Fra bekymring til handling. Den viktige samtalen med barn. Reidun Dybsland 1
Vold og seksuelle overgrep er skadelig for barn 2
Skademekanismer God omsorg = hjelp til selv- og følelsesregulering, som etter hvert blir internalisert som egne ferdigheter Vold og overgrep i nære relasjoner = overveldende følelser + mangel på hjelp til å regulere dem Konsekvens: Hypersensitivitet for mulige trusler, og manglende kognitiv kontroll over reaksjonene Gir brede og uspesifikke vansker: Tilknytningsvansker, ulike angstlidelser, nedstemthet, atferdsvansker, ADHD lignende vansker, PTSD, med mer
Typiske vansker etter vold og overgrep a) Regulering av affekt og kroppslige tilstander Kommer fort i intens affekt, klarer ikke å roe seg ned Hypersensitiv for følelsesladde stimuli, og for lyder og berøring Mangler språk for følelser og kroppslige tilstander Har forsinket motorisk utvikling, spise- og fordøyelsesvansker b) Regulering av oppmerksomhet og adferd Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd Dårlige strategier for å trøste seg selv, for eksempel selvskading c) Sosio-emosjonell regulering
ACE - studien Viser at risikoen for somatiske sykdommer i voksen alder øker markant for hver ny type negative barndomserfaring man har opplevd, deriblant; Hjerte/kar lidelser Kreft Kroniske lungesykdommer Overvekt Type II diabetes
Hva bør vi gjøre og hva er til hinder for oss? Den nødvendige samtalen 6
Det er behov for avdekkende samtaler når barn på ulike måter gir signal om at de har det vanskelig når signalene gjør oss bekymret 7 22.04.2014
Signal kan være på bakgrunn av: noe barnet har sagt noe barnet har vist utagering tilbaketrekning seksualisert atferd 8 22.04.2014
Hva er normal seksuell lek mellom barn? Doktorlek Motivert ut fra gjensidig nysgjerrighet Lystbetont for begge parter Preges av felles utforskning Er av en karakter som kan forventes ut fra barnets alder 9 22.04.2014
Hva er normal seksuell lek mellom barn? Doktorlek Motivert ut fra gjensidig nysgjerrighet Lystbetont for begge parter Preges av felles utforskning Er av en karakter som kan forventes ut fra barnets alder 10 22.04.2014
Når bør voksne reagere? Når det er mangel på gjensidighet den ene har makt over den andre Når den er ulystbetont for en av partene Når den er preget av en voksen måte å leve ut seksualiteten på (inntrengning, slikking/suging av kjønnsorgan) 11 22.04.2014
Hva er normal seksuell lek mellom barn? Doktorlek Motivert ut fra gjensidig nysgjerrighet Lystbetont for begge parter Preges av felles utforskning Er av en karakter som kan forventes ut fra barnets alder 12 22.04.2014
Seksualisert adferd Stoppe utagering mot barn og voksne og si: - når barn gjør slik har de lært det et sted, hvor har du lært det? - har du sett noen andre gjøre sånn? - er det noen som gjør sånn mot deg? - hvem? - Hvordan var det å være deg da? 13 22.04.2014
Hvorfor snakker vi ikke med barn om vanskelige ting? Synet på barns troverdighet Etiske begrunnelser Voksne beskytter seg selv Voksne tror de beskytter barna Kulturens tabu Redsel for å ta feil Redsel for foreldres reaksjoner Ødelegge for eventuell etterforskning 14 22.04.2014
Hvorfor forteller ikke barn om overgrep? Minnet om overgrepene er avspaltet eller uvirkelig Barnet frykter den voksnes reaksjon Barnet frykter konsekvensene av å fortelle De er redde for ikke å bli trodd, hjulpet eller forstått De føler seg forlegne, skamfulle, skyldbetynget og skitne Barnet er truet Barnet forstår intuitivt at det ikke skal fortelle Overgrepene er tabubelagt Det har ikke skjedd noe 15 22.04.2014
Hva skal til for at barn kan fortelle Det må skapes en anledning Det må ha en hensikt Det må skapes en tematisk forbindelse (Tine Jensen et al. 2005) Og: barnet må ha en opplevelse av å ha tillatelse til å fortelle (Dybsland) 16 22.04.2014
Jeg synes at folk burde spørre mer. At man ikke tar det opp selv, betyr ikke at man ikke vil prate om det. Det holder kanskje ikke å spørre èn gang. Du må kanskje spørre fem ganger, men egentlig er det ingenting man heller vil enn å snakke om det. Og ikke si: du får si ifra om du vil snakke om det. For man sier ikke ifra. Jeg har aldri gjort det, selv om jeg egentlig har villet. Carro (Grände 2007) 17 22.04.2014
Følelser og kroppsspråk Du ser så sint/trist/lei deg ut. Hva har skjedd? Fortell det til meg 18 22.04.2014
Tegninger og andre produkter Tas vare på. Kommenteres når de er uvanlige: - hva er det du har tegnet her? - fortell meg om den tegningen - hva er dette? - hvem er det du har tegnet? - hva gjør og tenker den og den (på tegningen)? 19 22.04.2014
Innledning til samtale om overgrep Ta utgangspunkt i barnets signaler Generaliser: jeg kjenner mange barn som gjør/sier/skriver/har det akkurat som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om. Jeg har lurt på om du også bærer på noe du ikke har turt å si.? Snakk med barnet om hemmeligheter og redsler, og hva som hindrer barn i å fortelle. 20 22.04.2014
Hemmeligheter og redsler Snakk med barnet om gode og vonde hemmeligheter at barn er redde for å bryte vonde hemmeligheter at barn er redde for ikke å bli trodd at barn er redde for trusler at barn er redde for hva som kan skje hvis de forteller 21 22.04.2014
Generelle prinsipper i samtalesituasjoner Vis interesse, mottakelighet og nøytralitet Inviter til samtale på bakgrunn av barnets signaler Vær tilstede, nærværende og ha tid til barnet Ikke press, - men tilrettelegg for at barnet kan fortelle Husk: det er barnet som avdekker, ikke den voksne 22 22.04.2014
Meldeplikt Offentlige myndigheter (også yrkesutøvere i medhold av lov om helsepersonell mv.) skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. 23 22.04.2014
Hva er et konsultasjonsteam I region vest er det etablert 30 tverretatlige team som skal gi råd/veiledning i saker hvor det er mistanke om at barn kan være utsatt for: vold eller er vitne til vold i hjemmet seksuelle overgrep kjønnslemlestelse og tvangsgiftemål 24 22.04.2014
Bakgrunn for etablering av teamene Tematikken vold og overgrep mot barn ikke i utdanningene Bystander-effekten Tabuperspektivet Du ser det ikke før du tror det Behov for et kompetent miljø
Hvem er representert Faste representanter fra - Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) - Helsestasjon/skolehelsetjeneste - Barneverntjenesten - Pedagogisk/psykologisk tjeneste (PPT) - Familievernet 26 22.04.2014
Hvem kan kontakte konsultasjonsteamene De som i kraft av sin yrkesutøvelse har en bekymring, som for eksempel lærere, barnehageansatte, helsesøster, tannhelsetjenesten o.a. Privatpersoner som foreldre, naboer osv. kan også henvende seg til teamet for å få råd. 27 22.04.2014
Hva kan teamene hjelpe med Gi veiledning i saker hvor det er mistanke om at et barn kan være utsatt for seksuelle og/eller fysiske overgrep. Koordinere det videre arbeidet for å sikre at barnet får hjelp til rett tid og å unngå feilgrep. 28 22.04.2014
Kommunikasjonsmetodens faseoppbygging (Gamst & Langballe) Kontaktetablering Introduksjon til tema Fri fortelling Utdyping Avslutning 29 22.04.2014
Fremmende og hemmende kommunikasjon (Gamst & Langballe) Fremmende: Åpne spørsmål - imperativ form - deskriptiv form Ikke ledende - nøkkelspørsmål/referanse til tidligere utsagn Hemmende: Lukkede spørsmål - ja/nei spørsmål - årsaksorientert form - vid og generell form Ledende - ledende sp.mål til forventet svar - valgspørsmål - projisering 30 22.04.2014
Fremmende og hemmende kommunikasjon (Gamst & Langballe) Aktiv lytting - gjentagelse - bekreftelse - oppsummering Klargjørende - sonderende spørsmål - personlig form - barnets språk - metakomm./speiling - pauser Passiv lytting - overhøre - tvil/benekting - skifte av tema - press/kjøpslåing Tilslørende - utspørring - voksnes språk - flere spørsmål 31 22.04.2014
Tilrettelegging for samtalen Forberedelse - informasjon om barnet Fysisk tilrettelegging - innredning - hjelpemidler - hvem skal være tilstede 32 22.04.2014