MONO. Industrien lokker til Rana. Side 12-13

MONO E N k a n a l f o r n æ r i n g s l i v e t 2 / 2 0 0 7 Miljø mulighetenes marked Flere bedrifter i Rana produserer eller tar i bruk produkter som sparer miljøet. Side 6-11 Stig i Straumen Bli med styreleder Stig Frammarsvik til fiskeskjær. Side 20 Industrien lokker til Rana Ingeniørene Jos Groffils og Ann Kennes fra Belgia er forført av Ranas natur og industri. Nå vil de flytte hit. Side 12-13 Et medlemsmagasin fra

LEDER Vil bedre kontakten med fylket Rana Næringsforening har tett dialog med lokalpolitikerne her i Rana, men vi ønsker en tettere kontakt med politikere og administrasjon i fylkeskommunen. I flere år har Polarsirkelen videregående skole (Kongsvegen) samarbeidet med lokalt og regionalt næringsliv om opplæringstilbud og opplæring. Stort sett får ungdom lærlingkontrakter med bedrifter i regionen etter endt skolegang. Når det er nok elever skulle en tro at utdanningsprogrammer ble lagt til Rana. Nordland fylke har i den senere tid overprøvd behovet, og lagt utdanningsprogrammer til andre steder i fylket. I høst ble f.eks automasjonslinja lagt til Fauske selv om forutsetningene var til stede i Rana. Sånn kan vi ikke ha det. Her har aktørene samhandlet for lite. Studieønskene fra skolene fremlegges for administrasjonen i fylket, som igjen innstiller til fylkestinget, om hvor de forskjellige utdanningsprogram skal legges. Næringslivet skriker etter fagfolk, skoleelever søker seg til praktiske yrker og næringslivet lokker med lærlingkontrakter i andre enden. Da skulle en tro at alt var såre vel. Her har Rana gjort for dårlig jobb. Rana Næringsforening skal engasjere seg i saken sammen med Polarsirkelen videregående skole og næringslivet. Sammen skal vi være pådrivere inn mot både administrasjon og politikerne i fylket. Fylkesråd for samferdsel og næring vil bli kontaktet så snart det er klart hvem som skal være i rådet på fylkeshuset etter valget. Fylket bestemmer rammebetingelsene innenfor samferdsel og næringsliv og Rana må være mer aktiv inn mot fylkeshuset. I skrivende stund vites ikke hvem fra Rana som blir fylkespolitikere de neste fire år. Vi får håpe flere fra Rana blir valgt inn. Det er viktig for Ranas befolkning. innhold Litt om mye Side 4-5 Miljø i industrien Side 6-1 1 Frisker opp byen Side 12 Velger seg Rana Side 12-13 Etikk og moral Side 14-15 Ekstreme Helgeland Side 16-17 Flyplassaken Side 18-19 Ellers da, Stig? Side 20 RNF-nytt Side 21 Redaksjon: Mye i media AS Opplag: 1000 Utgiver: Rana Næringsforening (RNF) Ansvarlig redaktør: Anita Sollie Grafisk produksjon: Visuell Design AS Trykk: Xpresstrykk AS Neste utgave: Desember 2007 Distribusjon: Alle medlemsbedrifter i RNF, politikere og Mo i Rana Lufthavn. MONO - et magasin for næringslivet i ranaregionen Annonsepriser: 1/1 side 10 000,- 1/2 side 7 000,- bakside 15 000,- annonsestripe 12 000,- annonsereportasjer 15 000,- Pris for medlemskap i RNF: 1-5 årsverk: 1 350,- per år 6-10 årsverk: 2 450,- per år 11-20 årsverk: 3 750,- per år 21-50 årsverk: 4 950,- per år over 50 årsverk: 7 550,- per år For personlige medlemmer og organisasjoner: 500,- per år Kontakt RNF: Halvor Heyerdahls v 48, 8626 Mo i Rana. Telefon: 75 15 15 95. Postadresse: Postboks 500 Vika, 8601 Mo i Rana post@rananf.no Gi tips Har du en sak du mener vi bør skrive om? Tips oss gjerne! Ta kontakt med Mye i media på telefon 751 36213 eller på e-post post@myeimedia.no eller kontakt RNF Bytter stort med smått Side 21 Gallaria Side 22

MONO litt om mye Mono, det ferske magasinet du holder i hånda, er næringslivets eneste felleskanal i distriktet derav navnet Mono. Her får Rana Næringsforenings medlemmer komme til orde og du kan lese om stoffområder som er aktuelle for næringslivet i Rana og omegn. Utvider for næringsliv For å få plass til sin nye næringslivsavdeling har Sparebank1 Nord-Norge i Mo sett seg nødt til å utvide sine lokaler. Ombyggingen er i gang i de gamle nabolokalene til banken. I løpet av oktober regner banken med at de nye lokalene er tatt i bruk, slik at bedriftsmarkeds- og lokalmarkedsavdelingen blir samlet i samme lokalitet. Sparebank1 Nord-Norge ser et stort potensial i regionen Helgeland. Derfor etablerte de sin nye avdeling i juni. Ambisjonene vår er å bli en betydelig aktør på Helgeland, forteller banksjef Stig-Joar Olsen. På bildet ser vi næringslivsavdelingen ved Bjørn Erik Røv, banksjef Sparebank 1, Arnold Sjøteig seniorrådgiver, Kristin Ludvigsen, seniorrådgiver, Stig-Joar Olsen, banksjef bedriftsavdelingen, Ann Kristin Aaker, seniorrådgiver. Medlemmer på golfskole Polarsirkelen Golfpark ble i august inntatt av medlemmer fra Rana Næringsforening, med grønt kort i blikket. 10 medlemmer, blant annet Bjørn Hanssen og Lillian Bullvåg ved RU (bildet) benyttet seg av spesialtilbudet de fikk gjennom RNF, og gikk gjennom to kvelder med teori, to dager med praksiskurs og en kveld med oppspill for å kunne spille på golfbaner i Norge. Det var Polarsirkelen Golfklubb som inviterte. Nordnorske industri- og håndverksdager er avlyst 3. og 4. oktober. Les mer på www.rananf.no Lunsj med næringsliv attåt Rana Næringsforenings har disket opp med litt av hvert på sine torsdagslunsjer på Babettes: Elisabeth Rydså holdt innlegg om hemnesferga, viseadministrerende direktør Oddmund Åsen i Sparebanken 1 Nord-Norge snakket om Vårens konjunkturbarometer for Nord-Norge, Mads Mjelle orienterte om Vika-07, og med temaet Næringspolitikk i Rana innledet representantene fra de forskjellige lokale politiske partier til lunsj. I tillegg har Per Pedersen fra Træna Næringsforum og høyre-topp Per Kristian Foss deltatt på næringslivslunsj. Kommer: Lunsjen 18. oktober blir på Nordland Teater. Der forbereder de The Rocky Horror Show. Det ligger an til å bli en uforglemmelig affære. Ved lunsjtider 1. november orienterer fabrikksjef Roy Albertsen om planene for Nortura, det nye slakteriet på Bjerka. Busstur i parken 25. september arrangerte Rana Næringsforening busstur i industriparken med administrerende direktør Bjørn Bjørkmo som guide. Etter turen holdt Bjørkmo innlegg om mangfoldet i industriparken. Mer effektiv modell Effektive beslutningsprosesser er et viktig mål når Rana kommune nå har vedtatt å endre sin politiske styringsmodell. Johan Petter Røssvoll (bildet), leder i MPR-utvalget, som blir utvalg for kultur, miljø og næring, mener dette kommer næringslivet i kommunen til gode. I den nye modellen får vi en mer helhetlig saksgang. På store saker blir det blant annet en saksordfører som følger sakene fra ende til annen. Lederne av hovedutvalgene blir medlemmer i formannskapet, og de folkevalgte blir involvert på en annen måte dette fører til at representasjonen blir mer gjennomgående, og det vil være en styrke for saker som skal behandles, sier Røssvoll. Den nye modellen skal tre i kraft fra nytt kommunestyre 2007. Positiv til arkitektkonkurranse Nord-Norges arkitektforening (NAF) og Bransjegruppen for arkitekter i RNF vil at Rana kommune skal si seg villig til å være vertskap for Europan 10 en internasjonal arkitektkonkurranse for unge arkitekter, der fokuset ligger på urbanitet, problemløsning og nyskapning. Formannskapet i kommunen stiller seg positiv til deltakelse på Europan, men skal innhente erfaring fra noen av de norske byene som tidligere har deltatt, og sjekke ut mulighetene for finansiering, før beslutning tas. Nattåpne butikker Handelsstanden byr på to kvelder med åpne butikker i høst. Tirsdag 23. oktober er første Nattåpent ut, med smakebiter fra Nordland Teaters storsatsing The Rocky Horror Show rundt om i byen, to dager før premieren. Oppgradert Nattåpent-avis kommer i alle postkasser på hele Nord-Helgeland, forteller Anita Sollie, daglig leder i Rana Næringsforening. Siste nattåpent i år er tirsdag 20. november, og da blir det nisseliv i byen. En hund etter jobb Han gleder seg til å dra på arbeid hver dag, er aldri syk, og har aldri fravær. Hvem er så denne fantastiske arbeidskaren? Weimaraneren Mikkel, som hver dag de siste sju årene har vært med Freddy Johan Olsen i HHO Holding på kontoret. Mikkel er veldig glad for å være med på jobb. Har det vært mye folk innom i løpet av dagen trenger han et par timers god hvile når han kommer hjem. Ellers husker han veldig godt folk som har vært hyggelige mot han, forteller Olsen. Hvis du skulle lure; Mikkel har vanlig ferie, og prøver å ta ut fem uker i året, som de fleste andre. Men det er ikke bestandig han lykkes, ler Olsen. Vender baugen mot Rana Stokkvågen har tatt over som fergeknutepunkt for Sandnessjøen, og leder i Træna Næringsforum, Per Pedersen, ber Rana om å ta vel imot de som kommer. Rana har en jobb å gjøre, sier Pedersen, og minner om at øyværingene i gamle dager ble omtalt som tusenlapper. Øyfolket er kanskje ikke så mange, men vi er kjøpesterke, sier han, og har noen gode råd for hvordan næringslivet i Rana kan ønske øyværingene velkommen: Skaff gode avtaler med befraktningsselskaper. Promoter arrangementer utover i øyriket. Lag pakkeløsninger, med for eksempel hotell, tur til badeland, teater. Skaff kontakter i næringslivet, og spill på dem. Vær deltakende i debatter når det gjelder kommunikasjonsløsninger i distriktene. Få distriktene med på lag på saker, for eksempel når det gjelder postgang. Legg til rette for elever i videregående skole. De som rettlegger best for ungdommene, vinner dem. Tilpass butikkåpningstidene etter fergerutene. Det er viktig at forretninger har lørdagsåpent. Styret farter rundt Når Rana Næringsforening avholder styremøte skjer det ikke på noe bestemt sted. De farter rundt til medlemsbedriftene for å se hvordan de har det og bedriftene som tar i mot styret får også anledning til å orientere om sin bedrift. Til nå har styret i Rana Næringsforening hatt møtevirksomhet hos Nordland Teater, nybygget til YIT/ Gruben blikk, Clinique-82, Molab (bildet) og Rana voksenopplæring. Er din bedrift medlem i næringsforeninga, skal du ikke se bort fra at du får besøk neste gang.

miljø MULIGHETENES MARKED Produsert tonnasje vindmølleflenser har fordoblet seg hvert eneste år siden den spede begynnelse i 2004 for Ruukki Profiler i Mo i Rana. Mer og mer miljøindustri Produksjonssjef i Rukki Profiler, Ketil Hauknes antar at bedriften vil eksportere mellom 40 000-50 000 tonn vindmølleflenser i 2007. Vi skal fortsatt være ledende på det europeiske markedet med våre vindmølleflenser, sier produksjonssjef i Ruukki Profiler i Mo i Rana, Ketil Hauknes. I tett samarbeid med divisjonen ser Ruukki Profiler på muligheten for videreforedling av vindmølleflenser, i første omgang gjelder dette investeringer i ovner for normalisering av flenser. Det arbeides for tiden med prosjektunderlaget, beslutninger vil fattes i løpet av høsten -07. Flenser i bris Stor markedsandel 300 ulike dimensjoner av vindmølleflenser fra Ruukki Profiler i Mo i Rana når i dag det europeiske markedet. Vi har en betydelig del av markedet i Europa og en viss andel av verdensmarkedet. Markedet på verdensbasis er i sterk vekst. Det er antydet en økning rundt 25 % pr. år. Ruukki Profiler ser store potensialer i dette markedet, og mengden vindmølleflenser ut fra bedriften vil øke i årene fremover, sier Hauknes. Vekst i Rana Han mener at Ruukkis verk i Mo i Rana egner seg godt for produksjon av det de produserer i dag. For 2007 antar han at bedriften vil eksportere mellom 40 000-50 000 tonn. Andre bedrifter i industriparken har også fått merke Ruukis vekst. Det stilles store krav til både råmaterialet og til selve produksjonsprosessen for å møte de krav som stilles til de produktene som Ruukki Profiler i dag leverer. I kjølevannet av vår utvikling har også firmaene MoTest og Molab vært nødt til å investere og utvide for å kunne tilfredsstille våre behov, sier han. FAKTA Ruukki Profiler er en del av det finske stålkonsernet Rautaruukki. Hovedproduktet til Rukki Profiler er varmevalsede skipsprofiler. Her er selskapet markeds-ledende. I Rana har bedriften 220 ansatte. En flense brukes mellom seksjonene i vindmølla, for å sette sammen de ulike seksjonene i vindmøllefoten. Miras er i startgropa. Mer skal det bli. Miras virksomhet var fra starten basert på vedlikehold for smelteverksindustrien, for så å vri seg mer mot olje/gass. I framtida vil det bli veldig interessant å posisjonere seg innen miljøteknologi. Det lar seg absolutt gjøre å overføre kompetansen fra smelteverksindustrien til en ny type industri, sier konsernsjef Jens Rønning. Miras skal gripe tak i mulighetene ved å jobbe opp mot forskningsmiljøer og avsette ressurser til utvikling av nye ideer. Blant annet har Miras Hydraulikk allerede hatt i oppdrag å bygge opp et hydraulisk gir-overføringssystem for vindmøller, etter ideer og prinsipper fra professorer ved NTNU et nytt system som ikke har vært brukt i denne sammenhengen før. Målet er at et slikt prosjektet kan føre til enda mer samarbeid med forskningsmiljøet Kontakten er opprettet mot NTNU-miljøet. Dette er en viktig mulighet for oss i Miraskonsernet til å få spille en rolle på prosjekter ved andre anledninger, sier Rønning. Også innen tidevannskraftverk er Miras med. På engineering-siden bistår Miras TechTeam med konstruksjon for Hydra Tidal Energy Technology, et norsk selskap som jobber med en unik design for tidevannskraftverk. Dette er interessant og kan muligens være et nytt område for oss en gang i framtiden, sier Rønning. Når det gjelder solcelle, er Miras involvert i bygging av fabrikker i Glomfjord og Narvik. Konsernet er også med på prosjekter innen vannkraft-industri. Mye av investeringene kommer til å foregå på denne typen virksomhet. Energi er satsningsområde for oss. Fornybar energi blir viktig framover, etter hvert som velstanden øker i verden, og energibehovet vokser. Vi jobber også for å få i gang nye prosjekter gjennom Mo Industriinkubator. Der avsettes det ressurser til utvikling, slik at ideer som kommer fra systemet vårt blir tatt vare på, sier Rønning. Fornybar energi blir viktig for oss framover, sier Jens Rønning, konsernsjef i Miras. Blir best i verden Fakta Miras AS er Nord-Norges største verkstedkonsern med rundt 240 ansatte og en omsetning på over 270 millioner kroner i 2006, med hovedkontor i Mo i Rana. Forretningsområdene er engineering, produksjon og vedlikehold. Vi kan bli det reneste stålverket i verden når forvarmingsprosjektet er ferdigstilt neste sommer. Vi vil sette miljøstandard, sier direktør i Celsa Armeringsstål Pere Petit. Utbedringene er allerede godt i gang i bedriftslokalene i Mo i Rana. Consteel eller forvarmingsprosjektet vil gjøre bedriften i stand til å oppnå, eller være bedre enn EU`s nye standarder for utslipp, flimmerproblematikken kan bli løst, kvikksølvutslippene vil reduseres og produktiviteten kan økes. Celsa Group resirkulerer hvert år over syv millioner tonn skrap. I Rana har Celsa en årskapasitet på rundt 700 000 tonn i stålverket og 500 000 tonn i kombiverket. Celsa Armeringsstål har i Rana 330 ansatte. Celsa Armeringsstål er i god rute med forvarmeprosjektet. Det gamle renseanlegget er revet og kappet opp. Fundamentet for det nye renseanlegget skal stå ferdig i løpet av høsten/vinteren. Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss! Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss!

miljø mulighetenes marked Biproduktet hydrogengass fra Eka Chemicals bidrar til at Celsa Armeringsstål reduserer CO 2 utslippene tilsvarende det som 10 000 biler slipper ut per år. Mål: miljøbyen Sytti prosent av prosjektene Mo Industriinkubator har på gang er miljørelatert. Celsa har den eneste ovn i verden i et valseverk som benytter hydrogen som en betydelig energikilde, sier direktør i Eka Chemicals, Thore Michalsen. Etter murens fall Eka Chemicals produserer klorat i en elektrolyseprosess mellom salt og vann. Kloratet som brukes i papirproduksjon er et hovedprodukt, men med på lasset kommer også biproduktet hydrogen. Denne gassen er rik på energi, og ikke minst en miljøvennlige energikilde. Ved forbrenning av hydrogengass blir det nemlig bare ren vanndamp som utslipp. Ledelsen i bedriften hadde lenge søkt etter kunder til dette biproduktet, både for å tjene penger og miljøet. Industrisamarbeid med miljø- og pengegevinst Hydrogengassen fra Eka Chemicals til Celsa armeringsstål brukes i kombiverket til å varme emner som skal valses. Lillejulaften i 1992 skrev Eka Chemicals (tidligere Rana Kjemi) og Celsa Armeringsstål (tidligere Fundia), under en avtale om levering av hydrogengass. Ansatte i Eka Rana hadde kommet over en kompressorstasjon for hydrogen som ikke var i bruk etter murens fall i Øst-Tyskland. Vi mente det måtte være mulig å demontere anlegget og transportere det hit til Mo. Et nytt anlegg ville ha kostet oss 30 millioner kroner. Dette fikk vi til en lav pris. En av våre ansatte reiste ned, kjøpte og demontert anlegget og kom hjem og monterte det her hos oss. Lønnsomt Totalt produserer bedriften ca 35 millioner kubikkmeter hydrogen per år. Dette har en verdi på ca 35 mill kroner. 20 millioner av disse kubikkmeterne går i rørledning fra Vika til industriparken. Det resterende bruker Eka Chemicals i sin egen produksjon. Vi bruker gassen når vi varmer opp emner i kombiverket. De trenger en temperatur på 1150 grader før valsing, sier Arne Westgård, verkssjef i kombiverket.totalt reduseres CO2- utslippene med 30 000 tonn i året etter at bedriften tok i bruk gassen. Alternativ energikilde ville vært 4 800 tonn lettolje. For Celsa Armeringsstål gir hydrogengassen både lavere utslipp av CO2 og lavere energikostnader. Realiseringen og utviklingen av prosjektet med stadig økt hydrogenforbruk har vært særdeles vellykket. Unikt Driftssjef i Eka Chemicals, Tore Jeppe Sørhaug forteller at han ikke kjenner til lignende samarbeid andre steder mellom et valseverk og kloratprodusent. Vi har fått forespørsel blant annet fra Chile om hvordan vi har løst denne utfordring, men de har ikke fått realisert prosjektet. For oss betyr det mye økonomisk å få selge denne gassen. Det gir oss et bidrag årlig på mellom 15-20 millioner kroner, sier han. Thore Michalsen betegner hele miljøgevinsten som en kombinasjon av teft og flaks. Vi ville aldri hatt råd til å investere i et nytt hydrogenanlegg. Mer eller mindre tilfeldig kom vi over dette brukte verket. Vi hadde flere ganger sett på muligheter til å utnytte hydrogengassen, men alternativene var svært dyre. Vi hadde tatt over en transformator med 6000 Volt spenning fra Koksverket og de store elektromotorene som hadde drevet kompressorene i Bitterfeldt, var bygd for akkurat 6000 Volt! Hvis ikke spenningen hadde klaffet, ville nye motorer ha kostet så mye at prosjektet trolig ikke ville latt seg gjennomføre. Det kaller jeg tjuvflaks! Thoralf Lian, daglig leder ved Mo Industriinkubator har flere miljøprosjekter på gang Fakta Mo Industriinkubator skal bidra til å få fram forretningsideer basert på etablert industri sammen med idehaver, gründerne og ny-etablerere i oppstartsfasen. Eiere er SIVA, Mo Industripark, Miras, Øijord & Aanes, Kunnskapsparken i Rana og Rana Uviklingsselskap. Våre eierbedrifter har miljø høgt oppe som sine satsningsområder, derfor får jeg mange slike prosjekter, sier Thoralf Lian, daglig leder i Mo Industriinkubator (Kub). Kub har for tiden flere prosjekter og gründere som de jobber med, men det er ennå for tidlig å gå ut med detaljer. Likevel, Lian legger ikke skjul på at miljø er viktig. Alt fokuset som har vært på miljø har gjort at det er øverst på lista. I våre prosjekter har vi som mål å være forskriftsdrivende. Det vil si at vi ligger foran miljøforskriftene, at det er vi som setter standarden, sier Lian. Han påpeker at Mo allerede er den største gjenvinningsbyen i Norge, og at mye bra er gjort selv om tiltak og kompetanse forsvinner i svevestøvet. Jeg har snakket med Bellona om å lage et seminar om alt det miljøvennlige som faktisk skjer på industrifronten i Rana. Vi er på rett vei. Kanskje kan vi etter hvert bli miljøbyen? Det er en grei målsetting å ha, mener Lian. Vil være med Investeringsselskapet ROI Invest ønsker å investere i prosjekter som satser på fornybar energi. Administrerende direktør i ROI, Nils Røv, mener fremtiden er god for bedrifter som ønsker å utvikle energiløsninger. Investeringsselskapet har derfor ei stund vært på søk etter den riktige satsningen. Her er alt av interesse. Vi er på leit etter de gode ideene og ikke minst folkene innenfor vindkraft, bølgekraft, tidevann, soleenergi og vannkraft, sier han. Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss! Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss!

miljø mulighetenes marked Det investeres for tiden store summer i solar industri i Nord-Norge. Ved Rec ScanCells fabrikk i Narvik, hvor ranværingen Trond Sæterstad er direktør, skal kapasiteten fem-dobles. Brennhett i solindustrien I Nordland har REC tre bedrifter. REC Scanwafer og REC Sitech i Glomfjord og i Narvik solcellefabrikken REC ScanCell AS. Ved REC Sitech AS skal det investeres 1.3 mrd kroner de nærmeste to årene for å utvide kapasiteten. I Narvik investeres det 800 millioner kroner til produksjonsanlegg og bygg for å produsere 60 millioner solceller i året. Når prosjektet er ferdig våren 2008 blir fabrikken blant de største i Europa. Første produksjonslinje er klar allerede i oktober, bare ett år etter vedtak om bygging i styret. Det er rekordfart, sier direktør Trond Sæterstad. I verdensklasse Solcelleproduksjon er ennå en ung industri og teknologiutviklingen skjer med rekordfart. Det er viktig å øke effektiviteten til solcellene slik at det oppnås rask nedgang i kostnadene for solcellestrøm. I mange markeder er allerede strøm fra solceller konkurransedyktig, og med stadig kostnadsreduksjon for solceller vil nye markeder ta dette i bruk i stort omfang, mener han. Attraktiv Ved REC ScannCell i Narvik er det i dag 185 ansatte. Det siste halve året er det rekruttert omlag 75 nye medarbeidere. I løpet av de neste 9 månedene skal det rekrutteres 90 nye medarbeider, og i løpet av våren 2008 skal 275 ansatte være på plass. Til nå har rekrutteringene gått meget bra. Det er mange søkere til de aktuelle stillingene. Vårt inntrykk er at solcellebransjen er en meget attraktiv bransje. Når utviklingstakten teknologisk er så stor, er det mange som får svært utfordrende oppgaver i hverdagen. Jeg tror også at det å jobbe med alternativ energi med så positiv miljøeffekt, er tiltrekkende for mange. Dette tror jeg vil være vårt fortrinn i fremtiden når det gjelder rekruttering av kompetansepersonell. 30 nasjoner For REC ScanCell har det vært nødvendig å gå utenlands for å skaffe nok fagfolk. Solen blir den viktigste energikilden i verden i slutten av dette århundret. REC-gründer Alf Bjørnseth Direktør i Rec SkannCell, Trond Sæterstad, skal rekruttere 90 nye medarbeidere på ni måneder. Det ser han lyst på. - Alternativ energi er tiltrekkende for mange, sier han. For operatører i produksjonen rekrutteres det i hovedsak fra regionen, men vi har hele landet representert i nye ansettelser. Ingeniører og doktoringeniører har vi fra hele Europa, USA og flere land i Asia. Totalt har vi medarbeidere fra 30 ulike nasjoner ved fabrikken. Men vi er ennå på søken etter dyktige sivilingeniører og doktoringeniører for å forsterke vår gruppe som arbeider med teknologiutvikling. For å holde RECs posisjon som en av verdens ledende produsenter, kreves det nemlig høy teknologiutviklingstakt, slår han fast. Løft egen virksomhet Sats på utvikling av gode miljøløsninger i egen virksomhet. Det er rådet fra seniorrådgiver Stein Erik Sørstrøm i Sintef til bedrifter som ønsker å nå ut i verdensmarkedet. Norsk industri har mange konkurransefortrinn allerede. Utslippene er blant annet mindre her enn i flere andre deler av verden. Utvikler vi vår egen miljøteknologi enda litt videre, vil vi nå lett inn på det store internasjonale markedet, mener han. Gigantisk marked Det internasjonale markedet for miljøteknologi er et av de raskest voksende i verden. Nordisk InnovasjonsCenter (NIC), som hører inn under Nordisk Ministerråd anslår verdensmarkedet for miljøteknologi til 550 milliarder euro per år. De nordiske landenes eksport til dette markedet ligger på rundt 11,5 milliarder. Potensialet for Norden er i følge NIC på langt nær utnyttet. De nordiske landene har i følge NIC høy kompetanse på miljøvennlige løsninger. Samordne ressursene Den norske satsningen fra industrien på det internasjonale markedet har vært for spredt. Det har ikke vært gjort nok, verken fra industrien eller regjeringen. Men det er ingen grunn til at ikke Norge skal være med. Det som skal til er et lite løft. En god nok organisering, gode prosjektutviklere og nettverk. Da er vi med, mener han. Regjeringen har planer om et utviklingsprogram innenfor miljøteknologi på 200 millioner kroner. Forslag om finansiering av denne strategiplanen skal legges frem i forbindelse med statsbudsjettet til høsten. Små bedrifter må koble seg opp mot myndighetenes mål for miljøsamarbeid. Da vil de komme seg raskere til prosjektene. Mulighetenes marked Sørstrøm er fornøyd med at det har vært satset mye på forskning innenfor solcelleindustrien. Slik har vi fått utviklet effektive produksjonsmetoder og god teknologi. Det har gitt solcelleindustrien fart i seilen. Mange mener at dette markedet i fremtiden vil bli kjempestort, sier han. I følge Sørstrøm er det også andre markeder som har store vekstmuligheter. Utnyttelse av avfall til energi, gassteknologi, produksjon av vindmøller, vannrensing og bruk av bioenergi er noen av områdene han mener vi har god kompetanse til å utvikle gode løsninger, for det internasjonale markedet. All erfaring fra verden for øvrig viser at selv om det strammes inn på miljøkravene, forsvinner ikke arbeidsplasser. Det viktigste er at industrien er offensiv og ser mulighetene. Miljøteknologi er ikke lenger å rense seg fra miljøproblemene. Miljøteknologi er butikk. Verdens åttende underverk Visste du at rensestøv fra Fesil Rana Metall er et verdifullt råstoff? Når det 316 meter høye hotellet Bulj Al Arab i Dubai ble bygd inneholdt betongen mikrosilica fra Rana Metall. Produktet blir nemlig brukt til å forsterke betong. Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss! Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss!

aktiv eiendom Eiendomsselskapet ROI Eiendom AS (tidligere RiRi Eiendom AS) har hånd om 7000 kvadrat næringsbygg i byen. Ambisjonene er å freshe sentrum med næringsbygg fylt av aktivitet. Vil utvikle sentrum Daglig leder i ROI Eiendom, Sonja Djønne. For mange gårdeiere har sittet for lenge med bygningene sine allerede. Det ser ikke fint ut med bygninger som står tomme og forfaller. Vi ser et stort potensial i det å kjøpe bygg som trenger restaurering og ny virksomhet. Tendensen i bransjen er at det går fra mindre bygg til større næringseiendommer. ROI Eiendom vil gjerne lede an i denne typen aktivitet. Sammen med andre eller alene. Vi vil ha et attraktivt og levende sentrum, slår daglig leder i ROI Eiendom, Sonja Djønne fast. Vi har ambisjoner om å bli det mest betyd-ningsfulle eiendomsselskapet på næringseiendommer i byen. Vi skal også bli et betydelig eiendomsselskap av næringsbygg på Helgeland, forteller Sonja Djønne. De første leietakerne er allerede klare for nybygget i Strandgata som skal stå ferdig til våren. I Apotekergården starter oppussingen nå i høst. I tillegg til de 7 000 kvadrat med næringsarealer som de allerede har, så har selskapet flere bygg i kikkerten. Vi skal kjennetegnes på at vi er ryddige i forhold til leietakerne. Våre eiendommer skal være attraktive og de skal være sentrumsnære. Vi skal også ha konkurransedyktige betingelser. Forvaltningen av byggene skal skje med profesjonelle aktører, sier Djønne. mo i knærne Etter to dager føler det belgiske ekteparet Jos Groffils og Ann Kennes seg hjemme i Mo i Rana. Perfekt kombinasjon av natur og industri, stråler ekteparet Groffils/Kennes. Allerede før de reiste på Norges-ferie hadde de siktet seg ut Rana med tanke på undersøke mulighetene for å slå seg ned i byen. Har noe å tilby Vi fant Mo i Rana via reisehåndboka Lonely Planet. Der sto det at Rana er et industrisamfunn i utvikling. Siden veldig mange kom utenfra for å få seg jobb da industrien startet, sto det at folk er åpne for innflyttere her i tillegg til at naturen er vakker, sier Groffils. Begge er ingeniører. Groffils er Maintenance Manager, faktisk Maintenance Manager of the year i Belgia i 2003, mens kona er Data Quality Expert. For tida bor og jobber de i Tyskland, men ideen om å flytte til et annet land har ligget der en stund. Vi synes vi har sett alt i Basel-området der vi bor, så nå ser vi etter noe annet. Her har vi funnet det vi søker etter; ren, avsides natur og veldig hyggelige mennesker. Vi har vært her to dager og føler oss allerede hjemme, sier Kennes. Ekteparet i 40-årene har vært i Norge tre ganger, og vil gjerne oppleve mer av Nord-Norge. Det er helt forskjellig å bo på en plass i forhold til å feriere der. Vi vil oppleve alle årstidene. Vi mener vi har noe å tilby, og får naturopplevelser tilbake, sier ekteparet. Mulighetenes by Belgierne er imponert over alle aktivitetene som finnes i Rana. Jeg liker å fotografere og har en plan om å lære meg å spille piano. Det finnes det tilbud for her. Her er teater, kino, frisører, optikere, gode butikker og sykehus. På turistkontoret fikk vi aktivitetsmuligheter for et halvt år, sier Kennes. Da vi hørte at det er en forening som arrangerer turer året rundt, kunne det ikke bli bedre, sier Groffils. Valget sto mellom Norge og Canada da flytteplanene ble lagt, men ekteparet har kommet fram til at de gjerne vil holde seg i Europa. I løpet av sitt Rana-besøk har de gjort grundig arbeid for å finne ut hva som må til for at de skal kunne flytte hit. Falt for industri og natur Vi prøvde å gjøre litt research før vi kom hit, men det var vanskelig å finne informasjon på engelsk på internett. Men da vi kom hit var det ikke noen problemer, vi fikk svært informative brosjyrer på NAV, forteller Kennes. Ekteparet flytter ikke til Mo i Rana over natta. De må få jobb, og kanskje få lært litt norsk før de kommer. Selv om stort sett alle kan engelsk, må vi lære det lokale språket for å kunne snakke med alle. Vi har i hvert fall fått et veldig godt inntrykk, og håper at flytting lar seg gjøre, sier Jos. Å få jobb blir kanskje ikke så vanskelig - industribedrifter har allerede vist interesse for Groffils og Kennes. Det belgiske ekteparet Jos Groffils og Ann Kennes vil gjerne flytte til byen under polarsirkelen - på grunn av industrien og naturen.

etikk og moral Skal, skal ikke, skal, skal ikke, skal, skal ikke Hvorfor bryter oppegående og dyktige næringslivsledere etikk og moral, Jørn Bue Olsen, rådgiver i ledelse, prosjekt og etikk? Vi mennesker har en evne til å spille roller, og til hver av rollene er det knyttet forskjellig moral. For eksempel kan grunnholdningene som privatperson og familiefar være bra, mens som næringslivsleder kan enkelte ha et helt annet sett normer. I rollen som leder er du ofte avhengig av moralen som er i den settingen rollen er knyttet til. I mange tilfeller utvikles det en egen moral; slik gjør vi det her. Dermed tar vi med oss moralen knyttet til rollen, mer eller mindre ubevisst. Ta for eksempel Eivind Reiten i Hydro. Som privatperson er han prisbevisst, nøktern og nøysom, men som toppleder har han tatt imot 60-87 millioner fra Hydro siden 2001. Disse doble normene i næringslivet fremstår til dels ubevisst en dobbeltmoral vi tydeligvis er i stand til å leve med. Hvordan kan folk bli bevisste på dette? Det må prates om det. Dialog er viktig når det gjelder etikk og moral. Det er om å gjøre og bli bevisste på problemstillingene. Jevnlige møter rundt temaet er av stor betydning. Hvordan arbeides det med etikk rundt om i bedriftene? Det er todelt. En del har skjønt det, og har med etikk og moral i opplæring og lederutvikling. Samtidig er det urovekkende mange som ikke gjør noe, men bare prater. Omkvedet er Etikk er veldig viktig, men timingen for å gjøre noe nå er ikke riktig. Dette er det jeg kaller et retorisk ritual i doktoravhandlinga mi, som handler om hvordan etiske dilemmaer oppstår i arbeidslivet. På den ene sida sier lederne at etikk er viktig, samtidig som de ytrer at det ikke er viktig, når etikken ikke prioriteres i handling. Er det forskjell på bransjer? Hvem har størst etikkutfordringer? Bransjer der det er flest subkulturer er mest utsatt, der hver del hver kultur følger egne normer og moral. Da blir det kulturkollisjoner internt i Norge. Entreprenør- og taxibransjen er utsatte, rett og slett på grunn av det her blandes flere kulturer fra forskjellige nasjonaliteter. Ellers er bedrifter som konkurranseutsettes fra det offentlige i faresonen, som i Romerikssaken. Der blir det en endring i kulturen den går fra å være en trofast forvalterkultur til en kultur med mer frihet. Mange takler ikke det. Her kan det bli en kulturkollisjon som produserer etiske dilemmaer. Er etiske retningslinjer like viktige i små som i store bedrifter? I utgangspunktet ja, men det er forskjell på utfordringene. I små bedrifter er det kanskje enklere å ta med seg sine grunnholdninger som privatperson i bedriftslederrollen, i forhold til i store bedrifter, der det ofte utvikles sterke kulturer i og med at mange mennesker kommer sammen. Samtidig er det i mange av de store mer ressurser til kvalitetssikring av etiske retningslinjer. Suksesskriterier for iverksetting av etikk: 1. Etablering av etiske retningslinjer, et verdidokument. 2. Prosesser som foregår over tid rundt etableringen. 3. Bevissthet på kulturperspektivet. Forståelse for organisasjonskulturen er viktig. 4. Forankring hos ledelsen. 5. Forankring i strategi og handlingsplaner. Retningslinjene bør knyttes til eksisterende planer. 6. De ansatte selv må også ta ansvar for etisk atferd. (Kilde: Rådgiver Jørn Bue Olsen)

ekstreme helgelendinger Kickelig-kick De ekstreme utfordringene er nærmere enn du tror. Bli med Mono på turer som gir kick. Fortsett ordtaket: Fri som Niks, ikke fuglen. Fri som en kar med ski på beina. Kiting er blitt mer og mer populært i distriktet de siste par årene. Tre kilometer fra Veten til Paradis gjøres unna på drøye to minutter i Vetenrennet i Hemnes. Spektakulært. Brevandring på Nord-Norges tak, Okstindbreen. Selve breen og de mange fjelltoppene som kneiser over den gir fantastiske naturopplevelser og gangsperre. Spekkhoggersafari i Tysfjord i regi av Rana Spesialsport. Åpent hav, bratte fjell og spekkhoggere ved og under kajakken. Hvorfor ikke ta sykkelen ut av sitt nærmiljø, og hive deg med på sykkelløp Bodø-Mo når du først er i gang?

flyplassaken Flyflørt med politikerne Fly = turisme Får vi ny flyplass, blir det en helt annen schwung over turistsatsingen, sier reiselivssjef Tare Steiro i Polarsirkelen Reiseliv. Eirik Wulfsberg (f.v.) og Henrik Johansen har presentert flyplassplanene for en rekke politiske storheter i høst, noe han er svært fornøyd med. Her sammen med samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Han har nettopp guidet ni tyske journalister rundt om i distriktet, og fått vist fram vandringsog fiskemulighetene som finnes her med håp om omtale i tysk media. Men selv med slik markedsføring lar de store massene vente på seg. Området er for utilgjengelig. Tenner ikke Slik det er i dag, uten skikkelig flyforbindelse, er det vanskelig å få turoperatører til å tenne på polarsirkel-området. Vi er sikre på at kundegrunnlaget er stort, hvis også de som ikke kan komme seg hit med buss eller bil får et godt alternativ, mener Steiro. Han har hatt fire grupper tyske journalister som gjester i løpet av sommeren, og gjennom det de skriver når de kommer tilbake til hjemlandet, gjøres distriktet kjent for eventuelle besøkende. Problemet, som både Steiro og journalistene ser, er tilgjengeligheten. Når vi nå begynner å se konturene av en storflyplass gjør dette oss straks mer tilgjengelige. Uten den vil det store markedet ikke kunne nå oss, sier reiselivssjefen. Enorm forskjell Kun ett ukentlig fly til Rana ville gjort enorm forskjell for turistnæringen i Rana og omegn, ifølge Steiro. For eksempel ville ett direktefly fra Frankfurt i uka gjort premissene for å drive med turisme her i distriktet mye bedre. Allerede ved ett fly hadde vi kunnet industrialisere turismen. Med det mener jeg at vi kunne hatt tilbud om faste turer og opplegg til for eksempel Nordfjord eller Svartisen, uten å måtte være spente på om det kommer nok folk til at det lar seg gjennomføre, sier Steiro. Noen av de som har besøkt Rana, er kritiske til om mottaksapparatet i området er klart for å ta imot store grupper turister. En gruppe tyske journalister måtte hentes i Bodø for å fraktes til destinasjonen Polarsirkellandet. En storflyplass vil utgjøre en enorm forskjell for turistnæringen, ifølge reiselivssjef Tare Steiro. Får vi fly hit med turister blir situasjonen en helt annen enn hva den er i dag. Da vil vi kunne få folk som betaler for seg i organiserte grupper, og det ville bli lønnsomt for både aktørene og de som organiserer turene stort volum gir billigere opplevelser, sier Steiro. Helårsturisme Gardermoen fanger inn fly fra hele Europa. Får vi opp fire avganger per dag til og fra Oslo med store fly 1 time og 15 minutter blir Mo i Rana like tilgjengelig som de andre store byene i Norge. Det vil gi en god åpning for helårsturisme, sier Henrik Johansen, daglig leder i Polarsirkelen Lufthavnutvikling. På toppen av dette kan direktefly fra Europa være en viktig satsning. Med å få direkteavgang til og fra et land eller en flyplass med mange reisende også fra andre land, kan vi nå større deler av kontinentet. Miksen av å bli knyttet opp mot Gardermoen og direktecharter blir i sum et kraftfullt grunnlag med tanke på helårsturisme, sier Johansen. Polarsirkelen Lufthavnutvikling har lansert sin hjemmeside, med blant annet video der du kan simulere flylanding og avgang fra øst og vest. I tillegg finner du nyheter og fakta om selskapet og prosjektet på hjemmesidene www.lufthavnutvikling.no. Det er gledelig at de lokale partiene setter av tid slik at nasjonale politikere får høre om flyplassplanene når de kommer hit, sier Henrik Johansen, her sammen med finansminister Kristin Halvorsen. Flyplassplanene er også presentert for Høyre-toppene Ivar Kristiansen (t.v.) og Per Kristian Foss. Stort turistpotensial i Polarsirkellandet Gjennom sitt rutenett bestemmer lavprisselskaper og SAS hvor mange turister som når fram til et nytt reisemål. Områdets turistpotensial er stort med tanke på det tyske markedet, og å markedsføre regionen sammen med Sverige som Arctic Circle- Region er nok det beste for å trekke turister. Problemet er selvfølgelig at Lofoten og Nordkapp har et fantastisk ry og dermed et stort forsprang. Likevel, med konsekvent satsing på markedsføring i en lengre periode kunne man bli like kjent som de store navnene, som Lofoten og Nordkapp. Hvis det hadde lyktes med sesongforlengelse - mai-høst ved havet, juni-høst på fjellet og desember-april med vinteraktivitetene på fjellet - burde det finnes et stort potensial for helårsturisme, sier Reinhard Ilg ved northern lights text und kommunikation, Innovasjon Norges tyske PR-agentur.

styrelederen NY I FORENINGA Smådyra har tatt over Napp i næringslivet Stig Frammarsvik venter (u)tålmodig på storfangsten. Han er faktisk litt av en storfangst selv. Flyplass-saken er viktig for styrelederen i Rana Næringsforening, Stig Frammarsvik. Men på fritida er det båten som er det store på samferdselssida. 12 styrer, sier du det. Ja, det er jo et stort ansvar å ha styreverv, men det er ikke så altoppslukende i hverdagen min som kanskje antallet skulle tilsi, sier Stig Frammarsvik, styreleder i Rana Næringsforening blant annet. Han får ofte forespørsler. Frammarsvik synes det er greit. Han trenger gjerne litt press på seg for ikke å skyve på gjøremål. Men fiske, det er det alltids tid til. Alltid leder Det er rock n roll å få en laks på tre kilo. Men jeg er ikke ute etter de store fiskene. Jeg er så utålmodig, så det er egentlig bedre å spre fangsten litt, sier Frammarsvik. Spredt er også engasjementet rundt om i næringslivet i Rana. I tillegg til å være styreleder i 11 av styrene han er med i, er han partner i Adizes Scandinavia, der han arbeider som ekstern rådgiver med fasilitering av prosesser omkring strategiutvikling, organisering, forbedringsprosesser og lederutvikling. Frammarsvik har vært leder siden han startet sin karriere etter NTH som 25-åring, som delprosjektleder i Aker. Det kan hende jeg liker å bestemme. Det er bedre enn at andre bestemmer over meg. Det hadde jeg ikke klart, i hvert fall ikke i en uforutsigbar situasjon, sier Frammarsvik. Skaper næringslivsmuskler Han sitter i sitt tredje år som styreleder i RNF, og mener foreninga er med på å skape et kraftsentrum. Jeg har tre barn selv, og ser at deres perspektiv er større enn Rana jeg skjønner at det er en utfordring å få ungdom til å bli værende. Skal vi få folk til å slå seg ned her må vi ha et fungerende næringsliv, og der spiller RNF en viktig rolle foreninga samler næringslivet i et kraftsentrum, med felles prioriteringer, sier Frammarsvik. Han framhever fordelene med å være med i næringsforeninga; å bli en del av et fellesskap, der bedriftene kan hente impulser, kunnskap og bygge nettverk. I tillegg til at det er viktig at næringslivet står samlet for å få til noe. For eksempel er den viktigste vekstimpulsen vi har hatt i Rana på mange år ny-flyplassen. Dette er dermed også en viktig sak for RNF, sier Frammarsvik. Det er imidlertid båt som er det store på samferdselsfronten for Frammarsvik, i hvert fall i helgene. Østavær på Flostrandvatnet, ut i båten, ut med flua. Det gir ro i sjela. Og så koster det så lite, bare tid, sier styrelederen. RNF-styret: Styreleder: Stig Frammarsvik Styremedlemmer: Bjørn Bjørkmo, Mo Industripark AS Eivind Tverå, SEFF Eiendom AS Merete D. Land, Visuell Design AS Per Waage, Statens Innkrevningssentral Trine Rimer, Rana Blad Espen Haaland, Haaland Holding AS Varamedlemmer: Henrik Johansen, Polarsirkelen Lufthavnutvikling Sissel Grøttebø, Ditt Apotek Anbjørn Olsen, Bo Møbler Rana Veterinærkontor har hatt ansvaret for både stordyrpraksis og smådyrpraksis i Rana siden 1970-tallet. De siste åra har det blitt færre og færre stordyr og flere og flere smådyr å ta hånd om. Kontoret har gått fra å være en nesten ren stordyrpraksis med en statlig ansatt, til å bli et totaltilbud med et bredt spekter veterinærtjenester til de fleste aktuelle dyrearter. Det er nesten ikke produksjonsdyr igjen, sier Ragnhild Arnesen, som har vært veterinær i Rana i 25 år. Veterinærene holder til i Havnesenteret på Toraneskaia. Hvorfor er dere medlem i Rana Næringsforening? Vi ble spurt, og syntes egentlig at det kunne være interessant å være en del av et fellesforum for å få informasjon og møte andre næringsdrivende. Dette er en mulighet for å være en aktør i samfunnet. Næringsforeninga framstår som synlig og flink til å profilere saker, sier Arnesen. Hvorfor skal min bedrift bli medlem? Min bedrift kan knytte kontakter til øvrig næringsliv i Rana Min bedrift kan bidra med positiv samfunnsutvikling Min bedrift kan delta på viktige møteplasser for næringslivet Min bedrift får nyttig, viktig og hurtig informasjon om det som rører seg i næringslivet Fakta Navn: Rana Veterinærkontor Antall ansatte: to Hvem: veterinærene Ragnhild Arnesen og Lene Rasmussen. Nye medlemmer siden sist Hva syns dere næringsforeninga skal drive med? Det er litt tidlig å uttale seg om, kanskje, men det er viktig at foreninga profilerer seg og er synlig i samfunnet. Det er også viktig å skape kontakt mellom yrkesgrupper som ikke har så mye kontakt til vanlig, sier Arnesen. Av 809 (1 ansatt eller flere) bedrifter er 335 medlemmer i Rana Næringsforening pr. september 2007. Dette gjør RNF til den nest største næringsforeningen nord for Trondheim. Rana Næringsforening er en interesseforening for næringslivet i Rana og de som vi ellers ser oss tjent å ha som medlemmer. Foreningen ble etablert i 2002 som en forlengelse/utvidelse av Rana Handelstandforening, som ble stiftet1932. Dette gjør at foreningen har stor tyngde i saker som opptar næringslivet i regionen. Som en markant aktør har foreningen god posisjon i forhold til de som setter rammebetingelsene for næringslivet i Rana. Salong 94 Mo Renseri Rana Vask og Renseri Multirenhold Polarsirkelen Golf Uglene Yttervik Camping Stokke Tannhelseklinikk Frifil Eiendom Ergogroup ButikkBaker n Lege Trond Rydsaa Nordea Kulturkontoret Høgskolen i Bodø, avd. Rana Polarsirkelen videregående skole Straumbotn Gårdsmeieri Mo i Rana Havn Nemo Properties Head s Up Advokat Torill Valla Advokat Dan Erik Kjellnø

Annonsereportasje Anita Sollie, leder i Rana Næringsforening, og bransjegruppa markedsføring og kommunikasjon er i gang med en spennende konkurranse som munner ut i en galla på nyåret. Setter pris på markedsføring Å bli lagt merke til er viktig. Det vil RNFs bransjegruppe markedsføre med galla og prisutdeling. Bytt om, ta julebordet i januar i stedet for før jul, oppfordrer Anita Sollie, daglig leder i Rana Næringsforening (RNF). Fokuset på markedsføring og kommunikasjon i Rana kan bli bedre, og det avsettes lite midler til markedsføring i det lokale næringsliv. Det viser en undersøkelse Rana Næringsforening sin bransjegruppe markedsføring og kommunikasjon fikk gjort for en tid tilbake. Bransjegruppa ønsker nå å sette teamet på dagsordenen, og er i gang med å stelle i stand en spennende konkurranse som munner ut i en galla på nyåret. Festaften Arne Hjeltnes har sagt ja til å holde foredrag på dagen, med fokus på markedsføring og merkevarebygging. I tillegg skal han være juryformann og konferansier, forteller Sollie. Det hele skal foregå på Meyergården 18. januar, der det i tillegg til foredrag med Hjeltnes blir festaften med DIOC og utdeling av priser. Blant annet skal vi gi pris til Årets markedsfører. Det blir også en spissing med priser for beste annonse, beste webside og lignende. I tillegg blir prisene Årets bedrift og Årets nyskaper, som RNF årlig deler ut, lagt til denne gallaen, forteller Sollie. For alle Anita Sollie understreker at gallaen er for alle ikke bare for medlemsbedrifter. Vi satser på å få bred deltakelse fra hele næringslivet, sier hun. Hovedmålet med denne gallaen er å fremme markedsføring og kommunikasjon i næringslivet i Rana. På sikt er økt kunnskap om markedsføring og kommunikasjon en måte å øke omsetningen til bedriftene på, påpeker Sollie. Forslag på nominasjoner skal sendes inn til juryen før 1. desember. Medlemmer i bransjegruppa markedsføring og kommunikasjon: Merete D. Land, Visuell Design Hilde Rønningsen, HAF Per B. Brochmann, Mediehuset Helgeland Finn Hugo Amundsen, konsulent Bjørn Tore Hansen, Polarfakta Rolf Ørjan Høgseth, Frihuset Mads Mjelle, Kulturapparatet Arne Hjeltnes holder foredrag med fokus på markedsføring og merkevarebygging, i tillegg til at han skal være juryformann og konferansier på Meyergården 18. januar. Bedriftenes beste venn Markedssjef Alex Garcia ønsker velkommen til kurs og konferanse i nyrestaurerte saler på Norlandia Lyngengården Hotell i Mosjøen. Også alle dobbeltrom er nyoppussede. Norlandia Lyngengården Hotell i Mosjøen står i ny drakt klar til å ta imot gjester til kurs, konferanser og julebord. Vi har nyoppussede møterom med plass til flere enn tidligere. Restauranten er nyrenovert, vi har fått to nye kjøkkensjefer og veldig mange gode tilbakemeldinger, forteller markedsansvarlig Alex Garcia ved hotellet. Dette gjør Norlandia Lyngengården Hotell til et kurs- og konferansesenter av høy klasse. Kurs og konferanse Det sentrumsnære hotellet i Mosjøen har tre renoverte konferanserom, med kapasitet til å ta fra tjue til åtti stykker. Denne tida av året er det virkelig sesong på kurs- og konferansesenteret. I tillegg til nødvendige fasiliteter har vi trådløs internettilgang i hvert møtelokale og gjesterom. Vi skreddersyr gjerne en pakke som kombinerer faglig innhold med spennende opplevelser, sier Garcia. Hele Norlandia-kjeden fikk ny frokoststandard i sommer, og Garcia lokker med både varm og kald buffet som en god start på dagen. Vi har utrolig mye godt til frokosten, og den er allerede blitt veldig populær, sier Garcia fornøyd. Julebord Julebord handler også om mat, og på Lyngengården kan store selskap få hele arrangementer for seg selv. Det pleier å fungere veldig godt. Gjestene forsvinner ikke til byen, og det er jo viktig når bedriften skal samles, sier Garcia. Han legger til at julebord i kombinasjon med kurs eller konferanse er et populært tilbud. For de som vil ha en ekstra spiss på arrangementet, kan det ordnes. Vi har det siste året samarbeidet med eventselskapet Acira på Mo, så her er det store muligheter for ekstraaktiviteter. Stor julebordsbuffet på Lyngengården starter på 465 kroner. Dette inkluderer musikk og velkomstdrink. Når det gjelder julebord med overnatting, er det bare å kontakte hotellet. Her får kundene våre gode individuelle tilbud, sier Garcia, og ønsker hjertelig velkommen. Sovet godt i 40 år Norlandia Lyngengården Hotell legger vekt på at de skal være de reisendes hjem i Mosjøen, og personalet strekker seg litt lenger for gjestenes trivsel. Hvis du reiser mye fortjener du å overnatte på et hyggelig sted, et hotell hvor du føler deg hjemme - og føler trivsel fra første stund. I over førti år har gjester sovet godt hos oss, og noen ting endrer seg aldri, sier Garcia. Ellers er jo Mosjøen et sted rikt på kultur og historiske steder. Dermed kan tid til overs bli brukt til å få noen ekstra opplevelser, avslutter han. Fakta Norlandia Lyngengården Hotell Tre møterom ett for 80 stykker, ett for 75 stykker, ett for 25 stykker. 16 dobbeltrom, seks familierom, 19 enkeltrom og ett handikaprom pluss anneks med 12 rom. Bad, kabel-tv og telefon på alle rom. Trådløs internett på hele hotellet. Gratis kaffe og te døgnet rundt. Kontaktinfo: Norlandia Lyngengården Hotell. Adresse: Vollanveien 15, 8650 Mosjøen. Telefon: 751 74800. E-post: service@lyngengarden.norlandia.no

Annonsereportasje Annonsereportasje Gir tekstiler spesialbehandling Stø kurs mot mer innflytelse Leder i Rana Høyre, Kai Henriksen, vil markere Rana i fylket som representant i fylkestinget. Mo Renseris nye rensemaskin - det nyeste og mest miljøvennlige på markedet innen renseteknologi vises stolt fram av avdelingsleder Kirsten Mikkelsen (t.v.) og renseriarbeider Anne Helen Skogheim. Nå har vi grunnmuren godt forankret. Med den skal vi bygge en solid organisasjon for Høyre i Rana, slik at vi får påvirke enda mer i politikken, sier Kai Henriksen, leder i Rana Høyre. Sliten er han ikke, selv om valgkampen så vidt er avsluttet. Nå er han klar for spennende utfordringer både i kommunepolitikken og i fylkestinget. Bygger stein for stein Det har gått kjapt for Kai i politikken. For fire år siden ble han lansert på kommunevalglista, og valgt inn i kommunestyret for Rana Høyre. Fire år etter har han fått fornyet tillit, i tillegg til en plass blant representantene i fylkestinget. De fire første årene mine i kommunepolitikken har gitt meg masse verdifull erfaring. Nå er jeg klar for nye oppgaver, og velgerne skal ikke være i tvil. Vi bygger. Stein for stein. Vi hadde en spennende liste til årets kommunevalg, og har klart å rekruttere nye folk inn i organisasjonen. Mennesker som jobber både i det private næringsliv, og i det offentlige. Det gir oss et godt utgangspunkt for å bygge en sterk organisasjon. Høyremiljøet skal ese i Rana fram til valget i 2009 og 2011, slår han fast. Han understreker at ved neste valgkamp skal partiet ha en enda bedre organisasjon som skal stå rustet til å kunne ta over styringa i Rana. Høyre i Rana vil søke posisjoner og innflytelse der det vil være hensiktsmessig. Vi ønsker selvfølgelig et borgerlig regime. Ved neste valg skal vi være i en slik posisjon at vi sammen med andre kan lede Rana, sier han. Vil posisjonere Rana Nå gleder han seg til å kaste seg ut i fylkestingspolitikken. De andre politiske partiene i Rana har ikke vært gode nok til å tenke posisjonering i fylkestinget. Det er viktig for ranasamfunnet med representanter i fylkestinget. Derfor har Høyre vært opptatt av at våre fremste representanter skulle få en plass i fylkestingspolitikken. Øystein Strømnes har tidligere vært vår kandidat. Nå overtar jeg stafettpinnen etter han. Fylket har de senere årene fått større makt. Det ser vi i en rekke saker som for eksempel samferdsel, flyplass og stamveinett. Stortingspolitikerne hevder at de i større grad vil lytte til det regionale fylkesnivået før beslutninger fattes i Stortinget. Jeg vil være med på å posisjonere Rana i denne sammenhengen, sier Kai Henriksen, leder i Rana Høyre. Ny logo og ny profil men damene på Mo Renseri har det fortsatt i fingrene, og kjenner på både arbeidsklær og kontorgardiner for å kunne gi tøyet den rette behandlingen. Du vet, vi har det både i hodet og i fingrene å vurdere tekstiler er vårt fag. Alle tekstiler får individuell behandling hos oss. Mo Renseri er en nisjebedrift blant alle kjedene som eksisterer i dag, sier avdelingsleder Kirsten Mikkelsen. Mo Kjemiske Renseri er altså blitt Mo Renseri, men det er ikke bare navnebytte og logo som er nytt. Renseriet i Lars Meyersgate satser stort på å være miljøvennlig. Miljø på alvor Mikkelsen viser stolt fram vaskeriets nye rensemaskin, i lokaler som har rommet renseri i årtier. Maskinen er det nyeste og mest miljøvennlige på markedet innen renseteknologi, og Mikkelsen er opptatt av at den er meget skånsom mot tekstiler. Vi tar både miljøet og tekstiler på alvor, sier avdelingslederen. Hun har vært i bransjen siden 1987, kollega Anne Helen Skogheim de siste åtte åra. Sammen med seg på renseriet har de tre ansatte til som vasker, renser, stryker, presser og ruller. Selv om vi har stor kapasitet til å ta både små og store oppdrag det være seg rensing av vinterkåpa di eller vasking av gardiner fra 50 vinduer får alle tekstiler individuell behandling. Vi kjenner på hver tekstil, og gjennom mange års erfaring vet vi hvordan vi skal få best mulig resultat på vaskinga eller rensinga. Tekstilene leveres så fiks ferdige og klare til bruk, sier Mikkelsen. Ikke nok med det, Mo Renseri kommer gjerne innom bedrifter for å ta ned gardinene for vask, for så å henge dem opp igjen når de er rene og nystrøkne. Firmaavtaler Mo Renseri har både legekontorer, sykehjem, tannleger, banker, kafeer og en rekke andre bedrifter som kunder. Spesielt innen kontoryrker er det nå populært med skjorteservice - en abonnementsordning for vask og stryk av skjorter. Det skal være lettvint, og det er det i høyeste grad når du bare kan levere inn skjorta, så får du den tilbake klar til bruk når du måtte ha anledning til å hente den. De fleste ville vel valgt en tur i skog og mark i stedet framfor å stryke skjortene sine, ler Mikkelsen. Hun understreker at alle bedrifter kan opprette firmaavtaler hos Mo Renseri. Vi har kampanje gående med svært gode tilbud. Ring oss gjerne vi ønsker deg velkommen både som privat- og bedriftskunde, sier Mikkelsen. Rana Høyre. Postboks 357, 8601 Mo i Rana. www.ranahoyre.no Kontaktinfo: Mo Renseri. Adresse: Lars Meyers g. 9, 8622 Mo i Rana. Telefon: 751 56666. Åpningstider: 8-16, 8-17, 10-14. morenseri@ventelo.net

Annonsereportasje På Rana Jakt og Villmark finner du alt det du trenger der er det opptil flere butikker i butikken. Avslutt jakta Vi har sju-åtte små butikker i en butikk på Rana Jakt og Villmark. Vi har mye av alt, og det gjør det attraktivt for kundene å handle her, sier daglig leder Tor Ivan Johansen, som legger vekt på at de ansatte skal være oppdaterte. Selv er han ivrig jeger. I den fargerike sportsbutikken på Selfors finner du Nord-Norges beste utvalg innen jakt, våpen, fiske, fritid, hund og hest. Sleng på ski, sykkel, sportsutstyr, turutstyr, friluftsliv, GPS og radiokommunikasjon, så har du butikkens vareutvalg. Det meste i hvert fall. I denne butikken driver de som selger hesteutstyr med hest, og de som selger våpen og jaktutstyr med jakt. Stor kompetanse Nå for tida går det mye i jakt. Vi har mye våpen på lager, og vi har serviceverksted her. De ansatte er aktive jegere, i tillegg til at vi gjennom mange års erfaring med salg av utstyr har fått stor kompetanse på området, sier Tor Ivan Johansen, daglig leder ved Rana Jakt og Villmark og, selvfølgelig, ivrig jeger. Men det er ikke bare jakt butikken er stor på. Ta hesteutstyr. Sko. Klær. Hundeutstyr. Fiske. Vi har sju-åtte små butikker i butikken. Vi har mye av alt, og det gjør det attraktivt for kundene å handle her de finner det de trenger, sier Johansen, som legger vekt på at de ansatte skal være oppdaterte. De ansatte er med på messer og kurs. Det er helt nødvendig, for det er noe nytt som skjer hele tida, sier Johansen, og legger til at det å selge en sal til en hest, for eksempel, ikke er noen spøk. Det krever mye kompetanse av de ansatte for at kunden skal bli fornøyd, sier Johansen. Pang på Selfors Rana Jakt og Villmark har også en nettbutikk, der det omsettes for rundt 3,5 millioner i året. I tillegg tar vi imot bestillinger over telefon, pakker og sender. Det er lite slike spesialbutikker, så folk tar kontakt fra både nord og sør, forteller Johansen. Han startet butikken i en kjeller på Gruben i 1996 som en hobby i tillegg til annen jobb. Etter hvert har utviklingen vært rivende. Det var da vi flyttet til Selfors for sju år siden det sa pang. Siden har vi flyttet i større lokaler over gata, og interessen for butikken har bare økt. Johansen er fornøyd med butikkens beliggenhet, like ved E6. Det er lett for folk å stoppe, med stor og gratis parkering. Rana er en fin plass å ha en slik butikk. Interessen for jakt, friluftsliv og sport er stor, og de fleste synes det er viktig å ha bra utstyr. Dermed vet de å benytte seg av faghandelen, for å få rett produkt til rett formål, avslutter Johansen. Ivrig etter å komme seg på jakt. Har du en aktiv fripolise? Over en halv million nordmenn har en eller flere fripoliser. Har du tidligere vært ansatt i en stor eller mellomstor privat bedrift, er det stor sannsynlighet for at du også har en fripolise. Sett opp en oversikt over hvem du har vært ansatt hos og undersøk om du hadde en pensjonsordning der. Ta eventuelt kontakt med bedriftene og sjekk. Fripolisen har en garantert minsteavkastning som for de fleste er 4%. Dette er ofte ikke nok til å holde følge med lønnsutviklingen. Vi kan hjelpe deg til å få en betydelig bedre avkastning. Vår samarbeidspartner, Silver, er Norges eneste fripolisespesialist, og oppnådde bransjens høyeste verdijusterte avkastning i 2006! Gi derfor fripolisene dine den avkastning de fortjener! - kontakt våre spesialister på Investeringssenteret - 75 11 90 00 - eller les mer på www.hsb.no Kontaktinfo: Rana Jakt og Villmark. Adresse: Selforsv. 46, 8613 Mo i Rana. Telefon: 751 53333. www.jaktogvillmark.no www.hsb.no BANK, FORSIKRING, FOND OG EIENDOMSFORMIDLING - DER DU HØRER HJEMME

PolarCirkel-eiere er litt annerledes www.polarcirkel.no Du blir ekstra glad i en PolarCirkel, og det er kanskje ikke så rart! Våre fritidsbåter er sikre, stabile og robuste. De tåler all slags vær og trenger nesten ikke vedlikehold. På www.polarcirkel.no kan du fi nne din favoritt. PolarCirkel AS 8607 Mo i Rana Tlf: 75 13 95 00 Faks: 75 13 95 01 polarcirkel@polarcirkel.no www.visuelldesign.no 31052

B Gjennom samarbeid med næringsliv og det offentlige skal vi avdekke kompetansebehov og jobbe for at både ungdom og arbeidsliv kan få dekket sine opplæringsbehov her vi bor. VI TILBYR FØLGENDE KURS HØSTEN 2007: Foresight Helgeland Vi starter med et masteremne som tar for seg moderne planleggingsog beslutningsteori. Eksamen i feb -08. Studietur til Brüssel inkl i prisen. Faglig ansvarlig er Universitetet i Tromsø. Betalingssikring Betalingssikring i internasjonal handel med landets beste forelesere settes opp 5. november. Lær risikohåndtering i praksis og nye rembursregler. Foreleser er Olav Hermansen, Kuehne + Nagel AS Lederkurs Lederprogram for deg som er leder i dag eller planlegger å bli det. Kombinasjon av forelesninger, selvstudium, gruppearbeid og innleveringer. Oppstart 1. oktober. HMS-kurs for arbeidsgivere 21. november setter vi opp halvdagskurs som dekker lovens krav. Kurset er nettbasert og gjennomføres i Kunnskapsparken under veiledning. Instruksjon Hvordan lære bort det du selv kan? Vi gjentar suksessen og setter opp to nye kurs i Instruksjonsteknikk; 25. 26. oktober samt 6. 7. november. Industriskolen er faglig ansvarlig. Praktisk medietrening Dagskurs 25. september. Kursledere er Synnøve Farstad og Erik Dahl, Kommunikasjon og Omstilling Business cultures Lær mer om fremmede forretningskulturer 22. november. Faglig ansvarlig er Patrick Monaghan. Impuls Nytt Impuls-seminar 4. oktober med tema presentasjonsteknikk Er du lei av å ha rett uten å få rett? Faglig ansvarlig Per Leidenfeldt. Styrekurs Vi planlegger et nytt styrekurs sammen med Morten Helseth fra PWC. Kurset går over 15 timer og vil gjøre deg bedre forberedt til jobben. Mer informasjon fi nner du på www.kunnskapsparken.com, eller ring oss: 75 13 77 10. Meld deg på i dag! PS! Nå har vi ledige kontorplasser i Kunnskapsparken, ta kontakt hvis du ønsker å være en del av miljøet her!