STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV BARN OG UNGDOM 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012
1. Innledning Avhør er en av politiets viktigste etterforskningsmetoder. Avhør av barn og ungdom reiser særskilte utfordringer for avhører. Politiet møter denne gruppen vitner, fornærmede og mistenkte både i akutte situasjoner og i den videre etterforskningen. Alvorlige forbrytelser og seksuelle overgrep, samt vold i nære relasjoner er prioriterte saker både sentralt og lokalt i politietaten. Denne kriminaliteten rammer også barn og ungdom direkte som fornærmet, og/eller som vitner. Avhøret skal sikre at barn og ungdom får mulighet til å gi detaljert og pålitelig informasjon, slik at skyldige dømmes og at uskyldige går fri. Avhør av barn og ungdom krever kompetanse i barnefaglige emner, i etterforskning, juss og avhørsmetodikk. Denne videreutdanningen vil omhandle avhør av barn og ungdom mellom 6 og 16 år. Utdanningen gir 15 studiepoeng. 2. Formål Formålet med utdanningen er å bidra til at politiet har særskilt kompetanse til å gjennomføre avhør med høy kvalitet av barn og ungdom. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppen er politietterforskere som har eller skal ha avhør av barn og ungdom som en av sine primæroppgaver. Det forutsettes at deltakerne er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. Studieplan for videreutdanning i avhør av barn og ungdom 2012 Side 1
3.2 Opptakskrav Søkere må ha politihøgskole/politiskole være ansatt i politi- og lensmannsetaten ha minst tre års etterforskningspraksis ha gjennomført kurs i Avhørsteknikk KREATIV ha bestått modul 1 Generell etterforskning eller Videreutdanning i etterforskning ha gjennomført minst 10 avhør med lyd og bilde Det er en fordel at søkeren har gjennomført videreutdanning i vold og seksualforbrytelser, eller i seksualforbrytelser, grov vold og drap. Når det gjelder kravet om bestått modul Generell etterforskning eller Videreutdanning i etterforskning, så kan dette dispenseres hvis søkere kan dokumentere alternativ formell kompetanse eller realkompetanse som kan erstatte den kompetansen som oppnås gjennom de nevnte utdanningene. Antall gjennomførte avhør må dokumenteres. Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra kravene om tre års praksis og antall gjennomførte avhør. Søkere må enten dokumentere generell studiekompetanse, eller utdanning svarende til minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte manglende formell kompetanse. Studieplan for videreutdanning i avhør av barn og ungdom 2012 Side 2
4. Læringsutbytte Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning fremstå med økt innsikt og trygghet i rollen som avhører utvise selvstendig ansvar for gjennomføringen av avhør av barn og ungdom identifisere og vurdere etiske dilemma i arbeidsutførelsen vise forståelse for betydningen av vitenskapelig forankret kunnskap og korrekt anvendelse av lovverket ved gjennomføringen av avhør av barn og ungdom Studiet er organisert i to hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot studentenes helhetlige læringsutbytte: barnefaglige og politifaglige emner. Hovedvekten legges på det politifaglige. 4.1 Barnefaglige emner Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap på innføringsnivå om: Kommunikasjonsteori relatert til barn og ungdom Utviklingspsykologi Utviklingsforstyrrelser Psykososiale forhold Kulturelle forutsetninger Konsekvenser av vold og traumer mot barn og ungdom Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning anvende relevant teori om barn og ungdoms utvikling benytte innhentet kunnskap om forutsetningene hos det enkelte barn og ungdom ved forberedelse og gjennomføring av avhør gjøre rede for konsekvenser av vold og overgrep hos barn og ungdom Studieplan for videreutdanning i avhør av barn og ungdom 2012 Side 3
benytte fagkunnskap som finnes hos andre profesjoner og fagmiljøer, som Statens Barnehus, for å forberede og gjennomføre avhør av barn og ungdom med særskilte behov kommunisere med barn og ungdom 4.2 Politifaglige emner Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning utdypende kunnskap om: Straffeprosesslovens 234 og 239 Straffelovens kapittel 19 og andre relevante bestemmelser i Straffeloven Forskrift om dommeravhør og observasjon Lov om Barnvernstjenester og Lov om barn og foreldre(barneloven) Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap relatert til avhør av barn og ungdom om: Den Dialogiske Samtalemetoden (DCM) etter Gamst og Langballe Vitnepsykologi Kognitiv avhørsmetodikk Tegning og andre supplerende kommunikasjonsmetoder Vitnekonfrontasjon Tolk i avhør Medisinsk undersøkelse Hovedforhandling, fylkesnemdsbehandling og avhøret som bevis Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning gjøre rede for dommeravhørets stilling i strafferettssystemet planlegge avhør som et ledd i en helhetlig etterforskningsplan forberede, gjennomføre og evaluere avhør etter gjeldende lover, regler og dokumentert kunnskap forberede, gjennomføre og evaluere avhør med tolk anvende kognitive teknikker Studieplan for videreutdanning i avhør av barn og ungdom 2012 Side 4
anvende tegning og andre supplerende kommunikasjonsmetoder vurdere opplysninger fremkommet i avhøret og benytte disse i videre etterforskning utføre vitnekonfrontasjoner legge til rette for medisinsk undersøkelse når det er aktuelt gjøre rede for avhøret og valg av metodiske fremgangsmåter, i retten og i fylkesnemda samarbeide med barnevernet, Statens Barnehus og andre hjelpeinstanser for å ivareta helse, omsorg og sikkerhet hos barn og ungdom, under forberedelser, gjennomføring og oppfølging etter avhør 5. Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av seks måneder. Utdanningen er estimert til ca. 420 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, øvingsoppgaver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Samlingene utgjør ca 105 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Studieplan for videreutdanning i avhør av barn og ungdom 2012 Side 5
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får avlegge eksamen: delta i forberedelser og observere gjennomføring et avhør av barn eller ungdom foretatt av en særlig skikket person på Statens Barnehus før første samling, og skrive refleksjonsnotat fra dette (inntil 1200 ord). gjennomføre tre avhør av barn og ungdom mellom samling I og II under veiledning og evaluering av særlig skikket person. Studenten skal evaluere avhørene og definere egne utviklingsmål. gjennomføre et selvstendig avhør etter samling II et refleksjonsnotat om egen læring basert på gjennomførte avhør og egne utviklingsmål (inntil 1600 ord). 6. Vurdering Studiet avsluttes med en individuell muntlig eksamen som tar utgangspunkt i det gjennomførte avhøret etter samling to. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum (691 sider) Back, C., Gustavsson, P.A., Larsson, I. & Berterö, C. (2011). Managing the legal proceedings: An interpretative phenomenological analysis of sexually abused children s experience with the legal process. Child Abuse & Neglect, 35(1), 50-57. (7 sider). Dyb, G. (2008) Seksuelle overgrep. I: Ø. Kvello (Red), Oppvekst: om barns og unges utvikling og oppvekstmiljø (s. 431-444). Oslo: Gyldendal akademisk. (13 sider). Dyregrov, Atle (2010). Barn og traumer (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1 og 2: s. 13-48, kap. 3: s. 53-67. (50 sider). Studieplan for videreutdanning i avhør av barn og ungdom 2012 Side 6
Faller, K. C., Cordisco-Steele, L. & Nelson-Gardell, D. (2010). Allegations of sexual abuse of a child: What to do when a single forensic interview isn t enough. Journal of child sexual abuse, 19(5), 572-589. (17 sider). Forskrift om dommeravhør og observasjon av 2. oktober 1998. (1998). Hentet 17. januar 2012: http://www.lovdata.no/for/sf/jd/jd-19981002-0925.html. (Unntatt s. 13-14 og s. 33-46). (33 sider). Gamst, K. (2011). Profesjonelle barnesamtaler: Å ta barn på alvor. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, 3, 6, 8, 9. (224 sider). Gamst, K. & Langballe, Å. (2004). Barn som vitner: En empirisk og teoretisk studie av kommunikasjon mellom avhører og barn i dommeravhør: Utvikling av en avhørsmetodisk tilnærming. (Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk). Kap. 6. (98 sider). Granhag, P. A. & Christianson, S. Å. (Red.). (2008). Handbok i rättspsykologi. Stockholm: Liber. Kap 1: s. 15-26, 4, 5, 13, 14, 15, 18: s. 343-351. (99 sider). Jensen, P. & Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene: Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1: s.19-51. (32 sider). Lamb, M. E., La Rooy, D. J., Malloy, L. C. & Katz C. (2011). Children s testimony: a handbook of psychological research and forensic practice (2 nd ed.). Chichester: Wiley-Blackwell. Kap. 2, 3, 5, 12. (83 sider). Langballe, Å. (2007). Forholdet mellom frie og spontane beretninger fra barn i dommeravhør, og påliteligheten i barnets utsagn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 44(7), 868-877.(10 sider). Leander, L. (2010) Police interviews with child abuse victims: Patterns of reporting, avoidance and denial. Child Abuse & Neglect, 34(3), 192-205. (13 sider). Melinder, A. (2011). Gjentatte avhør: Flere forhold har betydning for påliteligheten i barns utsagn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48(11), 1091-1095. (5 sider). Studieplan for videreutdanning i avhør av barn og ungdom 2012 Side 7
Se min kjole: Oda i dommeravhør: DVD og manual [DVD-video] (2007). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Øverlien, C. (2010). Barn som opplever vold i hjemmet. I: Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge: Kunnskapsstatus: Revidert 2011 (s. 52-59). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Seksjon Barn og unge. (7 sider). 7.2 Forutsettes kjent Aktuelt lovverk, instrukser, forskrifter og rundskriv Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven). (1902). Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10). Kapittel 1. Hentet 17. januar 2012: http://www.lovdata.no/all/hl- 19020522-010.html Thoresen, C., Lønnum, K., Melinder A., Stridbeck, U., & Magnussen, S. (2007). Dommeravhør av barn i Norge frå 1995 2002. Tidsskrift for strafferett 7(2), 116-127 (11 sider). Pensum i Studiet generell etterforskning fra 2010. Studieplan for videreutdanning i avhør av barn og ungdom 2012 Side 8