Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?



Like dokumenter
Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Felterfaringer og utfordringer -lus, en indirekte helsetrussel. Kristin Ottesen, veterinær Helgeland Havbruksstasjon AS

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Vurdering av behovet for konsekvensutredning

Rapport Grønne konsesjoner NRS Troms AS for 2017.

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det og hvordan influerer PD?

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Ørret og laks ikke ett fett?

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

Marine Harvest, Storstrompan

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

NRS Triploid-Prosjekt

Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde

Rask, rød laks. Anne Vik Mariussen

Status rensefiskbruk

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Per Gunnar Kvenseth Smøla Lofotseminaret En oppdretters perspektiv på fôrutvikling

Permaskjørt, hindrer påslag av lus.

Erfaringer fra FOU samarbeidet på Nordfjord Forsøksstasjon. Fôring av laks og tarmforandringer

AGD-utvikling hos laks i tre anlegg i

Helse- velferdsplan Dato

Er noen lokaliteter spesielt utsatt for gjelleproblemer?

NRS Triploid-Prosjekt

VRI Hordaland: Marin sektor

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Behandlingsdødelighet. Hva vet vi og hva vet vi ikke?

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

CycLus - Adferd hos rognkjeks og laks i kommersiell produksjon

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

Hva koster svinn? Lofotseminaret v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni

NRS Triploid-Prosjekt

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

NRS Triploid-Prosjekt

Helgeland Havbruksstasjon As

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

HARDANGER FISKEHELSENETTVERK. Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer

Bransjeveileder lakselus

DØNNESFJORD SOM OPPDRETTSOMRÅDE

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

BÅTTRAFIKK OG FLYTTING AV FOLK OG UTSTYR MELLOM LOKALITETER Gjelder kun lokalitet:

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

Lakselus: Statusrapport 10

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Sykdomsutfordringer i oppdrettsnæringen i Sunnhordland

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Grønne konsesjoner 2018 Cermaq Norway Region Nordland

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.

Regionalisering En tredeling mot Hårfagres prinsipper? FHL Midtnorsk Havbrukslag Årssamling onsdag 12. november Brønnbåteiernes Forening

(Hustadvika-Buholmråsa)

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Rognkjeks: Biologi og behov

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen

KLAGESAK - KAPASITETSØKNING BINDALSLAKS AS SINKABERG HANSEN AS - LOKALITET TOSEN

LeppeProd- aktiviteter i 2012

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa

Helgeland Havbruksstasjon AS

Rapport Grønn konsesjon lokalitet Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet Skog i Lenvik kommune.

Avlusing med hydrogenperoksid og miljøfaktorer FHF-prosjekt

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Patogener hos laksefisk i Lyseelva og litt om ILA virus.

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Infeksjoner og sykdommer hos villaks

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet.

Rapport fra. dialogkonferansen «Fôring av fisk i merd»

Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt. Solveig Langsrud Nofima

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret?

Status produksjon og fiskehelse Sør-Trøndelag og Nordmøre

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Transkript:

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Ragnhild Hanche-Olsen

Bakgrunn for tarmhelsefokus I 1 ble det registrert store mengder flytefeces etter avlusning på en lakselokalitet på Helgeland, samt på flere andre lokaliteter senere samme høsten Affisert fisk var. år i sjø I 11 - flytefeces på nyutsatt smolt I 1 enkelttilfeller Behov for å fjerne støy fra feltdata Foto: Ragnhild Hanche-Olsen

Normale, gjennomsiktige blindsekker med glatt og hudfarget tarmvegg

Svulne blindsekker, hvit og sprukken tarmvegg helt ned i midttarm.

Generell informasjon om forsøk og uttak generasjoner, H1 og H11, fordelt på 4 merder Varighet: des.11-okt.1 1 batch fôr, frosset inn (ingen fôrvariabel) Uttak hver 6. uke i vinterhalvåret og hver 3. uke i sommerhalvåret, 1 fisk pr merd. tarmhelsestatus gjennom en definert scoringstabell prøver til screening for ulike agens prøver til histologi bakterieutstryk fra tarm med flytefeces Miljødata logget kontinuerlig Registrert stressorer og forekomst flytefeces i merdene

Total tarmscore PI/PC 14 Resultater: tarmscore 1 1 8 6 1G 11G 4 Startuttak 1 uttak uttak 3 uttak 4 uttak 5 uttak 6 uttak 7 uttak 8 uttak 9 uttak 1 uttak G1: Uendret tarmscore hele veien, har ligget jevnt på moderate forandringer. Fisken ble slaktet ut første uken i juni. N=97 G11: Markant forverring i tarmscore mellom startuttak og første uttak. Ny forverring i månedsskiftet juni/juli. Fra slutten av mai til begynnelsen av juli var det en markant økning i temperatur samt at i juni gikk vi fra 1 til utfôringer pr dag. N=199

Histologiske funn 11 G A og B er histologiske snitt fra 11 G ved startuttaket, C og D er fra 1. uttak. Hypervakuolisering eneste klare histologiske forandring.

Snitt total FF score Snitt total tarmscore PI/PC 14 1 1 8 6 Histologiske funn vs. tarmscore Histo Histo 1 Histo God sammenheng mellom makroskopiske tarmscoringer og histologiske forandringer. N=4 4 9 8 7 6 5 4 3 1 Histo Histo 1 Histo Ingen klar sammenheng mellom forekomst av flytefeces i tarm og histologiske tarmforandringer. N=4

Snitt total FF-score Snitt total tarmscore PI/PC 14 1 1 8 6 4 Forekomst flytefeces og sykdom Påvist p.nucleospora Ikke påvist p.nucleospora Screening: - IPNV (/3 positiv) - CMS (/3 positiv) - SAV (/15 positiv) - Paranucleospora theridion (5/5 positiv) 9 8 7 6 5 4 3 Påvist p.nucleospora Ikke påvist p.nucleospora Ingen klar sammenheng mellom tarmforandringer eller forekomst flytefeces i tarm og påvisning av Paranucleospora. MEN: liten del av materialet undersøkt kan ikke utelukke sammenheng 1

Forekomst flytefeces og sykdom Det er gjort flere forsøk på å dyrke bakterier fra områder i tarm med stor grad av forandringer og flytefeces. Det har ikke vært oppvekst av bakterier på blodagar med % salt eller marinagar. Noe som hemmer bakterieveksten i tarm. Kortkjedede fettsyrer?

Forekomst FF i merd Min. O (mg/l) 16 Forekomst flytefeces i merd og oksygen 14 1 1 8 6 4 3 O 11 G O 1 G FF grad 1: i silkassen (lift up) FF grad : små, hvite partikler i vannet 1 FF 1 G FF 11 G FF grad 3: ostepop 3 4 5 6 7 8 9 1 11 1 13 15 16 17 18 19 1 3 4 5 6 7 8 9 3 31 3 33 34 35 36 37 38 39 Uke nr

Forekomst FF i merd Maks temp. Forekomst flytefeces i merd og temperatur 14 1 1 8 6 Temp. 4 3 1 FF 1 G FF 11 G 4 6 8 1 1 15 17 19 1 3 5 7 9 31 33 35 37 39 Uke nr

Forekomst FF i merd Forekomst flytefeces i merd og stress 3 Predator Uke 1 Avlusning Uke 17 Avlusning Uke 3 Avlusning Uke 38 Predator Uke 33 FF 1 G FF 11 G 1 3 4 5 6 7 8 9 1 11 1 13 15 16 17 18 19 1 3 4 5 6 7 8 9 3 31 3 33 34 35 36 37 38 39 Uke nr Uttak hver 6. uke frem til uke 18. Deretter hver 3.uke. Sulting trigger ofte flytefeces (avlusning).

Forekomst FF i merd variasjon salinitet (promille) 5 Forekomst flytefeces i merd og salinitet 4,5 4 3,5 3,5 Salinitet 1,5 1,5 3 1 FF 1 G FF 11 G 3 4 5 6 7 8 9 1 11 1 13 15 16 17 18 19 1 3 4 5 6 7 8 9 3 31 3 33 34 35 36 37 38 39 Uke nr

Lusepåslag og tarmforandringer 1 1 8 6 Snitt lus total Snitt PI/PC tarmscore 4 6 7 8 9 1 11 Uttak nr

Oppsummering Indikasjon på at det ikke er klare sammenhenger mellom forekomst av flytefeces /tarmforandringer og: Ulike typer stress Fluktuasjoner i salinitet, ikke målt under 3 promille Lave oksygenverdier, kun en kort tid med nivåer under definert kritisk grense på 6,5 mg/l IPNV, SAV,CMS og lus. Kan ikke utelukke at Paranucleospora theridion spiller en rolle Noe hemmer bakterievekst i tarmen Større grad av tarmforandringer etter overgang til forsøksfôr og økning i antall utfôringer (11 G) Makroskopiske tarmscoringer stemmer godt med histologiske forandringer

Prioriteringer PD «Er flytefeces noe utbredt problem da?» Nedsatt tarmhelse satt opp mot andre sykdommer/problemer Et velferdsproblem Mage/tarm er en viktig innfallsport for sykdomsfremkallende agens Mer å gå på mht fôrutnyttelse? ILA Illustrasjon: Veterinær Kristin Ottesen Helgeland Havbruksstasjon

Programsatsing bedre tarmhelse hos laks Forprosjekt med støtte fra NCE Aquaculture Vi har dannet en prosjektgruppe med medlemmer fra forvaltning, forskning, fôrindustri og oppdrettsnæring. Ønsker å kartlegge kjent kunnskap og identifisere kunnskapsbehov. Opprette en søknad om et hovedprosjekt i løpet av våren 13.

Takk til prosjektgruppen Prosjektgruppe: Laila Brunvold, Helgeland Havbruksstasjon AS Marie Hillestad, Biomar Asbjørn Dyrkorn Løland, Ewos Hege Lysne, Skretting Michael Penn, Norges Veterinærhøgskole og andre bidragsytere Styringsgruppen Henning Sørum NCE Aquaculture FHL