FAGPLAN FOR STATENS SLEPEBEREDSKAP

Like dokumenter
Hvilke utfordringer vil en ha i forhold til nødslep i Barentshavet?

KNM Helge Ingstad. Oppfølging etter hendelsen i Hjeltefjorden. Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Haugesundkonferansen 2019

Emneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, versjon 0.1

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging

Vurdering av nødhavner i Troms og Finnmark. Rakel Hagen Olsen Rådgiver Kystverket Troms og Finnmark

Samordning av beredskap - Samordnet beredskap ved ekstreme hendelser - status -

Samvirke og nordområdene

DE ENKELTE FASER AV ET UNDERVANNSLØFT RELATERT TIL PROSJEKT 22 NOVEMBER seabed-to-surface

Kapittel 1. Virkeområde. 1 Virkeområde Forskriften gjelder for norske flyttbare innretninger. Kapittel 2. Fremdriftskraft og slepekraft

Prosedyre Risikohåndtering

Kystberedskap. Status for Oslofjorden. Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Beredskapsdagen 2016 Høgskolen Sørøst Norge, 21.

Trafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet. NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland

KYSTVERKETS KURS. Beredskap mot akutt forurensning

Kontroll av mindre fartøy

Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva

Beredskap mot akutt forurensning

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN

Innholdsfortegnelse. USB Rev. 0.0 Side 2 av 8

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Seniorrådgjevar Roger Hoel Kystverket

Fremdriftskraft og slepekraft

A-LEX nødslep workshop

Hvordan utføres Risk Assessment (ICR) i dag og hvordan kan det forbedres

Sikkerhetsstyring krav og våre forventninger til et sikkerhetsstyringssystem

Emne: Lasting, lossing og stuing på det operative nivået Fremdrift /Undervisningsplan Fra Emneplan FTM01C

Kvitsøy Sjøtrafikksentral. Vi tar ansvar for sjøvegen

AKSJON OLJEVERN. Hva utløser en statlig aksjon, og hva skjer videre? BLA OM OG SE HENDELSENE VI LÆRTE AV

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Velkommen til Kvitsøy Sjøtrafikksentral. Vi tar ansvar for sjøvegen

Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Johan Marius Ly beredskapsdirektør Kystverket, hovedkontoret,

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen.

Prosedyre for tidsbegrenset kombinasjon av NOFO beredskap og annen virksomhet ombo... Revidert av: Anne R. Slind Dato:

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003

Prosedyre - Nødhavn og strandsetting Side 1 av 11 SKJEMATISK FREMSTILLING AV TILTAK OG INNGREPSMULIGHETER

Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Johan Marius Ly beredskapsdirektør Kystverket

Nr Sjekklistepunkt Hjemmel Veiledning

Avdeling USB Rev. 0.0 Side 1 av 6

Kunnskap, Forståelse og Dyktighet. STCW Temaer i opplæringen Studiekrav / Oppdrag

Nye krav til sikkerhetsstyring på mindre fartøy

NOFO. NOFO ressurser. pr NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1

Risikorapport og fokusområde for 2017

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

Bourbon Dolphin forlis den 12 april Sammendrag av rapport om hendelsen

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap -

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA

Krav til fiskefartøyer i oljevernberedskap

Kompetansevurdering for praktisk utsjekk av fritidsbåtførere (D5L)

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) NOFO PERTRA

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

Akutt forurensning under hendelser hvor også liv og helse er rammet

Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger

Lean i offentlig sektor

Kulluk hva skjedde og hvorfor?

Sikker Jobb Analyse (SJA)

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

DEN BLÅ SKOLEN I ARKTIS. Nordkapp maritime fagskole Nordkapp videregående skole North Cape Simulators

KØBENHAVNAVTALEN PLAN FOR SAMARBEIDE KAPITTEL 4 NASJONAL ORGANISASJON

Ocean Vanguard Ankringshendelse Hva gikk galt og hvorfor

Redningsselskapet er ryggraden i norsk sjøredning. Redningsselskapet Trygg på sjøen

efarled enhanced fairway by electronic means Hva er efarled? Forholdet mellom efarled og enavigasjon Tjenester i efarled Videre arbeid

Norsk olje og gass plan for opplæring. MOB-ba t repetisjonskurs

UTFORDRINGEN MED Å FÅ ANALYSER TIL Å PASSE OPERASJONELLE KRAV

TINN 2010 Erfaring fra oljevernaksjonen i Mexicogolfen overført til Nordområdene Dag Nilsen Utviklingssjef NOFI dag@nofi.

Tiltakskort for miljøsårbare områder til bruk for IUA ene

Høring Forslag til forskrift om bruk av fartøy i oljevernberedskap

Kampanjesjekklisten 2018


UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

Matrosfaget Sikkerhetsfamiliarisering. Nr. 1. Nr. 2

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

Undersøkelse av sjøulykker Læring eller lærepenge?

Skandi Vega Prelegging Mizzen feltet for Transocean Henry Goodrich. Vessel at Aukra

Sjekkpunkt ved utsett av fisk. Kommentar. handling

Fjell- og bergverkfaget Boring, sprenging og sikring

Nødslepeprosedyre. F/F Johan Hjort. 1 of 19. Havforskningsinstituttet/ Institute of Marine Research. Valid from:

Høring - forslag til forskriftsendringer om slep

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

En felles modell for Sikker Jobb. Analyse. Presentasjonspakke oktober 2003

Norsk olje og gass Fagplan for Liten MOB båt grunnkurs

Dato frigitt: Vardø trafikksentral NOR VTS

Versjon 0.0 Godkjent av Sjøfartsdirektoratet

STAD SKIPSTUNNEL. Terje Andreassen, prosjektleder Stad 2020 Eid, 11. februar Vi tar ansvar for sjøvegen

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret

Transkript:

FAGPLAN FOR STATENS SLEPEBEREDSKAP

OM FAGPLANEN FOR STATENS SLEPEBEREDSKAP Fagplanen for statens beskriver krav og primæroppgaven til en, herunder hva som kreves av fartøy og besetning. Den er utarbeidet av med bidrag fra rederier, Kystvakten og operativt personell fra fartøy i. SINTEF Ocean har bistått med utarbeidelse av fagplanen. Kompetanse skal bygges gjennom kursaktiviteter og fokus på gode øvelser på eget fartøy. Kurs for fartøysbesetninger i den statlige en er todelt: Modul 1 Modul 1 er et introduksjonskurs som gjennomføres over to dager. De overordnede læringsmålene for kurset er: Kjenne til organisering av Statens, relevante lover/regler og grunnleggende prinsipper og prosedyrer for gjennomføring av arbeidsoppgaver i Statens Forstå egen og andres rolle i en nødslepeoperasjon (rolleforståelse) Kunne planlegge og gjennomføre en nødslepoperasjon Skrive hendelsesrapporter etter øvelser og skarpe oppdrag Trekke ut elementer som egner seg for kunnskapsdeling fra hendelsesrapporter Være i stand til å organisere slepeøvelser basert på krav Modul 2 Modul 2 er et praktisk slepeseminar over to dager hvor man samler to eller flere fartøy. Det legges til rette for erfaringsutveksling mellom besetning på ulike fartøy og praktisk undervisning av erfaren slepebåtkaptein. Basert på høringsuttalelser og tilbakemeldinger har kommet frem til noen hovedprinsipper for bygging for personell som har oppgaver innenfor statlig : Kjernepersonell skal gjennomføre modul 1 og 2 kurs i regi av Trening/opplæring/bygging skal i hovedsak skje ombord på eget fartøy knyttet til familiarisering og øvelser Det skal benyttes egne treningsbøker/kvalifikasjonslister utarbeidet av. Godkjenning av trening/deltakelse i øvelser og reelle oppdrag skal gjøres av kvalifisert veileder (instruktør/ likemannsvurdering) Ombordtrening skal ha utvidet fokus på grunnleggende opplæring/utvikling, og spesielt arbeidet med å vedlikeholde og videreutvikle til seilende personell mens skipet inngår i statens. De som til enhver tid ivaretar den operative en har ansvar for å legge opp til fysiske øvelser for å vedlikeholde/videreutvikle oppgavespesifikk. Det betyr at øvelsesplaner skal spesifisere hvilke elementer som inngår og hvordan disse elementene vurderes og av hvem (rederirepresentant, Kystverkpersonell eller eksterne). Det vurderes som relevant at personell i rederi-/ land-/ organisasjon gjennomfører modul 1. 1 Overordnede læringsmål For ledende personell på fartøy som inngår i statens defineres følgende overordnede læringsmål: Kjenne til organisering av statens, relevante lover og regler og grunnleggende prinsipper for gjennomføring av arbeidsoppgaver i statens Klargjøre fartøy og mannskap for nødslep og oljevernaksjoner Gjennomføre nødslep og oljevernsaksjoner Gjennomføre demobilisering og hendelsesrapportering I tabellene fokuseres det på den initielle fasen av oljevernaksjoner (før andre oljevernressurser er tilgjengelig). 2 Detaljerte læringsmål For alt personell på fartøy som inngår i statens defineres følgende detaljerte læringsmål: Kjenne til organisering av statens, relevante lover og regler og grunnleggende kunnskap for gjennomføring av arbeidsoppgaver i statens Organisatorisk kjennskap om og statens Relevante lover og regler Grunnleggende kunnskap om oppgaver i statens Forstå egen og andres rolle i en nødslepeoperasjon (rolleforståelse) Klargjøre fartøy og mannskap for nødslep og oljevernaksjoner Kjenne eget skip Kjenne til slepe- og oljevernutstyr på eget skip Kunne gjennomføre inspeksjon/kontroll av slepe- og oljevernutstyr Lede klargjøring og mobilisering på eget skip Gjennomføre nødslep og oljevernsaksjoner Planlegge en nødslepeaksjon Lede sikker operasjon av eget fartøy Lede innsats på sjø i en initialfase Ivareta sikkerhet til eget mannskap under gjennomføring og oppkobling av et nødslep Vurdere sjødyktighet eget skip og slep Gjennomføre demobilisering og hendelsesrapportering Lede utstyrskontroll av slepe- og oljevernutstyr på eget skip Skrive hendelsesrapport og trekke ut elementer for kunnskapsdeling 2 FAGPLAN FOR STATENS SLEPEBEREDSKAP FAGPLAN FOR STATENS SLEPEBEREDSKAP 3

3 Kompetansetabell Kjenne til organisering av Statens, relevante lover og regler og grunnleggende kunnskap for gjennomføring av arbeidsoppgaver i Statens Organisatorisk kjennskap om og Statens Organisasjonskart Oppgaver Statens og Vardø VTS Organisering oljevern Kjennskap til nødhavner og strandsetting Relevante lover og regler Betingelser for å sette nødslep (økonomiske, skade på materiell, ansvar etc.) Kontrakter for kommersielle slepeoperasjoner Når kan Statens sette nødslep Kunnskap om internasjonale og nasjonale krav til fartøy, herunder emergency towing systems (ETS), emergency towing procedures og emergency towing booklet Grunnleggende kunnskap om oppgaver i Statens Grunnleggende kunnskaper om ETS-utstyr på forskjellige typer skip Grunnleggende kunnskap om metoder for oppkopling av slep Oppkopling av slepeutstyr mot forskjellige fartøystyper/ størrelser og tilstand (dødt skip, ubemannet skip, til ankers, på grunn, i drift) Grunnleggende kunnskap ytre forhold (vind, strøm, bølger, is) i fartøyets operasjonsområde Forstå dynamikk i slepeline - Lengde, diameter, vekt og pilhøyde - Egenfrekvenser til skip og slepeline Være i stand til å gjennomføre en systematisk situasjonsvurdering og iverksette tiltak i samråd med Sjøtrafikksentral og s beredskapsvaktlag Kunne bidra til å bygge situasjonsforståelse i beredskapsvaktlaget i form av relevant situasjonsrapportering Forstå egen og andres rolle i en nødslepeoperasjon (rolleforståelse) Klargjøre fartøy og mannskap for nødslep og oljevernaksjoner Kjenne eget skip Grunnleggende kunnskap om operasjonsegenskaper til eget skip Dynamiske egenskaper til eget skip (lavhastighet og under høy belastning) Kunnskap om fartøyets kapasitetsplott Kunnskap eget skips egenskaper ved sleping via tauepinner, strong point eller direkte fra vinsj Grunnleggende kunnskap om håndtering av eget skip nær et drivende skip Forstå og utnytte de hydrodynamiske effektene som virker i nærheten av et drivende skip Kjennskap til stabilitetsmanual eget fartøy Kjennskap til fordeling av kraft ombord på eget fartøy (dvs. sikre at man har effekt tilgjengelig til thrustere og slepewinsj) Kjennskap til forholdet mellom maksimal BP og reell BP Kjenne til slepe- og oljevernutstyr på eget skip Kunnskap om hvordan og hvor utstyr på eget skip bør plasseres hensiktsmessig for effektiv og trygg gjennomføring av en nødslepoperasjon Kunnskap om vinsjer, kapasiteter, mode, begrensninger, emergency release Kunnskap om Tauepinner og Haikjeft Kunnskap om slepeutstyrets anvendelsesområde, begrensninger og egenskaper Kjettingsaks Kunne gjennomføre inspeksjon/kontroll av slepe- og oljevernutstyr Må kunne vurdere slepeutstyrets tilstand før og etter bruk ihht. produsentens anbefalinger Lede klargjøring og mobilisering på eget skip Briefing ombord / gjennomgang av relevante manualer av utstyr. Gjennomgang av arbeidsprosesser under forberedelse til slep ombord ombord fra ombordbesøk/ øvelser/ table-top øvelser/ etc 4 FAGPLAN FOR STATENS SLEPEBEREDSKAP

Kompetanse Kunnskap, forståelse og ferdigheter Metoer for å Gjennomføre nødslep og oljevernsaksjoner Kunne kople opp mot alle skip som er beskrevet i tekniske krav til slepefartøyet under forhold som er gitt fra IMO krav om havslep - 20 m/s vind - 5 m signifikant bølgehøyde -1 knop strøm Øvelser / simulator Starte sleping, kontrollere hastighet og retning for å unngå fish tailing, slitasje slepeutrustning, vannmotstand slepeline (kraft som påføres havarist ved endring av pilhøyde), bruddlast i slepeline og stabilitetsforringelse på slept objekt Holde kontroll på slepelinekraft/tension Alt satt i samme retning Planlegge en nødslepeoperasjon Ruteplanlegging Innhenting av relevant informasjon om havarist (farlig last, skadetilstand, nødsleputstyr, festepunkt for nødslep, tegninger, ol.) Vurdering av slepeline geometri Tolkning av instrumentell avlesning og utkvittering av alarmer Vinsjkjøring for å slakke ut/trekke inn slepeline Kjennskap til effekter ifm. bruk av ror Slepe uten å skade eget fartøy og slepeutstyr Kommunikasjon med havarist, muntlig og skriftlig. Bruk av Standard Marine SAR Communications Dictionary Ha enkle oppkoblingsskisser som kan sendes havarist på mail eller sendes med messengerline, som gir en guide til havarist om hvordan slepet skal kobles Vurdere alternative ruter for slep Vurdere alternative oppkoblingsmetoder, lett og enkelt eller tungt og sikkert? Vurdere ombordsetting av redningsteam og ansvarsfordeling opp mot havarist/kaptein Utnytte tilgjengelige kunnskapsressurser (f.eks. BES, Vardø VTS, andre fartøy i en/ Kystvakt, etc.) Lede sikker operasjon av eget fartøy Hardtværsseilas uten å skade fartøy eller besetning (transit til havarist) Holde relativ posisjon for eget skip under operasjon nær drivende skip Klargjøre slepeutstyr Overføre slepeforbindelse til annet fartøy Stramme opp slepeline og posisjonere eget fartøy i forhold til aktuell værtilstand og valgt sleperetning Kjenne til tilbakeslagseffekter Øvelser / reelle hendelser / simulator Gjennomføre demobilisering oghendelsesrapportering Lede innsats på sjø i en initialfase Være i stand til å lede andre fartøy i en initialfase av en oljevernaksjon Ivareta sikkerhet til eget mannskap under gjennomføring og oppkobling av et nødslep Gjennomføre Toolbox meeting og risikovurdering (RV) sikker jobb analyse (SJA) før start av oppkopling Lede arbeidslag på dekk under oppkopling Vurdere sjødyktighet eget skip og slep Stabilitet eget fartøy Vurdere stabilitet til slept fartøy Lede utstyrskontroll av slepe- og oljevernutstyr på eget skip Vurdering av slepeutrustning mtp. slitasje Skrive hendelsesrapport og trekke ut elementer for kunnskapsdeling Kjennskap til og brukserfaring med mal for hendelsesrapportering Kunne utarbeide korte og presise hendelsesrapporter med vekt på å beskrive kritiske elementer i hendelsen Evne til å trekke ut spesielle elementer som har generell interesse for personell i en Tilrettelegge læringselementer for kunnskapsdeling innenfor en Deltakelse på ILS kurs Demonstrere metodikk og verktøy for RV og SJA. Kjennskap til mal for hendelsesrapport Likmannsvurdering Vurdering av rapport fra øvelse/hendelse 6 FAGPLAN FOR STATENS SLEPEBEREDSKAP FAGPLAN FOR STATENS SLEPEBEREDSKAP 7

er en nasjonal etat for kystforvaltning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. arbeider aktivt for en effektiv og sikker sjøtransport gjennom å ivareta transportnæringens behov for fremkommelighet og effektive havner. gjør forebyggende arbeid og reduserer skadeeffektene ved akutt forurensning, og medvirker til en bærekraftig utvikling av kystsonen. ligger under Samferdselsdepartementet. ivaretar statens ansvar for beredskap mot akutt forurensing hele døgnet, hele året. I denne beredskapen inngår statlig. Grafisk produksjon/foto: Marianne Henriksen/ 8 FAGPLAN FOR STATENS SLEPEBEREDSKAP