Kriterier for Futurebuilt Plusshus

Transkript

1 Oppstartseminar Kilden barnehage, Tor Helge Dokka, Skanska Kriterier for Futurebuilt Plusshus Inger Andresen, SINTEF Byggforsk Marit Thyholt og Tor Helge Dokka, Powerhouse- alliansen 1

2 "Et hus som produserer mer energi enn det forbruker" Energibruk relatert Ll drim av bygningen skal over året minst kompenseres gjennom produksjon av fornybar energi. kwh/år Energi- bruk Ll drim Produksjon av fornybar energi For å regnes som plusshus, må det produseres overskuddsenergi på minst 2 kwh/m 2 BRA pr år, som Llsvarer drim av 2 el- biler pr 1000 m 2 BRA. 2

3 Hva omfater energibruk Ll drim? Energibruk Ll drim omfater i utgangspunktet alle energiposter git i NS 3031:2007. Bygg under 4 etasjer Bygg over 4 etasjer For bygg over 4 etasjer vil det imidlerld i mange Llfeller være nærmest umulig å oppnå denne plussenergi- definisjonen med dagens Llgjengelige teknologi. For bygg over 4 etasjer kan man derfor trekke ut energibruk Ll teknisk utstyr. Utstyr Lys ViMer og pumper Varmtvann Oppvarming 3

4 Minstekrav og dokumentasjon Bygningen skal minst LlfredssLlle lavenerginivå som angit i NS 3700:2013 / NS 3701:2012. Ne;o energibehov og levert energi skal beregnes og dokumenteres iht NS 3031:2007, NS 3700:2013 eller NS 3701:2012. Det skal u^øres energiberegninger med et anerkjent dynamisk simuleringsprogram som er Llgjengelig på markedet og som er validert eter NS- EN

5 Minstekrav og dokumentasjon For dokumentasjon im nullutslippsregnskapet skal det i utgangspunktet benytes normerte dri=s>der som git i NS 3031:2007 Ved beregning av neto energibehov skal det benytes venllasjonslummengder dimensjonert ut i fra reelle materialbelastninger Emisjoner fra materialbelastninger skal dokumenteres iht NS- EN 15251:2007. Lu=mengder og lu=kvalitet skal dokumenteres ut i fra valgte materialer og komponenter, venllasjonsstrategi og behovsstyring, samt dokumentert termisk komfort.

6 Minstekrav og dokumentasjon Eventuell eksport av energi Ll netet skal dokumenteres iht NS- EN 15603:2008. Hvis det benytes nye og innovalve systemer som ikke dekkes av NS 3031 eller NS 3700/NS3701, skal disse beregnes med anerkjente metoder og beregningsprogrammer, og dokumentasjon skal leveres. kwh/m2 Alle energiberegninger skal gjøres med utgangspunkt i sta>s>ske klimadata for stedet eller nærmeste målestasjon («normalår»). Klimadata som er benytet i beregningene skal dokumenteres med kilde. 6

7 Minstekrav og dokumentasjon Det vil bli sat krav Ll måling og eterprøving av energibruken Ll drim av byggene. Bygget instrumenteres for energimåling iht. formålsdeling i NS Det vil bli sat krav om tethetsprøving og termografisk undersøkelse for å bekreme beregningsforutsetninger mht. lumlekkasjer og varmeisolering av klimaskall. 7

8 Produksjon av fornybar energi - systemgrenser Fornybar elektrisitet skal produseres lokalt, dvs. være integrert i bygningsmassen eller på tomta, men energivarer som benytes Ll produksjon av fornybar energi på stedet kan være produsert annensteds (f.eks. biobrensel). Fornybar termisk energiproduksjon kan skje på eller utenfor tomta. 8

9 Import og eksport av energi Fornybar elektrisitet som er produsert på tomta og som leveres inn på netet, kommer Ll fratrekk i energiregnskapet med samme "verdi" som import av elektrisitet fra netet, dvs 1 kwh eksportert Ll netet = 1 kwh importert fra netet. 1 kwh = 1 kwh Eksport av fornybar varme kan også krediteres energiregnskapet, men begrenset slik at "inntektsført" eksportert fornybar varme over året ikke kan overslge årlig importert varme. 9

10 VekLng av ulike energikilder mht fornybarandel For å godskrive fornybarandeler fra iernvarme og biovarme benytes forenklede veklngsfaktorer som mullpliseres med levert energi iht. rapporten "Energiregler Forslag Ll endringer i TEK for nybygg" (Rambøll 2013): Fjernvarme: 0,43 Biovarme: 0,37 Elektrisitet: 1,0 For iernkjøling er det ikke oppgit noen veklngsfaktor i (Rambøll 2013), men basert på systemeffek^aktoren for iernkjøling som benytes i energimerkeordningen som er 2,7 (NVE, 2012), setes denne Ll 0,37. 10

11 Eksempel Bygg 10 x 30 m grunnflate, 3.5 etg., BRA = 1050 m 2 30 graders takvinkel mot sør. Oslo. VARMEPUMPE OG SOLCELLER Energibudsjett Netto COP Levert Oppvarming ,0 Varmtvann ,3 Vifter og pumper 6,6 1 6,6 Lys 13,1 1 13,1 Utstyr 5,2 1 5,2 Kjøling SUM 64,9 38,2 SOLPRODUKSJON Spesifikk ptotal prod Per kvm BRA Tak ,6 Sydfasade 0 0 0,0 Totalt ,6 Årlig energibalanse 10,4 kwh/m2år 11

12 Eksempel Bygg 10 x 30 m grunnflate, 3.5 etg., BRA = 1050 m 2 30 graders takvinkel mot sør. Oslo. FJERNVARME/FJERNKJØLING OG SOLCELLER Energibudsjett Levert Vekt.faktor* Vektet levert Oppvarming 34 0,42 14,3 Varmtvann 11 0,42 4,8 Vifter og pumper 6,6 1 6,6 Lys 13,1 1 13,1 Utstyr 5,2 1 5,2 Kjøling 0 0,37 0,0 SUM 70 44,0 SOLPRODUKSJON Spesifikk prototal prod Per kvm BRA Tak ,6 Sydfasade 0 0 0,0 Totalt ,6 Årlig energibalanse 4,6 kwh/m2år 12

13 Eksempel Bygg 10 x 30 m grunnflate, 3.5 etg., BRA = 1050 m 2 30 graders takvinkel mot sør. Oslo. BIOKJEL OG SOLCELLER Energibudsjett Levert Vekt.faktor* Vektet levert Oppvarming 39 0,37 14,4 Varmtvann 13 0,37 4,8 Vifter og pumper 6,6 1 6,6 Lys 13,1 1 13,1 Utstyr 5,2 1 5,2 Kjøling 0 0,37 0,0 SUM 77 44,1 SOLPRODUKSJON Spesifikk prototal prod Per kvm BRA Tak ,6 Sydfasade 0 0 0,0 Totalt ,6 Årlig energibalanse 4,5 kwh/m2år 13

14 Takk for meg og lykke Ll! 14