Lunner kommune. Overordnet. beredskapsplan



Like dokumenter
ETABLERING AV FELLES BEREDSKAPSRÅD FOR GRAN OG LUNNER

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra

BEREDSKAPSPLAN FOR GAUSDAL

SAKSFREMLEGG. * Kommunestyret oppnevner følgende medlemmer til kommunens beredskapsråd: NAVN TELEFON JOBB. MOBIL- TELEFON Ordfører

Beredskapsplan overordnet del. Kommunens kriseledelse. Vedtatt i kommunestyret ESA 18/1695

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

Kommunal beredskapsplikt

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Mariann Larsen MEDL KY

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

Beredskap rammeverket

Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk

Fagdag smittevern og beredskap

BEREDSKAPSPLAN FOR GAUSDAL

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

MELDAL KOMMUNE Møteprotokoll

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Jevnaker kommune

PLAN FOR KRISELEDELSE

Plan for kommunal kriseledelse PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Overordnet beredskapsplan

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret , sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for kommunal kriseledelse

Beredskap Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Handlingsprogram 2015

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

STATUS OPPFØLGING AV TILSYN BEREDSKAP FLESBERG KOMMUNE

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017

Beredskapsplan. Vedtatt i kommunestyret K-sak 53/17

«Kommunen som pådriver og. samordner»

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sør Fron kommune

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Leirfjord kommune PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE

STYRINGSDOKUMENT FOR BEREDSKAP

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Plan for kriseledelse. Namdalseid kommune

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

Plan for kommunal kriseledelse

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE KLÆBU KOMMUNE

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Har kommunen gjennomført helhetlig ROS? I så fall, når ble den sist gjennomført?

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 ( )

Plan for kommunal kriseledelse.

Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune

Rapport fra tilsyn 21.april 2015 med Samfunnssikkerhet og beredskap Tolga kommune

Endelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Steigen kommune. Tilsynsdato:

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Til medlemmer av Valgnemnda MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Mandag kl.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal T I L S Y N

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE - REVIDERT

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

VANYLVEN KOMMUNE. Beredskapsoversyn

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Endelig rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 19. og 27. september 2018

Endelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Saltdal kommune. Tilsynsdato:

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

BEREDSKAPS- KRISEPLAN I ASKØY KOMMUNE FOR FAGAVDELING BARNEHAGE

Samfunnsmedisinsk beredskap

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

PLAN FOR KRISELEDELSE VED SKOLENE I HEMNE 13/159-3 X20

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lunner kommune

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog. Krav og hjelp. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell

Beredskap i Jernbaneverket

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lunner kommune.

Beredskap i Gildeskål

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Rapport fra tilsyn 24. mars 2015 med samfunnssikkerhet og beredskap Hamar kommune

Overordnet beredskapsplan

Rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Vevelstad kommune. Tilsynsdato: 24. august 2017

Transkript:

Lunner kommune Overordnet beredskapsplan Overordnet beredskapsplan er en generell del i Beredskapsplan for Lunner kommune. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.2013 sak Ansvarlig for ajourhold: rådmannen. Sist oppdatert: xx.xx.2013

Innhold Lunner kommune... 1 Overordnet... 1 beredskapsplan... 1 1 Formål... 3 2 Definisjoner... 3 3 Administrativ organisering... 5 4 Prinsipper for kommunal kriseledelse... 6 5 Delegert fullmakt til kommunal kriseledelse... 6 6 Ansvarsdeling kommune/politi... 6 7 Beredskapsråd, reglement... 7 9 Oversikt over fagplaner... 9 10 Revisjon kvalitetssikring... 10 11 Fordelingsliste... 14 12 Vedlegg... 14 12.1 Helhetlig Risiko- og Sårbarhetsanalyse for Hadeland... 14

1 Formål Lunner kommune skal ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunene skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for ap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Dette gjelder kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre aktører. 2 Definisjoner Det vise til Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt. Samfunnssikkerhet: Den evne samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenning. Beredskap: Planlegging og forberedelser av tiltak for å begrense eller håndtere kriser eller andre uønskede hendelser på en best mulig måte. Uønskede hendelser: Hendelser som avviker fra det normale og som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Krise: En hendelse som har potensial til å true viktige verdier og svekke en organisasjons evne til å utføre viktige funksjoner. En krise kan være en tilstand som kjennetegnes av at samfunnssikkerheten eller andre viktige verdier er truet, og at håndteringen utfordrer eller overskrider kapasiteten og/eller kompetansen til den organisasjonsenheten som i utgangspunktet har ansvaret for denne. Kritisk infrastruktur: De anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse: En systematisk gjennomgang av kommunens geografiske område og virksomhet med sikte på å: kartlegge risiko og sårbarhet, som omfatter: o uønskede hendelser som er av en slik karakter eller et omfang at den involverer kommunens ledelse i vurderingen av forebyggende tiltak, samt beredskap og krisehåndtering o uønskede hendelser som berører flere sektorer avdekke tverrsektorielle sårbarheter og gjensidige avhengigheter unngå risiko og sårbarhet der det er mulig skadebegrensende tiltak håndtere eventuell restrisiko med beredskap Skadeforebyggende tiltak: Tiltak som settes inn mot årsakene til at uønskede hendelser oppstår og dermed reduserer sannsynligheten for at disse inntreffer. Dette forutsetter at risiko- og sårbarhetsområder kartlegges, analyseres og blir utgangspunkt for planverk og eventuelle tiltak. Skadebegrensende tiltak: tiltak som settes inn mot konsekvensene av uønskede hendelser og som dermed minsker skadevirkningen av disse.

Krisekommunikasjon: Krisekommunikasjon er kommunens kommunikasjon med medier, samarbeidsparter, egne ansatte og befolkningen i alvorlige situasjoner og kriser. Kommunikasjonen skal begrense usikkerhet om ansvarsforhold, klargjøre hva som gjøres for å løse problemet og redusere krisens omfang, samt formidle hvordan rammede kan få hjelp og støtte. Informasjonsberedskap: Den evnen kommunen har til raskt å etablere systemer for å varsle, strukturere og utføre arbeidet med kommunikasjon og informasjon i en krisesituasjon. Ansvar, roller og rutiner for dette fremgår av virksomhetens informasjonsberedskapsplan/ krisekommunikasjonsplan som er en del av virksomhetens totale beredskapsplanverk..

3 Administrativ organisering

4 Prinsipper for kommunal kriseledelse Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område. Kommunen utgjør således det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen. Den nasjonale beredskapen bygger på prinsippene om nærhet, likhet og ansvar: Nærhetsprinsippet: En krise skal håndteres på et lavest mulig nivå. Likhetsprinsippet: Organiseringen i en krise skal være mest mulig lik den daglige organiseringen. Ansvarsprinsippet: Den myndighet som har det daglige ansvaret, har også ansvaret i en krise. 5 Delegert fullmakt til kommunal kriseledelse K-styret har i K-sak 0007/00 av 17 / 2-00 vedtatt fullmakter til kommunal kriseledelse (i fredstid). I krisesituasjoner, jfr. kommunens kriseplan, har ordføreren følgende fullmakter. I ordførerens fravær delegeres fullmakter videre til (i prioritert rekkefølge) varaordfører, rådmann eller stedfortredende rådmann: 1. Disponere inntil 1 million kroner til nødvendig hjelp til kriserammede til forpleining med mer, skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader, og funksjonsforstyrrelser. 2. Omdisponere kommunalt personell og maskiner/redskaper til påtrengende hjelpetiltak, og utføring av andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever 3. Stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter hvor dette er nødvendig for å omdirigere ressurser til redningstjeneste m.m. 4. Pålegge overtids- og ekstraarbeid. 5. Utøve nødvendig kommunal myndighet som situasjonen krever. Rammebeløpet ovenfor i pkt. 1, kan overskrides ved påtrengende behov, og når bevilgende folkevalgte organ ikke kan sammenkalles. Oversikt over forbruk av midler etter ovenstående skal så snart som mulig forelegges formannskapet til godkjenning. 6 Ansvarsdeling kommune/politi Politiet har generelt ansvar for å lede (ledelse betyr også informasjonsansvar): Redningsaksjoner hvor det er fare for tap av menneskeliv, fare for skade på mennesker eller tap av store verdier. Saker der det er begått straffbare handlinger eller det er mistanke om dette. Kommunal ledelse må være forsiktig med å kommentere hendelser som vil bli etterforsket som straffbare handlinger, også om forhold som ikke direkte berører etterforskningene. Ved tvil, kontakt lensmannen.

Lensmannen kan i samråd med kommunen overdra deler av ansvaret for krisehåndteringen til den kommunale kriseledelsen. Kommunen vil normalt ha ansvaret for kriseledelse for hendelser som strekker seg over lenger tid og hvor fare for menneskeliv er lav, eksempelvis flom, frost, skogbrann o.l. 7 Beredskapsråd, reglement 1. Oppnevning, valgperiode og ledelse - Kommunestyret vedtar reglementet og oppnevner rådet. - Oppnevning skjer for kommunestyrets valgperiode - Dersom en person trer ut av sin funksjon i løpet av valgperioden delegeres det til rådmannen å erstatte vedkommende. Dette skal refereres for kommunestyret. 2. Beredskapsrådets oppgaver Beredskapsrådet er kommunens samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål mellom kommunale/statlige myndigheter og frivillige organisasjoner på kommunenivå. Beredskapsrådet er tenkt å være et forum for gjensidig informasjonsutveksling om beredskapsmessig status i vår kommune. Beredskapsrådets oppgaver er å: Gi gjensidig informasjon om beredskapsforhold Gi råd til besluttende myndigheter på kommuneplan Inngå avtaler om samarbeid Finne felles løsninger Ta initiativ til beredskapsforberedelser Eksempler på tema: Gjensidige orienteringer om planlegging og ressursutvikling Klargjøring av ansvars- og rolledeling Styrking av samarbeidet på tvers av etats - og forvaltningsgrenser Arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Sikring av beredskapshensyn i samfunnsplanlegginga i forbindelse med regulerings- og kommuneplaner Beredskapsrådet innkalles normalt til møte minst én gang hvert år. 3. Beredskapsrådets sammensetning Ordfører Rådmann Kommunalsjefer Beredskapsansvarlig Kommuneoverlege Leder Brann og redning

Leder Teknisk drift Leder Frivilligsentralen Lensmannen 1 representant fra FIG-gruppen (fredsinnsatsgruppe) 1 representant fra Hadeland HV-område 1 representant fra Norsk Folkehjelp 1 representant fra Røde Kors Hjelpekorps Ordfører leder Beredskapsrådet og har ansvar for at det innkalles til møter. 4. Rapportering Beredskapsrådets aktivitet rapporteres årlig til kommunestyret.

9 Oversikt over fagplaner Alle "utøvende" beredskapsplaner skal finnes i de forskjellige fagplaner i kommunens etater og organisasjoner. Alle fagplaner skal blant annet inneholde oversikt over alle resurser (i og utenfor kommunen), som kan brukes i en krise. Et sett av «krigsberedskapsplaner» skal ligge hos rådmannsgruppen, ordfører og beredskapsansvarlig. Kommunale beredskapsplaner som finnes: Beredskapsplan Beskrivelse Ansvarlig Sist rev. Helsekatastrofeplan Oversikt over tilgjengelige ressurser innen området helse som kommunen disponerer ved behov for rask innsats ved større ulykker/katastrofer. Kommuneoverlege Jon Arne Ødegaard 11.2006 Smittevernplan Plan for mental førstehjelp Risiko- og såbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Hadeland Beredskapsplan ved streik Beredskapsplan vannforsyning Beredskapsplan Grua tunnelen og Røste tunnelen. Omfatter tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer, både i det daglige arbeidet og i en beredskapssituasjon. Hvordan psykisk omsorg og støtte skal gis ved større ulykker, alvorlig fysisk/psykisk skade eller brå og uventet død, samt selvmordstruede og etterlatte ved selvmord. Være tilgjengelig for nødetater og beredskapsenheter som trenger denne typen fagressurs. Helhetlig Risiko- og Sårbarhetsanalyse for Hadeland Omfatter bruk av gjeldende regler, begrenseskademuligheter, dempe konflikter og innsnevre mulighetene for desinformasjon. Plan for å møte situasjoner som kan føre til avbrudd i vannforsyningen eller utilfredsstillende vannforsyning i mer enn 8 timer. Statens vegvesen som objekteier er ansvarlig for planen. Kommuneoverlege Jon Arne Ødegaard Tjenesteleder Janicke Brechan Rådgiver Anne Grønvold Rådgiver Ole Øystein Larsen Tjenesteleder Ingvald Struksnes Gudrun Marie Sørumsbrenden 11.2006 2011 05.2012 2012 04.2006 11.09.06

10 Revisjon kvalitetssikring Kvalitetsmål Ved kvalitetsrevisjoner skal det kontrolleres om: målsettingen for planen er oppfylt (hvert 4. år) ressursoversikter er ajour (årlig) Gjennomføring Kvalitetsrevisjon (rullering) av denne planen gjennomføres i to «avdelinger»: Årlig - med hovedvekt på ajourføring av ressurser. Tid for innsending av sjekkliste, 1. februar. Hvert 4. år (parallelt med kommuneplanen), hvor det i tillegg til momentene under årlig kontroll, kontrolleres for planenes målsetting og systematisering. Tid for innsending av sjekkliste, 1. februar. Alle revisjoner gjennomføres i samsvar med generelle retningslinjer for kvalitetsrevisjon av beredskapsplaner i Lunner kommune. Tiltak i årsbudsjett og langtidsbudsjett Dersom det ved kvalitetsrevisjon av planen framkommer ønsker om tiltak som har økonomiske konsekvenser, skal dette tas med i behandling av kommunens økonomi (budsjett) pr 1. juli hvert år. Avviksbehandling Når det oppdages avvik fra planen skal det alltid skrives ut avviksmelding på standardisert skjems

SJEKKLISTE VED KVALITETSREVISJON (internkontroll) for Dato for denne kvalitetsrevisjon... Dato for forrige kvalitetsrevisjon... 1 Lover, forskrifter og målsetting (hvert 4. år) Har det kommet ny målsetting for denne planen eller er relevante lover eller forskrifter endret i perioden. Ja Nei Hvis ja: Er planen revidert? Ja Nei Hvis nei: Skriv avviksmelding 2 Evaluering av hendelser og øvelser Har der vært en uønsket hendelser i siste periode? Ja Nei Hvis ja: Er planen evaluert etter hendelser og er planen korrigert for eventuelle registrerte avvik? Ja Nei Hvis nei: Skriv avviksmelding! Ja Forutsetter planen at det skulle vært holdt øvelse i siste periode? Nei Hvis ja: Er øvelse gjennomført? Ja Nei Hvis nei: Skriv avviksmelding! Hvis ja: Er planen evaluert etter øvelse og er planen korrigert for eventuelle registrerte avvik? Ja Nei Hvis nei: Skriv avviksmelding! 3 Årlig kvalitetsrevisjon (rullering) Er denne planen (med eventuelle vedlegg) holdt à jour ved årlig kvalitetsrevisjon? Ja Nei Hvis nei: Skriv avviksmelding! 4 Utsendelse av revidert av plan Har alle innehavere av denne planen mottatt alle oppdateringer som er utsendt i perioden? Ja Nei Hvis nei: Skriv avviksmelding!

5 Tiltak i årsbudsjett og langtidsbudsjett Har der ved kvalitetsrevisjon av denne planen framkommet ønsker om tiltak som må inn i tiltaksplan? Ja Nei Hvis ja: Er tiltak ført opp i kommende tiltaksplan? Ja Nei Hvis nei: Skriv avviksmelding! 6 Avviksbehandling Er det siden forrige kvalitetsrevisjon kommet inn avviksmeldinger til denne planen? Ja Nei Hvis ja: Er avviksbehandling gjennomført i henhold til gjeldende regler? Ja Nei Hvis nei: Skriv avviksmelding! ------------------------------------------ Underskrift Kopi sendes beredskapskoordinator

Skjema for Avviksmelding AVVIKSMELDINGSKJEMA for Ved gjennomgang av denne planen den... ble det konstatert følgende avvik: Endringer i målsetning eller i lover og forskrifter er ikke ajourført i plan Planen er ikke evaluert etter hendelse eller øvelse Det er ikke avholdt øvelse i periode Planen er ikke holdt à jour ved årlig kvalitetsrevisjon Etter endring av planen er det ikke sendt ut rettelser/oppdatering av planen til alle oppført i fordelingsliste Nye tiltak er ikke ført opp i budsjettforslag Avviksmelding er ikke behandlet i henhold til gjeldende regler Beskrivelse:... Ansvarlig for å endre/korrigere planen for å hindre lignende framtidige avvik er:... Frist for å gjennomføre endring er... Underskrift Kopi sendes beredskapskoordinator Gjennomført, dato / ansvarlig

11 Fordelingsliste Beredskapsplan for Lunner kommune er fordelt som følger: Ordfører... 2 stk Varaordfører... 1 stk Rådmann... 2 stk Kommunalsjefer /beredskapskoordinator... 4 stk Leder driftsavdelingen... 1 stk Leder vedlikeholdsavdelingen... 1 stk Leder FO-avdelingen... 1 stk Leder Lunner omsorgssenter... 1 stk Kommunelege 1... 1 stk Brannsjef... 1 stk Leder NAV-kontoret... 1 stk Lensmannen i Lunner... 1 stk Vestoppland politidistrikt. 1 stk Gjøvik brannstasjon - 110... 1 stk Fylkesmannen i Oppland... 1 stk Nittedal kommune... 1 stk Nannestad kommune... 1 stk Gran kommune... 1 stk Jevnaker kommune... 1 stk Ekstra eksemplarer (beredskapskoordinators kontor)5 stk Totalt 29 stk Planen leggs også ut på Intranett. Her skal også legges i digital form skjema som omhandles i denne planen. Når årlig revisjon medfører endring i planen skal alle innehavere av denne planen få tilsendt ny plan (eventuelt nytt komplett sett for innsetting i ringperm). 12 Vedlegg 12.1 Helhetlig Risiko- og Sårbarhetsanalyse for Hadeland