Høst 96 Ordinær eksamen

Like dokumenter
FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi ÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

FYS 105 Fysikk Ordinær eksamen vår 2005

Høst 97 Utsatt eksamen

FAG: FYS114 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

Kap 10 Dynamikk av rotasjons-bevegelse

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

TFY4106 Eksamen 9 aug Løsningsforslag

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

FAG: FYS117 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Våren Ordinær eksamen

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Betinget bevegelse og friksjon

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Betinget bevegelse og friksjon

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

TALM1003-A Matematikk 1 Grunnlagsfag - 10 studiepoeng

FAG: FYS105 Fysikk (utsatt eksamen) LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Eksamensoppgave i FY0001 Brukerkurs i fysikk (V2017)

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

FAG: FYS122 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Tore Vehus

Fysikkolympiaden Norsk finale 2013

n_angle_min.htm

1 t f Bestem de partielle deriverte. når 2 2. og f y. Oppgave 2

Klikk (ctrl + klikk for nytt vindu) for å starte simuleringen i SimReal.

Oppgave 1 Forenklet modell av hjulopphenget Hjulopphenget er dimensjonert slik at polene til modellen blir 5±

Betinget bevegelse og friksjon

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Kap 14 Periodisk bevegelse

Svar: Vi bruker Ampères lov for å finne magnetfeltet en avstand r fra lynet.

UNIVERSITETET I OSLO

FAG: FYS118 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Løsningsforslag til Eksamen i TELE2003 Signalbehandling 6. mai 2015

Oppgave 1 Forenklet modell av hjulopphenget Hjulopphenget er dimensjonert slik at polene til modellen blir 4± fjæra er da lik:

Høst 95 Test-eksamen. 1. Et legeme A med masse m = kg påvirkes av en kraft F gitt ved: F x = - t F y = k t 2 = 5.00N = 4.00 N/s k = 1.

16.8 Intensiteten forårsaket av flere uavhengige lydkiler er summen av de individuelle intensitetene.

FAG: FYS118 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Thomas Gjesteland

Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning

Fysikk-OL Norsk finale 2004

Vår 2004 Ordinær eksamen

ESERO AKTIVITET BYGGING AV TRYKKLUFTRAKETT. Elevaktivitet. 6 år og oppover. Utviklet av

6. Rotasjon. Løsning på blandede oppgaver.

FAG: Fysikk fellesdel LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FYS2130. Tillegg til kapittel 13. Harmonisk oscillator. Løsning med komplekse tall

Høst 98 Ordinær eksamen

FAG: F121 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Thomas Gjesteland Hans Grelland

Kap Newtons lover. Newtons 3.lov. Kraft og motkraft. Kap. 4+5: Newtons lover. kap4+5.ppt Sir Isaac Newton ( ) Før hans tid:

FAG: Fysikk FYS122 LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad (fellesdel) Tore Vehus (linjedel)

r+r TFY4104 Fysikk Eksamenstrening: Løsningsforslag

KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE PBKL

Høst 95 Ordinær eksamen

FAG: FYS120 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Fysikk for ingeniører. 4. Arbeid og energi. Løsninger på blandede oppgaver. Side 4-1

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 1

TFY4106 FORMLER

Vedlegg 6.1 KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE KL

Kap 5 Anvendelser av Newtons lover

Fysikkolympiaden Norsk finale 2018 Løsningsforslag

Differensiallikninger

Her er C en funksjon av F

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

r+r TFY4115 Fysikk Eksamenstrening: Løsningsforslag

@x

1) Hva blir akselerasjonen til en kloss som glir nedover et friksjonsfritt skråplan med helningsvinkel 30?

Fysikk for ingeniører. 11. Termiske egenskaper. Løsninger på blandede oppgaver. Side 11-1

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

FAG: FYS114 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Statens vegvesen Kapillær sugehastighet og porøsitet, PF. Omfang. Referanser. Utstyr. Fremgangsmåte. Full prosedyre

Løsningsforslag Fysikk 1 (FO300A)

TFY4115: Løsningsforslag til oppgaver gitt

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

PD-regulator med faseforbedrende egenskaper. Denne ma dessuten klare

TFY4115 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 4. ) v 1 = p 2gL. S 1 m 1 g = L = 2m 1g ) S 1 = m 1 g + 2m 1 g = 3m 1 g.

FASIT UTSETT EKSAMEN VÅREN Oppg. 1 (25 %)

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 4. m 1 gl = 1 2 m 1v 2 1. = v 1 = 2gL

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

8 Vektorer og kurver. Løsning til KONTROLLOPPGAVER OPPGAVE 1. t t ) Vi finner skjæringspunktet med y-aksen ved å sette x = 0.

FAG: Fysikk FYS118 LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad (fellesdel) Kjetil Hals (linjedel)

Stivt legeme, reeksjonssymmetri mhp rotasjonsaksen: L = L b + L s = R CM M V + I 0!

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 6.

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Kap. 2.3 Dimensjonering mht knekking. Kap. 2.3 Dimensjonering mht knekking. Innhold. (1) Knekking av rett stav: Eulerknekking

FAG: FYS120 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Margrethe Wold

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110/Fys-mef1110 våren 2007

S2 kapittel 3 Derivasjon Løsninger til kapitteltesten i læreboka

d2x/dt2 dx/dt x F _ 1/m D F m K x m t-plan: x m s-plan: x m Transferfunksjon: m K m D m Standard form for en 2.orden transferfunksjon: 2

Arbeid og kinetisk energi

FAG: FYS121 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

For bedre visualisering tegner vi

FAG: Fysikk FYS121 LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad (fellesdel) Kjetil Hals (linjedel)

EKSAMENSOPPGAVE. FYS-1001 Mekanikk. Fire A4-sider (to dobbeltsidige ark) med egne notater. Kalkulator ikke tillatt. Ruter.

E K S A M E N. Emnekode: MAS220. Emnenavn: Servoteknikk. Dato: 15. desember Varighet: Antall sider inkl.

Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1000, 17/3 2016

Transkript:

Høt 96 Ordinær ekaen. a) Vi tenker o at en partikkel eveger eg lang en rett linje (lang x-aken). Partikkelen poijon o unkjon av tiden t er gitt ved: ( t) t Bt hvor. B 8. Beregn partikkelen hatighet etter. ekunder.. ) Vi tenker o at en partikkel eveger eg lang en rett linje (lang x-aken). Partikkelen har tarthatighet (null) og akelerajonen a o unkjon av tiden t er gitt ved: a( t) t hvor. 4 Beregn partikkelen hatighet etter. ekunder.. En jær er hengt opp vertikalt (loddrett). Ved åling av jærkontanten or denne elatike jæren er ølgende unnet: Når jæren er uelatet, er enden av jæren i poijon 9, c. Når jæren elate ed en ae på.6 gra, er enden av jæren i poijon 7.4 c. Makial uikkerhet i regitreringen av poijonen er. c og i regitreringen av aen. gra. Tyngde-akelerajonen er 9.8 / og vi er ort ra uikkerheten i denne. Beregn jærkontanten og uikkerheten i denne.

. En unior aiv ylinder ed ae M og radiu R hviler ot en vertikal kant ed høyde h (e ig). På en horiontal ake o går gjenno ylinderen entru og o ylinderen kan gli rikjonritt rundt, virker vi ed en horiontal krat og orøker å å ylinderen til å rulle opp på kanten. R h a) Bete den inte kraten (uttrykt ved M, g, R og h) o å til or at ylinderen kal rulle opp på kanten. ) nta nå at kraten er N tørre enn inte-kraten o er eregnet i a). Beregn vinkel-akelerajonen o ylinderen år i tarten (dv ed det ae ylinderen egynner å evege på eg). ølgende data er gitt: M = kg, R = c, h = c, g = 9.8 /. 4. Ved en depet vingning avtar vinge-aplituden ed % i løpet av 7.8 ekunder. Maen til vinge-yteet er. kg. Beregn depning-kontanten.. Et tog T eveger eg ed hatigheten 9 k/h i negativ x-retning ot en oervatør o einner eg i ro. På toget er ontert en løyte o ender ut en lyd ed rekvenen Hz. ydhatigheten i lut er /. a) Beregn rekvenen o oervatøren hører. ) nta nå at toget T er i ro og at oervatøren eveger eg i poitiv x-retning ot toget ed en hatighet på 9 k/h. løyten på toget ender ortatt ut lyden ekrevet ovenor. Beregn rekvenen o oervatør nå hører. c) nta nå toget T nå eveger eg o i a), dv ed hatighet 9 k/h i negtiv x-retning ot oervatør og at oervatør atidig eveger eg ed hatighet 9 k/h i poitiv x-retning ot toget. løyten på toget ender ortatt ut lyden ekrevet ovenor. Beregn rekvenen o oervatør nå hører.

6. En treng er i den ene enden etet til en rekvengenerator o vinger ed en liten aplitude og en kontant rekven på = Hz. Den andre enden av trengen går over en trine og er etet i et lodd ed ae (e ig). Når loddet har aen = gra, lir vingningene i trengen en tående ølge ed knutepunkter i tillegg til knutepunktene i hver av endene av trengen. Hvor tor å aen av loddet være or at vingningene i trengen kal li en tående ølge ed 4 knutepunkter i tillegg til knutepunktene i hver av endene av trengen? trengen kal redele vinge ed den ae rekvenen o nevnt ovenor ( = Hz).

øning. a) ) ( t) t Bt hvor. B 8. v( t) ( t) t B v(. ). (. ) 8.. a( t) t hvor. dv a v dt dv adt v v t t t dv adt t dt t dt t v v t v v t. (. ) 4.. k g x g x x. 6 kg 98. N 6. 68987 7. 4 9. x x x k x k x x k x k x x ( ) ( ) k x x. g. c. c N N ( ) 6. 68987. 4. 6g 7. 4c 9. c N k 6. 7

. a) Den inte kraten vi kan enytte er den kraten vi ruker i egynnelen, i det hjulet løter eg ra underlaget og are erører kanten. utøver et poitvt oent ed ar R-h. Mg utøver et negativt oent (roterer andre veien). ren til Mg kan eregne vha Pythagora. Vi enytter kratoent-loven. Den inte kraten år vi når vi lar vinkel-akelerajonen være lik null (jevn rotajon). Det idterte leddet i ligningen nedenor kan egentlig løye (noralkraten N = i det hjulet orlater underlaget. ( R h) N R ( R h) N R ( R h) Mg R h R ( R h) Mg I ) ae ligning o ovenor (en vinkelakelerajonen er nå ulik null), ortett ra at nå øke ed et idrag ex (ektrakraten). igningen reduere deror til idrag ra kun denne ektrakraten iden de reterende ledd er lik null (ra a)). ( R h) ex ( R h) I I ex ( R h) ex MR MR ( R h) MR ex (..) N.kg(.).6 4. x Ce co( ' t ) Ce t Ce t t ( e t t ) kg kg kg.. ln ln ln. 8 t t 7. 8 7 7. 8 7 4

. a) ) c) v v v v v v v v v v v v Hz Hz Hz Hz k 9 9 78. 7 h 6 k 9 9 h Hz 6 Hz Hz 76. Hz k 9 9 h Hz 6 Hz Hz Hz k 9 9 47. 4 h 6 6. n v n n n g g ( ) ( ) g 9. g