Kommunestyrets behandling i møte 01.11.2012 sak 71/12: Forslag i form av pkt. 16 20 fra AP, SP, R og SV, samt forslag fra H, V, FrP og KrF ble utdelt på representantenes bord ved starten av møtet. Arild Haugstad (AP), fremmet følgende forslag på vegne av AP, SP, R og SV: 1. «Kommunestyret viser til de vedtatte næringsstrategiene for Lillehammer i kommunestyresak 57/11. Disse ligger fast. Kommunestyret er opptatt av at kommunen til enhver tid skal ha god tilgang på ferdigregulerte og utbyggingsklarer arealer for næringsutvikling. Dette krever godt samarbeid med blant andre private grunneiere. Etablerere som henvender seg til kommunen skal raskt gis nødvendig hjelp og veiledning jfr formannskapets vedtak i sak 87/12 og 57/11. Lillehammer kommunestyre vil på denne måte sikre at det i alle slike saker signaliseres en positiv interesse og vilje til gjennomføring samt anstrenge seg for å bruke kortest mulig saksbehandlingstid i dette arbeidet. 2. Kommunestyret ber rådmannen i budsjettet for 2013 videreføre praksis fra 2012 som følger: Skolelokaler stilles til gratis bruk for lokal ikke-kommersielle aktiviteter for barn og unge. Kommunale idrettsanlegg fortsetter med reduserte priser tilknyttet lokal idrettsaktivitet tilsvarende 2012 nivå, men med en målsetting om en opptrappingsplan som innebærer en maksimal leiepris på 100 kroner pr time for bruk av kommunale idrettsanlegg innen utgangen av planperioden. Videre benyttes i størrelsesorden kr 250.000 årlig som økt tilskudd til de idrettslag som har egne anlegg og i størrelsesorden kr 500.000 avsettes årlig til en pott som skal fordeles som tilskudd etter søknad til aktivitet i idrettsanlegg, lokaler for idrett- og kulturaktiviteter for barn og unge. Ordningen skal omfatte ikke-kommersielle lag og foreninger i Lillehammer kommune som organiserer aktiviteter for barn og unge. Tiltakene må gjenspeiles som en kostnadsreduksjon for de enkelte brukere. 3. Kommunestyret er opptatt av at planarbeidet i forbindelse med forslag til ny Nasjonal Transportplan 2014-2023, og framtidig utbygging av dobbeltspor på Intercity-strekningen til Lillehammer og utbygging av ny E6, skal skje i henhold til gjeldene lovverk. Kommunestyret viser til vedtak i kommuneplanens arealdel i sak 87/11 der det er avsatt arealer langs dagens traseer etter anbefaling fra henholdsvis Jernbaneverket og Statens Vegvesen. Kommunestyret ber om at dette følges opp overfor de aktuelle statlige etater slik at nødvendige planavklaringer gjøres uten at framdriften i prosjektene stopper opp. Lillehammer kommune vil søke å legge til rette for og positivt prioritere dette arbeidet på alle de måter det er behov for. Dette innebærer også en prioritering av evt reguleringsspørsmål som kan oppstå. 4. Kommunestyret ber rådmannen fremme en sak for fagutvalget for helse og omsorg, der en vurderer hvorvidt en styrket grunnbemanning i form av redusert vikarbruk på Lillehammer Helsehus vil kunne bidra til å redusere omfanget av ufrivillig deltid, øke kompetansen og ytterligere bidra til redusert sykefravær.
5. Kommunestyret ber Fagutvalg for oppvekst i samarbeid med ungdomsrådet fremme en sak for kommunestyret innen utgangen av 2013 som omhandler hvordan Lillehammer kommune i dag legger til rette for aktivitet blant unge i aldersgruppen 13 18 år, samt en vurdering av hvilke tiltak som er nødvendig for at ulike tilholdssteder skal bli attraktive møteplasser for unge som ikke driver organiserte aktiviteter». Ole Rolstad (H) fremmet følgende forslag på vegne av H, V, KrF og FrP: 1. Strategi og økonomiplanen 2013 2016 vedtas med følgende endringer fra pkt 2. 2. Sykehus. Nåværende kapittel 4.5 endrer navn til Bakgrunnsinformasjon Sykehusstrukturen i Innlandet. Partiene foreslår et nytt kapittel 4.6 knyttet til sykehusstruktur: 4.6 Sykehusstruktur: Sykehuset på Lillehammer er en viktig arbeidsplass på Lillehammer, og en viktig del av helsetilbudet for både Lillehammers befolkning, for befolkningen i Gudbrandsdalen og i resten av Innlandet. Lillehammer kommune er opptatt av at sykehusstrukturen i Oppland og i Innlandet som helhet utvikles på en måte som gir et best mulig helsetilbud til befolkningen også i fremtiden, og som samtidig kan være en viktig arbeidsplass og en viktig samarbeidspartner for andre helseinstitusjoner i regionen. Det er svært mange uavklarte spørsmål knyttet til konsekvensene av alternative fremtidige strukturer. Lillehammer sykehus er i dag Innlandets mest komplette sykehus, og det vil være naturlig å vurdere Lillehammer som lokalisering av et større sykehus. Lillehammer vil bidra aktivt til en bred utredning som kartlegger alle samfunnsmessige konsekvenser av flere alternative fremtidige sykehusstrukturer, inkludert en videreføring av dagens modell med to sykehus i Oppland, en modell med ett sykehus i Oppland og en modell med kun ett sykehus i Oppland og Hedmark samlet. I en fremtidig struktur med færre enn to sykehus i Oppland, vil det være naturlig å utrede flere lokaliseringer. Biri har vært foreslått, og vil bli utredet som et alternativ mellom mjøsbyene. En utredningen må også omfatte lokalisering på Lillehammer. Lillehammer vil samtidig arbeide for et mest mulig komplett akuttsykehus på Lillehammer, og vil tilrettelegge for videreutvikling av sykehuset på Lillehammer både i perioden frem til en ny struktur er på plass, og vil tilrettelegge for at sykehuset på Lillehammer kan inngå i en fremtidig sykehusstruktur. Som del av tilretteleggingen for videreutvikling av sykehustilbudet i Lillehammer, vil kommunen Sikre tilstrekkelige tomtearealer for sykehusets fremtidige behov Sikre gode kommunikasjonsløsninger Tilrettelegge for helikoptertransport Tilrettelegge for etablering av annen helsevirksomhet i kommunen 3. Næringsutvikling. Tittel kapittel 4.2 endres til bakgrunnstall sysselsetting og næringsutvikling
Næringsstrategi er ikke en del av kommunens tjenestetilbud. Kapittel 5.4 flyttes derfor til nytt kapittel 4.3. Partiene foreslår følgende tillegg til kapittel 4.3 tilknyttet Strategi sysselsetting og næringsutvikling: 4.3: Strategi sysselsetting og næringsutvikling: Lillehammers må kontinuerlig arbeide for å opprettholde et dynamisk og bærekraftig næringsliv. Et sterkt næringsliv gir grunnlag for varierte jobbmuligheter for den enkelte, et bredt tilbud av varer og tjenester, og tilgang på gode samarbeidspartnere og god tilgang på kompetent arbeidskraft for bedrifter som ønsker å vokse eller som ønsker å etablere seg. Den selvforsterkende effekten er kjent som klyngeeffekter. Lillehammer kommune vil fokusere på tre områder: Lillehammer skal være et sterkt og attraktivt region- og handelssenter med et variert og godt privat og offentlig tjenestetilbud til innbyggere og besøkende, og med variert næringsvirksomhet basert på demografi. Lillehammer skal være det naturlige stedet å etablere en bedrift i regionen, og et av flere naturlige steder å etablere en bedrift i Norge. Lillehammer kommune skal: Være en forutsigbar, aktiv tilrettelegger for eksisterende og nye næringsvirksomheter. Til enhver tid sørge for tilgang på ferdig regulerte næringstomter. Legge til rette for konkurransedyktige rammebetingelser for næringsliv. Sørge for markedsføring/synliggjøring av Lillehammer som tilrettelagt sted for etablering av næring. Være en aktiv og rask støtte til aktører som vurderer å etablere seg i kommunen. Lillehammer som turist-, idretts- og opplevelsesområde. Lillehammer skal sammen med nabokommunene være en ledende reiselivsdestinasjon både sommer og vinter. Regionen har som målsetting å bli blant Europas ledende vintersportsdestinasjoner. Lillehammer kommune skal: Videreføre og lede an i et tettest mulig samarbeid i regionen om utvikling av merkevare og tilrettelegging for utvikling av et komplett reiselivsprodukt. Utvikle felles infrastruktur for friluftsopplevelser. Legge til rette for etablering av opplevelsesbedrifter. Tilrettelegge for idrettsarrangementer og opplevelsesarrangementer. Tilrettelegging for hyttebygging for å øke finansieringsgrunnlaget for felles infrastruktur. Hyttebygging skal i hovedsak skje ved utvidelse og fortetting av eksisterende hytteområder og hyttebebyggelse. Lillehammer skal være en kunnskapsby med varierte kunnskapsarbeidsplasser, kulturarbeidsplasser og kompetansemiljøer. Kunnskapsmiljøer og forskning og utvikling (FoU) er særlig utsatt for klyngeeffekter. Lillehammer har sterke offentlige kunnskapsmiljøer blant annet på høgskolen, Lillehammer sykehus, Jørstadmoen og i fylkesadministrasjonen, sammen med gode private kunnskapsmiljøer blant annet i Lillehammer næringspark. Lillehammer har også unike miljøer som kombinerer kompetanse på kulturnæringer, teknologi og reiseliv. Lillehammer kommune skal bidra til å forsterke klynge- og synergieffektene
mellom kompetansemiljøer i kommunen og i regionen, og tilrettelegge for nyetablering og styrking av eksisterende kunnskapsmiljøer. Lillehammer kommune skal: Tilrettelegge for studenter gjennom et godt tjenestetilbud og bygging av attraktive studentboliger i privat og offentlig regi. Samarbeide tett med viktige kompetansebedrifter i kommunen for å sikre gode forutsetninger for utvikling og vekst. Sørge for videreutvikling og tilrettelegging av campus Lillehammer, Jørstadmoen og Sykehuset. Sikre egnede arealer til etablering, utvidelse og samling av kompetansearbeidsplasser gjennom arealplanen. Sørge for markedsføring/synliggjøring av Lillehammer som studentby og attraktiv lokalisering av kunnskapsbedrifter. Arbeide systematisk for moderne veg og jernbaneforbindelse. Punktene over er ambisiøse og vil kreve ressurser i forhold til gjennomføring og oppfølging. Kommunen må ta hensyn til dette ressursbehovet i gjennomføringen av ny organisasjon. 4. Olympiaparken Partiene ønsker et eget avsnitt for organisering av idrettsanlegg i kommunen. Organisering av idrettsanlegg i Lillehammer kommune Lillehammer kommune har mange store idrettsanlegg. Dette er kostnadskrevende anlegg som krever mye spesialkompetanse for å drifte. Kommunen har gjennom spillemidler garantert for drift i disse anleggene i 40 år. I dag drives en del av disse anleggene av frivillige, men kommunen har også et betydelig ansvar for at driften av anlegg. Stadig flere kommuner organiserer anlegg i et felles foretak. Dette vil også for vår kommune være økonomisk fornuftig. De private selskapene kan drives som i dag, men det kan etableres samarbeid med det kommunale foretaket. Vi mener at det må opprettes et kommunalt foretak også kan få i oppgave å utvikle idrettsanlegg i Lillehammer, både eksisterende og nye anlegg. Det er naturlig å skille driften av OL-anleggene og eventselskapet. Dette vil gi en bedre kontroll over kostnadene med driften av anleggene. Partiene foreslår følgende punkter vedrørende organisering av idrettsanlegg i kommunen: OL-anlegg og eventselskapet i dagens olympiapark skilles fra hverandre. Anleggene legges inn i et kommunalt foretak. Eventselskapet videreføres som et AS, og vi ser på hvordan det kan videreutvikles i samarbeid med andre aktører med tilsvarende virksomhet. Det startes forhandlinger om driftssamarbeid med eierne av de private idrettsanleggene i kommunen for å oppnå stordriftsfordeler og et effektivt driftskonsept.
Foretaket får i mandat å starte planleggingen av en hall for fotball. Det skal legges stor vekt på energiforbruk ved valg av alternativ. 5. Vedrørende strategi knyttet til reduksjon av husleie til fritidsaktiviteter for barn og unge foreslås følgende punkter lagt inn: Kommunestyret reduserte i 2012 husleie til ikke-kommersielle fritidsaktivitetstilbud til barn og unge både innen kultur og idrett. Intensjonen var at all leie skulle være gratis innen 4 år. Dette videreføres for 2013 og innarbeides i budsjettet. Det ble i 2012 vedtatt at utleie av skoler til lag og foreninger skulle være gratis, men med unntak for overnatting ved cup/stevner. Vi mener at ordningen fra og med 2013 må utvides til å gjelde også overnatting ved cuper/ stevner når det blir arrangert av lag og foreninger som er medlemmer i idrettsrådet og musikkrådet. Partiene foreslår følgende vedtak vedrørende strategi knyttet til reduksjon av husleie til fritidsaktiviteter for barn og unge: Leie i alle anlegg som leier ut til barn og unge reduseres med ytterligere 25 % ut fra nivået på husleie 2011. Dette skal gjelde alle anlegg hvor Lillehammer kommune har garantert for spillemidler. Bruk av skoler til overnatting er gratis ved cup/stevner når det blir arrangert av lag og foreninger som er medlemmer i idrettsrådet og musikkrådet. Det er en forutsetning at kommunens reduksjon av leie til lag og foreninger skal gjenspeile seg i prisen til sluttbrukerne, dvs den prisen barn og unge betaler ved leie av anleggene. Utgiftene innarbeides i budsjett for 2013. 6. Samferdsel Det foreslås foreslår følgende endringer i kapittel 4.4: Avsnitt 2 om NTP fortsetter med: Jernbaneverkets høyhastighetsutredning viste at verken klimaet eller topografien er til hinder for høyhastighetstog i Norge. Lillehammer kommune vil aktivt arbeide for at Gudbrandsdalen velges som korridor for strekningen Oslo Trondheim. Norsk Bane AS noe mer detaljerte utredning viste at strekningen også er bedriftsøkonomisk lønnsom dersom avkastningskravet reduseres til 2,5 % eller levetiden økes utover 40 år. Det er derfor viktig at Lillehammer kommune inntar en aktiv rolle sammen med øvrige berørte kommuner for å få realisert dette prosjektet. Erfaringer fra tilsvarende prosjekter i andre land viser at vekst og næringsutvikling blomstrer i og rundt jernbanens viktigste stoppesteder. I 5. avsnitt foreslås fjernet alle hentydninger om at Intercity-triangelet ikke skal gå til Lillehammer, men til Hunderfossen. Dette er ikke tiden for å endre innholdet i hva resten av Norge oppfatter som Intercity-triangelet. Det er heller ikke nødvendig å argumentere for eller mot praktiske løsninger før det faktisk foreligger noen alternativer. Følgende setninger foreslås derfor fjernet i sin helhet:
Tospors jernbane til Lillehammer bør gå helt fram til Hafjell-Hunderfossen. Gjennom den mest sentrale byggesonen må denne eventuelt legges under bakken. Arealkonfliktene synes å bli uforholdsmessig store ved andre alternativer. Videre foreslås siste setning i samme avsnitt endret til: Intercity-triangelet må utbygges med Lillehammer som endestasjon, og strekningen Oslo Lillehammer må bygges slik at den kan være en del av fremtidig høyhastighetsbane mellom Oslo og Trondheim. Første avsnitt i kapittelet om Jernbane forslås noen presiseringer: Lillehammer som en del av Østlandssamarbeidet, jobber aktivt med å få dobbeltspor til Lillehammer med i Nasjonal Transportplan for 2014 2023 gjennom Østlandspakka som ble lansert høsten 2011. Denne setter spesielt fokus på jernbane generelt og InterCity spesielt. I dette arbeidet er det også lagt til grunn at en eventuell høyhastighetsbane skal ha InterCity-forbindelsen som utgangspunkt. InterCitytriangelet er viktig for trafikkavviklingen i hele østlandsområdet. Hele andre avsnitt om Jernbane foreslås fjernet da denne strategien motarbeider strategien om å få på plass InterCity-triangelet slik det er beskrevet i første avsnitt. I tillegg foreslås følgende punkt : Lillehammer vil være en pådriver i planarbeidet for å få dobbeltsporet jernbane til Lillehammer og at E-6 får 4-felts veibane til Lillehammer. Ved å etablere hurtig kommunikasjon til Oslo vil mange pendlere kunne bo på Lillehammer, men ha sin arbeidsplass i for eksempel Oslo. Lillehammer kommune må på samme måte som de to andre mjøsbyene være en aktiv offensiv pådriver for å få et trasévalg for 4-felts motorvei gjennom vår kommune. Lillehammer kommune må vise handlekraft og avsette nødvendig areal til E-6 traseen og dobbeltsporet jernbane i revidert arealplan for Lillehammer Kommune. Det foreslås også følgende tillegg i tekst vedrørende Gang og sykkelveger/lillehammer som sykkelby, side 37: Sykkelbyprosjektet skal ikke hindre trafikkavvikling på eksisterende veinett eller være til hinder for næringa i Lillehammer. 7. Kompetanseheving Det foreslås følgende tillegg til punkt 3.4 vedrørende kompetanseheving: Kommunen må arbeide aktivt med å ha gode arbeidsmiljø som framstår som attraktive ved rekruttering. Samtidig må det legges stor vekt på å beholde kvalifisert personell og gi dem mulighet til faglig videreutvikling gjennom både etterutdanning og formelt kompetansegivende videreutdanning. Det skal også legges til rette for at ansatte i Lillehammer skal kunne delta i nasjonalt initierte kompetansehevingsprogrammer, slik at kommunen anvender de muligheter for økonomisk tilskudd som er tilgjengelige innen kompetansehevingstiltak. 8. Klima og miljø
Det foreslås en tilleggssetning helt sist i kapittel 4.11 Klima og miljø: Lillehammer kommune tar derfor sikte på å opprette en egen stilling som miljøvernsjef som innarbeides i den nye organisasjonsmodellen. 9. El-bil på Lillehammer Det foreslås følgende tillegg til nytt punkt under klima og miljø: Det etableres flere ladepunkter og oppstillingsplasser for elbil på Lillehammer. Det arbeides for å øke andelen elbiler på Lillehammer til 20 % innen 2020. 10. Grunnbemanning Det foreslås følgende endringer under punkt 3.4 organisatoriske utfordringer vedrørende grunnbemanning: Siste avsnitt side 26 2.spalte står som i opprinnelig forslag. Etter dette kommer nytt avsnitt: En viktig faktor i framtidig rekruttering til omsorgsyrker er dessuten å heve grunnbemanningen innen Lillehammer Helsehus, Hjemmebaserte tjenester og Lillehammer Helsestasjon. En økning av grunnbemanningen fremfor omfattende vikarbruk vil øke kompetansen, og vil sannsynligvis også ha reduksjon av sykefraværet. Dessuten vil det å øke grunnbemanningen gi bedre kvalitet av tjenesten ikke minst sett fra et brukerperspektiv. Det forutsettes at kommunen utnytter den fleksibiliteten arbeidsmiljøloven gir, for tilpassede arbeidstidsordninger. 11. Barn og unge Det foreslås følgende punkter tilknyttet strategi for barn og unge: Lillehammer skal aktivt arbeide for flere tilholdssteder for uorganisert ungdom i alderen 12 til 18 år. Lillehammer skal arbeide for å få etablert sommerskole som et faglig tilbud til elever i grunnskolen. Lillehammer kommune åpner for tette samarbeid med frivillige organisasjoner som f.eks Frelsesarméen i forhold til rusomsorg og ungdom. Skatepark skal ferdigstilles i 2013. (under punkt 4.8) 12. Skole Følgende tekst legges inn som en tilføyelse til del 5.1 vedrørende strategi knyttet opp til skole. Teksten er en oppfølging av vedtak i fagutvalget for oppvekst og utdanning i siste ordinære møte 28.9. forslag om 2 tilføyelser til del 5.1.: En god skole er avhengig av gode lærere. Investering i barns utdanning er en investering i kompetansen til de som skal bygge morgendagens samfunn. For å rekruttere de beste lærerne, er det viktig å heve statusen på læreryrket. Mulighet for kompetanseheving er sentralt for at
Lillehammer kommune skal fremstå som en attraktiv arbeidsgiver. Som arbeidsgiver og skoleeier er det nødvendig at Lillehammer kommune har en langsiktig tenkning rundt rekruttering og kompetanseheving. En god skole er også avhengig av at skoleeier systematisk evaluerer oppnådde læringsresultater som grunnlag for styring av skolen. Strategiplan for Lillehammerskolen 2012-2016 del A revideres i perioden, del B i planen utarbeides. Det fokuseres på å styrke lærernes kompetanse og målrette satsing innen basisfagene norsk, regning og engelsk. Sommerskole vurderes som virkemiddel både for elever som trenger ekstra undervisning, og for økt fordypning. De nye valgfagene i ungdomsskolen følges særskilt opp ut fra en ambisjon om å gi et godt tilbud innen praktiske og yrkesrettede fag. 13. Etter- og videreutdanning for lærere Det opprettes i perioden et fond for etter- og videreutdanning for lærere i Lillehammerskolen». Øyvinn Aamodt (R) fremmet følgende forslag: «Ordføreren bes fremme en sak til formannskapet der det blir laget et forslag til mandat for et strategiutvalg med det til hensikt å revidere prosessen for - og disposisjon av fremtidige Strategi - og økonomiplaner og årsbudsjetter». Terje Rønning (V) ba på vegne av opposisjonen gruppemøte, som ble avholdt fra kl. 21.50 22.10. Ingrid Bungum (AP) ble innvilget permisjon fra kl. 22.10 pga. sykdom. Det var deretter 45 representanter til stede ved behandling av saken. Terje Kongsrud (V) fremmet følgende forslag: 1. Tillegg side 29 under IKT: «Lillehammer kommune har ambisjon om at Helseregion Sør- Gudbrandsdal skal være ledende når det gjelder elektronisk samhandling mellom kommune og spesial-helsetjenesten». 2. Som forslag opp mot posisjonens forslag pkt. 13: "Folkehelsearbeid. Strategipunktene pkt 1-5 erstattes av følgende tre punkter: a) Utarbeide og forankre folkehelseplan som dekker endrede krav i lov om folkehelse (24. juni 2011 dato), herunder a. fullstendig kartlegging av folkehelseutfordringer innenfor kommunen. b. forståelse for bredden i folkehelsearbeidet c. oversikt over allerede operative folkehelseforetak b) Utarbeide og implementere oppdatert ansvarsfordeling for det helhetlige folkehelsearbeidet i kommunen. c) folkehelseperspektivet skal være gjennomgående. Følgende områder skal likevel prioriteres: a. sosial og fysisk aktivitet b. ulikheter (sosiale, økonomiske eller kulturelle) c. psykiske helseplager, herunder dobbeldiagnoser". Hilde Ekeberg (KrF) fremmet følgende forslag som tilleggs-punkt i planen:
«Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem, både ut fra et kriminalitets-, helse-, likestillings- og oppvekstperspektiv. Vold skaper utrygghet, og kan medføre helseskader og tap av livskvalitet, i verste fall også tap av liv. En kommune har, i samarbeid med andre etater, et ansvar for å bidra til å forebygge og forhindre all type vold. Vold som finner sted i nære relasjoner rammer særlig hardt. Omgivelser og relasjoner som skulle innebære trygghet og tillit preges da av krenkelser, utrygghet og tillitsbrudd. Vold i nære relasjoner kan anta mange former, for eksempel: Fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold, latent vold eller kontrollerende adferd. Både menn og kvinner er voldsutøvere, og både kvinner og menn utsettes for vold. Kvinner er imidlertid i større grad enn menn utsatt for den mest alvorlige og livstruende volden. Det er derfor fortsatt viktig å ha et særlig fokus på menns vold mot kvinner. Vold og overgrep er en del av noen barns hverdag og oppvekst. Mye tyder på at det å være vitne til vold i nære relasjoner som barn gir de samme skadevirkningene som det å være direkte utsatt for vold. Gjennomgående funn i forskningen på feltet viser at barn som har vært direkte utsatt for eller vitne til vold er mer utagerende og "antisosiale", mer innagerende i form av å være mer engstelige, triste og bekymret, har lavere sosial kompetanse og samspillsvansker, forsinket kognitiv utvikling og dårligere fysisk helse enn andre barn. Det er alles ansvar å sørge for at barn vokser opp i gode og trygge omgivelser. Kommunestyret vedtok i forrige periode at det skal utarbeides handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Å avdekke vold i nære relasjoner er et ansvar som påhviler mange av kommunens tjenesteområder. Planen må ta sikte på å øke samhandlingen mellom tjenesteområdene og en kompetanseheving hos kommunens ansatte». Torbjørn Dahl (MDG) fremmet følgende forslag: 1. «Lillehammer kommune vil i planperioden fremme og prioritere to-spors jernbane fremfor utvidelse av E6 til 4-felts motorvei. 2. Kommunestyret ber rådmannen se på muligheten for en bybane fra Søre-Ål til HIL. 3. Kommunestyret ber rådmannen utpeke en miljøsjef til oppfølging av kommunens miljøutfordringer. 4. Kommunestyret ber rådmannen øke internhusleien i kommunen for å sikre forsvarlig vedlikehold av kommunens bygningsmasse. 5. Kommunestyret vil opphøre den såkalte handlingsregelen for investeringer og redusere kommunens lånegjeld til maksimum 100% av kommunens driftsramme i planperioden». Arne Chr. Stryken fremmet følgende forslag på vegne av H, V, KrF og FrP som endring til posisjonens forslag pkt. 14: «.. redusere sitt CO2-utslipp med 2% framover» Votering: 1. Ole Rolstads forslag pkt. 1: fikk 21 st. og falt. 2. ««2: fikk 22 st. og falt. 3. ««3: fikk 21 st. og falt. 4. ««4: fikk 20 st. og falt. 5. ««5: fikk 21 st. og falt.
6. ««6: fikk 20 st. og falt. 7. ««7: fikk 21 st. og falt. 8. ««8: fikk 21 st. og falt. 9. ««9: vedtatt med 24 st. 10. ««10: fikk 20 st. og falt. 11. ««11: fikk 21 st. og falt. 12. ««12: fikk 21 st. og falt. 13. ««13: fikk 20 st. og falt. 14. Innstillingens pkt. 1: Enst. vedtatt. 15. «2: Enst. vedtatt. 16. «3: Vedtatt mot 20 st. 17. «4: Enst. vedtatt. 18. «5: Enst. vedtatt. 19. «6: Enst. vedtatt. 20. «7: Vedtatt mot 20 st. 21. «8: Enst. vedtatt. 22. «9: Enst. vedtatt. 23. «10: Vedtatt mot 20 st. 24. «11: Enst. vedtatt. 25. «12: Enst. vedtatt. 26. «13: Falt mot 23 st. avgitt for Terje Kongsruds forslag pkt. 2. 27. «14: Vedtatt med 24 st. mot 21 st. avgitt for Arne Chr. Strykens forslag. 28. «15: Vedtatt mot 20 st. 29. Arild Haugstads forslag pkt. 16: Enst. vedtatt. 30. «17: Vedtatt mot 20 st. 31. «18: Vedtatt med 24 st. 32. «19: Vedtatt mot 1 st. 33. «20: Enst. vedtatt. 34. Torbjørn Dahl forslag pkt. 1: Fikk 9 st. og falt. 35. «2: Fikk 5 st. og falt. 36. «3: Fikk 19 st. og falt. 37. «4: Fikk 1 st. og falt. 38. «5: Fikk 1 st. og falt. 39. Øyvinn Aamodts forslag: Enst. vedtatt. 40. Terje Kongsruds forslag pkt. 1: Enst. vedtatt. 41. Hilde Ekebergs forslag: Enst. vedtatt. Kommunestyret V E D T A K : 1. Strategi- og økonomiplanen 2013-2016 vedtas. 2. Kommunestyret ber rådmannen sette av inntil kroner 500 000 i investeringsbudsjettet for 2013 til igangsetting av forprosjekt for utbygging av Lillehammer kino. Det forutsettes at forprosjektet avklarer driftsgrunnlaget for en utvidet kommunal kino, og ser prosjektet i sammenheng med planlagt utbygging av Lillehammer kunstmuseum.
Forprosjektet skal forelegges kommunestyret for behandling seinest august 2013. 3. Salg av kommunal eiendom skal ikke redusere kvaliteten på kommunale tjenester eller medføre at tjenester som i dag gis av kommunen overføres til private aktører. 4. Kommunestyret ber rådmannen i løpet av 2013 legge fram for fagutvalg for helse og omsorg en vurdering av framtidige investeringsbehov innen helse og omsorg slik disse er beskrevet i gjeldene omsorgsplan. Parallelt med dette arbeidet ber Kommunestyret rådmannen starte arbeidet med nødvendig reguleringsendring for framtidige utbygginger ved Lillehammer Helsehus og eventuelt andre relevante arealer til formålet. 5. Kommunestyret ber rådmannen i planperioden prioritere arbeidet med å fjerne ufrivillig deltid i Lillehammer kommune. Heltidsstillinger er viktig for å rekruttere kompetent arbeidskraft. Formannskapet nedsatte i møte 18.september, sak 78/12 et partssammensatt utvalg som skal arbeide for å redusere ufrivillig deltid. Kommunestyret ber om at det rapporteres fra dette arbeidet i forbindelse med hver tertialrapportering i planperioden. 6. I kompetanseplan for Lillehammer kommune skal arbeidet med å beholde, utvikle og rekruttere kompetanse og medarbeidere styrkes. Det skal vektlegges økt satsing på tverrfaglig samarbeid, god ledelse og riktig bemanning. Kommunestyret ber Rådmannen legge fram forslag til økt satsing på kompetansehevende og mobiliserende tiltak. Dette skal hensyntas fra og med budsjettet for 2013. 7. Kjøp av boliger for utleie (BOSO) under selvfinansierende investeringer fremskyndes fra 2014 til 2013. Kommunestyret ber rådmannen innarbeide 10 millioner til formålet i budsjettet for 2013 under selvfinansierende investeringer. Det er et mål å sikre tilstrekkelig antall utleieboliger. 8. Kommunestyret viser til det pågående arbeidet i fagutvalg for oppvekst og utdanning med utviklingen av en kvalitetsmelding for Lillehammerskolen. Kommunestyret ber i den forbindelse Fagutvalg for oppvekst og utdanning foreta en vurdering av hvordan Regjeringens satsing med etablering av 1 time kulturskole i SFO kan ivaretas på best mulig måte i Lillehammerskolen. I den sammenheng ber kommunestyret også om en vurdering av om hvordan kulturskolens øvrige tilbud, samt samarbeid med frivillige lag og organisasjoner kan integreres som en del av tilbudet i SFO for å styrke kvaliteten og sikre et likeverdig SFO-tilbud for hele kommunen, uten at prisene økes. Kvalitetsmeldingen legges fram for politisk behandling innen sommeren 2013. 9. Kommunestyret viser til det pågående arbeidet med videre drift og utvikling av OLanleggene. Kommunestyret ber rådmannen så raskt som mulig legge fram en sak med nødvendige avklaringer av framtidig struktur og organisering, samt vurdering av og forslag til framtidig driftsgrunnlag for OL-anleggene. 10. Kommunestyret ber rådmannen om å gjøre styringskartet til den enkelte virksomhet tilgjengelig for organisasjonen. Det må tydelig- og synliggjøres de enkelte virksomheters mål. Synliggjøringen må også inneholde plan for evaluering. 11. Kommunestyret ber rådmannen om tidligst mulig i perioden å styrke/formalisere organisasjonens krav til internkontroll. Internkontroll må sees på som en helhetlig del av organisasjonens kvalitets- og styringssystem. Lillehammer kommune må utvikle en
organisering av internkontroll som ligger i forkant. 12. Kommunestyret ber fagutvalg for helse og omsorg om å vurdere nytten av en SLT koordinator for Lillehammer kommune. (SLT står for Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende tiltak.) 13. Folkehelsearbeid. Strategipunktene pkt 1-5 erstattes av følgende tre punkter: d) Utarbeide og forankre folkehelseplan som dekker endrede krav i lov om folkehelse (24. juni 2011 dato), herunder a. fullstendig kartlegging av folkehelseutfordringer innenfor kommunen. b. forståelse for bredden i folkehelsearbeidet c. oversikt over allerede operative folkehelseforetak e) Utarbeide og implementere oppdatert ansvarsfordeling for det helhetlige folkehelsearbeidet i kommunen. f) folkehelseperspektivet skal være gjennomgående. Følgende områder skal likevel prioriteres: a. sosial og fysisk aktivitet b. ulikheter (sosiale, økonomiske eller kulturelle) c. psykiske helseplager, herunder dobbeldiagnoser". 14. Kommunestyret ber rådmann om å forberede en sak om hvordan kommunen kan redusere sitt CO2-utslipp med 1 % pr år framover, og at det vurderes i klima- og energiplanen med konkrete, realistiske og evaluerbare målsettinger. 15. Det etableres flere ladepunkter og oppstillingsplasser for elbil på Lillehammer. Det arbeides for å øke andelen elbiler på Lillehammer til 20 % innen 2020. 16. Kommunestyret vil jobbe for at ingen funksjoner som berører akuttfunksjonen ved sykehuset på Lillehammer skal fjernes. Sykehuset på Lillehammer er den divisjonen med bredest medisinsk tilbud, og største mulighet for utvidelse ift antall senger. Kommunestyret mener man fram mot 2025 bør vurdere en løsning med samling av dagkirurgisk virksomhet, samt en løsning der ledig kapasitet ved eksisterende divisjoner utnyttes til fulle. Igjennom dette vil man jobbe for en løsning der totaltilbudet til Innlandets befolkning ivaretas, og effektivitet utnyttes i alle ledd av foretaket. 17. Kommunestyret viser til de vedtatte næringsstrategiene for Lillehammer i kommunestyresak 57/11. Disse ligger fast. Kommunestyret er opptatt av at kommunen til enhver tid skal ha god tilgang på ferdigregulerte og utbyggingsklarer arealer for næringsutvikling. Dette krever godt samarbeid med blant andre private grunneiere. Etablerere som henvender seg til kommunen skal raskt gis nødvendig hjelp og veiledning jfr formannskapets vedtak i sak 87/12 og 57/11. Lillehammer kommunestyre vil på denne måte sikre at det i alle slike saker signaliseres en positiv interesse og vilje til gjennomføring samt anstrenge seg for å bruke kortest mulig saksbehandlingstid i dette arbeidet. 18. Kommunestyret ber rådmannen i budsjettet for 2013 videreføre praksis fra 2012 som følger: Skolelokaler stilles til gratis bruk for lokal ikke-kommersielle aktiviteter for barn og unge. Kommunale idrettsanlegg fortsetter med reduserte priser tilknyttet lokal
idrettsaktivitet tilsvarende 2012 nivå, men med en målsetting om en opptrappingsplan som innebærer en maksimal leiepris på 100 kroner pr time for bruk av kommunale idrettsanlegg innen utgangen av planperioden. Videre benyttes i størrelsesorden kr 250.000 årlig som økt tilskudd til de idrettslag som har egne anlegg og i størrelsesorden kr 500.000 avsettes årlig til en pott som skal fordeles som tilskudd etter søknad til aktivitet i idrettsanlegg, lokaler for idrett- og kulturaktiviteter for barn og unge. Ordningen skal omfatte ikke-kommersielle lag og foreninger i Lillehammer kommune som organiserer aktiviteter for barn og unge. Tiltakene må gjenspeiles som en kostnadsreduksjon for de enkelte brukere. 19. Kommunestyret er opptatt av at planarbeidet i forbindelse med forslag til ny Nasjonal Transportplan 2014-2023, og framtidig utbygging av dobbeltspor på Intercity-strekningen til Lillehammer og utbygging av ny E6, skal skje i henhold til gjeldene lovverk. Kommunestyret viser til vedtak i kommuneplanens arealdel i sak 87/11 der det er avsatt arealer langs dagens traseer etter anbefaling fra henholdsvis Jernbaneverket og Statens Vegvesen. Kommunestyret ber om at dette følges opp overfor de aktuelle statlige etater slik at nødvendige planavklaringer gjøres uten at framdriften i prosjektene stopper opp. Lillehammer kommune vil søke å legge til rette for og positivt prioritere dette arbeidet på alle de måter det er behov for. Dette innebærer også en prioritering av evt reguleringsspørsmål som kan oppstå. 20. Kommunestyret ber rådmannen fremme en sak for fagutvalget for helse og omsorg, der en vurderer hvorvidt en styrket grunnbemanning i form av redusert vikarbruk på Lillehammer Helsehus vil kunne bidra til å redusere omfanget av ufrivillig deltid, øke kompetansen og ytterligere bidra til redusert sykefravær. 21. Kommunestyret ber Fagutvalg for oppvekst i samarbeid med ungdomsrådet fremme en sak for kommunestyret innen utgangen av 2013 som omhandler hvordan Lillehammer kommune i dag legger til rette for aktivitet blant unge i aldersgruppen 13 18 år, samt en vurdering av hvilke tiltak som er nødvendig for at ulike tilholdssteder skal bli attraktive møteplasser for unge som ikke driver organiserte aktiviteter. 22. Tillegg side 29 under IKT: Lillehammer kommune har ambisjon om at Helseregion Sør-Gudbrandsdal skal være ledende når det gjelder elektronisk samhandling mellom kommune og spesialhelsetjenesten. 23. Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem, både ut fra et kriminalitets-, helse-, likestillings- og oppvekstperspektiv. Vold skaper utrygghet, og kan medføre helseskader og tap av livskvalitet, i verste fall også tap av liv. En kommune har, i samarbeid med andre etater, et ansvar for å bidra til å forebygge og forhindre all type vold. Vold som finner sted i nære relasjoner rammer særlig hardt. Omgivelser og relasjoner som skulle innebære trygghet og tillit preges da av krenkelser, utrygghet og tillitsbrudd. Vold i nære relasjoner kan anta mange former, for eksempel: Fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold, latent vold eller kontrollerende adferd. Både menn og kvinner er volds-utøvere, og både kvinner og menn utsettes for vold. Kvinner er imidlertid i større grad enn menn utsatt for den mest alvorlige og
livstruende volden. Det er derfor fortsatt viktig å ha et særlig fokus på menns vold mot kvinner. Vold og overgrep er en del av noen barns hverdag og oppvekst. Mye tyder på at det å være vitne til vold i nære relasjoner som barn gir de samme skadevirkningene som det å være direkte utsatt for vold. Gjennomgående funn i forskningen på feltet viser at barn som har vært direkte utsatt for eller vitne til vold er mer utagerende og "antisosiale", mer innagerende i form av å være mer engstelige, triste og bekymret, har lavere sosial kompetanse og samspillsvansker, forsinket kognitiv utvikling og dårligere fysisk helse enn andre barn. Det er alles ansvar å sørge for at barn vokser opp i gode og trygge omgivelser. Kommunestyret vedtok i forrige periode at det skal utarbeides handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Å avdekke vold i nære relasjoner er et ansvar som påhviler mange av kommunens tjenesteområder. Planen må ta sikte på å øke samhandlingen mellom tjenesteområdene og en kompetanseheving hos kommunens ansatte. 24. Ordføreren bes fremme en sak til formannskapet der det blir laget et forslag til mandat for et strategiutvalg med det til hensikt å revidere prosessen for - og disposisjon av fremtidige Strategi - og økonomiplaner og årsbudsjetter.