LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri



Like dokumenter
LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Endringsforslag til uttalelser i parallellsesjon 3:

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge er et vannkraftland!

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Norge er et vannkraftland!

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kraftmarkedsanalyse mot 2030

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Plusshus og fjernvarme

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Hva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger?

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Vannkraft i et klimaperspektiv

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Oversikt over energibransjen

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Verdiskaping, energi og klima

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

Kraftmarkedsanalyse

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Vindkraft i den norske og globale elkraftforsyningen

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Norges rolle som energinasjon

Regjeringens satsing på bioenergi

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energimeldingen - innspill fra Statnett

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Venstre vil ha en ny, grønn og borgerlig regjering

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Sak 7 innkomne forslag vurdering frå redaksjonskomiteen

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm

Når skaperverket trues. Bertil Jönsson Diakoniarbeider Saemien Åålmegeraerie, SÅR

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Å overføre elektrisk strøm over lange avstander var teknisk krevende, noe overføringslinjen på V (132 kv) var et godt eksempel på.

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Energi, klima og verdiskaping. Hans Erik Horn, Energi Norge

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no.

Vindkraft i Larvik - Møte Larvik kommune. 10. desember 2018

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Energi, klima og miljø

Fornybarnasjonen Norge. Administrerende direktør Oluf Ulseth, Energirike, 7.august 2018

Grønn konkurransekraft i Fornybarnæringen

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Småkraftdagene - Mars 2017

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Norge som grønt batteri - muligheter og begrensninger

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi?

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Olje og gass i fremtidens energimix. Helge Lund

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Grønn IT Trillemarka. Foto: Øystein Engen

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Norges ressurser/muligheter, magasiner, effekt, pumpekraft

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Finansieringsmuligheter for FoU. Andreas Bratland, The Research Council of Norway

Langsiktig markedsanalyse

Fornybarkonferansen 2015 Det grønne skiftet slik griper vi muligheten Bjørn Honningsvåg adm.direktør Lyse Produksjon AS

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Transkript:

LM-10, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri 1 Side 104, linje 3 Forslag: Foregangsland for fornybar energi 2 Side 104, linje 3 Forslag: "Plusshus og grønne batterier bygger og trygger fremtiden" 3 Sted: Side 104, linje 5-7 Forslag: Venstre har store forventninger til den kommende klimameldingen som miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har lovet skal fremmes i Stortinget før sommeren. En av nøklene for å nå målene om lavere klimautslipp er å bytte ut forurensende energiproduksjon med ny fornybar kraft. 4 Side 104, linje 5-7 Forslag: Med flere vindparker, vannkraftanlegg og plusshus, vil Norge på sikt kunne produsere mer energi enn vi forbruker, og eksportere fornybar energi til Europa. Ved å gjøre Norge til Europas grønne batteri vil Venstre både bekjempe klimaendringer og skape grønn vekst i Norge. 5 Side 104, linje: 5 til 7 Forslag: Samfunnet vårt er i dag svært avhengig av fossile og ikke-fornybare energikilder. Samtidig er økonomisk vekst og økende energikonsum nært knyttet sammen. Når oljeepoken går mot slutten, vil vi derfor møte store utfordringer knyttet til å opprettholde velstanden og levestandarden i landet. Sammen med klimautfordringene gir dette stor grunn til å satse på tiltak som reduserer vår avhengighet av fossile energikilder, deriblant byggevirksomhet med positivt energiregnskap, vannkraftmagasiner som grønne batterier og 5a Side 104, linje: 9 til 35 Forslagstiller: Haakon Riekeles 6 1

Side 104, linje 9 til 29 Forslag: Endre til: "Klimaendringene og energimangelen er de alvorligste truslene menneskeheten står overfor. Vi er nødt til å tilpasse oss en radikalt endret energi- og klimahverdag, og begrense forbruket og utslippene våre for å unngå ukontrollert temperaturog havnivåstigning. FNs klimapanel, IPCC, konkluderte i 2011 at fornybar energi er det mest effektive tiltaket for en tilstrekkelig reduksjon av klimagassutslippene. I sin rapport om fornybar energi sier IPCC at 80% fornybart energiforbruk innen 2050 er mulig hvis vi tar de rette politiske beslutningene. Venstre vil støtte realiseringen av dette målet." 7 Side 104, linje 9-19 Forslagsstiller: Unge Venstre 8 Side 104, linje 9-14 Forslag: For å møte klimautfordringene, er det avgjørende at alle land som har store muligheter for produksjon av fornybar energi tar disse i bruk, og at energien gjøres tilgjengelig for et stort, internasjonalt marked. 9 Side 104, linje 16-19 Forslag: Norge er en stor vannkraftprodusent, men har like store, ikke utnyttede muligheter innen vindkraft. Kombinasjonen av vindkraft og vannkraft gir store muligheter til å regulere produksjon, vannkraft kan magasineres når det produseres mye energi fra vind. 10 Side 104, linje 21-24 Forslag: Venstre mener det er viktig at det utvikles en strategi som gjør det mulig å etablere Norge som en svingprodusent for Europa, som Europas batteri med fornybar energi. Venstre mener Norge skal spille en betydelig rolle i Europa som leverandør av ren fornybar energi. For å få dette til må arbeidet intensiveres for å få etablert nye bedrede overføringskabler til kontinentet og til Storbritannia. 11 Side 104, linje 26-29 Forslag: Nye kabler til Europa forutsetter også nye kraftlinjer i Norge, spesielt i Sør-Norge, men også overføringslinjer fra overskuddsfylker som Sogn og Fjordane som i dag har innestengt kraft. 12 Side 104, linje 30 og Isaak Elias Bashkevin (NLSF): 2

Forslag: For at vi skal kunne eksportere mer av energien vi produserer, må vi også redusere energiforbruket. Rundt 40% av energiforbruket i Norge og Europa forbrukes i bygninger. Å redusere energiforbruket i bygninger er nødvendig for å dempe veksten i etterspørselen etter energi. En løsning er å satse på utbygging av plusshus: bygninger som genererer mer energi gjennom bygningens driftsfase, enn det blir brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift, rehabilitering og riving av bygget. I tillegg kan plusshus i perioder produsere et energioverskudd som kan tilføres kraftnettet. Dermed går bygningen fra å være en del av energiproblemet, til å bli en del av energiløsningen. 13 Side 104, linje 31 til 42 Forslag: " Med flere plusshus, vindparker og vannkraftanlegg, vil Norge på sikt kunne produsere mer energi enn det forbruker, og tjene penger på fornybar energieksport til Norden og Europa." 14 Side 104, linje 31-35 Forslag: Stor overføringskapasitet mot utlandet bidrar også til å gjøre energimarkedet mer effektivt, at ren, fornybar energi blir tilgjengelig i et større område og energien får en pris som motvirker sløsing. 15 Side 104, linje 33-35 Forslag: Norge har ikke bare et etisk krav på seg til å bidra til å løse utfordringene, men vi har også muligheter i våre store økonomiske muskler og en verdensledende industri vi kan bygge på. 16 Side 104, linje 37-42 Forslag: Avsnittet strykes 17 Side 104, linje 40-42 Forslag: Men, storskala utbygging av... å ofre natursystemene. 18 Side 104, linje 44-45 Forslag: Klimagassene kjenner... Europas kraftforsyning» blir endra til: «Venstre vil etablere Norge som et batteri for Europas kraftforsyning. 19 3

Side 104, linje 44-54 Forslag: Venstre mener også at de regionale energiselskapene kan gi viktige bidrag til økt overføringskapasitet og stiller seg positiv til private initiativ for mer overføringskapasitet til Europa. 20 Side 104, linje 44 til 54 Forslag: "Men elektrisitet er ferskvare, og til en hver tid må produksjonen tilsvare forbruket innenfor kraftnettets utstrekning hvis ikke forekommer det strømbrudd. Ved overproduksjon går energimengden tapt dersom vi ikke har enorme batterier der energien kan lagres. Venstre vil bruke eventuell overskuddsenergi til å pumpe vann fra lavereliggende vannkraftmagasiner opp til de høyereliggende, og dermed i praksis lagre overskuddsenergi i vannet, som potensiell energi. Vannkraftverk med et slikt pumpeanlegg vil fungere som et enormt, grønt og utslippsfritt batteri." 20a Side 104-105, linje 44-7 Forslagstiller: Nina Østebø 21 Side 105, linje 2-7 Forslag: Venstre forutsetter at linjeføring på land gjøres på en skånsom måte, og at det i prosjektene settes av tilstrekkelig med midler til å unngå konflikter med bl.a. naturvernhensyn og reiseliv. 21a Forslag: På grunn av fornybarsatsing og energieffektivisering forventes det at Norden får et kraftoverskudd på opptil 40 TWh innen 2020. Derfor er økt eksport av kraft nødvendig, og kan gjøres uten at det går utover konkurranseevnen til kraftkrevende industri. Venstre vil slippe til andre aktører enn Statnett i bygging av utenlandskabler. Kostnadene ved å tilknytte private kabler til sentralnettet og å styrke sentralnettet for å legge til rette for eksport må bæres av eierne av kablene, ikke av norske strømkunder. 22 Side 105, linje 5 Forslag: 10 nye kabler (ca 14000 MW) blir endra til flere kabler. 23 Side 105, linje 2 til 7 4

Forslag: "Ved å styrke og bygge ut kraftnettet mellom Norge og EU, vil overproduksjonen fra f.eks. tyske og franske sol- og vindkraftverk kunne lagres i norske vannkraftmagasiner, når behovet og forbruket er lavt. Deretter kan vannkraften benyttes ved behov. Dette vil være en viktig del av klimaløsningen, samtidig som den fornybare energitilgangen sikres og stabiliseres for hele kontinentet. I tillegg skapes arbeidsplasser og verdier i Norge." 24 Side 105, linje 8 Forslag: For å bygge opp mer kunnskap om mulighetene og utfordringene ved at norske vannmagasiner benyttes som grønne batteri vil Venstre styrke de nasjonale forskningssentraene for miljøvennlig energi. 25 Side 105, linje 8 Forslag: "Energi- og kapitaloverskuddet vi har i denne energiepoken, må investeres nå, mens vi fortsatt har tilstrekkelige ressurser og energistabilitet til å gjennomføre skiftet. Plusshus-standarden og det grønne batteriet må innfases nå, for å bygge og trygge fremtidens levestandard." 25a Forslag: For å kunne fungere som et grønt batteri for Europa, må mye norsk vannkraft ombygges. Vannkraftverkene må få større effekt, så de kan produsere mer energi raskt når det trengs for eksport. Det krever større turbiner og nye eller utvidede vannveier. Venstre vil legge til rette for økt effekt der dette ikke innebærer uakseptable naturinngrep. Venstre vil la Statkraft beholde mer av overskuddet sitt dersom det trengs for å foreta lønnsomme investeringer i økt effekt eller pumpekraft. 25b Forslag: Pumpekraft og effektkjøring bidrar til raskere, større og hyppigere endringer i vannstanden i magasinene. Det kan skade naturen og er derfor en viktig miljøutfordring. Venstre vil at NVE og naturvernmyndigheter skal gjennomgå alle store magasiner, og lage regler for hvor stor variasjon i vannstanden som kan tillates for hvert enkelt magasin uten for store miljøbelastninger. 25c Forslag: Hvis Norge skal kunne fungere som grønt batteri for Europa er det viktig at mest mulig av vår kraftproduksjon er regulerbar. Venstre vil derfor at NVE skal prioritere å behandle søknader om å bygge regulerbare kraftverk. Venstre vil også legge til rette for at det bygges regulerbare småkraftverk der det ikke innebærer for store naturinngrep. Venstre vil endre reglene for grunnrente, så skatten ikke straffer de som investerer i et kraftverk på 5

over 5 MW. Venstre vil i stede innføre et bunnfradrag på grunnrenten basert på produsert mengde kraft. 26 Øke den økonomiske støtten Enova gir til bygninger som bygges og rehabiliteres til plusshus-standard. 27 Side 105, Linje 9 Innføre krav til energieffektivisering i forbindelse med rehabilitering av eksisterende bygg. 28 Side 105, Linje 9 Innføre et eget energimerke for plusshus. 29 Side 105, Linje 9 Legge til rette for tettere samarbeid mellom arkitekter og byggherrer. 30 Gjøre det enkelt og kostnadsfritt å selge overskuddsenergi fra eget mikrokraftverk til kraftnettet. 31 At det skal bygges flere kraftverk (f.eks. bygninger med plusshus-standard), som utnytter fornybare energikilder. 32 6

Styrke og bygge ut kraftnettet og overføringskapasiteten mellom ulike regioner i Norge, og mellom Norge og EU, og dermed legge til rette for fornybar energiutveksling og eksport. 33 Benytte vannmagasinene og vannkraftverkene våre som grønne batterier, ved å pumpe vann opp til høyereliggende magasiner i perioder med energioverskudd i kraftnettet. 34 Støtte realiseringen av målet om 80% fornybart energiforbruk innen 2050. 35 At bosetningsmønsteret og våre bygde omgivelser bygninger, byer, infrastruktur etc. skal formes, bygges og tilrettelegges for en mest mulig energieffektiv bruk i fremtiden dvs. følge prinsippene til "smart-growth" i storbyregioner, og punkturbanisere distriktsregioner langs lønnsomme kollektive transporttraséer, fortrinnsvis på jernbane. 7