Passivhus Storhilderen

Like dokumenter
Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Er lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge?

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Bygg kompakt og godt isolert

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene Lillestrøm, 21. oktober Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten?

Fra passivhus til plusshus

Foreløpige energiresultater for Norwegian Wood prosjekter

Hindrer fjernvarme passivhus?

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14

S E O P P. Oppgradering av et 60-talls og et 70-tallshus til dagens standard Karin Hagen

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

Energibruk i boligplanleggingen Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

SHELTER NORGES MEST MILJØVENNLIGE TYPEHUS

Husbankhus halverer energibehovet. 6 prosjekter, 600 boliger

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt!

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning Bakgrunn Energiutredning Kongsberg kommune 2

Energi, funksjonalitet og bokvaliteter i nybygde boliger i mur. Enerhaugen arkitektkontor

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT RANHEIMSVEIEN PASSIVHUSKONSEPT

Oslos 1. passivhus. M A S S I V PASSIV- k o n s e p t. Huset er prosjektert og bygget i hht. den nye norske standarden

Smart prosjektering. Anne Grete Hestnes Institutt for byggekunst, historie og teknologi, NTNU Inger Andresen SINTEF Byggforsk

INTENSJON KRAV TILTAK

BEBOERNES INNVIRKNING PÅ ENERGIBRUKEN

OPPFØLGING PASSIVHUS STORHILDEREN

PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

Energiløsninger i Norwegian Wood prosjektene. SINTEF Building and Infrastructure 1

GRUNDSET I ELVERUM. Praktiske og moderne selveierleiligheter på Vestad i Elverum. Trygt og barnevennlig område med kort vei til det meste.

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus

SMARTE FASADER MULIGHETER NÅ OG MULIGHETER I FREMTIDA

Passivhus Framtidas byggestandard?

Kriterier for Futurebuilt Plusshus

Energikonferanse Dømmesmoen Energikonferansen Sør 2008 Passivhus Grimstad

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Når målet er bygninger med lavt energiforbruk

RØA MILJØBOLIGER ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS.

Energieffektive løsninger Veggoppbygging

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk

Monika Zandecka Ulimoen /5

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

Moduler skal leveres tilsvarende ferdig for kobling videre, og være komplett med alle tekniske føringer.

HADELAND Videregående Casestudie

Er lufttette hus farlige for helsen?

Nullenergihus Froland kunnskap verdt å dele

STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth

Passivhusstandarden NS 3701

Frokostmøte Husbanken Bergen 28. mars v/teknisk leder Geir Sandsmark

Hvorfor må energibruken ned?

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus

POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS

PROSJEKTRAPPORT HiB Living Lab et laboratorium for bærekraftig bokomfort

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

Hva er et miljøbygg? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi? Energidagen Trondheim 2017

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

EVU-kurset Lavenergiboliger og passivhus - Rapport

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Hegg skole. Miljøplan MILJØPLAN. Nye Hegg skole

Opprustning mot passivhusstandard

HAMRESANDEN. Vi skal bygge for fremtiden

til passivhus - et fremskritt?

Skanska. Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Avd. KEB. 1 Skanska Teknikk

Norsk bygningsfysikkdag , Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg?

Nye bygg og omfattende rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Tromsø

Energikonsept Strindveien 4

Hvem er vi og hva gjør vi..?

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

Sluttrapport nov. 2006

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innledning

PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS

Saksfremlegg. Bakgrunn:

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv

Passivhus Norden , Göteborg. Judith Thomsen, SINTEF Byggforsk

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Passivhus. Gjennomgang av prinsipper Møllestua Barnehage

Eksempler på oppgradering

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

RØA MILJØBOLIGER

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Solenergi muligheter i nord. Clara Good Postdoktor, Institutt for fysikk og teknologi Leder, Norsk Solenergiforening lokallag Nord-Norge

Bo smart - spar penger. 80 moderne lavenergiboliger og passivhus. 5 min fra sentrum. Svært gunstig finansiering i Husbanken

Bygningsfysisk prosjektering

Transkript:

Steinar Anda, sivilarkitekt steinar.anda@husbanken.no Anne Marie Grimsrud, sivilarkitekt Rambøll Norge AS anne.marie.grimsrud@ramboll.no Magnar Berge, sivilingeniør Høgskolen i Bergen magnar.berge@hib.no Passivhus Storhilderen NØKKELORD: tverrfaglig prosjektering, nullutslipp, inneklima, kvalitetssikring. SAMMENDRAG: Den private utbyggeren Hugo Nilsen planlegger å bygge åtte passivhusboliger på Storhilderen, like ved kommunesenteret Straume i Fjell kommune utenfor Bergen. I prosjektet legges prinsippene for en passiv energidesign til grunn. Alle boligene vil bli prosjektert som passivhusboliger. I tillegg er det satt et mål om at husene skal være nullutslippshus mht. til oppvarming, dvs. romoppvarmings- og varmtvannsbehovet skal dekkes med fornybar energi. Dette gjør prosjektet til et pilotprosjekt i Norge. Solfangere og solcellepaneler vil bli integrert i tak/fasade og dermed bli en del av det arkitektoniske utrykket. For den ene av eneboligene er ambisjonsnivået hevet ytterliggere og vil bli prosjektert med solcellepanel på takflaten mot sør for egenproduksjon av strøm. Det arbeides med å få til en avtale med lokal strømleverandør for å kunne levere overskuddskraft til nettet om sommeren. Det vil bil arbeidet spesielt med å finne miljøvennlige løsninger med godt inneklima. Utforming av hus og tekniske løsninger bearbeides og tilpasses hverandre. Vi vil utrede bruk av hygroskopiske materialer som er fuktregulerende. Dette vil kunne gi godt inneklima og redusere behovet for ventilasjon. Behovsstyrt ventilasjon ønskes vurdert for å redusere støy og varmetap. Etter at boligene er tatt i bruk vil det over en tidsperiode foretatt målinger av energibruk. I tillegg skal inneklima etterprøves. Resultater og erfaringene samles i en rapport. For å kunne oppnå de høye energimålene er det allerede fra reguleringsfasen satt sammen en tverrfaglig prosjekteringsgruppe, bestående av arkitekter og rådgivere for fagområdene energi, byggeteknikk, ventilasjon, oppvarming, elektro og inneklima. I hele prosjekteringsfasen skal alle fag være oppdatert på prosjektstatus og få informasjon over endringer, slik at konsekvenser kan avdekkes på et tidlig stadium og at det gis mulighet for innspill og endringsønsker.

1 Innledning Den private utbyggeren Hugo Nilsen planlegger å bygge åtte passivhusboliger på Storhilderen, like ved kommunesenteret Straume i Fjell kommune utenfor Bergen. Tomten er solrik og heller svakt mot sør. Det er to hus på tomten i dag som skal bevares. Tre av husene er vertikalt delte tomannsboliger som ligger på rekke lengst sør i feltet. I tillegg skal det bygges to eneboliger, begge i to etasjer. På grunn av sine høye energimål har prosjektet status som pilotprosjekt og har fått kompetansetilskudd fra Den Norske Stats Husbank Region Vest. 2 Plassering og orientering Storhilderen ligger på Straume i Fjell kommune, 300 m fra Sartor senter med offentlig og privat servicetilbud. Det er gangavstand til skole, barnehage, helsesenter, rådhus og kollektivknutepunkt. Beliggenheten kan bidra til redusert bruk av privatbil. Tomten har svak helling mot sør. Nivåforskjellene på tomten skal utnyttes på en måte som gjør at alle leilighetene får en universell utforming. De nye byggene orienteres med hovedfasaden mot sør for å utnytte passive soltilskudd. Figur 1 Illustrasjon fra sør-øst

3 Utforming Stue og kjøkken legges mot sørfasaden med store vinduer. Rom som trenger mindre varme orienteres fortrinnsvis mot nord. Husene gis en enkel kompakt form uten sprang i fasaden. Figur 2 Planløsning horisontalt delt tomannsbolig

Solfangere og solcellepaneler vil bli integrert i tak/fasade og dermed bli en del av det arkitektoniske utrykket. Figur 3 Illustrasjon fra sør-vest 4 Energimål I prosjektet legges konsekvent prinsippene for en passiv energidesign til grunn. Alle boligene vil bli prosjektert som passivhusboliger. I tillegg er det satt et mål om at husene skal være nullutslippshus mht. til oppvarming, dvs. romoppvarmings- og varmtvannsbehovet skal dekkes med fornybar energi. Dette gjør prosjektet til et pilotprosjekt i Norge. Det vurderes å samle alle solfangerne sentralt på den sørvendte delen av et tak. Dette dekker en vesentlig del av varmtvannsbehovet og en del av romoppvarmingsbehovet. Den resterende delen av oppvarmingsbehovet til rom og vann tenkes dekket med et biobrensel- eller varmepumpeanlegg. Som alternativ vurderes kompaktaggregat med varmevannbereder, balansert ventilasjon med varmegjenvinning og avtrekksvarmepumpe. For den ene eneboligen er ambisjonsnivået hevet ytterliggere og vil bli prosjektert med solcellepanel på takflaten mot sør for egenproduksjon av strøm. Det arbeides med å få til en avtale med lokal strømleverandør for å kunne levere overskuddskraft til nettet om sommeren.

Energibehov beregnes iht. prns 3070. 5 Inneklima Det vil bil arbeidet spesielt med å finne miljøvennlige løsninger med godt inneklima. Utforming av hus og tekniske løsninger bearbeides og tilpasses hverandre. Vi vil utrede bruk av hygroskopiske materialer som er fuktregulerende. Dette vil kunne gi godt inneklima og redusere behovet for ventilasjon. Behovsstyrt ventilasjon ønskes vurdert for å redusere støy og varmetap. Utearealene skal tilrettelegges med planter og vegetasjon tilpasset allergifølsomme personer, såkalte E-planter. 6 Tverrfaglig prosjektering For å kunne oppnå de høye energi- og inneklimamålene er det allerede fra reguleringsfasen satt sammen en tverrfaglig prosjekteringsgruppe, bestående av arkitekter og rådgivere for fagene energi, byggeteknikk, ventilasjon, elektro og inneklima. I hele prosjekteringsfasen skal alle fag være oppdatert på prosjektstatus og få informasjon over endringer, slik at konsekvenser kan avdekkes på et tidlig stadium og at det gis mulighet for innspill og endringsønsker. Beregning av oppvarmingsbehov er gjennomført tidlig i prosjekteringsfasen, basert på skissene fra arkitekten. Dette har gitt en god oversikt over fordeling av varmetap og tilskudd og dermed et beslutningsgrunnlag for valg av endelig løsning. 7 Kvalitetssikring Passivhus stiller meget høye krav til konseptutvikling, prosjektering og utførelse. Det er derfor nødvendig gjennomgående kontroll og kvalitetssikring i alle faser. Kvalitetssikring gjennomføres ved Tor Helge Dokka fra SINTEF Byggforsk, Magnar Berge fra Høgskolen i Bergen og Dag Roaldkvam fra Gaia Lista AS. Kvalitetssikringen strekker seg gjennom hele prosjekterings- og utførelsesfasen. I prosjekteringsfasen omfatter dette vurdering av energikonsept, kontroll av energiberegning og gjennomgang av detaljer av valgte produkter. I utførelsesfasen sikres kvaliteten ved opplæring av utførende, med gjennomgang av detaljer, produkter og løsninger. Det skal utføres tetthetsmålinger etter montering vindsperre og ved ferdig bygg. Fuktnivå kontrolleres før isolering og tetting. Etter at boligene er tatt i bruk vil det over en tidsperiode foretatt målinger av energibruk. I tillegg skal inneklima etterprøves. Resultater og erfaringene samles i en rapport.