Side 1 av 51 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kulturhuset Dato: 18.02.2015 Tidspunkt: 12:00 Medlemmer: AP - Asgeir Almås (ordfører) AP - Sølvi Andersen (representant) AP - Finn Ove Hofstad (representant) AP - Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) AP - Frode Andre Johansen (representant) AP Lisbeth Krutnes (representant) SV - Bjørnar Hansen (varaordfører) SV - Ingjerd Hagen (representant) SP - Harald Lie (representant) SP - Kjetil Sjåvik (representant) SP - Mathias Sjåvik (representant) SP - Terje Daleng (representant) SP Tone Waaler (representant) SP - Stine Reinfjord Engdal (representant) SP - Tomas Børgefjell (representant) SP Bjørg-Heidi Bogfjelldal Finseth (representant) Forfall: AP - Helene Kroken Slettbakk (representant) Vara: AP Stian Bråten (vararepresentant) Fra administrasjonen møtte: Rådmann Stian Skjærvik Formannskapssekretær Marit Hatten Av 17 medlemmer møtte 16 Totalt frammøtte: 17 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 001/15 Referatsaker 002/15 Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten 003/15 Skatteregnskap 2014 004/15 Sluttrapport ny drenering Susendal skole 005/15 Kommunal øyeblikkelig døgn tilbud ØHD
Side 2 av 51 006/15 Utviklingsplan 2025 Helgelandssykehuset HF - høring 007/15 Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 for Hattfjelldal kommune - endelig vedtak 008/15 Regionalt ungdomsråd 009/15 Utleieregler samfunnshus/flerbrukshall 010/15 Forenkling av utmarksforvaltningen- mer ansvar og myndighet til kommunene-høringsuttale 011/15 Konsesjon på erverv av fast eiendom 012/15 Språksamlinger Sameskolen Midt-Norge Underskrifter:
Side 3 av 51 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: DATO- 15/129 15/650 Marit Hatten 22.01.2015 Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 18.02.2015 001/15 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering. 18.02.2015 Kommunestyret Møtebehandling: Innstilling enstemmig vedtatt. KS-001/15 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, 19.02.2015 Marit Hatten formannskapssekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 14/8574 I 19.12.2014 Kommunal- og moderniseringsdeparte mentet Brev om sanksjonering og ikrafttredelse an nye bestemmelser i Kommuneloven. 2 14/8514 I 18.12.2014 Helgeland Kraft AS Pressemelding fra Helgeland Kraft AS 18.12.14 3 15/103 I 18.12.2014 Fylkesmannen i 2. fordeling skjønnsmidler 2015 Nordland 4 15/365 I 14.01.2015 Fylkesmannen i Lovlighetskontroll budsjett 2015 Nordland 5 15/646 S 22.01.2015 Midlertidig periodevis stenging av 6 15/671 I 22.01.2015 Justis- og beredskapsdepartemen tet Bjarne Aaslidsvei Høring - forslag til endring i straffeloven 1902 og 2005
Side 4 av 51 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-203, TI-&13 14/1142 15/379 Lise Bråten 19.01.2015 Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 003/15 Kommunestyret 18.02.2015 002/15 Rådmannens innstilling 1. Hattfjelldal kommunestyre anbefaler at skatteoppkreverfunksjonen fortsatt skal være kommunal. Det er gode resultater i innkrevingen i et desentralisert kommunalt system. Det virker preventivt på økonomisk kriminalitet at det er skatteoppkrever i hver kommune. De negative sidene ved en sentralisering er åpenbart så mye større for landet som helhet, at funksjonen bør ligge på kommunalt nivå. 2. Hattfjelldal kommunestyre er svært negativ til at Finansdepartementet og skattedirektoratet legger opp til en sentralisering av kommunale oppgaver, samtidig som at KRD gjennom kommunereformen jobber for å desentralisere oppgaver fra staten til kommunene gjennom kommunereformen. 28.01.2015 Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-003/15 Innstilling: 1. Hattfjelldal kommunestyre anbefaler at skatteoppkreverfunksjonen fortsatt skal være kommunal. Det er gode resultater i innkrevingen i et desentralisert kommunalt system. Det virker preventivt på økonomisk kriminalitet at det er skatteoppkrever i hver kommune. De negative sidene ved en sentralisering er åpenbart så mye større for landet som helhet, at funksjonen bør ligge på kommunalt nivå. 2. Hattfjelldal kommunestyre er svært negativ til at Finansdepartementet og skattedirektoratet legger opp til en sentralisering av kommunale oppgaver, samtidig som at KRD gjennom kommunereformen jobber for å desentralisere oppgaver fra staten til kommunene gjennom kommunereformen. 18.02.2015 Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-002/15 Vedtak: 1. Hattfjelldal kommunestyre anbefaler at skatteoppkreverfunksjonen fortsatt skal være kommunal. Det er gode resultater i innkrevingen i et desentralisert kommunalt system. Det virker preventivt på økonomisk kriminalitet at det er skatteoppkrever i hver kommune. De negative sidene ved en sentralisering er åpenbart så mye større for landet som helhet, at funksjonen bør ligge på kommunalt nivå.
Side 5 av 51 2. Hattfjelldal kommunestyre er svært negativ til at Finansdepartementet og skattedirektoratet legger opp til en sentralisering av kommunale oppgaver, samtidig som at KRD gjennom kommunereformen jobber for å desentralisere oppgaver fra staten til kommunene gjennom kommunereformen. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, 19.02.2015 Marit Hatten formannskapssekretær
Side 6 av 51 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 05.12.2014 86795 Høringsbrev overføring av skatteoppkrevingen 16.01.2015 86796 Høringsbrev 1.12.2014.pdf Oppsummering av saken: Regjeringen har satt i gang et arbeid med sikte på overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunale skatteoppkrevere ti Skatteetaten. Skattedirektoratet har utredet hvordan dette kan gjøres. Finansdepartementet har så sendt et forslag på høring. Høringsfrist er 02.03.15. Saksopplysninger: Finansdepartementet har i brev av 01.12. og 04.12.14 sendt på høring et forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen (skatteoppkrevingen) til Skatteetaten. Skattedirektoratet fikk 23. juni i oppdrag å utrede hvordan skatteoppkrevingen (arbeidsgiverkontroll, innkreving og føring av skatteregnskapet) kan organiseres i Skatteetaten for å oppnå en bedre og mer effektiv skatteoppkreving. Utredningen skulle også inneholde forslag til nødvendige regelverksendringer, plan for ev. endringer i IKT-systemløsninger og vurdering av arbeidsrettslige- og personalmessige forhold. Regjeringen har satt i gang et arbeid med sikte på overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten. Regjeringen vil ta stilling til Skattedirektoratets konkrete forslag til organisering av skatteoppkreverfunksjonen etter at høringen er gjennomført, herunder den regionale fordelingen og omfanget av satsingen på arbeidsgiverkontroll i kampen mot svart økonomi. Overføring av den kommunale skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten innebærer at skatteinnkrevingen, føring av skatteregnskapet og arbeidsgiverkontrollen legges til Skatteetaten og koordineres med tilstøtende og til dels overlappende oppgaver i Skatteetaten. Frist for å avgi høringsuttalelse er 2. mars 2015. Vurdering: I Hattfjelldal kommune ligger skatteoppkreverfunksjonen på en av de ansatte på kommunekassen. Denne funksjonen utgjør ca 30 % stilling. Arbeidsoppgavene som her blir utført, er føring av skatteregnskapet og innkreving. Arbeidsgiverkontrollene blir, etter avtale mellom Hattfjelldal kommune og Vefsn kommune, utført av Vefsn kommune, Det er ikke første gangen det har vært foreslått å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Staten. Men alle tidligere forsøk har endt med å opprettholde dagens ordning. Kommunenes innkreving av arbeidsgiveravgift har et resultat på 99,8 %. Statens innkreving av merverdiavgift har et resultat på 99,4 %. Lokalkunnskap og nærhet til skyldnerne er trolig en av hovedårsakene til at kommunal innkreving har bedre resultater enn statlig innkreving. Erfaringen fra lignende reform gjennomført i Danmark i 2005, viser at resultatet av innkrevingen har blitt dårligere. Ifølge den danske riksrevisjonen var restansene i 2006 på 50,1 milliarder danske kroner. Ved utgangen av 2012 var den økt til 81,8 milliarder danske kroner. Dette viser at Danmark ikke har hatt ønsket effekt av å flytte skatteinnkreving til staten. Kemnerens kompetanse til innkreving blir også benyttet til innkreving av andre kommunale krav. Utviklingen av Sofie (programvaren for skatteregnskapet) har gjort at det har vært en effektiviseringsgevinst de siste årene. Ressursbruken i Hattfjelldal kommune er redusert fra 50 % til 30 %.
Side 7 av 51 Det at det er skatteoppkrever i hver kommune virker preventivt mot økonomisk kriminalitet. Skatteoppkreverne har lokalkunnskaper, og kan følge med hva som skjer i lokalmiljøet. Ved å flytte arbeidsgiverkontrollene for hele Nordland til Bodø, forsvinner denne nærheten til lokalmiljøet. Dette vil gjøre det vanskeligere å fange opp svart arbeid. Reformtilhengerne er opptatt av at 60 % av kemnerkontorene benytter to eller færre årsverk. De siste årene har flere skatteoppkreverkontorer slått seg sammen der det er naturlig. Allerede planlagte sammenslåinger er satt på vent pga av reformforslaget. Sammenslåing har blir gjort der dette er naturlig for å sikre fagkompetanse/fagmiljø. Det er heller ikke slik at skatteoppkrever i kommunen jobber alene og kun med skatt. I praksis jobber de i et fellesskap med kommunens øvrige økonomiavdeling og med andre tilleggsoppgaver. Slik reglene er i dag, er det skatteoppkreveren i den kommunen skatteyter skatter til et år som står for innfordringen som gjelder aktuelt år. De uheldige konsekvensene av at publikum må forholde seg til flere skatteoppkrevere er det mulig å gjøre noe med. Man kan endre reglene, slik at det til enhver tid er den skattoppkreveren der skatteyteren bor som står for all innfordring. Siv Jensen argumenterer for at en «god regional fordeling» av de nye kontorene gjør reformen til god distriktspolitikk. Reduksjon fra 288 til 27 kontorer er en sentralisering, selv om ikke alt flyttes til Oslo. Administrative og økonomiske konsekvenser: Hvis skatteoppkreverfunksjonen blir overført til Skatteetaten vil arbeidsoppgaver tilsvarende 30 % stilling vil forsvinne fra kommunen. Sannsynligvis vil det bli trekk i rammetilskuddet. Men det er umulig å vite hvor stort dette blir. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Vi er uenige i, og sterkt kritisk til, at det er nødvendig med en sterk sentralisering av skatteoppkreverfunksjonen. Innfordringsresultatene er gode, og preventive hensyn taler for at arbeidsgiverkontrollene bør være lokalt. Lise Bråten økonomikonsulent
Side 8 av 51 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-200 14/43 15/188 Lise Bråten 09.01.2015 Skatteregnskap 2014 Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 18.02.2015 003/15 Rådmannens innstilling Kommunestyret tar skatteoppkreverens avlagte årsrapport for 2014 til orientering. Kommunestyret tar skatteoppkreverens avlagte årsregnskap for 2014 til orientering. 18.02.2015 Kommunestyret Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KS-003/15 Vedtak: Kommunestyret tar skatteoppkreverens avlagte årsrapport for 2014 til orientering. Kommunestyret tar skatteoppkreverens avlagte årsregnskap for 2014 til orientering. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, 19.02.2015 Marit Hatten formannskapssekretær
Side 9 av 51 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 09.01.2015 87915 Årsrapport 2014.pdf 09.01.2015 87916 Årsregnskap 2014.pdf Oppsummering av saken: Rapportering av skatteregnskapet for 2014 til kommunestyret. Saksopplysninger: Skatteoppkreveren i Hattfjelldal kommune skal rapportere skatteregnskapet til kontrollenheten i Skatt Nord, og orientere kommunestyret om årsregnskapet. Det er ikke mottatt pålegg om regnskapsføringen, rapporteringen eller avleggelsen av skatteregnskapet fra regional kontrollenhet. Vurdering: Ingen vurdering. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen administrative og økonomiske konsekvenser. Kontering: Ingen kontering. Konklusjon/anbefaling: Det anbefales at kommunestyret tar skatteoppkreverens avlagte årsrapport og årsregnskap for 2014 til orientering. Lise Bråten økonomikonsulent
Side 10 av 51 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-614, TI-&46 13/673 15/272 Bjarne Haugen 16.01.2015 Sluttrapport ny drenering Susendal skole Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 005/15 Kommunestyret 18.02.2015 004/15 Rådmannens innstilling Sluttrapport fra prosjekt «Drenering Susendal skole» datert 14.01.15 godkjennes og avsluttes med en samlet kostnad på kr.358.553,-. 28.01.2015 Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-005/15 Innstilling: Sluttrapport fra prosjekt «Drenering Susendal skole» datert 14.01.15 godkjennes og avsluttes med en samlet kostnad på kr.358.553,-. 18.02.2015 Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-004/15 Vedtak: Sluttrapport fra prosjekt «Drenering Susendal skole» datert 14.01.15 godkjennes og avsluttes med en samlet kostnad på kr.358.553,-. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, 19.02.2015 Marit Hatten formannskapssekretær
Side 11 av 51 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 15.01.2015 88207 Ny drenering.docx Oppsummering av saken: Kommunestyret bevilget i KS-039/13 inntil kr 700 000,- til ny drenering ved Susendal skole. Ingen tilbud ble levert inn ved utlysing av den åpne anbudskonkurransen med forhandlinger. Direkte forespørsler etter sommerferien -14 førte til at vi fikk utført deler av prosjektet på timing denne høsten. Saksopplysninger: Prosjektet var ment å gjennomføres sommer/høst 2013. Men pga kapasitetsproblemer ved NTavdelingen ble ikke anbudsgrunnlaget produsert før vinteren 2014, og åpen anbudskonkurranse utlyst med frist 19. mai 2014. Arbeidet skulle være ferdigstilt 1. oktober 2014. Ingen anbud var kommet ved fristens utløp. En av årsakene til at ingen ga inn bud under konkurransen, var den usikkerheten utbyggene på nordsiden representerte. Disse er bygget på søyler noen meter fra grunnmuren og innfestet i gammel bygningsvegg. Verken prosjekt- eller asbuilt-tegninger var å oppdrive. Usikkerhet om dybde, fundamentering og innfestingsmetode vanskeliggjorde derfor en prisberegning. Man ønsket å ta dette på timing. Etter ferien gikk vi derfor ut i markedet for å få utført det mest presserende av dette arbeidet på timebasis. KNAS og Hattfjelldal Maskin (HM) ble bl.a. kontaktet. HM hadde ledig kapasitet og ble innleid. Kristian Børresen og Ivar Bråten ledet i all hovedsak arbeidet på stedet fra entreprenørens side, og var i dialog med prosjektleder Bjarne Haugen pr tlf utenom befaringene. Forberedelse til nødutgang fra skolens kjeller/bassengrom ble gjort på dugnad av bygdefolket. I slutten av oktober -14 var delprosjektet ferdigstilt. Pga frost under utførelsen, og dype, vide grøfter, forventes noen setninger i traseen til våren/sommeren -15. Dette regner vi med å kunne rette opp ganske enkelt ved tilføring og planering av noen lass grus/jord. Vurdering: På nordre del av bygget var det ikke etablert noen form for drenering av grunnmuren, og ingen systemer for fjerning av overflatevann som renner mot baksiden av bygget fra nærliggende terreng. Etablering av dette ble derfor vurdert som det mest presserende. Søndre del av bygget har dårlig/defekt drenssystem, og der er verken grunnmursplast eller drenerende masser. Området er asfaltert og er skolegård og inngangsområde for barnehage, skole og samfunnshus. Arbeidet her kan vanskelig gjennomføres mens skolen er i drift. Det ble gjennomført et grundig og godt arbeid. (Jfr. vedlegg med bilder fra prosjektet.) Avskjæringsgrøfta for overflatevannet ble laget i nedre kant av lysløypa, med fall mot hver sin bekk både i øst og vest. Terrenget bak skolen ble senket litt, slik at det skulle bli større fall fra murene. Dreneringen er lagt dypere enn grunnmurens såle slik at den avskjærer grunnvannet som kommer på øvre side av bygget, og har utløp i bekken vest for samfunnshuset. Tidligere har rørene for takvann gått inn under bygget i samlerør. Taknedløpene er nå lagt i nytt samlerørsystem i grøfta parallelt med drensrøret, og det ble anlagt spylekummer.
Side 12 av 51 Tross en tørr høst så man etter hvert hvor mye vann den nye dreneringen tok unna. Prosjektleder er derfor av den oppfatning at de gjennomførte tiltakene vil begrense, kanskje utelukke, behovet for gjennomføring av prosjektet på sørsiden av bygget. Nå er det kun vann fra halve taket som føres til gammel drenering, og man har fått avskåret overflate- og grunnvann fra øvresiden. Da har gammelt rørsystem på sørsiden mulig kapasitet til å takle dette. Vi velger å avlutte prosjektet til vi har erfart resultatet av det arbeidet som ble gjennomført i oktober 2014. Dersom det viser seg at problemet med vanninntrenging i skolebyggets kjeller ikke er løst, kommer vi tilbake til kommunestyret med søknad om midler til nytt prosjekt. Administrative og økonomiske konsekvenser: Av de opprinnelig bevilgede midlene, kr 700 000,-, ble det brukt 358 553,-. Budsjettet ble derfor regulert til 360 000,- i KS-075/14. Kontering: 12300.502.222.5021 19443.502.222.5021 Konklusjon/anbefaling: Rapporten tas til etterretning og prosjekt for utbedring av drenering rundt Susendal skole avsluttes. Bjarne Haugen avdelingsleder
Side 13 av 51 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE- 14/1219 14/8542 Britt Blaunfeldt Petersen 18.12.2014 Kommunal øyeblikkelig døgn tilbud ØHD Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 011/15 Kommunestyret 18.02.2015 005/15 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre beslutter at det startes opp et kommunalt øyeblikkelig døgntilbud (ØHD) fra 01.05.15. på Hattfjelldal sykehjem. Kommunen inngår avtale om ØHD med Helgelandssykehuset HF. Tilbudet gjennomføres innenfor en merkostnad tilsvarende tilskuddet fra Helgelandssykehuset knyttet til ordningen med kr.375.000,-. Kontering: 400-253-17000-375.000 nok 400-253-10200 125.000 nok 400-253-12090 86.000 nok 400-253-12400 20.000 nok 28.01.2015 Formannskapet Møtebehandling: Kommuneoverlege Petersen orienterte i møte om saken. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-011/15 Innstilling: Hattfjelldal kommunestyre beslutter at det startes opp et kommunalt øyeblikkelig døgntilbud (ØHD) fra 01.05.15. på Hattfjelldal sykehjem. Kommunen inngår avtale om ØHD med Helgelandssykehuset HF. Tilbudet gjennomføres innenfor en merkostnad tilsvarende tilskuddet fra Helgelandssykehuset knyttet til ordningen med kr.375.000,-. Kontering: 400-253-17000-375.000 nok 400-253-10200 125.000 nok 400-253-12090 86.000 nok 400-253-12400 20.000 nok 18.02.2015 Kommunestyret Møtebehandling: Britt B. Petersen og Turi Torsteinsen informerte om saken i møte. Forslag fra Finn Ove Hofstad ønsker at konteringen blir fjernet Formannskapets innstilling uten kontering, enstemmig vedtatt.
Side 14 av 51 KS-005/15 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre beslutter at det startes opp et kommunalt øyeblikkelig døgntilbud (ØHD) fra 01.05.15. på Hattfjelldal sykehjem. Kommunen inngår avtale om ØHD med Helgelandssykehuset HF. Tilbudet gjennomføres innenfor en merkostnad tilsvarende tilskuddet fra Helgelandssykehuset knyttet til ordningen med kr.375.000,-. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, 19.02.2015 Marit Hatten formannskapssekretær
Side 15 av 51 Habilitet i forvaltningen: Det er ingen kjent administrativ innhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 23.01.2015 88668 Kopi av Kopi av Inklusjonskriterier og ekslusjonskriterer KAD Hattfjelldal.pdf 26.01.2015 88756 FS 11.15 vedlegg Prosjektrapport ØHD.pdf Oppsummering av saken: Prosjektgruppen anbefaler oppstart kommunalt øyeblikkelig døgntilbud (ØHD). ØHD tjenesten opprettes på Hattfjelldal sykehjem. Prosjektgruppen vurderer ØHD tjenesten som faglig forsvarlig og som et godt tilbud til Hattfjelldal kommunes innbyggere. Tjenesten kan innføres uten økning av sykepleieressurser. Prosjektgruppen har beregnet at det ikke vil medføre økte kostnader, derimot vil dette utløse nye friske midler. Saksopplysninger: Samhandlingsreformen startet offisielt i 2012 med to nye lover og med en rekke av økonomiske og faglige virkemidler. Et eksempel på dette er innføring av et øyeblikkelig døgntilbud i kommunen hvor det vil være en gradvis innføring frem til 01.01.16 når tilbudet senest skal være etablert. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger dette og nærmest mulig der de bor. De skal få rett behandling til rett tid og på rett sted, gjennom et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. Tjenesten skal ha god kvalitet, ha høy pasientsikkerhet, lav ventetid og være mest mulig tilpasset den enkelte brukere. En større det av veksten til helsebudsjettene fremover skal komme i kommunene. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten skal utvikles i trå med målene med samhandlingsreformen. Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Krav til en ØHD: Tilgang til lege 24/7 (= 24 timer 7 dager/ uke hele året om), Sykepleier i aktiv vakt 24/7, Pasienter kan behandles av en allmennlege: klart definert målgruppe samt ferdig behandlede pasienter fra sykehus det skal være en spesialist i allmennmedisin eller sammenlignbar kompetanse tilknyttet ØHD enheten, ØHD må ha tilgang til medisinsk teknisk utstyr og utvalgte laboratorie utstyr, Gode rutiner og prosedyrer skal være utarbeidet For å få tilskudd til et ØHD tilbud i Hattfjelldal kommune må det foreligge en forpliktende avtale mellom Hattfjelldal kommune og Helgelandssykehuset HF. Denne avtalen skal bland annet inneholde formål og virkeområde, organisering og planarbeid, målgruppe (hvilke pasienter) som kan og hvilke pasienter som ikke skall behandles i en ØHD, personell resurser, plikt til gjennomføring og forankring, lokalisering, oppstart, ansvar og oppgavefordeling, samarbeide med Helgelandssykehuset HF, kompetanseutvikling, støttefunksjoner, system, måloppnåelse og revidering av avtalen. Rådmannen har gitt prosjektgruppen mandat til å beskrive innføringen av kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) i Hattfjelldal kommune. ØHD lokalisert til Hattfjelldal sykeheim. Prosjektgruppen består av: Britt Blaunfeldt Petersen, kommuneoverlege, Turi Thorsteinsen, fung. PRO leder, Eivind H. Augustsen, fagsykepleier, Leikny Heggli, NSF samt Bente Sørmo, Fagforbundet.
Side 16 av 51 Prosjektgruppen har kommet frem til: Hattfjelldal kommune har spesialister i allmennmedisin. Kommuneoverlege er den som blir ØHD lege. Det er etablert en interkommunal legevakt mellom Hattfjelldal og Grane kommune, avtalen mellom disse er løpende. Pasienter på ØHD vil da har tilgang til legevurdering 24/7. Sykepleier 24/7 etableres ved å omdisponere i ny turnus med den samme bemanningsnormen av sykepleier, men det er behov for å øke med 0,4 stillinger hjelpepleier for at turnusen skal gå i hop. Det blir likevel rimeligere en dagens ordning med sykepleier i bakvakt. For å utarbeide rutiner og prosedyrer, for å innfører ØHD må det leies inn ekstra personellressurser under fire måneder. Vi ser det som mest hensiktsmessig at fagsykepleier innleies i 30 % stilling i denne tiden. Fagsykepleier er den som må følge opp dette arbeide videre fremover i sin ordinære stilling. Det må sikres faglig oppdatering av helsepersonellet spesielt sykepleiergruppa. Dette gjøres ved å gjennomføre SKUV kurs og blodtransfusjonskurs, samt internundervisning fra egne resurser for både sykepleiere og hjelpepleiere/ helsefagarbeidere. Medisinsk teknisk utsyr må kompletteres. ØHD plassering kan bli på sykeheimen i første etasje. ØHD må etableres føre 01.07.15 for å få et helt tilskudd utbetalt i 2015. En oppstart av ØHD i Hattfjelldal kommune kan skje fra 01.05.15., da tiden føre dette må brukes til å forberede en oppstart med kompetanse heving, innkjøp av utstyr samt utforming av ny turnus. Det må inngås en avtale om ØHD mellom Hattfjelldal kommune og Helgelandssykehuset HF. Arbeidet med å utforme denne avtalen mellom partene er godt i gang. Søknaden om utbetaling av tilskudd må sendes Helsedirektoratet innen 01.03.15. Vurdering: Prosjektgruppen anbefaler oppstart kommunalt øyeblikkelig døgntilbud (ØHD). ØHD tjenesten opprettes på Hattfjelldal sykehjem. Prosjektgruppen vurderer ØHD tjenesten som faglig forsvarlig og som et godt tilbud til Hattfjelldal kommunes innbyggere. Tjenesten kan innføres uten økning av personellressurser. Prosjektgruppen har beregnet at det ikke vil medføre økte kostnader, derimot vil dette utløse nye friske midler. ØHD tjenesten kan startes opp fra 01.05.15. Administrative og økonomiske konsekvenser: Tilskudd fra Helsedirektoratet er 375.000 nok/ år, fra 01.01.16 vil dette utbetales som rammetilskudd. Ved å bytte ut helsefagarbeidere med sykepleiere på natt vil vi tilfredsstille kravet om aktiv sykepleier 24/7. Ved å ha aktiv sykepleier på nattevakt er det ikke lengre behov for å ha sykepleier i bakvakt. Det er behov for å øke med 0,4 stillinger hjelpepleier for at turnusen skal gå i hop, men det blir likevel rimeligere en dagens ordning med sykepleier i bakvakt. Kurs og kompetanseheving utgjør 125.000 nok (oppstartsåret). Innkjøp og investering i utstyr og kursing av personell utgjør 86.500 nok (oppstartsåret). Serviceavtaler utstyr og drift av utstyr ca 20.000 nok/ år. Fagsykepleier innleies i 30 % stilling i 4 måneder for innføring av ØHD, 54.500 nok. Netto: - ca 70.000 nok/ år ønskes avsatt til ØHD fond. Kontering: 400-253-17000-prosjekt -375.000 nok 400-253-10200 125.000 nok 400-253-12090 86.500 nok 400-253-12400 20.000 nok
Side 17 av 51 Konklusjon/anbefaling: Avtale om ØHD inngås med Helgelandssykehuset HF. Det startes opp et kommunalt øyeblikkelig døgntilbud (ØHD) fra 01.05.15. på Hattfjelldal sykehjem. Britt Blaunfeldt Petersen kommuneoverlege Tuiri Thorsteinsen Fung. PRO leder
Side 18 av 51 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-H10, TI-&13 14/1052 15/595 Britt Blaunfeldt Petersen 21.01.2015 Utviklingsplan 2025 Helgelandssykehuset HF - høring Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 012/15 Kommunestyret 18.02.2015 006/15 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommune anbefaler at alternativ 3 utredes videre då dette virker å være det beste alternativet. Alternativ 3 vil gi en bedre ressursutnyttelse og fagmiljø, bedre kompetansebygging, lettere å rekruttere til, men også i lengden bli rimeligst. Dersom det bare blir et sykehus på Helgeland vil sjansen være større for at dette kan utvikles til et robust og levedyktig sykehus som kan gi de tjenestene som Helgelands sin befolkning trenger i årene og generasjonene som kommer. Dersom det bare blir et sykehus på Helgeland blir det kanskje lettere å få dette sentralt plassert på Helgeland. Det blir også viktig i det videre utredningsarbeidet at Helgelandssykehuset og kommunene samarbeider og utreder konsekvensene som kan belaste de prehospitala tjenestene, dvs. både gjeldende ambulanse (bil, båt, helikopter)/ pasienttransporter og primærhelsetjenesten. 28.01.2015 Formannskapet Møtebehandling: Kommuneoverlege Petersen orienterte i møte om saken. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-012/15 Innstilling: Hattfjelldal kommune anbefaler at alternativ 3 utredes videre då dette virker å være det beste alternativet. Alternativ 3 vil gi en bedre ressursutnyttelse og fagmiljø, bedre kompetansebygging, lettere å rekruttere til, men også i lengden bli rimeligst. Dersom det bare blir et sykehus på Helgeland vil sjansen være større for at dette kan utvikles til et robust og levedyktig sykehus som kan gi de tjenestene som Helgelands sin befolkning trenger i årene og generasjonene som kommer. Dersom det bare blir et sykehus på Helgeland blir det kanskje lettere å få dette sentralt plassert på Helgeland. Det blir også viktig i det videre utredningsarbeidet at Helgelandssykehuset og kommunene samarbeider og utreder konsekvensene som kan belaste de prehospitala tjenestene, dvs. både gjeldende ambulanse (bil, båt, helikopter)/ pasienttransporter og primærhelsetjenesten. 18.02.2015 Kommunestyret Møtebehandling: Kommuneoverlege Petersen orienterte i møte om saken. Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
Side 19 av 51 KS-006/15 Vedtak: Hattfjelldal kommune anbefaler at alternativ 3 utredes videre då dette virker å være det beste alternativet. Alternativ 3 vil gi en bedre ressursutnyttelse og fagmiljø, bedre kompetansebygging, lettere å rekruttere til, men også i lengden bli rimeligst. Dersom det bare blir et sykehus på Helgeland vil sjansen være større for at dette kan utvikles til et robust og levedyktig sykehus som kan gi de tjenestene som Helgelands sin befolkning trenger i årene og generasjonene som kommer. Dersom det bare blir et sykehus på Helgeland blir det kanskje lettere å få dette sentralt plassert på Helgeland. Det blir også viktig i det videre utredningsarbeidet at Helgelandssykehuset og kommunene samarbeider og utreder konsekvensene som kan belaste de prehospitala tjenestene, dvs. både gjeldende ambulanse (bil, båt, helikopter)/ pasienttransporter og primærhelsetjenesten. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, 19.02.2015 Marit Hatten formannskapssekretær
Side 20 av 51 Habilitet i forvaltningen: Det er ikke noen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 26.01.2015 88712 Rapport.pdf 26.01.2015 88713 Høring - utviklingplan.pdf Saksopplysninger: Helse Nord RHF har i 2013 gitt et oppdragsdokument til Helgelandssykehuset HF (helseforetak). I dette dokumentet står det at Helgelandssykehuset HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeide med kommunene, samt styrke forskning og fagutvikling. I tråd med dette fikk Helgelandssykehuset følgende oppdrag fra helse Nord i april 2013: Helse Nord RHF ber Helgelandssykehuset HF konsekvens utrede hvordan helseforetaket vil påvirkes av de eksterne endringene som gjør seg gjeldende nå og fremover. Arbeidet må gi et godt beslutningsgrunnlag for fremtidig utvikling og struktur av Helgelandssykehuset i tråd med: o Befolkningens behov for spesialisthelsetjenester lokalisert til Helgeland o Demografisk og epidemiologisk utvikling o Faglig og teknologisk utvikling o Samhandling med primærhelsetjenesten o Samhandling med de andre helseforetakene i Helse Nord o Helse Nord RHF s strategi om mest mulig behandling nært der pasienten bor o Endringer i pasientrollen med særlig fokus på økt brukermedvirkning. Utredningen bør utrede og beskrive minimum 3 ulike alternative modeller for organisering av spesialisthelsetjenester som ivaretar overnevnte kriterier: o Fremskrive nåværende modell o Utrede en modell med tre klinikker lokalisert til nåværende sykehus og et nytt sengesykehus o Utrede en modell hvor man legger ned all somatisk aktivitet i nåværende sykehuslokalisasjoner og bygger et nytt sykehus Utredningen må ha høyt fokus mot hvordan man bygger gode, solide fagmiljø i de neste 10-15 årene. Det må være et tett samarbeid med kommunehelsetjenesten, tillitsvalgte og vernetjenesten. Det var nedsatt fire bredt sammensatte tverrfaglige arbeidsgrupper (både fra spesialisttjenesten, kommunene og pasientrepresentanter) som skulle se på: Framskrivning av aktivitet, Bygg, Transport samt Stabilisering og rekruttering. Det var utredet fire ulike alternativ: Alternativ 0: Dagens eksisterende struktur og bygningsmasse uten tilbygg og kun nødvendig Vedlikehold Alternativ 1: Dagens eksisterende struktur og bygningsmasse med tilbygg i tråd med areal- og Bemanningsbehov fremskrevet til 2025
Side 21 av 51 Alternativ 2: Ett nytt sengesykehus og 3 klinikker (Distrikts medisinske senter DMS) lokalisert til nåværende sykehus Alternativ 3: Ett nytt samlet sykehus Utover de utredningene som er utført, krever alternativ 2 ytterligere utredning med tanke på innehold i de desentraliserte lokalisasjonene. Det er allerede iverksatt en utredning med utgangspunkt i lokalmedisinsk senter og desentralisert spesialisttjeneste på Sør-Helgeland. Resultatet av denne utredningen kan tas med i det videre arbeidet i neste fase. Det er gjort en kvalitativ evaluering av alternativene (0-4) i forhold til: Mål for sykehusets, kjernevirksomhet, Mål for bygg- og eiendomsutvikling, Transport, Robust fagmiljø samt Øvrige samfunnsmessige forhold. Denne evalueringen viser at alternativ 2 og 3 har klare fortrinn fremfor alternativene 1 og 0. En kvantitativ vurdering viser at o 0-alternativet har på kort sikt lave investeringer, høye drifts- og lønnskostnader, og på lengre sikt betydelige investeringsbehov, som medfører at alternativet samlet sett får dårligere nåverdi enn alternativ 3. o Alternativer 3 har betydelig høyere og bedre nåverdi enn alternativ 1. Dette til tross for at alternativ 3 har vesentlig høyere investeringsbehov (900 MNOK), men har lavere lønnskostnader, samt inntekter ved salg av eiendom og høyere driftsgevinster. o Alternativ 2 kommer dårligst ut på grunn av høyt samlet investeringsbehov og høyere driftsutgifter. (3 desentrale spesialisthelsetjenester og nytt sengesykehus). o Alternativ 3 krever 110 færre stillinger enn alternativene 0,1 og 2 som er beregnet å kreve omtrent like mange stillinger. På bakgrunn av en samlet vurdering av alternativene skiller alternativene 2 og 3 seg ut som de beste alternativene, og det anbefales at begge alternativene tas med videre i neste fase for ytterligere utredning. Det presiseres at lokalisasjon for nytt sykehus i disse alternativene er ikke vurdert på dette trinnet i planprosessen. Dette vil inngå som en senere del av prosjektet. Det siktes på en styrebehandling i Helgelandssykehuset HF 29.04.2015. Utviklingsplan Helgelandssykehuset er et grunnlagsdokument og et rådgivende innspill til videre planlegging av og organisering av de somatiske spesialisttjenestene i Helgelandssykehuset mot år 2025. Høringsfristen er 1. mars 2015 og høringsinnspill sendes elektronisk til: Prosessleder Arild Sundt-Hansen og med kopi til sekretariat ved Stig Morten Jensen. arild.sundt-hansen@hospitalitet.no og stig.morten.jensen@hospitalitet.no Det bes om at høringsinstansene først og fremst gir tilbakemelding på følgende punkter: o o Opplysninger i rapporten som bør korrigeres eller presiseres Forslaget om at bare alternativene 2 og 3 tas med videre i neste fase av prosessen for ytterligere utredning, og at dagens struktur ikke utredes ytterligere. Det er imidlertid også anledning til en bredere tilbakemelding på fremtidig sykehusstruktur på Helgeland. Vurdering: Kommuneoverlegen i Hattfjelldal har deltatt i utredningsarbeidet. Siden mange år er sykehusstrukturen endret på Helgeland, funksjoner er sentralisert og fordelt mellom de tre enhetene, tilbud er bygget ned. Å ha tre ulike sykehusenheter på Helgeland er dyrt, eksempelvis
Side 22 av 51 må det gå tre parallelle/ samtidige vaktskift med spesialister til hver en tid. Dette innebærer hyppig vakt og at det er vanskeligere for å rekruttere fagfolk pga. dette. Det er en utfordring å rekruttere leger/ sykepleiere. Fagmiljøene blir små og legene må til større sykehusenheter (utenfor Helgeland) for å få gjort ferdig sitt utdanningsforløp/ spesialisering, da er det risiko for at de ikke kommer tilbake. Dersom det blir et sykehus på Helgeland ville det legge til rette for en større fagmiljø, færre vakter for den enkelte, lettere å rekruttere, bedre utvikling av tjenestene og kompetansen og på sikt også bli billigere. Dersom det bare blir et sykehus på Helgeland vil sjansen være større for at dette kan utvikles til et robust og levedyktig sykehus som kan gi de tjenestene som Helgelands sin befolkning trenger i årene og generasjonene som kommer. Dersom det bare blir et sykehus på Helgeland eller alternativ 2 (3 desentrale spesialisthelsetjenester og nytt sengesykehus) vil transportene sannsynligvis øke en del. Plasseringen av et slikt sykehus/ sengesykehus blir viktig og det bør etterstrebes at få dette sentralt plassert på Helgeland. Det blir også viktig i det videre utredningsarbeidet at Helgelandssykehuset og kommunene samarbeider og utreder konsekvensene som kan belaste de prehospitala tjenestene, dvs. både gjeldende ambulanse (bil, båt, helikopter)/ pasienttransporter og primærhelsetjenesten. Alternativ 0 og 1 vil sannsynligvis ikke være levedyktige på sikt. Disse to alternativene vil bare være med på en ytterligere sentralisering/ funksjonsfordeling og nedbygging og vil på sikt i tillegg bli dyrest. Alternativ 2 (3 desentrale spesialisthelsetjenester og nytt sengesykehus) vil være bedre enn alternativ 0 og 1 men semre enn alternativ 3. Dette alternativet vil kreve flere fagfolk, mere resurser og bli dyrere. Dersom det blir 3 desentrale spesialisthelsetjenester og nytt sengesykehus vil sannsynligvis risikoen for at dette sengesykehus blir plassert ved en av de 3 når varende enhetene være tilstede. Dvs. da kan det bli langt til innleggelse på sengesykehuset. Alternativ 3 (et sykehus) vil sannsynligvis være det aller beste alternativet, en bedre ressursutnyttelse og fagmiljø, bedre kompetansebygging, lettere å rekruttere til, men også i lengden bli rimeligst. Dersom det bare blir et sykehus på Helgeland blir det kanskje lettere å få dette sentralt plassert på Helgeland. Det er viktig for Hattfjelldal kommune sine innbyggere at de for tilgang til en spesialist- helsetjeneste som er robust og levedyktig og som kan gi de tjenestene som befolkningen trenger i årene og generasjonene som kommer. Administrative og økonomiske konsekvenser: For Hattfjelldal kommune vil det foreløpig ikke ha noen økonomiske konsekvenser. Konklusjon/anbefaling: Faglig anbefaler kommuneoverlegen at alternativ 3 utredes videre då dette virker å være det beste alternativet. Alternativ 3 vil gi en bedre ressursutnyttelse og fagmiljø, bedre kompetansebygging, lettere å rekruttere til, men også i lengden bli rimeligst. Dersom det bare blir et sykehus på Helgeland vil sjansen være større for at dette kan utvikles til et robust og levedyktig sykehus som kan gi de tjenestene som Helgelands sin befolkning trenger i årene og generasjonene som kommer. Dersom det bare blir et sykehus på Helgeland blir det kanskje lettere å få dette sentralt plassert på Helgeland.
Det blir også viktig i det videre utredningsarbeidet at Helgelandssykehuset og kommunene samarbeider og utreder konsekvensene som kan belaste de prehospitala tjenestene, dvs. både gjeldende ambulanse (bil, båt, helikopter)/ pasienttransporter og primærhelsetjenesten. Side 23 av 51 Britt Blaunfeldt Petersen kommuneoverlege
Side 24 av 51 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-127 14/295 15/571 Steinar Lund. 20.01.2015 Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 for Hattfjelldal kommune - endelig vedtak Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker 10.02.2015 004/15 Kommunestyret 18.02.2015 007/15 Rådmannens innstilling I henhold til PBL 11-15 vedtas Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 for Hattfjelldal kommune. 10.02.2015 Utvalg for plansaker Møtebehandling: Rådmannen innstilling enstemmig vedtatt. PLU-004/15 Innstilling: I henhold til PBL 11-15 vedtas Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 for Hattfjelldal kommune. 18.02.2015 Kommunestyret Møtebehandling: Planutvalgets innstilling enstemmig vedtatt. KS-007/15 Vedtak: I henhold til PBL 11-15 vedtas Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 for Hattfjelldal kommune. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, 19.02.2015 Marit Hatten formannskapssekretær
Side 25 av 51 Habilitet i forvaltningen: Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 26.01.2015 85717 Trafikksikkerhetsplan.doc 30.01.2015 87671 Trafikksikkerhetsplanen.doc 15.01.2015 88198 Innspill Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 30.01.2015 88403 Høring TS plan.docx Oppsummering av saken: Det har i 2014 foregått arbeid med trafikksikkerhetsplan for kommunen. Først ble det utarbeidet et planprogram som ble lagt ut på høring og innspill fra planprogrammet ble innarbeidet i forslaget til trafikksikkerhetsplan. Planforslaget har nå vært på høring og det skal gjøres endelig vedtak av planen. Saksopplysninger: I utvalg for plansaker sak 0109/14 ble følgende vedtatt: «Planutvalget vedtar i hht. Plan og bygningslovens 11-14 å legge Trafikksikkerhetsplan 2014 2017 for Hattfjelldal kommune, ut til offentlig ettersyn i tidsrommet 20.11.14 14.01 15. Frist for å komme med uttalelse settes til 14.01.15.» Det har kommet inn 3 høringsuttalelser til planforslaget. Vurdering: Alle høringsuttalelser er oppsummert nedenfor og vurdert/kommentert. Ungdomsrådet, 27.11.14 Benny Gullholm: Det er positivt at ulykkesstatistikken er så liten. Om det skyldes gode veier, eller gode sjåfører, eller begge deler er vel vanskelig å si. Positivt at det blir mer gatelys, kan aldri bli nok lys i mørketida. På satsingsområde 5.2 Trafikksikkerhet rundt skole og skoleskyss er ikke ungdomsrådet enig at det er et godt alternativ. Det hadde vært en fordel å se en tegning av det nye krysset som er tenkt. Gangveier må utbedres og gjøres sikker til alle årstider. Gangveier må strøs når det er glatt etc, man har lagt merke til at gangveien utenfor legekontoret ofte blir brukt som parkeringsplass. Ungdomsrådet tenker også på de yngste som enkelte skoledager har med ekstra mye klær og utstyr. Det blir mye å bære på en lang vei. Dersom den nye løsningen blir valgt må bussene gå tidligere, så elevene rekker denne gåturen til skolen. Alternativet er å utbedre stoppet som er i dag. Grave ut slik at man fikk utvidet hele stopplassen. Her kan det være lurt å redusere/omdirigere trafikken ved skolestart og slutt. En ide er kanskje å lære opp og engasjere elever til å stoppe trafikken når bussene er der. Utstyrt med refleksvester å stopper trafikken når elever skal krysse veien. Ungdomsrådet var også ute for å observere trafikkbildet i sentrum. I løpet av et kvarter var det mange som ikke brukte bilbelte, ikke brukte blinklys, og en sjåfør som brukte mobil under kjøring. En bil med dårlig skrapte vinduer og en bil som hadde stor fart inn i rundkjøringen. Flere fotgjengere som gikk ut i veien og grunnen kunne man lett se: veien var strødd, men ikke gangfeltet/fortauet. I punkt 5.3 Trafikksikkerhet som en del av kommunens HMS-arbeid, kan man se tilbake på observasjonen vi var ute og tok. De fleste som kjørte uten bilbelte, var de som var i arbeid. Administrasjonens kommentar: Det er så få ulykker i Hattfjelldal at det vanskelig å få noe sikkert bilde av hvorfor ulykker skjer. Det er svært positivt at det er få ulykker. Som en del av trafikksikkerhetsarbeidet er tiltak for de myke trafikantene, høyt prioritert. Dette gjelder gatelys, sikrere skolevei, etc.
Side 26 av 51 Nytt stoppested for skolebusser er høyt prioritert i planen. Gjennom handlingsplanen for folkehelse er elevers fysiske aktivitet et viktig tema. Som et ledd i dette arbeidet kan det være et bidrag til mer aktivitet at elever må gå noen hundre meter morgen og ettermiddag, mellom busstopp og skole/barnehage. Dersom det velges å anlegge nytt stoppested for skolebusser i sentrum, må også tiltak på strekningen fra stoppested til skole vurderes. Gangveier skal i henhold til instruks strøs før veier og også brøytes tidligere enn veiene. Det er også mange elever som bor i Hattfjelldal sentrum som ikke har skoleskyss og må gå hjemmefra til skole og tilbake. Det kan vel ikke være vanskeligere for barn som kommer med buss å bære sitt utstyr enn de som går hjemmefra til skole. Et annet viktig moment for å anlegg nytt stoppested er sikkerhet for bussjåførene. De opplever ofte usikkerhet ved dagens stoppested pga. mye trafikk av både gående/syklende/ andre bilister i Bjarne Aaslids vei. Dette gjør at det blir uoversiktlig. Alternativet med på grave ut mer masse ved dagens stoppested vurderes som et alternativ. Hattfjelldal kommune er i ferd med å iverksette tiltak i Bjarne Aaslids vei, med forbudt for kjøretøy i et tidsrom om morgenen og ettermiddag. Her vil det bli oppsatt skilt i løpet av kort tid. Dette tiltaket kan medføre at det ikke er nødvendig å bruke elever til å stanse trafikken når bussene er der. Positivt at ungdomsrådet var ute å observerte trafikken i sentrum. En merker seg funnene som ble gjort og det vil bli fokus på trafikksikkerhet som en del av kommunens HMS-arbeid i framtiden. FAU, rektor Hattfjelldal oppvekstsenter, 24.11.14 Lillian Sætern: Vi skal se gjennom planen grundigere før fristen, men kan gi et foreløpig innspill på parkering for skolebusser. Saken var oppe i FAU 28.04.14 og FAU sa da: «Parkeringsplass for skolebussene. Det ble tidligere i år luftet en skisse hvor det var tenkt å flytte stedet for av- og påstigning for skoleelevene ned til sentrum. Dette fordi det er kommet innspill på at det ikke er sikkert for elevene når de skal på bussene etter skolen. Der bussene står i dag, må elevene over vei mellom bussene når de skal hjem. Denne veien er det trafikk på, og det kan utgjøre en risiko. FAU har tidligere sagt at de ikke ønsker parkeringen flyttet til sentrum fordi dette utgjør en enda større risiko. For eksempel at det blir flere veier å krysse. FAU ønsker å komme med noen forslag til løsning: - Grave ut slik at parkeringsplassen blir større - Skilting og evt. stenging av Bj. Aaslidsvei mellom kl. 14:00 14.15 - Trafikkvakter i det samme tidsrommet» Rektor tenker da at det vil være nødvendig/hensiktsmessig å lage en gangvei fra bussparkeringen og opp til skolen dersom bussene skal parkere i sentrum ved kirka. Det er spesielt om morgenen at det er trafikk til helsehuset, og til og fra barnehagen, i det området som elevene går. Administrasjonens kommentar: Dessverre har det blitt en oppfatning at den nye bussparkeringen skal bli anlagt der busstoppen er i dag ved parkeringsplass til MIX-kiosken. Dette stemmer ikke. Den nye busstoppen for skolebusser er tenkt anlagt i krysset mellom Kalkviks vei og O.T.Olsens vei. Dette er et kryss som ikke tilfredsstiller dagens normaler for veikryss og burde uansett vært endret. Busstoppen er tenkt utført på dagens grøntareal mot helsesenteret. Da vil elevene slippe å krysse veier unntatt Bjarne Aaslids vei ved dagens busstopp. Alternativet med på grave ut mer masse ved dagens stoppested vurderes som et alternativ. Hattfjelldal kommune er i ferd med å iverksette tiltak i Bjarne Aaslids vei, med forbudt for kjøretøy i et tidsrom om morgenen og ettermiddag. Her vil det bli oppsatt skilt i løpet av kort tid.
Side 27 av 51 Dette tiltaket kan medføre at det ikke er nødvendig å bruke elever til å stanse trafikken når bussene er der. Nytt stoppested for skolebusser er høyt prioritert i planen. Gjennom handlingsplanen for folkehelse er elevers fysiske aktivitet et viktig tema. Som et ledd i dette arbeidet kan det være et bidrag til mer aktivitet at elever må gå noen hundre meter morgen og ettermiddag, mellom busstopp og skole/barnehage. Dersom det velges å anlegge nytt stoppested for skolebusser i sentrum, må også tiltak på strekningen fra stoppested til skole vurderes. Trygg Trafikk, 16.01.15 Harald Heieraas: Trygg trafikk, Nordlands fylkes trafikksikkerhetsutvalg og Statens vegvesen har nære samarbeidsrelasjoner og denne uttalelsen er på vegne av disse. NFTU er tilfreds med at kommunen utarbeider en ny trafikksikkerhetsplan for perioden 2014 2017. Kommentar til vedlagte plan: 2.4 Kommunal organisering av trafikksikkerhetsarbeidet. For å oppnå kontinuitet i trafikksikkerhetsarbeidet i planperioden foreslås det å opprette ei tverrfaglig gruppe med ansvar å være pådriver for progresjon i de ulike tiltak, med følgende representanter sentraladm., oppvekst, teknisk/næring, helse og eller folkehelse. Folkehelseloven pålegger kommunen å arbeide tverrsektorielt med ulykkesforebyggende arbeid og i så måte er trafikkulykker den største helsetrussel for barn og unge. 5. Satsningsområder Etter vår oppfatning er dette punktet en sammenblanding av satsningsområder og tiltak. Vi foreslår at en del av dette kapitlet flyttes over til punkt 6. Tiltak. Det ville vært en stor fordel om det for alle tiltak fremgikk når tiltaket skulle gjennomføres og hvilken etatsleder som hadde ansvaret. Dette for å løfte ansvaret opp til ledelsesnivå og tydeliggjøre når. Trafikksikker kommune Vi viser til Nordland fylkeskommunes nye satsningsområde som er et kvalitetssikringssystem for kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Å innarbeide kriteriene for trafikksikker kommune i kommunens trafikksikkerhetsplan vil styrke kommunens helhetlige trafikksikkerhetsarbeid samt bidra til at kommunen får prioritet ved tildeling av enkelte fylkeskommunale tilskudd. Forslag til tekst under eget kapitel: Etter vegtrafikklovens 40a har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. En viktig oppgave i denne sammenheng er å påvirke og stimulere kommunene til å arbeide målrettet og helhetlig med trafikksikkerhetsarbeidet. Det er mange lover og forskrifter som direkte eller indirekte omtaler kommunens ansvar for ulykkesforebygging, folkehelsearbeid og trafikksikkerhet. Kommunen er pålagt et ansvar bl.a. som veieier, som eier av skole og barnehager, stor arbeidsgiver og kjøper av transporttjenester. For å ivareta denne helhetstenkningen er det utarbeidet kriterier og sjekklister skal være et verktøy for å kvalitetssikre kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Hattfjelldal kommune har satt seg som mål å oppfylle alle kriteriene og gjennom en fylkeskommunal godkjenningsordning bli erklært som Trafikksikker kommune innen utgangen av 2014. Foreslår at det også fremgår og konkretiseres i tiltak for alle sektorene i kommunen, slik: Hattfjelldal kommunes rolle som barnehageeier. Innen utgangen av 2015 skal alle kommunale barnehager tilfredsstille kriteriene for «Trafikksikker barnehage». Innen utgangen av 2016 skal kommunen påvirke til at alle private barnehager tilfredsstiller kriteriene for «Trafikksikker barnehage».