Et lyspunkt å stole på i en verden av usikkerhet

Transkript

1 Et lyspunkt å stole på i en verden av usikkerhet Velkommen til Frokostmøte 1

2 Agenda Hver nordmann sin pensjonskonto Mens vi venter på pensjonskonto Aons konsept for individuell rådgivning innen pensjon Pause Hva skal inn og hva skal ut av pensjonsgrunnlaget? Nye etterlattedekninger i Folketrygden hva betyr det? Pause Marked og nyheter (kun for Aon-kunder) 2

3 Hver nordmann sin pensjonskonto Vidar Pedersen 3

4 Ett yrkesliv Lønn Utdanning Utagerende festing Fødselsperm Bryllup Deltid Vikariat i V Dagblad Privat sektor Ett år i London Staten Permisjon i Bolivia sammen med ektefelle Privat sektor Redusert arbeid Delvis pensjon Utagerende festing Oppvekst Alder 4

5 Plukke opp Pensjonsbrikkene PKB Fripolise Innskuddspensjon Pensjonsbevis Pensjon fra England Privat AFP Oppsatt rettighet Folketrygd Driftspensjon med pant! 5

6 Mulige pensjonsoversikter i dag og i morgen ulike portaler Fripolise Problemstilling: Dagens kroner vs. Kroner i fremtid AFP Fripolise AFP Innskudds pensjon Oppsatt rettighet Innskudds pensjon Oppsatt rettighet Folketrygd Folketrygd 6

7 Drømmen : alt slås sammen til en pensjonskonto Innskuddsp ensjon Oppsatt rettighet Pensjonsb evis PKB Pensjon fra England Folketrygd Fripolise Privat AFP Driftspensjo n Med pant! Pensjon Pensjon Pensjon Pensjon Pensjon Pensjon Pensjon 7

8 Erna Solberg skriver: 8

9 Resultat Fire temaer i rapporten: 1. Om hver nordmann bør få egen pensjonskonto hos en pensjonsleverandør valgt av arbeidstaker 2. Om hver nordmanns adgang til å foreta individuell tilleggssparing 3. Håndtering av pensjon ved jobbskifte 4. Kriterier for opptjening av pensjoner (fra første krone) 9

10 Konklusjoner egen pensjonskonto Anbefaler modell for egen pensjonskonto Støtte fra toneangivende fagforeninger i privat sektor Støtte fra leverandørbransjen Innebefatter kun innskuddspensjon Vanskelige avveininger mellom ulike interesser Kostnader arbeidsgiver vs - arbeidstaker Hver nordmanns frihet til å velge kontra ansvar for at alle nordmenn skal ha pensjon 10

11 Rapportens løsning Innskudds pensjon PKB Fripolise Pensjon Pensjons bevis Pensjon fra England Privat AFP Oppsatt rettighet Folketrygd Driftspensjon Med pant! 11

12 For spesielt interesserte: valg av modell Modell 3 Foretaket velger en pensjonsleverandør medlemmet har denne som standardalternativ Medlemmet kan velge å flytte til annen leverandør Medlemmet har en rett til å samle all pensjonskapital på en konto arbeidsgiver har en plikt til å akseptere det (kostnadsdeling) Arbeidsgiver dekker kostnader for all pensjonskapital så lenge det står i ordningen. Hvis kapitalen flyttes til annen leverandør, flyttes kostnadsansvaret til arbeidstakeren. Redusere utstedelse av PKB Kan bidra til mer oppmerksomhet på kostnader og økt konkurranse Kan bidra til mer oversikt over pensjonsopptjeningen og mer pensjon for pengene ved utnyttelse av foretakets forhandlingsmakt og stordriftsfordeler i forvaltningen Kilde: Runa Sæther Finanstilsynet, redigert Modell 5 Det enkelte medlem har plikt til å opprette en pensjonskonto hos en leverandør valgt av medlemmet. Foretaket skal foreta innskudd til kontoen i tråd med regelverket for den enkelte ordning. Pensjonskontoen kan inneholde kapital fra PKB og individuell sparing Medlemmet har kostnadsansvaret og er ansvarlig for at midlene forvaltes i tråd med de krav som stilles til pensjonssparing med skattefavorisering PKB unngås helt i denne modellen Vil bidra til mer oversikt over pensjonsopptjeningen Overføring av ansvar til den enkelte arbeidstaker - det kollektive preget utvannes 12

13 Axis Title Litt statistikk sum pensjonsmidler - arbeidsgiverfinansierte Kommunal 1500 Statlig Drift Privat Ytelse Hybrid Innskudd PKB Fripoliser Axis Title Kilder: Finans Norge, Pensjonskasseforeningen, Aon Analytics 13

14 Axis Title Litt statistikk sum pensjonsmidler kun privat sektor Drift Privat Ytelse Hybrid Innskudd PKB Fripoliser Axis Title Kilder: Finans Norge, Pensjonskasseforeningen, Aon Analytics 14

15 Litt statistikk Antall medlemmer i ulike ordninger SPK Offentlig ytelse fondert inkl kasse Privat Ytelse inkl kasse Privat Innskudd Kilder: Finans Norge, Pensjonskasseforeningen, Aon Analytics 15

16 Antall PKB og fripoliser Pensjonskapitalbevis Fripoliser Kilder: Finans Norge, Pensjonskasseforeningen, Aon Analytics 16

17 PKB - gebyrer Lønn 7% Innskudd Gebyrer Aktiv Forvaltning Indeks 451 1,15 % 0,67 % Effetktiv kostnad Aktiv Indeks ,8 % 1,3 % Effetktiv kostnad Aktiv Indeks ,1 % 1,6 % 17

18 Effekt på verdiutvikling avkastning vs. grunnbeløpet 18

19 Effekt på verdiutvikling: Avkastning kostnader vs. Grunnbeløpet 1,5% 19

20 Effekt på verdiutvikling: Avkastning kostnader vs. Grunnbeløpet 0,40% 20

21 Fripoliser og PKB Fripoliser PKB Garantert avkastning. Sikkert beløp Ingen kostnader som betales av den enkelte Mulighet for høy avkastning Konkurranse Kan samles Garantert lav avkastning Reelt høye kostnader Verdien utvannes over tid Ingen konkurranse Høye kostnader relativt til kapital Verdien utvannes over tid Usikkert beløp 21

22 Mens vi venter på pensjonskonto Aons konsept for individuell rådgivning innen pensjon Vidar Pedersen 22

23 Konsept for rådgiving Gi en total oversikt over den ansattes nåværende og tidligere pensjonsrettigheter på en måte som er tilpasset den enkeltes behov, kunnskap og evner Synliggjøre effektene av fleksibel pensjonsalder slutte tidlig eller jobbe lenge Vurdere reelt inntektsbehov som pensjonist hvilke av dagens utgifter faller bort (lån) Hvordan slår eventuell formue og forventet arv inn i den ansattes finansielle situasjon Synliggjøre eventuelt behov for ekstra sparing for å oppnå ønsket pensjon 23

24 Hvorfor rådgiving? Gi den ansatte riktige forventinger til pensjonsnivå og pensjonsalder Skape forutsigbarhet og trygghet Synliggjøre verdien av de pensjoner og forsikringer arbeidsgiver tilbyr Kombineres gjerne med våre seniorkurs / ansattekurs Konseptet kan også brukes ved Rekruttering Omstilling / Nedbemanning 24

25 Eksempler 25

26 61 i dag når ta ut? Hvor lenge ønsker du å jobbe, til og med? 66 Uttaksalder for privat AFP 64 Uttaksalder for innskuddspensjon 67 Antall år med utbetaling fra 67 år. 0 = livsvarig 10 Uttaksalder for Folketrygden 67 Før skatt, renter og avdrag 26

27 61 i dag ta ut eller ikke Hvor lenge ønsker du å jobbe, til og med? 66 Uttaksalder for privat AFP 64 Uttaksalder for innskuddspensjon 67 Antall år med utbetaling fra 67 år. 0 = livsvarig 10 Uttaksalder for Folketrygden 64 Etter skatt, før renter og avdrag 27

28 61 i dag når ta ut? Hvor lenge ønsker du å jobbe, til og med? 66 Uttaksalder for privat AFP 64 Uttaksalder for innskuddspensjon 67 Antall år med utbetaling fra 67 år. 0 = livsvarig 10 Uttaksalder for Folketrygden 64 Før skatt, renter og avdrag 28

29 61 i dag når ta ut? Hvor lenge ønsker du å jobbe, til og med? 66 Uttaksalder for privat AFP 64 Uttaksalder for innskuddspensjon 67 Antall år med utbetaling fra 67 år. 0 = livsvarig 10 Uttaksalder for Folketrygden 64 Etter skatt, FØR renter og avdrag 29

30 61 i dag når ta ut? Hvor lenge ønsker du å jobbe, til og med? 66 Uttaksalder for privat AFP 64 Uttaksalder for innskuddspensjon 67 Antall år med utbetaling fra 67 år. 0 = livsvarig 10 Uttaksalder for Folketrygden 64 Etter skatt, renter og avdrag Lån: , rente 3%, 10 år igjen, serie 30

31 Optimalisering 31

32 Pensjonsgrunnlag - inn eller ut? Beate Fahre 32

33 33

34 Pensjonslovenes regler 34

35 Pensjonslovenes hovedregel Hovedregel i alle pensjonslovene som omhandler privat tjenestepensjon er at all lønn skal regnes med i pensjonsgrunnlaget dette inkluderer blant annet: Fast lønn Overtid Bonus Provisjoner Varierende tillegg Faste tillegg Naturalytelser mm Ytelsespensjon 5-4.Beregning av lønn (1) Ved beregning av pensjonsytelsene skal som et medlems lønn regnes den lønn som medlemmet mottar fra foretaket Innskuddspensjon 5-5.Beregning av lønn (1) Ved anvendelsen av reglene i 5-2 til 5-4 skal som et medlems lønn regnes den lønn medlemmet mottar fra foretaket i løpet av innskuddsåret. Det skal ses bort fra lønn over 12 G. Hybrid 4-3.Beregning av lønn (1) Et medlems lønn er den lønn som medlemmet mottar fra foretaket i løpet av året. 35

36 Unntaksreglene i pensjonslovene Ytelsespensjon 5-4.Beregning av lønn (2) Regelverket kan fastsette at: a. det skal ses bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg, b. siste års lønn, eller gjennomsnittet av de to eller tre siste års lønn før medlemmet starter uttak av alderspensjon, skal legges til grunn, c. det skal benyttes et normert lønnsgrunnlag for en eller flere grupper av medlemmer, med mindre dette gir et vesentlig annet resultat enn om det enkelte medlems lønn ble lagt til grunn, d. det skal ses bort fra en andel av lønn etter første ledd. Andelen skal ikke overstige 10 prosent av lønn. Hvis regelverket inneholder denne bestemmelse, kan det ikke inneholde regler etter bokstav a. Innskuddspensjon 5-5.Beregning av lønn (2) I innskuddsplanen kan det fastsettes at a. det for alle medlemmers lønn skal ses bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg, b. siste års lønn skal legges til grunn, c. det skal brukes et normert lønnsgrunnlag for en eller flere grupper av medlemmer, med mindre dette gir et vesentlig annet resultat enn om hvert enkelt medlems lønn legges til grunn, d. det skal ses bort fra en andel av lønnen på inntil 10 prosent, med mindre innskuddsplanen inneholder bestemmelse som nevnt i bokstav a. Hybrid 4-3.Beregning av lønn (3) Det kan i pensjonsplanen fastsettes at det skal ses bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg, eller at det i stedet at det skal gjøres et fradrag på inntil 10 prosent av lønn etter første ledd. 36

37 Unntaket har blitt «hovedregel» Det kan i pensjonsplanen fastsettes at det skal ses bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg Ot.prop 47 ( ) Departementets vurdering var at skattepliktig lønn var det lønnsbegrep som best ga uttrykk for disponibel inntekt som yrkesaktiv. Det ble vist til at pensjon og pensjonsnivå burde fastsettes slik at tilvent levestandard i hovedsak kunne opprettholdes RG Slik lagmannsretten ser det, knytter lovgiverens lemping fra utgangspunktet om skattepliktig inntekt som lønnsgrunnlag, seg til høringsinstansenes motstand mot at naturalytelser og utgiftsfordeler skulle omfattes av pensjonsgrunnlaget. Det er ingen holdepunkter for at lovgiveren har ment at det skulle kunne ses bort fra mer sentrale og stabile lønnselementer. 37

38 Arbeidstakers rettigheter etter pensjonslovene 38

39 Arbeidstakers rettigheter etter pensjonslovene (98) Det rettslige utgangspunktet er at tariffavtaler ikke kan stride mot lov, jf. Stokke, Nergaard og Evju side 129: «Bestemmelser i en tariffavtale som står i strid med lovgivning, vil ikke ha rettslig bindende eller forpliktende virkning, verken for avtalens parter eller for deres medlemmer. Og en domstol må av eget tiltak sette til side tariffavtalebestemmelser som er uforenlige med lovregler. Slike avtalebestemmelser er for så vidt ugyldige og uvirksomme.» I relasjon til foretakspensjonsloven, må det imidlertid legges avgjørende vekt på at Høyesterett i Rt Sunnmørsposten avklarte at overtredelse av foretakspensjonsloven bare har offentligrettslige virkninger Konklusjon Arbeidstaker kan ikke kreve en rettighet basert på reglene i pensjonslovene fordi lovene litt forenklet sagt regulerer hvorvidt arbeidsgiver oppfyller sine plikter ovenfor skattemyndighetene 39

40 Arbeidstakers rettigheter forts. Høyesterett legger til grunn at arbeidstaker kan kreve dom for rett til pensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, (OTP-loven) «arbeidstakerne har en sivilrettslig adgang til å kreve dom for at et foretak som ikke oppfyller sin plikt til å ha pensjonsordning i samsvar med minstekravene, skal opprette en slik pensjonsordning eller endre eksisterende ordning i samsvar med minstekravene i loven.» Spørsmålet i vår sak er om arbeidstakerne gjennom gruppesøksmålet kan få dom for endring av pensjonsgrunnlaget Jeg tar ikke endelig stilling til dette tolkningsspørsmålet, men peker på at et krav som retter seg mot innholdet i en pensjonsordning kan reise kompliserte økonomiske spørsmål, som Finanstilsynet - med sin fagkompetanse - vil være best egnet til å vurdere, før dets vedtak eventuelt bringes inn for domstolene. Høyesterett overlater til Finanstilsynet å belyse de økonomiske konsekvenser dersom eksisterende ordning strider mot minstekrav i OTP 40

41 Høyesteretts konklusjoner vedrørende varierende tillegg og pensjonsgrunnlag 41

42 Nattillegg og Foretakspensjonsloven 5-4 (88) Det følger av 5-4 andre ledd bokstav a at arbeidsgiver må inkludere tillegg som ikke er varierende. Hva som er varierende er imidlertid ikke definert. Heller ikke de tidligere TPES-forskriftene forklarte nærmere hva som ligger i dette. I NOU 1998:1 Utkast til lov om foretakspensjon er det i motivene til bestemmelsen på side 191 fremholdt: «Etter annet ledd bokstav a kan skattepliktig lønnsinntekt defineres i ordningens regelverk slik at overtidsgodtgjørelse og andre godtgjørelser som gis i tillegg til lønn, ikke skal medregnes som lønn ved anvendelsen av lovens bestemmelser. Formålet med bestemmelsen er å forenkle fastsettelsen av alderspensjon.» Høyesterett konkluderer her at varierende tillegg ikke er definert (91) Bakgrunnen for lovreguleringen er - som det fremgår av det jeg har gjengitt fra forarbeidene - at lønnsbegrepet som anvendes ved fastsettelsen av pensjonsgrunnlaget, skal gi «et godt uttrykk for disponibel inntekt som yrkesaktiv». Når loven da gir adgang til å unnta varierende og midlertidige tillegg, må tanken være at slike tillegg har en tilfeldig og ikke forutberegnelig karakter. Tillegg som inngår som et varig og fast element i lønnsordningen, og som regelmessig opparbeides, vil derimot inngå som del av den disponible inntekten som arbeidstakeren kan innrette seg etter over tid. Forarbeidenes forutsetning om at pensjon og pensjonsnivå bør fastsettes slik at tilvendt levestandard i hovedsak kan opprettholdes, tilsier at slike tillegg inngår i pensjonsgrunnlaget. Her definerer Høyesterett karakteristika ved varierende tillegg Være tilfeldig Ikke være forutberegnelig Understreker at formålet med pensjonsopptjeningen er at tilvendt levestandard i hovedsak skal kunne opprettholdes 42

43 Nattillegg og Foretakspensjonsloven 5-4(forts) Tillegg som inngår som en fast del av lønnsordningen og som opptjenes regelmessig kan ikke unntas fra pensjonsgrunnlaget. Høyesterett legger til grunn at hvorvidt et tillegg er varierende ikke kan vurderes i forhold til variasjon i størrelsen på tillegget. En slik vurdering ville innebære at bonus og provisjoner som beløpsmessig kan varierer fra år til år, «uten videre kunne unntas fra pensjonsgrunnlaget, selv om dette er en regelmessig del av totallønn. Det avgjørende må være om tilleggene inngår som en fast del av lønnsordningen, og om opptjeningen er regelmessig.» For å eksemplifisere hva som kan anses å være varierende viser Høyesterett til Flyteriggavtalens bestemmelser om ulempetillegg Godtgjørelse for improvisert nattelosji, pålagte sikkerhetsmøter utenom alminnelig arbeidstid, masketillegg ved sandblåsing og sprøytemaling og tillegg for reise/venting ved transport mellom losji og arbeidssted, er alle eksempler på tillegg som vil variere etter den konkrete arbeidssituasjonen, og som ikke kan forutberegnes over lengre tid. Her gir HR typeeksempler på varierende tillegg som kan holdes utenfor pensjonsgrunnlaget varierer etter den konkrete arbeidssituasjonen dvs. ikke typisk/vanlig og regelmessig for det aktuelle yrket 43

44 Nattillegg og Foretakspensjonsloven 5-4(forts) Høyesterett vektlegger i «Nattilleggdommen» at nattillegget utgjør en «ikke-uvesentlig» del av lønnen Mellom fem og ni prosent - dette vil ha betydning nå bonus i pensjonsgrunnlaget skal vurderes Likebehandlingsprinsipp mellom ulike lønnsgrupper var også vesentlig ved vurdering av hvorvidt nattillegget kunne holdes utenfor pensjonsgrunnlaget HR legger også vekt på om tillegget utgjør en vesentlig del av lønnen og helt ned i 5 % anses som vesentlig av HR. Videre vektlegger HR likebehandlingsprinsippet mellom ulike lønnsgrupper 44

45 Oppsummering Ansatte har ovenfor arbeidsgiver kun krav på det som er avtalt mellom ansatt og arbeidsgiver gjennom: Tariffavtale Individuelle avtaler Arbeidsavtaler Hovedregel er at all lønn skal være pensjonsgivende. Dersom lovens unntaksbestemmelse skal benyttes, må ulike tillegg vurderes Overtid kan holdes utenfor Faste tillegg MÅ med Tillegg som er varierende må vurderes i hvert enkelt tilfelle Provisjon kan ikke holdes utenfor Bonus må vurderes konkret. Naturalytelser kan som hovedregel holdes utenfor Foretakspensjonsloven, (og øvrige pensjonslover) er ikke en privatrettslig lov, men en offentligrettslig lov. Brudd på reglene i pensjonslovene, (med unntak for OTP) er et forhold mellom arbeidsgiver og myndighetene. Utfordringen er imidlertid at slik reglene er i dag vil bruddet først og fremst få betydning for den ansatte som da må skatte av innbetalinger etc. Finanstilsynet anbefaler at styringsgruppen involveres i diskusjon om pensjonsgrunnlag 45

46 Nye etterlattedekninger i Folketrygden Hva betyr det? André Beito 46

47 Pensjonsforliket 2005 Omlegging av uføretrygden Rapport overlevert departementet Januar 2011 Januar 2015 Okt 2015 Feb 2017 Omlegging av alderspensjon Utvalg oppnevnt 47

48 Dagens ytelser 48

49 Økonomi 49

50 Mandat Vurdere behovet for de ulike etterlatteytelsene Komme med råd om utforming av nye ytelser Forslag til overgangsordninger Utforme ytelsene i tråd med målene i pensjonsreformen 50

51 Noen utviklingstrekk Kvinner jobber mer og tar høyere utdanning Bedre offentlig tjenestetilbud Nye samlivsmønster Mindre husholdninger Mer likestilling innenfor familien 51

52 Utvalgets forslag Midlertidig ytelse på intill 3 år Kan utvides med ytterligere 2 år 2,25 G Avkortes med 45% arbeidsinntekt over 0,5 G Beskattes som arbeidsinntekt Overgangangsregler : Konvertere løpende ytelser til tidsbegrensede ytelser 52

53 Utvalgets forslag - Barn 50% av G 120 % av G ved tap av begge foreldre Utbetales til 20 år (ved utdanning) Overgangangsregler : Løpende barnepensjoner endres til nye regler 53

54 Utvalgets forslag - Uføre Dagens regler videreføres ikke Overgangangsregler : Løpende utbetalinger videreføres nominelt 54

55 Veien videre. 55

56 Arbeidsgiverfinansierte dekninger PENSJON Ikke krav til etterlattepensjon i private pensjonsordninger Ikke pålagt å endre modell Enklere å kommunisere et nivå i prosent av lønn? Offentlig sektor Ektefelle og barn under 20 år Innskuddspensjon tilfaller etterlatte Fripoliser med etterlattedekning FORSIKRING Likt for alle? Forsørgertillegg Barnetillegg Nedtrapping Lønn eller G Ektefelleforsikring 56

57 Marked og nyheter Vidar Pedersen, André Beito, Steffen Aabel 57

58 Aon Total 58

59 Aon Privat 59

60 60

61 Aons Pensjonsundersøkelse

62 Aons Pensjonsundersøkelse

63 Evaluering av Pensjonsreformen - AFP Tidsplan Temaer Nedsatt grupper Oppstartsseminar Erfaringer ved dagens ordning: Finansiering Mulige endringer av dagens ordning Stortingsvalg Kjente problemstillinger Rapportfrist Vår 2018 Lønnsoppgjør Ekstrem konsekvens av jobbtap rett før 62 Hinder for mobilitet «urettferdige» fallgruber Mulige løsninger Opptjening av AFP underveis (regnskapsplikt) Tilleggsinnskudd / AFP -innskudd 63

64 64