Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner

Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner Prosjekt STRAUMØYA - Kommune BOØ Fylke NORLAN MELING Utbygger Statkraft Antall møller 13-17 Planområde Produksjon 60-75 GWh Størrelse møller 1,5 MW Annet Meldingen ble sendt på høring i 1998. Konfliktbeskrivelse Antatt stor konflikt knyttet til det rike fuglelivet og viktige naturtyper på øya. Også stor direkte konflikt med friluftsområde. Landskapsmessig vil møllene bli godt synlig fra Bodø og stå foran Børvasstindene og antas utgjøre stor konflikt. Antatt middels konflikt med kulturminner. Konfliktkategori Undertema Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Landskap Foreløpig verdi Planområdet ligger inntil Straumøya naturreservat der ornitologisk verdi er en del av vernegrunnlaget. Seinesodden naturreservat i vest er også viktig for fugl. Rikholdig fugleliv knyttet til bl.a. våtmarkene og sandfjærene på øya. Bl.a. hekker flere havørnpar (C) på øya. Naturtype kalkrike strandberg svært viktig. Ellers rikt og variert planteliv med innslag av sjeldne/til dels sårbare plantearter, herunder rødlistet art. Salstraumområdet, og nordsida av Straumøya (Seivåg friluftsområde) er svært viktige i friluftslivssammenheng både lokalt, regionalt og nasjonalt. Inngår i kulturmiljø med stor tidsdybde. Innenfor planområdet er det registrert fire gravminner fra jernalderen samt en boplass fra tidlig metalltid. et er stort potensial for bosetningsspor fra steinbrukende tid samt ytterligere gravminner fra jernalderen. et fins ikke SEFRAK-registrerte bygninger innenfor planområdet, men det er verneverdige bygninger/bygningsmiljøer både på Seivåg og Seines. Ingen andre steder i Nordland er det kjent så konsentrerte spor etter pionerbosetningen etter istida som på Evjen. Foreløpige konflikter Kollisjon med fugl, fortrengning og forstyrrelse må påregnes. Særlig fare for kollisjon med havørn og sangsvane (under vårtrekket). Også andre arter vil være utsatt. Fysiske inngrep knyttet til irekte konflikt er sannsynlig på Straumøya. et vil bli indirekte konflikt gjennom skjemming innenfor influensområdet for møllene. Ny kraftledning 132 kv er tenkt ført til Tilhører landskapsregion 29 Kystbygdene i Helgeland, underregion 29.3 Bodø. Glattskurte bergrygger med lommer med løsmasser langs sørsida av Saltfjorden. Relativt flatt og åpent landskap, med Børvasstindene i bakgrunnen, Salstraumen like ved, og Bodø midt i mot. Møllene vil trolig være godt synlige fra Bodø, og trolig også fra Saltstraumen. Fra Bodø vil de bli en kontrast ift den viktige utsikten mot Børvasstindane, som vil danne bakgrunn for møllene. Brua over Saltstraumen er et godt

Foreløpig Prosjektendring/ avbøtende tiltak Mulig etter endring Opplysninger om overlappende influensområde med andre vindkraftverk Kunnskapsgrunnlag På hvilken måte kan ny kunnskap endre? turbiner og infrastruktur vil innebære vesentlig konflikt med kalkrike strandberg. Planområdet er i direkte konflikt med Seivåg friluftsområde. Straumøya er lita, og vindmøller vil bli veldig dominerende og påvirke negativt friluftslivet som utøves der. et som finnes av INON på Straumøya blir borte. Området er imidlertid svært lite. Lokale tilpasninger for å unngå konflikt med viktige naturtyper. Foreldet melding. En del kunnskap i Naturbase. Evjen, like nedenfor seks preboreale boplasser/ lokaliteter. C Justering av plassering av møller, veiføring og servicebygg vil kunne være avbøtende tiltak i forhold til direkte konflikt. Alternativ linje for kraftoverføring muligens via sjøkabel vil kunne redusere konfliktgraden mht visuell skjemming. Gjennomføring av KU og kml. 9 vil fremskaffe kunnskap om kulturminner i området. Nye funn kan evt endre konfliktgraden. landskapstilpasset landemerke, - møllene vil rage over denne. Mangelfullt.

Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner Prosjekt GIMSØY - MELING Kommune VÅGAN Fylke NORLAN Utbygger Lofotkraft Vind AS Antall møller 10-25 Planområde Produksjon 120 GWh Størrelse møller 2-5 MW Annet Konfliktbeskrivelse Antatt stor konflikt med rødlistede fuglearter og det generelt rike fuglelivet. Potensial for stor konflikt med viktige naturtyper. Også for kulturminneinteressene antas det å være stor konflikt med visuell påvirkning og stort potensial for direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner. Møllene vil dominere et sårbart landskapsrom på Lofotens ytterside. Forslag til UNESCOs Verdensarv-liste - videre behandling bør avvente avklaring ift Verdensarv. Etablering av vindkraftverk vil influere på mulighetene for/avgrensningen av et evt Verdensarv-område. Konfliktkategori Undertema Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Landskap Foreløpig verdi 86 ulike arter registrert, herav åtte ansvarsarter og 12 rødlistearter: kongeørn (R), havørn (C), vandrefalk (V), jaktfalk (V), sangsvane (R), smålom (C), storlom (C), havelle (M), stjertand (R), skjeand (R), trane (M), teist (M). Smålom (C), storlom (C) og sangsvane (R) hekker innenfor planområdet. Svært viktige gruntvannsområder for overvintring, hekking, myting, beiting og trekk. Store terreng-dekkende myrer, internasjonalt viktige. Strandenger også viktige. Gimsøymyrene naturreservat rett øst for planområdet. Relativt urørt område med potensialer for friluftsliv. Ved Vik, nord i området er det kjent to lokaliteter med automatisk fredete kulturminner fra jernalderen (nausttufter og en grav). Naustene er i dag overpløyde, men er synlige som vegetasjonsendringer på flyfoto. Videre er det her registrert graver som nå er tapte (to lokaliteter). Her er og registrert to brønner fra nyere tid. Sør i området er Rødholmen en kjent gravholme. Etter befaring i 2004 er antall graver på holmen korrigert fra 13 til 5. Ved Årrstranda er det registrert en gammetuft. Innenfor 2 3 km radius er det registrert en rekke kulturminner og kulturmiljø. Bl.a. et tunanlegg, norrøne kulturminner (graver, gårdshaug, tufter m.m.) og andre kulturminner. et er og en rekke SEFRAKregistrerte bygninger i nærheten. et er et høyt potensial for funn fra Tilhører landskapsregion 31 Lofoten og Vesterålen, underregion 31.6 Vesterålens ytterside. Flatt myrområde, i et landskapsrom mellom karakteristiske og majestetiske Lofotfjell. Hoven svært karakteristisk landform utenfor planområdet. Uvanlig landskap i Lofoten. Området inngår i Ytre Lofoten som er på Norges tentative liste over områder landet vurderer å nominere til verdensarvlista (UNESCO) landskapet i Lofotenområdet beskrives i den sammenheng som spektakulært med enestående natur og kulturverdier.

Foreløpige konflikter Foreløpig Prosjektendring/ avbøtende tiltak Mulig etter endring Opplysninger om overlappende influensområde med andre vindkraftverk Kunnskapsgrunnlag For fugl må en kunne påregne både fotrengning, redusert hekking, kollisjoner med mer. Myrene trues av endringer i vannbalanse, strandenger vil kunne bli nedbygd. Bortfall av INON sone 2, fra fjord til fjell. Lite INON fra fjord til fjell i denne delen av Lofoten. Lokal tilpasning for å redusere påvirkning på vannbalansen. Unngå inngrep i strandengene. Foreløpig konsekvensutredning tilsendt. Bra kunnskapsgrunnlag. steinbrukende tid (tidlig metalltid og yngre steinalder), og mulighet for funn fra norrøn bosetning. et siste gjelder spesielt for området Vik. et er ikke gjort undersøkelser iht. 9. Stort potensial for funn som kan vise at det i området er kulturmiljøer med stor tidsdybde (jernalder yngre steinalder). Negativ visuell påvirkning og potensial for direkte konflikt. Har per dags dato ingen opplysninger om andre tiltak som følger av vindparken. For eksempel tilknyttingslinjer til høyspent o.l. Justering av plassering, veier og lignende vil være avbøtende for direkte konflikt. Ingen avbøtende tiltak for indirekte konflikt. Melding. Utkast til fagrapport fra NIKU til kommende konsekvensutredning. Møllene vil bli dominerende i et sårbart landskap. Synlig fra en av hovedferdselsårene i Lofoten. Indirekte skjemming pga. visuell påvirkning av kulturmiljø. Hoven får sterk konkurranse som landemerke med vindmølle-anlegget. Men anlegget vil ikke prege det typiske Lofoten. Evt konsesjonssøknad bør avklares i forhold til verdensarvprosessen. Etablering av vindkraftverk vil influere på mulighetene for/avgrensningen av et evt Verdensarv-område. Ingen avbøtende tiltak. På hvilken måte kan ny kunnskap endre? Gjennomføring av KU og kml. 9 vil fremskaffe kunnskap om kulturminner i området. Nye funn kan evt endre konfliktgraden. Avklaringer/beslutninger ihht Verdensarv-arbeidet vil kunne påvirke konfliktgraden.

Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner Prosjekt NYGÅRSFJELLET II - Kommune NARVIK Fylke NORLAN MELING Utbygger Nordkraft Vind AS Antall møller 9-16 Planområde Produksjon 30-40 MW Størrelse møller 2,5-4,5 MW Annet Nordkraft har tidligere fått konsesjon til å drive tre møller på 2,3 MW på Nygårdsfjellet. Anlegget ligger 30 km øst for Narvik by. Konfliktbeskrivelse Vindparken er planlagt i nærheten av utryddelsesleir for jugoslaviske partisanfanger under siste verdenskrig med bevarte fysiske spor. Stor konflikt med opplevelsesverdien og formidlingspotensialet til den tragiske historien som har funnet sted her. Antatt liten konflikt med naturmiljø og landskap. Konfliktkategori Undertema Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Landskap Foreløpig verdi Planområdet ligger i naturlig korridor for fugl som flyr fra innenforliggende områder til og fra fjordområdet nedenfor. Vegetasjonsfattig, mye bart fjell. Tilliggende områder er tur-, jaktog fiskeområder, sommer og vinter. Flere hytter i området. Planområdet ligger drøyt 1 km vest for den best bevarte av i alt 5 SS-styrte utryddelsesleirer for jugoslaviske partisanfanger i Nord-Norge 1942-43. (et er bare bevart fysiske spor etter to av leirområdene.) Beisfjord/Jernvatnet var den verste. I løpet av fire måneder i 1942 ble 748 av 900 fanger myrdet, av dem 242 i løpet av de fem ukene fangene var på Bjørnfjell. I planområdet er det norske stillinger fra kampene i 1940. Evt. automatisk fredete kulturminner her vil mest sannsynlig være samiske. Sporene etter Häftlingslager Övre Jernvann Tilhører landskapsregion 32 Fjordbygdene i Nordland og Troms. Bredt dalføre med fjellsider opp mot 700 moh. Området er preget av inngrep ifb kraftutbygging.

Foreløpige konflikter Foreløpig Prosjektendring/ avbøtende tiltak Mulig etter endring Opplysninger om overlappende influensområde med andre vindkraftverk Kunnskapsgrunnlag Kollisjoner må kunne påregnes. Områdene øst mot riksgrensen er viktigere for friluftsliv enn planområdet. Bra med alternative områder. Konfliktene anses derfor som små nasjonalt sett. har nasjonal verdi. Strukturene etter leiren er godt lesbare, og de fleste av de døde er aldri funnet. et arbeides med å få etablert en internasjonal minnepark i Beisfjord, og leirområdet på Bjørnfjell bør være en viktig del av dette erindringsarbeidet. Planområdet ligger ca. 1 km unna leirområdet, høyere enn dette og med bare vannspeilet i mellom. en indirekte konflikten i forhold til leirområdet vil være svært stor. et er potensial for direkte konflikt etter undersøkelser iht kml 9. B Nygårdsfjellet trinn I er under bygging i et tilgrensende område. Melding samt søknad for trinn I. Naturtypekartlegging gjennomført (gamle data). Melding, samt rapport 08/05 fra NIKU. Ljubo Mladjenovic: Beisfjordtragedien, 1989. Lukket landskapsrom. Høye fjell omkring vil trolig kunne dempe konsekvensene. B På hvilken måte kan ny kunnskap endre? Gjennomføring av KU og kml. 9 vil fremskaffe kunnskap om kulturminner i området. Nye funn kan evt endre konfliktgraden.

Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner Prosjekt SKAVALSHEIA - Kommune ANØY Fylke NORLAN MELING Utbygger Fred Olsen Renewables Antall møller 13-30 Planområde Produksjon 130 GWh Størrelse møller 1 3,5 MW Annet Konfliktbeskrivelse Antatt middels konflikt med kulturminner som kan reduseres dersom man kan tilpasse atkomstvei, turminer og kraftlinjer. Antatt moderat konflikt med landskap pga begrenset silhuettvirkning i et ellers svært viktig åpent landskap. Antatt liten konflikt med naturmiljø, særlig med tilpasninger ift havørn. Konfliktkategori C Undertema Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Landskap Foreløpig verdi Havørn (C) har flere reirlokaliteter i området, bl.a. ett i ytterkant av planområdet. Stort sett mose og lyng på steingrunn, og noe myr i øst. Ingen info om bruk til friluftsliv, men området antas ha potensialer som turområde. et er registrert to gårdshauger vest for Skavdalsheia på eldre samiske bosetninger. Tiltaket kan berøre disse. Flere verdifulle kulturmiljø langs kysten. ette gjelder både østsiden (verberg m.m.) og vestsiden (Nordmela og områdene mot nord og sør). Inkludert en rekke SEFRA- registrerte bygninger. Tilhører landskapsregion 31 Lofoten og Vesterålen, underregion 31.9 Andøya. Platå med dels bratte, dels skrånende sider mot de omkringliggende områdene, der de store flate myrene er landskapsdannende. Skavdalsheia ligger ca 160 m lavere enn nabofjellene. Innsyn fra både sørøst og vest. Foreløpige konflikter For fugl er det risiko for kollisjon, forstyrrelse og fortrengning. Havørnen bruker imidlertid i liten grad luftrommet over parken til næringssøk, noe som reduserer konfliktpotensialet. Skyver grensene for INON sone 2. et er ikke gjennomført undersøkelser iht. 9, men det vurderes at det er et lavt potensial for funn fra norrøn bosetning eller steinbrukende tid innenfor selve tiltaksområdet. Visuell skjemming av kulturmiljøer langs kysten. Mulig konflikt med to gårdshauger. Har per dags dato ingen opplysninger om andre tiltak som følger av vindparken. For eksempel tilknyttingslinjer til høyspent o.l. ette er derfor ikke vurdert. Silhuett-virkning fra sørøst og nordvest. Pga høydeforskjellen mellom Skavdalsheia og nabofjellene vil anlegget imidlertid få god ryggdekning, noe som vil redusere et ellers stort konflikt-potensiale. Bryter ikke med sikten fra hav til hav over myrene.

Foreløpig Prosjektendring/ avbøtende tiltak Mulig etter endring Opplysninger om overlappende influensområde med andre vindkraftverk Kunnskapsgrunnlag På hvilken måte kan ny kunnskap endre? Avgrense inngrepene slik at de ikke medfører tap av havørn. B C Endring av adkomstvei til Skavdalsheia. Justering av plassering av møller, høyspent og lignende. B Andmyran vindkraftanlegg er omsøkt og ligger lenger nord på øya. Prosjektet ble plassert i. Andøya som helhet har svært stor landskapsmessig verdi, og selv om de aktuelle prosjektene ikke innebærer den største konflikten ift landskapet, er konfliktpotensialet stort, også på grunn av sum-virkninger. ette må man anta også kan gjelde for fugl, pga de store ornitologiske verdiene i tilliggende områder. Forholdet til disse interessene som dels ligger utenfor de aktuelle planområdene er ikke avklart. Begrenset kunnskapsgrunnlag. Mangelfullt. Ny kunnskap om biologisk mangfold vil evt kunne endre konfliktpotensialet. Gjennomføring av KU og kml. 9 vil fremskaffe kunnskap om kulturminner i området. Nye funn kan evt endre konfliktgraden. C Landskapsanalyse og visualiseringer kan evt. Endre konfliktpotensialet.

Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner Prosjekt SLENESET - MELING Kommune LURØY Fylke NORLAN Utbygger Nord-Norsk Vindkraft Antall møller Inntil 82 Planområde Produksjon 660 GWh Størrelse møller 2 3,5 MW Annet Konfliktbeskrivelse Svært stor konflikt med internasjonalt viktig fugleområde hubro og andre rødlistede arter. Svært stor til stor konflikt med det åpne, særpregete landskapet i Nordlandsverran. Lite kjente kulturminner i planområdet, men stor konflikt mellom kulturminner og kraftledningstraseen ved Stokkvågan eller gjennom Aldersundet. Konfliktkategori E Undertema Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Landskap Foreløpig verdi En rekke rødlistede arter bruker området. Kjerneområde for hubro internasjonalt viktig - IBA-område. Forøvrig havørn (C), nordlig sildemåse (E), kongeørn (R), vandrefalk (V), smålom (C)og sangsvane (R). Raste og yngleområder for en rekke sjøfugl. Kalkrik øygruppe særpreget økosystem med viktige naturtyper. Registrert friluftslivsområde Ulvøya bading og strandaktiviteter. Antatt en del sjøbasert friluftsliv, men ikke kartlagt. Mye friluftslivsaktivitet knyttet til fuglekikking. Kunnskapen vår om kulturminner i selve vindmølleparken på Sleneset er svært mangelfull. Imidlertid forutsetter tiltaket store inngrep i forbindelse med kraftoverføringen på fastlandssiden: Ett av alternativene for kraft-ilandføring er Stokkvågen (Gnr 29), som har en stor konsentrasjon av gravminner fra jernalder. Vi vurderer området også å inneha potensial for ulike kulturminnetyper fra både jernalder og eldre forhistoriske perioder. Ett av luftlinjetrasé-alternativene er gjennom Aldersundet (gnr 30 og 36) som har et variert tilfang av automatisk fredete kulturminner (gravfelt, hustufter, nausttuft, gammetuft, steinalder løsfunn). Et annet alternativ er kraftoverføring gjennom Tilhører landskapsregion 20 Nordlandsværran. Åpent kystlandskap landskapsrom med lav skjærgård omgitt av karakteristiske landemerker som Lovund og Træna. Buøy i planområdet og Risvær og Sandvær rett øst for planområdet er spesielt verneverdige kulturlandskap. Foreløpige konflikter et må påregnes kollisjon med fugl, samt forstyrrelse og fortrengning noe som gir svært stor konflikt i internasjonalt viktig fugleområde sjøkabel vest og nord for øya Aldra. et er ut fra kunnskapsgrunnlaget kraftlinjetraseen som utgjør den største konflikten i forhold til kulturminner/miljøer. Aldersundet er trangt og en kraftlinjetrasé i Svært sårbar landskapsregion som omfatter kjente landemerker som Træna og Lovund. Småskala landskap som absorberer svært dårlig store inngrep. Møllene blir stående midt inne i et basseng, med

Foreløpig Prosjektendring/ avbøtende tiltak Mulig etter endring Opplysninger om overlappende influensområde med andre vindkraftverk Kunnskapsgrunnlag På hvilken måte kan ny kunnskap endre? (hubro og andre rødlistede arter). Visuell negativ påvirkning på friluftslivet. Infrastruktur antas å kunne sperre en del ferdselsårer til sjøs. Relativt sett stort bortfall av INON i alle soner. Lite rest-inon (særlig villmark) igjen langs kysten øker konflikten. E Melding. Utfyllende uttalelser til melding om bl.a. fugl fra FM, NOF m.fl. Rimelig bra kunnskapsgrunnlag. luft vil være svært dominerende i landskapet. C- Jordkabel gjennom Aldersundet vil dersom den ikke kommer i konflikt med kulturminner (kjente og ukjente) - være et avbøtende tiltak. B-C Gjennomføring av KU og kml. 9 vil fremskaffe kunnskap om kulturminner i området. Nye funn kan evt endre konfliktgraden. siktlinje inn mot fastlandet. E-