Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Like dokumenter
Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

Tillegg til utredning nr. 1

Jordbrukets totalregnskap 2013 og 2014 Jordbrukets totalbudsjett 2015 Registrerte og normaliserte tall

Jordbrukets totalregnskap 2014 og 2015 Jordbrukets totalbudsjett 2016 Registrerte og normaliserte tall

Jordbrukets totalregnskap 2015 og 2016 Jordbrukets totalbudsjett 2017 Registrerte og normaliserte tall

Jordbrukets totalregnskap 2010 og 2011 Jordbrukets totalbudsjett 2012 Registrerte og normaliserte tall

Totalkalkylen for jordbruket

Jordbrukets totalregnskap 2011 og 2012 Jordbrukets totalbudsjett 2013 Registrerte og normaliserte tall

Totalkalkylen for jordbruket

Totalkalkylen for jordbruket

Jordbrukets totalregnskap 2016 og 2017 Jordbrukets totalbudsjett 2018 Registrerte og normaliserte tall

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

Jordbrukets totalregnskap 2012 og 2013 Jordbrukets totalbudsjett 2014 Registrerte og normaliserte tall

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

Totalkalkylen for jordbruket

Totalkalkylen for jordbruket

Jordbrukets totalregnskap 2008 og 2009 Jordbrukets totalbudsjett 2010 Registrerte og normaliserte tall

Jordbrukets totalregnskap 2002 og 2003 Jordbrukets totalbudsjett 2004 Registrerte og normaliserte tall

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Jordbrukets totalregnskap 2007 og 2008 Jordbrukets totalbudsjett 2009 Registrerte og normaliserte tall

Disposisjon. Jordbruksoppgjør fra A-Å: Korn- og kraftfôrpolitikk WTO. Målpriser/Markedsreg: Formål Kraftfôrpriser Kraftfôr eller grovfôr?

Jordbrukets totalregnskap 2017 og 2018 Jordbrukets totalbudsjett 2019 Registrerte og normaliserte tall

Jordbrukets totalregnskap 2009 og 2010 Jordbrukets totalbudsjett 2011 Registrerte og normaliserte tall

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial»

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Totalkalkylen for jordbruket

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Totalkalkylen for jordbruket

Totalkalkylen for jordbruket

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016

budsjettnemnda for jordbruket

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

VOLUM- OG PRISINDEKSAR

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

VOLUM- OG PRISINDEKSAR

VOLUM- OG PRISINDEKSAR

Jordbrukets totalregnskap 2003 og 2004 Jordbrukets totalbudsjett 2005 Registrerte og normaliserte tall

VOLUM- OG PRISINDEKSAR

VOLUM- OG PRISINDEKSAR

VOLUM- OG PRISINDEKSAR

Jordbrukets totalregnskap 2004 og 2005 Jordbrukets totalbudsjett 2006 Registrerte og normaliserte tall

Økonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi?

Jordbruksavtalen. Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler. Berit Hundåla

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi?

Ujevn utvikling for bøndene på Østlandet

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

Landbrukspolitikk "sett fra LMD"

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

Norsk landbruksrådgivning i et landbrukspolitisk perspektiv. Departementsråd Olav Ulleren 11.nov. 2009

Jordbruksoppgjøret Høring på Prop. 122 S ( )

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen)

Jordbruksforhandlingene 2018

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk Tabellsamling Notat

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11.

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet

Jordbrukets totalregnskap 1998 og 1999 Jordbrukets totalbudsjett 2000 Registrerte og normaliserte tall

Referansebruksberegninger 2000 m/4 vedlegg

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Økonomien i robotmelking

Driftsøkonomien i landbruket

Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Notat til Stortingets næringskomite vedrørende Prop. 94 S ( )

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

Norsk jordbruk = suksess

Statens tilbud Vi får Norge til å gro!

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Statens tilbud. Jordbruksforhandlingene. 7. mai 2010

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Jordbrukets totalregnskap 2000 og Registrerte og normaliserte tall. Jordbrukets totalbudsjett Budsjettnemnda for jordbruket

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene

- Økt norsk matproduksjon på norske ressurser over hele landet!

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Jordbruksforhandlingene 2011

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012

Driftsgranskingar 2013

Utsyn over norsk landbruk. Tilstand og utviklingstrekk 2014

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2019 Beregninger basert på driftsgranskingene

Landbrukspolitiske veivalg

DRIFTSGRANSKINGAR 2014

Driftsøkonomien i landbruket

Transkript:

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 14.11.2017

Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk i alle landets regioner Omfattende internasjonalt samarbeid 14.11.2017 3

14.11.2017 4

To faste oppgaver (forvaltningsoppgaver/statsoppdrag) Driftsgranskingene Sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket Referansebruk Resultatkontrollen Totalkalkylen Volum og prisindekser 14.11.2017 5

Referansebruksberegningene Beregninger basert på driftsgranskingene Vise inntektsutvikling Vise effekt av virkemiddelbruk Ulike produksjoner Distrikter Struktur (driftsomfang) Innad ikke sentralt for å måle inntektsnivå

Totalregnskapet for jordbruket: Hva? Regnskap som viser utviklingen i alle inntekter og kostnader i jordbruket Oversikt over produserte mengder og bruk av innsatsfaktorer 14.11.2017 7

Totalregnskapet for jordbruket: Hva? 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 Inntektsverdi av jordbruksfradrag Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk. Normaliserte regnskaper 50000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 før avtale 2016 etter avtale 14.11.2017 8

Tallserier Oversikt over produserte mengder og bruk av innsatsfaktorer. Serier fra 1959 Pris * Mengde = Verdi (for hver post hvert år) http://nilf.no/statistikk/totalkalkylen/ 2016/BMgrupper/Totalkalkylengruppeoversikt 14.11.2017 9

Publikasjon: https://brage.bibs ys.no/xmlui/bitstr eam/handle/1125 0/2461373/Totalk alkylen-forjordbruket_2017.p df?sequence=1&is Allowed=y DATASERIENE: https://www.nibio.no/tjenester/total kalkylenstatistikk?locationf ilter=true#groups/ 86/1323 14.11.2017 10

Stor landbrukspolitisk interesse 14.11.2017 11

Stor landbruks-politisk interesse Nationen 17/3-2012 «Gjeldsnivået undervurdert» «Renten optimistisk Innleid arb, jordleie, skille arbeid og kapital Representativitet 14.11.2017 12

Teknisk fornying og standardisering «For 2018 er det sett av 4,2 mill. kroner til oppgradering og fornying av IKTsystema i NIBIO knytte til Budsjettnemnda for jordbruket.» (Prop. 1 S (2017 2018)) Datafangst Dataforvaltning Analyse Formidling 14.11.2017 13

Totalkalkylen: Hvorfor? Grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene Inngår i nasjonalregnskapet Statistikkformål: Nasjonalt Internasjonalt 14.11.2017 14

Totalkalkylen: Hvem? Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) Oppnevnes av Landbruks- og matdepartmentet (2år) Medlemmer Leder (uavhengig) Norges Bondelag (2) Norsk Bonde- og Småbrukarlag (2) Fellesrepresentant for NB og NBS (1) Landbruks- og matdepartementet (2) Miljøverndepartementet (1) Finansdepartementet (2) Statistisk sentralbyrå (1) Sekretariat i NILF

Totalregnskapet og -budsjettet Planteprodukter + Husdyrprodukter + Kjøre-/arbeidsinntekter +/- Endringer i buskapsverdi = Sum produksjonsinntekter + Direkte tilskudd A = Totale inntekter inkl. direkte tilskudd Ikke-varige produksjonsmidler + Kapitalkostnader B = Sum kostnader ekskl. realrente A-B Vederlag til arbeid og kapital C Realrente på lånt kapital A-B-C Vederlag til arbeid og egenkapital

Totalregnskapet og -budsjettet: Normalisering: Hvorfor? Utjevne inntektssvingninger fra år til år Gi grunnlag for beregning av produktivitetsutvikling i jordbruket Hvordan? Mengder justeres til antatte mengder i et normalår Priser justeres til antatte priser i et normalår

Totalkalkylen, inntekter i mill. kr. 2015 Kjøtt Melk Hagebruk Korn, oljefrø Andre innt, Egg Poteter Pelsdyr og andre husdyrprod. Ull 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Jordbrukets produksjonsinntekter ekskl. tilskudd 2016 Kjøtt 36,0 % Pelsdyr og andre husdyrprod. 1,4 % Korn, oljefrø 10,2 % Poteter 2,2 % Hagebruk 14,7 % Melk 27,5 % Ull 0,4 % Andre innt, 4,6 % Egg 3,0 %

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Jordbrukets produksjonsinntekter ekskl. tilskudd 1995-2017 40 000 35 000 Sum andre inntekter og lagerendringer Sum husdyrprodukter 30 000 Sum planteprodukter 25 000 Mill. kr 20 000 15 000 10 000 5 000 0 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Jordbrukets inntekter fra direkte tilskudd 1995-2017 12 000 10 000 Mill. kroner 8 000 6 000 4 000 2 000 0 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016

Totalkalkylen, kostnader i prosent, 2016 Kapitalslit og leasing 28,7 % Realrente lånt kapital -0,8 % Handelsgjødsel og kalk 6,6 % Innkjøpt fôr 27,5 % Vedlikehold 7,9 % Andre kostnader 18,6 % Såfrø og planter 3,6% Energi og smøremidler 7,9 % Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

Totalkalkylen, kostnader i mill. kr. 1995-2017 35 000 30 000 25 000 Mill. kr 20 000 15 000 10 000 5 000 Leasing av maskiner Sum kapitalslit Sum ikke-varige kostnader 0 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017

Totalkalkylen, realrentekostnader i mill. kr. 1995-2017 2 000 1 500 Mill. kr 1 000 500 Realrente på lånt kapital 0 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016-500

Avgrensing og prinsipper Produksjon i villahager regnes ikke med Pelsdyr, honning regnes med Hele landet ses på som ett stort bruk (intern omsetning inntekts- og kostnadsføres ikke) Leid jord inntekts-/kostnadsføres ikke Leid arbeid innt.-/kostnadsføres ikke Inntekter/kostnader periodiseres til «opptjeningsår» Reindrift har eget totalregnskap (ikke jordbruk)

Virkningen av jordbruksfradraget Normalisert 2015 2016 2017 Vederlag til arbeid og kapital (VAK) 15 390 15 419 15 126 Endring VAK 0,2 % -1,9 % Bedrifter 42 018 41 224 40 461 Endring bedrifter -1,9 % -1,9 % VAK/bedrift 366 272 374 030 373 841 Endring VAK/bedrift 2,1 % -0,1 % Jordbruksfradrag 3 078 3 082 3 022 Skatteprosent 27 % 25 % 24 % Spart skatt 831 771 725 Snitt marginalskatt 38,4 % 38,0 % 37,7 % Verdi før skatt 1 349 1 243 1 164 Årsverk 45 800 44 700 43 800 Verdi kroner per årsverk 29 500 27 800 26 600

Investeringsaktivitet og leasing 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 Annet Leasing avdr.del Maskiner og redsk. Bygninger 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0

Kilder Statistisk sentralbyrå (SSB) Landbruksdirektoratet Mattilsynet Samvirkeorganisasjoner Bedrifter Driftsgranskingene (NIBIO) Diverse andre

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Utvikling i jordbruksarealene 1959-2016 12 000 10 000 Jordbruksareal i alt 1000 dekar 8 000 6 000 4 000 2 000-59 63 67 71 75 79 83 87 91 95 99 03 07 11 15 År Overfl.d.eng og beite Fulld. eng og beite Andre vekster og brakk Rotv.og grønnfor Potet Korn

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Antall jordbruksbedrifter og arbeidsforbruk 300 3000 250 Timer per jordbruksbedrift 2500 1000 jordbruksbedrifter 1000 årsverk 200 150 100 50 Antall jordbruksbedrifter Årsverk i alt 2000 1500 1000 500 Timer per jordbruksbedrift 0 59 63 67 71 75 79 83 87 91 95 99 03 07 11 15 0 År

Engrosforbruk kjøtt, kg/innb. 90 80 70 kg per innbygger 60 50 40 30 20 10 0 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Storfe/kalv Sau/lam Hest/Geit Svin Fjørfe Biprodukter, tamrein, kanin, vilt, grensehandel

Brutto inntekter og totale kostnader 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 Inntektsverdi av jordbruksfradrag Vederlag til arbeid og egenkapital Sum kostnader, inkl. realrent 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 19881989199019911992199319941995199619971998199920002001200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016

Jordbruksavtalen 2017 14.11.2017 33

Økonomisk ramme sendt Stortinget 2017

Finansiering av avtalen 2017

Spørsmål i timen: Verdi av ulike kjøttslag 2016 Sum kjøtt: 12,3 mrd. kroner Herav: Storfe: 4,2 mrd. kroner Gris: 3,8 mrd. kroner Fjørfe: 2,0 mrd. kroner Sau/lam: 1,2 mrd. kroner Sum pristilskudd kjøtt: 1,1 mrd. kroner 14.11.2017 36