Et lyspunkt å stole på i en verden av usikkerhet

Et lyspunkt å stole på i en verden av usikkerhet Velkommen til Frokostmøte 1

Agenda 09.05 09.40 Hver nordmann sin pensjonskonto 09.40 09.55 Mens vi venter på pensjonskonto Aons konsept for individuell rådgivning innen pensjon 09.55 10.10 Pause 10.10 11.00 Hva skal inn og hva skal ut av pensjonsgrunnlaget? 11.00 11.20 Nye etterlattedekninger i Folketrygden hva betyr det? 11.20 11.35 Pause 11.35 12.00 Marked og nyheter (kun for Aon-kunder) 2

Hver nordmann sin pensjonskonto Vidar Pedersen 3

Ett yrkesliv Lønn 900 800 700 600 500 400 300 Utdanning Utagerende festing Fødselsperm Bryllup Deltid Vikariat i V Dagblad Privat sektor Ett år i London Staten Permisjon i Bolivia sammen med ektefelle Privat sektor Redusert arbeid Delvis pensjon Utagerende festing Oppvekst 15 19 24 28 32 36 40 44 48 51 55 59 63 67 72 75 Alder 4

Plukke opp Pensjonsbrikkene Fripolise Innskuddspensjon PKB Privat AFP Pensjonsbevis Pensjon fra England Oppsatt rettighet Folketrygd Driftspensjon Med pant! 5

Mulige pensjonsoversikter i dag og i morgen ulike portaler Fripolise Problemstilling: Dagens kroner vs. Kroner i fremtid AFP Innskuddspensjon Oppsatt rettighet Fripolise AFP? Innskuddspensjon Oppsatt rettighet Folketrygd Folketrygd 6

Drømmen : alt slås sammen til en pensjonskonto Innskuddsp ensjon Oppsatt rettighet Pensjonsb evis PKB Pensjon fra England Folketrygd Fripolise Privat AFP Driftspensjo n Med pant! Pensjon Pensjon Pensjon Pensjon Pensjon Pensjon Pensjon 7

Erna Solberg skriver: 8

Resultat Fire temaer i rapporten: 1. Om hver nordmann bør få egen pensjonskonto hos en pensjonsleverandør valgt av arbeidstaker 2. Om hver nordmanns adgang til å foreta individuell tilleggssparing 3. Håndtering av pensjon ved jobbskifte 4. Kriterier for opptjening av pensjoner (fra første krone) 9

Konklusjoner egen pensjonskonto Anbefaler modell for egen pensjonskonto Støtte fra toneangivende fagforeninger i privat sektor Støtte fra leverandørbransjen Innebefatter kun innskuddspensjon Vanskelige avveininger mellom ulike interesser Kostnader arbeidsgiver vs - arbeidstaker Hver nordmanns frihet til å velge kontra ansvar for at alle nordmenn skal ha pensjon 10

Rapportens løsning Innskudds pensjon PKB Fripolise Pensjon Pensjons bevis Pensjon fra England Privat AFP Oppsatt rettighet Folketrygd Driftspensjon Med pant! 11

For spesielt interesserte: valg av modell Modell 3 Foretaket velger en pensjonsleverandør medlemmet har denne som standardalternativ Medlemmet kan velge å flytte til annen leverandør Medlemmet har en rett til å samle all pensjonskapital på en konto arbeidsgiver har en plikt til å akseptere det (kostnadsdeling) Arbeidsgiver dekker kostnader for all pensjonskapital så lenge det står i ordningen. Hvis kapitalen flyttes til annen leverandør, flyttes kostnadsansvaret til arbeidstakeren. Redusere utstedelse av PKB Kan bidra til mer oppmerksomhet på kostnader og økt konkurranse Kan bidra til mer oversikt over pensjonsopptjeningen og mer pensjon for pengene ved utnyttelse av foretakets forhandlingsmakt og stordriftsfordeler i forvaltningen Kilde: Runa Sæther Finanstilsynet, redigert Modell 5 Det enkelte medlem har plikt til å opprette en pensjonskonto hos en leverandør valgt av medlemmet. Foretaket skal foreta innskudd til kontoen i tråd med regelverket for den enkelte ordning. Pensjonskontoen kan inneholde kapital fra PKB og individuell sparing Medlemmet har kostnadsansvaret og er ansvarlig for at midlene forvaltes i tråd med de krav som stilles til pensjonssparing med skattefavorisering PKB unngås helt i denne modellen Vil bidra til mer oversikt over pensjonsopptjeningen Overføring av ansvar til den enkelte arbeidstaker - det kollektive preget utvannes 12

Axis Title Litt statistikk sum pensjonsmidler - arbeidsgiverfinansierte 2500 2000 573 617 Kommunal 1500 Statlig Drift 1000 500 499 200 191 96 42 524 220 161 100 52 Privat Ytelse Hybrid Innskudd PKB Fripoliser 0 348 395 2015 2016 Axis Title Kilder: Finans Norge, Pensjonskasseforeningen, Aon Analytics 13

Axis Title Litt statistikk sum pensjonsmidler kun privat sektor 1000 900 800 200 220 700 600 500 400 300 191 96 42 161 100 52 Drift Privat Ytelse Hybrid Innskudd PKB Fripoliser 200 348 395 100 0 2015 2016 Axis Title Kilder: Finans Norge, Pensjonskasseforeningen, Aon Analytics 14

Litt statistikk Antall medlemmer i ulike ordninger SPK Offentlig ytelse fondert inkl kasse Privat Ytelse inkl kasse Privat Innskudd 557 900 790 800 832 700 868 400 877 100 985 400 1 060 200 1 119 800 1 191 700 91 900 450 000 435 000 420 000 409 000 371 100 362 900 338 200 316 500 267 800 226 000 370 021 380 981 388 258 502 200 507 400 514 300 506 600 570 200 571 700 595 200 290 000 298 000 295 000 299 000 299 000 288 000 291 000 294 000 298 000 295 000 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Kilder: Finans Norge, Pensjonskasseforeningen, Aon Analytics 15

Antall PKB og fripoliser 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Pensjonskapitalbevis Fripoliser Kilder: Finans Norge, Pensjonskasseforeningen, Aon Analytics 16

PKB - gebyrer Lønn 7% Innskudd 500 000 35 000 Gebyrer Aktiv Forvaltning Indeks 451 1,15 % 0,67 % Effetktiv kostnad Aktiv Indeks 70 000 1256 920 1,8 % 1,3 % Effetktiv kostnad Aktiv Indeks 50 000 1026 786 2,1 % 1,6 % 17

Effekt på verdiutvikling avkastning vs. grunnbeløpet 18

Effekt på verdiutvikling: Avkastning kostnader vs. Grunnbeløpet 1,5% 19

Effekt på verdiutvikling: Avkastning kostnader vs. Grunnbeløpet 0,40% 20

Fripoliser og PKB Fripoliser PKB Garantert avkastning. Sikkert beløp Ingen kostnader som betales av den enkelte Mulighet for høy avkastning Konkurranse Kan samles Garantert lav avkastning Reelt høye kostnader Verdien utvannes over tid Ingen konkurranse Høye kostnader relativt til kapital Verdien utvannes over tid Usikkert beløp 21

Mens vi venter på pensjonskonto Aons konsept for individuell rådgivning innen pensjon Vidar Pedersen 22

Konsept for rådgiving Gi en total oversikt over den ansattes nåværende og tidligere pensjonsrettigheter på en måte som er tilpasset den enkeltes behov, kunnskap og evner Synliggjøre effektene av fleksibel pensjonsalder slutte tidlig eller jobbe lenge Vurdere reelt inntektsbehov som pensjonist hvilke av dagens utgifter faller bort (lån) Hvordan slår eventuell formue og forventet arv inn i den ansattes finansielle situasjon Synliggjøre eventuelt behov for ekstra sparing for å oppnå ønsket pensjon 23

Hvorfor rådgiving? Gi den ansatte riktige forventinger til pensjonsnivå og pensjonsalder Skape forutsigbarhet og trygghet Synliggjøre verdien av de pensjoner og forsikringer arbeidsgiver tilbyr Kombineres gjerne med våre seniorkurs / ansattekurs Konseptet kan også brukes ved Rekruttering Omstilling / Nedbemanning 24

Eksempler 25

61 i dag når ta ut? Hvor lenge ønsker du å jobbe, til og med? 66 Uttaksalder for privat AFP 64 Uttaksalder for innskuddspensjon 67 Antall år med utbetaling fra 67 år. 0 = livsvarig 10 Uttaksalder for Folketrygden 67 Før skatt, renter og avdrag 26

61 i dag ta ut eller ikke Hvor lenge ønsker du å jobbe, til og med? 66 Uttaksalder for privat AFP 64 Uttaksalder for innskuddspensjon 67 Antall år med utbetaling fra 67 år. 0 = livsvarig 10 Uttaksalder for Folketrygden 64 Etter skatt, før renter og avdrag 27

61 i dag når ta ut? Hvor lenge ønsker du å jobbe, til og med? 66 Uttaksalder for privat AFP 64 Uttaksalder for innskuddspensjon 67 Antall år med utbetaling fra 67 år. 0 = livsvarig 10 Uttaksalder for Folketrygden 64 Før skatt, renter og avdrag 28

61 i dag når ta ut? Hvor lenge ønsker du å jobbe, til og med? 66 Uttaksalder for privat AFP 64 Uttaksalder for innskuddspensjon 67 Antall år med utbetaling fra 67 år. 0 = livsvarig 10 Uttaksalder for Folketrygden 64 Etter skatt, FØR renter og avdrag 29

61 i dag når ta ut? Hvor lenge ønsker du å jobbe, til og med? 66 Uttaksalder for privat AFP 64 Uttaksalder for innskuddspensjon 67 Antall år med utbetaling fra 67 år. 0 = livsvarig 10 Uttaksalder for Folketrygden 64 Etter skatt, renter og avdrag Lån: 600000, rente 3%, 10 år igjen, serie 30

Optimalisering 31

Inn eller ut? Hva skal inn og hva skal ut av pensjonsgrunnlaget? Beate Fahre 32

Pensjonslovenes regler 33

Pensjonslovenes regler Hovedregelen: Ytelsespensjon 5-4.Beregning av lønn (1) Ved beregning av pensjonsytelsene skal som et medlems lønn regnes den lønn som medlemmet mottar fra foretaket Innskuddspensjon 5-5.Beregning av lønn (1) Ved anvendelsen av reglene i 5-2 til 5-4 skal som et medlems lønn regnes den lønn medlemmet mottar fra foretaket i løpet av innskuddsåret. Det skal ses bort fra lønn over 12 G. Hybrid 4-3.Beregning av lønn (1) Et medlems lønn er den lønn som medlemmet mottar fra foretaket i løpet av året. Hovedregel i alle pensjonslovene som omhandler privat tjenestepensjon er at all lønn skal regnes med i pensjonsgrunnlaget dette inkluderer blant annet: Fast lønn Overtid Bonus Provisjoner Varierende tillegg Faste tillegg Naturalytelser mm 34

Unntaksreglene i pensjonslovene Ytelsespensjon 5-4.Beregning av lønn (2) Regelverket kan fastsette at: a. det skal ses bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg, b. siste års lønn, eller gjennomsnittet av de to eller tre siste års lønn før medlemmet starter uttak av alderspensjon, skal legges til grunn, c. det skal benyttes et normert lønnsgrunnlag for en eller flere grupper av medlemmer, med mindre dette gir et vesentlig annet resultat enn om det enkelte medlems lønn ble lagt til grunn, d. det skal ses bort fra en andel av lønn etter første ledd. Andelen skal ikke overstige 10 prosent av lønn. Hvis regelverket inneholder denne bestemmelse, kan det ikke inneholde regler etter bokstav a. Innskuddspensjon 5-5.Beregning av lønn (2) I innskuddsplanen kan det fastsettes at a. det for alle medlemmers lønn skal ses bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg, b. siste års lønn skal legges til grunn, c. det skal brukes et normert lønnsgrunnlag for en eller flere grupper av medlemmer, med mindre dette gir et vesentlig annet resultat enn om hvert enkelt medlems lønn legges til grunn, d. det skal ses bort fra en andel av lønnen på inntil 10 prosent, med mindre innskuddsplanen inneholder bestemmelse som nevnt i bokstav a. Hybrid 4-3.Beregning av lønn (3) Det kan i pensjonsplanen fastsettes at det skal ses bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg, eller at det i stedet at det skal gjøres et fradrag på inntil 10 prosent av lønn etter første ledd. 35

Unntaket har blitt «hovedregel» Det kan i pensjonsplanen fastsettes at det skal ses bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg Ot.prop 47 (1998-1999) Departementets vurdering var at skattepliktig lønn var det lønnsbegrep som best ga uttrykk for disponibel inntekt som yrkesaktiv. Det ble vist til at pensjon og pensjonsnivå burde fastsettes slik at tilvent levestandard i hovedsak kunne opprettholdes RG-2013-177 Slik lagmannsretten ser det, knytter lovgiverens lemping fra utgangspunktet om skattepliktig inntekt som lønnsgrunnlag, seg til høringsinstansenes motstand mot at naturalytelser og utgiftsfordeler skulle omfattes av pensjonsgrunnlaget. Det er ingen holdepunkter for at lovgiveren har ment at det skulle kunne ses bort fra mer sentrale og stabile lønnselementer. 36

Arbeidstakers rettigheter etter pensjonslovene 37

Arbeidstakers rettigheter etter pensjonslovene (98) Det rettslige utgangspunktet er at tariffavtaler ikke kan stride mot lov, jf. Stokke, Nergaard og Evju side 129: «Bestemmelser i en tariffavtale som står i strid med lovgivning, vil ikke ha rettslig bindende eller forpliktende virkning, verken for avtalens parter eller for deres medlemmer. Og en domstol må av eget tiltak sette til side tariffavtalebestemmelser som er uforenlige med lovregler. Slike avtalebestemmelser er for så vidt ugyldige og uvirksomme.» I relasjon til foretakspensjonsloven, må det imidlertid legges avgjørende vekt på at Høyesterett i Rt-2011-1611 Sunnmørsposten avklarte at overtredelse av foretakspensjonsloven bare har offentligrettslige virkninger KONKLUSJON: Arbeidstaker kan ikke kreve en rettighet basert på reglene i pensjonslovene fordi lovene litt forenklet sagt regulerer hvorvidt arbeidsgiver oppfyller sine plikter ovenfor skattemyndighetene 38

Arbeidstakers rettigheter forts. Arbeidstaker kan utlede en rettighet etter lov om obligatorisk tjenestepensjon (106) I motivene til 13 i utkastet ble det videre uttalt, jf. side 152: «Annet ledd bekrefter at arbeidstakerne har en sivilrettslig adgang til å kreve dom for at et foretak som ikke oppfyller sin plikt til å ha pensjonsordning i samsvar med minstekravene, skal opprette en slik pensjonsordning eller endre eksisterende ordning i samsvar med minstekravene i loven. Foretaket kan også dømmes til å innbetale innskudd som skulle ha vært innbetalt om de hadde oppfylt sin plikt til å ha pensjonsordning. De alminnelige foreldelsesreglene vil gjelde.» (108) Spørsmålet i vår sak er om arbeidstakerne gjennom gruppesøksmålet kan få dom for endring av pensjonsgrunnlaget. Ordlyden i 3 første ledd trekker i retning av at det bare kan gis dom for opprettelse av ordningen. I motivuttalelsene fra Banklovkommisjonen som jeg har gjengitt, uttales det imidlertid at arbeidstakeren også kan kreve dom for at en eksisterende ordning skal endres slik at den kommer i samsvar med OTP-loven. Jeg tar ikke endelig stilling til dette tolkningsspørsmålet, men peker på at et krav som retter seg mot innholdet i en pensjonsordning kan reise kompliserte økonomiske spørsmål, som Finanstilsynet - med sin fagkompetanse - vil være best egnet til å vurdere, før dets vedtak eventuelt bringes inn for domstolene. Høyesterett overlater til Finanstilsynet å belyse de økonomiske konsekvenser dersom eksisterende ordning strider mot minstekrav i OTP 39

Høyesteretts konklusjoner vedrørende varierende tillegg og pensjonsgrunnlag 40

Nattillegg og Foretakspensjonsloven 5-4 (88) Det følger av 5-4 andre ledd bokstav a at arbeidsgiver må inkludere tillegg som ikke er varierende. Hva som er varierende er imidlertid ikke definert. Heller ikke de tidligere TPES-forskriftene forklarte nærmere hva som ligger i dette. I NOU 1998:1 Utkast til lov om foretakspensjon er det i motivene til bestemmelsen på side 191 fremholdt: «Etter annet ledd bokstav a kan skattepliktig lønnsinntekt defineres i ordningens regelverk slik at overtidsgodtgjørelse og andre godtgjørelser som gis i tillegg til lønn, ikke skal medregnes som lønn ved anvendelsen av lovens bestemmelser. Formålet med bestemmelsen er å forenkle fastsettelsen av alderspensjon.» (91) Bakgrunnen for lovreguleringen er - som det fremgår av det jeg har gjengitt fra forarbeidene - at lønnsbegrepet som anvendes ved fastsettelsen av pensjonsgrunnlaget, skal gi «et godt uttrykk for disponibel inntekt som yrkesaktiv». Når loven da gir adgang til å unnta varierende og midlertidige tillegg, må tanken være at slike tillegg har en tilfeldig og ikke forutberegnelig karakter. Tillegg som inngår som et varig og fast element i lønnsordningen, og som regelmessig opparbeides, vil derimot inngå som del av den disponible inntekten som arbeidstakeren kan innrette seg etter over tid. Forarbeidenes forutsetning om at pensjon og pensjonsnivå bør fastsettes slik at tilvendt levestandard i hovedsak kan opprettholdes, tilsier at slike tillegg inngår i pensjonsgrunnlaget. Høyesterett konkluderer her at varierende tillegg ikke er definert Her definerer Høyesterett karakteristika ved varierende tillegg Være tilfeldig Ikke være forutberegnelig Understreker at formålet med pensjonsopptjeningen er at tilvendt levestandard i hovedsak skal kunne opprettholdes 41

Nattillegg og Foretakspensjonsloven 5-4(forts) (93) Flyteriggavtalenes bestemmelser om ulempetillegg illustrerer disse generelle synspunktene. Godtgjørelse for improvisert nattelosji, pålagte sikkerhetsmøter utenom alminnelig arbeidstid, masketillegg ved sandblåsing og sprøytemaling og tillegg for reise/venting ved transport mellom losji og arbeidssted, er alle eksempler på tillegg som vil variere etter den konkrete arbeidssituasjonen, og som ikke kan forutberegnes over lengre tid. Det samme gjelder for eksempel tillegg for reise/venting ved verkstedsopphold. Her gir HR typeeksempler på varierende tillegg som kan holdes utenfor pensjonsgrunnlaget Varierer etter den konkrete arbeidssituasjonen dvs. ikke typisk/vanlig og regelmessig for det aktuelle yrket 42

Nattillegg og Foretakspensjonsloven 5-4(forts) (92) Jeg oppfatter videre at lovens uttrykk «varierende» tillegg - som altså må avgrenses mot faste tillegg - ikke sikter mot variasjon i størrelsen på beløpene som kommer til utbetaling. Dette ville for eksempel innebære at bonus- og provisjoner som beløpsmessig kan variere fra år til år, uten videre kunne unntas fra pensjonsgrunnlaget, selv om dette er en regelmessig del av totallønnen. Forenklingshensynet som er løftet frem i motivene til 5-4, tilsier videre at variasjoner og avbrudd som følge av sykdom, permisjoner eller - i offshorenæringen - forhaling og vedlikehold, ikke kan innvirke på klassifiseringen. Det avgjørende må være om tilleggene inngår som en fast del av lønnsordningen, og om opptjeningen er regelmessig. (95) Ved den konkrete vurderingen av om nattillegget er et fast tillegg etter 5-4 andre ledd bokstav a, legger jeg også vekt på at tilleggene i gjennomsnitt utgjør en ikke-uvesentlig del av lønnen - mellom fem og ni prosent. Jeg viser videre til protokolltilførelsen i tariffavtalen for 2008, hvor det er bestemt at det ved lønnsfastsettelsen for individuelt avlønnede lokalt bør tas hensyn til nattarbeid. Lovmotivene forutsetter at alle medlemmer skal behandles likt, jf. det jeg har gjengitt tidligere. Hvis individuelt avlønnede får nattillegget innregnet i pensjonsgrunnlaget, tilsier dette likhetshensynet at også de som har regulativlønn får nattillegget medregnet. HR uttaler seg om bonus og provisjon på en slik måte at de ikke uten videre ser på dette som forskjellige begrep «Det avgjørende må være om tilleggene inngår som en fast del av lønnsordningen, og om opptjeningen er regelmessig» HR legger også vekt på om tillegget utgjør en vesentlig del av lønnen og helt ned i 5 % anses som vesentlig av HR. Videre vektlegger HR likebehandlingsprinsippet mellom ulike lønnsgrupper 43

Oppsummering Ansatte har ovenfor arbeidsgiver kun krav på det som er avtalt mellom ansatt og arbeidsgiver gjennom: Tariffavtale Individuelle avtaler Arbeidsavtaler Hovedregel er at all lønn skal være pensjonsgivende. Dersom lovens unntaksbestemmelse skal benyttes, må ulike tillegg vurderes Overtid kan holdes utenfor Faste tillegg MÅ med Tillegg som er varierende må vurderes i hvert enkelt tilfelle Provisjon kan ikke holdes utenfor Bonus må vurderes konkret. Naturalytelser kan som hovedregel holdes utenfor Foretakspensjonsloven, (og øvrige pensjonslover) er ikke en privatrettslig lov, men en offentligrettslig lov. Brudd på reglene i pensjonslovene, (med unntak for OTP) er et forhold mellom arbeidsgiver og myndighetene. Utfordringen er imidlertid at slik reglene er i dag vil bruddet først og fremst få betydning for den ansatte som da må skatte av innbetalinger etc. Finanstilsynet anbefaler at styringsgruppen involveres i diskusjon om pensjonsgrunnlag 44

Nye etterlattedekninger i Folketrygden Hva betyr det? André Beito 45

Pensjonsforliket 2005 Omlegging av uføretrygden Rapport overlevert departementet Januar 2011 Januar 2015 Okt 2015 Feb 2017 Omlegging av alderspensjon Utvalg oppnevnt 46

Dagens ytelser 47

Økonomi 48

Mandat Vurdere behovet for de ulike etterlatteytelsene Komme med råd om utforming av nye ytelser Forslag til overgangsordninger Utforme ytelsene i tråd med målene i pensjonsreformen 49

Noen utviklingstrekk Kvinner jobber mer og tar høyere utdanning Bedre offentlig tjenestetilbud Nye samlivsmønster Mindre husholdninger Mer likestilling innenfor familien 50

Utvalgets forslag Midlertidig ytelse på intill 3 år Kan utvides med ytterligere 2 år 2,25 G Avkortes med 45% arbeidsinntekt over 0,5 G Beskattes som arbeidsinntekt Overgangangsregler : Konvertere løpende ytelser til tidsbegrensede ytelser 51

Utvalgets forslag - Barn 50% av G 120 % av G ved tap av begge foreldre Utbetales til 20 år (ved utdanning) Overgangangsregler : Løpende barnepensjoner endres til nye regler 52

Utvalgets forslag - Uføre Dagens regler videreføres ikke Overgangangsregler : Løpende utbetalinger videreføres nominelt 53

Veien videre. 54

Arbeidsgiverfinansierte dekninger PENSJON Ikke krav til etterlattepensjon i private pensjonsordninger Ikke pålagt å endre modell Enklere å kommunisere et nivå i prosent av lønn? Offentlig sektor Ektefelle og barn under 20 år Innskuddspensjon tilfaller etterlatte Fripoliser med etterlattedekning FORSIKRING Likt for alle? Forsørgertillegg Barnetillegg Nedtrapping Lønn eller G Ektefelleforsikring 55

Marked og nyheter Vidar Pedersen, André Beito, Steffen Aabel 56

Aon Total 57

Aon Privat 58

59

Aons Pensjonsundersøkelse 2017 60

Aons Pensjonsundersøkelse 2017 61

Evaluering av Pensjonsreformen - AFP Tidsplan Temaer 15.12.2016 Nedsatt grupper 03.03.2017 Oppstartsseminar Erfaringer ved dagens ordning: Finansiering Mulige endringer av dagens ordning 11.09.2017 Stortingsvalg Kjente problemstillinger 15.12.2017 Rapportfrist Vår 2018 Lønnsoppgjør Ekstrem konsekvens av jobbtap rett før 62 Hinder for mobilitet «urettferdige» fallgruber Mulige løsninger Opptjening av AFP underveis (regnskapsplikt) Tilleggsinnskudd / AFP -innskudd 62

63