidet som er initiert av Helse Vest for å redusere ugrunna fagleg variasjon. I dette arbeidet skal føretaket identifisere og følgje opp område der føretaket har store avvik frå nasjonale tal. Rapport frå dette arbeidet skal leverast innan utgangen av 2017. Leggje til rette for at KPP blir nytta i det lokale forbetrings- og planarbeidet. HF-a skal rapportere på status for bruk av KPP i lokalt forbetrings- og planarbeid innan den 18. oktober 2017. Helse Fonna rapporterte til Helse Vest 16.10.17 status og vidare bruk av KPP (kostnad per pasient). Gjennom kvalitetssikring av data saman med det kliniske fagmiljøet og jamleg oppdatering av data, vil Helse Fonna anvende KPP til: 5
o Forsking o Kvalitetsforbetringsarbeid o Måle/estimere økonomiske effektar av endringar i pasientforløp o Rett medisinsk koding Andre oppgåver for helseføretaka i 2017: Arbeide spesielt med å redusere ventetidene for dei fagområda der ventetidene er over seksti dagar. Innan kirurgiske fagområde ved Haugesund sjukehus er det ortopediske pasientar og pasientar med godarta tilstandar innan generell kirurgi, urologi, plastisk kirurgi og mage- tarmkirurgi som ventar lengst. Det har vore gjennomført samhandlingsmøte med kirurgane ved Odda sjukehus og Haugesund sjukehus. Møtet resulterte i eit betre samarbeid om dei pasientane som har venta lengst og ei nedgang i ventetid. Plastikk kirurgen har og reist til Odda for å operere som eit ledd i samhandlinga. Ventetida innan ortopedi har gått ned det siste året. Det skuldast særleg ei betre organisering av poliklinikken. I oktober hadde pasientane på ventelista venta i gjennomsnitt 43 dagar. I Medisinsk klinikk ved Haugesund sjukehus har arbeidet med samhandling rundt gode pakkeforløp mellom sjukehusa innan mage - tarmområdet òg gitt betre kontroll på timefordelinga innan gastromedisin. I tillegg har seksjonen jobba med oppgåvedeling. Betre organisering av poliklinikkane gjennom tiltak i «Alle møter» prosjektet har gjennom året hatt effekt på ventetider. Leggje følgjande indikatorar til grunn for vidare arbeid med å redusere forskjellar i kapasitetsutnytting og effektivitet på tvers av sjukehus: o Prosentdel og tal på pasientkontaktar, for nytilviste og pasientar i eit forløp, der planlagd dato er passert på rapporteringstidspunktet. o Prosentdel pasientar som ein har vurdert at ikkje har behov for helsehjelp i spesialisthelsetenesta. o Prosentdel nytilviste i spesialisthelsetenesta, sett opp mot det totale talet på polikliniske konsultasjonar innanfor fagområdet. o Prosentdel kontrollar i spesialisthelsetenesta, sett opp mot det totale talet på polikliniske konsultasjonar innanfor fagområdet. o Prosentdel polikliniske konsultasjonar der aktivitet blir utført utanfor fast behandlingsstad. Våren 2017 satte Helse Fonna i gong tiltak for å sikre at pasientar som hadde passert tentativ dato var rett registrert. Det blei mellom anna undervist om korleis seksjonane kunne følgje opp egna rapportar, og det blei undersøkt om pasientar var reelt ventande. EPJ senteret har hatt møte med seksjonssekretærane på alle sjukehusa i føretaket. Det er framleis potensial for forbetring, først og fremst ved å få nye legar raskare opp i GAT og timebok i DIPS samt få lang nok planleggingshorisont for alle legar. Som eit ledd i oppfølging av resultat/gevinstrealiseringsplan i «Alle møter» prosjektet blir det rapportert månadleg tal på pasientkontaktar og prosentdel kontrollar sett opp i mot talet på nytilviste. I 2017 har det i Kirurgisk klinikk ved Haugesund sjukehus vore gjennomsnittleg 46 6
prosent kontrollar. Det er nokre einingar som har meir kontrollar enn andre, det gjeld særleg innan bryst- og endokrinkirurgiske sjukdommar, plastikk og augeområdet. Det har vore ein reduksjon i talet på kontrollar innan ortopedi og gynekologi, medan resten har vore stabile sidan fjoråret. Som eit ledd i effektiv bruk av ressursar i poliklinikken er det framleis ei målsetting om å auke poliklinisk kapasitet for nye tilvisingar i tråd med regional plan for kirurgi. Kvart fagområde er utfordra til å redusere talet på kontrollar gjennom betre samhandling med andre sjukehus i føretaket, primærhelsetenesta og avtalespesialistar. Nytte systematiske samanlikningar mellom sjukehus til eiget forbetringsarbeid. Helseføretaka skal mellom anna nytte rapport 1 frå RHF-a til Helse-og omsorgsdepartementet datert 25. november 2016. Helse Vest vil kome tilbake til korleis rapporten skal implementerast. Klinikk for psykisk helsevern nyttar SAMDATA rapportane og nasjonale kvalitetsindikatorar knytt til tvang i sitt forbetringsarbeid. Ved å samanlikne klinikken sine resultat i forhold til resterande helseføretak i Helse Vest, samt nasjonalt, har klinikken identifisert forbetringsområder og sett i verk spesifikke tiltak for å betre kvalitet på tenestene. Talgrunnlaget vert nytta som grunnlag for prioritering i både langtids- og årsbudsjett. I Kirurgisk klinikk ved Haugesund sjukehus har det vore fokus på å få pasientane til å møte same dag som operasjonen. Det har vore vist til det kvalitetsprosjektet som har vore gjennomført i Helse Bergen innan ortopedi. Til dømes rapporterte ortopedisk seksjon sengeposten med 2 senger i februar og innførte samedagsoperasjonar for pasientane. Hjarteovervåkinga ved Haugesund sjukehus har som eit ledd i arbeidet med å redusere ventetida for behandling for Stemi infarkt gått gjennom sine rutinar og samhandling i oversendinga av pasientar til andre sjukehus. Resultat av kvalitetsregistreringar var bakgrunnen for dette. Vidareutvikle og forbetre planlegginga i Avansert oppgåveplanlegging, og innføre Samskapt planlegging 2 som støtte i arbeidsplanlegginga, som ein del av arbeidet med å redusere unødig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga. Klinikk for psykisk helsevern har innført avansert oppgåveplanlegging og fleksibel timebok i alle polikliniske einingar. Aktivitet per eining og per behandlar vert monitorert og vurdert opp imot ventetidsutvikling og fristbrot. I einingar med aukande ventetider trass i effektiv utnytting av eksisterande kapasitet i poliklinikk, har ein analysert pasientflyt og sett i verk tiltak for å effektivisere denne. I BUP-feltet resulterte dette i at ein innførte ein forenkla utgreiingsprosess. Vidare satt klinikken i gang ein prosess med å sjå på korleis ein kan organisere tenestene for å oppnå både god 1 Rapporten blei lagt fram for fagdirektørmøtet i Helse Vest den 10.11.16 (sak 104/16). 2 Samskapt planlegging blei oppretta som eit delprosjekt i 2016, som ein del av det regionale programmet «Alle møter». 7
generalistkompetanse, samt ivareta spisskompetanse. Dette arbeidet er ikkje sluttført. Somatisk klinikk Stord har jobba målretta med avansert oppgåveplanlegging. Ein ser at god planleggingshorisont, der ein har klart å ta høgde for variasjonar knytt til både forventa fråvær og andre faktorar som kan planleggast for om det er kjent, er ein stor del av nøkkelen for å sikre unødig venting og unngå variasjon i kapasitetsutnyttinga. I Kirurgisk klinikk, Haugesund har åtte av ti seksjonar tatt i bruk avansert oppgåveplanlegging. ØNH og Gynekologisk seksjonen, som ikkje anvend avansert oppgåveplan, har utvikla svært gode planleggingsverktøy som har medført ei god planlegging av poliklinikk. ØNH har ei planleggingshorisont på to år. Det blir månadleg lagt fram tal i klinikken som syner utfordringar innan planlegging. Samtlege seksjonar har satt seg mål for gjennomføring av poliklinikk. Det er variasjon i planleggingshorisonten. Få spesialistar innan eit område er noko av årsaka til kortare planlegging. I tillegg blir det satt av tid til augeblikkeleg hjelp pasientar og pakkeforløpspasientar med bakgrunn i historiske tal. I Medisinsk klinikk, Haugesund har alle seksjonane tatt i bruk avansert oppgåveplanlegging. Utfordringa i denne klinikken har vore tilgang på legar innan enkelte fagområder. Eit tiltak for neste års planlegging er at ynskjer om overlegepermisjon skal meldast inn allereie tidleg i haust. Klinikken arbeidar også med rekruttering av spesialistar, særleg innan områda hematologi, onkologi, nevrologi og spesialistar til Odda sjukehus. For begge klinikkane er arbeidet med kultur parallelt med strukturendring viktig å jobbe med for å få auka planleggingshorisonten. Tidleg vurdering av tilvisingar er gjennomført i alle fagområda. Denne endringa synar å vere stabil. I Medisinsk klinikk er det Habiliteringsseksjonen som planlegg med ein horisont på to år. Føretaka skal innføre og gjennomføre "Retningslinjer for planlegging og gjennomføring av poliklinikk" for poliklinikk og dagbehandling i heile verksemda. Retningslinjer for planlegging og gjennomføring av poliklinikk er ikkje implementert i heile verksemda. Poliklinikkane planlegg før polikliniske besøk ved å skrive i same DIPS bilde som dei vurderer tilvisinga i. Geriatrisk poliklinikk har oppretta eit eige dokument der planen blir dokumentert. Dei rapporterer gode erfaringar med bruk av skjema. 2.2 Prioritere psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling Mål 2017: Sluttrapport av prosjekt «transport av psykisk ustabile personar». Det skal rapporterast på omfang av politioppdrag, brukartilfredsheit, og på utvikling av omfanget av akuttinnleggingar. Rapportering og oppsummering skal bli gjort i samarbeid mellom helseføretaka og aktuelle politidistrikt, jf. revidert oppdragsdokument for 2014 og Helse- og omsorgsdepartementet sitt brev av 1. desember 2014 etter Stortingets behandling av Prop. 93 S (2013-2014). 8
Prosjektet starta opp august 2015, og utgår frå Klinikk for psykisk helsevern med Klinikkdirektør som prosjekteigar. Styringsgruppe og prosjektgruppe er samansett av representantar frå forskjellige klinikkar og fagområder. Brukarrepresentantar er med i prosjektgruppa, som representant og vararepresentant. Prosjekt transport av psykisk ustabile har frå desember 2015 til august 2016 omhandla Haugalandsregionen (fase 1). Det har i denne perioden vore fokus på gjennomføring av tiltak og aktiviteter som blei identifisert i etablerings- og kartleggingsfasen. Tiltaka har vore retta mot samarbeidet mellom ambulansetenesta og politiet, i tillegg til tiltak for kompetanseheving blant ambulansepersonell. Tiltak og aktiviteter som er kome fram i arbeidet, er forankra hos dei involverte partane for vidareføring og oppfølging. Våren 2017 starta fase 2 med fokus på Sunnhordlandsdelen i helseføretaket. Planlegging har omhandla etableringsfase, prosesskartlegging og iverksetjing av tiltaks- og gjennomføringsfase basert på no-situasjonen, utfordringar og løysingar. Det vil bli gjennomført ei overordna evaluering av prosjektet når fase 1 og 2 er gjennomført og avslutta, våren 2018. Planar og budsjett omtala i prosjektdirektivet er overholdt. Sluttrapport av prosjektet er lagt ved årleg melding. Det skal vere høgare vekst innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn innan somatikk på føretaksnivå. Distriktspsykiatriske senter og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriterast innan psykisk helsevern. Veksten skal målast i gjennomsnittleg ventetid, kostnader (kostnader til avskrivingar, legemiddel og pensjon skal synleggjerast, men haldast utanfor), årsverk (helseføretak og "private institusjonar med oppdragsdokument") og aktivitet (polikliniske konsultasjonar). (Sjå òg styringsdokumentets vedlegg 3, tabell 1)(Mål: Prosentvis større reduksjon i ventetid. Prosentvis større auking i kostnader, årsverk og aktivitet). Det har vore høgare vekst innan psykisk helsevern i forhold til somatikk når ein ser på tal konsultasjonar i poliklinikk, medan det har vore ein lågare vekst innan psykisk helsevern i forhold til somatikk når ein ser på faktiske kostnader og årsverk. Hovudårsaka til det høge aktivitetsnivået i poliklinikkar i psykisk helsevern skuldast omlegging av registreringsordning frå 2016 til 2017 grunna innføring av ISF. Rekneskap per 31.08.17 viser at psykisk helsevern og TSB disponerte 31,7 prosent av total-kostnadane i Helse-Fonna HF mot 32 prosent i same periode i 2016. Det er altså ein negativ kostnadsvekst på 1,1 prosent for psykisk helsevern og TSB frå 2016 til 2017. For somatikk var det ein positiv kostnadsvekst på 0,3 prosent frå 2016 til 2017. I forhold til månadsverk har det vore ein negativ vekst med omsyn til netto månadsverk for psykisk helsevern og TSB på 0,4 prosent i 2. kvartal 2017 i forhold til 2016. Innan somatikk har det vore ein positiv vekst på 0,6 prosent. Ser ein på aktivitet finn ein at Psykisk helsevern og TSB stod for 35,2 prosent av den polikliniske aktiviteten i Helse Fonna HF per 31.08.2017. I same periode i 2016 var 9