Sår. Sår. Sår. Mange årsaker til sår. Hovedårsaker til bensår - lokalisering. Mange årsaker til sår. Leggsår. Sår, bensår ufullstendig som diagnose



Like dokumenter
Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Undersøkelser av perifer blodsirkulasjon

Venøse og arterielle sår. Patofysiologi, diagnostikk og behandling

Sår. Sår. Sår. Mange årsaker til sår. Hovedårsaker til bensår - lokalisering. Mange årsaker til sår. Sår, bensår ufullstendig som diagnose

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient

Hva er årsaken til venøse sår?

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Sår. Sår. Sår. Mange årsaker til sår. Hovedårsaker til bensår - lokalisering. Leggsår. Mange årsaker til sår. Sår, bensår ufullstendig som diagnose

Venøse og arterielle sår

Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden

Sirkulasjonsundersøkelse ved ødemdannelse

Sirkulasjonsundersøkelser Det kompresjonstrengende sår

Patofysiologien ved kritisk iskemi (KI)

Diabetes foten - en helsefaglig utfordring

Horfor får vi hevelse i beina?

Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere

V enøs insuffisiens. Ben til behandling

Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere

Kor vanleg er kroniske leggsår? Kroniske fot- og leggsår. Kva kostar dette samfunnet? Definisjon. Kvifor vil ikkje såret gro?

Varicekirurgi 7000 operasjoner i året eller mer? Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus

Patofysiologi ved ødemdannelse

Overflatisk venøs insuffisiens Hva skal vi gjøre og hva betyr det for sår?


SÅRBEHANDLING. Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos

Horfor får vi hevelse i beina?

SÅR SOM IKKE VIL GRO

KOMPRESJONS- BEHANDLING RÅD OG INFORMASJON TILPASIENTER MED VENESYKDOM

Kompresjonsbehandling

Undervisning D VEDLEGG 3

Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Åreknuter Pasientinformasjon

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital Eivind Witsø Ortopedisk avdeling

Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017

Undersøkelse av pasienter med sirkulasjonsforstyrrelser - II

Sårpoliklinikken. Fot- og leggsår. Erfaringer i forhold til oppfølging. Enhetspris på bandasjer må ikke alene avgjøre valget.

FYSIOLOGI Venetømningens fysiologi

1. Rens såret Vask såret med springvann eller saltvann. Pass på å ikke ødelegge rødt nytt granulasjonsvev.

Diabetes og seinkomplikasjonar

PATOFYSIOLOGI Utvikling av varicer Kronisk venøs insuffisiens

CAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

Prioriteringsveileder - Karkirurgi

Diabetiske fotsår. Diabetesforum Rogaland Gørild S Furenes og Mari Robberstad Fotterapeut Sårsykepleier

Innherred Medisinske Forum Anna Gajda 2 mars 2011

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Verdens raskeste måleinstrument for ankel-arm indeks

Behandling av akutte bløtdelsskader/idrettsskader

Kroniske leggsår. Emnekurs hudsykdommer i allmennpraksis SUS Kristian Enerstvedt, ass. lege Haugesund Revmatismesykehus, hudavdeling.

Årlig undersøkelse av diabetesføtter. v/diabetessykepleier Anita Skafjeld, Oslo universitetssykehus, Endokrinologisk poliklinikk, Aker sykehus

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Arteriosklerose og nyretransplantasjon. Terminal nyresvikt

Prioriteringsveileder karkirurgi

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Diabetes og arteriosklerose. Sykehuset Levanger

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi

Aterosklerose er en generalisert sykdom

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

NIFS RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV VENØSE LEGGSÅR

store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Hva kjennetegner et diabetisk fotsår. Tore Julsrud Berg

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Perifere blodsirkulasjonsforstyrrelser - utredning og behandling.

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving

Hjerneslag- Fokus på forebygging. Azhar Abbas Seksjonsoverlege hjerneslag SØK

ÅPEN KIRURGI FOR AORTOILIAKAL OKKLUSIV SYKDOM Jarlis Wesche, Avd. for kar- og thoraxkirurgi, Akershus Universitetssykehus

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

TENS ved sårtilheling

Hemodynamikk. Olav Stokland

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Diabetesfotsår og sårinfeksjoner. Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Behandling av venøse leggsår

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

Et bedre liv med diabetes

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier

Hva skal jeg snakke om?

Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag

NIFS RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV DIABETISKE FOTSÅR

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

Ergometrisk stressekkokardiografi

Dosent/sykepleier Arne Langøen

Hemodynamikk. Olav Stokland

Dialogduk som elevaktivitet i klasserommet

Månedens kasus NFIR mai Dan Levi Hykkerud & Anton Nyquist Akershus universitetssykehus

Hevelse i beina. En orientering for Helsepersonell og Pasienter. Meda A/S. Einar Stranden Professor i klinisk sirkulasjonsfysiologi

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

Transkript:

Sår Patofysiologi, diagnostikk og behandling Sår, bensår ufullstendig som diagnose Bakenforliggende årsak må avdekkes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo vaskulære senter Oslo universitetssykehus Aker Mange årsaker til sår Hovedårsaker til bensår - lokalisering feilfunksjon (åreknuter) Selvpåført 25% 75% Redusert arteriell blodsirkulasjon Diabetes Sår Vaskulitt (betennelse i blodårer) Skade, slag Overvekt, immobilitet Hudkreft (maligne sår) 3 % 7 % Arteriell 48 % 1 % Diabetes 24 % 1 % Multifaktoriell 7 % 11 % Annet 18 % 8 % feilfunksjon (åreknuter) Mange årsaker til sår Sår e sår Leggsår 5-8 % pga. venøs feilfunksjon (Europa) Stort problem for pasient og samfunn (1 mrd. kr./år) 1

insuffisiens - Forekomst insuffisiens: 3 47 % Uttalte venøse symptomer: 15 % e leggsår er ikke en sykdom men et symptom på en underliggende feilfunksjon e leggsår:.3-4. % 1 % 1 mrd. NOK per år Disposisjon Normal fysiologi hypertensjon Forandring i klaffefunksjon Forandring i venevegg Forandring i veneblodstrøm Vi fikk venøse sår fordi vi valgte å gå på to Retur av blod mot hjertet Normal venefunksjon 2

Anatomi Anatomi Anatomi Gravitatasjon Gravitasjon Tilleggstrykk pga. gravitasjonen 136 cm vann = 1 mmhg Arterie Kapillær 1 2 h Arterie Kapillær 1 2 Vene 5 Vene 5 3

Gravitasjon Tilleggstrykk pga. gravitasjonen 136 cm vann = 1 mmhg Ødem h Arterie Kapillær Vene 2 1 15 5 12 Venetrykk Recovery tid 2s AVP 3 Time Pumpefase Muskelpumpe Pumpefase Stempelpumpe Venetrykk Venetrykk Tid Tid Pumpefase Fotpumpe Veneklaffer Forutsetning for venepumper Venetrykk Tid Tibbs et al. 1997 4

Veneklaff funksjon v.c.i. = Veneklaffer V. iliaca communis: <1% Kompresjon Strandness 1999 v.c.i. = Veneklaffer v.c.i. = Veneklaffer V. iliaca communis: <1% V. iliaca communis: <1% V. iliaca externa: 25% V. iliaca externa: 25% V. femoral communis: 67% Strandness 1999 Strandness 1999 v.c.i. = Veneklaffer v.c.i. = Veneklaffer V. iliaca communis: <1% V. iliaca communis: <1% V. iliaca externa: 25% V. iliaca externa: 25% V. femoral communis: 67% V. femoral communis: 67% V. femoralis superf.: n < 5 V. femoralis superf.: n < 5 Under kneet: n = X! Strandness 1999 Strandness 1999 5

Hvor effektiv er venepumpene? Stimulert av gyngebevegelse? Låst / bevegelig festemekanisme Påvirker væskebalanse? Stranden 2 Setevinkel registrering Forandring i leggvolum C1L 1 Volum (%) -1 PSU Låst stolsete Fritt bevegelig stolsete PC Tilt opp Tilt ned Stranden 2 1 min. Forandring i leggvolum 4 Volumforandring (%/h) 3 2 1-1 -2 Volum Volum p =,8 insuffisiens -3 Låst Bevegelig Stranden 2 Stolbevegelse 6

insuffisiens insuffisiens Ankel flare Ankel flare Telangiectasier insuffisiens insuffisiens Ankel flare Telangiectasier Kapillær naevus Ankel flare Telangiectasier Kapillær naevus Ankelødemer Klippel-Trenaunay syndrom insuffisiens insuffisiens Ankel flare Telangiectasier Kapillær naevus Ankelødemer Lipodermatosklerose Ankel flare Telangiectasier Kapillær naevus Ankelødemer Lipodermatosklerose Eksem 7

insuffisiens insuffisiens Ankel flare Telangiectasier Kapillær naevus Ankelødemer Lipodermatosklerose Eksem Overfladiske varicer Ankel flare Telangiectasier Kapillær naevus Ankelødemer Lipodermatosklerose Eksem Overfladiske varicer e sår Patogenetiske mekanismer ved venøs feilfunksjon patofysiologi Årsaker Primær utvidelse av venen Etter blodpropp Refluks! Utvikling av en varix insuffisiens T = P r dv ov p ov Distensjon (EDRF) Stranden 24 8

insuffisiens insuffisiens dv ov Overfladiske vener (Varicer) dv ov Overfladiske vener (Varicer) p p ov ov insuffisiens insuffisiens dv ov Overfladiske vener (Varicer) dv ov Overfladiske vener (Varicer) p Dype vener (Kan også ha feilfunksjon) p Dype vener (Kan også ha feilfunksjon) ov ov Perforant-vener (Kan også ha feilfunksjon) NB. Viktig å avdekke hvor svikten er dv insuffisiens reflux avløpshindring Patogenetiske mekanismer ved venøs feilfunksjon ov 5 % av venøse bensår p skyldes isolert overfladisk insuffisiens ov som kan behandles 9

reflux avløpshindring Høyt venetrykk under gange Patogenetiske mekanismer ved venøs feilfunksjon Trykkprofil i overfladisk vene Overfladisk insuffisiens Trykkprofil i overfladisk vene Dyp venøs insuffisiens Tidlig dokumentasjon av åreknuter Perifer nevropati ved venøs insuffisiens Hippokrates: (25 år siden) «det er en fordel ikke å stå oppreist hvis man har sår på leggen» Redusert antall, og lengde på nervefibre ved venøs insuffisiens Fremmer dannelse av venøse sår? Hindrer tilheling? Guest et al. 24 1

Perifer nevropati ved venøs insuffisiens Laser doppler Mikrosirkulasjon CVI Karfrisk Lokal oppvarming Kjøling reflux avløpshindring Patogenetiske mekanismer ved venøs feilfunksjon reflux avløpshindring Patogenetiske mekanismer ved venøs feilfunksjon Høyt venetrykk under gange Høyt venetrykk under gange Utvidet og forlenget kapillær Forstyrrelser i mikrosirkulasjon og omliggende vev Forstyrrelser i mikrosirkulasjon og omliggende vev Venyle Lymfekar Arteriole Venyle Lymfekar Arteriole Vekstfaktorer (VEGF) reflux avløpshindring Patogenetiske mekanismer ved venøs feilfunksjon reflux avløpshindring Patogenetiske mekanismer ved venøs feilfunksjon Høyt venetrykk under gange Utvidet og forlenget kapillær Høyt venetrykk under gange Endotelskade Forstyrrelser i mikrosirkulasjon og omliggende vev Forstyrrelser i mikrosirkulasjon og omliggende vev Venyle Lymfekar Arteriole Vekstfaktorer (VEGF) Venyle Lymfekar Arteriole 11

reflux avløpshindring Patogenetiske mekanismer ved venøs feilfunksjon reflux avløpshindring Patogenetiske mekanismer ved venøs feilfunksjon Høyt venetrykk under gange Øket permeabilitet Høyt venetrykk under gange Perikapillært ødem Forstyrrelser i mikrosirkulasjon og omliggende vev Forstyrrelser i mikrosirkulasjon og omliggende vev Venyle Lymfekar Arteriole Venyle Lymfekar Arteriole reflux avløpshindring Patogenetiske mekanismer ved venøs feilfunksjon reflux avløpshindring Patogenetiske mekanismer ved venøs feilfunksjon Betennelse! Høyt venetrykk under gange Proteinlekkasje Høyt venetrykk under gange Arterie 1 Forstyrrelser i mikrosirkulasjon og omliggende vev Forstyrrelser i mikrosirkulasjon og omliggende vev Kapillær Vene 8 7 Venyle Lymfekar Arteriole Forstyrrelser i mikrosirkulasjon og omliggende vev Patogenetiske mekanismer ved venøs feilfunksjon reflux avløpshindring Patogenetiske mekanismer ved venøs feilfunksjon Betennelse Kronisk høyt venetrykk Hypoksi O 2 fri radikaler, proteolytiske enz. cytokiner Adhesjonsproteiner Klebrig karvegg Leukocytt aktivering Erytrocytt- kork Hypoksi Toksisk materiale Høyt venetrykk under gange Forstyrrelser i mikrosirkulasjon og omliggende vev Hypoksi Makrofager e sår 12

Undersøkelser Patogenetiske mekanismer ved venøs feilfunksjon Årsaker Primær utvidelse av venen Etter blodpropp Refluks Pumpefunksjon (venetrykk) Refluks! Registrering av venøs refluks Registrering av venøs refluks 13

Venetrykksmåling Ov Dv Refluks Pumpefunksjon (venetrykk) Venetrykksmåling Venetrykksmåling Ov Dv Ov Dv Venetrykk Venetrykk Overfl. feilfunksjon, dype vener patente Avklemming av overfl. vener Venetrykksmåling Diagnostikk Ov Dv Venetrykk Overfl. + dyp feilfunksjon t sår Avklemming av overfl. vener 14

Behandling Kirurgi Behandling Behandler årsaken venøs refluks Behandling Kirurgi Stripping av overfladisk vene Behandling Kirurgi Stripping av overfladisk vene Evt. termisk behandling Laserlys Radiobølger Behandling Kirurgi Stripping av overfladisk vene Lokal overbinding Behandling Kirurgi Stripping av overfladisk vene Lokal overbinding Klaffekirurgi 15

Klaffekirurgi Strømpe Behandling External venous valve plasty in patients with primary chronic venous insufficiency Rosales et al. 6 Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV ca. 2 mmhg ca. 3 mmhg ca. 4 mmhg > 5 mmhg Venous valve reconstruction in patients with secondary chronic venous insufficiency Rosales et al. 8 Trykket under strømpe følger Laplace lov Tensjon = 1 Trykk = Tensjon Radius Elastisk- vs. uelastisk kompresjon r = 1 1 1 = 1 Elastisk kompresjon: primær effekt på overfl. vener r = 2 1 2 = 5 r = oo 1 oo = Spence RK, Cahall E. J Vasc Surg 1996 Elastisk- vs. uelastisk kompresjon Elastisk- vs. uelastisk kompresjon Uelastisk kompresjon: signifikant effekt på dype vener 5 75 Reduseres under gange Horisontalt leie: ca. 5 mmhg Spence RK, Cahall E. J Vasc Surg 1996 1 16

Elastisk- vs. uelastisk kompresjon Elastisk- vs. uelastisk kompresjon H. Partsch H. Partsch 5 5 3 75 75 H. Partsch 1 Hugo Partsch 1 Hugo Partsch Elastisk- vs. uelastisk kompresjon Elastisk- vs. uelastisk kompresjon Trykk 1 H. Partsch 75 Ideell 5 3 5 5 IV 75 H. Partsch 75 25 I 1 Hugo Partsch 5 Stående: 8 H. Partsch 1 Elastisk- vs. uelastisk kompresjon Elastisk- vs. uelastisk kompresjon Sinkbandasje Sinkbandasje 5 5 75 75 Liggende Dorsi-fleksjon Stående 1 1 Hugo Partsch 17

Elastisk- vs. uelastisk kompresjon 5 75 1 Richard Wisemans lær-strømpe Heister L.: A General System of Surgery, 1768 Gravide: Overfladisk venøs insuffisiens: Klasse I (ca. 2 mmhg) Klasse II (ca. 3 mmhg) evt. Klasse I (ca. 2 mmhg) Dyp venøs og kombinert svikt: Lymfødem: Klasse III (ca. 4 mmhg) Klasse IV (> 5 mmhg) evt. Klasse II (ca. 3 mmhg) evt. Klasse III (ca. 4 mmhg) 18

Lymfødem Kompresjon + lymfemassasje Fire-lags bandasjering optimaliserer resultat Guest M et al. Br J Surg 1999 Bind Behandling Behandling NB! Sjekk arteriell sirkulasjon! pulser, ankeltrykk Behandling Behandling Hvorfor fungerer egentlig kompresjonsterapi? Lang diffusjonsvei Elastiske strømper 19

Behandling Behandling Lang Kort diffusjonsvei Bedret venøs pumpefunksjon Elastiske strømper Ibegbuna et al. 1997 Behandling Behandling Mindre ødem Bedre lymfetransport Økt kapillær tetthet Bedret mikrosirkulasjon Klyscz T et al. 1997 Malanin K et al. 1999 Lentner A 1996 Behandling Elevasjon Behandling Kurativt +++ Mirakler Kurativt ++ Kurativt + 2

Mange årsaker til sår Skandinavisk Venforum (Societas Phlebologica Scandinavica) http://venforum.org/ Redusert arteriell blodsirkulasjon Sår Studentlitteratur 24 Aterosklerose i underekstremiteter Diabetes: 1x øket risiko Aterosklerose i underekstremiteter Perifer aterosklerotisk sykdom (PAS) Forekomst 1 av 5 over 65 år har PAS (AAI <,9) Mediasklerose Ateromdannelse Aterom Kun 1 av 1 av disse har symptomer på interm. klaudikasjon Stivt rør Red. blodsirkulasjon Diehm et al. 24 21

Forekomst (%) 8 7 6 5 4 3 2 1 TASC II 27 Symptomgivende PAS Intermitterende klaudikasjon 3-34 35-39 4-44 45-49 5-54 55-59 6-64 65-69 7-74 Alders-gruppe Overlevelse (%) 1 8 6 4 2 TASC II 27 PAS - Overlevelse Kritisk iskemi 5 1 Oppfølgningstid (år) Kontroll Interm. klaud. 15 PAS Overlappende sykdom Aterosklerose i underekstremiteter Spontan bedring Interm. klaudikasjon 5 % Kollateraldannelse Bhatt et al. 6. REACH-studien (68. sympt. pasienter, 2 år) Aterosklerose i underekstremiteter Spontan bedring Interm. klaudikasjon Aterosklerose i underekstremiteter Spontan bedring Interm. klaudikasjon Diabetes: Redusert kollateraldannelse! Kritisk ischemi (KI) 5 % Kollateraldannelse Diabetes, >65 år: Betydelig økt risiko for amputasjon 22

Risiko for å utvikle kritisk iskemi Redusert arteriell blodsirkulasjon >65 år 2x 2x 4x Vondt i leggen under gange ( Røykebein ) 2,5x 3x TASC II 27 Intermitterende klaudikasjon Redusert arteriell blodsirkulasjon Redusert arteriell blodsirkulasjon Gangren Arterielt sår Kritisk dårlig blodsirkulasjon ( Kritisk iskemi ) Redusert arteriell blodsirkulasjon Redusert arteriell blodsirkulasjon Arterielt sår Arterielt sår, mistolket som venøst - kompresjonsbehandlet Foto: Guro Vaagbø 23

Diagnostikk av sår tommelregel Økt smerte Arterielt sår Utredning Sykehistorie Gangavstand og funksjon Symptom lokalisasjon Symptom varighet Kardiovaskulære sykdommer Lungesykdommer Diabetes Røykeuvaner Smertelindring Intermitterende klaudikasjon Klinisk undersøkelse Abdominal palpasjon Puls palpasjon Hudtemperatur Kapillær fylling Behåring Trofiske forandringer Varicer Nedsatt arteriell blodsirkulasjon Klinisk undersøkelse 13,6 cm = 1 mmhg Ratschows test Manglende pulser dvs. arterietrykk <8-9 mmhg Sykehistorie Klinisk undersøkelse Ultralyd undersøkelse objektiv bekreftelse Ultralyd doppler, ankel arm indeks (AAI) Puls volum registrering (PVR) Farge dupleks skanning Mikrosirkulasjonsmetoder 24

Undersøkelsesmetoder Undersøkelsesmetoder Ultralyd Ultralyd Ultralyd doppler Doppler-effekt Doppler-effekt f = 2f e v cos C Doppler-effekt Ultralyd doppler blodstrømsmåling f = 2f e v cos C 25

Ultralyd doppler blodstrømsmåling Normal Trifasisk Ultralyd doppler blodstrømsmåling Normal Trifasisk Bifasisk Bifasisk Arteriell obstr. Monofasisk Arteriell obstr. Monofasisk Sys. Dia. Normal Arteriell obstruksjon Redusert arteriell blodsirkulasjon Ankeltrykk registrering Ankel arm indeks 1, AAI =,5 CW doppler Fall i systolisk BT etter en forsnevring, Systolisk BT Redusert arteriell blodsirkulasjon Ankeltrykk registrering Måling av ankeltrykk a. dorsalis pedis a. tibialis posterior Ankel arm indeks 1, Normal BT! AAI =,5 Redusert CW doppler (Intermitterende klaudikasjon) a. brachialis (a. radialis) Systolisk BT, Kritisk redusert BT! www.karkirurgi.org karkirurgi 26

www.karkirurgi.org www.karkirurgi.org www.karkirurgi.org www.karkirurgi.org www.karkirurgi.org www.karkirurgi.org Måling av ankeltrykk 27

Arbeidsbelastningstest Viktig ved moderat / proksimal arteriell obstruksjon AAI 1,,8,6,4 Postop. Preoperativt,2 2 4 6 8 1 Tid etter arbeidsbelastning (min) Signifikant: Reduksjon >2 mmhg Perifer aterosklerotisk sykdom (PAS) 5 Ankeltrykk - Diabetes mellitus Mediasklerose: Inkompressible arterier Odds for hjerteinfarkt, hjerneslag eller kardiovaskulær død 4 3 2 1,25,5,75 1, 1,25 1,5 1,75 sbt Mediasklerose sbt Normal TASC II 27 Strong Heart Study 24 AAI AAI > 1,4 Upålitelig! Ankeltrykk - Diabetes mellitus Mediasklerose: Inkompressible arterier >sbt Pletysmograf Pulsvolum registrering (PVR) sbt sbt Mediasklerose Normal 28

Pletysmograf Normal Registrering av tåtrykk Registrering av tåtrykk Perifer aterosklerotisk sykdom (PAS) 5-6 år og røker eller diabetes >7 år Symptomer fra uex. ved belastning Patologisk klinisk undersøkelse Laser doppler Bestemme AAI >1,4,9-1,4 <,9 Mansjetttrykk Norm.: Ikke PAS Sirk.fys. lab: -Tåtrykk -PVR Patologisk Tredemølle - Arb.bel. test Normal post-ex. AAI: Ikke PAS Red. post-ex. AAI >,2 PAS Nedsatt arteriell blodsirkulasjon PAS Farge dupleks undersøkelse Klinisk undersøkelse + ankeltrykk / AAI er normalt tilstrekkelig for å påvise redusert blodsirkulasjon 29

PAS Farge dupleks undersøkelse PAS Farge dupleks undersøkelse Prox. for stenose Prox. for stenose I stenose I stenose Hast. 2x = 5% stenose Distalt for stenose Distalt for stenose Ultralydteknikk Kontroll av bypass Mikrosirkulasjon Mikrosirkulasjon i hud Mikrosirkulasjon Raynaud s syndrom - likfingre Fom. 1. ordens arterioler (ca. 1 µm) til venyler 3

Mikrosirkulasjon i hud Negl Kapillær mikroskopi TCpO 2 Mikrosirkulasjon i hud Nutritive blodkar Negl Laser doppler A A-V shunt V Termoreg. blodkar n. sympaticus Laser doppler teknikk Mikrosirkulasjon i hud Laser diode Periflux PF 4 Fotodetektor Forsterkning Signalbehandling Perfusjon Mikrosirkulasjon i hud Kapillær morfolologi er prognostisk ved kritisk dårlig blodsirkulasjon... B. Fagrell Mikrosirkulasjon i hud Kapillær morfolologi er prognostisk ved kritisk dårlig blodsirkulasjon... B. Fagrell A A B <5% Sannsynlighet for hudnekrose <5% >1% Sannsynlighet for hudnekrose 31

Mikrosirkulasjon i hud Kapillær morfolologi er prognostisk ved kritisk dårlig blodsirkulasjon... B. Fagrell A B C Mikrosirkulasjon i hud Laser doppler probe O 2 probe Kombinasjon av Laser doppler registrering og TCpO 2 <5% >1% >9% Sannsynlighet for hudnekrose øker forståelsen av patofysiologien Fotsår - tilhelingspotensiale Diabetes mellitus Behandling Sannsynlighet for tilheling (%) 1 TCpO 2 8 Tåtrykk 6 4 2 Ankeltrykk 2 4 6 8 1 12 14 Trykk (mmhg) International Working Group on the Diabetic Foot 1999 Behandle pasientens evt. diabetes Beste medisinske behandling PTA (ballongdilatasjon) Rekonstruktiv karkirurgi Perifer aterosklerotisk sykdom (PAS) Perifer aterosklerotisk sykdom (PAS) Beste medisinske behandling Gangtrening Røykestopp Kostholdsveiledning Platehemmere Statiner Hematologisk utredning Beste medisinske behandling Gangtrening Røykestopp Kostholdsveiledning Platehemmere Statiner Hematologisk utredning 32

Behandling: Ballong-dilatasjon (PTA) Behandling: Ballong-dilatasjon (PTA) Stent Ballongdilatasjon Konvensjonell vs. subintimal PTA stenose Aker universitetssykehus har nest største materiale på subintimal PTA Stranden, Slagsvold 5 Behandling - karkirurgi Grunnlidelsen behandles Behandling - karkirurgi Grunnlidelsen behandles Bypass Bypass 33

Behandling - karkirurgi Grunnlidelsen behandles Bypass insuffisiens (åreknuter) Mange årsaker til sår Redusert arteriell blodsirkulasjon Sår Kombinasjon Mange årsaker til sår Vaskulære komplikasjoner til diabetes Diabetes Sår Mikrosirkulasjon Retinopati Nefropati Nevropati Makrosirkulasjon Iskemisk hjertesykdom Hjerneslag Perifer karsykdom Vaskulære komplikasjoner til diabetes Vaskulære komplikasjoner til diabetes Mikrosirkulasjon Retinopati Nefropati Nevropati Makrosirkulasjon Iskemisk hjertesykdom Hjerneslag Perifer karsykdom Diabetiske sår Mikroangiopati Ischemi Nevropati ± Infeksjon G. Eriksson 34

Diabetes nevropati (nervebetennelse) Diabetes nevropati (nervebetennelse) Nevropatiske sår trykksår Typisk lokalisering av nevropatiske sår Diabetes nevropati Føler ikke smerte Føler ikke utvikling av sår Utvikling av trykksår Utvikling av trykksår Utvikling av trykksår Utvikling av trykksår International Working Group on the Diabetic Foot 1999 35

Utvikling av trykksår Utvikling av trykksår International Working Group on the Diabetic Foot 1999 International Working Group on the Diabetic Foot 1999 Utvikling av trykksår Normal sårtilheling Vanligvis ikke smertefullt Epitelceller Innvekst av kar Fiberceller Fiber kollagen Leu Ma C + Vekstfaktorer + Inflammasjon International Working Group on the Diabetic Foot 1999 Vevsskade Tr Diabetisk sår Epitelceller Innvekst av kar Fiberceller Fiber kollagen Behandling av diabetisk sår IKK, 81 år, D2 insulin, progr. sår på hel, PTA 13.3.7 Hel sår tib. ant. Leu C + Vekstfaktorer + Inflammasjon Hypoksi Frie radikaler Glukose stenotisk medial fotarkade Vevsskade Tr Før PTA D. Bay, Rtg.avd., Aker universitetssykehus 36

Behandling av diabetisk sår Behandling av diabetisk sår IKK, 81 år, D2 insulin, progr. sår på hel, PTA 13.3.7 IKK, 81 år, D2 insulin, progr. sår på hel, PTA 13.3.7 Ballongkateter før oppblås D. Bay, Rtg.avd., Aker universitetssykehus PTA 2,5 mm 8 cm ballong Ballongkateter før oppblås D. Bay, Rtg.avd., Aker universitetssykehus PTA God 2,5 fylning mm 8 cm etter ballong PTA Mange årsaker til sår Vaskulitt betennelse i blodårer Normal Blødninger fra kapillærer Sår Kapillær lekkasje Vaskulitt (betennelse i blodårer) Vaskulitt betennelse i blodårer Vaskulitt betennelse i blodårer Sår, tidlig stadium Sår, senere stadium Multiple småsår stort sår Vaskulittsår, feilaktig tolket som venøse sår Smertefulle sår! Tibbs DJ et al. 1997 Eriksson G 1994 37

Vaskulitt betennelse i blodårer Vaskulitt betennelse i blodårer Kort tid etter uten adekvat behandling Behandling: Corticosteroider Cytostatika Platehemmere Eriksson G 1994 Eriksson G 1994 Diagnostikk Mange årsaker til sår Liggesår Vaskulittsår Sår Overvekt, immobilitet Mange årsaker til sår Maligne sår Vær OBS ved høy sårkant og hvis såret buler ut Sår Hudkreft (maligne sår) Malignt melanom 38

Maligne sår Maligne sår Spinocellulært karsinom Basalcelle karsinom Mange årsaker til sår feilfunksjon (åreknuter) Selvpåført Redusert arteriell blodsirkulasjon Diabetes Sår Hudkreft (maligne sår) Skade, slag Vaskulitt (betennelse i blodårer) Overvekt, immobilitet 39