Boligsosial handlingsplan 2003-2010

Boligsosial handlingsplan 2003-2010 Tromsø kommune

Forord Tromsø kommune vedtok i 1997 en Boligsosial melding, som denne handlingsplanen bygger videre på. Husbanken har gitt økonomisk støtte til arbeidet og har vært ansvarlig for prosjektveiledning i utformingen av nye kommunale boligsosiale handlingsplaner. Det er mange som har ansvar for den kommunale boligpolitikkens utforming, og en rekke aktører har derfor vært med i planprosessen. Alle relevante kommunale enheter, frivillige organisasjoner, private utbyggingsaktører, media, Husbanken, forsknings- og universitetsmiljøet, brukere og politiske partier har deltatt i en felles dialog om hvordan situasjonen for vanskeligstilte grupper kan bli bedre. Den viktigste møtearenaen ble i denne forbindelse kommunens Boligkonferanse i april 2002. I dette planarbeidet har det vært gjennomført en individkartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet i Tromsø. Den er den første i sitt slag i Tromsø. På bakgrunn av de situasjonsbeskrivelser og analyser som fremkom under boligkonferansen, samt i møter med enkeltpersoner og ulike instanser, har en kommet fram til konkrete tiltak som skal gi de vanskeligstilte et bedre boligtilbud. Rådmannen ser at kommunens økonomi vil være den største utfordringen for å kunne komme i mål i henhold til prioriteringene. Diskusjon omkring dette må skje i forbindelse med kommunens økonomiplanarbeid. Arbeidet med handlingsplanen har vært gjennomført av en tverrfaglig kommunal prosjektgruppe som har bestått av Aslaug Nikolaisen (Boligkontoret), Arve Norgård (Pedagogisk utviklingsstøtte), Terje Skaug (Eiendom og utbygging), Brynly Ballari (Prosjekt bostedsløse), Trond Eliassen (Økonomi og finans), Gunn-Elin Jakobsen (Plan og næring) og Janne Ulfstein (prosjektleder Boligsosial handlingsplan). Rådmannen takker alle som har stilt velvillig opp i utarbeidelsen av planforslaget. Planen ble vedtatt av Tromsø kommunestyre 27.08.2003. Tromsø, 20.oktober 2003 Stein Rudaa Rådmann 2

INNHOLD FORORD... 2 1. INNLEDNING... 6 1.1 INNTEKT OG LEVEKÅR... 6 1.2 PLANARBEIDET I TROMSØ... 6 1.3 BEHANDLING AV BOLIGSPØRSMÅLET I KOMMUNALE PLANER... 7 1.4 KOSTNADER I FORBINDELSE MED BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN... 7 1.5 EVALUERING AV BOLIGSOSIAL MELDING 1997... 7 1.5.1 Kommunens økonomiske situasjon 1997-2002 konsekvenser for kommunal boligbygging... 7 1.5.2 Utvidet formidling av etableringslån og boligtilskudd... 8 1.5.3 Forslag til utbyggingsprogram for nye kommunale boliger... 8 1.5.4 Boliger for eldre... 8 1.5.5 Boliger for Psykisk utviklingshemmede... 9 1.5.6 Bygging av små utleieboliger for ungdom... 9 1.5.7 Lokalisering av kommunale boliger... 9 1.5.8 Kan kommune stille rimelige tomter til disposisjon for boligprosjekt med sosial innretning?... 9 1.5.9 Rehabilitering av kommunale boliger... 9 1.5.10 Etablering av utleieboliger i distriktet... 9 1.5.11 Bostøtteordningen må forbedres... 10 1.5.12 Statlig utbygging av studentboliger... 10 1.5.13 Forbedringstiltak i boligadministrasjonen... 10 1.5.14 Husleiefastsettelse i kommunale boliger... 10 1.5.15 Sosialhjelp til boligformål behov for mer kunnskap... 10 1.5.16 Revisjon av boligbyggestrategien i 1998... 11 1.5.17 Ny Boligsosial melding i 1999... 11 1.5.18 Oppsummering... 11 1.6 SAMMENDRAG AV BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2003-2010... 11 1.6.1 Befolknings- og boforholdsutvikling siden 1997... 12 1.6.2 Fattigdomsproblematikk... 12 1.6.3 Boligetablering... 12 1.6.4 Kommunen har ulike tjenestetilbud for vanskeligstilte... 12 1.6.5 Kartlegging av vanskeligstilte... 13 1.6.6 Forslag til nye tiltak... 13 2. BEFOLKNINGS- OG BOFORHOLD... 15 2.1 MULIGHETER FOR BOLIGETABLERING... 15 2.1.1 Inntektsutvikling... 15 2.1.2 Arbeidsmarked... 15 2.1.3 Tilgangen på kreditt... 16 2.1.4 Boutgifter... 16 2.1.5 Boligetablering i leieboliger?... 16 2.1.6 Fattigdomsproblematikk... 17 2.1.7 Oppsummering... 17 2.2 BEFOLKNINGS- OG FAMILIEUTVIKLINGEN I TROMSØ... 18 2.2.1 Fortsatt vekst, men mer avdempet... 18 2.2.2 En ung befolkning... 18 2.2.3 Flere bor alene... 19 2.2.4 Flere enslige med barn færre store familier... 20 2.2.4 Studenter i Tromsø... 20 2.3 VURDERING AV GENERELL UTBYGGING OG AREALUTNYTTELSE I KOMMUNEN... 22 2.3.1 Tilstrekkelige arealer er avsatt for fremtidig boligbygging... 22 2.3.2 Konsentrert byvekst... 22 2.3.3 Høy boligbygging... 22 2.3.4 Økende andel av mindre boliger... 22 2.3.5 Flere leiligheter i blokker - færre eneboliger og småhus... 23 2.3.6 Stadig økning i boligprisene... 24 2.3.7 Fra kommunal- til utbyggerstyrt tomtetilrettelegging... 24 2.3.8 Strukturendringene på boligforsyningssiden... 25 3

2.3.9 Utfordringer for kommunen... 25 3. BESKRIVELSE AV TROMSØ KOMMUNES BOLIGSOSIALE POLITIKK... 26 3.1 KOMMUNENS BOLIGTJENESTE... 26 3.1.1 Prisnivået i de kommunale boligene... 26 3.1.2 Kommunens boligmasse... 26 3.1.3 Hvem bor i de kommunale boligene og hvor lenge?... 27 3.1.4 Boligmassens tilstand... 28 3.2 LÅNE- OG STØTTEORDNINGER... 29 3.2.1 Etableringslån... 29 3.2.2 Utbedringslån... 30 3.2.3 Kjøpslån... 30 3.2.4 Boligtilskudd til etablering... 30 3.2.5 Boligtilskudd til tilpasning... 30 3.2.6 Statlig bostøtte... 30 3.2.7 Kommunal bostøtte... 31 3.3 STIFTELSEN KOMMUNALE BOLIGER... 31 3.4 SOSIALHJELP TIL DEKNING AV BOUTGIFTER... 32 3.5 OPPSUMMERING... 33 4. KARTLEGGING AV VANSKELIGSTILTE I TROMSØ KOMMUNE... 34 4.1 METODE OG UTVALG... 34 4.2 HVEM ER VANSKELIGSTILTE I TROMSØ?... 35 4.2.1 Husstandstyper... 36 4.2.2 Aldersfordelingen... 36 4.3 INNTEKTSFORHOLD... 37 4.4 HVA ER BOLIGPROBLEMET?... 38 4.5 ANBEFALTE BOLIGTILTAK... 39 4.6 BISTANDS- OG OPPFØLGINGSBEHOV... 39 4.7 NÆRMERE OM MÅLGRUPPENES SITUASJON OG BEHOV... 40 4.7.1 Barn... 41 4.7.2 Økonomisk vanskeligstilte... 41 4.7.3 Fysisk funksjonshemmet... 42 4.7.4 Annen funksjonshemming... 43 4.7.5 Flyktninger... 43 4.7.6 Psykisk utviklingshemmet... 44 4.7.7 Psykiatriske langtidspasienter... 44 4.7.8 Rusmiddelmisbruker... 46 4.7.9 Sosialt vanskeligstilt... 46 4.8 OPPSUMMERING... 47 5. PERSPEKTIVER OG MODELLER PÅ DET KOMMUNALE BOLIGTILBUDET OG BOSTEDSLØSHET... 48 5.1 TRAPPETRINNSMODELLEN... 48 5.2 NORMALISERINGSMODELLEN... 49 5.3 KJEDEMODELLEN... 49 5.5 HVILKEN MODELL SKAL MAN VELGE FOR DET FRAMTIDIGE BOLIGTILBUDET I TROMSØ?... 50 5.6 MARGINALISERING OG BOEVNE... 50 6. ØKONOMISKE VURDERINGER VED FREMSKAFFELSE AV KOMMUNALE BOLIGER... 53 6.1 INNLEDNING... 53 6.2 KOSTNADSRIKTIG HUSLEIE... 53 6.3 INDIREKTE ØKONOMISKE EFFEKTER KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER... 54 6.4 BEREGNING AV KOSTNADER, FINANSIERING OG HUSLEIENIVÅ FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER... 56 6.5 FINANSIERING OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER... 57 6.6 OPPSUMMERING... 58 7. BOLIGSOSIALE UTFORDRINGER OG TILTAK I TROMSØ KOMMUNE... 59 7.1 HOVEDUTFORDRINGER/MÅLSETTINGER... 59 7.2 HOVEDUTFORDRING I: FRAMSKAFFE BOLIGER TIL VANSKELIGSTILTE... 59 4

7.2.1 Behov for ordinære boliger... 60 7.2.2 Estimert behov for samlokaliserte enheter... 61 7.3 HOVEDUTFORDRING II: GJØRE FLERE VANSKELIGSTILTE I STAND TIL Å ANSKAFFE OG BEHOLDE ET EGNET BOTILBUD... 62 7.3.1 Behov for oppfølging i boligen... 62 7.3.2 Bedre botilbudet for bostedsløse... 63 7.3.3 Tiltak i nåværende bolig... 63 7.3.4 Opptak av etableringslån/startlån i Husbanken... 64 7.3.5 Tildeling av boligtilskudd til etablering... 65 7.4 HOVEDUTFORDRING III: STIMULERE SAMARBEIDET FOR FRAMSKAFFELSE AV FLERE BOLIGER... 65 7.4.1 Boligfaglig samarbeid... 65 7.4.2 Utbyggingsavtaler som virkemiddel... 65 7.5 HOVEDUTFORDRING IV: STYRKE KOMMUNAL BOLIGFAGLIG KOMPETANSE... 66 7.5.1 Styrking av boligkontoret... 66 7.6 HOVEDUTFORDRING V: FREMSKAFFE RIMELIGE TOMTER TIL BOLIGSOSIALE FORMÅL... 67 7.7.HOVEDUTFORDRING VI: VEDLIKEHOLD AV BOLIGMASSEN... 67 7.8 HOVEDUTFORDRING VII: REVIDERING AV BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN I 2006... 67 8. VEDLEGG... 68 VEDLEGG 8.1 MANDATET TIL PROSJEKTGRUPPA... 68 VEDLEGG 8.2 BOLIGKONFERANSEN 23. APRIL 2002, PROGRAM OG PRESSEKLIPP... 69 VEDLEGG 8.3 OVERSIKT OVER DEN KOMMUNALE BOLIGMASSEN... 74 LITTERATURHENVISNING/REFERANSER... 75 5

1. Innledning 1.1 Inntekt og levekår Å eie bolig er høyt prioritert i Norge (Dalheim, Samfunnspeilet 3/2002). Regjeringen har som mål at det norske velferdssamfunnet skal gi trygghet for alle og en rettferdig fordeling av inntekter og levekår. Ikke alle mennesker kan være selvhjulpen gjennom eget arbeid og egne inntekter. Det offentlige skal legge til rette for et fullverdig liv for disse, og har ansvar for at alle har et godt, tilgjengelig og pålitelig trygghetsnett. Alle skal ha tilgang til boliger av rimelig god kvalitet. Det sivile samfunnet, både familien og de frivillige organisasjonene, har en viktig rolle å spille når det gjelder å bidra til gode levekår. Spørsmålet om kvalitet vil alltid være tilstede. Det er et etisk spørsmål og et politisk valg om de som har vanskelig for å klare seg sjøl skal ha del i den generelle velstandsøkningen sammen med resten av befolkningen. Kommunens oppgave er å komme inn og fylle tomrommene mellom den enkelte og bolig- og arbeidsmarkedet og til dels det sosiale markedet. I dette tomrommet ligger en spenning mellom hva vi forventer at det offentlige yter og hva den enkelte selv bør yte. Å gi hjelp innebærer også å stille krav. Kommunen kan ikke overta ansvaret for folks liv, men har et stort ansvar for at den hjelpen som ytes er basert på verdighet, tillit og respekt (Kommuneplan for Tromsø 1999,s 15) De fleste i Norge har gode boliger og standarden har blitt bedre. Noen husholdninger har fremdeles relativt dårlig boligstandard ved at de bor trangt, har usikre og dårlige leieforhold. Generelt sett har den eldre delen av befolkningen gjennomgående bedre boligforhold enn yngre. For noen husholdninger vil dårlige boforhold oftest være et forbigående problem, fordi det er knyttet til hvilken livsfase de er i. Visse grupper har likevel klart dårligere boligforhold enn andre på ett eller flere områder. Enslige forsørgere, ikke-vestlige innvandrere, sosialhjelpsmottakere, langtidsledige skiller seg ut med relativt dårlige boligforhold. Dårlige boligforhold og det å bo trangt, er i stor grad et problem knyttet til lav inntekt. I dag er det å eie sin egen bolig målet og drømmen for nordmenn. Å eie oppfattes av de fleste som en større sikkerhet enn å leie. Hva skjer med de gruppene i samfunnet som ikke har økonomiske forutsetninger til å anskaffe seg selveid bolig på grunn av langvarig inntektssvikt eller varig sykdom? Det er mangel på kommunale boliger for alle de vanskeligstilte gruppene. I denne planen pekes det på at det er behov for både flere ordinære og samlokaliserte boenheter, samt at det eksisterer et stort behov for oppfølging og bistand knyttet til å bo for alle gruppene, med unntak av de økonomisk vanskeligstilte. 1.2 Planarbeidet i Tromsø I 1997 vedtok Tromsø kommune en boligsosial melding. Denne ble ansett å være banebrytende for planlegging av en sosial boligpolitikk. For å følge opp de politiske vedtakene med hensyn til boligbygging, ble det vedtatt å utarbeide en ny melding i 1999. I Kommuneplanmelding 2001, som ble lagt frem i januar 2001, ble boligsosial politikk tatt opp som ett av flere tema. Siden ble det igangsatt en evaluering av 1997-meldinga og rullering av planen med oppstart høsten 2001. Meldinga fra 1997 avdekket behov for stor utbygging av ulike typer boliger for vanskeligstilte grupper. Kommunene har ifølge lov om sosiale tjenester ansvar for å medvirke til å skaffe 6

bolig til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. En forutsetning for å gjøre en god jobb for de vanskeligstilte, er at kommunen har kjenneskap til hvem dette er og hvor mange som trenger kommunale boligtilbud. Den boligsosiale handlingsplanen er ment å være et redskap i planleggingen og tilretteleggingen av et differensiert boligtilbud for vanskeligstilte grupper. Denne handlingsplanen er igangsatt med tilskudd fra Husbanken, som av Stortinget er tillagt veiledningsansvar i arbeidet med å utvikle kommunale boligsosiale handlingsplaner. Gjennom dokumentasjon av vanskeligstilte gruppers behov vil det fra Husbankens side være enklere å fordele og prioritere tilskuddsmidler til boligutbygging for vanskeligstilte. De kommunene som dokumenterer boligbehovet gjennom boligsosiale handlingsplaner vil bli prioritert i tildelingen av lån og tilskudd. Når det gjelder arbeidsprosessen vises det til forordet på side 2. 1.3 Behandling av boligspørsmålet i kommunale planer I kommunen er det utarbeidet planer på ulike fagområder hvor boligpolitikk er behandlet som en del av disse. Dette gjelder: Psykiatriplan 2002-2006 Psykiatriplan 2000-2003, delplan for barn og unge Rehabiliteringsplan, høringsutkast 2000 Handlingsplan for eldreomsorgen 1994-2001 Plan for forebyggende barnevern 1999 (skal revideres i 2002) Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2000-2004 Boligsosial melding 1997 1.4 Kostnader i forbindelse med Boligsosial handlingsplan Flere av tiltakene som er foreslått i denne planen vil medføre økte investerings- og driftskostnader. De økte kostnadene både innenfor drift og investering er rammevurderinger/kalkyler, og kostnadssidene ved de ulike tiltakene må derfor utredes grundigere for hvert enkelt tiltak. 1.5 Evaluering av Boligsosial melding 1997 Prosjektgruppa ble bedt om å gjennomgå og vurdere tiltakene som ble vedtatt i Boligsosial melding i 1997. Måten dette ble løst på, har vært å se på hva som er oppnådd i forhold til formulerte mål. Resultatene fra denne målevalueringen har vært sentrale med hensyn til nye forslag til mål, strategier og tiltak for kommende års utviklingsarbeid på det boligsosiale området i Tromsø kommune. 1.5.1 Kommunens økonomiske situasjon 1997-2002 konsekvenser for kommunal boligbygging Tromsø kommune har også i perioden etter at Boligsosial melding for 1997 ble vedtatt, vært i en vanskelig økonomisk situasjon. Regnskapsmessige underskudd og urealiserte salgsinntekter har redusert mulighetene for ønsket fremdrift på investeringssiden. Det 7

resulterte da også i at Fylkesmannen i Troms godkjente kun såkalte selvfinansierende investeringer i 1999 og 2000. Kommunal boligutbygging, har selv med statlige tilskudd, ikke blitt definert som selvfinansierende prosjekter. Det har medført at disse prosjektene har måttet konkurrere med større investeringer innen blant annet skole og eldreomsorg. Med tanke på de behov som har vært innenfor disse sektorene har det vært vanskelig å få prioritert kommunale boligprosjekter. Staten har i samme periode lagt opp til øremerkede satsinger innenfor skole og eldreomsorg. Investeringer knyttet til disse reformene har krevd store kommunale egenandeler, og har medført at andre oppgaver har blitt nedprioritert. I perioden 1997-2001 har om lag 75 % av alle investeringer blitt brukt innenfor satsningsområdene skole og eldreomsorg. Det har vist seg i ettertid at investeringskostnadene knyttet til blant annet Reform 1997, har blitt langt høyere enn departementet la til grunn. På samme måte ble det i handlingsplanen for eldreomsorg forutsatt at staten skulle fullfinansiere utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Tilskuddene ble i utgangspunktet fastsatt ut fra gjennomsnittskostnader og derav under de reelle byggekostnadene i Tromsø. Samtidig har tilskuddene i liten grad blitt prisjustert. 1.5.2 Utvidet formidling av etableringslån og boligtilskudd Utlånsrammen i Husbanken er økt fra 35 mill. kr i 1996 til 70 mill. kr i 2001. For økonomiplan 2002-05 ble det budsjettert med 75 mill. kr årlig. Dette beløpet kan også økes etter behov. Boligtilskuddet tildeles fra Husbanken på bakgrunn av opptak av etableringslån og folketall. I 2001 fikk Tromsø ca. 5,8 mill. kr. 1.5.3 Forslag til utbyggingsprogram for nye kommunale boliger I Boligsosial melding 1997 ble det lagt frem et behov for 450 nye kommunale boliger. Dette ambisjonsnivået er på lagt nær oppfylt. I perioden 1998 2002 er det tatt i bruk 22 nye ordinære kommunale boliger. På samme tid er det imidlertid avhendet like mange boliger. Antall verna boliger for rusmisbrukere har variert i planperioden. I 1999 hadde kommunen 84 boenheter for denne gruppen, hvorav seks måtte avvikles på grunn av at Luftfartsverket overtok tomta. Det ble gjort forsøk på å finne ny tomt uten at det lyktes. Videre måtte en avvikle fem boenheter i en av brakkeriggene på Skattøra. På grunn av at boevnen til mange rusmisbrukere har blitt dårligere, er det svært vanskelig å opprette denne typen lavterskel tilbud. De ti planlagte nye leilighetene på Bjerkaker har på grunn av økonomi blitt strøket av investeringsbudsjettet. På grunn av prosjektet Natthjem og Ørretholmen, vil det være aktuelt å vurdere om en skal gjennomføre planene på Bjerkaker. I forbindelse med kommunestyrets behandling av rapporten fra Tomte- og boligstrategiutvalget i februar 2001, ble det vedtatt fremleggelse av en sak om bygging og drift av inntil 200 utleieboliger i kommunal regi. Boligene var tenkt som en avlastning i utleiemarkedet og kom i tillegg til planer for Nedre Håpet. Boligene skulle være selvfinansierende. 1.5.4 Boliger for eldre Gjennom handlingsplanen for eldreomsorg er det gitt tilskudd til bygging av omsorgsboliger. Det har medført bygging av 112 nye omsorgsboliger, hvor åtte boenheter er forbeholdt funksjonshemmede. I samme periode er det avhendet 12 trygdeboliger. 8

I handlingsplan 1997 er det skissert alternative måter å finansiere boliger på. For det første vurdere å engasjere private aktører f.eks TBBL / LHL. I så måte er det vedtatt bygging av 200 omsorgsboliger i privat regi. Hvorvidt dette blir gjennomført avhenger av om prosjektene blir tildelt statlige midler i henhold til handlingsplan for eldreomsorg. Slik status er nå er det ingenting som tyder på at nye prosjekter i Tromsø kommune, foruten Sør-Tromsøya sykehjem, vil få tilsagn om statlige midler. Det ble også nevnt at man bør se på hvorvidt man skal innføre innskuddsbaserte løsninger vedrørende omsorgsboliger. Tromsø kommune har med bakgrunn i blant annet erfaringer fra andre kommuner vedtatt å innføre en frivillig ordning med innskudd i omsorgsboliger. Det er lagt opp til at ordningen skal innføres fra 1. juli 2002. Hensikten med en slik ordning er at de som besitter en boligformue skal gis anledning til å bruke denne og dermed oppnå en redusert månedlig husleie. Ordningen i selv gjør ikke boligene mer selvfinansierende, men det gir et likviditetsoverskudd som kan dekke opp for høye rente- og avdragsutgifter de første årene. 1.5.5 Boliger for Psykisk utviklingshemmede Tromsø kommune er tilført statlige midler til 12 nye boliger for multifunksjonshemmede på Mortensnes. Det er beregnet oppstart av boligene i løpet av 2002. 1.5.6 Bygging av små utleieboliger for ungdom Husbanken godkjenner nå boliger mindre enn 55 m 2. Kommunen vil få tildelingsrett på 50 prosent (150-200 boenheter) av utleieboligene på Strandkanten, herunder også små boliger. 1.5.7 Lokalisering av kommunale boliger I kommuneplanen kap. 1.2.1 side 31 heter det; Sørge for at kommunale tjenester vurderes i en helhet og utformes slik at de bidrar til å styrke lokalsamfunnenes kvaliteter og et godt og allsidig oppvekstmiljø. Det er viktig med spredning av kommunale boliger i skolekretsene, og til områder som i dag ikke har et tilbud av kommunale utleieboliger. Problemstillingen er drøftet bl.a. i saken vedrørende Nedre Håpet og i rapporten fra tomte- og boligstrategiutvalget. 1.5.8 Kan kommune stille rimelige tomter til disposisjon for boligprosjekt med sosial innretning? Spørsmålsstillingen er behandlet i ulike sammenhenger, med konkrete vurderinger knyttet til vedtak om kostnader og finansieringsplan for hvert enkelt nytt boligprosjekt. Det er imidlertid et problem at kommunens selv mangler egnede areal til dette formålet, noe som fremgår i blant annet. Kommuneplanmelding 2001: Kommunen har ikke selv lenger tilstrekkelig byggeareal av strategisk betydning. På grunn av manglende strategi foretas større grunnerverv i dag kun når det er helt påkrevd. (Side 14) 1.5.9 Rehabilitering av kommunale boliger Kommunestyret vedtok i august 2000 sanering og riving av 100 kommunale boliger på Nedre Håpet. I tråd med reguleringsplanen anbefales det at området bygges opp på nytt med høyere utnytting. Det ønskes en mer variert boligmasse enn tidligere, med private boliger i området. Når det gjelder Otium, Tindveien og Svarthammervegen foreligger det ennå ikke noen avgjørelse om rehabilitering. 1.5.10 Etablering av utleieboliger i distriktet I perioden 1998 2002 er det ikke foretatt noen nye etableringer av utleieboliger i distriktet. Behovet er fortsatt til stede, noe som blir påpekt i Kommuneplan kap. 3.3.2 side 168; 9

Boligpolitikken i distriktene må gjøre det enklest mulig for ungdom å etablere seg. Dette fremgår også i avslutningsrapport fra Mobiliseringsprosjektet i Ullsfjord, kap. 6.3 side 26; Tromsø kommune kan bidra med å etablere billige/gratis boligtomter i distrikts-områder som i dag etterspørres som boområde. 1.5.11 Bostøtteordningen må forbedres Spørsmålet om utvidelse av det generelle grunnlaget for statlig bostøtte er tatt opp med Husbanken og Kommunaldepartementet ved forskjellige anledninger. Det er foretatt små justeringer i bostøtteordningen. Den eneste endringen som er gjort er at for barnefamilier stilles det ikke lenger krav til hvordan boligen er finansiert. 1.5.12 Statlig utbygging av studentboliger Studentsamskipnaden i Tromsø realiserte første byggetrinn av Stakkevollan studentboliger senhøstes i 1997. Byggetrinn II på dette prosjektet ble ferdigstilt høsten 1998. Siden ferdigstillelsen av studentboligene på Stakkevollan har Studentsamskipnaden i Tromsø ikke bygd nye studentboliger i Tromsø. I forbindelse med mangelen på familieleiligheter har Studentsamskipnaden i Tromsø søkt Utdannings- og forskningsdepartementet om økonomisk støtte til utbygging av 32 familieleiligheter (96 studentboligenheter) på Mortensnes.) Det er gitt tilsagn om statsstøtte til ca. syv familieleiligheter (20 studentboligenheter), men samskipnaden avventer tildeling av ytterligere 25 familieleiligheter (ca. 76 studentboligenheter). Studentsamskipnaden i Tromsø har liten lyst til å starte opp utbyggingen før statsstøtten til alle de 32 leilighetene er sikret. Fire av de nye leilighetene på Mortensnes er prosjektert som boliger for funksjonshemmede. Spørsmålet om kommunal tomt til boligene er under utredning. Tromsø kommune er grunneier til området og legger frem forslag til utvidelse av studentboligområdet frem til den nye flystøysonegrensen. Politisk avklaring av salg og tomtepris for området gjenstår. 1.5.13 Forbedringstiltak i boligadministrasjonen Det foreligger et bedre samarbeid mellom boligtildeling og boligfinansiering. Alle som får avslag på søknad om forlenget botid og de som har for god inntekt til at de blir tildelt kommunal bolig, får orientering om finansieringsmulighetene. Et nytt boligadministrasjonssystem er tatt i bruk. Det er også tatt i bruk nytt system for administrasjon av videreutlånsmidlene. Kommunestyret har vedtatt sammenslåing av Boligadministrasjonen og Stiftelsen kommunale boliger fra 1. januar 2002. Den påfølgende utredningen er ennå ikke politisk behandlet. 1.5.14 Husleiefastsettelse i kommunale boliger For nye prosjekter og for alle omsorgsboliger skal det brukes kostnadsriktig husleie etter Husbankens modell for omsorgsboliger. Tidligere ble husleia fastsatt ut fra størrelse og standard, for nye prosjekter skal nå prosjektkostnadene legges til grunn. 1.5.15 Sosialhjelp til boligformål behov for mer kunnskap Sosialtjenesten skiftet til nytt saksbehandlingssystem i 1999. I forbindelse med kjøp av nytt system ble det lagt for liten vekt på rapporteringsdelen ved valg av system, selv om dette var et av tiltakene i Boligsosial melding 1997. 10

Med dagens system har en ikke noe godt redskap til å fange opp utviklingen av boligbehov for brukere av sosiale tjenester. Resultatet er at en ikke kan dokumentere behov som har gjennomslag i forbindelse med planleggingen av boligbygging for denne gruppen. Sosialtjenesten har til enhver tid klienter som trenger innpass i de kommunale boligene. På grunn av mangel på boliger, både på det kommunale og private boligmarkedet, har sosialtjenesten de siste to årene registrert en tredobling i utgifter til bruk av pensjonater/hospitser. 1.5.16 Revisjon av boligbyggestrategien i 1998 Boligbyggestrategien ble lagt frem i kommuneplanens arealdel 2000-2012, som ble fremmet for politisk behandling sommeren 2000. Boligbyggestrategien fokuserer på utbyggingsrekkefølge og utbyggingstakt for nye boligområder og boligprosjekt, med bakgrunn i konsekvensvurderinger særlig med hensyn til kommunal økonomi. Denne delen ble vedtatt tatt ut av behandlingen av arealdelen. Revidert boligbyggestrategi er nå under utarbeidelse i administrasjonen. 1.5.17 Ny Boligsosial melding i 1999 På grunn av kapasitetsproblemer i administrasjonen var det ikke mulig å starte arbeidet med revisjonen av Boligsosial melding i 1999. 1.5.18 Oppsummering Det ble i Boligsosial melding 1997 vedtatt forbedringstiltak på flere områder. I tråd med vedtakene har kommunen økt rammene for etableringslån til unge, og de fleste av de foreslåtte forbedringstiltakene i kommuneadministrasjonen er gjennomført. Imidlertid er det ikke blitt bygd boliger til vanskeligstilte i tråd med intensjonene i utbyggingsprogrammet. Hva er så grunnen til at de gjenstående tiltakene ikke er gjennomført? Beskrivelsene av problemets omfang og art samt forslag til løsninger foreligger i 1997-meldinga. Kommunestyret fulgte de administrative anbefalingene og vedtok meldinga under forutsetning av mulig finansiering. Kommunal boligbygging har ikke nådd opp i prioriteringen av økonomiske midler. Hovedkonklusjonen i denne gjennomgangen er at de prosjekter/målgrupper som staten prioriterer med hensyn til lån og tilskudd, også er de gruppene som kommunene har økonomisk mulighet til å finansiere. Kommunens planer og vedtak viser at problemforståelsen, behovene og intensjonene er tilstede. De begrensede økonomiske finansieringsmulighetene hindrer realisering av planene. 1.6 Sammendrag av Boligsosial handlingsplan 2003-2010 Arbeidet med en ny Boligsosial handlingsplan har vært gjennomført med vektlegging av tre hovedområder: for det første er det foretatt en gjennomgang av hva som er oppnådd i forhold til formulerte mål i 97-meldinga. Resultatene fra denne målevalueringa har vært sentrale med hensyn til nye forslag til mål, strategier og tiltak for kommende års utviklingsarbeid på det boligsosiale området i kommunen. Det andre hovedområdet, og det viktigste, har vært å gjennomføre en kartlegging av hvem som er vanskeligstilte i kommunen. Dette har vært et omfattende arbeid hvor alle berørte resultatenheter innen helse, omsorg og rehabilitering har deltatt. For det tredje har en gjennom planprosessen sett at i det boligfaglige arbeidet trenges også fokus på innhold. Boligfaglig forsknings-, utrednings- og planfokus har i stor grad vært preget av en funksjonalistisk tilnærming. Her defineres grunnleggende boligbehov etter 11

fysiske og romlige termer eller i standard og størrelse. Denne tilnærmingen legger ikke vekt på de psykososiale behovene knyttet til boligen. Derfor er det gitt plass til en teoretisk gjennomgang av eksisterende perspektiv og modeller på det kommunale boligtilbudet generelt og bostedsløshet spesielt. 1.6.1 Befolknings- og boforholdsutvikling siden 1997 Den generelle inntektsutviklingen har vært god på slutten av 90-tallet, og den største inntektsveksten har blitt husholdninger med små barn til del. Likevel er det mellom 27 000 og 32 000 barn i Norge som bor i husholdninger med lav inntekt. Blant de barna som har vedvarende lavinntekt er det mange som vokser opp med bare en forsørger, og hvor de voksne husholdningsmedlemmene har en svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Det har i flere år vært en vekst i sysselsettingen i Norge og Tromsø. 78 prosent av husholdningene i Norge eier den boligen de bor i. Det er de unge som i stadig større grad må leie boligen de bor i, mens de eldste i stadig større grad eier sin bolig. Blant de som bor i utleieboliger er yngre og enslige av de gruppene som er overrepresentert. 1.6.2 Fattigdomsproblematikk Lave inntekter og fattigdom blir oppfattet som et økende problem i de fleste europeiske landene. I et internasjonalt perspektiv har Norge og de andre nordiske velferdslandene redusert fattigdom til et avgrenset problem. Men for de relativt få individene som har lave inntekter over lang tid, kan det kanskje oppleves som minst like ille å være marginaliserte i et samfunn der det store flertallet har det svært bra, som i et samfunn der det er mange som er i samme situasjon. 1.6.3 Boligetablering Det finnes ikke et generelt etableringsproblem i dagens boligmarked. Til tross for at en har vært gjennom en periode med sterkt økende priser har reduksjonen i rentenivået gjort at hushold med stabile, gode inntektsforhold kan skaffe seg en passende bolig. Økningen i prisene på boliger, særlig i de større byene, har ført til at enkelte grupper med lave inntekter og usikker tilknytning til arbeidsmarkedet får større problemer enn tidligere med å etablere seg på boligmarkedet. Husholdninger med lave inntekter som opptar store boliglån, er i tillegg svært sårbare for økninger i rentenivået. Prisene på boliger i Tromsø har fortsatt å stige til tross for at boligbyggingen har vært høy. Fra 1990-2001 ble det i gjennomsnitt tatt i bruk 469 nye boenheter per år. I samme tiårsperiode har befolkningen økt med 9000 innbyggere. I årene fremover ventes det fortsatt befolkningsvekst, men mer avdempet enn tidligere. 1.6.4 Kommunen har ulike tjenestetilbud for vanskeligstilte Tromsø kommune har en stadig økende andel av befolkningen som ikke klarer å løse sitt boligbehov ved egen hjelp. Fra 2000 til 2001 var det 25 prosents økning i antall søknader om kommunal bolig. Kommunen eier ca 950 boenheter. Halvparten av disse kan tildeles vanskeligstilte som ikke når fram på det øvrige boligmarkedet. Mange av boligene er øremerket spesielle brukergrupper, og inngår som sentrale ledd i kommunens samlede tiltakskjeder for disse gruppene. Gjennom Boligkontoret er kommunen aktiv med å formidle Husbankens låne- og støtteordninger. I 2001 lånte kommunen ut i overkant av 76 mill. kr i etableringslån til 259 12

husstander. Videre ble det innvilget utbedringslån og kjøpslån, samt boligtilskudd til etablering i bolig og tilskudd til tilpasning. Videre ble det i 2001 utbetalt kr 32,4 mill. kr i økonomisk sosial hjelp. Ca 12 mill. kr gikk til direkte subsidiering av boutgifter, mens 3,9 mill. kr gikk til dekning av utgifter til pensjonat. 1.6.5 Kartlegging av vanskeligstilte En sentral del av arbeidet med å utforme denne planen, har vært å kartlegge vanskeligstilte på boligmarkedet i kommunen. Det er første gang en slik undersøkelse er gjennomført i Tromsø. Kartleggingsmetoden som er brukt er utviklet av Husbanken og Byggforsk, og omfatter personer som har vært i kontakt med/mottatt tjeneste fra en av kommunens tjenestesteder i 2. halvår 2001, og som hadde utilfredsstillende boforhold. 761 husstander er vurdert å ha utilfredsstillende boforhold i henhold til spesifiserte kriterier. Til sammen omfatter dette 1187 personer, derav 285 barn under 18 år. 241 av husstandene er definert å være økonomisk vanskeligstilte, 116 husstander har fysisk funksjonshemming som primærkjennetegn, 154 husstander har rusmiddelmisbruk, 103 husstander er sosialt vanskeligstilte, 63 husstander har annen funksjonshemming, 20 husstander har flyktning som primærkjennetegn og 11 husstander er psykisk utviklingshemmet. Ser en på husstandens sammensetning, er det 64 prosent av de vanskeligstilte husstandene som er enslige. Enslige forsørgere med barn utgjør 14 prosent, mens par med barn utgjør syv prosent av husstandene. Åtte prosent av husstandene er par uten barn. 41 prosent av husstandene befinner seg i aldersgruppa 20-34 år, mens 152 av de vanskeligstilte husstandene (20 prosent) er 67 år og eldre. Hva er boligproblemet til de vanskeligstilte? Vel 40 prosent av husstandene er bostedsløse, 19 prosent har usikre boforhold, mens 40 prosent har uegna boforhold. Til sammen er 81 prosent av husstandene anbefalt annen bolig, mens 19 prosent er anbefalt å kunne bli boende i boligen de disponerte på undersøkelsestidspunktet forutsatt iverksettelse av ulike tiltak. Av de som ble anbefalt annen bolig, har 452 husstander behov for ordinær bolig, mens 163 husstander er anbefalt samlokaliserte enheter. Bistands- og oppfølgingsbehov er også kartlagt med hensyn til hvilken art og omfang som antas å være nødvendig for de ulike husstandene. 366 husstander er anbefalt bistand og oppfølging i boligen. Omfanget av oppfølgingsbehov er forskjellig avhengig av målgruppe, likeså hyppigheten av oppfølgingen. Det er beskrevet nærmere om hver enkelt målgruppes situasjon og behov. 285 barn har utilfredsstillende boforhold, hvorav 109 av husstandene er enslige forsørgere, mens 55 består av par med barn. For flertallet av husstandene med barn er økonomi hovedårsaken til boligproblemet. Over 70 prosent av husstandene er anbefalt ordinær bolig uten oppfølging fra tjenesteapparatet. 1.6.6 Forslag til nye tiltak Med utgangspunkt i kartlegginga pekes det på at kommunen har noen sentrale hovedutfordringer. Førstnevnte er å framskaffe 452 ordinære utleieboliger og 163 samlokaliserte enheter over en åtteårsperiode, til vanskeligstilte husstander. De anslåtte kostnadene knyttet til anskaffelse av ordinære boliger er på ca 500 mill. kr. 13

Den andre hovedutfordringen er å gjøre flere vanskeligstilte i stand til å skaffe seg eller beholde et egnet botilbud. Mange er anbefalt tjenesteoppfølging i boligen, og i årene fremover vil det by på utfordringer å gi tilstrekkelig bistand til alle målgruppene. Et sentralt spørsmål er om det oppfølgingsbehovet som framkommer i undersøkelsen vil være mulig å dekke innenfor gjeldende bemanning, eller om det er behov for nye stillinger. Her trenges en grundigere utredning. Det er et sentralt mål å bedre botilbudet for alle de vanskeligstilte gruppene, men det legges spesielt vekt på å iverksette tiltak for bostedsløse. I denne sammenheng har kommunen igangsatt Prosjekt bostedsløse, som skal gi mennesker med rus- og psykiatriproblemer et bedre bolig- og oppfølgingstilbud. Dette skal skje gjennom etablering av natthjem og gjennomgangsboliger i Grønnegata og mer varige botilbud for beboere på Ørretholmen. I arbeidet med å skape kvalitativt gode bo- og oppfølgingstilbud for brukere med rus- og psykiatriproblemer, bør det ligge en psykososial- og økonomisk konsekvensanalyse av dagens botilbud. Dette er en gruppe mennesker som er marginaliserte og sosialt utstøtte, og som gis bo- og oppfølgingstilbud som ikke skaper grunnlag for tilfredsstillende leve- og boforhold. For at flere skal få muligheten til å etablere seg med egen bolig, foreslås en økning av kommunens låneopptak til etableringslån formidlet av Husbanken. Mange av de vanskeligstilte har så lav inntekt at de vil være avhengig av langt gunstigere låne- og tilskuddsordninger enn de som forvaltes av Husbanken. Dersom det er et mål at vanskeligstilte med lav inntekt skal eie sin egen bolig, trengs en endring i de gjeldende retningslinjene for tildeling av boligtilskudd til etablering. Det trekkes videre fram at det er viktig å stimulere samarbeidet med boligbyggelag, private utbyggingsaktører og frivillige organisasjoner om utvikling av gode utleieboliger og boliger for eie. Sist men ikke minst pekes det på behovet for å styrke den boligfaglige kompetansen i kommuneorganisasjonen, gjennom en styrking av boligkontoret. Målet er at denne styrkingen skal gi bedre tilbud til vanskeligstilte med boligproblemer, og at boligfeltet gis personalressurser med henblikk på å videreutvikle den eksisterende kommunale boligtjenesten. 14

2. Befolknings- og boforhold En god bolig er et sentralt velferdsgode i seg selv, men også en forutsetning for å ta del i andre goder som skolegang, sosial omgang, deltakelse på arbeidsmarkedet, et tilfredsstillende bomiljø osv. (St meld nr 50 1998-99). De gruppene i samfunnet som har andre levekårsproblemer er også mest utsatte for boligproblemer. Mange forhold påvirker den enkelte husholdningens etableringsmuligheter. Vi skal her kort peke på noen viktige faktorer som demografisk utvikling, renteutvikling, prisutvikling både på nye og brukte boliger og inntektssituasjonen, herunder også situasjonen på arbeidsmarkedet både i landet som helhet og spesifikt for Tromsø. 2.1 Muligheter for boligetablering 2.1.1 Inntektsutvikling Det har vært en betydelig vekst i disponibel realinntekt for husholdningene de siste årene. I følge nasjonalregnskapstall økte husholdningenes disponible realinntekter med 4,9 prosent fra 1995-1996, og med 3,5 prosent fra 1996-97. Det er lønnsinntektene som ga det største positive bidraget til inntektsveksten. Den generelle inntektsutviklingen til barnefamiliene var meget god på slutten av 1990-tallet, og det var husholdningene med de yngste barna som hadde størst inntektsvekst (Epland, 2002). Selv om den generelle inntektsutviklingen for barnefamiliene er god, er det likevel mellom 27 000 og 32 000 barn som bor i husholdninger med lav inntekt. Lavinntekt er definert utfra relativ avstand til det generelle inntektsnivået i befolkningen. Blant de barna som har familie med vedvarende lavinntekt, er det mange som vokser opp med bare en forsørger. Mange av de inntektsfattige barna tilhører husholdninger der de voksne har svak tilknytning til arbeidsmarkedet. I tillegg er barn med innvandrerbakgrunn overrepresentert blant barn med vedvarende lavinntekt. En økende andel unge får økonomisk støtte gjennom sosialhjelp. Omkring 10 prosent av befolkningen i Norge mellom 20-24 år mottok sosialhjelp i løpet av 1995. Ingen annen aldersgruppe har flere sosialhjelpsmottakere sett i forhold til befolkningen. I 1980 mottok ca. fire prosent av 20-24 åringene sosialhjelp. 2.1.2 Arbeidsmarked Det har i flere år vært sterk vekst i sysselsettingen i Norge. For Tromsø har det på 90-tallet vært en jevn stigning i andelen sysselsatte. I 1995 var 28 596 sysselsatte, mens det i 2000 var 31 724 sysselsatte i Tromsø. I 2001 var det 774 arbeidsledige/arbeidssøkere i Tromsø, hvorav 283 var kvinner og 491 var menn. Arbeidsledigheten i Tromsø er 2,3 prosent i aldersgruppen 16-24 år, mens den for aldersgruppen 25-66 år er på 1,9 prosent. Det er flere menn enn kvinner som er arbeidsledige, og den er spesielt høy blant unge menn. I oktober 2002 var det 2,7 % ledige sett i forhold til arbeidsstyrken. På samme tidspunkt i 2001 var ledigheten 2,2 %. Den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i Troms fylke ligger noe høyere. 15

2.1.3 Tilgangen på kreditt Boligetablering er et tungt økonomisk løft for den enkelte husholdning. Tilgangen på egenkapital vil for mange være det store hinderet for å realisere sin boligetablering. Yngre, ikke minst de med lang utdanning, har hatt lite grunnlag for sparing og har vanligvis stor studiegjeld. Ofte vil kapitaltilgang fra den nærmeste familie i form av forskudd på arv eller lignende være en del av løsningen. Mulighetene for lånefinansiering er for de fleste helt avgjørende ved førstegangsetablering. Kredittilsynets anbefalinger har vært at det ikke bør gis lån ut over 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag, med mindre det foreligger usedvanlig god tilleggssikkerhet. For husholdninger med lave inntekter og usikre arbeidsforhold vil det imidlertid være slik at de enten må betale en høy rente eller at de ikke får lån i det private kredittmarkedet til kjøp av bolig. Det er for disse gruppene Husbankens selektive virkemidler er spesielt innrettet mot. 2.1.4 Boutgifter Statistisk sentralbyrås forbrukerundersøkelser viser at mellom en femtedel og en fjerdedel av de samlede husholdningsutgiftene går til boligen. Dette overslaget inneholder renter og utgifter til kommunale avgifter, lys og oppvarming. Den største delposten er renteutgifter. Enslige og yngre par med barn har jamt over litt høyere påkjenninger knyttet til boligutgifter enn par. Enslige forsørgere under 45 år har de klart høyeste gjennomsnittlige boutgiftene i forhold til inntekten. 2.1.5 Boligetablering i leieboliger? 78 prosent av husholdningene i Norge eier den boligen de bor i. Av dem som bor i enebolig er det 85 prosent som eier boligen selv. Andelen selveiere er minst blant aleneboende, og størst blant husholdninger som består av par med store barn (yngste barn mellom 6 og 17 år). Husholdninger som eier boligen sin, er gjennomgående større enn de husholdningene som leier boligen sin. Tre av fire husholdninger hvor den eldste personen er 24 år eller yngre, leier boligen de bor i. Det er de unge om i stadig større grad må leie boligen de bor i, mens de eldste i større grad eier egen bolig. Ungdomstida varer nå stadig lengre, blant annet på grunn av økt utdanning, og ikke minst på grunn av høye inngangspriser for førstegangsetablerere. Etableringen skjer også stadig senere. Holder denne tendensen seg, kan det føre til økt klasseskille etter alder når det gjelder å kunne eie sin egen bolig (Dalheim 2002). Blant de som bor i utleieboliger er yngre og enslige av de gruppene som er overrepresentert. De som leier bolig bytter bolig oftere enn de som eier boligen selv. Dette gjelder særlig unge leietakere. Folke- og boligtellingen (FOB) fra 2001 viser at Tromsø både har lavere andel av selveiere og langt flere som leier boligen enn gjennomsnittet for landet som helhet. (Se figur under.) Av de som leier bolig er det private leieforhold som dominerer også i Tromsø. Hele 18,7 % av de som leier har sitt leieforhold til en privatperson, for landet som helhet utgjorde det 13 %. 16

Eie- og leieforhold til boligen Andel av boligmassen % 70 60 50 40 30 20 10 0 63 63 58 61 53 32 27 26 23 25 17 14 11 14 15 Hele landet Bodø Narvik Harstad Tromsø Selveier/sameie Borettslag Leier Kilde: SSB FOB 2001 2.1.6 Fattigdomsproblematikk For 100 år siden utgjorde de fattige mellom fem og seks prosent av den norske befolkningen. Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at mellom fire og seks prosent av dagens befolkning tilhører lavinntektsgruppen. Hvordan kan en fattigdomsgrense fastsettes? Man er fattig i forhold til det samfunnet man lever i, hvis man ekskluderes fra det som oppfattes som allment akseptabel levestandard (Roll-Hansen, Samfunnsspeilet 2/2002). I det moderne fattigdomsbegrepet heter det at man er fattig dersom man tjener mindre enn halvparten av det gjennomsnittsinnbyggeren i landet tjener. Dette betyr at mellom 200 000 til 250 000 er fattige i Norge. Lave inntekter og fattigdom blir oppfattet som et økende problem i de fleste europeiske land. I et internasjonalt perspektiv har Norge og de andre nordiske velferdsstatene redusert fattigdom til et avgrenset problem. For de relativt få individene som har lave inntekter over lang tid, kan det oppleves minst like ille å være marginaliserte i et samfunn der det store flertallet har det svært bra - som i et samfunn med mange andre i samme situasjon (St.meld. nr. 50, 1998-99). Etter sosialtjenestelova skal kommunen fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkåra for de som har det vanskelig, medvirke til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problem. Sosialtjenesten i kommunen skal medvirke til at den enkelte kan ta ansvar for egne levekår og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Dette dreier seg om bistand til å: - kunne komme i arbeid, eventuelt skjerma arbeid eller anna (dag-)aktivitet dersom ordinært arbeid ikke er aktuelt - skaffe tilfredsstillende bolig - etablere og utvikle sosialt nettverk - sikre dekning av nødvendige utgifter til livsopphold. Sosialtjenesten rår ikke over alle nødvendige virkemiddel for å klare dette. Derfor peker Stortingsmelding nr. 50 på at samarbeid med andre etater, frivillige organisasjoner og pårørende er nødvendig for at tjenesten skal kunne løse oppgavene de er tillagt og oppnå gode resultater. 2.1.7 Oppsummering Det finnes ikke et generelt etableringsproblem i dagens boligmarked. Til tross for at vi har vært gjennom en periode med sterkt økende priser har reduksjonen i rentenivået gjort at hushold med stabile, gode inntektsforhold kan skaffe seg en passende bolig. Reduksjonen i 17

rentenivået har bidratt til at et hushold kan ta opp et lån som er 80 prosent høyere enn for bare noen år siden og ha de samme løpende utgiftene. Men økningen i prisene på brukte leiligheter og leieboliger, særlig i de store byene, kan imidlertid føre til at enkelte grupper med lave inntekter og usikker tilknytning til arbeidsmarkedet kan få større problemer enn tidligere med å etablere seg på boligmarkedet. Når hushold med lave inntekter går inn på boligmarkedet nå, må de ta opp store lån. Denne gruppen vil være sårbar for økninger i rentenivået. 2.2 Befolknings- og familieutviklingen i Tromsø 2.2.1 Fortsatt vekst, men mer avdempet De siste 20 årene har befolkningstallet i Tromsø kommune økt med vel 28 %. Offisielt befolkningstall fra årsskiftet er 60.475. I tillegg kommer studenter som fremdeles er registrert bosatte i sine hjemkommuner mens de studerer i Tromsø. På 1980-tallet var befolkningsveksten i gjennomsnitt nær en prosent i året, mens den i perioden 1990-97 var på hele 1,8 %. Fra 1998 og frem til 2001 har vi hatt en årlig vekst på rundt 1,3 %. Fødselstallene har vært nokså stabile de siste årene med i snitt 950 fødte pr. år. Det gir et årlig fødselsoverskudd (fødte-døde) på 560 personer. Tromsø henter mange innflyttere fra resten av kommunene i Troms og fra utlandet. En demografisk undersøkelse fra 1999 1 peker på at innflyttingspotensialet til Tromsø fra resten av kommunene i Troms trolig vil reduseres de nærmeste 10-15 årene. Tromsø har en sterk vekstkraft i en ung lokalbefolkning og vil selv med mindre nettoinnflytting vokse i årene fremover. I befolkningsprognosen fra november 2001 beregnes en vekst på rundt en prosent pr. år frem mot år 2010. 70000 60000 50000 45833 Befolkningsutviklingen i Tromsø kommune 63369 56646 60086 48091 51328 66527 40000 30000 20000 10000 0 1980 1985 1990 1995 2000 prognose 2005 prognose 2010 Kilde: SSB Kompas 2.2.2 En ung befolkning Befolkningen i Tromsø kommune har en ung aldersprofil. Vi har høyere innslag av alle unge voksne mellom 23 og 45 år sett i forhold til landet som helhet. Flytteutviklingen har i stor 1 NIBR prosjektrapport 1999:12, Bosetting og flytting i Tromsø og Harstad, Kjetil Sørlie. 18

grad bidratt til å reprodusere den eksisterende aldersstrukturen. En slik struktur, med mange i etableringsalder, får naturlig nok innvirkning også på boligetterspørselen. I figuren under ser vi hvordan aldersstrukturen beregnes å være i år 2006. Vi får en markert vekst i aldersgruppen 15-25 år. Videre fører de store barnekullene fra etterkrigstida til en markert økning for aldersgruppen 55-64 år. Det blir interessant å følge med på denne gruppens boligpreferanser i forhold til om de i fremtiden vil velge å bo i enebolig eller om leilighet blir et attraktivt valg. De er en kjøpesterk gruppe på boligmarkedet siden de fleste har boligkapital. Befolkningen i Tromsø etter 5-årige aldersgrupper. 31.12.2000 og prognose 31.12 2006 90-94 år 80-84 år Prog. 2006 År 2000 70-74 år 60-64 år 50-54 år 40-44 år 30-34 år 20-24 år 10-14 år 0-4 år 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 Kilde: SSB Kompas 2.2.3 Flere bor alene Foreløpige resultater fra Folke- og boligtellingen i november 2001 viser at stadig flere bor alene. Enpersonhusholdningene utgjorde på landsbasis 16,5 % av befolkningen, mens den i Tromsø utgjorde 17,3 %. Av de som bor i par er det stadig flere som velger å være samboere i stedet for å gifte seg. I Tromsø utgjør andelen samboere med barn 17,8 %, på landsbasis er andelen 11,3 %. Tromsø kommer som nr 12 av alle landets kommuner målt i andel samboerpar. Andelen gifte med barn utgjør 33,4 %, noe som er på samme nivå som for landet som helhet. 19

50 40 30 20 10 0 46,7 37,8 Par med og uten barn etter samlivsform. 3. november 2001. Prosent. 33,6 33,4 8,4 11 Hele landet Tromsø 17,8 11,3 Gifte par uten barn Gifte par med barn Samboerpar uten barn Samboerpar med barn Kilde: SSB FOB 2001 2.2.4 Flere enslige med barn færre store familier Det foreligger pr september ikke tall fra Folke- og boligtellingen som angir andel enslige med barn. Familiestatistikk fra SSB 1998 viste en andel enslige med barn på 5,8 % av familietypefordelingen. Fra 1993 til 1998 økte andelen enslige med barn med 5,7 %. Mellom 1993 og 1998 har andelen familier med to voksne og to til tre barn økt med rundt tre prosent, samtidig som det er vel syv prosent færre med fire barn eller mer. I 1998 hadde vel 70 % av de enslige med barn ett barn og nær 24 % to barn. Dette er samme mønster som i 1993. Enslige med lav inntekt og forsørgeransvar har en stor utfordring på dagens boligmarked. Antall barn etter familietype 1998, prosentvis fordeling 80 70 60 50 40 30 20 10 0 72,3 53,6 34,4 23,7 38,1 39,2 Enslige Samboende Ektepar 13,1 13,1 7,4 3,5 0,5 0,6 0,0 0,2 0,3 1 barn 2 barn 3 barn 4 barn 5 barn eller mer Kilde: SSB Kompas 2.2.4 Studenter i Tromsø I Tromsø ble det ved folketellingstidspunktet 3. november 2001 registrert 3666 elever/studenter fra 16 år og over med tilhørighet til utdanningsinstitusjon i Tromsø. Av disse var 454 registrert som bosatt i kommunen. Hele 2741 elever/studenter bor i kommunen men er registrert i folkeregisteret som bosatt i andre kommuner. 471 er registrert både som bosatt utenfor kommunen og at de også bor utenfor kommunen. Dette vil kunne være 20

elever/studenter som pendler inn til kommunen, er deltidsstudenter etc. Det er samtidig viktig å peke på at det er elever/studenter som er registrert som bosatte i Tromsø, men som bor på et annet utdanningssted. Dette har vi ikke tall på. Den prosentvise fordelingen av elever og studenter følger av figuren under. Her ser vi at Tromsø ligger på nokså likt nivå med Oslo og Bergen i forhold til andelen studenter/elever som ikke er fanget opp i folkeregisterstatistikken som bosatte. Andel i % 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Elever/studenter 16 år og over etter registrert/faktisk bosted pr. 3. november 2001. Kilde: SSB FOB 2001. 10 Hele landet 63 27 71 16 13 12 Oslo Bergen 77 11 7 Trondheim 85 8 12 Tromsø 75 13 Registrert bosatt i skolekommunen Registrert utenfor og faktisk bosatt i skolekommunen Registrert utenfor og bor utenfor skolekommunen Hvordan er så boligetterspørselen i forhold til Studentsamskipnadens tilbud? I 1998 var det noe lavere belegg på studenthyblene enn i 1997. På enkelte av boligprosjektene var det ikke venteliste i deler av året. Dette gjaldt spesielt studenthyblene som er lengst unna sentrum, Ørndalen og Storelva. I 1999, 2000 og 2001 lå belegget på omtrent samme nivå som i 1998. Hybelsituasjonen er tilfredsstillende, og alle nye studenter som søkte studenthybel fra høstsemesteret har fått et tilbud de senere årene. Dette er positivt for studentrekrutteringen til Tromsø. Situasjonen for familier med behov for større leilighet er derimot vanskelig, og det er økende kø til 3-roms leiligheter. Endringer i studentpopulasjonen i retning av at studentene er eldre enn tidligere, har økt behovet for familieleiligheter. Ved høstsemesterets start i 2001 sto ca. 100 barnefamilier på venteliste til Studentsamskipnadens familieboliger. På årsbasis er det nær 100 % belegg på de store familieleilighetene, med ventelister som varierer fra 40 70. (Se kapittel 1.5.12 angående planer for utbygging av studentboliger.) 21