Mat og industri Status og utvikling i norsk matindustri

Mat og industri 2017 Status og utvikling i norsk matindustri

Mat og industri 2017 Utgitt av Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, i samarbeid med: Norsk landbrukssamvirke, Forskningsrådet, NHO Mat og Drikke, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN, Landbruksdirektoratet, Sjømat Norge. Datagrunnlaget tilgjengelig på www.matogindustri.no Redaktør: Sjur Spildo Prestegard, Prosjektleder og medarbeidere: Ivar Pettersen, Ingunn Nebell, Mads Svennerud, Narve Brattenborg 2

Mat og industri 2017 Utgitt av Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, i samarbeid med: Norsk landbrukssamvirke, Forskningsrådet, NHO Mat og Drikke, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN, Landbruksdirektoratet, Sjømat Norge. Datagrunnlaget tilgjengelig på www.matogindustri.no Redaktør: Sjur Spildo Prestegard, Prosjektleder og medarbeidere: Ivar Pettersen, Ingunn Nebell, Mads Svennerud, Narve Brattenborg 3

Norsk matindustri er: 4

Norsk matindustri er: Norges største fastlandsindustri Arbeidsplass for over 50 000 sysselsatte i landbruksbasert industri, sjømatbasert industri og drikkevareindustri Arbeidsplasser og verdiskaping i alle fylker, Foretrukken investeringsmulighet for seks milliarder kroner årlig Markedet for ca. 90 prosent av norsk jordbruksproduksjon, pluss marine råvarer Eiet av ca. 100 000 norske eiere, spredt over hele landet, pluss utenlandske investorer Norges fremste merkevareindustri Nøkkelen til fremtidens bioøkonomi og grønt skifte 5

Norsk matindustri Nøkkeltall for norsk matindustri Verdi målt som: Omsetning 238 mrd. kroner 2016 Verdiskaping 52 mrd. kroner, 2016 Sysselsetting 50 650 personer, 2016 Bedrifter 2 175 antall, 2016 Investering 6,4 mrd. kroner, 2016 Lønnskostnader 25,3 mrd. kroner, 2015 FoU-satsinger 1 247 mill. kroner, 2015 Netto næringsavgifter 8 mrd. kroner, 2015 14

Norsk matindustri Nøkkeltall for norsk matindustri Verdi målt som: Omsetning 238 mrd. kroner 2016 Verdiskaping 52 mrd. kroner, 2016 Sysselsetting 50 650 personer, 2016 Bedrifter 2 175 antall, 2016 Investering 6,4 mrd. kroner, 2016 Lønnskostnader 25,3 mrd. kroner, 2015 FoU-satsinger 1 247 mill. kroner, 2015 Netto næringsavgifter 8 mrd. kroner, 2015 Kviamarka matindustriklynge i Hå, 2011: Prima Jæren i forgrunnen, Prior i midten, deretter Jærkylling og Miljøgartneriet. Tine Meieriet Jæren, Norges største og et av de mest moderne i Europa, åpnet mai 2012 i samme område. 23

Utvikling Total omsetning opp 11 prosent på ett år, veksttakten øker fra foregående år. Alle delsektorer vokser. Sjømatindustriens omsetning økte 24 prosent i 2016, mot 22 prosent foregående år. 24

Utvikling Total omsetning opp 11 prosent på ett år, veksttakten øker fra foregående år. Alle delsektorer vokser. Sjømatindustriens omsetning økte 24 prosent i 2016, mot 22 prosent foregående år. Nøkkeltall: Endring fra 2015 til 2016; prosent Omsetningsvekst fra 2015 til 2016 etter bransjer; prosent. 25

Utvikling Total omsetning opp 11 prosent på ett år, veksttakten øker fra foregående år. Alle delsektorer vokser. Sjømatindustriens omsetning økte 24 prosent i 2016, mot 22 prosent foregående år. Nøkkeltall: Endring fra 2015 til 2016; prosent Omsetning 11% Bearbeidingsverdi 7% Bedrifter Sysselsetting 4% 3% Omsetningsvekst fra 2015 til 2016 etter bransjer; prosent. 26

Utvikling Total omsetning opp 11 prosent på ett år, veksttakten øker fra foregående år. Alle delsektorer vokser. Sjømatindustriens omsetning økte 24 prosent i 2016, mot 22 prosent foregående år. Nøkkeltall: Endring fra 2015 til 2016; prosent Omsetning 11% Bearbeidingsverdi 7% Bedrifter Sysselsetting 4% 3% Omsetningsvekst fra 2015 til 2016 etter bransjer; prosent. Olje og fett Sjømat Øvrige næringsmidler Matindustri Kornvarer Bakervarer Meierivarer Kjøtt Fôr Sjokolade og sukkervarer Konserves Drikkevarer Potet 14% 11% 9% 7% 6% 6% 5% 5% 4% 4% 3% 24% 35% 27

Utvikling Total omsetning opp 11 prosent på ett år, veksttakten øker fra foregående år. Alle delsektorer vokser. Sjømatindustriens omsetning økte 24 prosent i 2016, mot 22 prosent foregående år. Nøkkeltall: Endring fra 2015 til 2016; prosent Omsetning 11% Bearbeidingsverdi 7% Bedrifter Sysselsetting 4% 3% Omsetningsvekst fra 2015 til 2016 etter bransjer; prosent. Olje og fett Sjømat Øvrige næringsmidler Matindustri Kornvarer Bakervarer Meierivarer Kjøtt Fôr Sjokolade og sukkervarer Konserves Drikkevarer Potet 14% 11% 9% 7% 6% 6% 5% 5% 4% 4% 3% 24% 35% 28

Sysselsetting og regional fordeling Over 50 000 arbeidsplasser spredt over hele landet. Matindustriens sysselsetting er økt med 3 600 personer siden 2009. I øvrig industri er sysselsettingen redusert med 9 500 personer. 29

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016* Sysselsetting og regional fordeling Over 50 000 arbeidsplasser spredt over hele landet. Matindustriens sysselsetting er økt med 3 600 personer siden 2009. I øvrig industri er sysselsettingen redusert med 9 500 personer. Norsk matindustri og øvrig industri (1000 sysselsatte) 54 000 52 000 50 000 48 000 46 000 44 000 42 000 Matindustri (v. akse); 50 650 30

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016* Sysselsetting og regional fordeling Over 50 000 arbeidsplasser spredt over hele landet. Matindustriens sysselsetting er økt med 3 600 personer siden 2009. I øvrig industri er sysselsettingen redusert med 9 500 personer. Norsk matindustri og øvrig industri (1000 sysselsatte) 54 000 52 000 50 000 48 000 46 000 44 000 42 000 Matindustri (v. akse); 50 650 Øvrig industri; 168 611 210 000 200 000 190 000 180 000 170 000 160 000 150 000 Matindustri, 2015 fordelt på regioner (prosent) 31

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016* Sysselsetting og regional fordeling Over 50 000 arbeidsplasser spredt over hele landet. Matindustriens sysselsetting er økt med 3 600 personer siden 2009. I øvrig industri er sysselsettingen redusert med 9 500 personer. Norsk matindustri og øvrig industri (1000 sysselsatte) 54 000 52 000 50 000 48 000 46 000 44 000 42 000 Matindustri (v. akse); 50 650 Øvrig industri; 168 611 210 000 200 000 190 000 180 000 170 000 160 000 150 000 Matindustri, 2015 fordelt på regioner (prosent) 32

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016* Sysselsetting og regional fordeling Over 50 000 arbeidsplasser spredt over hele landet. Matindustriens sysselsetting er økt med 3 600 personer siden 2009. I øvrig industri er sysselsettingen redusert med 9 500 personer. Norsk matindustri og øvrig industri (1000 sysselsatte) 54 000 52 000 50 000 48 000 46 000 44 000 42 000 Matindustri (v. akse); 50 650 Øvrig industri; 168 611 210 000 200 000 190 000 180 000 170 000 160 000 150 000 Matindustri, 2015 fordelt på regioner (prosent) 27 24 21 15 11 8 7 5 2 18 16 20 Sysselsatte Bedrifter Produksjonsverdi 16 16 17 15 14 12 12 12 10 Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold Hedmark, Oppland, Buskerud Telemark, Agderfylkene Rogaland, Hordaland Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Trøndelag Nordland, Troms, Finnmark 33

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016* Sysselsetting og regional fordeling Over 50 000 arbeidsplasser spredt over hele landet. Matindustriens sysselsetting er økt med 3 600 personer siden 2009. I øvrig industri er sysselsettingen redusert med 9 500 personer. Norsk matindustri og øvrig industri (1000 sysselsatte) 54 000 52 000 50 000 48 000 46 000 44 000 42 000 Matindustri (v. akse); 50 650 Øvrig industri; 168 611 210 000 200 000 190 000 180 000 170 000 160 000 150 000 Matindustri, 2015 fordelt på regioner (prosent) 27 24 21 15 11 8 7 5 2 18 16 20 Sysselsatte Bedrifter Produksjonsverdi 16 16 17 15 14 12 12 12 10 Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold Hedmark, Oppland, Buskerud Telemark, Agderfylkene Rogaland, Hordaland Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Trøndelag Nordland, Troms, Finnmark 34

Omsetning og verdiskaping Omsetning økt med 85 % siden 2003, siste år + 5,5 % mot øvrig industri, 3,5 % (prognose). Verdiskapingen økt med 54 % siden 2003; øvrig industri + 41 %. Særlig sterk vekst i olje og fettindustri, sjømat og sjokolade og sukkervareindustri, og 10 % i fôrindustrien. 35

Omsetning og verdiskaping Omsetning økt med 85 % siden 2003, siste år + 5,5 % mot øvrig industri, 3,5 % (prognose). Verdiskapingen økt med 54 % siden 2003; øvrig industri + 41 %. Særlig sterk vekst i olje og fettindustri, sjømat og sjokolade og sukkervareindustri, og 10 % i fôrindustrien. Omsetning; matindustri og øvrig industri (2003=100) Verdiskaping; matindustriens og øvrig industris Bruttoprodukt (2003 = 100) 36

Omsetning og verdiskaping Omsetning økt med 85 % siden 2003, siste år + 5,5 % mot øvrig industri, 3,5 % (prognose). Verdiskapingen økt med 54 % siden 2003; øvrig industri + 41 %. Særlig sterk vekst i olje og fettindustri, sjømat og sjokolade og sukkervareindustri, og 10 % i fôrindustrien. Omsetning; matindustri og øvrig industri (2003=100) 200 150 Matindustri 100 50 0 Verdiskaping; matindustriens og øvrig industris Bruttoprodukt (2003 = 100) 37

Omsetning og verdiskaping Omsetning økt med 85 % siden 2003, siste år + 5,5 % mot øvrig industri, 3,5 % (prognose). Verdiskapingen økt med 54 % siden 2003; øvrig industri + 41 %. Særlig sterk vekst i olje og fettindustri, sjømat og sjokolade og sukkervareindustri, og 10 % i fôrindustrien. Omsetning; matindustri og øvrig industri (2003=100) 200 150 Matindustri Øvrig industri 100 50 0 Verdiskaping; matindustriens og øvrig industris Bruttoprodukt (2003 = 100) 38

Omsetning og verdiskaping Omsetning økt med 85 % siden 2003, siste år + 5,5 % mot øvrig industri, 3,5 % (prognose). Verdiskapingen økt med 54 % siden 2003; øvrig industri + 41 %. Særlig sterk vekst i olje og fettindustri, sjømat og sjokolade og sukkervareindustri, og 10 % i fôrindustrien. Omsetning; matindustri og øvrig industri (2003=100) 200 150 Matindustri Øvrig industri 100 50 0 Verdiskaping; matindustriens og øvrig industris Bruttoprodukt (2003 = 100) 39

Omsetning og verdiskaping Omsetning økt med 85 % siden 2003, siste år + 5,5 % mot øvrig industri, 3,5 % (prognose). Verdiskapingen økt med 54 % siden 2003; øvrig industri + 41 %. Særlig sterk vekst i olje og fettindustri, sjømat og sjokolade og sukkervareindustri, og 10 % i fôrindustrien. Omsetning; matindustri og øvrig industri (2003=100) 200 150 Matindustri Øvrig industri 100 50 Verdiskaping; matindustriens og øvrig industris Bruttoprodukt (2003 = 100) 200 0 150 100 Matindustri Øvrig industri 50 0 40

Omsetning og verdiskaping Omsetning økt med 85 % siden 2003, siste år + 5,5 % mot øvrig industri, 3,5 % (prognose). Verdiskapingen økt med 54 % siden 2003; øvrig industri + 41 %. Særlig sterk vekst i olje og fettindustri, sjømat og sjokolade og sukkervareindustri, og 10 % i fôrindustrien. Omsetning; matindustri og øvrig industri (2003=100) 200 150 Matindustri Øvrig industri 100 50 Verdiskaping; matindustriens og øvrig industris Bruttoprodukt (2003 = 100) 200 0 150 100 Matindustri Øvrig industri 50 0 41

Internasjonalt Norge er en stor og voksende matnasjon. Matvareeksporten er dobbelt så stor som eksporten, 94 % er sjømat. 24 % av importen er frukt og grønt. Sammenlignet med andre nordiske land, er det bare norsk matindustri som har økende sysselsetting. Utenrikshandel med mat og drikkevarer (millioner kroner) Norsk og nordisk matindustri, Sysselsatte; % årlig vekst, 2008-2016

Internasjonalt Norge er en stor og voksende matnasjon. Matvareeksporten er dobbelt så stor som eksporten, 94 % er sjømat. 24 % av importen er frukt og grønt. Sammenlignet med andre nordiske land, er det bare norsk matindustri som har økende sysselsetting. Utenrikshandel med mat og drikkevarer (millioner kroner) Sum 22 860 50 520 87 220 145 130 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 14270 33270 55980 96190 8590 17250 31240 48940 Eksport Import 0 % 1990 2000 2010 2016 Norsk og nordisk matindustri, Sysselsatte; % årlig vekst, 2008-2016 43

Internasjonalt Norge er en stor og voksende matnasjon. Matvareeksporten er dobbelt så stor som eksporten, 94 % er sjømat. 24 % av importen er frukt og grønt. Sammenlignet med andre nordiske land, er det bare norsk matindustri som har økende sysselsetting. Utenrikshandel med mat og drikkevarer (millioner kroner) Sum 22 860 50 520 87 220 145 130 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 14270 33270 55980 96190 8590 17250 31240 48940 Eksport Import 0 % 1990 2000 2010 2016 Norsk og nordisk matindustri, Sysselsatte; % årlig vekst, 2008-2016 Norge 0,9 % Sverige Finland -0,6 % -0,8 % Danmark -3,8 % 44

Internasjonalt Norge er en stor og voksende matnasjon. Matvareeksporten er dobbelt så stor som eksporten, 94 % er sjømat. 24 % av importen er frukt og grønt. Sammenlignet med andre nordiske land, er det bare norsk matindustri som har økende sysselsetting. Utenrikshandel med mat og drikkevarer (millioner kroner) Sum 22 860 50 520 87 220 145 130 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 14270 33270 55980 96190 8590 17250 31240 48940 Eksport Import 0 % 1990 2000 2010 2016 Norsk og nordisk matindustri, Sysselsatte; % årlig vekst, 2008-2016 Norge 0,9 % Sverige Finland -0,6 % -0,8 % Danmark -3,8 % 45

Variert struktur Matindustrien har en underskog av små- og mikrobedrifter. 95 prosent av bedriftene er små eller mellomstore (SMB), og nær halvparten av verdiskapingen skjer i SMB-er. Mikrobedrifter med mindre enn fire ansatte, utgjør 38 prosent av SMB-ene. Store bedrifter (mer enn 100 ansatte) står for mer enn halvparten av verdiskaping og sysselsetting. 46

Variert struktur Matindustrien har en underskog av små- og mikrobedrifter. 95 prosent av bedriftene er små eller mellomstore (SMB), og nær halvparten av verdiskapingen skjer i SMB-er. Mikrobedrifter med mindre enn fire ansatte, utgjør 38 prosent av SMB-ene. Store bedrifter (mer enn 100 ansatte) står for mer enn halvparten av verdiskaping og sysselsetting. Prosentvis fordeling; SMB og store bedrifter Prosentvis fordeling blant SMB-er 47

Variert struktur Matindustrien har en underskog av små- og mikrobedrifter. 95 prosent av bedriftene er små eller mellomstore (SMB), og nær halvparten av verdiskapingen skjer i SMB-er. Mikrobedrifter med mindre enn fire ansatte, utgjør 38 prosent av SMB-ene. Store bedrifter (mer enn 100 ansatte) står for mer enn halvparten av verdiskaping og sysselsetting. Prosentvis fordeling; SMB og store bedrifter 48 48 44 5 52 52 56 95 SMB Store bedrifter Omsetning Verdiskaping Sysselsatte Bedrifter Prosentvis fordeling blant SMB-er 48

Variert struktur Matindustrien har en underskog av små- og mikrobedrifter. 95 prosent av bedriftene er små eller mellomstore (SMB), og nær halvparten av verdiskapingen skjer i SMB-er. Mikrobedrifter med mindre enn fire ansatte, utgjør 38 prosent av SMB-ene. Store bedrifter (mer enn 100 ansatte) står for mer enn halvparten av verdiskaping og sysselsetting. Prosentvis fordeling; SMB og store bedrifter 48 48 44 5 52 52 56 95 SMB Store bedrifter Omsetning Verdiskaping Sysselsatte Bedrifter Prosentvis fordeling blant SMB-er 49

Variert struktur Matindustrien har en underskog av små- og mikrobedrifter. 95 prosent av bedriftene er små eller mellomstore (SMB), og nær halvparten av verdiskapingen skjer i SMB-er. Mikrobedrifter med mindre enn fire ansatte, utgjør 38 prosent av SMB-ene. Store bedrifter (mer enn 100 ansatte) står for mer enn halvparten av verdiskaping og sysselsetting. Prosentvis fordeling; SMB og store bedrifter 48 48 44 5 52 52 56 95 SMB Store bedrifter Omsetning Verdiskaping Sysselsatte Bedrifter Prosentvis fordeling blant SMB-er 3% 3% 18% 19% 28% 5% 38% Mikro bedrifter (1-4) 79% 78% 66% 38% Små bedrifter (5-19) 24% Mellomstore bedrifter (20-99) 50

Variert struktur Matindustrien har en underskog av små- og mikrobedrifter. 95 prosent av bedriftene er små eller mellomstore (SMB), og nær halvparten av verdiskapingen skjer i SMB-er. Mikrobedrifter med mindre enn fire ansatte, utgjør 38 prosent av SMB-ene. Store bedrifter (mer enn 100 ansatte) står for mer enn halvparten av verdiskaping og sysselsetting. Prosentvis fordeling; SMB og store bedrifter 48 48 44 5 52 52 56 95 SMB Store bedrifter Omsetning Verdiskaping Sysselsatte Bedrifter Prosentvis fordeling blant SMB-er 3% 3% 18% 19% 28% 5% 38% Mikro bedrifter (1-4) 79% 78% 66% 38% Små bedrifter (5-19) 24% Mellomstore bedrifter (20-99) 51

Kompetanse Kompetanse En av seks sysselsatte har universitets- og høyskoleutdanning, men matindustrien gir også sysselsettingsmuligheter for personer med begrenset teoretisk bakgrunn. Hver tredje sysselsatte har grunnskole som høyeste utdanning. I sjømatindustrien utgjør arbeidstagere med utenlandsk bakgrunn halvparten av alle sysselsatte.

Kompetanse Kompetanse En av seks sysselsatte har universitets- og høyskoleutdanning, men matindustrien gir også sysselsettingsmuligheter for personer med begrenset teoretisk bakgrunn. Hver tredje sysselsatte har grunnskole som høyeste utdanning. I sjømatindustrien utgjør arbeidstagere med utenlandsk bakgrunn halvparten av alle sysselsatte. Grundercamp hos Nortura på Rudshøgda 53

Kompetanse Kompetanse En av seks sysselsatte har universitets- og høyskoleutdanning, men matindustrien gir også sysselsettingsmuligheter for personer med begrenset teoretisk bakgrunn. Hver tredje sysselsatte har grunnskole som høyeste utdanning. I sjømatindustrien utgjør arbeidstagere med utenlandsk bakgrunn halvparten av alle sysselsatte. Grundercamp hos Nortura på Rudshøgda 54

Kompetanse Kompetanse En av seks sysselsatte har universitets- og høyskoleutdanning, men matindustrien gir også sysselsettingsmuligheter for personer med begrenset teoretisk bakgrunn. Hver tredje sysselsatte har grunnskole som høyeste utdanning. I sjømatindustrien utgjør arbeidstagere med utenlandsk bakgrunn halvparten av alle sysselsatte. Sysselsatte etter utdanning; prosentvis fordeling Utenlandsk norsk sysselsetting; prosentvis fordeling 55

Kompetanse Kompetanse En av seks sysselsatte har universitets- og høyskoleutdanning, men matindustrien gir også sysselsettingsmuligheter for personer med begrenset teoretisk bakgrunn. Hver tredje sysselsatte har grunnskole som høyeste utdanning. I sjømatindustrien utgjør arbeidstagere med utenlandsk bakgrunn halvparten av alle sysselsatte. Sysselsatte etter utdanning; prosentvis fordeling Utenlandsk norsk sysselsetting; prosentvis fordeling 56

Kompetanse Kompetanse En av seks sysselsatte har universitets- og høyskoleutdanning, men matindustrien gir også sysselsettingsmuligheter for personer med begrenset teoretisk bakgrunn. Hver tredje sysselsatte har grunnskole som høyeste utdanning. I sjømatindustrien utgjør arbeidstagere med utenlandsk bakgrunn halvparten av alle sysselsatte. Sysselsatte etter utdanning; prosentvis fordeling Universitet og høyskole 15 % Uspesifisert 1 % Videregående skole 54 % Grunnskole 30 % Utenlandsk norsk sysselsetting; prosentvis fordeling 57

Kompetanse Kompetanse En av seks sysselsatte har universitets- og høyskoleutdanning, men matindustrien gir også sysselsettingsmuligheter for personer med begrenset teoretisk bakgrunn. Hver tredje sysselsatte har grunnskole som høyeste utdanning. I sjømatindustrien utgjør arbeidstagere med utenlandsk bakgrunn halvparten av alle sysselsatte. Sysselsatte etter utdanning; prosentvis fordeling Universitet og høyskole 15 % Uspesifisert 1 % Videregående skole 54 % Grunnskole 30 % Utenlandsk norsk sysselsetting; prosentvis fordeling 58

Kompetanse Kompetanse En av seks sysselsatte har universitets- og høyskoleutdanning, men matindustrien gir også sysselsettingsmuligheter for personer med begrenset teoretisk bakgrunn. Hver tredje sysselsatte har grunnskole som høyeste utdanning. I sjømatindustrien utgjør arbeidstagere med utenlandsk bakgrunn halvparten av alle sysselsatte. Sysselsatte etter utdanning; prosentvis fordeling Universitet og høyskole 15 % Uspesifisert 1 % Videregående skole 54 % Grunnskole 30 % Utenlandsk norsk sysselsetting; prosentvis fordeling 31 30 29 28 24 16 16 13 11 8 49 69 70 71 72 76 84 84 87 89 92 51 Utenlandsk Norsk 59

Industrielt mangfold Det er stor variasjon i omsetning, bearbeidingsverdi, sysselsetting og antall bedrifter mellom enkeltbransjer. Sjømatindustrien har størst omsetning og sysselsetting, drikkevarer størst verdiskaping, mens bakevarer har flest bedrifter. 60

Industrielt mangfold Det er stor variasjon i omsetning, bearbeidingsverdi, sysselsetting og antall bedrifter mellom enkeltbransjer. Sjømatindustrien har størst omsetning og sysselsetting, drikkevarer størst verdiskaping, mens bakevarer har flest bedrifter. Omsetning (1000 kroner) Fisk Kjøtt Fôr Meierivarer Drikkevarer Annet Bakevarer Øvrige næringsmidler 65 812 032 45 099 559 32 327 201 23 537 000 20 440 080 17 780 810 11 244 191 9 062 233

Industrielt mangfold Det er stor variasjon i omsetning, bearbeidingsverdi, sysselsetting og antall bedrifter mellom enkeltbransjer. Sjømatindustrien har størst omsetning og sysselsetting, drikkevarer størst verdiskaping, mens bakevarer har flest bedrifter. Omsetning (1000 kroner) Bearbeidingsverdi (1000 kr) Fisk 65 812 032 9 201 763 Kjøtt 45 099 559 6 942 594 Fôr 32 327 201 3 672 878 Meierivarer Drikkevarer Annet 23 537 000 20 440 080 17 780 810 6 470 116 11 649 361 3 580 376 Bakevarer Øvrige næringsmidler 11 244 191 9 062 233 4 148 851 2 554 088 62

Industrielt mangfold Det er stor variasjon i omsetning, bearbeidingsverdi, sysselsetting og antall bedrifter mellom enkeltbransjer. Sjømatindustrien har størst omsetning og sysselsetting, drikkevarer størst verdiskaping, mens bakevarer har flest bedrifter. Omsetning (1000 kroner) Bearbeidingsverdi (1000 kr) Sysselsatte Fisk Kjøtt Fôr Meierivarer Drikkevarer Annet Bakevarer Øvrige næringsmidler 65 812 032 45 099 559 32 327 201 23 537 000 20 440 080 17 780 810 11 244 191 9 062 233 9 201 763 6 942 594 3 672 878 6 470 116 11 649 361 3 580 376 4 148 851 2 554 088 11244 11477 2360 6406 3287 3875 8747 2729 63

Industrielt mangfold Det er stor variasjon i omsetning, bearbeidingsverdi, sysselsetting og antall bedrifter mellom enkeltbransjer. Sjømatindustrien har størst omsetning og sysselsetting, drikkevarer størst verdiskaping, mens bakevarer har flest bedrifter. Omsetning (1000 kroner) Bearbeidingsverdi (1000 kr) Sysselsatte Bedrifter Fisk 65 812 032 9 201 763 11244 421 Kjøtt 45 099 559 6 942 594 11477 319 Fôr 32 327 201 3 672 878 2360 105 Meierivarer Drikkevarer Annet 23 537 000 20 440 080 17 780 810 6 470 116 11 649 361 3 580 376 6406 3287 3875 140 135 202 Bakevarer 11 244 191 4 148 851 8747 644 Øvrige næringsmidler 9 062 233 2 554 088 2729 163 64

Industrielt mangfold Det er stor variasjon i omsetning, bearbeidingsverdi, sysselsetting og antall bedrifter mellom enkeltbransjer. Sjømatindustrien har størst omsetning og sysselsetting, drikkevarer størst verdiskaping, mens bakevarer har flest bedrifter. Omsetning (1000 kroner) Bearbeidingsverdi (1000 kr) Sysselsatte Bedrifter Fisk 65 812 032 9 201 763 11244 421 Kjøtt 45 099 559 6 942 594 11477 319 Fôr 32 327 201 3 672 878 2360 105 Meierivarer Drikkevarer Annet 23 537 000 20 440 080 17 780 810 6 470 116 11 649 361 3 580 376 6406 3287 3875 140 135 202 Bakevarer 11 244 191 4 148 851 8747 644 Øvrige næringsmidler 9 062 233 2 554 088 2729 163 65

Investeringer Matindustrien investerer ca. 6 milliarder kroner årlig. Investeringene ligger på betydelig høyere nivå etter 2010 enn i perioden 2003-2010. Det er grunn til å forvente vekst i investeringene i 2016. Investeringer i matindustrien øker raskere enn i samlet industri, og sjømat-, meieri- og kjøttindustri investerer mest. 66

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016* Investeringer Matindustrien investerer ca. 6 milliarder kroner årlig. Investeringene ligger på betydelig høyere nivå etter 2010 enn i perioden 2003-2010. Det er grunn til å forvente vekst i investeringene i 2016. Investeringer i matindustrien øker raskere enn i samlet industri, og sjømat-, meieri- og kjøttindustri investerer mest. Bruttoinvestering. Indeks 2003 = 100 300 250 200 150 100 50 0 Matindustri 67

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016* Investeringer Matindustrien investerer ca. 6 milliarder kroner årlig. Investeringene ligger på betydelig høyere nivå etter 2010 enn i perioden 2003-2010. Det er grunn til å forvente vekst i investeringene i 2016. Investeringer i matindustrien øker raskere enn i samlet industri, og sjømat-, meieri- og kjøttindustri investerer mest. Bruttoinvestering. Indeks 2003 = 100 300 250 200 150 100 50 0 Industri Matindustri 68

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016* Investeringer Matindustrien investerer ca. 6 milliarder kroner årlig. Investeringene ligger på betydelig høyere nivå etter 2010 enn i perioden 2003-2010. Det er grunn til å forvente vekst i investeringene i 2016. Investeringer i matindustrien øker raskere enn i samlet industri, og sjømat-, meieri- og kjøttindustri investerer mest. Bruttoinvestering. Indeks 2003 = 100 300 250 200 150 100 50 0 Industri Matindustri Utvikling i bruttoinvestering, for utvalgte bransjer, 1 000 kr 8 000 000 7 000 000 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 000 000 1 000 000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Andre bransjer Drikkevarer Baker- og kornvarer Meieri Kjøtt Sjømat Fôr 69

Norsk matindustri og sirkulær bioøkonomi Biøkonomi er først og fremst industriell bearbeiding av bioråvarer. Næringsmiddelindustrien utgjør en dominerende andel av produksjon og verdiskapingen i norsk bioøkonomi.

Norsk matindustri og sirkulær bioøkonomi Biøkonomi er først og fremst industriell bearbeiding av bioråvarer. Næringsmiddelindustrien utgjør en dominerende andel av produksjon og verdiskapingen i norsk bioøkonomi. Verdiskaping, 1973-2015. Millioner kroner, faste 2005 priser 1. Verdiskaping og produksjon, med og uten tilskudd og avgifter. Millioner kroner 71

1973 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 Norsk matindustri og sirkulær bioøkonomi Biøkonomi er først og fremst industriell bearbeiding av bioråvarer. Næringsmiddelindustrien utgjør en dominerende andel av produksjon og verdiskapingen i norsk bioøkonomi. Verdiskaping, 1973-2015. Millioner kroner, faste 2005 priser 1. 90 000 60 000 30 000 Matindustri - Matindustri Verdiskaping og produksjon, med og uten tilskudd og avgifter. Millioner kroner 1 verdiskaping til basispriser (uten tilskudd og avgifter, dvs. basispriser), deflatert med prisindeks for alle næringer. 2 Deflatert med sektorens egen prisindeks 72

1973 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 Norsk matindustri og sirkulær bioøkonomi Biøkonomi er først og fremst industriell bearbeiding av bioråvarer. Næringsmiddelindustrien utgjør en dominerende andel av produksjon og verdiskapingen i norsk bioøkonomi. Verdiskaping, 1973-2015. Millioner kroner, faste 2005 priser 1. 90 000 60 000 30 000 - Matindustri Papirproduksjon Skogbruk Treproduksjon Vann og renovasjon Fiske og fangst Akvakultur Jordbruk, jakt og viltstell Matindustri Verdiskaping og produksjon, med og uten tilskudd og avgifter. Millioner kroner 1 verdiskaping til basispriser (uten tilskudd og avgifter, dvs. basispriser), deflatert med prisindeks for alle næringer. 2 Deflatert med sektorens egen prisindeks 73

1973 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 Norsk matindustri og sirkulær bioøkonomi Biøkonomi er først og fremst industriell bearbeiding av bioråvarer. Næringsmiddelindustrien utgjør en dominerende andel av produksjon og verdiskapingen i norsk bioøkonomi. Verdiskaping, 1973-2015. Millioner kroner, faste 2005 priser 1. 90 000 60 000 30 000 - Matindustri Papirproduksjon Skogbruk Treproduksjon Vann og renovasjon Fiske og fangst Akvakultur Jordbruk, jakt og viltstell Matindustri Verdiskaping og produksjon, med og uten tilskudd og avgifter. Millioner kroner 1 verdiskaping til basispriser (uten tilskudd og avgifter, dvs. basispriser), deflatert med prisindeks for alle næringer. 2 Deflatert med sektorens egen prisindeks 74

1973 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 Norsk matindustri og sirkulær bioøkonomi Biøkonomi er først og fremst industriell bearbeiding av bioråvarer. Næringsmiddelindustrien utgjør en dominerende andel av produksjon og verdiskapingen i norsk bioøkonomi. Verdiskaping, 1973-2015. Millioner kroner, faste 2005 priser 1. 90 000 60 000 30 000 - Matindustri Papirproduksjon Skogbruk Treproduksjon Vann og renovasjon Fiske og fangst Akvakultur Jordbruk, jakt og viltstell Matindustri Verdiskaping og produksjon, med og uten tilskudd og avgifter. Millioner kroner 4 022 9 103 23 182 26 458 12 649 56 150 31 188 46 589 Akvakultur Annen bioråvare 48 253 47 472 39 768 187 890 Biobasert industri 2000 2009 2009 2015 2010 2015 2010 2015 1 verdiskaping til basispriser (uten tilskudd og avgifter, dvs. basispriser), deflatert med prisindeks for alle næringer. 2 Deflatert med sektorens egen prisindeks 75

Data om mat og industri Tema Kilder og definisjoner Verdiskaping og produksjon Sysselsetting Bruttoinvestering Eksport og import Kroneverdier Bransjeinndeling Verdiskaping defineres som bruttoprodukt, dvs. produksjonsverdi - innsats av varer og tjenester. Produksjon er omsetning justert for beholdningsendringer og omsetning av varer som ikke bearbeides før videresalg. Kilde: SSB nasjonalregnskap og strukturstatistikk Internasjonalt: Eurostat industristatistikk Antall personer sysselsatt, ikke korrigert for stillingsandeler. Kilde: SSB strukturstatistikk og Eurostat, industristatistikk Investering før fradrag for kapitalslit. Kilde: SSB Strukturstatistikk Norsk utenrikshandel med varer, inndelt etter SITCkoder. Verdier, import til cif-, eksport til fob-verdier. Kilde SSB Verdier i løpende priser hvis ikke annet er oppgitt. Prisdeflatering med nasjonalregnskapets prisindekser er eventuelt spesifisert under figurene. Følger inndeling i internasjonal og norsk statistikk. Datatabeller og figurer, se www.matogindustri.no 76

Partnerskapet bak Mat og industri-rapportene Rettigheter til foto: Forside: Matmerk.no. Side 2; Baader Food Processing Machinery. Baader Group. Side 3: Oskar Sylte Mineralvannfabrikk A/S Side 4: Fredrik Refvem / Stavanger Aftenblad Side 5: Sjømat Norge Side 6: Orkla Foods Norge Side 7: Matprat.no Side 8: Sjømat Norge Side 9: Kjøttbransjen Side 10: NNN Side 11: Oppland Arbeiderblad (oa.no) og Mat fra Toten Side 12: Shutterstock Side 13: Shutterstock Side 14: Kyst og fjord / Dag Erlandsen Side 15. Avisa Valdres/Torbjørn Moen Norsk landbrukssamvirke Forskningsrådet NHO Mat og drikke NNN Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund Landbruksdirektoratet Sjømat Norge NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi Organiserer samvirkebasert matindustri Finansierer og organiserer forskning om mat- og biøkonomi Organiserer mat- og bioindustri Organiserer sysselsatte i næringsmiddelindustrien Iverksetter og følger opp landbrukspolitikken Organiserer norske sjømatbedrifter Utvikler livsviktig kunnskap for fremtidens bioøkonomi Utgiver av Mat og industri-rapporten siden 2000 Ansvarlig for www.matogindustri.no 77

Postadresse: NIBIO, Postboks 115 1431 ÅS Kontoradresse: Storgata 2-4-6 0155 OSLO Telefon: 03 246 E-post: post@nibio.no www.nibio.no Tabeller og figurer: www.matogindustri.no 78