Langeland skole Telefon: 62 80 89 30 Skolens mobiltelefon: 47 48 76 01 SFOs mobiltelefon: 90 96 73 54 Langeland.skole@kongsvinger.kommune.no www.kongsvinger.kommune.no/enheter/langeland-skole/ Informasjon Skoleåret 2014/2015
Forord Velkommen til skoleåret 2014/2015! Hei igjen! Det kan jeg si til alle elever og foreldre, til og med til våre nye elever på 1. trinn. De har nemlig vært både på innskriving og besøksdager, og jeg håper og tror at de er veldig klare for å bli elever ved Langeland skole! Dette skoleåret starter vi opp med en del endringer i skolehverdagen. Alle skolene i Kongsvinger kommune skal innføre teamledermodell. Det betyr at skolens ledelse er forandret. For vår del betyr det at Solvor, som var inspektør og som nå er pensjonist, er erstattet med 3 teamledere som sammen med rektor nå utgjør skolens ledelse. Knut Olav Nordseth, Eirin Tone Elfmark og Rigmor Hellerud er teamledere i henholdsvis 50 %, 25 % og 25 % stilling. I tillegg er Anita teamleder for alle som jobber på SFO. Sammen med skolens lederteam vil Anita Ihler og Turid Hagen Bourne(som har ansvaret for spesialundervisningen) utgjøre plangruppa. Videre skal Kongsvingerskolene fra høsten av implementere en ny og felles pedagogisk plattform. Innholdet i denne vil bli presentert for alle involverte i løpet av høsten. For foreldrenes del vil dette skje på foreldremøtene og via FAU. I tillegg har vi på Langeland valgt å etablere Skansen. Skansen er en liten integrert avdeling på skolen som skal spesialisere seg på å tilrettelegge et godt tilpasset opplæringstilbud for mange elever på skolen vår. Forrige skoleår var vi over 400 elever det meste av skoleåret. I år starter vi med 25-30 færre enn det, men vi vet av erfaring at dette kan forandre seg ganske mye utover høsten og skoleåret for øvrig. Skolens oppdrag og mål nummer en vil alltid være læring. Etter hvert som vi har jobbet etter Kunnskapsløftets kompetansemål har vi blitt mer og mer opptatt av prosessene og målet om mestring. Læringsutbyttet og resultatene er selvfølgelig det som skal vurderes til slutt, men det er nettopp det som er poenget med prosessen. Resultatet foreligger til slutt. Vi må derfor fokusere på gjennomføringen og få til mest mulig mestring underveis for at resultatene skal bli best mulig. Vi på Langeland bruker mye tid og krefter på å stadig bli bedre. Selv om elevene våre er kjempeflinke og skolen vår scorer bra sammenlignet med oss selv over tid, og med andre skoler og kommuner, så er målet at vi skal bli enda bedre. Ingen kan jo ha noe annet mål enn det. Den aller beste måten å bli bedre på er at alle som kan påvirke resultatet samarbeider. Å drive opplæring på grunnskolenivå handler om et tett og godt samarbeid mellom eleven selv, foreldrene/foresatte og skolen. For at dette samarbeidet skal bli best mulig må vi ha gjensidig tillit til og respekt for hverandre. Jeg føler at vi på Langeland skole har et veldig godt samarbeid med hjemmene. Allikevel vil samarbeid alltid være et fokusområde høyt oppe på prioriteringslista. Godt samarbeid bør preges av felles forståelse, klare forventninger og tydelige tilbakemeldinger. Jeg ser fram til et nytt skoleår, mot mer mestring og læring! Lykke til alle sammen! Tommy Seigerud
Rektor Retningslinjer for skolens drift Norsk grunnskole er gitt sine retningslinjer fra: Kunnskapsløftet Bakgrunn for Kunnskapsløftet Evaluering av Kunnskapsløftet Læreplaner og veiledninger FORSKRIFT til opplæringsloven For å lenke til dette dokumentet bruk: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20060623-0724.html OPPLÆRINGSLOVEN www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html
Samarbeid mellom skolen og hjemmene Utdannings- og forskningsdepartementet og Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) ønsker et godt samarbeid mellom hjem og skole, og sier videre: Et godt samarbeid mellom hjem og skole er en viktig forutsetning for en vellykket innføring og gjennomføring av Kunnskapsløftet. Samarbeidet må bygge på likeverd og gjensidig respekt. Det er skolens plikt å legge forholdene til rette slik at samarbeidet med foreldrene blir etablert. Ledelsen ved den enkelte skole står svært sentralt når det gjelder å legge til rette for samarbeid med hjemmet. Administrasjonen ved skolen må sørge for at f.eks. informasjon beregnet på foreldre, når fram til målgruppen. Et fruktbart og meningsfylt samarbeid er også avhengig av at samarbeidsorganene ved skolen - foreldrerådets arbeidsutvalg og samarbeidsutvalget - fungerer etter intensjonene. I det nye læreplanverket, Kunnskapsløftet, er samarbeidet med de foresatte påpekt flere steder. Det er utdypet spesielt i kapitlet om det samarbeidende menneske i den generelle delen av læreplanen der det er begrunnet og konkretisert på denne måten:.. Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. Skolen må i forståelse og samarbeid med hjemmene bistå i barnas utvikling og den må trekke foreldrene med i utviklingen av miljøet rundt opplæringen og i lokalsamfunnet. Kunnskapsløftet inneholder blant annet læreplaner for de ulike fagene. I disse nye planene er det mer enn tidligere fokus på hva elevene skal kunne i hvert enkelt fag, i form av konkrete kunnskapsmål, etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn. Dette vil medføre at samarbeidet mellom skole og hjem i forhold til elevenes personlige utvikling og målsettinger må vektlegges. Lærere og foreldre må i samarbeid bli enige om det enkelte barns målsettinger i forhold til dets tilpassede opplæring. Dette krever god og gjensidig informasjon og kommunikasjon omkring barnas ståsted, om hva barna møter på de ulike trinnene, om arbeidsmåter som skal brukes og om hvilke mål barna skal vurderes etter. I forskriften til opplæringsloven står følgende om foreldresamarbeid: Kapittel 20 Foreldresamarbeid i grunnskolen og vidaregåande opplæring 20-1. Formålet med foreldresamarbeid Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen, jf. opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling. Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen for å styrkje utviklinga av gode læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullførar vidaregåande opplæring. 20-2. Foreldreutvalet for grunnopplæringa Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG) er eit sjølvstendig rådgivande organ for departementet i saker om samarbeid mellom skole og heim. Mandatet til utvalet omfattar grunnskolen og første året av vidaregåande opplæring. FUG skal arbeide for godt samarbeid mellom skole og heim, og skal vareta foreldra sine interesser i skolesamanheng. 20-3. Foreldresamarbeid i grunnskolen Skolen skal halde kontakt med foreldra gjennom opplæringsåret. Skolen skal i starten av kvart opplæringsår halde eit foreldremøte der foreldra
informerast om skolen, innhaldet i opplæringa, medverkinga til foreldra, rutinar og anna som er relevant for foreldra. Foreldra har minst to gonger i året rett til ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg, og eleven sin kompetanse i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga til eleven i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Eleven kan vere med i samtalen med foreldra. Når eleven har fylt 12 år, har han eller ho rett til å vere med i samtalen. Samtalen kan sjåast i samanheng med samtalen med eleven etter 3-11 tredje ledd og halvårsvurdering i fag etter 3-13. Foreldra skal få munnleg eller skriftleg: a) varsling om eleven sitt fråvær b) varsling dersom det er fare for at det ikkje er grunnlag for vurdering i fag, orden og oppførsel eller fare for at eleven kan få karakteren nokså godt eller lite godt i orden eller oppførsel, jf. 3-7 c) informasjon om eleven og foreldra sine rettar og pliktar etter opplæringslova og forskrifta d) anna viktig informasjon om eleven, med mindre denne er underlagt teieplikt etter anna lovgivning. Dette samarbeidet krever mye tid til planlegging, gjennomføring og vurdering. Det har de siste årene blitt jobbet mye og godt med vurdering generelt. Det er viktig at presentasjon av mål, vurdering av måloppnåelse og dokumentasjon av elevenes prestasjoner blir en naturlig og konkret del av opplæringa. Fokuset på vurdering har utviklet seg slik at det har blitt behov for mer kontakt og muligheter for tilbakemeldinger mellom skole og hjem. Vi vil derfor i løpet av skoleåret 2011/2012 gjennomføre 2 utviklingssamtaler. Videre vil hjemmene motta en skriftlig dokumentasjon ift måloppnåelse mot slutten av skoleåret. I tillegg fortsetter vi med timeplanlagte elevsamtaler på alle klassetrinn. Utover dette er det viktig å påpeke at skolen har som ambisjon om å være åpen og imøtekommende til enhver tid. Ta kontakt med oss med en gang det dukker opp spørsmål omkring skolehverdagen. Medvirkningen i skolen er formelt bygget opp gjennom ordningen med samarbeidsorganene: ELEVRÅDET representerer alle elevene på skolen. Hvert år velger klassene en tillitsvalgt og en varatillitsvalgt som sitter i Elevrådet. Rådet velger også en leder og et styre. Alle foreldre med barn i skolen er medlemmer i FORELDRERÅDET (FAU). Foreldrene i hver klasse velger to klassekontakter. Foreldrerådet velger også en leder og et styre. Alle partene i skolesamfunnet er samlet i SKOLEMILJØUTVALGET. Det er satt sammen slik: Elevrådet - 2 representanter Foreldrerådet - 2 representanter Undervisningspersonalet - 2 representanter Rådet for andre tilsatte - 1 representant Skolens rektor Representant utpekt av kommunens oppvekstutvalg Dette er et forum for informasjon og kontakt. I tillegg skal skolemiljøutvalget etter forskriftene og etter delegasjonsreglementet i Kongsvinger kommune enten uttale seg om eller gjøre vedtak i endel saker.
Foreldres og elevers medvirkning i skolen er avhengig av informasjon. Fra skolens side vil vi prøve å bedre denne og annet skriftlig materiale. Informasjon blir også gitt i stor grad på foreldremøter som skolen/klassekontaktene arrangerer. Det holdes 2 slike møter for hvert klassetrinn hvert skoleår. Skolemiljøutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal. Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når samarbeidsutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av lovfesta teieplikt blir behandla i skolemiljøutvalet. Når elevane ikkje er til stades, skal foreldrerepresentantane ha dobbeltstemme tilsvarande bortfallet av elevrepresentantane sine stemmer, eller talet på foreldrerepresentantar aukast tilsvarande. Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a. Foreldrerollen Kunnskapsløftet - sier følgende om foreldrerollen: Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. For læringsmiljøet favner også foreldrene. I den grad de står fjernt fra skolen og ikke trer i direkte kontakt med hverandre, kan den ikke gjøre bruk av deres sosiale ressurser til å forme oppvekstvilkårene og verdimønsteret rundt skolen. I en tid da storfamilien spiller mindre rolle i de unges liv, og der media har rykket inn der foreldrene er trukket ut i arbeidslivet, fordres en mer bevisst mobilisering av foreldrene for å forsterke skolens og dermed elevenes sosiale og normative omland. Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner både hverandre og hverandres barn. Dette er nødvendig om de skal kunne sette felles standarder for barnas og de unges aktivitet og atferd. Skolen må i forståelse og samarbeid med hjemmene bistå i barnas utvikling og den må trekke foreldrene med i utviklingen av miljøet rundt opplæringen og i lokalsamfunnet. Foreldrerådets funksjon og oppgaver Foreldrerådet består av alle foreldrene. På årsmøtet (avholdes i mai) kan alle foreldre på skolen møte. Da er det valg av arbeidsutvalg (AU). Dette utvalget skal være som et styre for foreldrerådet. FAU består av leder, nestleder, kasserer, sekretær, 2 styremedlemmer og varamedlem. FAU har møte den siste tirsdagen i hver mnd. Dette fordi det da er rett i forkant av møtene i skolens samarbeidutvalg. Medlemmene i FAU er foreldrenes tillitsvalgte representanter. Foreldrerådet samles i løpet av et skoleår når det er viktige emner som skal behandles av alle foreldrene. På disse møtene har alle klassekontaktene møteplikt. FAU kan i mange tilfeller være en støttespiller/mellomledd i samarbeidet mellom den enkelte familie og skolen. Alle foreldre ta kontakt med FAU når det er ønskelig. Saker som ønskes behandlet, leveres skriftlig.
To medlemmer av FAU er medlem i skolens skolemiljøutvalget (som består av representanter fra foreldrene, personalet, elevene og politikerne). Dette utvalget er skolens øverste rådsorgan. Samarbeidsutvalget har avgjørelsesmyndighet i enkelte saker. Leder av FAU har et nært samarbeid med skolens rektor. Taushetsplikten I opplæringslovens 15-1 står det om bruk av forvaltningslova: "Alle som gjør tjeneste eller arbeid etter denne loven, har taushetsplikt etter reglene i Forvaltningsloven, 13 til 13 e." Taushetsplikten gjelder for alle som har lønnet arbeid i skolen. I tillegg gjelder lovens bestemmelser om taushetsplikt også for f.eks. foreldre-representanter som gjør tjeneste i skolen, slik som: å sitte i råd og utvalg å være klassekontakter å delta som hjelpere på leirskole, ekskursjoner og på skolefester 13 i Forvaltningsloven forteller hva som skal betraktes som opplysninger om personlige forhold. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har sluttet i tjenesten eller arbeidet. Den som har taushetsplikt, kan ikke fri seg fra plikten ved å vise til at hun/han ikke har gitt muntlig eller skriftlig løfte om å holde opplysninger skjult. Det er derfor viktig at alle blir informert om bestemmelsene. Forvaltningslovens 13 til 13e inneholder også regler om hvilke forhold som ikke er brudd på taushetsplikten. Samtlige bestemmelser om taushetsplikt finnes på skolen. 15-3 sier noe om Opplysningsplikt til barnevernstenesta Personalet i skolar etter denne lova skal i arbeidet sitt vere på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak frå barneverstenesta. Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak gi opplysningar til barnevernstenesta når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller når det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt
Handlingsplan mot mobbing for Langeland skole I LOV om grunnskolen og den videregående opplæringa som er vedtatt i Stortinget 9. juni 1998 og satt i virksomhet 1. august 1999 er det fastslått i 1-2, siste ledd: Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar og lærlinger kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlinger. Mål: Langeland skole skal ved forbyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Langeland skole skal ha rutiner for å avdekke mobbing og elever og foresatte skal kunne oppleve at de trygt kan melde ifra om mobbing. Hva er mobbing: Det er mobbing/plaging når ett eller flere individer, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra et eller flere individer. En negativ handling er å ville gjøre en annen vondt, fysisk eller psykisk. Aktiv mobbing: Fysiske angrep: slag, kast, ødeleggelse av klær med mer Verbale og ikke-verbale angrep: trusler, hån, slengbemerkninger, kalling, hånlatter med mer Passiv mobbing: Isolering: overse eller stenge noen ute fra vennegjengen Forebyggende tiltak: Skolen skal gi klart uttrykk for at mobbing ikke aksepteres. Klassemiljøet skal drøftes på trinnene og miljøfremmende tiltak foreslås på alle trinn hvert år. Holdninger til mobbing skal være et tema på alle trinn hvert år hvor man gjennomgår manifestet Skolen gjennomfører elevundersøkelser av miljøet hvert år. Foreldre/foresatte oppfordres til å snakke med barna sine og melde fra om signaler som kan tyde på at elever ikke trives på skolen. Skolen gjennomfører elevsamtaler. Skolen skal ha tydelig klasseledelse og synlige voksne ute. Tiltaksplan ved mobbing: Hele personalet ved skolen skal være oppmerksomme på at mobbing kan forekomme og sørge for å gi melding til kontaktlærer ved mistanke om slik atferd. Henvendelser fra elever, foreldre/foresatte skal registreres og følge vanlig saksgang. Enkeltsaker blir fulgt opp etter 2 uker og et halvt år Øyeblikklig hjelp overfor mobbeoffer: Mobbeoffer får tilbud om samtale med kontaktlærer eller rådgiver. Mobbeoffer får regelmessig oppfølging med samtaler med kontaktlærer eller rådgiver.
Øyeblikklig sanksjoner overfor mobber: Samtale og oppfølging av kontaktlærer eller rådgiver. Mobber må kjøres til og fra skolen av foresatte. Mobber utvises fra skolen. Hvilke sanksjoner som skal brukes, vurderes i hvert enkelt tilfelle. Langsiktige tiltak: Klassetrinnet bevisstgjøres på hva som skjer i det sosiale samspillet på klassetrinnet, og mobben må ansvarliggjøres. Langeland skole informerer alle elever, foresatte og nytilsatte om handlingsplan mot mobbing. Mobbing skal være et av temaene på det første foreldremøtet hver høst i 1. og 5. trinn. Handlingsplanen mot mobbing og manifestet mot mobbing nevnes på alle foreldremøtene hver høst. Langeland skole legger vekt på å utvikle et godt klassemiljø og god klasseledelse. Tiltak mot mobbing nedfelles i skolens øvrige planverk. Det skal arbeides for at skolen kompetanse og viten om mobbing økes. Skolens erfaringer med handlingsplanen vurderes og handlingsplanen justeres etter de erfaringer skolen gjør med planen. Elevene skal føle seg trygge i skolehverdagen.
Vurdering Individuell vurdering med og uten karakterer I den 10-årige grunnskolen skal det gis vurdering både med og uten karakterer. Veiledning, samtaler og muntlig og skriftlig tilbakemelding til elever og foresatte er viktige elementer i vurderingssystemet. Den individuelle vurderingen uten karakterer, underveisvurdering, skal brukes på alle trinn i skolen. Vurderingen skal ta hensyn til elevens forutsetninger og sette motivasjon, læring og utvikling i fokus, og bidra til at elevene stimuleres til å ta i bruk sine evner og anlegg. Vurderingen skal også gjøre elevene i stand til å reflektere over egen framgang og egen læring. Vurderingen skal være strukturert, systematisk og forpliktende, samtidig som den skal være en naturlig og integrert del av opplæringen. Det vil bli utviklet egne hjelpemidler til bruk i vurderingsarbeidet. Individuell vurdering med karakterer skal bare brukes på ungdomstrinnet. For at karakterene også skal fungere som veiledning for eleven, skal læreren alltid sørge for at karakterer på enkeltarbeider og terminkarakterer suppleres med muntlig og skriftlig begrunnelse og veiledning. Kartleggingsprøver: Kartleggingsprøver er én vurderingsform i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Kartleggingsprøvene skal brukes som et pedagogisk verktøy for å identifisere elever med særskilte utfordringer, slik at disse kan få ekstra oppfølging tidlig i opplæringen. Kartleggingsprøver i leseferdighet er obligatorisk for 1., 2. og 3. trinn. Prøvene i tallforståelse og regneferdighet er obligatorisk for 2. trinn og frivillig for 1. og 3. trinn. I tillegg finnes det en frivillig prøve i engelsk (lesing og lytting) for 3. trinn. Langeland skole bestiller og gjennomfører alle kartleggingsprøvene. Disse prøvene vil ikke bli gjennomført før våren 2012. Nasjonale prøver: Regjeringen har bestemt at det skal avholdes nasjonale prøver i regning og lesing på norsk og engelsk på 5. trinn. Hensikten med prøvene er i følge dep. at man skal finne elevenes egen læringsprofil og ut ifra den kunne lage et best mulig tilpasset opplæringstilbud til den enkelte elev.
Oppførsels- og ordensreglement for elevene ved Langeland skole OPPFØRSEL. Du har god oppførsel når du: er høflig, ærlig og omtenksom mot andre mennesker hilser og tar av deg hodeplagg inne ikke bruker vold, truer, skader, skremmer eller sårer andre mennesker tar avstand fra all mobbing og diskriminering lar andres eiendeler være i fred lar skolen være et rus- og tobakksfritt område ikke bruker tyggegummi og annet godteri uten nærmere avtale ikke har med farlige leker, kniv eller andre våpen / våpenlignende gjenstander på skolen sier fra til en voksen hvis noen blir plaget eller ikke har det bra bare leker på skolens område i friminuttene og på SFO tar vare på skolebygget og ikke forsøpler uteområdet hører på de voksne og gjør som de sier ORDEN Du har god orden når du: kommer presis til timer og avtaler har med deg alle skolesaker og har gjort arbeidsoppgavene dine til rett tid arbeider rolig og konsentrert i timene, ikke forstyrrer andre med prat, bråk og vandring. har mobiltelefon og annet elektronisk utstyr avskrudd hele skoledagen bruker rullebrett, sparkesykler og rulleskøyter på anvist sted og har på deg sikkerhetsutstyr og hjelm ikke sykler til skolen før du går på 5. trinn og har på deg hjelm er ute i friminuttene dersom ikke noe annet er bestemt, har på deg klær og sko etter vær og har navn på klær. respekterer banefordelingen som er satt opp av elevrådet Disse reglene gjelder i skoletida, på SFO, på skoleveien, på skolebussen og på alle arrangementer i skolens regi.
TILTAK VED BRUDD PÅ REGLENE ( Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast. 2-9 i opplæringslova) Alle involverte parter har rett til å få forklare seg. Ved farlige situasjoner for elev eller medelev, vil farlige gjenstander beslaglegges, og elevene fjernes fra situasjonen. Overføring til annet tilsyn eller aktivitet for resten av friminuttet / dagen. Bortvisning fra spesielle arrangementer, aktiviteter eller turer. Arbeid som blir forsømt på grunn av uro, bråk, forsentkomming til timer el.l. må tas igjen på skolen eller hjemme. Skader på bygninger, utstyr eller materiell erstattes etter gjeldende regler. Ødelagte og bortkomne skolebøker må erstattes. Elever må ordne opp etter seg ved forsøpling og tilgrising. Bruk av mobiltelefon i skoletiden vil føre til inndragelse. Andre tiltak som ikke er nevnt her, kan benyttes etter avtale med foresatte. Straffbare forhold vil bli meldt politiet. (Vold, besittelse av rusmidler/våpen, tyveri, skadeverk og lignende) Før tiltak settes i verk, skal eleven ha anledning til å forklare seg muntlig. Enkeltvedtak om bortvisning fra skolen har man klagerett på i forhold til saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Om erstatningsansvar: Se skadeerstatningsloven 1-1 og 1-2. Foreldre er erstatningsansvarlige for inntil 5 000kr. Om beslaglegging av gjenstander: Beslaglagte gjenstander kan gis tilbake til elever etter skoletid. Ved gjentatte beslag kan gjenstander beholdes til foreldrene henter dem Ulovlige gjenstander/ rusmidler blir overlevert politiet. Straffbare forhold: Alle straffbare forhold som skjer på skolen eller på arrangement i skolens reg,i vil bli meldt til politiet. Politiet vil deretter avgjøre om vilkårene for strafferettslig forfølging er tilstede.
Røyking ved elevsammenkomster Det er veldig hyggelig og en kjærkommen hjelp når foreldrene deltar i ulike klassesammenhenger enten det er i regi av skolen eller foreldrene selv. Vi i skolen arbeider aktivt i forhold til tobakk og rusmiddelbruk. Det er også totalt tobakksforbud(for så vel elever som for voksne) i skolebygget og dets nærhet. Det nye fra om med 1. juli 2014 er at dette også gjelder snus. Vi har derfor et meget sterkt ønske om at dere som har et tobakksbehov også respekterer denne holdningen og utsetter røyken til dere kommer hjem. START- OG SLUTTIDER SKOLEÅRET 2014/2015 Undervisningen starter kl. 08.30 hver dag. 1. 4. trinn slutter kl. 14.00 på mandag, torsdag og fredag, og kl. 13.00 på tirsdag og onsdag. 5. 7. trinn slutter kl. 14.00 hver dag. TRANSPORT HJEM FRA SKOLEN Skoleskyss hjem fra skolen går hver dag kl. 14.10. Elever på 1. 4. trinn som slutter kl. 13.00 på tirsdager og onsdager og som har krav på skoleskyss kan være på SFO til kl. 14.00. Sentrale myndigheter vedtar fag- og timefordeling for norsk skole. De fastsetter hvor mye undervisningstid elevene skal ha og hvor mye som skal brukes til hvert enkelt fag. Skoleeier, kommunen, vedtar så kommuens fag- og timefordeling. I Kongsvinger varierer fag- og timefordelingen litt fra skole til skole. Poenget er at alle elever får minst det timeantallet som politikerne har vedtatt.
Skolehelsetjenesten 2014/2015 Skolehelsetjenesten har sin bakgrunn i følgende lover og forskrifter: 1. Lov om helsetjenesten i kommunen av 19. november 1982. 2. Forskrifter om helsetjenesten i skoler, gitt av Sosialdepartementet 23.11.83 3. Påbud om tuberkulinprøving og vaksinasjon mot tuberkulose. Rundskriv I-1095/75. Skoler som inngår i loven er grunnskole, videregående skole, samt skoler og kurs som varer opptil ett år. Formålet med skolehelsetjenesten er: 1. Å fremme elevenes totale helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. 2. Å identifisere og løse de helsemessige problemer som knytter seg spesielt til skoleelevers situasjon. Helsetjenesten i skolene fungerer gjennom hele skoleåret. Anne Mangnes er vår helsesøster. Hun er tilstede på skolen på hele dager på tirsdag og halve dager på onsdag hver uke. Skolehelsetjenesten tilbyr blant annet: - samtaler - råd og veiledning - helseopplysning/undervisning - vaksinasjon - henvisningsmuligheter Rutinemessig syn/hørselkontroll utføres bare i 1. klasse, siden utføres denne kontrollen bare etter oppfordring fra lærer, foresatte eller eleven selv. I samarbeid med lærerne vil helsesøster være behjelpelig med å skaffe til veie materiale for bruk i helseundervisning. Helsesøster har sammen med rektor, klassestyrer og andre fagpersoner samarbeidsmøter (fagteam) for å drøfte evt. problemer av psykososial art. Timene kan også benyttes av foreldrene etter avtale.
Vaktmestertjenesten 2014/2015 Kongsvinger kommunale Eiendomsenhet forvalter kommunens formålsbygg som skoler, barnehager og sykehjem og park/grøntanlegg. Vår vaktmester er Jan Erik Sundt.
Langeland - SFO Vi ønsker barn og foreldre velkommen til oss ved skolefritidsordningen. Formålet med den kommunale skolefritidsordningen i Kongsvinger er å gi alle barn på 1. t.o.m. 4. trinn et meningsfullt og trygt tilbud utenom den vanlige skoletida. Barn med spesielle behov kan beholde tilbudet til og med 7. trinn. SFO er et tilbud som skal ivareta barnas fritid, - og en viktig målsetting for oss er at barna får mest mulig anledning til fri utfoldelse og lek. Årsplanen for SFO er blitt sendt ut til alle brukere. Ta kontakt med Anita ved eventuelle spørsmål om SFO.
Mobilskole Langeland skole er Mobilskole. Det betyr at Mobilskole erstatter den tradisjonelle meldingsboka. Alle beskjeder om elevers sykdom, tannlege- /legebesøk, annet fravær inkludert forseintkomming og melding om endring i hva eleven skal etter skoletid, skal formidles til skolen via Mobilskole. Beskjeden må sendes til skolen før kl. 08.30 på morgenen. Dersom det oppstår situasjoner som krever kontakt med skolen i løpet av dagen, må foreldrene ringe til skolen. Det kan ikke forventes at beskjeder sendt via Mobilskole etter kl. 08.30 blir mottatt av lærerne før etter skoletid. For søknader om fri fra pålagt undervisning utover 3 dager skal eget søknadsskjema benyttes. Dette skjemaet finner dere på Fronter. Slik benytter dere Mobilskole: Send SMS til 03686, og start meldingen med LANGELAND KLASSETRINN, legg deretter til ønsket melding til skolen. Eksempel 1: Hvis du har en elev på 2. trinn, sender du SMS for eksempel slik: LANGELAND 2 Per er syk i dag. Hilsen Lise. til 03686. Eksempel 2: Hvis du har en elev på 4. trinn som ikke skal på SFO etter skoletid som planlagt: «LANGELAND 4 Kari skal ikke på SFO etter skoletid i dag, hun blir hentet av mormor. Hilsen Ole.»til 03686. Skolen mener at bruk av Mobilskole vil forenkle deler av kommunikasjonen mellom hjem og skole, og at antallet henvendelser til skolens administrasjon vil synke betraktelig.
Trinnoversikt skoleåret 2014/2015 Trinn Antall Kontaktlærere elever 1 38 Olga Anissimova Siri Bakken Kristin Rapstad 2 66 Heidi V. Amundsen Simen Forfot Rigmor Hellerud Eva Karlsbakk 3 59 Eirin Tone Elfmark Inga Lill Grønnerud Maiken Herlyng Birgitta Norstrøm 4 49 Nora Aanerud Line Myhrum Karoline Olafsen 5 59 Merete Krok Trond Inge Skara Hilde A. Verhaug Toril Vestbakken 6 56 Jenny Bjølseth Line Bårdseth Liv-Randi Nordli Liv-Berit Sigernes 7 44 Tone Dannevig Knut Olav Nordseth Per Rolf Ervik Elever totalt: 371
Råd og utvalg Elevrådets styre 2014/2015: Leder: Nestleder: Sekretær: Styremedlemmer: Foreldrerådets arbeidsutvalg 2014/2015: Leder: Nestleder: Sekretær. Kasserer: Styremedl: Vararepr.: SFO rep. Valgkomite Revisorer: Representanter til Samarbeidsutvalget: Foreldrerepresentanter: * Elevrepresentant: * Lærerrepresentanter: * Andre tilsatte: * Rektor: * Tommy Seigerud Kommunens representant: *Eli Wathne (Vara: Anne Rikvold Jess) Denne oversikten vil bli fullstendig så fort de ulike utvalgene har konstituert seg.
SKOLERUTE I HEDMARK 2014/2015 2014 2015 August 10 skoledager Januar 20 skoledager Uke Man Tirs Ons Tors Fre Uke Man Tirs Ons Tors Fre 31 1 1 1 JF 2EF 32 4 5 6 7 8 2 5 6 7 8 9 33 11 12 13 14 15 3 12 13 14 15 16 34 18 19 20 21 22 4 19 20 21 22 23 35 25 26 27 28 29 5 26 27 28 29 30 September 22 skoledager Uke Man Tirs Ons Tors Fre 36 1 2 3 4 5 Februar 15 skoledager 37 8 9 10 11 12 Uke Man Tirs Ons Tors Fre 38 15 16 17 18 19 6 2 3 4 5 6 39 22 23 24 25 26 7 9 10 11 12 13 40 29 30 8 16VF 17VF 18VF 19VF 20VF 9 23 24 25 26 27 Okt. 18 skole dager Uke Man Tirs Ons Tors Fre Mars 20 skoledager 40 1 2 3 Uke Man Tirs Ons Tors Fre 41 6HF 7HF 8HF 9HF 10HF 10 2 3 4 5 6 42 13 14 15 16 17 11 9 10 11 12 13 43 20 21 22 23 24 12 16 17 18 19 20 44 27 28 29 30 31 13 23 24 25 26 27 14 30PF 31PF November 19 skoledager Uke Man Tirs Ons Tors Fre April 18 skoledager 45 3 4 5 6 7 Uke Man Tirs Ons Tors Fre 46 10 11 12 13 14EF 14 1PF 2PF 3PF 47 17 18 19 20 21 15 6PF 7 8 9 10 48 24 25 26 27 28 16 13 14 15 16 17 17 20 21 22 23 24 Desember 16 skoledager 18 27 28 29 30 Uke Man Tirs Ons Tors Fre 49 1 2 3 4 5 Mai 17 skoledager 50 8 9 10 11 12 Uke Man Tirs Ons Tors Fre 51 15 16 17 18 19 18 1OH 52 22 23JF 24JF 25JF 26JF 19 4 5 6 7 8 1 29JF 30JF 31JF 20 11 12 13 14OH 15EF 85 dager 21 18 19 20 21 22 22 25OH 26 27 28 29 HF = Høstferie Juni 15 skoledager JF = Juleferie Uke Man Tirs Ons Tors Fre VF = Vinterferie 23 1 2 3 4 5 PF = Påskeferie 24 8 9 10 11 12 EF = Elevenes øvrige fridager 25 15 16 17 18 19 OH = Offentlig høytidsdag/helligdag 26 22 23 24 25 26 27 29 30 105 dager Totalt: 190 dager skoledager