REGULERINGSPLAN HØRINGSUTGAVE SVV / Jarle Stormyr PLANBESKRIVELSE med bestemmelser og arealplankart Fv.409 Krøgenes - Tromøybrua Arendal kommune Region sør 08 mai 2015
Forord Reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen, Region Sør i samarbeid med Arendal kommune. Reguleringsplanen for Fv. 409 Krøgenes Tromøybrua er en del av nytt transportsystem Arendal. Vegstrekningen skal kobles sammen med ny tilførselsveg fra Krøgenes til E18. Hovedhensikten med dette er å avlaste trafikken på Kystveien. Statens vegvesen er forslagsstiller for reguleringsplanen. Følgende personer har deltatt i arbeidet fra Statens vegvesen: Bjarne Hillesund (prosjekteier), Per Torstein Terjesen (planansvarlig), Oddvar Kristensen (grunnerverver), Jarle Stormyr (vegplanlegger) og Guro M.M. Marvik (landskapsarkitekt). Framlagt planmateriale består av følgende dokumenter: Planbeskrivelse inkl. risiko- og sårbarhetsanalyse (dette dokument) Reguleringsbestemmelser (vedlagt dette dokument) Reguleringsplankart i målestokk 1:2000 datert 27.04.2015 Tegningshefte (Plan- og profiltegninger mv) datert 27.04.2015 (eget dokument) Den formelle behandlingen av reguleringsplanen skjer etter plan- og bygningsloven 12-10. Reguleringsplanen er lagt ut til offentlig ettersyn i Arendal kommune, servicetorget og på Statens vegvesen sitt kontor på Harebakken i Arendal. Etter høringsperioden vil Arendal kommune i samarbeid med Statens vegvesen vurdere innkomne merknader og foreslå eventuelle planendringer. Etter dette tas saken opp til behandling i det faste utvalget for plansaker i Arendal kommune før planen legges frem for bystyret for vedtak. Henvendelser om planen kan rettes til: Per Torstein Terjesen Statens vegvesen Region Sør tlf. 977 89 586 Nora Moberg Lillegård Arendal kommune tlf. 37 01 37 87 Statens vegvesen Region Sør mai 2015
Innhold Forord... 1 Sammendrag... 3 1. Formål med planarbeidet... 4 1.1 Hensikten med planen... 4 2. Planprosessen og medvirkning... 5 2.1 Planprosess... 5 2.2 Innspill i forbindelse med oppstart av planarbeidet... 5 3. Planstatus og rammebetingelser... 7 3.1 Overordna planer... 7 3.2 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planleggingen... 8 3.3 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging... 8 3.4 Trafikksikkerhet (TS)... 9 3.5 Naturmangfoldloven (NML)... 9 3.6 Støy... 9 4. Beskrivelse av planområdet (dagens situasjon)... 10 4.1 Planområdet... 10 4.2 Dagens situasjon... 10 4.3 Trafikkmengde og fartsgrense... 11 4.4 Ulykker... 11 5. Planforslaget... 12 5.1 Vegstandard... 12 5.2 Beskrivelse av planforslaget.... 13 5.3 Løsning for gående og syklende.... 14 5.4 Planlagt arealbruk... 14 5.5 Landskapsmessige tiltak i tilknytning til vegarealene... 15 5.6 Naturmiljø... 16 6. Videre planarbeid... 17 6.1 Grunnerverv... 17 6.2 Miljøoppfølging... 18 6.3 Tekniske planer... 18 7. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)... 19 2
Sammendrag Reguleringsplanen for Fv.409 Krøgenes Tromøybrua er en del av nytt transportsystem i Arendal. Vegen er planlagt som en fortsettelse av tilførselsvegen mellom ny E18 ved Longum og Krøgenes, videre mot Tromøybrua. Planforslaget starter i planlagt rundkjøring for kobling mot Fv410, og går gjennom industriområdet på Krøgenes frem mot Tromøybrua. Avstanden fra Tromøybrua til planlagt rundkjøring ved fv410 vil da halveres og trafikken ledes mot tilførselsvegen til E18 og vil dermed avlaste Kystveien for unødvendig trafikk. Industriområdet på Krøgenes vil som følge av dette deles av ny Fv.409, og den interne forbindelsen opprettholdes av en ny lokalveg som vil gå i kulvert under ny fv.409. Den eksisterende fylkesveien vil nedgraderes til å bli en del av lokalvegen inn til industriområdet. Gang-/sykkelveg-forbindelsen opprettholdes rundt Ekevalen, mens bilvegen fjernes mellom innkjøringa til industriområdet og ny fylkesveg. Langs den nye fylkesveien blir det sykkelveg med fortau. Nøkkeltall Eksisterende situasjon Planlagt situasjon Lengde fv.409 1.1 km 0,55 km Bredde fv.409 Varierende ca. 5.5m 8,5 m Bredde gs-veg langs fv.409-4,5 m Bredde Bedriftsveien - 7,0 m Bredde fortau langs Bedriftsveien - 2,5 m Bredde gang-/sykkelveg i eksisterende - 4,5 m trase av fv.409 ÅDT 6700 (ÅR 2012) 11000 (ÅR 2040) Tabell 1: Nøkkeltall Figur 1: Planlagt vegsituasjon på Krøgenes: Mørk blå strek viser fylkesveger, grønn strek viser gang- og sykkelveger, rød strek viser kommunal veg og orange streker viser private veger. 3
1. Formål med planarbeidet 1.1 Hensikten med planen Sammen med ny 4-felt E18 mellom Tvedestrand og Arendal er det planlagt en tilførselsveg frem til Krøgenes, som avsluttes mot Fv.410 i en rundkjøring. For å forkorte vegen videre mot Tromøya foreslås det i denne planen å bygge ny Fv.409 videre fra den planlagte rundkjøringen mot Tromøybrua. Dette vil halvere strekningen fra 1.1 km til 0,55 km. Tiltaket vil bidra til å avlaste trafikken på Kystveien. Figur 2: Oversiktskart med planlagt E18 og tilførselsveg (Lilla) og aktuelt planområde (Grønt) 4
2. Planprosessen og medvirkning 2.1 Planprosess Planarbeidet har vært utført av Statens vegvesen i samarbeid med Arendal kommune. Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble kunngjort i Agderposten og Arendals Tidende mandag 7. oktober 2013 iht. Plan- og bygningslovens 12-8. Berørte grunneiere og rettighetshavere samt Arendal kommune, fylkesmannen i Aust-Agder, Aust-Agder fylkeskommune og andre berørte statlige fagorgan ble varslet om oppstart av reguleringsarbeid gjennom brev datert 2. oktober 2013. Frist for merknader til oppstarten ble satt til 4. november 2013. Det er sammen med Arendal kommune vurdert at planarbeidet ikke utløser krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens 12-8 tredje ledd. I forbindelse med oppstartmeldinga ble det avholdt et åpent informasjonsmøte den 17. oktober 2013. 2.2 Innspill i forbindelse med oppstart av planarbeidet Det kom inn 7 skriftlige merknader til oppstartmeldinga. Sammendrag av innkomne merknader og Statens vegvesen sine kommentarer til disse følger nedenfor: 1: Agder energi nett: Informerer om deres anlegg i området og ber oss ta hensyn til dette, ønsker og å delta i kabelgrøft. Statens vegvesens kommentar: Viktig informasjon i detaljeringen, tas til etterretning, og diskuteres nærmere ved prosjektering av anlegget. 2: Aust-Agder fylkeskommune: Ingen merknader til oppstartmeldinga. 3: Fylkesmannen i Aust-Agder: Ingen vesentlige merknader til oppstartmeldinga, men forutsetter at følgende blir belyst i planarbeidet: Støy og annen forurensning, risiko og sårbarhetsforhold, gode forhold for gående og syklende, håndtering av overvann og vannforskriften. Statens vegvesens kommentar: Temaene som er nevnt er belyst i planbeskrivelsen. Håndtering av overvann vil bli detaljert i prosjekteringsfasen. 5
4: NeBo Eiendom AS, Bedriftsveien 16B (Gnr 511 Bnr 148/155/173) Forutsetter at nåværende byggegrenser ikke endres Statens vegvesens kommentar: Den foreslåtte reguleringsplanen krever inngrep i Bnr 173, byggegrensene blir flyttet tilsvarende. 5: L-sound AS, Bedriftsveien 14 (Gnr 511 Bnr 150/151) Ønsker å fortsette virksomheten på stedet. Å flytte fra Krøgenes vil gi en større investering enn bare å flytte fysisk. Statens vegvesens kommentar: Den foreslåtte reguleringsplanen krever innløsning av eiendommen. Grunnervervsprosessen vil se på erstatningsmessige forhold for eiendommen. 6: Bedriftsveien 17 AS, (Gnr 511 Bnr 91) Begrenser adkomst til næringsområdene. Frykter ny regulering av områder vanskeliggjør utvikling av næringsområdet. Planen krever ytterligere inngrep av areal fra næringstomtene. Ber om vurdering av mulighet for egen innkjøring fra tilførselsvei via Byggeriet. Statens vegvesens kommentar: Den foreslåtte reguleringsplanen åpner ikke for en direkte innkjøring fra Kystveien. Adkomsten i sør opprettholdes. 7: Advokat Lars Ths Rodvelt pva. Odd Johnny og Else Madsen, Bedriftsveien 14 (Gnr 511 Bnr 94/125) Ingen innspill til reguleringen, men ønsker å holdes orientert om utviklingen av planarbeidet. Kommer tilbake til erstatningskrav. Statens vegvesens kommentar: Den foreslåtte reguleringsplanen krever innløsning av eiendommen. Grunnervervsprosessen vil ikke kunne starte før reguleringsplanen er vedtatt. 6
3. Planstatus og rammebetingelser 3.1 Overordna planer Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel viser kun de arealene som ikke er regulert. Hele planområdet er tidligere regulert og det ligger derfor ingen informasjon om området i kommuneplanens arealdel. Gjeldende regulerinsgplan Gjeldende reguleringsplan for Krøgenes industriområde ble vedtatt 26.3.2009. Hovedhensikten med denne planen var å få en oppdatert plan for området og få ryddet opp i arealbruk og utnyttelsesmuligheter. Det var også viktig at trafikkforholdene på Krøgenes skulle utbedres og gjøres mer effektive. Det er senere vedtatt mindre vesentlige endringer i planen (datert 3.11.2010), samt gitt dispensasjon til å endre rundkjøringa i nord om til T-kryss. Figur 3: Gjeldende reguleringsplan Krøgenes Industriområde 7
Tilstøtende reguleringsplaner Reguleringsplanen for ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal har og med vegforbindelsen videre fra E18 frem til Krøgenes. Planforslaget kobles direkte inn på denne planen. Reguleringsplan E18 Tvedestrand-Arendal ble vedtatt av Arendal bystyre den 22.mai 2014. Figur 4: utsnitt av reguleringsplan E18 Tvedestrand-Arendal 3.2 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planleggingen For å styrke og synliggjøre barn og unges interesser i planleggingen er det gitt rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. Retningslinjene stiller krav til at oppvekstmiljø og arealer som skal benyttes av barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. Retningslinjene stiller også krav om at det skal være arealer i nærmiljøet hvor barn kan utfolde seg og skape seg sitt eget lekemiljø, og at det skal skaffes fullverdig erstatning for områder som barn og ungdom bruker dersom slike områder blir bygget ned. 3.3 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Hensikten med Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Retningslinjenes punkt 2 slår fast at: 8
«Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene.» Retningslinjene gir også føringer for avveiing mellom verne- og bruksinteresser. I retningslinjenes punkt 3.3 heter det blant annet: Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks- og naturområder. Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet. 3.4 Trafikksikkerhet (TS) Nullvisjonen er visjonen om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. Nullvisjonen er forankret i Nasjonal transportplan og innebærer en ambisjon om en markant og varig reduksjon av antall drepte og livsvarige skadde i trafikken. Nullvisjonen fastslår at trafikksikkerheten er en kvalitet som kjennetegner et godt planlagt, godt bygd og velfungerende transportsystem. Nullvisjonen skal legges til grunn i alle vegprosjekter i regi av Statens vegvesen. 3.5 Naturmangfoldloven (NML) I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i NML 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningen. Se punkt 5.6 lenger ned i beskrivelsen. 3.6 Støy Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) gjelder ved bygging av den foreslåtte løsningen. Det er kun boliger, fritidsboliger og definerte «stille områder» det kreves støytiltak for. På strekningen er det kun boliger i den nordlige enden av traseen, men disse forutsettes revet i forbindelse med bygging av rundkjøringa. Det er derfor ikke utført støyberegninger i forbindelse med planarbeidet. 9
4. Beskrivelse av planområdet (dagens situasjon) 4.1 Planområdet Figur 5 under viser det området der det ble meldt oppstart av planarbeid. Det omfatter eksisterende Fv. 409, samt store deler av området som i dag bruker Bedriftsvegen. Figur 4: Planområde 4.2 Dagens situasjon Fv. 409 er i dag den eneste veiforbindelsen over til Tromøy. Det bor ca. 6000 mennesker på Tromøya i dag, noe som genererer mye trafikk. Eksisterende fv.409 (Tromøyveien) følger planavgrensningen helt sør i planområdet. Vegen starter i rundkjøringen ved fv. 410 (Kystveien) og følger terrenget slakt oppover mot Trømøybrua. Første del av strekningen går gjennom et område med boligbebyggelse, butikk og plantesenter. På strekningen som ligger innenfor planområdet (se fig.4) dominerer industribebyggelsen. Siste del av strekningen svinger rundt en større terrengform Ekevalen, før det åpner seg ut mot Tromøybrua. Nord for den eksisterende fylkesveien ligger Krøgenes industriområde. Her dominerer industribygg med lukkede fasader og store asfalterte flater. Industriflatene ligger i to ulike nivåer. Det opprinnelige landskapet er stort sett sprengt vekk. Også sonene helt ned mot Tromøysundet er dominert av store, grå flater med industribygg og lagerplass. Utsikten fra planområdet mot Tromøysund er stort sett skjermet av bygninger. 10
4.3 Trafikkmengde og fartsgrense Fartsgrensen er i dag 50 km/t på Fv. 409 over Tromøybrua og ned til rundkjøringa ved Fv. 410. Det er i 2013 8550 kjøretøy pr døgn i gjennomsnitt over året (ÅDT). Av disse er det 7 % tunge kjøretøy. Det er forventa en trafikkøkning slik at forventa trafikkmengde pr. år 2040 blir ca. 11000 kjøretøy pr. døgn gjennom året. 4.4 Ulykker Det er i perioden 2004-2013 registrert 9 ulykker med lettere personskader på strekningen. 6 av dem var med bil involvert, 1 med motorsykkel og 2 med sykkel. 11
5. Planforslaget 5.1 Vegstandard Fv.409 Med forventa trafikkmengde og ønsket fartsgrense legges Dimensjoneringsklasse H1 (tidligere S1) til grunn i planen. Denne er dimensjonert for ÅDT < 12000 og fartsgrense opp til 60 km/t. Normalprofilet har en totalbredde på 8,5 m. Sykkelveg med fortau Det er regulert sykkelveg med fortau med total bredde 4,5 m. Fortauet er 1,5 m, sykkelvegen 2,5 m og 0,25 m skulder. Gangveg og sykkelveg foreslås skilt med en ikke avvisende kantstein. Figur 5: Illustrasjonen viser tverrprofil av den totale vegbredden på ny Fv.409 Adkomstveg inn i industriområdet Som adkomstveg inn til industriområdet foreslås dimensjoneringsklasse A2. Minste horisontalkurveradius er her da 60m. Det dimensjoneres for kjøretøytype Vogntog etter kjøremåte C. Kjøremåte C vil si at det forutsettes å kunne bruke hele kjørebanebredden, og forutsetter noe lavere fart enn fartsgrensa, samt at man i noen tilfeller må rygge. Figur 6: Normalprofil ny adkomstveg inn i Industriområdet 12
5.2 Beskrivelse av planforslaget. Planen omfatter ny vegforbindelse mellom Tromøybrua og den planlagte rundkjøringa på Krøgenes, som skal bygges som en del av ny tilførselsveg fra Krøgenes til ny E18 Tvedestrand - Arendal. Vegen vil gå igjennom det eksisterende industriområdet på Krøgenes og dele dette i to. Den interne forbindelsen i området opprettholdes ved hjelp av en ny veg med langsgående fortau som vil gå i kulvert under ny Fv.409. Adkomstveien har en vegbredde på 7 m samt fortau på 2,5 m. Det er planlagt sykkelveg med fortau langs ny Fv. 409. Den gamle fylkesveien reduseres til gang-/sykkelveg og vil ikke lenger kunne brukes som kjøreveg, annet enn av kjøretøy som skal nå transformatoren på eiendom 511/95. Langs internvegen i industriområde er det satt av areal til fortau frem til første kryss etter kulverten. Her stopper også den kommunale vegen. Alle eiendommene i Bedriftsveien vil som nå få adkomst inn forbi eiendommen til Durapart. Adkomsten til Bedriftsveien 16, 18, 20, 22, 24 krysser så ny fv409 i en kulvert. Dagens løsning med utkjøring direkte på fv. 410 vil ikke kunne videreføres. Figur 8: Illustrasjon fra 3d-modellen 13
5.3 Løsning for gående og syklende. I nasjonal sykkelstrategi 2010-2019 er det et hovedmål å gjøre det «Attraktivt å sykle for alle». Et av de viktigste tiltakene for å nå dette målet, er å legge til rette med gode gangog sykkelveger i et sammenhengende nett. Kartet i figur 7 viser eksisterende og planlagte gang- og sykkelveger på Krøgenes med grønn strek. Langs den nye fylkesvegtraseen er det foreslått sykkelveg med fortau. Der fv. 409 foreslås lagt i ny trase, opprettholdes gang- og sykkelvegen. Figur 7: Planlagt vegsituasjon på Krøgenes: Mørk blå strek viser fylkesveger, grønn strek viser gang- og sykkelveger, rød strek viser kommunal veg og orange streker viser private veger. 5.4 Planlagt arealbruk En reguleringsplan er et detaljert kart som viser arealdisponeringer med tilhørende reguleringsbestemmelser. Reguleringsbestemmelsene følger reguleringsplankartet og supplerer de arealformålene og hensynssonene som er vist på kartet. En vedtatt reguleringsplan er bindene for fremtidig arealbruk i området. Vedtatt reguleringsplan er grunnlag for grunnerverv. Byggegrense Det er ikke lagt inn byggegrense i arealplankartet, men denne vil være iht. Veglovens 29 annet ledd, der det ikke er bestemt i reguleringsplanen. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Områder regulert til følgende arealformål og som er påført eierform offentlig (vist på plankartet med o_) skal erverves, dersom det ikke er offentlig fra før. 14
Formål Kjøreveg (SKV), Fortau (SF), gang-/ sykkelveg (SGS), Annen veggrunn grøntareal (SVG). Midlertidig anleggs- og rigg område Områdene med skravur for midlertidig anleggs- og riggområde kan i anleggsperioden benyttes til virksomhet som er nødvendig i forbindelse med anleggsdriften, for eksempel anleggsveger, riggplass, mellomlagring av materialer og masser mm. Arealene skal istandsettes og tilbakeføres til underliggende formål etter avslutta anleggsperiode. Dette arealet skal ikke erverves, men grunneierne får en kompensasjon for bruken under anleggsdriften. 5.5 Landskapsmessige tiltak i tilknytning til vegarealene Området er sterkt preget av større industribygg og grå flater slik det ligger i dag. Den nye vegen blir portalen til Tromøya og fortjener derfor litt ekstra omtanke når prosjektet skal videreføres til byggeplan. Forutsatt at det estetiske blir tatt på alvor, kan vegtiltaket være med på å heve de visuelle kvalitetene i området, Følgende punkter er viktig for ytre miljøplan og videre prosjektering: Landskapskompetanse deltar i byggeplan og oppfølging i anleggsfase. Kulverter og murer får en pen utforming, som gir kvaliteter til området gjerne med bruk av naturstein. Der veiskråning møter eksisterende terreng lages en mest mulig myk og naturlig overgang til det eksisterende terrenget. Sideterrenget bør ikke overskride 1:2. Understreke kurvaturen i vegens linjeføring med en trerekke langs sykkelveg med fortau vest for tiltaket. Fjellformasjonen sør i planen er tenkt fjernet, slik at det blir mulig å formgi et nytt terreng. Det er tenkt at terrengformen skal være med på å skape rom. Det vil være naturlig å plante inn en del større trær her, for å gi området et parkmessig preg. I området der eksisterende fv.409 ikke lenger er i bruk skal asfalten fjernes og terrenget formes og foreslås bearbeidet slik at området får et parkmessig preg. 15
5.6 Naturmiljø Utsjekk av nml 8-12, jf. 7: Kunnskapsgrunnlaget for naturmangfold (jf. nml 8) er kilder på nett: www.naturbase.no, artsdatabanken (artskart) og www.vann-nett.no/saksbehandler. Kunnskapsgrunnlaget om tiltakets påvirkning (nml 8) baserer seg på geometrien og vurdering av inngrep, inkludert påslipp av forurenset vegvann. Ingen registreringer på land ligger innenfor rekkevidde av tiltakets inngrepssone. Det er heller ikke potensial for verdifulle naturmiljø på land, da tiltaket så å si ikke berører naturområder. Det er registrert noen små, lokalt viktige ålegrasenger mellom Taraldsnes og Krøgenes. Tiltaket berører ikke strandsonen eller medfører utslipp som tilsier sannsynlighet for skade på disse forekomstene. I henhold til Vannforvaltningsforskriften skal det ikke igangsettes nye tiltak som kan forringe vannkvaliteten i vann og vassdrag. Den generelle målsettingen i direktivet er "god tilstand", dvs. at en kan akseptere et avvik fra naturtilstanden (som tilsvarer «meget god tilstand»). I dette tilfellet er det vannforekomsten «Tromøysund» (øst og vest for Tromøybrua) som mottar vegvannet. Tilstanden i Tromøysund er «moderat» (del øst for Tromøybrua) og dårlig (del vest for Tromøybrua), med en rekke påvirkninger knyttet til utslipp fra industri, by/tettsted, regnvannsoverløp, avrenning og utslipp fra transport/ infrastruktur (angitt som båttrafikk) og andre diffuse kilder. Tiltaket vil, i seg selv, ikke føre til økt trafikktetthet med merutslipp av forurensning fra vegtrafikk til resipienten. Tvert i mot reduserer tiltaket kjørelengden mellom Tromøybrua og ny veg til E18. Det er m.a.o. ikke slik at dette tiltaket på kort sikt innvirker direkte negativt på tilstanden til vannforekomsten. Siden resipienten er hav/sjøvann vil uttynningen være stor, gitt en antakelse om at vegvann avgis slik at det fortynnes raskt og transporteres i de øvre vannlagene av Tromøysund hvor det er betydelig vannutskiftning. Prognosene tilsier allikevel en sterk trafikkvekst over tid. Den framtidige trafikktettheten på 11000 ÅDT (år 2040, kontra 6400 i 2012) er på et nivå som generelt tilsier at det kan være behov for å rense overvann ved «små og sårbare resipienter samt ved viktige gyteområder for fisk». 1 Siden planen omfatter en svært kort veglenke vil virkningen av rensetiltak være begrensa og helt lokal. Prosjektering av overvannsløsning, her under valg av utslippspunkt for vegvann, er imidlertid viktig. Det er m.a.o. et nødvendig «føre var» forhold knyttet til overvannsbehandling, jf. nml 9. Reguleringsplanen har rause nok formålsgrenser til å vurdere tiltak for overvannshåndtering som del av prosjektets VA-plan i prosjekteringsfasen. Tiltaket i seg selv medfører ikke problematisk samla belastning ( 10), da eventuelle sumvirkninger i første rekke er knyttet til generell økning i trafikktetthet, ikke endringer som følger av tiltaket, eller som tiltaket legger til rette for. I forhold til NML 11 (kostnaden ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren) synes følgende å være relevant; (i) kostnaden ved å framskaffe kunnskap og (ii) kostnader ved 1 jf. 2008-versjon av SVV håndbok 017. Håndboka ansees som er en relevant faglig begrunnelse i fht. målsettingen for vann i lovverket, selv om anbefalingene ikke er videreført i ny veileder (håndbok N100). 16
overvåking av miljøtilstanden/miljøoppfølging. Det vil utarbeides YM-planer for prosjekteringsfasen og entreprisefasen. Gjennom dette arbeidet må fremmede skadelige arter og evt. forurensa grunn 2 kartlegges, risikovurderes og belegges med relevante tiltak. Prosjektering av overvannsløsning, som nevnt over, omfatter kartlegging av eksisterende anlegg (inkludert evt. forekomster av løsmasser for infiltrasjon) og prosjektering av nye. Naturmangfoldlovens 12 omhandler miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, og angår både best available technology ved anlegg, men også vurderinger av alternative lokaliseringer av tiltaket. Konkret vurdering av utstyr og teknikker ved anlegg kan ikke gjøres på dette nivået, men følge som en naturlig del av risikovurderingene nevnt i forrige punkt. Ang. prinsippet om best mulig lokalisering ; det er ikke vurdert alternative plasseringer av tiltaket. 6. Videre planarbeid 6.1 Grunnerverv For å gjennomføre planen kreves det erverv av grunnen der veganlegget skal bygges. Hjemmelsgrunnlaget for grunnerverv er en vedtatt reguleringsplan. Statens vegvesens grunnerverver foretar befaring på hver eiendom sammen med grunneier for å kartlegge forholdene. Grunnervervet søkes løst ved minnelig overenskomst med forhandlinger, eventuelt med skjønn dersom dette ikke fører frem. Reguleringsplankartet viser de arealene der vi ønsker å erverve grunn. Areal som er regulert til vegformål (veg og annen veggrunn) erverves og vises med grå farge på reguleringsplankartet. Fortau og gang-/sykkelveg vises med rosa farge. Annen veggrunn grøntareal vises med en grønngrå farge. Områder regulert til anlegg og riggområder, benyttes under anleggsperioden og tilbakeføres til underliggende formål etter at anleggsperioden er over. Den midlertidige bruken utløser en kompensasjon. Figur 6: Arealformål som forutsettes ervervet (Deler av arealet til disse formålene er i dag eid av Statens vegvesen og erverves derfor ikke). Eiendomsoversikt: 2 veien går gjennom et nærings-/industriområde med fare for forurenset grunn. 17
I tabellen under vises de eiendommene der det er behov for å utføre grunnerverv for å gjennomføre planen. 2 bygg blir revet pga. tiltaket. Dette gjelder JE Madsen Eiendom AS og L-Sound AS. Gnr Bnr Hjemmelshaver pr 01.03.2014 Hjemmelshavers adresse 511 46, 85. 97,124, Arendal kommune Postboks 780 Stoa, 161,171 4809 ARENDAL 511 155,173 NEBO eiendom AS Bedriftsveien 16B, 4841 ARENDAL 511 94,125 JE Madsen Eiendom AS c/o Johnny Madsen, Skarpnesveien 37 4823 NEDENES 511 150,151 L-Sound AS Bedriftsveien 14, 4841 ARENDAL 511 91 Bedriftsvegen 17 AS Sveiningenveien 65, 4900 TVEDESTRAND Tabell 2: Eiendommer der det er behov for grunnerverv Permanent arealtap 10,6 daa 1,3 daa 6,6, daa 1,6 daa 1,8 daa 6.2 Miljøoppfølging Miljøoppfølging (YM-plan) i Statens vegvesens prosjekter defineres av håndbok R760 Styring av vegprosjekter. Miljøoppfølging berører flere av temaene som nevnes i konsekvensutredningene. Det skal utarbeides en plan for å sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir ivaretatt på en systematisk måte i den videre detaljering, prosjektering og gjennomføringsfasen, jfr. reguleringsbestemmelsene. 6.3 Tekniske planer Når reguleringsplanen er vedtatt skal det utarbeides teknisk plan (byggeplan) med konkurransegrunnlag for tiltaket. 18
7. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) I forbindelse med utarbeidelse av planer for utbygging skal det gjennomføres analyse av samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhet, jfr. plan- og bygningsloven 4-3. Risiko- og sårbarhetsvurderingen er vist i tabellen på neste side. Sjekklista er hentet fra internettsida til Fylkesmannen i Aust-Agder. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Merknadene til enkelte felt i tabellen følger under: Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.) utgjøre risiko for området? (utslipp av giftige gasser/væsker, utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser og væsker) Tiltaket deler et eksisterende industriområde i to. Hva som til en hver tid skjer i disse områdene har ikke SVV kontroll på og det kan forekomme uønskede utslipp. Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet? Anlegget forutsetter riving av to tidligere industri-/lagerbygg. I tillegg er det industrivirksomhet på begge sider av tiltaket, noe som tilsier at det kan forekomme forurensing i grunnen i området. Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare(stup)? Sikringsgjerde vurderes i byggeplan ved Ekevalen. 19
Emne Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Nei Merknad Naturgitte forhold Er området utsatt for snø- eller steinskred? Infrastruktur Tidligere bruk Er det fare for utglidning(er området geoteknisk stabilt)? Er området utsatt for springflo/flom? Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? Er det radon i grunnen? Annet(angi)? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? - hendelser på veg X - hendelser på jernbane X - hendelser på sjø/vann X - hendelser i luften(flyaktivitet) X Vil drenering av området føre til oversvømmelse i nedenforliggende områder? X X X X Ikke undersøkt Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.) utgjøre risiko for området. - utslipp av giftige gasser/væsker Se merknad virksomheter(industriforetak etc.) utgjøre risiko for området? - utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser og væsker Se merknad Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? - elektrisitet (kraftlinjer) X - teletjenester X - vannforsyning X - renovasjon/spillvann X Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området? - påvirkes området av magnetisk felt fra linjer Ingen endring - er det spesiell klatrefare i forbindelse med linjer Ingen endring Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? - til skole/barnehage X - til nærmiljøanlegg (idrett etc.) X - til forretning etc. X - til busstopp X Brannberedskap: - omfatter området spesielt farlige anlegg X - har området utilstrekkelig brannvannsforsyning (mengde og trykk) X Ingen endring - har området bare en mulig atkomstrute for brannbil X Ingen endring Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet? - gruver: åpne sjakter, steintipper etc. X - militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. X - industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering Se merknad - annet (angi) X Omgivelser Er det regulert vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? X Ulovlig virksomhet Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare(stup)? Annet (angi)? Sabotasje og terrorhandlinger: - er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål X - finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten X - annet (angi) Tabell 3: Risiko- og sårbarhetsanalyse X Se merknad 20
Statens vegvesen Region sør Ressursavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: (+47 915) 02030 firmapost-sor@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen