Norsk Gjenvinning AS Postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Oslo, 18.12.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/3445 Saksbehandler: Norun Reppe Bell Oversendelse av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Miljødirektoratet har ferdigbehandlet søknaden fra Norsk Gjenvinning AS på Øra datert 20. mars 2014 og har besluttet å gi tillatelse til virksomheten etter forurensningsloven på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt. Vi viser til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven datert 20. mars 2014 samt annen korrespondanse i saken. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf 16. Miljødirektoratet har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Miljødirektoratet videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, har vi uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsens pkt. 5 og følgende. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. For virksomheter som benytter slike stoffer som innsatsstoffer eller de dannes under produksjonen, er utslipp av stoffene bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår uttrykkelig av vilkårene i tillatelsens pkt. 5 følgende eller utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1
Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til www.regelhjelp.no, vi viser også til Miljødirektoratets hjemmesider på internett www.miljodirektoratet.no. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Saksfremstilling og begrunnelse Sakens bakgrunn Norsk Gjenvinning AS (heretter kalt NG) søker om å få tillatelse til å behandle vinduer som er karakterisert som farlig avfall på Øra industriområde i Fredrikstad. NG har fra før tillatelse til denne type behandling på Kongsvinger men ønsker å flytte behandlingen til Øra industriområde i Fredrikstad kommune. Omtrent 300 meter øst/sørøst fra eiendommen ligger Øra naturreservat. Naturreservatet er Ramsarområde og er et svært viktig våtmarksområde med store bestanddeler av ande- og vadefugl. Nærmeste bebyggelse til eiendommen er Frevar ca 50 m unna, og nærmeste boliger ligger ifølge søknaden på Kalleraodden på andre siden av Alshussundet ca 900 meter fra behandlingsanlegget på Øra. NG vil ha sin virksomhet i lokalene som nå brukes av Ødegaard Gjenvinning AS til annen avfallsrelatert aktivitet. NG søker om å motta og behandle inntil 30 000 tonn isolerglassruter som inneholder PCB, klorparafiner, ftalater eller andre miljøskadelige stoffer. De søker om lagring av inntil 1 000 tonn isolerglassruter til enhver tid. De miljøskadelige stoffene er benyttet i lim/fugemasse i forseglingen og mellom vinduet og rammet. Glasset skal separeres fra rammen ved behandlingsanlegget på Øra. Deretter leveres glasset til materialgjenvinning, mens rammen som inneholder miljøgiftene leveres videre til andre bedrifter for sluttbehandling. Bedriften opplyser at det ikke vil være målbare utslipp til vann, luft eller grunn under behandlingen av isolerglassrutene, men at det kan forekomme noe støv i forbindelse med knusing av glassene. Støvet vil ifølge søknaden bestå av glasspartikler og støv på selve ruten. For å forsikre minimal påvirkning av miljø vil all behandling skje innendørs på nytt støpt dekke. 2
NG søker om å separere glass fra rammer ved å skjære glasset med glassmesterkniv før vinduene knuses med øksehammer og separeres fra vindusrammen. Med denne metoden mener NG at kun små mengder PCB kan følge glassavfallet. PCB-vinduer som er levert uten karm vil ikke knuses men leveres hele til sluttbehandling. Isolerglassruter som er levert uten karm og ikke inneholder PCB er tenkt behandlet på anlegget ved å separere glassavfallet på midten fra kantglass og gummilist som leveres til destruksjon. Bedriften søker om døgnkontinuerlig drift på alle hverdager, men opplyser at transport til og fra området foregår mandag til fredag 07-19 og at drift eller transport ikke vil foregå på søndag og helligdager. Beskrivelse av området NG er plassert inne på Øra industriområde. Ifølge søknaden har bedriften annen industrivirksomhet på alle kanter, blant annet shreddere og annen avfallsbehandling. Korteste avstand til sjø er ifølge søknaden ca 220 meter. Øra industriområde ligger rett ved Øra naturreservat som har status som Ramsar-område. Ifølge Naturbase er Øra et meget viktig område for fugl for både hekking, myting, overvintring og rasting. Området er ifølge Naturbase det eneste større bløtbunnsestuar i Norge med et så interessant brakkvannsmiljø og har en særegen fiskefauna som inkluderer både marine og limniske arter. Området har også forekomster av velutvikla strandenger og vannvegetasjon og et spesielt geomorfologisk og hydrografisk miljø med blant annet sjeldne brakkvannsarter. Reservatet har en stor artsrikdom og man regner med å kunne finne ytterligere sjeldne arter både med hensyn til fugl og virvelløse dyr. De nærmeste boligene er ifølge bedriften på Kalleraodden rett over sundet, ca 900 meter fra anlegget. Fylkesmannen informerer også om at boliger på Ahlshus er støyutsatt fra industriområdet. Beskrivelse av prosessen NG søker om å skjære glasset med glassmesterkniv før glasset knuses med øksehammer og separeres fra vindusrammen. Med denne metoden mener NG at spredning av PCB med glassavfallet vil være lav. PCB-vinduer som er levert uten karm vil ikke knuses men leveres hele til sluttbehandling. Isolerglassruter uten PCB som er levert uten karm er tenkt skåret med glassmesterkniv før glasset blir knust og separert fra kantglass og gummilist. NG tar imot isolerglassruter både med og uten ramme, 3-lags isolerglassruter og isolerglassruter som er ødelagte. Hos NG på Øra skal alle vinduer kontrolleres visuelt av kvalifisert personale som har gjennomført kurs om PCB og håndtering av PCB-ruter, samt kurs som omfatter isolerglassruter med klorparafiner, ftalater og andre miljøskadelige stoffer. Kvikksølvtermometre som følger med rutene fjernes i mottakskontrollen og leveres til godkjent mottak. Glass separeres fra ramme og spacer på et knusebord. Glassfraksjonen samles i beholder under glassknusebord, og eventuelle synlige rester av lim tas ut og håndteres som farlig avfall. 3
Glassfraksjonen transporteres så til glasskvern hvor glasset knuses i behandlingshallen før det leveres til ekstern gjenvinning som isolasjonsmateriale eller tilsvarende. Rammer med spacer (fuger) kastes i egnet og merket container etter at glasset er fjernet. PCBholdige isolerglassvinduer som leveres uten ramme plasseres også direkte i containerne for å leveres hele til egnet behandlingsanlegg. Rammer med spacer (fuger) samt hele PCB-holdige isolerglassvinduer uten ramme transporteres videre til destruksjon hos anlegg som har tillatelse til å behandle disse fraksjonene. NG har vurdert tre metoder for å separere glass fra rammer og fuger: automatisk skjæreprosess, knusing av glass med øksehammer og manuell skjæring med glassmesterkniv før knusing av glass med øksehammer. Automatisk skjæreprosess gir en ren skjæreflate uten rester av PCB, klorparafiner, ftalater eller andre miljøskadelige stoffer på glasset, men ifølge søknaden kan metoden ikke benyttes hvis rutene er sprukne/knuste, hvis glassene er tykke som de ifølge søknaden var i PCB- og klorparafinperioden, eller hvis det er 3-lags isolerglassruter. Manuell metode hvor glasset knuses med øksehammer er vurdert. Det samme er manuell metode med skjæring av glassmesterkniv før glasset knuses med øksehammer. Ved begge metoder inspiseres glasset visuelt etter knusing for å fjerne eventuelle glassbiter med synlige rester av lim. Golder Associates har på oppdrag fra NG vurdert begge metodene, og basert på et fåtall analyser er det vurdert som mulig at skjæring med glassmesterkniv før knusing gir en lavere PCB-andel i glassfraksjonen. Mengden PCB som følger glassfraksjonen er uansett vurdert til så lav at den ikke vil representere et risikomoment for miljø og/eller menneskers helse så lenge glasset blir levert til og videre håndtert av mottak for glassavfall. Den største forskjellen ble likevel funnet mellom PCB-innhold i glass fra vinduer uten ramme og innhold i glass fra vinduer med ramme. NG konkluderer derfor med at den beste metoden for å separere glass fra rammer og fuger vil være å skjære med glassmesterkniv for deretter å knuse ruten med øksehammer, og å separere ut PCB-vinduer som leveres uten ramme og levere disse hele som farlig avfall til egnet behandlingsanlegg. Tiltakets miljøpåvirkning Utslipp til vann All håndtering av isolerglassrutene vil ifølge søknaden skje innendørs. Bedriften vil ha et system for å samle opp eventuelt søl og spill og det vil dermed ikke være avrenning fra flatene. For rengjøring av maskiner vil tørre metoder benyttes. Tiltaket skal ikke gi utslipp til vann. Utslipp til luft Det vil dannes glasspartikler under knusing av glass, samt at mye støv på selve ruten frigjøres når glasset knuses. Eventuelle rester av miljøskadelige stoffer vil ifølge søknaden være innkapslet i limet som sitter fast på glassfraksjonen, og vil dermed ikke slippes ut til luft. NG vil installere luftavsug med filter for å hindre støvspredning under arbeidene. Filtrene vil skiftes ut jevnlig og leveres til godkjent mottak, og bedriften skal etablere rutiner for vedlikehold og kontroll av filtre. 4
Luftmålinger vil gjennomføres for å forsikre at det ikke vil være utslipp av miljøskadelige stoffer til luft. Grunnforurensning Behandling av isolerglassrutene vil skje innendørs og vil ifølge søknaden ikke medføre risiko for utslipp til grunn. Eiendommen er derimot registrert i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase som tidligere kommunal avfallsfylling (lokalitetsnummer 0103009). I grunnforurensningsdatabasen er lokaliteten registrert som avsluttet med akseptabelt forurensningsnivå ved dagens arealbruk. I 2006 utførte Multiconsult undersøkelser som ifølge søknaden påviste olje, PAH, tungmetaller og PCB over normverdi for forurenset grunn. I søknaden står også at Golder i januar 2013 utførte ytterligere prøvetaking og påviste forurensning over aksepterte tilstandsklasser for industri. I følge søknaden har en stedsspesifikk risikovurdering for helsepåvirkning og spredning konkludert med at massene med dagens arealbruk ikke utgjør noen risiko som gjør at det vil være behov for masseutskiftning. Områder med forurensede masser i øvre lag asfalteres for å hindre direkte eksponering via direkte kontakt, i tillegg til at risiko for luft- og støveksponering med dette reduseres til et akseptabelt nivå. De forurensede massene vil ifølge søknaden ikke påvirkes av den omsøkte virksomheten. Søknaden opplyser at det foreligger godkjent byggetillatelse for utvidelse av behandlingshallen fra kommunen. Støy NGs behandlingsanlegg på Øra ligger på et eksisterende industriområde hvor det allerede er støyende virksomheter som shreddere, kranoperasjoner og annen anleggstrafikk. Øra naturreservat (ca. 300 m fra NGs behandlingsanlegg) og boliger på Kalleraodden på andre siden av Alshussundet (ca. 900 m fra NGs behandlingsanlegg) kan være sårbare for eventuell støy. På NGs anlegg i Kongsvinger for behandling av isolerglassruter ble det gjort støymålinger 30 m fra anleggsgrensen som viste A L-eq 46,1 db (påvirket av biltrafikk). NG på Øra vil ha tilsvarende behandling som i Kongsvinger men i tillegg benytte glassknuser. Behandlingen av isolerglassvinduer ved NGs mottak vil foregå innendørs og søknaden vurderer virksomhetens bidrag til utendørsstøyen til å være begrenset. NG søker om støygrenser tilsvarende de på NG Kongsvinger, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Hverdager Lørdager Sønhelligdager Natt (kl.l 19-23), hverdager Natt (kl. 23-07), alle døgn Natt (kl. 23-07), alle døgn 55 db L den 50 db L den 45 db L den 50 db L evening 45 db L night 60 db LA Fmax Energi Behandlingen av isolerglassrutene krever ifølge søknaden lite energi, kun til samlebånd, kvern og knuseverk til glass. I tillegg kommer belysning og annen strøm i bygget. Virkningen av utslipp NG vurderer støybidraget sitt til å ikke føre til målbar økning i den samlede støybelastningen fra området og de skal ikke ha andre utslipp som kan påvirke omgivelsene. Uttalelser Saken ble kunngjort i Norsk lysingsblad og lokalavisene Fredrikstad Blad og Demokraten. Saken ble også sendt på høring til naboer (Frevar, Gyproc, NMF, Øgas, Bio-El, Kemira), Fredrikstad kommune, 5
Fylkesmannen i Østfold, Østfold fylkeskommune, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Vannområdeutvalg for Glomma sør for Øyeren, Arbeidstilsynet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, Havnevesenet i Fredrikstad, Borg Havn, Norges Fiskarlag, Havforskningsinstituttet, Mattilsynet, Naturvernforbundet i Østfold, Oslofjordens friluftsråd, Fagråd for Ytre Oslofjord, Hvaler kommune og Statens Strålevern. Vi mottok høringsuttalelser fra Gudeberg Lokalsamfunnsutvalg, Kalleraodden Velforening, Fylkesmannen i Østfold, Jan Erik Jahnsen, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Mattilsynet, Havforskningsinstituttet, Frevar KF, Statens strålevern og Arbeidstilsynet. Høringsuttalelsene er oppsummert under. Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold informerer om at utenfor industriområdet Øra ligger det flere naturreservater med våtmarksområder av stor nasjonal og internasjonal verdi. Fylkesmannen (FM) sier også at slik den planlagte virksomheten er fremstilt i søknaden er det ingen grunn til å tro at virksomheten vil påvirke plante- og dyrelivet i området. FM påpeker at bebyggelsen utenfor Øra industriområde allerede er støyutsatt og at knusing av glass kan medføre karakteristisk støy som lett vil gjenkjennes ved siden av annen støy. De mener det er viktig å forebygge nye kilder til karakteristisk støy og at Miljødirektoratet bør overveie å fastsette et krav til maksimalstøynivå også for dagtid, ikke bare på natt, i tillegg til krav til ekvivalent støy. Gudeberg lokalsamfunnsutvalg Gudeberg lokalsamfunnsutvalg uttrykker bekymring for at miljøskadelige stoffer skal utgjøre en fare for boligområdene og Ramsar-våtmarksområdet i nærheten av industriområdet. Lokalsamfunnsutvalget mener også at det bør foreligge en helhetlig analyse av trafikkbelastningen på veinettet til Øra, og at reglene i dag for transport og drift for området, mandag fredag 07-19, ikke tillatt på søndager og helligdager, må opprettholdes. Lokalsamfunnsutvalget påpeker at boligområdene ved industriområdet plages av støy, lukt og tungtrafikk fra industriområdet, og ber om at støynivå fra knusing av glass begrenses innenfor et helsemessig forsvarlig nivå. Kalleraodden velforening Kalleraodden velforening påpeker at de med beliggenhet rett over elva for Øra industriområde i stor grad er plaget av støy fra eksisterende virksomheter på Øra. De opplyser om at det er beregnet støy ved Kalleraodden fra Norsk Metallfragmentering opptil 50 dba ekvivalent 07-19 og støy fra Borg havn mellom 45 50 db Lden. Fra de andre bedriftene på industriområdet foreligger ingen målinger eller beregninger for Kalleraodden. På grunn av den store støybelastningen Kalleraodden alt utsettes for ønsker de ikke at nye virksomheter skal etableres på Øra industriområde. Jan Erik Jahnsen, beboer med tomt til rv111 Beboer med tomt til rv111 er bekymret for stor økning i trailertrafikk og støy på grunn av dette og ønsker ikke nyetableringer på Øra industriområde som vil gi økt trafikk på rv111. 6
Fiskeridirektoratet, Kystverket, Mattilsynet, Havforskningsinstituttet, Statens strålevern og Arbeidstilsynet hadde ingen merknader til omsøkt tiltak. Frevar KF mener etableringen av behandlingsanlegget er et bra tiltak. Bedriftens svar på høringsuttalelsene Fylkesmannen i Østfold NG erkjenner at glassknusing er en karakteristisk høyfrekvens lyd, men mener likevel dette vil kunne foregå innenfor normale støykrav siden all aktivitet skal skje innendørs. Bedriften informerer om at det vil bli gjennomført støymålinger så snart driften er i gang, og at tiltak for å redusere støyen vil bli iverksatt dersom støyen overstiger krav i tillatelsen. Et aktuelt tiltak kan være å ikke gjennomføre de mest støyende aktivitetene i tidsperiodene med strengest støykrav. Gudeberg lokalsamfunnsutvalg NG påpeker at all planlagt aktivitet vil foregå innendørs på tett dekke og at det ikke skal forekomme utslipp verken til vann, luft eller grunn som kan ha negativ effekt på omgivelsene. Bedriften forventer at støynivået vil holde seg godt innenfor de normale krav som settes til lignende industriaktivitet. De påpeker også at området de skal etablere seg på tidligere er brukt av Ødegaard Gjenvinning til annen avfallsrelatert aktivitet, og at NG ikke forventer at deres aktivitet vil gi vesentlig økning av transportmengde. Kalleraodden velforening NG uttrykker forståelse for Kalleraodden velforenings bekymring for støy, men påpeker at området bedriften ønsker å etablere seg på er regulert til industri og dermed må forventes å generere noe støy. Bedriften mener likevel at deres omsøkte aktivitet ikke vil bidra vesentlig til totalstøyen fra området. Jan Erik Jahnsen, beboer med tomt til rv111 NG påpeker at området de skal etablere seg på tidligere er brukt av Ødegaard Gjenvinning til annen avfallsrelatert aktivitet, og at de ikke forventer at NG sin aktivitet vil medføre vesentlig økning av antall transporter på rv111. Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte vilkår Når forurensningsmyndighetene avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkår skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig medfører, jf. forurensningsloven 11. I behandlingen av søknaden har Miljødirektoratet blant annet vurdert den samfunnsmessige nytten av virksomheten ved Norsk Gjenvinning AS avd. Øra sammen med de miljømessige ulemper, og har etter en helhetsvurdering funnet å kunne gi tillatelse til den omsøkte virksomheten etter forurensningsloven. Det er et nasjonalt mål å hindre spredning av PCB, jf. St.meld. nr. 58 og det er også etablert en returordning for å få samlet inn ruter med PCB-forurensning. Vi ser på det som positivt at vi har et system for mottak av blant annet PCB-ruter og en forsvarlig videre behandling av disse. Det er også et nasjonalt mål å ha stor grad av gjenvinning av avfall og det er derfor positivt at rent glass 7
separeres fra karmer og fuger med miljøgifter slik at glassavfallet kan gå til gjenvinning mens resten destrueres. Flere høringsinstanser har kommentert anleggets beliggenhet i et støybelastet område. I tillatelsen stiller vi derfor strenge krav til virksomhetens støybidrag til nærområdet. Virksomheten skal foregå innendørs på tett, fast dekke og skal ikke gi utslipp til luft eller vann. Siden virksomheten ikke skal ha utslipp til vann er vannforskriften ikke til hinder for at det gis tillatelse til virksomheten. Virksomheten er derimot plassert på et industriområde svært nær et naturreservat for blant annet ande- og vadefugl. Fugler kan være sårbare for støypåvirkning, og det må vurderes om virksomheten kan medføre konsekvenser for naturmangfoldet. Vurderinger etter naturmangfoldloven Naturmangfoldloven krever at beslutninger skal være begrunnet ut fra hensynet til naturmangfoldet der dette er relevant. Beslutningen skal enten være basert på vitenskapelig kunnskap jf. 8, eller dersom dette ikke finnes, på "føre var-prinsippet" jf. 9. Naturmangfoldet gjelder arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse, økologiske tilstand og effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskap skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Naturmangfoldloven 49 krever også at hvis omsøkt tiltak kan innvirke på verneverdiene i et verneområde skal hensynet til verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelse av om tillatelse bør gis og ved fastsetting av vilkår. I følge Naturbase er Øra naturreservat blant annet et meget viktig område for fugl for både hekking, myting, overvintring og rasting. NGs anlegg vil være omringet av annen industriaktivitet og skal ikke ha utslipp. Aktiviteten kan derimot medføre en viss støy, noe som kan påvirke fugler. For å ikke øke belastningen på fuglebestandene i Øra naturreservat stiller Miljødirektoratet krav om at støy skal være innenfor støybestemmelsene også for naturreservatet. I tillegg er det i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) anbefalt å ta hensyn til såkalte «stille områder» som blant annet kan omfatte naturreservater. Vi forventer ikke at NGs aktivitet skal føre til endringer i artsmangfold eller forringelse av vekst- og levevilkår for fisk, fugl eller andre bestander eller populasjoner i området. Støy Flere høringsparter har uttrykt bekymring for støybelastningen fra Øra industripark til nærliggende boligområder. Vi vurderer det derfor som viktig at NG ikke bidrar til økt støybelastning for omgivelsene. Virksomheten skal i all hovedsak foregå innendørs og bedriften mener at deres støybidrag til omgivelsene vil være svært lavt. Virksomheten er dessuten en nyetablering på Øra industriområde og Miljødirektoratet stiller derfor noe strengere krav til støypåvirkning fra bedriften enn virksomheten har søkt om og alt har i sin gjeldende tillatelse for Kongsvinger. Støygrensene vi nå setter for NG er i tråd med grensene til flere andre bedrifter med tillatelse fra Miljødirektoratet på Øra industriområde. Vi stiller også krav til at en uavhengig støyekspert skal vurdere om NGs støybidrag til omgivelsene kan karakteriseres som impulsartet. Dersom det viser seg at NGs støybidrag til omgivelsene kan karakteriseres som impulsartet vil vi vurdere å skjerpe støykravene ytterligere. 8
Bedriften skal utarbeide et støysonekart for egen virksomhet og sende oss innen 1. desember 2015. I vår kravstilling legger vi til grunn at transport foregår mandag fredag og at det ikke er drift på søn- og helligdager. Bruk av beste tilgjengelige teknikker Som følge av at NG har en behandlingskapasitet på mer enn 10 tonn farlig avfall per dag omfattes de av industriutslippsdirektivet (IED). Direktivet krever at det skal fastsettes utslippskrav som innebærer bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT). NG skal ikke ha utslipp og det er NGs ansvar å sørge for at glassfraksjonen er ren og at risiko for at miljøgifter følger med i fraksjonen til gjenvinning er minimal. Dette gjelder også behandlingen av isolerglassruter uten PCB. Supplerende undersøkelser av PCB-innhold i glassfraksjonen På grunn av et fåtall undersøkelser av risiko for PCB-spredning i glassavfallet stiller vi som et utredningskrav i tillatelsen at det foretas nye forsøk for å få et bedre kunnskapsgrunnlag. Bedriften skal gjennomføre et tilstrekkelig antall forsøk for å få et representativt bilde på risiko for spredning av PCB med glassfraksjonen. Dersom det viser seg at risiko er uforholdsmessig høy for at glass til gjenvinning inneholder miljøgifter er det mulig planglass fra PCB-vinduer ikke kan gjenvinnes men i sin helhet må gå til destruksjon som farlig avfall. Det er uansett en forutsetning for tillatelsen at bedriften jobber kontinuerlig mot at tilnærmet alt av miljøgifter leveres til destruksjon. Det er NGs ansvar å sørge for at glassfraksjonen er ren og at risiko er minimal for at miljøgifter følger med i fraksjonen til gjenvinning. Supplerende undersøkelser av miljøgifter i glassfraksjon for vinduer uten karm Vi har sett lite data på risiko for spredning av andre miljøgifter enn PCB i glassavfallet ved behandling av isolerglassruter levert uten ramme. Samtidig antar bedriften at denne typen avfall vil øke i omfang og det vil være uheldig om glass fra disse vinduene ikke kan gjenvinnes. Vi stiller derfor som utredningskrav i tillatelsen at det foretas nye forsøk for å få et bedre kunnskapsgrunnlag. Bedriften skal gjennomføre et tilstrekkelig antall forsøk for å få et representativt bilde på risiko for spredning av miljøgifter med glassfraksjonen ved behandling av isolerglassvinduer uten ramme. Dersom det viser seg at risiko er uforholdsmessig høy for at glass til gjenvinning inneholder miljøgifter er det mulig isolerglass uten ramme ikke kan gjenvinnes men i sin helhet må gå til destruksjon som farlig avfall. Det er uansett en forutsetning for tillatelsen at bedriften jobber kontinuerlig mot at tilnærmet alt av miljøgifter leveres til destruksjon. Det er NGs ansvar å sørge for at glassfraksjonen er ren og at risikoen er minimal for at miljøgifter følger med i fraksjonen til gjenvinning. Vurdering av virkning på resipient og menneskers helse Basert på de opplysninger vi sitter på er det ingen grunn til å tro at denne virksomheten skal kunne føre til skade av betydning på miljø eller folks helse. Det skal ikke være utslipp til luft eller vann og eneste påvirkning ved nyetableringen ut over det virksomheten som er der per i dag har, vil være støy fra knusing og kverning av glass. Denne virksomheten skal foregå innendørs og er ifølge bedriften ikke ventet å belaste omgivelsene nevneverdig. Dersom situasjonen skulle endre seg, eller det skulle dukke opp nye opplysninger i saken som tyder på at det er høyere risiko for spredning av miljøgifter til omgivelsene enn forutsatt, vil vi vurdere å endre tillatelsens vilkår. 9
Fastsetting av risikoklasse Ved vurdering av fastsettelse av risikoklasse skal det både tas hensyn til de faktiske utslippene og til potensialet for utslipp ved uhell og lignende. Virksomheten skal ikke generere utslipp, men siden det er et behandlingsanlegg for farlig avfall er det et visst potensiale for at forurensning av skadelige miljøgifter ved eventuelle uhell og lignende, og det er svært viktig at virksomheten har gode rutiner for å forhindre dette. Virksomheten plasseres derfor i risikoklasse 2, noe som blant annet medfører hyppigere tilsyn fra forurensningsmyndighetene enn ved plassering i lavere risikoklasser. Måleprogram og utslippskontroll NG har lagt ved forslag til måleprogram til søknaden. Det står oppført måling av utslipp til luft og prøvetaking av glassfraksjonen. Når det gjelder prøvetaking av glassfraksjonen har vi stilt krav til ytterligere forsøk for å få en høyere sikkerhet på tall for spredning av PCB. Metode for å undersøke dette må få med all PCB fra glassfraksjonen og gi lav usikkerhet. Måling av konsentrasjoner i luftutslippet er planlagt hvert kvartal første år. Det står ikke henvist til om beskrevet metode er etter Norsk standard eller ikke. Dette må beskrives. I henhold til vår tillatelse skal målinger utføres etter Norsk standard der dette finnes og internasjonal standard hvis ikke. Det må også gjøres vurderinger om hvorvidt det er potensielle utslippskilder til vann eller grunn man må ta prøve av, eller om en trenger ytterligere målinger av støy til omgivelsene utover støysonekart og vurdering av impulsstøy. Vi tar for øvrig måleprogrammet til orientering og viser til veileder for måleprogram, http://www.miljodirektoratet.no/documents/publikasjoner/m6/m6.pdf, og faktaark for våre forventninger til industriens utslippskontroll, http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/2748/ta2748.pdf. Måleprogrammet vil bli vurdert nærmere ved tilsyn. Grunnforurensning Det er registrert forurenset grunn på eiendommen bedriften skal ha sin virksomhet på. De rapporter det refereres til i søknaden er ikke registrert. Vi stiller derfor som vilkår at bedriften skal registrere resultater fra undersøkelser av forurenset grunn i Miljødirektoratets database Grunnforurensning, http://grunn.miljodirektoratet.no/, på lokalitet 0106115 innen 1. august 2015, jf. vilkår 7 og 15.5. Rapporter fra undersøkelsene skal sendes Miljødirektoratet innen samme dato. Nærmere om de enkelte vilkår: Finansiell sikkerhet Virksomheten skal stille økonomisk sikkerhet for kostnader med å ta hånd om alt farlig avfall ved virksomhetens anlegg ved nedleggelse, stans eller ved betalingsproblemer. Sikkerhetsstillelsen skal dekke de kostnader som maksimalt kan tenkes å oppstå sett i lys av hvilke typer farlig avfall som anlegget kan motta jf. pkt 1.1 og de mengder farlig avfall som lovlig kan lagres jf. pkt 3.3. Sikkerhetsstillelsen skal skje i form av pant for Miljødirektoratet i sperret bankkonto med et innbetalt beløp tilsvarende det beløp som skal sikres eller ved en løpende påkravsgaranti fra bank 10
utstedt til Miljødirektoratet på tilsvarende beløp. Beregning av finansiell sikkerhet skal sendes Miljødirektoratet for godkjenning. Maler for finansielle produkter som Miljødirektoratet kan akseptere er vedlagt. Lagring av farlig avfall Farlig avfall skal lagres på en slik måte at det ikke oppstår forurensning. Lagret farlig avfall skal til enhver tid ha tilstrekkelig tilsyn. Mottatt avfall skal ikke lagres lenger enn 12 mnd. Detaljer om krav til lagring er spesifisert i tillatelsen. Støy Bedriftens bidrag til utendørs støy ved naturreservat, omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride fastsatte grenser. Bedriften skal ha et støysonekart for egen virksomhet, som skal vise røde og gule soner (jf. T- 1442) og støygrensene i tillatelsen. Støysonekartet skal sendes Miljødirektoratet og kommunen innen 1. desember 2015. Støysonekartet skal holdes oppdatert. Energiledelse Bedriften skal ha et system for energiledelse i bedriften for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. Systemet for energiledelse skal inngå i bedriftens internkontroll, jf. vilkår 2.5. og følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse. Systemet skal være etablert innen 1. juni 2015. Konklusjon Vi gir tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Vedtaket er basert på en helhetsvurdering av miljømessige, tekniske og økonomiske forhold. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Sende forslag om finansiell sikkerhetsstillelse til Miljødirektoratet og få denne godkjent Før mottak av farlig avfall Etablere system for energiledelse 1. juni 2015 10.1 Utarbeide støysonekart 1. desember 2015 Vurdere om bedriftens støybilde til omgivelsene kan karakteriseres som impulsartet Gjennomføre flere forsøk med skjæring av PCB-vinduer med glassmesterkniv Gjennomføre forsøk med skjæring av isolerglassvinduer uten ramme 1. desember 2015 1. desember 2015 1. desember 2015 2.6 og 15.1 9 og 15.2 9 og 15.3 15.4 15.5 Registrering og rapportering av forurenset grunn 1. august 2015 15.6 11
Gebyr Vi viser til kapittel 39 i forurensningsforskriften om innkreving av gebyr til statskassen for vår konsesjonsbehandling. Bedriften skal betale kr 83.000,- i gebyr for fastsettelsen av tillatelsen, i henhold til sats 2 i 39-4. Vi vil ettersende faktura med innbetalingsblankett. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Klageadgang Vedtaket, herunder også plasseringen i gebyrklasse, kan påklages til Klima- og miljødepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Miljødirektoratet. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Miljødirektoratet også kunne gi på forespørsel. Vi har sendt kopi av dette brev med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. 12
Hilsen Miljødirektoratet Ingvild Marthinsen seksjonsleder Norun Reppe Bell rådgiver Kopi til: Arbeidstilsynet 7468 TRONDHEIM Fagråd for Ytre Oslofjord, C/O Movar Kjellerødveien 30 1580 RYGGE Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Fredrikstad kommune Boks 1405 1602 Fredrikstad Frevar KF Postboks 1430 1602 FREDRIKSTAD Fylkesmannen i Østfold Postboks 325 1502 Moss Gudeberg lokalsamfunnsutvalg Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Gyproc Havforskningsinstituttet Postmottak 1870 5817 BERGEN Nordnes Jan Erik Jahnsen Kalleraodden Velforening Kallraveien 38 1675 KRÅKERØY Kystverket Postboks 1502 6025 Ålesund Mattilsynet Postboks 383 2381 Brumunddal Norsk gjenvinning miljøeiendommer Postboks 567 Skøyen 0214 OSLO AS Rakkestad kommune Postboks 264 1891 Rakkestad Statens strålevern Postboks 55 1332 Østerås Østfold fylkeskommune Boks 220 1702 Sarpsborg Øgas Naturvernforbundet i Østfold Oslofjordens friluftsråd Gamle Drammensvei 203 1337 SANDVIKA Hvaler kommune Postboks 160 1680 Skjærhallen Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Postboks 355 Sentrum 3101 TØNSBERG Beredskap (DSB) Havnevesenet i Fredrikstad, Borg Havn Norges Fiskarlag Bio-El NMF KEMIRA Vedlegg 1 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - Norsk Gjenvinning på Øra 2 Mal til påkravsgaranti 3 Mal til kontopant 13
14