Vedlegg Begrunnelse for søknad om utvidelse av ma ksimal tillatt biomasse ( M TB) og anleggsendring ved akvakulturlokalitet Trettevik

Like dokumenter
Begrunnelse for søknad om etablering av to lokaliteter i Vannfjorden, Nordkapp Kommune.

Vedlegg Behovsbeskrivelser og virkningsvurderinger med hensyn til søknad om etablering av akvakulturlokalitet «Hovdenakken» i Lebesby kommune.

SalMar og SalMar Farming avd Nord

SalMar og SalMar Farming avd Nord

N ORWAY ROYA L S A L M ON

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE SØKNAD OM ENDRING AV HAVBRUKSLOKALITET GOURTESJOHKA

SalMar Havbruksdag i Kjøllefjord Olav-Andreas Ervik Konserndirektør oppdrett

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. SalMar Nord AS. Stefan Paulsen

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet Oksen, i Fjell kommune

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Grieg Seafood Rogaland AS- Akvakulturlokalitet Rennaren Søknad om endring av areal og utvidelse av MTB

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Svar på høring - Forslag til regjeringens handlingsplan mot resistens

Søknad om dispensasjon for kommuneplanens arealdel

Akvakultur og biologiske belastninger

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

SVANØY HAVBRUK AS SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPDRETT AV REGNBUEØRRET TIL FORSKNINGSFORMÅL - TILSAGN

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg

Veileder til produksjonsområdeforskriftens 12

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet.

Ytterpunkt 1 Ytterpunkt 2 Ytterpunkt 3 Ytterpunkt 4 N 70 o 14,222

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i Lars Andresen, WWF 3 desember 2013

Rapport Grønne konsesjoner NRS Troms AS for 2017.

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer?

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitetene Salvågvika og Støytland

Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015

SALMAR NORD AS - SØKNAD OM AKVAKULTURTILLATELSE FOR MATFISK AV LAKS OGØRRET PÅ NY LOKALITET VINDHAMMARNESET I BERG

Rapport Grønne konsesjoner Wilsgård Fiskeoppdrett as 2018

Klagesak - kapasitetsøkning - Salmar - lokalitet Ruggstein

Nærings- og fiskeridepartementet Trondheim 21/9-2016

Vedlegg 1: Behovet for søknaden

Lokalitet Oksøy - søknad om permanent tillatelse tonn og endring av areal

KLAGESAK - KAPASITETSØKNING BINDALSLAKS AS SINKABERG HANSEN AS - LOKALITET TOSEN

Forskrift om tildeling av løyve til havbruk med matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn i 2013

Arealbehov for akvakultur refleksjoner Fiskeridirektoratets Planforum Ålesund 25/

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

FYLLINGSNES FISK AS OG EIDE FJORDBRUK AS - LOKALITET OSPENESET - RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJEN NING

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

Forskrift om tildeling av løyve til havbruk med matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn i 2013

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen.

VARSEL OM VEDTAK OM REDUSERT MTB - FJØLVÆRET, FRØYA

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM)

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Rapport Grønn konsesjon lokalitet Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet Skog i Lenvik kommune.

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2007

Utfyllende informasjon i forbindelse med søknad om «stor» lokalitet à 3900t

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Bærekraftig utvikling i havbruksnæringa

Rapport Salaks AS bruk av grønn konsesjon 2017

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell Yngve Myhre

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Spørsmål og svar til tildelingsrunden 2013 for tillatelser til oppdrett med laks, ørret og regnbueørret.

Vekst i oppdrettsnæringa muligheter også for andre næringer? Haramkonferansen Alf Jostein Skjærvik

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS

Drøm og visjon: Et liv uten lus. Oslo, Torolf Storsul

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 18/662

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder for norsk landterritorium og territorialfarvann, på kontinentalsokkelen og i Norges økonomiske sone.

Kommuneplan konferansen oktober 2009

Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet region Nordland. Fagområder mht akvakulturnæringen og sentrale begrep. Roger Sørensen

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.

Workshop grønne konsesjoner Daglig leder Trude Olafsen

Vedlagt følger kommunens behandling og kopi av utlysningstekst. Det er ikke kommet inn uttalelser til saken.

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Høring - forslag til forskrift om tildeling av tillatelser til havbruk med laks, ørret og regnbueørret i sjøvann Grønne tillatelser

Næring, miljø og teknisk Flatanger. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2014/ Hans Petter Haukø

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE NYTT SYSTEM FOR KAPASITETSJUSTERINGER I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT

Rapport Grønne konsesjoner Wilsgård Fiskeoppdrett as og Nor Seafood as 2017.

BED-2020: Case i investeringsanalyse høsten 2017 Lønner det seg å investere i et landbasert anlegg for stor smolt?

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

Flatanger Marin Harvest Norway AS Lauvsnes [Address] 7770 Flatanger.

Klagesak - kapasitetsøkning Midt-Norsk Havbruk AS og Bjørøya AS - lokalitet Kråkholmen

LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE UTVIDELSE AV MTB, LOKALITET SOLHEIM

RapportGrønne konsesjoner NRS FarmingAS for 2018.

1.4. Beskrivelse av kvalitetssystemet, HMS og IK-akva

DØNNESFJORD SOM OPPDRETTSOMRÅDE

Forskrift om innføring av gjennomsnittlig rullerende biomasse

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

KLAGESAK - KAPASITETSØKNING TOMBRE FISKEANLEGG AS - LOKALITET GRISHOLMSUNDET OG LITLETVEITHOLANE

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett

Status ikke-medikamentelle metoder for kontroll med lakselus Fagseminar 6.okt VI og NMBU. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker og gruppeleder

Klagesak - kapasitetsøkning Wilsgård Fiskeoppdrett AS - lokalitet Lubben

Erfaringer fra lokal sjømatprodusent. Ottar Bakke, daglig leder

Mattilsynets time. Else Marie Djupevåg og Friede Andersen, Mattilsynet

SEKSJON FOR SAMFUNNS- OG NÆRINGSUTVIKLING / : ---, U43 Saksbehandler: Sigvart Bariås Deres dato Deres referanse

KLAGESAK- KAPASITETSØKNING SALMAR FARMING AS - LOKALITET SKÅRLIODDEN

Transkript:

Vedlegg 6.3.7 Begrunnelse for søknad om utvidelse av ma ksimal tillatt biomasse ( M TB) og anleggsendring ved akvakulturlokalitet 17077 Trettevik SalMar Nord søker herved om å øke lokalitets MTB fra 5 400 tonn til 7 560 tonn ved Trettevik, samt endring av anleggsutforming og plassering fra gjeldende tillatelse fra 2010. Samlede vurderinger av lokaliteten indikerer svært gode produksjonsforhold og høy tåleevne med hensyn til organisk belastning. Endring av rammefortøyningen utfordrer ikke grenser for avsatt areal i kystsoneplan en for Lenvik kommune. SalMar og SalMar Nord SalMar Nord er et datterselskap av SalMar ASA og har aktivitet i Troms og Finnmark. S almar Nord har rundt 160 ansate og er Nord - Norges største h avbruksaktør målt i konsesjoner. Satsing innen f orskning og utvikling har blant annet medført verdens første helelektriske lokalitetsbåt og selskapet har i samarbeid med Enova et mål å bli et mer energieffekt ivt oppdrettsselskap. SalMar er første norske opp d rett s selskap med utviklingskonsesjoner for offshore oppdrett. Nord - Norge representerer et viktig satsingsområde for SalMar - konsernet. I den forbindelse har SalMar Nord etablert et av verdens største smoltanle g på Senja i Troms. S elskapet har også planer om å investere i et nytt slakteri - og foredlingsanlegg i Nord - Norge. Sett i lys av dette er det behov for bærekraftige lokaliteter for å oppfylle både samfunnets, myndighetenes og interne krav til produksjon av mat gitt gjennom konsesjonene og interregionalt biomassetak. I den forbindelse ønsker SalMar Nord å anvende potensiale på velegnede lokaliteter. SalMar Nord er til stede i lokals amfunn langs store deler av den nordnorske kysten, og er opptatt av utvikling en i gren der og kommuner. Per oktob er 2017 har selskapet virksomhet i 10 kommuner i Troms og Finnmark og engasjert seg aktivt i flere lokale prosjekt er. Det er også viktig for selskapet å være til st ede på de lokale arenaene for å utveksle synspunkter og i nformasjon, samt delta i planprosesser. Oppdrett av laks er fortsatt å regne som en ung næring, og det er viktig å sørge for at lokale beslutningstakere, og befolkningen for ø vrig, få r informasjon om drift og utviklingsplaner. SalMar og SalMar Nord har, blant annet gjennom et aktivt engasjement i næringsorganisasjonene, bidratt til viktige prosesser for bærekraftig utvikling i Norge. SalMa r Nord har fått godkjent inter - regionalt biomassetak (IRBT) mellom produksjonsområdene 10, 11, 12 og 13. Dette innebær er at produksjonen kan fordeles mellom alle produksjonsområdene og at selskapet kan utnytte sin produksjonskapasitet mer effektivt. Som motytelse til samfunnet for denne fleks ibiliteten, forplikter SalMar Nord seg til å foredle minimum 25% av den selskaps p roduserte biomassen av laks i Norge. Økt f oredling og industrisatsing skaper arbeidsplasser på land og ivaretar myndighetenes forventninger til næringen. For å benytte de muligheter som ligger i IRBT, og det å skaffe arbeidsplasser på land, ser SalMar Nord et særlig behov å optima lisere etablerte og egnede lokaliteter. Trettevik Lokaliteten e S kårliodden og Trettevik i Malangen er derfor et viktig ledd for SalMar Nords industrisatsing med samlet maksimal tillat biomasse (MTB) på 9 000 t onn. Lokalitetenes beskaffenhet og s amspillet mellom utsett av smolt ved Skårliodden og splitt med Trettevik oppnådde svært gode Org. Nr.: 951661198 1

driftsresultater ved siste produksjonssyklus. Under følger en redegjørelse av viktige faktorer som viser at selskapet og lok alitet Trettevik vil h åndtere en MTB - økning på 2 160 tonn til totalt 7 560 tonn. Anleggsendring Dagens anlegg ved Trettevik består av åtte bur på rekke ( Figur 1). Akvakulturtillatelse fra 11.11.2010 omfatter 2x8 bur ( burstørrelse 85x85 m). SalMar Nord ønsker imidlertid å endre anleggsplassering og endre utforming av rammefortøyningen til totalt 15 bur (100x100 m) i en 5x3 formasjon på dypere vann (Figur 2). Lokaliteten får en betydelig økning i avsetningsa real enn dagens anlegg. Omsøkt anleggsform og plassering f orventes å opprettholde den lave påvirkningen i resipienten, samt sikre god fleksibilitet med hensyn til drift og behandling. Anleggsutforming skal også sikre fortsatt god fiskevelferd og lavt smittepress. Landfesting er avklart med grunneiere. Figur 1 Dagens anlegg ved lokalitet Trettevik. Figur 2 Oms ø kt anleggsform og plassering ved Trettevik. Org. Nr.: 951661198 2

Fiskevelferd, vekstforhold og miljø God fiskehelse, fiskevelferd og godt miljø er nødvendige forutsetninger for en lønnsom og bærekraftig produksjon av oppdrettsfisk med høy kvalitet. Akvakulturloven, d yrevelferd sloven og m atloven regulerer akvakulturnæringen med hensyn til forsvarlig drift. SalMar Nord setter fokus på oppdrett på laksens egne betingelser og å v ære fremragende i alle ledd og detaljer av produksjonen. Dette innebærer at prosesser og prosedyrer fra settefisk anlegg til produksjon i sjø og slakt er ivaretatt av dyktige og erfarne røktere, fag avdelinger og ledelse. Selskapsinternt fiskehelsepersonell og eksternt fiskehelsetilsyn er involvert i hele laksens livsløp og skal sikre at SalMar Nord oppfyller interne og myndighetspålagte krav om fiskevelferd og kvalitet. Smoltproduksjon Egen smoltproduksjon på Senja gir SalMar Nord større fleksibilitet og mulig h et til å sette ut større smolt, noe som vil øke tilpasningsdyktigheten og redusere produksjonstida i sjø. Samtidig gir smoltproduksjonen gode forutsetninger for å nå mål ene i arbeidet innenfor avl og genetikk. F ors kningen på dette fagfeltet skaper muligheter for å øke laksens overlevelsesevne og motstandsdyktighet i forhold til syk dom. Med et velfungerende kvalitets - og avvikssystem og ved å ha kontroll på hele verdikjeden, håper SalMar - konsernet å sette en ny standard for god fiskehelse, lav dødelighet og redusert smittepress. Miljøundersøkelser God fiskehelse og fiskevelferd er også nært knyttet opp mot en lo kalitet s forutsetninger for matfiskproduksjon. Hydrografi - og strøm m ålinger fra Trettevik viser god vannkvalitet, gjennom - strømming og utskiftning gjennom hele vannsøylen (Vedlegg 6.1.2 og V edlegg 6.2.1 ). E rfaringer fra mange års drift viser at lokal iteten har meget gode forutsetninger med hensyn til trivsel og vekstvilkår. Tabell 1 Oppsummering av B - undersøkelse r og produksjonsdata for Trettevik. Forundersøkelsen fra Trettevik tilsier at lokaliteten har meget god restitusjonsevne (se Vedlegg 6.2.1 og Tabell 1 ) og konkluderer også med at arealet rundt lokaliteten bærer svært l it e preg av organisk belastning. Samlet sett viser miljøundersøkelsene at Trettevik vil håndtere høyere produksjonsvolumer utover dagens nivåer. SalMar Nord ønsker lokaliteter som påvirker resipienten i minst mulig grad. En økning av MTB ved Trettevik vil bidra til å sikre fullgode brakkleggingsperioder for andre lokaliteter i Troms og Finnmark. SalMar Nord benytter ikke kobber til impregnering av nøter. Org. Nr.: 951661198 3

GLOBALG.A.P og ASC SalMar Nords produksjon av matfisk følger GLOBALG.A.P IFA akvakultur. Standarden er globalt anerkjent for produksjon av oppdrettsfisk og fokuserer på: Trygghet for produsenter og konsumenter Dokumentasjon og sporbarhet av produksjon og produkt Minimering av bruk av kjemikalier og legemidler Dyrevelferd Effektiv ressursutnyttelse Miljø Drift i samsvar med lokale og internasjonale lover og reguleringer Standarden skal sikre trygg og sporbar sjømat til forbrukeren, og en ansvarlig produksjon i forhold til dyrevelferd, miljø, ansatte og samfunn. Standarden dekker hele prosessen for fremstilling av et produkt fra fôr og stamfisk, via yngel - og matfiskproduksj on, til fiske n forlater anlegget. I de tilfellene der fisken prosesseres under produsentens eierskap er sporbarhet av det prosesserte p r oduktet inkludert i standarden. ASC - sertifisering Trettevik er en av tolv lokaliteter i SalMar Nord som er sertifisert etter havbruk standard etablert av Aquaculture Stewardship Council (ASC). Standarden er regnet som verdens strengeste og er utarbeidet av WWF ( http://www.asc - aqua.org ). ASC er et uavhengig sertifiseringsorgan og p rodukter med ASC - merket har møtt kravene i ASCs miljøstandard. Miljømerket viser forbrukerne at sjømaten kommer fra havbruk som har minimert påvirkningene på miljøet og samfunnet. En del av sertifiseringskravene inkluderer også åpenhet knyttet til driften. Lus ebekjempelse Bekjempelse og forebygging av lakse lus er et viktig fokusområd e for SalMar Nord. Hovedstrategien til selskapet ligger i å benytte forebyggende tiltak for å bekjempe lakselus. Generelt har anvendelse av både luseskjørt (hindrer påslag) og rognk jeks (biologisk avlusning) har hatt positive effekter på flere av SalMars Nords lokaliteter og i 2017 ble også «MidtNorsk»- ringen tatt i bruk. I tester har ringen bidratt til at enkeltmerder har gjennomført en hel produksjon uten avlusning og uten brudd på «Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg». Bekjempelse av lakselus ønskes i størst grad å omhandle behandlinger med ikke - medikamentelle metoder (IMM). SalMar Nord har i den forbindelse investert i et eget Hydrolicer - system som ved behov b rukes til mekanisk avlusning. Som en del av et større konsern, drar SalMar Nord også nytte av erfaringer og utvikling gjort i andre produksjonsområder med større utfordringer knyttet til lus. Påslag av lakselus ved lokalitet Trettevik har historisk sett vært av normal til lav karakter. Det ble ikke gjennomført behandlinger mot lakselus i 2017 og laksen hadde ved utslakting i oktober under 0,2 hunnlus per laks. Erfaringer viser at lokalitetens beskaffenhet har medført liten egensmitte og oppformering av lus. Det arbeides også med å få til en avtale om sonedrift i Malangen på lokalitetene Skårliodden, Trettevika og Durmålsvika (Wilsgård Fiskeoppdrett). Hensikten med sonedriften er at hele området brakklegges mellom gene rasjonene, som igjen vil sikre at livssyklusen til lakselusen brytes før neste utsett. Org. Nr.: 951661198 4

Sikkerhet/ Fortøyning/røm nings sikring Utarbeidede beredskapsplaner (V edlegg 6.1.5 ) og et omfattende kvalitetssystem med prosedyrer og risikovurderinger ligger til grunn for driften av ethvert oppdrettsanlegg. I tillegg til dette er det et offentlig regelverk som er streng t regulert og som alle oppdrettsselska plikter å forholde seg til. Målet er å skape trygge arbeidsplasser og en sikker drift med lav p åvirkning av det ytre miljøet. Vi har hyppige inspeksjoner av anleggene med ROV og dykkere for å ivareta sikkerhet og miljø. Beredskapsplanene inkluderer prosedyrer om umiddelbar varsling av rømt laks til elveformenn og lokale fiskere for gjenfangst. SalM ar Nord ser de gunstige miljø - og fiskevelferdseffektene ved å drifte ved eksponerte lokaliteter. Dette medfører krav om økt kapasitet på merdsysteme ne våre og i den forbindelse har utviklingen av Midgard - merder fra produsenten Aqualine vært viktig. Midgar d - systemet er utviklet i samarbeid mellom produsenten og SalMar og er designet for tøffere forhold, der alle komponentene jobber sammen for å sikre både fisk og røktere. SalMar Nord erfar er også at systemet er mer rømningssikkert en n det tradisjonelle merd designet med bunnring og bunnringsoppheng (Vedlegg 6.3.6 ). Gode, praktiske p rosedyrer og robuste barrierer er viktig, men uønskede hendelser kan likevel oppstå. Gjennom Dyrøysemin ar/nordavind Utvikling er SalMar Nord også involvert i «Sa marbeidsprosjekt villaksnæring» som har følgende elver som deltakere: Vardnesvassdraget, Tennelva, Ånderdalsvassdraget, Grasmyrvass - draget og Salangsvassdraget. I tillegg har vi utstrakt samarbeid med Laukhelle Lakselv på Senja og Målselv for overvåkning o g beredskap. Oppsummering SalMar Nord ønsker å optimalisere driften på allerede tildelte lokaliteter for å nå målsetningene om verdiskapning og fleksibel anvendelse av selskapets konse sjonstillatelser og interregionalt biomassetak. V år e analyser og erfari nger tilsier at lokalitet Trettevik er meget godt egnet til o ppdrett av matfisk og derfor ønsker vi å endre anleggsplassering og maksimal tillat biomasse til 7 560 tonn. Stefan Paulsen Lokalitetsutvikler SalMar Nord AS «BÆREKRAFT I ALT VI GJØR» Org. Nr.: 951661198 5