MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur Møtested: PPS, Bygnes Møtedato: 29.02.2012 Tid: Kl. 18.00 NB! Merk sted Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Kl. 17.00 18.00: Orientering om problemstillingen utagerende elever på barnetrinnet. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/12 12/135 KONTANTSTØTTE FOR TOÅRINGER 2/12 12/1327 BUDSJETT 2012 3/12 12/1325 PUBLISERING OG BRUK AV NASJONALE PRØVER 4/12 12/1278 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2012-2015 5/12 12/16 HØRING: ROGALAND TEATER MOT 2020 - VISJONSDOKUMENT HØRING 6/12 12/23 SØKNAD OM MANUSTØTTE TIL FILMEN "DEN SKJØNNE FREDRIKKE"
7/12 12/20 Utsatt innsyn - begrenset tid Offl. 5 Lukka møte KARMØY KOMMUNES KULTURPRIS 2012 Saken sendes medlemmene i egen sending 8/12 12/19 Utsatt innsyn - begrenset tid Offl. 5 Lukka møte KULTURSTIPEND 2012 Saken sendes medlemmene i egen sending 9/12 12/1312 REFERATSAKER 10/12 12/1312 ØKONOMISK STATUSRAPPORT Statusrapport pr. februar ettersendes/legges ut i møtet. 11/12 12/1312 EVENTUELT Karmøy rådhus, 17.02.2012 John K. Holvik leder Ørjan Røed oppvekst- og kultursjef
Sak 1/12 KONTANTSTØTTE FOR TOÅRINGER Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/135 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 1/12 Hovedutvalg oppvekst og kultur 29.02.2012 / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar at det ikke innføres en kommunal kontantstøtteordning for toåringer i Karmøy kommune.
SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken Statlig kontantstøtte legges om fra 1. august 2012. Kontantstøtten faller bort for toåringer fra 1. august 2012. For barn i alderen 13-18 måneder økes kontantstøttesatsen til 5000 kroner per måned, mens dagens sats på 3303 kroner per måned blir videreført for barn i alderen 19-23 måneder. Hensikten med tiltaket er i følge regjeringen å legge til rette for at flere kvinner kommer ut i arbeid, og at flere barn med innvandrerbakgrunn får verdifull språkopplæring i barnehagen. I tillegg foreslås det en forenkling til to ulike satser kontantstøtte der en enten har hel eller halv plass. For barn uten barnehageplass betales full sats, mens det utbetales halv sats dersom barnet har oppholdstid i barnehagen på 19 timer eller mindre per uke. Dette er en endring fra dagens ordning, hvor det er fem ulike trinn, avhengig av antall timer avtalt oppholdstid i barnehagen. Karmøy kommunestyre har i behandlingen om budsjett og økonomiplan 2012-2015 gjort følgende vedtak: Staten avvikler i august 2012 ordningen med KONTANTSTØTTE til 2-åringer. Kommunen har anledning til å innføre egen kontantstøtte for å sikre foreldrenes valgfrihet. Kommunestyret ber administrasjonen utrede kommunal kontantstøtte for 2-åringer i Karmøy fra august 2012. Økonomiske konsekvenser vektlegges. Betydning for etterspørsel etter barnehageplasser De økonomiske konsekvensene for kommunen ved innføring av en kommunal kontantstøtte vil være avhengig av hvordan dette påvirker kommunens utgifter til barnehage. Det er blant annet hevdet at en ordning med kontantstøtte vil være rimeligere for kommunen, enn å tilby barna barnehageplass. Imidlertid er det ikke slik at barn som i dag får kontantstøtte ellers ville ha etterspurt barnehageplass. Den viktigste forutsetningen for økonomien i et slikt regnestykke vil være hvor stor betydning endringen i kontantstøtte vil ha for etterspørselen etter barnehageplass. Altså hvor mange av barna som i dag har kontantstøtte ville alternativt ha etterspurt barnehageplass og hvor mange vil uansett være hjemme kontantstøtte eller ei. Dette er usikkert. Regjeringen har i statsbudsjettet lagt inn 91,9 mill. kroner for å kompensere kommunesektoren for netto økt etterspørsel etter barnehageplasser som følge av endringene i kontantstøtte. Dette skal dekke kostnaden ved å gi 1160 flere toåringer barnehageplass (fra august 2012). Bak dette tallet ligger det en forventning om at det vil være behov for 3130 flere heltidsplasser til toåringer, mens økningen i kontantstøtte for barn 13-18 mnd vil gi behov for 1970 færre heltidsplasser. Dette tilsier en overgang på rundt 30 prosent, altså at ca 3 av 10 barn, som ellers ville mottatt kontantstøtte, vil etterspørre barnehageplass dersom kontantstøtten faller bort. Denne overgangsraten er altså viktig for å vurdere de økonomiske konsekvensene av forslaget. Kommunesektorens organisasjon (KS) har argumentert for at dette tallet er for lavt. Dette gjelder imidlertid virkningen for barn under to år, som KS mener er lite realistisk. Virkningen for barn under to år er av vesentlig betydning for hvor mye kompensasjon kommunene skal få, men er lite relevant for spørsmålet om kommunalt kontantstøtte for toåringene. Det er få andre holdepunkter for hvor stor denne overgangen til barnehage ved bortfall av kontantstøtte vil bli. Samtidig er det argumenter for at etterspørselseffekten er mindre enn regjeringen har lagt til grunn. Andelen kontantstøttemottakere har blitt redusert år for år, og Side 4 av 50
trenden ser ut til å fortsette. Det kan da være grunn til å tro at en stadig større del av de gjenværende brukerne av ordningen, er foreldre som vil velge å være hjemme med barna uavhengig av kontantstøtteordningen. Det vil i så fall gjøre ordningen mindre gunstig for kommunen, fordi kommunen da må betale kontantstøtte til en rekke barn som ikke ville ha etterspurt barnehageplass. Til tross for disse argumentene, er det i denne saken lagt til grunn at 30 prosent av toåringene som ville mottatt kontantstøtte, alternativt vil etterspørre barnehageplass. Tallene er omregnet til heltidsplasser. Skattemessig behandling Statlig kontantstøtte etter kontantstøtteloven regnes ikke som inntekt, og er derfor ikke gjenstand for beskatning. Det har vært usikkert om en kommunal kontantstøtte ville falle utenfor denne loven, og dermed bli gjenstand for beskatning. Skattedirektoratets foreløpige tilbakemelding til kommunene var at en slik kommunal ytelse ville være skattepliktig. I en nyhetsartikkel på skatteetaten.no, datert 9. januar 2012, fremgår det imidlertid at: Kontantstøtte som følge av kommunestyrevedtak som gis til foreldre etter søknad og administrativ innvilgelse i hvert enkelt tilfelle, er skattefri for mottaker. Kommunal kontantstøtte anses ikke som en regelmessig personlig understøttelse etter lov eller avtale som omfattes skatteloven 5-42 bokstav a. Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift av kontantstøtte, men den vil være en oppgavepliktig utbetaling for kommunen. Kommunen skal dermed innberette kommunalt kontantstøtte i lønns- og trekkoppgaven. Det er likevel fullt mulig at ordningen kan bli en skattbar inntekt for mottakerne, og at kommunen må betale arbeidsgiveravgift av dem. Statssekretær i Finansdepartementet, Roger Schjerva (SV), sier til Mandagmorgen (8. januar 2012) at regjeringen vil vurdere om lokal kontantstøtte bør skattlegges. Sånn sett er det fortsatt en politisk usikkerhet knyttet til om en ordning med kommunal kontantstøtte vil bli gjort skatte- og avgiftspliktig. Dette vil kunne øke kommunens kostnader, og redusere verdien av ordningen for brukerne. Definisjon av kommunal kontantstøtte Kommunestyret har ikke gitt noen konkretisering på hvordan en kommunal kontantstøtte skal utformes. Her må det blant annet avklares hvilket beløp som skal gis, og om det kun skal gjelde de som har full kontantstøtte i dag eller en eller annen form for gradering hvor en har deltidsplass i barnehage og delvis kontantstøtte. Beløp Et naturlig utgangspunkt vil være å videreføre den satsen som har vært for toåringer tidligere, det vil si 3303 kroner per måned. Dette vil tilsvare beløpet som gis i statlig kontantstøtte for barn 19-23 måneder, og det vil være naturlig at en eventuell kommunalt kontantstøtte legger til grunn at foreldrene skal motta en ytelse som gir de samme økonomiske rammebetingelser som den statlige ordningen for barnet før de fyller to år. Dette beløpet legges derfor til grunn her. Side 5 av 50
Gradering Også her kan man se for seg ulike alternativer. Tre muligheter kan være (1) det gis kun full kontantstøtte for barn uten barnehageplass, (2) man følger det gamle graderingssystemet med fem ulike satser avhengig av avtalt oppholdstid eller (3) man følger det nye graderingssystemet som vil gjelde for statlig kontantstøtte for ettåringer. Det vil si at man kun opererer med full og halv kontantstøtte. Full støtte gis til barn uten barnehageplass, mens halv støtte gis dersom avtalt oppholdstid er 19 timer per uke eller lavere. I denne saken har vi fulgt et premiss om at ordningen skal virke på samme måte som den statlige kontantstøtten for barn 19-23 måneder så langt det er mulig. Det er derfor lagt til grunn alternativ 3. Andre regler Det er i denne utredningen ikke tatt stilling til annet regelverk rundt ordningen, men det vil være naturlig å ha et regelverk som tilsvarer regelverket rundt statlig kontantstøtte. Dette gjelder for eksempel spørsmål knyttet til barn som er i fosterhjem, barn som har delt bosted eller opphold i utlandet, når man skal søke. En slik ordning vil også kunne medføre risiko for misbruk, og det må sikres rutiner for kontroll og eventuell oppfølging av slike saker. Dersom kommunal kontantstøtte vedtas, må det gjøres et arbeid for å sette opp en kommunal forskrift for å regulere ordningen. Omfang av kontantstøtte i Karmøy kommune Siste tilgjengelige tall for kontantstøttemottakere i Karmøy kommune er per september 2011. Tallene kommer fra NAV. I tabellen vises tall for antall toåringer. Den viser at det per september 2011 var 71 barn som hadde full kontantstøtte. I tillegg var det til sammen 111 barn med kortere oppholdstid og delvis kontantstøtte, hvorav de fleste hadde en liten kontantstøttedel. Til sammenligning er det rundt 550 barn i et vanlig årskull i Karmøy kommune. Antall timer i Kontantstøttesa Antal barnehagen ts l 0 timer 100 %- 3303 kr 71 9-16 timer 60 %- 1982 kr 1 17-24 timer 40 %- 1321 kr 45 25-32 timer 20 %- 661 kr 65 Tabellen viser at det var 71 toåringer uten noe oppholdstid i barnehagen, og dermed full kontantstøtte. I tillegg var det 111 barn med kortere oppholdstid og delvis kontantstøtte. Nasjonalt er det en fallende tendens i antall mottakere. Fra september 2010 til september 2011 falt antall mottakere på landsbasis med 7,2 prosent. Tall fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet viser at nedgangen har vedvart i flere år, og at nedgangen er størst blant toåringene. Nedgangen skyldes nok i stor grad bedre barnehagedekning. Basert på ovennevnte legges det i denne utredningen til grunn et omfang på 70 barn med full kontantstøtte. Det forventes ikke at noen vil ha halv kontantstøtte. Årsaken til dette er regelen om at en da må ha en avtalt oppholdstid på maksimalt 19 timer. Avtalt oppholdstid vil være lik barnehagens åpningstid hvis foreldrene betaler for hele tiden barnehage holder åpent. Siden barnehagene har åpent lengre enn 9,5 timer per dag, så vil det i praksis si at man kun kan ha barnehageplass 1 dag per uke, for å kunne få halv kontantstøtte. Det anses derfor som lite sannsynlig at det vil være særlig etterspørsel etter en slik tilpasning. Side 6 av 50
Organisering av og administrative kostnader ved en kommunal kontantstøtteordning Den statlige kontantstøtteordningen administreres og utbetales av den statlige delen av NAV. En kommunal kontantstøtteordning vil kreve et administrativt apparat i kommunen for å håndtere søknader, tildelinger og utbetalinger. Rådmannen ser det som mest naturlig at disse oppgavene legges til barnehageavdelingen. Oppvekst- og kulturetaten anslår at administrering av en kommunal kontantstøtte i gjennomsnitt vil kunne utgjøre 20 timer per måned, eller ca 0,12 årsverk. Dette utgjør ca 55 000 kroner på helårsbasis, inkludert pensjon og arbeidsgiveravgift. Kostnad ved kommunal kontantstøtte I denne utredningen legges det til grunn en kontantstøtte som etter skatt skal tilsvare dagens statlige kontantstøttesats på 3303 kroner per måned eller 39 636 kroner per år. Med et anslag på 70 barn med full kontantstøtte, gir dette samlede utgifter på knappe 2,8 mill. kroner. Besparelser ved redusert etterspørsel etter barnehageplasser. Karmøy har en høy andel private barnehager. Finansieringssystemet for private barnehageplasser er basert på en utregning av hvilke kostnader kommunen har til drift av kommunale barnehageplasser, inklusiv påslag for administrasjonskostnader. Denne kostnaden deles da på antall korrigerte heltidsplasser i de kommunale barnehagene per 15. desember 2011. Da får en tilskuddsats per korrigerte oppholdstime i de private barnehagene. Av historiske årsaker er det noen barnehager som mottar mindre enn 100 prosent av denne satsen. Dette er gjenstand for gradvis opptrapping avhengig av statlige bevilgninger til kommunene. I budsjettet for 2012 er det lagt til grunn en kostnad på 158 000 kroner per barnehageplass for små barn. Dette er anslaget for tilskudd til private barnehageplasser for barnehager som mottar 100 prosent av den beregnede kommunale kostnaden. Dette er foreløpige anslag. Endelige satser ble fastsatt 1. februar, men må vedtas av kommunestyret før iverktreden, og tar inn over seg oppdaterte tall for antall korrigerte heltidsplasser i kommunale barnehager. Satsene vil videre bli oppdatert når kommunens regnskap foreligger. I tillegg er det altså en del private barnehager som ikke har krav på tilskudd tilsvarende 100 prosent av tilskuddssatsen. Det legges her grunn en kostnad på 155 000 kroner per småbarnsplass. Basert på 70 barn med full kontantstøtte og en antagelse om 30 prosent overgang til barnehage, vil en kommunal kontantstøtte medføre at etterspørselen etter barnehageplasser antas å bli redusert tilsvarende 21 heltidsplasser. Dette tilsvarer reduserte utgifter på knappe 3,3 mill. kroner. Dette tallet er svært avhengig av hvor mange kontantstøttebarn som alternativt ville gått i barnehage. Som diskutert over, er dette et spørsmål som det er ingen sikre svar på. Det kan hende at den reduserte etterspørselen etter kontantstøtte gjør at man nå etter hvert kun står igjen med de som uansett vil være hjemme med barna. I så fall vil innføring av kommunalt kontantstøtte ikke gi noen besparelser for barnehagesektoren. Påvirkning på kommunale barnehageutgifter per barn Det er en forenkling å legge til grunn et fast beløp per barn for en barnehageplass. Grunnlaget for beregningen av tilskuddsatser er kostnadene per barn i kommunale barnehager. Med en så høy andel private barnehager som det er i Karmøy, vil små endringer i kommunens beregningsgrunnlag ha stor betydning for kommunens samlede kostnader til barnehager. Side 7 av 50
Beregninger oppvekst- og kulturetaten har gjort viser at dersom en ekstra plass i en kommunal barnehage står ledig, vil dette bety rundt 270 000 kroner i økte tilskudd til private barnehager. Dette fordi kommunen da får færre barn å dele kostnadene sine på, og dermed høyere kostnad per barn. Kostnadsstrukturen i en barnehageavdeling er slik at kostnadene ikke er jevnt stigende med en fast kostnad per barn, men at kostnadene følger et trappetrinnsmønster. En viss bemanning kan ivareta et visst antall barn. Ett barn ekstra vil så kreve økt bemanning. Det gjør det vanskelig å tilpasse kostnadene i barnehagen dersom det kommer et fåtall ledige plasser. Det er derfor svært viktig for kommunen å fylle opp de kommunale barnehageavdelingene. Kommunen klarer stort sett å fylle opp de kommunale barnehageavdelingene, og har en praksis hvor det ikke åpnes nye avdelinger uten at disse vil bli fylt opp. Unntaket er i sone 1, hvor det er en utfordring å få fylt opp. En kommunal kontantstøtte vil gjøre at det trolig fortsatt vil være noe overkapasitet i sone 1. En slik overkapasitet vil kunne gi store økte utgifter dersom kapasiteten ikke tilpasses. Siden tilpassing av kapasitet ikke kan finjusteres i hver enkelt barnehage, så kan en slik tilpasning medføre at det vil kunne bli underkapasitet i sonen. Dette betyr igjen at noen foreldre ikke vil kunne få barnehageplass i ønsket sone. Slike effekter er svært vanskelig å tallfeste. Men skulle kommunal kontantstøtte medføre at for eksempel 3 plasser står ledige i kommunale barnehager, som ellers ikke ville gjort det, så vil det ha en kostnad på over 0,8 mill. kroner. Samtidig kan det ikke utelukkes at kommunal kontantstøtte i andre soner på litt sikt vil kunne medføre behov for ny kapasitet, og kommunen vil være ansvarlig for at slik kapasitet finnes. Det kan derfor også slå ut i motsatt retning. Dette vil uansett endre seg over tid, og det er derfor vanskelig å legge slike effekter inn i regnestykket. På kort sikt antas det likevel at en kommunal kontantstøtte vil gi økt risiko for økte gjennomsnittskostnader per barn, eller at kapasiteten må tilpasses på en måte som gir dårligere tilgjengelighet i deler av kommunen. Betydning for skatteinntektene En hovedinntektskilde for kommuner er skatteinngang fra personlige skatteytere. En ordning som bidrar til at foreldre er hjemmeværende heller enn i arbeid, vil medføre tapte skatteinntekter for kommunen. Utfordringen er å anslå hvor stor denne effekten er. At man velger full barnehageplass betyr ikke at begge foreldrene vil ha fulltidsjobb. Det er for eksempel nokså vanlig at småbarnsforeldre jobber i reduserte stillinger. Det kan også være personer som uansett vil være hjemmeværende eller har små stillinger, men hvor kontantstøtten i dag gjør at de ikke velger å ha barnehageplass for barnet. Det forekommer også saker hvor barnevernet tilbyr å betale for barnehageplass for barn som de mener det er sterkt ønskelig at skal gå der, men hvor kontantstøtten gjør at foreldrene sier nei. I slike situasjoner vil økt etterspørsel etter barnehageplass ikke nødvendigvis medføre at foreldrene øker sin arbeidstid. Som et regneeksempel er det lagt til grunn det følgende forutsetninger, som antas å være rimelige: 30 % av de 70 som antas å etterspørre full kontantstøtte, ville alternativt søkt om barnehageplass. Dette tilsvarer 21 personer. Det forutsettes at disse uten kontantstøtte ville økt sin betalte arbeidstid med i gjennomsnitt 60 prosent tilsvarende 12,6 årsverk. Side 8 av 50
Det anslås altså, på høyst usikkert grunnlag, at kontantstøtte vil medføre 15 færre årsverk, noe som kan gi Karmøy tapte skatteinntekter på ca 300 000 kroner. (Dette er den kommunale delen av skatteinngangen). Det er da lagt til grunn et forsiktig anslag på gjennomsnittlig inntekt og skatt. Karmøys skatteandel ligger i dag rundt 90 prosent av landsgjennomsnittet. På grunn av skatteutjevningsordningen i inntektssystemet til kommunene, vil netto skatteeffekt være liten. Dette fordi lavere vekst i skatteinntektene i Karmøy (som følge av en eventuell innføring av kommunal kontantstøtte) i stor grad vil bli kompensert gjennom inntektssystemet. Slik det er i dag vil kommunen få kompensert 95 prosent av forskjellen i skatteinntekter opp til et skattenivå på 90 prosent av landsgjennomsnittet, og 60 prosent av resterende forskjell opp til landsgjennomsnittet, bli kompensert. Lavere skatteinngang i Karmøy enn i landsgjennomsnittet som følge av kontantstøtte vil derfor i bli delvis kompensert gjennom denne utjevningsordningen, og netto skatteffekt med disse forutsetningene blir da rundt 120 000 kroner. Det er sett bort fra eventuelle virkninger som økt deltid / lengre fravær fra yrkeslivet kan ha for fremtidig sysselsetting. Betydning for statlig rammetilskudd Alle regnestykkene over er basert på de rammebetingelsene som gjelder i der, herunder måten rammetilskuddet fra staten beregnes på. I utgangspunktet er systemet tenkt slik at lokale politiske disponeringer ikke skal medføre endringer i rammetilskuddet. Det er likevel noen forhold som kan få betydning: Antall barn med (statlig) kontantstøtte inngår i dag i det som kalles delkostnadsnøkkelen for barnehager. Dette er en fordelingsnøkkel for å beregne utgiftsbehovet ulike kommuner har til barnehager, og styrer hvor mye inntekter kommunen får. I dag består denne delkostnadsnøkkelen av tre kriterier; antall barn 3-5 år, antall barn 1-2 år uten kontantstøtte og antall innbyggere med høyere utdanning. Kriteriet barn 1-2 år uten kontantstøtte er basert på NAV statistikk på antall kontantstøttemottakere, men vil ikke omfatte mottakere av kommunal kontantstøtte. Akkurat dette er nøkkelen til hvorfor enkelte mener at kommunal kontantstøtte vil være gunstig eller nøytral for kommunens økonomi. Dette fordi man får tilskudd som om barnet trenger barnehageplass, mens en kan unngå den kostnaden ved å heller gi barnet kontantstøtte for å være hjemme. Denne ordningen kan bli endret. Kommunal- og regionaldepartementet har i statsbudsjettet for 2012 gitt uttrykk for at de løpende vurderer behovet for endringer i kostnadsnøkkelen. Valget av delkostnadsnøkkel for barnehager ble omtalt i kommuneproposisjonen 2011 (Prop. 124 S (2009-2010)). Der heter det at Kriteriene barn 1 2 år uten kontantstøtte og kvinnelig yrkesdeltakelse sier begge noe om variasjoner i etterspørselen etter barnehageplass mellom kommuner. Kvinnelig yrkesdeltakelse vil være et mer robust kriterium på lang sikt enn antall barn 1 2 år uten kontantstøtte, mens kontantstøtte er et bedre kriterium for å si noe om etterspørselen i dag. Departementet har vurdert kontantstøtte som et bedre kriterium på nåværende tidspunkt, og foreslår derfor dette som kriterium i delkostnadsnøkkelen. Dersom man skulle velge kvinnelig yrkesdeltakelse som kriterium, vil dette fange opp kvinner som er hjemmeværende på grunn av kontantstøtteordninger uavhengig av om den er statlig eller kommunal. I så tilfelle kan Karmøy kommunes rammetilskudd bli redusert som følge av at en kommunal kontantstøtte bidrar til å Side 9 av 50
redusere kvinnelig yrkesdeltakelse. Det vil da gi et økonomisk tap for kommunen. Dersom antall barnehageplasser samlet reduseres som følge av at flere kommuner innfører en kommunal kontantstøtte, kan det medføre at staten reduserer det samlede rammetilskuddet. Dette vil i utgangspunktet ramme alle kommuner, og fordeling vil følge delkostnadsnøkkel for barnehager. Dette vil ha liten virkning for den enkelte kommune. I dag er altså kostnadsnøklene slik at kommunen får rammetilskudd ut fra antall barn, mens det justeres for antall barn med statlig kontantstøtte. Inntektssiden for kommunene ved kommunal kontantstøtte er at man ikke trekkes for barn med kommunal kontantstøtte, men beholder fullt tilskudd for disse som om de skulle gått i barnehage. KRD har opplyst at delkostnadsnøkkelen for barnehager vil bli vurdert i kommuneproposisjonen som legges frem i mai 2012. I alle tilfeller er det lagt opp til at kostnadsnøkelene vil bli vurdert med jevne mellomrom. Per i dag er det ikke grunnlag for å gjøre antagelser om slike endringer, og det forutsettes derfor at rammetilskuddet fra staten ikke påvirkes av et eventuelt vedtak om kommunal kontantstøtte. Det må likevel påpekes at det er en klar risiko for at det kan komme endringer i de økonomiske rammebetingelsene for kommunen som gjør at en kommunal kontantstøtteordning vil bli en vesentlig større økonomisk belastning enn med dagens system. Oppsummering økonomiske konsekvenser Som det fremgår av utredningen har en ordning med kommunal kontantstøtte både utgifter og mulige innsparinger. Ethvert forsøk på å tallfeste disse virkningene vil hvile på forutsetninger som er usikre. De kan være vanskelig å forutsi, og kan også variere over tid. Det er derfor vanskelig å gi noen klar konklusjon på de økonomiske konsekvensene. Mest usikkerhet er knyttet til effekten kontantstøtten har på etterspørselen etter barnehageplasser. Jo større andel som uansett vil være hjemme med barna jo mindre besparelser vil det være for kommunen på barnehagesektoren. Tall som er oppgitt i ovenstående vurderinger er oppgitt som helårseffekt. En eventuell kontantstøtte fra august vil da gi en effekt i 5 måneder. De beregningene som er gjort her gir ikke støtte for at kommunen vil kunne tjene økonomisk på å tilby en kommunal kontantstøtte, slik det har vært hevdet av enkelte i den offentlige debatten. Med dagens rammebetingelser er det likevel mulig at ordningen kan være om lag budsjettmessig nøytral. Samtidig er det flere forhold som trekker i retning av at ordningen vil være en økonomisk belastning for kommunen. Særlig gjelder dette to forhold: Et regnestykke som er i nærheten av å være i økonomisk balanse er avhengig av at rammebetingelsene ikke endres. Endres for eksempel delkostnadsnøkkelen til ikke å skille mellom statlig og kommunal kontantstøtte, vil det kunne medføre at kommunen kan ende opp med å få redusert statlig rammetilskudd. Kommunen vil da ikke få noen innsparing for barn med kontantstøtte som ellers ville gått i barnehage. Ordningen vil da være klart økonomisk negativ for kommunen. Ett stadig mindre antall brukere kan tilsi at det er en stadig større del av brukerne som uansett ikke ville etterspurt barnehageplass. En kommunal kontantstøtte vil da i mindre Side 10 av 50
grad påvirke etterspørselen etter barnehageplasser, og gjøre ordningen økonomisk ulønnsom for kommunen. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til skatte- og arbeidsgiveravgiftsplikt, samt mulighetene for at kommunen kan få større problemer med å fylle opp kommunens barnehager, noe som kan gi økte tilskudd til private barnehager eller dårligere tilgjengelighet på barnehageplasser i deler av kommunen. I verste fall kan kommunen komme til å stå igjen med økte utgifter på flere millioner kroner, mens en eventuell innsparing gjennom færre barnehageplasser blir mye mindre og/eller blir oppveid av reduserte rammetilskudd. Rådmannens vurdering Denne saken er i all hovedsak fokusert på de økonomiske sidene ved en ordning med kommunal kontantstøtte. Samtidig er det andre sider ved kontantstøtte som er viktige. Det har gjennom flere år vært en utvikling i barnehagenes rolle, hvor barnehagene integreres stadig tettere inn i utdanningsløpet. Barnehagesektoren ble allerede i 2005 overført til kunnskapsdepartementet som en del av en helhetlig satsing på oppvekst og opplæring. I 2012 er barnehageområdet også underlagt utdanningsdirektoratet for ytterligere å styrke sammenhengen mellom barnehage og opplæring. Myndighetene har også vært opptatt av at kontantstøtte kan være uheldig for blant annet barn og kvinners integrering og barns språkutvikling. Lokalt har kontantstøtten vært en utfordring for barnevernstjenesten. Gratis barnehageplass er et av hjelpetiltakene barnevernstjenesten kan gi til barn som har særlig behov for det. Imidlertid har barnevernet erfaring med at en rekke familier har nektet å ta i mot barnehageplass fordi de da mister kontantstøtten. Også de økonomiske vurderinger tilsier at rådmannen ikke tilrår å gå videre med en kommunal kontantstøtteordning, på grunn av stor usikkerhet og økonomisk risiko. - Det er tvilsomt om en slik ordning vil være økonomisk gunstig for kommunen. Tvert i mot er det argumenter for at ordningen vil gi ekstra kostnader for kommunen dersom den er mindre avgjørende for foreldrenes valg hos den stadig mindre gruppen som velger kontantstøtte. Da vil kommunen være i en situasjon hvor vi har en kontantstøtteordning som har liten effekt på foreldrenes valg, men som samtidig innebærer en betydelig kostnad for kommunen. - Kommunens regnestykke er avhengig av hvordan de sentrale rammebetingelsene utformes. Endringer i inntektssystemet kan medføre at inntektssiden for kommunene ved en kommunal kontantstøtte faller bort. I tillegg har regjeringen gitt uttrykk for at kontantstøtten vil kunne bli skattepliktig. Det vil kunne gjøre ordningen dyrere for kommunen, og mindre verdt for mottakerne. Dagens regjering har gitt klart uttrykk for at de er negative til kommunalt kontantstøtte. Det tilsier at det er en klar politisk risiko for at slike ordninger kan bli mindre gunstige enn det de er i dag. Side 11 av 50
- I deler av kommunen vil en kommunal kontantstøtteordning kunne gjøre det vanskeligere å fylle opp kommunale barnehageplasser. Dette vil kunne få konsekvenser enten ved at plasser kan bli lagt ned og gi dårligere tilgjengelighet, eller ved at kommunens kostnader per barn øker, noe som vil gi betydelige ekstrakostnader. En kommunal kontantstøtteordning vil også gjøre den årlige endringen i etterspørselen etter barnehageplasser mer uforutsigbar. Barnehagetilbudet er en primæroppgave for kommunen, og rådmannen mener det er lite ønskelig å gå inn på nye ordninger som faller utenfor det kommunale ansvarsområdet. Rådmannens konklusjon Kontantstøtten er en type tjenester som ligger utenfor det kommunale ansvarsområdet, og som også har en del ulemper knyttet til barn som det er ønskelig at burde fått nytte av et barnehagetilbud. Ordningen har dessuten en høyst usikker økonomisk virkning, som kan bli klart forverret dersom staten endrer rammebetingelsene, slik de har signalisert at kan være aktuelt. På denne bakgrunn kan rådmannen ikke anbefale at det innføres en kommunal kontantstøtteordning i kommunen. Rådmannen i Karmøy, 15.02.2012. Arnt Mogstad sign. Side 12 av 50
Sak 2/12 BUDSJETT 2012 Saksbehandler: Ørjan Røed Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/1327 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 2/12 Hovedutvalg oppvekst og kultur 29.02.2012 Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst- og kultur vedtar: 1 - Fordelingen innen de ulike funksjonene gjøres med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i sak 84/11 Budsjett- og økonomiplan 2012-2015. 2 - Kommunestyrets innsparingskrav innen oppvekst- og kulturetaten, på kr. 697.000, tas innenfor lønnspostene innen funksjon 202 - grunnskole. 3 - Kommunestyrets budsjettvedtak om kutt på kr 500 000 innen biblioteksektoren gjennomføres ved å redusere innkjøp av bøker og andre medier med kr. 325 000, kutt i variabel lønn på kr. 125 000 og økte inntekter på kr. 50 000. 4 Kommunestyrets budsjettvedtak om kutt på kr 500 000 innenfor funksjon 385 Andre kulturaktiviteter, og presisert ved at det gjelder kulturhusene, gjennomføres ved å legge ned driften av mekkeverkstedet ved Torvastad kulturhus, tilsvarende kr 100 000 og et kutt på kr 80 000 på hver av de fem kulturhusene.
SAKSFRAMSTILLING BAKGRUNN Grunnlaget for hovedutvalgets fordeling av budsjett 2012 fremkommer av rådmannens kommentarer til budsjett 2012 og kommunestyrets vedtak den 20.12.2011 i sak 84/11 Budsjett og økonomiplan 2012 2015. I 2012 skal etatens budsjett kuttes med rundt 10,8 millioner, dersom en ser bort fra overføringene til private barnehager, og storparten av kutt i stillinger vil ikke kunne skje før etter sommerferien. Nedgangen i elevtall reduserer det reelle kuttet med et par millioner, men det blir uansett et tøft økonomisk år. Dette kuttet kommer på toppen av kutt i 2010 og 2011 på 16,9 millioner FUNKSJON 120 ADMINISTRASJON Oppvekst- og kulturetaten er organisert med en sentraladministrasjon og tre avdelinger skole, barnehage og kultur. Barnehagesektoren har vokst kraftig de siste årene, og det er nå mer enn 2400 barn som går i barnehage. Innen skolesektoren er det nå rundt 5700 elever. Kulturavdelingen er den absolutt minste, og består av rundt 30 årsverk. I forbindelse med budsjett 2010 og 2011 er det kuttet 4,5 årsverk i stabene innen oppvekst- og kulturetaten. Kommunestyret vedtok å kutte ytterligere 0,5 årsverk i budsjett 2012. I tillegg er det i etatssjefens budsjettpost kuttet midler som var ment for å leie inn ekstrahjelp i spesielle situasjoner. Samtidig øker mengder av oppgaver som skal utredes og løses, og problemstillingen må løses gjennom mer effektiv utnytting av arbeidsstokken. Konsekvensen er også at oppgaver blir utsatt i perioder. Driftsstaben har i 2011 hatt et stort arbeidspress knyttet mot økonomiske og personalmessige problemstillinger. Det har ikke vært mulig å løse disse optimalt, og etaten vil måtte bruke lengre tid på å få på plass systemer enn ønskelig. Det må i 2012 prioriteres videre opplæring av administrasjonene i skoler, barnehager og innen kultur med tanke på økonomisystemer og budsjettoppfølging. Driftsstaben må fremover også ta på seg flere registreringsoppgaver knyttet til pålagte oppgaver innen skole- og barnehagesektoren. Driftsstaben har nå totalt 7 årsverk, mot tidligere 8. I 2012 kuttes det ikke i stillinger, men driftsbudsjettet reduseres. Kommunestyret vedtok i sitt budsjettvedtak å fjerne kr. 61.000 i budsjettet til driftsavdelingen. PPS er den andre delen av staben og består av en pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og en pedagogisk veiledningstjeneste (Pedagogisk senter). PPS holder i dag til i leide lokaler på Bygnes. Leieavtalen går ut i desember 2013, og planen er at staben skal flytte inn i kontorer i gamle Karmøy hotell når disse er klare. Planleggingen vil pågå i 2012. PPT er etter loven pålagt både et sakkyndighetsarbeid knyttet mot individ og et systemarbeid i forhold til barnehager og skoler. I budsjett 2012 ble det kuttet 2 årsverk ved PPT, og samtidig ble 1 årsverk overført fra PPT til barnehagesektoren. Dette siste årsverket nyttes til direkte veiledning i Side 14 av 50
både kommunale og private barnehager for å bedre utnytte barnehagens kapasitet til å ta imot barn med ulike problemstillinger. PPT har dermed 16,8 årsverk i 2011, mot 19,8 i 2010. Eventuelt ytterligere kutt i PPT vil medføre at kommunen ikke vil kunne holde de statlig pålagte saksbehandlingsfrister som gjelder ved utredning av sakkyndighetsarbeid. Pedagogisk senter utgjør den allmennpedagogiske delen av etatssjefens stab. I forbindelse med budsjett 2011 ble det kuttet 1,5 årsverk, og kommunestyret har vedtatt et ytterligere kutt på 0,5 årsverk i 2012. Staben utgjør da 5,6 årsverk. Andre kommuner kan ha disse stillingene enten knyttet til et eget senter, eller som del av den sentrale skoleadministrasjonen. Arbeidsoppgavene er gjennom årene flyttet fra rent utviklingsarbeid og over mot lovpålagte oppgaver. Kommunestyret har vedtatt å fjerne 0,5 årsverk ved Pedagogisk senter fra 1. januar 2012. FUNKSJON 201 FØRSKOLE Lovpålagte oppgaver Karmøy kommune har plikt til å oppfylle den lovfestede retten til barnehageplass og å gi støtte til private barnehager og behandle disse likeverdig med egne barnehager. I tillegg skal kommunen føre tilsyn med alle barnehager i kommunen og påse at barnehagene følger gjeldende regelverk blant annet med hensyn til pedagogisk bemanning. Barnehageplass Karmøy har full barnehagedekning og oppfyller retten til barnehageplass slik dette er definert av myndighetene. Kommunen har ett hovedopptak og ellers løpende opptak. Noen barn står på venteliste da de ønsker plass i en annen barnehage enn den de har fått tildelt eller de ønsker plass etter årsskiftet. Fylkesmannen har gjennomført en kartlegging av alle kommunene i Rogaland som viser at alle kommunene oppfyller retten til barnehageplass, noe Fylkesmannen er svært fornøyd med og gir kommunene ros for. Økonomi Tilskudd til barnehagedrift ble i 2011 innlemmet i rammetilskuddet og dermed ført ut av barnehagesektorens budsjettramme. Samtidig ble det innført nye regler for tildeling av tilskudd til de private barnehagene og kommunen har med bakgrunn i forskrift for likeverdig behandling av ikkekommunale barnehager, utarbeidet lokale retningslinjer for støtte til drift og kapital. Kostnadsnøkkelen for barnehager er basert på antallet barn i kommunen mellom 3 og 5 år, barn mellom 1 og 2 år uten kontantstøtte og utdanningsnivået i befolkningen. Likeverdig behandling innebærer at ikke-kommunale barnehager skal ha tilskudd tilsvarende 100 prosent av det kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd. Det er vedtatt en opptrappingsplan over 5 år. I august 2011 ble minstesatsen hevet fra 88 til 91 prosent, og heves videre til 92 % i 2012. Dette er en minstesats og mange private barnehager i Karmøy får allerede et høyere tilskudd enn dette. Status per september 2011 er at 10 barnehager har 99-100%, 15 har minstesats og én ligger imellom. Av kommunens 35 barnehager, er 26 private og representerer dermed en stor del av barnehagetilbudet i kommunen. Tilskudd til private barnehager er todelt. De private barnehagene får et kapitaltilskudd basert på fastsatte nasjonale satser og et driftstilskudd basert på kostnadsnivået i de kommunale barnehagene. Karmøy kommunestyre vedtok i møte den 22. 03. 2011 kommunale retningslinjer for likeverdig behandling av barnehagene. Side 15 av 50
Det er likevel på to områder det diskuteres hvor likeverdig behandlingen er. For det første har staten laget en opptrappingsplan angående kostnadsdekning der minimumsstøtten til de ikke-kommunale barnehagene i løpet av inntil fem år skal justeres opp fra 88 % til 100 %. Dette gjelder kun driftstilskuddet, og argumentet er at så lenge dette nivået ikke er 100 % så er det heller ikke snakk om likeverdig behandling. Den andre problemstillingen gjelder nivået på kapitaltilskuddet. Der har staten regnet ut en gjennomsnittssats, som også er vedtatt i kommunens retningslinjer, men her kan kostnadene variere kraftig. Nyere barnehager, som har vært bygget med lånefinansiering, vil ikke få sine kapitalkostnader dekket av kapitaltilskuddet. Karmøy kommune oppfyller pr. i dag statens krav om tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Noen kommuner har valgt å gå lengre i sin støtte til ikke-kommunale barnehager for å oppnå en reell likeverdig behandling, mens andre ikke har hatt økonomiske muligheter til dette. Temaet er uansett vanskelig å håndtere, da kommunen også må sørge for likeverdig behandling mellom de forskjellige private aktører. Dersom én privat barnehage får et tilskudd, vil de andre private barnehagene som har samme problemstilling også ha krav på dette. Veksten i etterspørselen av barnehageplasser i 2011 har vært sterkere enn det kommunen har lagt til grunn i budsjettet. Det er økning både blant yngre og eldre barn og også økt oppholdstid for det enkelte barn. Økningen gjelder også barn fra omkringliggende kommuner som Haugesund og Tysvær. Og systemet er slik at det medfører en kommunal kostnad for hvert barn som begynner i barnehage. Denne veldige økningen var vanskelig å forutse, og dette medførte at det i 2011 ble en underbudsjettering på rundt 20 millioner. Det ble foretatt budsjettregulering i juni for å få dette på plass. Men problemstillingen forsterker seg i 2012 når vi får helårseffekt. Karmøy ligger nå på et landsgjennomsnitt med tanke på antall barn i barnehage, og det er forventet at veksten vil flate ut og at økningen fremover mer vil reflektere større barnekull. Foreldrebetalingen holdes på samme nominelle nivå som i 2011; 2330 kroner per måned. Tilsyn I henhold til 16 i barnehageloven skal kommunen føre tilsyn med alle barnehager for å sikre høy kvalitet og kontroll med at lovens krav følges. Dette kan være både varslede og ikke varslede tilsyn. I Karmøy er dette tilsynet delegert til oppvekst- og kulturetaten. Med dagens kapasitet i administrasjonen, går det tre år mellom hvert tilsynsbesøk i den enkelte barnehage. I tillegg gjennomføres det brevtilsyn med bakgrunn i ulike områder i barnehageloven. Struktur Karmøy kommune har tidligere hatt mange små barnehage-enheter, noe som har vært lite effektivt med tanke på det statlige finansieringssystemet hvor disse har dannet grunnlaget for tilskudd til private barnehager. De siste årene har en derfor lagt ned en rekke små barnehager, slått sammen barnehager og bygget to nye barnehager med stor kapasitet og fleksibilitet. I tillegg har en har gjort endringer ved to barnehager som fortsatt hadde en blandingsmodell som var lite fordelaktig i forhold til finansieringsordningen. Kopervik menighetsbarnehage har blitt rent privat og Åkra sokneråds barnehage er i ferd med å bygge ut tre avdelinger for å effektivisere. Karmøy kommune ligger fortsatt høyt med 11 prosent over snittet av driftsutgifter i Kostragruppe-sammenheng, men har likevel nesten halvert utgiftene i forhold til fjoråret. En kan gå ut fra at det er de siste års strukturendringer som gjør seg gjeldende, og effekten av dette er enda ikke fullt ut erfart. Med bakgrunn i dette, prognoser fra SSB og den lovbestemte retten til barnehageplass, må en vurdere å bygge ut flere barnehageplasser i kommunen. Dette gjelder særlig sone 2. En må videre Side 16 av 50
vurdere en utbygging av Avaldsnes barnehage i sone 4 i tillegg til fortsatt ytterligere effektivisering av eksisterende barnehager. Barnehagestrukturen vil bli grundigere behandlet i ny barnehageplan som kommer til politisk behandling i 2012. Verdibasert målstyring Oppvekst- og kulturetaten har i løpet av våren 2011 startet arbeidet med verdibasert målstyring. Dette innebærer at en ved hjelp av styrings- og måleverktøy kan styre etter flere områder enn finansielle tall, men det innebærer også at en sterkere kan koble organisasjonens visjon og strategi opp mot måling av resultater. Det er videre et strategisk ledelsessystem som kan nyttes til å utvikle, styre og synliggjøre etatens strategier på lang sikt. Alle ledere i etaten er skolert i verdibasert målstyring og den enkelte enhet skal ha innført dette systemet innen utgangen av 2011. Barnehageavdelingen har allerede startet arbeidet gjennom brukerundersøkelser for foreldre og medarbeiderundersøkelser i personalet. Faglig fokus skal ligge på fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst, Antall, rom og form og Kunst, kultur og kreativitet. Funksjon 202 Grunnskolen Strategi og utviklingsplan Kommunestyret har i strategi- og utviklingsplanen vedtatt at hovedfokus skulle settes på elevvurdering og grunnleggende ferdigheter, det vil si: lesing, skriving, regning, muntlig framstilling og bruk av digitale ferdigheter. De grunnleggende ferdigheter skal inngå i alle fag. Kommunestyrets prioriterte områder forutsetter et systematisk utviklingsarbeid både i skolene og på kommunenivå. Dette arbeidet vektlegges også i 2012. Oppvekst og kultursjefen mener Karmøy kommune har et apparat som kan ivareta dette. Oppgavene ivaretas inn eksisterende rammer. Det skal utarbeides ny strategi- og utviklingsplan i 2012, og den vil bli behandlet i hovedutvalget i aprilmøtet. Planen vil gjelde både barnehage og skole. NordR-nettverket (oppvekstetatene i kommunene i nordfylket) har et godt samarbeid når det gjelder oppgaver knyttet til mange typer problemstillinger innen skoleverket. Det er ansatt en sekretær i 20 % stilling som lønnes av de deltakende kommuner, og som også skal lage utkast til eventuelle høringer på vegne av kommunene. Videre- og etterutdanning Det har vært, og er, stort fokus på etter- og videreutdanning av lærere. En kompetent lærerstab er sannsynligvis det viktigste enkeltelement for å få gitt et godt undervisningstilbud. Staten har så langt valgt å opprettholde systemet med stipender til enkeltlærere for å ta videreutdanning. Fordelingsnøkkelen har nå blitt noe bedre sett fra kommunenes side; staten dekker 50 %, kommunen 25 % (mot tidligere 40 %) og lærer 25 %. Frem til nå har Karmøy valgt å bruke midler til videreutdanning i samarbeid med HSH og BI, noe som har gitt langt flere studiepoeng for samme pris. Det betyr at vi har fått store grupper gjennom et utdanningsopplegg til samme kostnad som for noen få enkeltlærere. Utdanningsinstitusjonene får etter hvert også problemer med å gi like billige tilbud som før, og oppvekst- og kultursjefen opplever at det er et kraftig press for å få alle kommuner inn i folden. Ved å gå inn på det nasjonale systemet beregner en at 15 studiepoeng koster kommunen i snitt kr. 37.500. Side 17 av 50
Det er i det vedtatte budsjett for 2012 ikke satt av egne midler til videre- og etterutdanning. Det betyr at midler til dette området for inneværende år må tas fra andre oppgaver innen skolesektoren. Oppvekst- og kultursjefen understreker viktigheten av kompetansehevning, og foreslår at det settes av 375.000 i 2012, noe som eventuelt vil gi 10 lærere midler til videreutdanning. Det må i årene fremover fokuseres på området, og det vil være viktig å få egne midler til dette. Konsekvensen av å bruke videre- og etterutdanningsmidlene på enkeltlærere blir at det som hovedregel ikke kan deles ut stipend eller støtte til andre utdanninger for undervisningspersonale. Fylkesmannen kan i enkelte tilfeller, etter søknad, gi støtte til andre former for kompetansehevning, men disse vil da være øremerket. Veilederordning Fra sentralt hold stilles det nå krav om at alle nyutdannede lærere skal få veiledning av lærere med veilederkompetanse, for at nyutdannede lærerne skal få en god start i lærerjobben. Det er også et mål at en skal fange opp de nyutdannedes opplevelser av skolehverdagen og hjelpe de til å forstå læreryrkets særpreg. Karmøy har siden skoleåret 2009/10 hatt et samarbeid med Universitetet i Stavanger om utdanning av veiledere. Dette samarbeidet ble videreført i 2010/11 og vi begynner etter hvert å få et godt veilederkorps. Det vil fortsatt være behov for å utdanne flere veiledere, men dette vil i framtiden også kunne foregå på HSH. Det ansettes svært få nyutdannede lærere i Karmøy for tiden, da nedlegging av skoler gjør at vi trenger færre lærere totalt sett. Vurdering i skolen Det er lovfestet at skolen skal ha et forsvarlig system for skolevurdering og et system for oppfølging. Karmøy kommune har siden våren 2005 fullført en runde med ekstern vurdering på samtlige skoler og er i gang med runde to. Av økonomiske årsaker har en redusert antall skoler som får oppfølging per år, slik at det nå går fem år mellom hver gang skolene vurderes, mot tidligere tre. Viktige deler av skolenes pedagogiske virksomhet blir vurdert, og i etterkant lages en grundig rapport som vil være nyttig i det videre utviklingsarbeidet ved skolen. Skolen lager deretter en handlingsplan knyttet mot tilbakemeldingen, og er så ansvarlig for selv å videreføre arbeidet. Arbeidet med ekstern skolevurdering bør vurderes på nytt i 2012. Økonomiske kutt innen etaten gjør at det må foretas en kost-nytte analyse. Det vil være hovedutvalget som eventuelt foretar endringer i dagens system for vurdering. Karmøy ble plukket ut til å være med i første pulje av Utdanningsdirektoratet sin nye satsing i forhold til vurdering for læring (VFL ). Hovedmålet for prosjektet har vært å gi en bedre underveisvurdering til elevene. Prosjektet startet i 2010 og varer ut 2011. I Karmøy har det deltatt 10 skoler i prosjektet. Erfaringen fra prosjektet vil bli videreført i arbeidet med satsing på en bedre elevvurdering, og er et satsingsområde i 2012. Digitale verktøy Digital kompetanse er definert som en av basisferdighetene for barn og unge. Det å beherske digitale verktøy er en svært viktig kunnskap for å prestere på høyt nivå i dag. Hovedutvalg oppvekst- og kultur har vedtatt en IKT-plan for grunnskolen i Karmøy. Planen er utarbeidet i samsvar med Kunnskapsløftet og setter klare mål for elevens læring på de ulike klassetrinn. Når eksamen og forberedelse til eksamen avlegges i 10. klasse, forutsettes bruk av digitale verktøy. Nasjonale prøver på de ulike årstrinn gjennomføres også digitalt. Det har vært knyttet spørsmål til det å makte å gjennomføre en forsvarlig eksamensavvikling på grunn av datarelaterte problemstillinger, men Side 18 av 50
tilbakemeldingene fra sist eksamen var gode. Vormedal og Bø ungdomsskoler skal ha det datamessige på plass innen utgangen av 2011. På Stangeland og Åkra ungdomsskoler har det vært et midlertidig opplegg, men i 2012 og 2013 vil disse bli oppgradert i forbindelse med rehabilitering og utbygging av skolene. Det foreligger ikke planer for Skudenes ungdomsskole, og her vil avvikling skje ved hjelp av ekstraordinære tiltak fra gang til gang. Det vil også være behov for en videre oppgradering av det elektriske og datamessige nettverket ved flere barneskoler for å sikre en god avvikling av nasjonale prøver. FEIDE Felles elektonisk identitet for utdanningssektoren (FEIDE) er en IKT-infrastruktur som skal omfatte alle skoler og utdanningsinstitusjoner innen 2012. Da skal alle skoleelever ha et passord en kode for å logge seg inn på ulike digitale tjenester, portaler, biblioteker og arkiver som skolene benytter i undervisningen enten de er gratis eller kommersielle. Denne koden skal følge elevene og virke på tvers av grunnskoler, videregående skoler, høyskoler og universitet. Også lærere, rektorer og foresatte skal få en kode og vil få tilgang til ulike nivåer. Personsikkerhet fordrer strenge krav til skoleeier og kommune om at alle opplysninger er korrekte. Sommeren 2011 er rundt 28 % av skoleeierne i Norge godkjent. For å bli FEIDE-godkjent må skoleeier ha en ryddig identitetsforvaltning. I løpet av en skoledag vil en elev gjøre mange innlogginger fra gratis arkiver, slik som NRKskole, til digitale læremidler som skolen eller kommunen har kjøpt. Om få år vil nasjonale prøver og andre oppgaver forutsette FEIDEkode. Eksamener i regi av Utdanningsdirektoratet vil imidlertid skje i direktorates eget elektroniske eksamenssystem og kreve særskilt innlogging. Karmøy kommune ble våren 2011 godkjent som FEIDE-bruker etter lang tids arbeid. Tjenestene samordnes med kommunens IT-avdeling og Karmøy kommune sin felles IT-strategi. Å ta FEIDE i bruk kan ikke gjøres uten oppfølging og support, og etatens IT-folk og Pedagogisk senter vil bidra til dette. Innføring av det kommunale emailsystemet også innen skoleverket må prioriteres. Eventuelle nødvendige investeringer knyttet til bruk av systemet må tas i 2013. Det er satt opp følgende prioriteringsliste i forbindelse med innføring av FEIDE: 1 - Ansatte i skolesektoren 2-8. klasse i ungdomsskolen 3 - Resten av ungdomsskolen 4-7. klasse i barneskolen 5 - Resten av elevene i barneskolen Merkantil bemanning knyttet mot skolene De merkantile stillingene på skolene i Karmøy er små sammenlignet med andre kommuner. Skolene blir stadig pålagt nye oppgaver, og skolelederne bruker i dag mye tid på slike oppgaver. Det har derfor i flere år vært et ønske om å få økt den merkantile bemanningen. Gjennom nedleggingen av tre skoler fra høsten 2011 har en fått beholde denne ressursen, og den er fordelt på de skolene som har kommet dårligst ut så langt. Det legges opp til det samme systemet når to skoler blir lagt ned i 2012. Merkantil ressurs i skolene i Karmøy vil likevel ligge godt under det nabokommunene har. Side 19 av 50
Den generelle bemanningen De siste årene har det kommet flere endringer i opplæringsloven. Vi har måttet tilrettelegge for tidlig innsats for elever på 1.-4. klassetrinn i fagene norsk og matematikk. Vi har fått timetallet økt med én time i 1. klasse. I tillegg har elevene på 1.-4. klasse rett på 2 timer i uka til leksehjelp og elevene på mellomtrinnet har fått utvidet skoledagen med en time til fysisk aktivitet. Alle disse lovpålagte tiltakene har oppvekst- og kulturetaten måttet ta innen eksisterende ressurser og det har ført til at antall elever per lærerårsverk har gått opp de senere årene i Karmøy. Dette har ført til et ekstra stort trykk på behovet for timer til tilpasset undervisning og spesielt til spesialundervisning. I Kostratallene for 2010 ligger fortsatt Karmøy over gjennomsnittet for gruppe 13 når det gjelder netto driftsutgifter til grunnskole. Det samme gjelder driftsutgifter til inventar og utstyr. Etter skolestrukturendingen og kuttene i stillinger for skoleåret 2011/2012 nærmer vi oss gjennomsnittet i gruppe 13, og i tillegg vil nedlegging av ytterligere to skoler fra sommeren 2012 medvirke til at vi da sannsynligvis ikke vil ligge høyere. Samtidig opplever også de andre kommunene i gruppe 13 kutt, og dette influerer på sammenligningen og nivået. I tillegg er også utgiftene til spesialundervisning med i tallet for netto driftsutgifter. Vi har flere elever som har rett på spesialundervisning enn gjennomsnittet for gruppe 13, og dette er med å trekke utgiftene per elev opp. Reduksjon i antall stillinger 2012/2013 I skoleåret 2012/2013 vil vi få en nedgang i elev- og klassetall i Karmøyskolen som kommer i tillegg til nedgangen på grunn av strukturendringen. I tillegg må det foretas kutt i den generelle bemanningen på grunn av økonomi. Grunnet nedgang i tallet på barn i alderen 6-15 år får Karmøy kommune overført 7 millioner mindre fra staten i rammeoverføring. Men nedgangen i barnetall gir ikke nødvendigvis redusert antall klasser, og kutt i ressurser til skolen vil derfor merkes. Høsten 2012 kan kutt på ca. 6 årsverk knyttes direkte til elev- og klassenedgang. I tillegg til disse kuttes 3,2 årsverk. I praksis må storparten av kuttene tas fra skoleårets begynnelse høsten 2012, mens de reelle kuttene trår i kraft fra budsjettårets begynnelse. Dette må løses ved innsparing på andre måter i vårhalvåret. Karmøy kommunestyre vedtok i desembermøtet 2011 å kutte 9,2 lærerårsverk, tilsvarende 5,2 millioner kroner, på grunn av elev- og klassereduksjon og generell innsparing. Overføringer fra staten er kuttet med 7 millioner grunnet nedgang i barnetallet i Karmøy i aldersgruppen 6-15 år. Økonomiske utfordringer Budsjettår og skoleår har ulik syklus. Et vedtatt budsjett vil gjelde fra 1. januar, mens de store endringene i skoleåret kan tas fra skolestart i august. Vårhalvåret 2011 gikk skolesektoren med et betydelig underskudd, men på grunn av skolenedleggelsene som trådde i kraft 1. august klarer en å hente inn underskuddet i løpet av høsten. I 2012 skal etatens budsjett kuttes med rundt 10,8 millioner, dersom en ser bort fra overføringene til private barnehager, og storparten av kutt i stillinger vil ikke kunne skje før etter sommerferien. Nedgangen i elevtall reduserer det reelle kuttet med et par millioner, men det blir uansett et tøft økonomisk år. Dette kuttet kommer på toppen av kutt i 2010 og 2011 på til sammen 16,9 millioner Den største økonomiske utfordringen innen skolesektoren er variabel lønn. Dette er kostnader knyttet mot alle typer fravær. Tradisjonelt har etaten dekket opp underskudd på variabel lønn med reduserte kostnader på andre områder, men med dagens budsjettrammer minker fleksibiliteten. Skolesektoren skal i 2012 fokusere særlig på dette området, noe som gjenspeiles i avdelingens målkart. Målet Det investeres blant annet i dataverktøy for å kunne få større styring.. Side 20 av 50