Kommundelplan for folkehelse 2015-2018

Kommundelplan for folkehelse 2015-2018 Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

Kommunestyrets vedtak 23.02.15 (K-sak 9/15): 1. Kommunedelplan for folkehelse 2015-2018 vedtas. 2. Planen følges opp med årlig rapportering og revidering hvert 4.år. 3. Tilbudet bør ikke stoppe opp ved fylte 67 år. 4. Det bør generelt være brukerrepresentanter fra relevante lag og foreninger. 5. Tiltakene må også være rettet mot mennesker med psykiske og fysiske utfordringer. Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 1

Forord Folkehelse handler om hvordan vi som enkeltpersoner har det, i et befolkningsperspektiv, og alle de faktorene som påvirker dette. Alle har rett på god helse. Vi vet imidlertid at helse fordeler seg ujevnt i befolkningen, og vi vet at risiko for uhelse ofte går i arv - ikke bare gjennom gener og biologi men også gjennom livsførsel (sosial arv). Å fremme befolkningens helse er et viktig mål i seg selv. Det skaper mer velferd og livskvalitet for den enkelte. I tillegg er befolkningens helse en av samfunnets viktigste ressurser. Det er derfor en samfunnsoppgave og forvalte denne ressursen på best mulig måte. Folkehelseloven kom i 2012, og pålegger kommunen et tydeligere ansvar for folkehelsen. Kommunene skal ha oversikt over helsetilstanden og hvordan helse fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeidet skal befestes i planverk. I tillegg plikter kommunen å sette inn nødvendige folkehelsetiltak som svarer til utfordringene. Denne planen har som mål å gi en oversikt over hvilke utfordringer og hvilke ressurser Fet kommune har i arbeidet for å bedre folkehelsen og utjevne sosiale ulikheter i helse. Vi vil med planen tydeliggjøre utfordringene, anbefale en passende respons og komme med forslag til tiltak. Planen er en overordnet plan, som ikke har mål å pålegge tiltak direkte på enkeltenheter, men ansvarliggjøre på ledernivå i kommunen og skape felles mål for folkehelsearbeidet på tvers av enheter og fagfelt. God folkehelse er et felles ansvar. Det har vært bred medvirkning til planen fra befolkningen og politikere. Flere av innspillene fra kafédialogmøter med innbyggerne finnes igjen i planens handlingsdel. Vi har også hatt en intern kompetanseheving i administrasjonen, for å forankre budskapet om at folkehelsearbeid i liten grad er helsearbeid, men en naturlig del av de fleste enhetenes arbeid i det daglige. Kommunen har et overordnet ansvar for å fremme folkehelse, og det er viktig å få til dette gjennom et godt samarbeid med frivilligheten. Dette samspillet er både en bærebjelke og en hovedutfordring i folkehelsearbeidet. Vi håper denne planen vil brukes aktivt i årene som kommer, som et kompass i folkehelsearbeidet i kommunens administrasjon men også i frivilligheten. Sammen skaper vi god helse i vår befolkning! Fet, 14.januar 2015 Bettina Fossberg Kommuneoverlege Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 2

Innhold Forord... 2 1 Innledning... 4 1.1 Hva er folkehelse?... 4 1.2 Hvorfor er god helse viktig?... 4 1.3 Hvordan skal vi jobbe med folkehelse?... 4 1.4 Hovedutfordringer... 4 1.5 Hvordan skal vi møte utfordringene?... 6 2 Handlingsdel... 8 2.1 Befolkningssammensetning... 9 2.1.1 Befolkningssammensetning utfordringer og mulige tiltak... 10 2.2 Oppvekst og Levekår... 11 2.2.1 Oppvekst og levekår utfordringer og mulige tiltak... 12 2.3 Miljø... 14 2.3.1 Miljø utfordringer og mulige tiltak... 15 2.4 Skader og ulykker... 17 2.4.1 Skader og ulykker utfordringer og mulige tiltak... 18 2.5 Helserelatert adferd... 19 2.5.1 Helserelatert adferd utfordringer og mulige tiltak... 20 2.6 Helsetilstand... 22 2.6.1 Helsetilstand utfordringer og mulige tiltak... 24 Kilder:... 26 Tilgrensende planer og strategier:... 26 Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 3

1 Innledning 1.1 Hva er folkehelse? Folkehelse er summen av alle enkeltindividenes helsetilstand i en befolkning. Den enkeltes helsetilstand består både av fysisk helse og psykisk helse. Det er mange faktorer som kan påvirke helsen i positiv eller negativ retning. De aller fleste av disse faktorene er ikke relatert til helsetjenesten, men handler om miljøet man bor i, det sosiale nettverket man har, hvordan man trives på jobb, og i hvilken grad man føler seg medvirkende og delaktig i samfunnet. I tillegg har arbeidet med folkehelse en annen dimensjon som handler om hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Forskning har vist at helse fordeler seg ujevnt avhengig av sosial status. Dette kalles for sosial ulikhet i helse. Sosial ulikhet i helse måles ofte ved at en studerer sammenhengen mellom helse og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, yrke og inntekt. Mennesker med høy sosioøkonomisk status lever lenger og har bedre helse enn mennesker med lav sosioøkonomisk status. Et viktig mål for folkehelsearbeidet er derfor å bidra til utjevning av denne sosiale helseforskjellen. 1.2 Hvorfor er god helse viktig? Målet er god helse i befolkningen. God helse er viktig for at vi som individer skal kunne nå vårt potensial og utnytte våre muligheter. God helse skaper velferd og livskvalitet hos den enkelte, og bidrar til å øke befolkningens helse. God helse er ikke bare mangel på fysiske eller psykiske diagnoser. Personer med ulike diagnoser kan også ha god helse, så lenge de positive påvirkningsfaktorene dominerer og personene opplever mestring i hverdagen og får utnyttet potensialet i sitt eget liv. Samfunnet sin oppgave er å legge til rette for at den enkelte innbygger kan oppnå god helse. Folkehelse er derfor både et ansvar for den enkelte og et ansvar for samfunnet. 1.3 Hvordan skal vi jobbe med folkehelse? Folkehelsearbeid dreier seg om samfunnets samlede innsats for å fremme god helse og trivsel, redusere risiko og sykdom, og beskytte mot ytre helsetrusler. Folkehelsen i en befolkning blir påvirket av mange ulike faktorer, derfor vil også folkehelsearbeidet omfavne mange ulike sektorer og være tverrfaglig i sin form. Målet med folkehelsearbeidet er å gi kommunens innbyggere best mulig helse. Fordi utgangspunktet for helse er ulikt, har ulike grupper i befolkningen behov for forskjellige tiltak. Kommunen bør derfor både ha befolkningsrettede tiltak som fremmer helse hos alle, og spesifikke tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom hos enkelte grupper. Ved å styrke de som har helseutfordringer, flyttes de nærmere de som har god helse. Folkehelsearbeidet i kommunen bør således ikke alltid ta utgangspunkt i et prinsipp om tilbudslikhet, men om resultatlikhet. Dette er med på å utjevne sosiale ulikheter i helse. 1.4 Hovedutfordringer Fet kommune har et bra utgangspunkt. Det er få spesifikke grupper som skiller seg negativt ut. Derfor er det særlig de store generelle folkehelseutfordringene vi ser nasjonalt, vi også bør ha fokus på i Fet. Samtidig vet vi at for å se resultater av forebyggende arbeid, så lønner det seg å starte så tidlig som mulig. Endring av livsvaner og negative mønstre brytes lettest jo tidligere man kommer til. Derfor er barn og unge en viktig målgruppe i det store forebyggende perspektivet. Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 4

I arbeidet med denne planen har vi på bakgrunn av grunnlagsdokumentene «Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer» og «Status folkehelsearbeid», samt innspill fra innbyggere og politikere, definert fire hovedutfordringer: 1. Overvekt i alle aldersgrupper: stimulere til fysisk aktivitet, tilrettelegge for organisert og uorganisert aktivitet i nærmiljøet, opplyse om kosthold og ernæring. 2. Psykisk helse i alle aldersgrupper: tidlig fange opp barn med økt risiko for psykisk sykdom og deres familier, motvirke mobbing, forebygge psykisk sykdom hos unge voksne, forebygge ensomhet hos eldre. 3. Tilrettelegging av nærmiljøet: legge til rette for trygge nærmiljø med god trivsel, sosiale møteplasser og grøntarealer, særlig fokus på integrering av nye innbyggere. 4. Barn og unges oppvekstvilkår: komme tidlig til (tidlig intervensjon) med hjelp og støtte til barn og deres familier. Sette barnet og familien i fokus og jobbe for bedre samhandling mellom tjenestene. Kommunen har allerede flere tiltak rettet mot disse utfordringene. Noen tiltak vil svare på flere utfordringer samtidig. Dessuten vil tiltak rettet mot hovedutfordringene også kunne ha gunstig effekt for mange andre folkehelseutfordringer og sykdomsgrupper. Blant annet vil tiltak som øker fysisk aktivitet og reduserer overvekt, ofte føre til redusert risiko for diabetes type II, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og muskel og skjelettlidelser. Utfordringsbildet i Fet fremstilt visuelt: Inaktivitet Dårlig kosthold Sosiale ulikheter Fritidsaktiviteter Ensomhet Mobbing Sosiale møteplasser Gang og sykkelveier Livsmestring Uorganisert aktivitet Turstier Røykerelaterte sykdommer Samarbeid med frivilligheten Grunnleggende lese- og skriveopplæring Befolkningsvekst Muskel og skjelett sykdommer Figur 1.1: Utfordringsbildet i Fet fremstilt visuelt. Hovedutfordringene har de største boksene, og har fått egne farger som går igjen i handlingsdelen. De fem mørkeblå boksene representerer andre utfordringer i kommunen som er viktige, men som ikke er definert som hovedutfordringer. Hovedutfordringene har fått de største boksene i og med at de står for de største utfordringene i vår kommune. Har kommunen gode tiltak her, vil det ha stor positiv betydning for folkehelsen i kommunen. Utfordringene har fått egne farger, som går igjen i handlingsdelen av planen. Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 5

De fem mørkeblå boksene representerer utfordringer som det også er viktig å ha fokus på i Fet kommune. Den sykdomsgruppen hvor vi skiller oss mest fra landsgjennomsnittet i helsestatistikken, er røykerelaterte sykdommer. Vi har høy dødelighet fra KOLS og røykerelatert kreft, særlig blant kvinner. Tall fra ungdomsundersøkelsen viser at svært få unge røyker i dag, og det forventes derfor at denne utfordringen vil reduseres. Det kan imidlertid ta mange tiår før vi ser effekten av røykereduksjonen blant dagens ungdom. Det er derfor viktig at kommunen opprettholder arbeidet for å redusere røyking, og at de enkelte enhetene har fokus på gruppen med røykerelaterte sykdommer. Vi vet at det er viktig å gi alle barn grunnleggende lese- og skrivekunnskaper for å motvirke sosiale ulikheter i helse. De som ikke tilegner seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter er mer utsatt for lav utdanning som voksne. Lav utdanning er en risiko for lav inntekt, og til sammen gir dette økt risiko for dårlig helse. Samtidig vet vi at det er nødvendig med gode lese- og skriveferdigheter for å kunne tilegne seg kunnskap for å fremme egen helse. For å bryte de sosiale ulikhetene i helse er det derfor viktig at alle barn gis samme mulighet for utdanning og samme gode grunnopplæring i lese- og skriveferdigheter. Muskel og skjelettsykdommer er en av de vanligste årsakene til sykemelding i dagens samfunn. Dette er plager som ofte kan forebygges gjennom fysisk aktivitet og tilrettelegging på jobben. Derfor er det viktig at det tilrettelegges for fysisk aktivitet generelt i befolkningen, og at det finnes tilbud til denne gruppen spesielt. Når det gjelder befolkningsvekst har vår kommune hatt en stabil vekst, men vi ligger i et attraktivt boområde og en større befolkningsvekst kan bli en utfordring i årene fremover. 1.5 Hvordan skal vi møte utfordringene? Kommunen er lovpålagt å ha oversikt over helsetilstanden, og Helsedirektoratet har definert seks områder som en slik oversikt skal inneholde. Disse er de samme som er brukt i grunnlagsdokumentet «Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer». Kommunens utfordringsbilde vil bli jobbet med i lys av disse områdene i handlingsdelen i folkehelseplanen. Under hvert tema har vi listet opp de viktigste utfordringene, med forslag til kommunens respons og mulige tiltak. Tiltakene vi foreslår er ikke bindene, men forslag til løsning på utfordringen. Noen utfordringer finnes det gode løsninger på allerede, som vi foreslår videreføres. Andre utfordringer krever nye tiltak. For å sikre at det blir satt inn nødvendige tiltak (enten de foreslåtte eller andre), slik kommunen er forpliktet gjennom folkehelseloven, vil folkehelseplanen følges opp på samme måte som Kommuneplanen med årlig rapportering og revidering hvert 4. år. Hver utfordring i planen er lagt inn under ett administrativt hovedområde, hvor en kommunalsjef har ansvar. Enhetsledere vil kunne rapportere til kommunalsjef og rådmann på folkehelsearbeidet de utfører gjennom definerte utviklingsmål i virksomhetsplan og i økonomiplan. Politikerne vil kunne følge opp folkehelsearbeidet gjennom rapporteringer på utviklingsmålene i 1.tertial og 2.tertial, samt i årsmeldingen. Rådmannen vil godkjenne årsmeldinger og virksomhetsplaner årlig, og sammen med folkehelseteamet diskutere om kommunen er på riktig vei i folkehelsearbeidet, eller om en korrigering av tiltakene er nødvendig. Kommunen har også opprettet et Folkehelseforum som er bredt sammensatt og ledet av folkehelsekoordinator. Dette forumet har til hovedoppgave å styrke innsatsen på alt folkehelsearbeidet i kommunen. Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 6

1-årshjul 4-årshjul Virksomhetsplaner Planstrategi 1.tertial Utviklingsmål Økonomiplanen Kommuneplanens handlingsdel Planprogram 2.tertial Utviklingsmål Årsmelding Folkehelseplan Figur 1.2: Illustrerer hvordan Kommunedelplan for folkehelse skal følges opp og forankres administrativt. Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 7

2 Handlingsdel Handlingsdelen er delt inn i seks hovedoverskrifter etter de seks hovedområdene innenfor folkehelsearbeidet: 1. Befolkningssammensetning 2. Oppvekst og levekår 3. Miljø 4. Skader og ulykker 5. Helseadferd 6. Helsetilstand For hvert område er det en kort beskrivelse av tilstanden i kommunen, og deretter en tabell med de viktigste utfordringene, foreslått respons og forslag til tiltak. For å synliggjøre hvilke tiltak som omhandler hovedutfordringene skissert i innledningen er de markert med en fargesøyle som gjenspeiler fargen i den visuelle oversikten. Tiltak som svarer til hovedutfordringene bør være prioritert i folkehelsearbeidet de neste årene. Overvekt: Psykisk helse: Tilrettelegging av nærmiljø: Barn og unges oppvekstvilkår: I tabellen vises det til hvilke tiltak som gjøres i dag, og det gis forslag til nye tiltak. Oversikten over hvilke tiltak som gjøres i dag er ikke uttømmende. For mer utfyllende oversikt over folkehelsetiltakene som finnes i kommunen i dag vises det til grunnlagsdokumentet «Status folkehelsearbeid». Ansvaret for å svare ut utfordringene skissert i denne planen er gitt til kommunalsjefer for hovedområdene i kommunen. Disse områdene er navngitt med enkle bokstavforkortelser, se tabell under. Planen gjelder for en fireårs periode. Det forutsettes derfor at utfordringene blir tatt tak i, og at det blir gjennomført tiltak i løpet av denne perioden. Forkortelser SM PER Område Helse- og omsorg Samfunn og miljø Undervisning og oppvekst Kultur og fritid Personal- og organisasjonsavdelingen Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 8

2.1 Befolkningssammensetning Fet kommune har hatt en stabil befolkningsvekst de senere årene, med en tilvekst på 238 personer i 2013. Kommunen består av en ung befolkning med en litt større andel barn enn landsgjennomsnittet, og færre eldre. Vi har lik andel av befolkningen i yrkesaktiv alder som resten av landet. Det er en økende andel innvandrere, særlig fra Europa, men økningen er lik den i Akershus og omtrent som i landet som helhet. Allikevel har vi lavere totalandel innvandrere i befolkningen enn gjennomsnittet på nedre Romerike og i Akershus. I et folkehelseperspektiv er det viktig at kommunen klarer å integrere nye innbyggere, og skape gode og trygge nærmiljø. På grunn av den store andelen barn er det nødvendig at det finnes rikelig med fritidstilbud til barn, og at kommunen har nok ressurser på helsestasjon, andre helsetjenester til barn, barnehager og skoler til å gi barna i Fet god og riktig oppfølging. Kommunen har allerede flere tiltak som bidrar til integrering, og til å spre informasjon om hvordan man kan oppnå bedre helse. Frivilligheten har også flere tiltak og arrangementer rettet mot denne gruppen. Som et mer generelt integrerende tiltak kan nevnes Åpen barnehage, hvor småbarn og deres foresatte kan møtes på dagtid for lek og samvær. Da vi vet at det er mange småbarnsfamilier som flytter til Fet, er dette et viktig tiltak for å skape nye nettverk. Foto: Fet kommune. Fra undervisning på Piggåsen, i regi av Den kulturelle skolesekken. Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 9

2.1.1 Befolkningssammensetning utfordringer og mulige tiltak Utfordring Respons Ansvar Hva gjør vi i dag Forslag til nye tiltak 1. Befolkningsvekst med stor andel barn Alle 2. Integrering av nye innflyttere til kommunen 1.1 Sørge for at kommunens tilbud tilpasses den store andelen barn og barnefamilier 1.2 Stimulere til et bredt tilbud av fritidsaktiviteter for barn og unge 2.1 Skape sosiale møteplasser for mennesker i alle aldre Se også tabell «2.1.3 Miljø» 2.3 Gjøre informasjon om kommunen tilgjengelig for nye innflyttere SM PER 1.1.1 Tilpasser skoler, barnehager og helsetilbud til barn etter befolkningsvekst 1.2.1 Støtter mange frivillige tiltak økonomisk 2.1.1 Har grupper for gravide og barselgrupper på helsestasjonen 2.1.2 Støtter frivilligheten økonomisk 1.2.1 Stimulere til tilbud til barn gjennom partnerskapsmidler 1.2.2 Bedre målretting av tilskuddsmidler 2.3.1 Vurdere å opprette egen side med informasjon for nyinnflyttede på hjemmesiden (på flere språk). Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 10

2.2 Oppvekst og Levekår Gode oppvekst- og levekårsforhold er viktige betingelser for menneskers helse og trivsel. Folks helse er i stor grad bestemt av sosioøkonomiske levekår, som utdanningslengde, inntekt og yrke. Disse kan i samspill eller hver for seg bidra til å skape helseforskjeller i befolkningen. Foreldrenes levevaner videreføres ofte til barna i familiene, og slik kan mestringsstrategier gå i arv. I Fet kommune har innbyggerne høyere median inntekt og det er færre lavinnteksthusholdninger enn i landet som helhet. Boforholdene viser at det er få personer i Fet som bor alene sammenlignet med landet som helhet og nærliggende kommuner. Når det gjelder utdanningsforhold har vi en høyere andel personer med middels eller høy utdanning enn gjennomsnittet i hele landet, og vi har hatt en nedgang i andelen frafall fra videregående skole. Andelen ligger nå under landsgjennomsnittet. Allikevel er det bekymringsfulle tall fra ungdomsskolen, hvor mange oppgir å føle seg mobbet og trivselen synker betraktelig fra siste året på barneskolen til siste året på ungdomsskolen. Det er en høyere andel som føler seg mobbet i Fet enn i nærliggende kommuner og landsgjennomsnittet. På bakgrunn av disse tallene er det viktig at kommunen har fokus på å øke trivsel og redusere mobbing, særlig på ungdomsskolen. Mobbing kan gi alvorlige helseplager som følger den enkelte resten av livet. I tillegg er det viktig med et godt skolemiljø for å fremme læring og motivere til videre utdanning. Tilbakemeldinger fra befolkningen via kafedialogmøter, og innspill fra politiske utvalg, er at arbeidet mot mobbing er viktig. Flere har ønsket mer samtalekompetanse inn i ungdomsskolen. Fra sentralt hold er en styrking av skolehelsetjenesten en av Barneombudet sine fanesaker, og ungdom selv ønsker seg økt tilgjengelighet av helsesøster/sosiallærer/miljøterapeut som lavterskel samtaletilbud i skolen. Når det gjelder arbeidsforhold har vi lavere arbeidsledighet enn gjennomsnittet i landet, og lavere andel unge arbeidsledige enn i landet som helhet. Vi har også færre personer på uføretrygd enn i landet som helhet, både totalt og i gruppen unge uføre. Bruk av gradert sykemelding har gått opp i Fet, og ligger på landsgjennomsnittet. Det er viktig å legge til rette for bruk av graderte sykemeldinger i kommunen, både fra arbeidsgiversiden og gjennom informasjon og opplæring av leger. I Fet kommune ligger mye til rette for god oppvekst og gode levekår for innbyggere. De sosioøkonomiske rammene i befolkningen er gode, det er et rikt kultur- og organisasjonsliv, og det er gode muligheter for natur og friluftsliv. Men det å gi gode oppvekstvilkår handler også om å identifisere de barna og familiene som har behov for ekstra tilrettelegging og forebygging så tidlig som mulig. Alle enheter i kommunen skal ha fokus på tidlig innsats, og det finnes mange gode tiltak. I tillegg utarbeides det i år en interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner, som også vil bidra til økt fokus og kompetanseheving rundt dette temaet. Denne planen retter seg mot alle aldersgrupper. Levekår for voksene og eldre er et viktig folkehelsetema, da vi vet at befolkningen får en stadig voksende andel eldre. I Fet utarbeides det nå en ny helse- og omsorgsplan hvor dette er et sentralt tema. Boligsituasjonen for utsatte grupper er en utfordring i kommunen. Det utarbeides nå en delplan for boligsosialt arbeid som legges inn i den nye helse og omsorgsplanen. Denne delplanen vil vektlegge boligsosiale virkemidler, for å bidra til at flere kommer seg over fra kommunal bolig til egen bolig. Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 11

2.2.1 Oppvekst og levekår utfordringer og mulige tiltak Utfordring Respons Ansv ar 1. Læringsmiljø 1.1 Fokus på trivsel og og trivsel i mobbereduserende tiltak skolen 2. Frafall i skolen 3. Tidlig identifisere barn og familier som har økt risiko for dårlig helse 1.2 Kvalitetssikre sosial læring i barnehager og grunnskole 1.3 Fokus på innlæring av grunnleggende ferdigheter i grunnskolen 2.1 Tidlig identifisere barn og unge som er i risiko for frafall fra skolen, og gi støtte til mestring og riktig valg i samarbeid med foresatte. 2.2 Proaktiv innsats ved bekymringsfullt fravær i hele skoleløpet 3.1 Ha lavterskeltilbud til familier som trenger støtte 3.2 Øke kompetansen hos alle kommunalt ansatte som jobber med barn og familier PER Hva gjør vi i dag 1.1.1 Ulike mobbereduserende tiltak. 1.1.2. Mobbing som tema i kurs for ansatte og på foreldremøter. 1.1.3 Fokus på god klasseledelse og relasjons kompetanse. 1.2.1 Har «Sosial handlingsplan» for barnehager og skoler. 1.3.1 Har kompetansehevende kurs for ansatte i skolen 1.3.2 Har underveisvurderinger av elevene 2.1.1 Tilpasset opplæring for elevene 2.1.2 Skolene har satt fokus på grunnleggende skrive- og leseferdigheter 2.1.3 Skolehelsesøster er på skolene 2.1.4 Har rutinehåndbok for tverrfaglig samarbeid ved bekymring rundt barn i barnehage og skole 2.2.1 Samarbeider med nærliggende kommuner om frafallsproblematikken 3.2.1 Finnes flere kompetansehevende tiltak for ansatte i dag. 3.2.2 Ansatte kan drøfte saker anonymt med Forslag til nye tiltak 1.1.1 Øke kompetansen om digital mobbing 2.1.1 Vurdere behov for økte samtaleressurser på skolen for psykisk støtte og veiledning 2.2.1 Implementere Utdanningsdirektoratet sin veileder for høyt skolefravær 2.2.2 Ferdigstille rutinehåndbok for alvorlig skolefravær 3.1.1 Vurdere etablering av et lavterskeltilbud for familier som ønsker støtte (Familiesenter) 3.2.1 Kompetansehevende tiltak for private helsearbeidere med kommunal hjemmel Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 12

4. Boligsituasjon for utsatte grupper Se «Delplan for boligsosialt arbeid» for utfyllende informasjon 5. Mindre bruk av gradert sykemelding enn i resten av landet 6. Opprettholde lav arbeidsledighet og lav andel uføre 3.3 Bedre informasjon til befolkningen om hvor de kan ta kontakt, og hvilke tilbud som finnes 3.4 Vurdere tettere samarbeid med tannhelsetjenesten (fylkeskommunen) rundt barn/unge med bekymringsfull tannstatus eller som ikke møter ved tannkontroller 4.1 Sørge for at utsatte grupper har tilgang på boliger (boligsosialt arbeid), med særlig fokus på viktigheten av stabilt oppvekstmiljø for barn 5.1 Stimulere fastlegene i kommunen til mer bruk av gradert sykemelding 6.1 Identifisere hvilke tiltak som har hatt effekt og videreføre disse PER SM Alle barnevernet 3.2.3 Jevnlige møter mellom Fet kommune og BUP 3.3.1 Alle enheter har beskrevet eget område på kommunens nettsider 4.1.1 Utarbeides delplan for boligsosialt arbeid, som legges inn under ny helse- og omsorgsplan. 4.1.2 NAV gir råd og veiledning til de som trenger det for å skaffe seg bolig 5.1.1 NAV har informasjon om fordeler med gradert sykemelding på sine hjemmesider 6.1.1 NAV evaluerer egne tiltak jevnlig. (fysioterapeuter, leger) og ledere i frivilligheten 3.3.1. Gjøre informasjon om hvor man kan ta kontakt og hva som finnes av tilbud lettere tilgjengelig (mer brukervennlig) 3.4.1 Utrede muligheter for en samarbeidsarena mellom kommunen og fylkeskommunen for mer strukturert oppfølging 4.1.1 Vurdere etablering av et boligsosialt team som ser på en helhetlig tildeling av kommunale boliger 4.1.2 Jobbe mer aktivt med husbankens virkemidler for å hjelpe beboere i kommunale boliger til å skaffe seg egne boliger 5.1.1 Gradert sykemelding som tema på faste møter mellom kommunen og fastleger 5.1.2. Gradert sykemelding som tema på legemøte i regi av NAV 6.1.1 Kommunens enheter identifiserer egne tiltak som kan bidra til den gode statistikken Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 13

2.3 Miljø Fet er en kommune med mye fine friluftsområder, og det er godt tilrettelagt for tilgang til nærturterreng og rekreasjonsområder sammenlignet med andre kommuner. Dette er en god trend. Mange innbyggere ønsker allikevel tydeligere merking av turstier, og bedre og mer detaljert informasjon om turene. Kommunen har, i samarbeid med Sørum kommune og frivilligheten, et pågående prosjekt som jobber med nettopp dette. Selv med god tilgang til turterreng er det imidlertid lav andel kommunale gang- og sykkelveger, sammenlignet med gjennomsnittet i Akershus og landsgjennomsnittet. Gang- og sykkelveger er et viktig folkehelsetiltak, da det legger til rette for økt fysisk aktivitet i nærmiljøet. For å legge til rette for aktivitet må man også ha områder og anlegg hvor aktiviteter kan utføres. Idrettslagene har ønske om større idrettsanlegg, og særlig er det ønske om flere idrettshaller i kommunen. I et folkehelseperspektiv er det spesielt viktig å legge til rette for uorganisert aktivitet ved å lage nærmiljøanlegg som er åpne for alle. Eksempler er: skateparker, lekeplasser, sandvolleyball baner, fotballbinger og utendørs treningsapparater. Like viktig som tilrettelegging for fysisk aktivitet, er tilrettelegging for sosiale møteplasser. Mange nærmiljøanlegg vil fungere som sosiale møteplasser, men i tillegg kan små parker med benker, store sjakkspill på bakken, flere kafeer eller restauranter bidra til uformell sosialisering. I en kommune med jevn befolkningsvekst og mange nye innbyggere, er det spesielt viktig å skape slike sosiale møteplasser. Det er godt drikkevann i kommunen, og basert på tidligere kartlegginger er ikke forekomst av radon noe utbredt problem i Fet. Når det gjelder støy, er det først og fremst støy fra veitrafikk og bygg- og anleggsvirksomhet som kan være til plage for befolkningen. I kommunen er det særlig langs riksvei 22 det kan være støyutsatt. Det er et aktivt kultur-, idretts- og organisasjonsliv i kommunen med mange frivillige lag og foreninger. Frivilligheten er en stor ressurs i folkehelsearbeidet, selv om de først og fremst har en egenverdi i seg selv. Kommunens enheter alene kan ikke løfte folkehelsa i befolkningen, vi er avhengig av et samspill med frivilligheten. En utfordring i folkehelsearbeidet er å koordinere dette samarbeidet, og stimulere til aktiviteter vi vet fremmer folkehelsen. Kommunen har i tillegg en stor og aktiv kulturskole som blir mye brukt. Fet kommune har hatt god valgoppslutning både ved Stortingsvalget i 2013 og ved Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. Vi har hatt oppslutning over landsgjennomsnittet i både lokale og nasjonale valg. Det er mye ulike kulturarrangementer i kommunen, og Fetsund lenser er et landemerke. Gode kulturopplevelser bidrar til god folkehelse. Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 14

2.3.1 Miljø utfordringer og mulige tiltak Utfordring Respons Ansv ar 1. Legge til rette 1.1 Øke tilgjengeligheten for aktivitet i for turstier i kommunen SM nærmiljøet 2. Sikre folkehelseperspektivet i nye planer og reguleringer 3. Bidra til flere sosiale møteplasser i kommunen 1.2 Stimulere til etablering av nærmiljøanlegg for uorganisert aktivitet 1.3 Støtte frivillig innsats for drift og vedlikehold av skiløyper og skøytebaner 1.4 Etablere mer gang- og sykkelveger 2.1 Opprette gode rutiner for samarbeid mellom folkehelseteam og planavdelingen. 3.1 Stimulere til tiltak fra frivilligheten som fungerer som sosiale møteplasser SM SM SM Hva gjør vi i dag 1.1.1 Prosjektet «Aktiv hverdag» skal merke turstier, lage god informasjon/kart om turene, og i samarbeid med frivilligheten bidra til vedlikehold av stiene. 1.2.1 Bidrar til spillemidlersøknader for nærmiljøanlegg 1.3.1 Gir økonomisk tilskudd til frivillige tiltak 1.4.1 Har definert en prioriteringsliste for utviding av gang- og sykkelvegnettet i kommunen 2.1 Folkehelseteam kommer med innspill til høringer og ved forespørsel. 3.1.1 Støtter økonomisk lokale foreninger og frivilliges sosiale møteplasser Forslag til nye tiltak 1.2.1 Definere dette tydeligere som en satsning i samarbeidet med lag og foreninger. 2.1.1 Opprette skriftlige rutiner for samarbeid mellom folkehelseteam og Samfunn og Næring. 2.1.2 Sette større krav til folkehelseperspektivet til utbyggere 3.1.1 Bruke partnerskapsmidler til å stimulere til ulike sosiale møteplasser. 4. Bedre transport-/ kommunikasjons tilbud 5. Samarbeid med frivilligheten for et helhetlig og best mulig tilbud til befolkningen 4.1 Stimulere til bedre kollektiv-tilbud 4.2 Etablere mer gang- og sykkelsti 4.3 Gjøre flere turstier tilgjengelige for befolkningen 5.1 Koordinere og samordne de frivillige og de kommunale tilbudene SM 4.2.1 se punkt 1.4.1 4.3.1 se punkt 1.1.1 5.1.1 Faste møter med idrettsråd, musikkråd og kulturforum 5.1.2 Gjennomfører flere samarbeidsprosjekter 5.1.1 Samordne informasjon til befolkningen om alle tilbud i kommunen (både kommunale og frivillige) Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 15

6. Mange pendler, vanskelig å bygge opp bærekraftig sentrum 5.2 Stimulere til ulike frivillige tiltak og arrangementer innenfor kultur og idrett 6.1 Etablere samarbeid med næringslivet for å sikre et levende sentrum SM med frivilligheten 5.2.1 Støtter ulike frivillige arrangementer og tiltak økonomisk 6.1.1 Næringsråd 6.1.2 Kommunedelplan for Fetsund sentrum 5.2.1 Bruke partnerskapsmidler til å sette fokus på ønsket aktivitet 6.1.1 Tilrettelegge for flere arbeidsplasser i kommunen 6.1.2 Tilrettelegge for flere sosiale møteplasser i sentrum Foto: Fet kommune. Sti tilrettelagt for rullestolbrukere, Hvalstjern. Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 16

2.4 Skader og ulykker Det er få ulykker som fører til dødsfall sammenlignet med andre årsaker til død, men de rammer ofte yngre mennesker. Ulykker med personskader kan være årsak til redusert livskvalitet og for tidlig død. Samtidig er det store muligheter for å forebygge ulykker, og de negative effekter ulykker kan påføre individuell helse. Det er derfor viktig at kommunen har fokus på dette området. Fet kommune har hatt en stabil andel anmeldte voldssaker de senere årene. I 2013 døde 2 personer i trafikken, men andelen som dør etter ulykker med personskader er lav, kun 0,02 %. Dette er omtrent som i resten av landet, og en reduksjon siden begynnelsen av 2000 tallet. Det en andel på 1 % av innbyggerne i Fet som blir innlagt på sykehus med personskader årlig, av disse var rundt 15 % hoftebrudd. Dette er omtrent som i resten av landet og kommunene rundt oss. Eldre kvinner er overrepresentert blant hoftebruddene, og disse trenger god tilrettelegging når de kommer hjem fra sykehus. Tidlig innsats for å bedre funksjonen er viktig for den enkeltes livskvalitet, og vil også være med på å unngå eller utsette behov for mer ressurskrevende tjenester over tid. Foto: Fet kommune. Tur til Oscarsborg festning i regi av Frivilligsentralen Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 17

2.4.1 Skader og ulykker utfordringer og mulige tiltak Utfordring Respons Ansvar Hva gjøres i dag Forslag til nye tiltak 1. Trafikksikkerhet SM 1.1 Sørge for at alle kan ferdes trygt i trafikken, med særlig fokus på barn som myke trafikanter 1.2 Øke barns bevissthet og kompetanse om ferdsel i trafikken 1.3 Redusere andelen barn som blir kjørt til skolen 1.4 Skille gående og kjørende 1.1.1 Trafikksikkerhetsplan 1.1.2 Barnetråkkregistrering for trygg skolevei 1.1.3 Etableres fortau, strekninger der barn ferdes er prioritet 1.1.4 Etableres gang- og sykkelveger 1.1.5 Måker og strør på vinterstid 1.2.1 Gjennomføres trafikksikkerhetskampanjer og trafikkopplæring på skoler og i barnehager 1.1.1 Utrede muligheter for å stille mer krav til fremtidige utbyggere om å bidra til økt trafikksikkerhet 1.3.1 Vurdere å etablere lokale «følgegrupper» i samarbeid med foresatte ved de ulike skolene. 2. Fall blant eldre 2.1 Legge til rette for trygg og sikker ferdsel for gående, særlig på vinterstid SM 2.1.1 Måker og strør fortau og gangveier vinterstid 2.1.1 Gi tidligere informasjon til eldre om hjelpemidler for ferdsel ute 2.2 Drive fallforebyggende arbeid ved kommunens institusjon for eldre 2.2.1 Fokus på fallforebygging ved sykehjemmet og i hjemmesykepleien 2.3 Identifisere utsatte eldre og gi fallforebyggende tilbud til disse 2.3.1 Etablert seniorkontakt som drar på hjemmebesøk til alle over 80 år. Kartlegger de eldres situasjon og behov. 3. Vold i nære relasjoner 3.1 Identifisere de som er utsatt for vold i nære relasjoner, og gi dem riktig hjelp. Alle 3.1.1 Etablert en interkommunal handlingsplan for vold i nære relasjoner 3.1.1Heve kompetansen blant kommunalt ansatte. Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 18

2.5 Helserelatert adferd Fysisk aktivitet, kosthold og røyking er de viktigste levevanene som har innvirkning på helsen. Tallene fra Ungdata undersøkelsen 2013 viser at 76 % av ungdommen i Fet er fornøyde med helsa, og 88 % oppgir å trene ukentlig. Dette er mer enn landsgjennomsnittet for denne aldersgruppen. Vi ser allikevel at så mange som 1 av 3 av ungdommene fra Fet er overvektige ved sesjon. Det kan derfor bli et viktig satsingsområde for kommunen å stimulere til mer fysisk aktivitet blant de eldre ungdommene, og særlig de som ikke er fysisk aktive fra før. Det å legge til rette for uorganisert aktivitet kan være et slikt virkemiddel. I dialog med innbyggere har det også kommet frem ønsker om et bredere organisert idrettstilbud for ungdommer som ikke ønsker å bli best men som er med for å ha det gøy. Frafall fra organisert idrett i ungdomsårene er velkjent, og i et folkehelseperspektiv vil det være positivt med tiltak som holder ungdommen i aktivitet lenger. I den voksne befolkningen nasjonalt er over 50 % av 40- til 45-åringer overvektige. Videre vet vi at fysisk aktivitet fremmer både psykisk og fysisk helse i alle aldre. Det er derfor viktig å tenke på alle aldersgrupper, og stimulere til aktivitet gjennom hele livet. Fet kommune skal sammen med Sørum kommune etablere en Frisklivssentral i løpet av 2014. Frisklivssentral er et kommunalt forebyggende helsetilbud hvor mennesker med sykdom, eller som står i risiko for sykdom, kan få hjelp til livsstilsendring gjennom motiverende samtaler og fokus på blant annet fysisk aktivitet og kosthold. Som ledd i satsing på barn og unges oppvekstvilkår ønsker kommunen også å ha et tilbud til ungdom gjennom Frisklivssentralen. Det finnes lite kostholdsdata på kommunenivå, men tall fra Folkehelseinstituttet på fylkes- og landsnivå viser mer sukkerholdig drikke blant ungdom og unge voksne, samt mer kaloritett mat. Det er de eldste som spiser mest frukt. Kosthold er sosialt betinget, og kostholdsvaner og ernæringsstatus følger de sosiale ulikhetene i helse. Det er derfor viktig å lære barn og deres familier gode måltidsvaner, og gi dem kunnskap om hva som er sunt. Her vil skolen være en viktig arena for opplysningsarbeid. Røyking har mistet status blant ungdommen, og kun 4 % av elevene på ungdomsskolen i Fet oppgir å røyke ukentlig. Åtte prosent oppgir å snuse. Vi har ingen opplysninger om røykevanene til de voksne og eldre i kommunen, men vet at det er større dødelighet av røykerelaterte sykdommer enn i landsgjennomsnittet. Det kan derfor være viktig med røykereduserende tiltak for voksne og eldre innbyggere. Lokalt politi peker på at det kan være vanskelig å komme i kontakt med ungdom i risikomiljøer i kommunen, da det ikke er noe fast sted hvor ungdommen oppholder seg på kveldstid. Politiet mener det ikke er et belastet rusmiljø i kommunen, men sannsynligvis flere med rusproblem som man ikke ser og dermed store mørketall. Ungdata undersøkelsen ved ungdomsskolene i Fet i 2013 viser at rundt 5 % av elevene på ungdomskolen har forsøkt hasj eller andre narkotiske stoffer. Dette er 1 % mer enn landsgjennomsnittet i denne aldersgruppen. Ungdommen oppgir også at så mye som 27 % av 15 åringene får drikke alkohol hjemme ved spesielle anledninger. Bare 56 % oppgir at de ikke får lov av foreldrene å drikke alkohol før de blir 18 år. Med bakgrunn i dette bør kommunen vurdere om de skal satse på ytterligere holdningsskapende arbeid i ungdomsskolen i forhold til alkohol og rus. Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 19

2.5.1 Helserelatert adferd utfordringer og mulige tiltak Utfordring Respons Ansvar Hva gjør vi nå Forslag til nye tiltak 1. Øke andelen fysisk aktivitet hos innbyggerne 1.1 Ha lavterskel aktivitetstilbud i kommunal regi 1.2 Legge til rette for fysisk aktivitet for alle i nærmiljøet 1.3 Øke andelen fysisk aktivitet i barnehage og skole 1.4 Gi idrettstilbud til barn og unge som ikke ønsker å konkurrere på høyt nivå SM 1.1.1 Vedtatt etablering av Frisklivssentral 1.1.2 Etablert «Aktiv på dagtid» i samarbeid med idretten i 2014 1.1.3 Trimtilbud for eldre i regi av Frivilligsentralen Se tabell «2.3.1 Miljø» 1.3.1 Har fokus på fysisk aktivitet på skoler og barnehager. Arrangerer turdager, balldager og idrettsdager. 1.3.2 Har ekstra timer med fysisk aktivitet på mellomtrinnet 1.3.3 YouMe ved ungdomsskolen 1.1.1Tilby aktivitetsgrupper ved Frisklivssentral for voksne og barn/unge 1.1.2 Jobbe for å øke andelen treningskontakter som alternativ til støttekontakt 1.3.1 Vurdere muligheter for mer felles organisert fysisk aktivitet hver dag 1.4.1 Stimulere til lavterskelidrett gjennom tilskudd og partnerskapsmidler 2. Øke kunnskap om kosthold og ernæring 2.1 Bruke skolen som arena for å øke kunnskap om kosthold og ernæring hos barn og foresatte 2.2 Gå foran som godt eksempel Alle 2.1.1 Fokus på riktig kosthold og ernæring i faget Mat og helse, og på SFO 2.1.1 Ha kosthold og ernæring som tema på foreldremøter 2.1.2 Ta i bruk nasjonale veiledere om kosthold og ernæring i skolen 2.2.1 Vurdere behov for egen kommunal retningslinje for mat i barnehager og skoler 2.2.2 Ha sunne varer i kantinen på skolene. 2.2.3 Ha sunne Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 20

3. Forebygge rusbruk blant befolkningen i kommunen For fullstendig oversikt over det rusforebyggende arbeidet i kommunen vises til Rusforebyggende handlingsplan 2.3 Gi kunnskap til spesifikke grupper som kan forebygge sykdom ved endring av kosthold 2.4 Fokus på kosthold og ernæring i samtaler med gravide og ved småbarnskontroller på helsestasjonen 2.5 Fokus på kosthold og ernæring i kommunens helse- og omsorgstjeneste 3.1 Spre kunnskap og informasjon om skader ved rusbruk 2.4.1 Tas opp som punkt i svangerskapsoppfølgingen, og ved helsestasjonskontroller av små barn 2.5.1 Avholdt kurs i kosthold for kommunens ansatte 3.1.1 Informerer barn og unge gjennom undervisning og kampanjer på skolen 3.1.2 Sprer kunnskap til foresatte i skolen gjennom foreldreveiledningsprogram 3.1.3 Rusforebygging er tema i svangerskapsoppfølging, og ved helseundersøkelser av barn. varer i kiosk og servering ved kommunale arrangementer, og stimulere frivilligheten til det samme 2.3.1 Tilby kurs om kosthold og ernæring ved Frisklivssentral 2.4.1 Vurdere etablering av jordmorcafé, hvor betydningen av kosthold og ernæring under svangerskapet og de første leveårene står sentralt. 2.5.1 Tilby jevnlig kompetanseheving hos ansatte 2.5.2 Vurdere behov for kartlegging av ernæringsstatus hos brukere 3.1.1 Etablere tydeligere samarbeid med politiet om ruskontrakter for ungdom 3.1.2 Vurdere å tilby hasjavvenningskurs ved Frisklivssentral 3.2 Gå foran som et eksempel med tydelig profil i det rusforebyggende arbeidet Alle 3.2.1 Har Rusforebyggende handlingsplan med tydelige retningslinjer og mål som revideres i 2014 3.2.1 Stimulere idrettslag og frivillige organisasjoner til rusfri profil Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 21

2.6 Helsetilstand Helsetilstanden til befolkningen i Fet er ganske god. Det er få store utfordringer på befolkningsnivå. Som i resten av landet er det et økende problem med overvekt og psykisk helse, men vi har færre med diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom enn landsgjennomsnittet. Det er allikevel flere som bruker legemidler mot hjerte- og karsykdommer i Fet enn i landet som helhet. Det er vanskelig å si hva dette betyr for folkehelsen da tidlig oppstart med medikamenter og/eller bruk av flere medikamenter ikke nødvendigvis er en negativ ting. Vi har lavere dødelighet enn gjennomsnittet i landet på de fleste sykdomsgrupper, særlig kreft og hjerte- karsykdommer. På landsbasis er 50 % av voksne mellom 40 og 45 år overvektige. I Fet er 33 % av mennene som møter til sesjon overvektige. Dette er langt over Akershus snittet, og over landsgjennomsnittet. Det er også over de nærliggende kommunene. Dette kan gi indikasjoner på livsstilen i denne gruppen. Overvekt regnes som en livsstilssykdom, selv om det kan være en betydelig arvelig komponent. Fysisk aktivitet og kosthold er de viktigste påvirkningsfaktorene til overvekt. Fet har en høyere andel personer som bruker legemidler mot KOLS enn i landet som helhet, så sannsynligvis har befolkningen i Fet noe mer KOLS enn landsgjennomsnittet. Det finnes ingen oversikt over andelen røykere i Fet, men veldig få ungdommer røyker. Det har vært en reduksjon i andelen innlagte på sykehus grunnet KOLS de siste årene, og en reduksjon i dødeligheten. Vi har allikevel en KOLS-dødelighet som er høyere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet i Akershus. Dette er derfor en gruppe som kommunen bør ha et ekstra fokus på i folkehelsearbeidet. Kreftdødeligheten i Fet er også noe høyere enn landsgjennomsnittet og Akershussnittet. Vi har en relativt høy andel lungekreft, men andelen brystkreft er under landsgjennomsnittet. Lungekreft er en røykerelatert sykdom. Bryter vi ned på kjønn har både menn og kvinner i Fet høyere dødelighet av kreft enn landsgjennomsnittet og nærliggende kommuner, kvinner i noe større grad enn menn. Forekomsten av kreft har økt noe, selv om dødeligheten ikke er vesentlig endret. Det betyr at flere får kreft, men færre dør av det. Dødeligheten speiler den forventede levealderen, så nasjonalt vil menn ha en høyere dødelighet enn kvinner (som lever lengst). I Fet har menn en lavere dødelighet enn landsgjennomsnittet mens kvinner har en høyere. Hvis vi ser nærmere på hva kvinner i Fet dør av, er det først og fremst kreftdødeligheten som er høy. KOLS og lungekreft er enkeltgruppen hvor kvinner har høyest dødelighet. Dette betyr at røykerelaterte sykdommer er en viktig årsak til kvinnenes dødelighet. Omkring 11 % av pasientene i primærhelsetjenesten i Fet hadde en psykisk symptom- eller lidelsesdiagnose årlig i perioden 2010 til 2012. Dette er omtrent likt med de andre nærliggende kommunene, og godt under landsgjennomsnittet. Andelen med psykiske symptomer er større enn de med psykiske lidelser. Fet har relativt få brukere av legemidler mot psykiske lidelser, og dette tyder på at de fleste med psykiske symptomer får støtte og behandling uten medikamenter. Ungdata undersøkelsen viser at mange unge oppgir psykiske plager. Tidlig intervensjon er viktig både hos barn og voksne, for å hindre mer kronisk forløp av plagene. Kommunen bør derfor se nærmere på hvilke tiltak som finnes for å forebygge utvikling av psykiske plager hos barn og unge, og hvilket tilbud de som allerede har fått plager eller sykdom har. Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 22

I Fet har vi en andel med pasienter med muskel- og skjelettlidelser som er omtrent som de andre nærliggende kommunene, og litt under landsgjennomsnittet. Gruppen med muskel og skjelettlidelser består både av personer med spesifikke sykdommer i muskel og skjelett, og personer med plager fra muskel og skjelett som for eksempel ryggsmerter og diverse muskelbetennelser. Gruppen med plager har et stort potensial for forebygging og bedring, og kan være en viktig målgruppe for forebyggende tiltak i kommunen. Tannhelsen har generelt blitt mye bedre de siste 30 årene. God tannhelse er viktig for den generelle helsen, for velvære og livskvalitet. I tillegg kan tannhelsen i befolkningen si noe om kosthold, munnhygiene og levevaner generelt. Blant barn og unge i Fet er tannhelsen god. Av alle 5 åringene som blir undersøkt har 90,1 % aldri hatt karies, dette er best i Akershus. Hos 18 åringer er det bare 23,4 % som ikke har hatt karies. Selv om andelen med karies går ned totalt sett, går andelen med syreskader på tennene opp. Dette er sannsynligvis knyttet opp imot økt inntak av brus og annen sukkerholdig drikke. Dårlig tannstatus eller manglende oppfølging av kontroller for tannstatus kan være et tegn på dårlig omsorg, og et tettere samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen kan derfor være viktig i arbeidet med å identifisere barn og familier i risiko/som trenger støtte og hjelp. Dårlig tannhelse hos eldre er også et alvorlig problem, da dårlig tannhelse kan føre til dårligere ernæring og økt risiko for infeksjoner. Foto: Fet kommune. Lensebrakker fra Fetsund lenser Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 23

2.6.1 Helsetilstand utfordringer og mulige tiltak Utfordring Respons Ansvar Hva gjør vi i dag Forslag til nye tiltak 1. Forebygge utvikling av psykiske plager hos barn og unge voksne 1.1 Identifisere barn med risiko for utvikling av psykiske plager 2. Forebygge ensomhet hos eldre 3. Forebygge overvekt 1.2 Ha lavterskeltilbud til voksne som har begynnende psykiske plager 2.1. Stimulere til tiltak som motvirker ensomhet hos eldre 2.2 Bruke eldre som en ressurs 3.1 Øke andelen fysisk aktivitet 3.2 Øke kompetansen om kosthold og ernæring i befolkningen og på kommunale institusjoner 1.1.1 Interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner 1.1.2 Kommunen har etablert en rutinehåndbok for ansatte om bekymring rundt barn og unge Se tabell «2.2.1 Oppvekst og levekår» 1.2.1Tilbyr samtaler og oppfølging hos helsetjenesten 1.2.2 Kurs i depresjonsmestring 2.1.1 Seniorkontakt som besøker alle over 80 år 2.1.2 Dagsenter ved institusjon for eldre 2.1.3 Gir støtte til frivillige lag og foreninger, og ulike frivillige tiltak, som bidrar til økt sosialisering av eldre. 2.1.4. Treffpunkt 60 + i regi av Frivilligsentralen Se tabell «2.5.1 Helseadferd» Se tabell «2.5.1 Helseadferd» 1.1.1 Tilby kompetansehevende kurs til alle ansatte i kommunen som jobber med barn og unge 1.1.2 Vurdere mer samtalekompetanse i skolene for å fange opp barn og unge som sliter 1.1.3 Øke kompetansen om spillavhengighet hos unge 1.1.4 Finne gode tiltak for de som har falt ut av skolen 1.2.1 Ha tilbud til personer med lettere psykiske plager ved Frisklivssentral 2.1.1 Vurdere flere differensierte tilbud for eldre m/uten demens 2.1.2 Tettere samarbeid med frivilligheten 2.1.3 Utrede mulighet for en Helsestasjon for eldre hvor man gir tilbud om helsesjekk og info om frivillig tilbud i kommunen 2.2.1 Stimulere til bruk av eldre som en ressurs i kommunale tiltak og i frivilligheten Se tabell «2.5.1 Helseadferd» Se tabell «2.5.1 Helseadferd» Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 24

3.3 Legge til rette for aktivitet i nærmiljøet SM Se tabell «2.3.1 Miljø» Se tabell «2.3.1 Miljø» 4. Få ned andel røykerelaterte sykdommer 4.1 Bidra til at ungdom ikke begynner å røyke 4.1.1 Holdningskampanjer i skolen 4.2 Bidra til røykeslutt 4.2.1 Røykesluttkurs i regi av Frisklivssentral 5. Forebygge muskel- og skjelett sykdommer 6. Bedre tannhelse 4.3 Ha fokus på røykerelaterte sykdommer i behandlingstilbudene 5.1 Stimulere til økt fysisk aktivitet 6.1 Øke kompetansen om kosthold og ernæring i befolkningen, særlig reduksjon av sukkerholdig kosthold 6.2 Mer fokus på eldres tannhelse 4.3.1. KOLS gruppe i regi av fysioterapeutene Se tabell «2.5.1 Helseadferd» 4.3.1 Vurdere å bruke KOLS koffert som behandlingstilbud 5.1.1 Aktivitetsgrupper på frisklivssentral 5.1.2 Vurdere å opprette behandlingsgruppe med fysioterapeut Se tabell «2.5.1 Helseadferd» 6.2.1 Øke fokus på tannhelse hos eldre som ikke mottar tjenester fra kommunen Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 25

Kilder: - Kommunehelsa statistikkbank - Norgeshelsa statistikkbank - Folkehelseinstituttets fakta-ark og rapporter - Statistisk sentralbyrå - Akershus fylkeskommune - Veileder IS-2110: God oversikt en forutsetning for god folkehelse - Statens vegvesen - NAV - Fet og Rælingen lensmannskontor - Ungdata undersøkelsen i Fet 2013 - Statens strålevern - Helsedirektoratet - Fastleger i kommunen - Innbyggerundersøkelsen Tilgrensende planer og strategier: - Kommuneplanen 2014-2026 - Strategisk helse- og omsorgsplan (inkl. boligsosialt arbeid, psykiatri, eldre, mennesker med nedsatt funksjonsevne) - Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet - Plan for skolehelsetjenesten - Trafikksikkerhetsplan for Fet - Rusmiddelpolitisk handlingsplan - Interkommunal handlingsplan for vold i nære relasjoner - Rutinehåndboka for barn og unge - Kommunedelplan for Fetsund sentrum Fet kommune: Kommunedelplan for folkehelse 26