Årsmelding 2012 ÅRSMELDING RESULTATREGNSKAP BALANSE NOTER TIL REGNSKAPET

Årsmelding 2012 Foto: Geir Gjelseth MÅLBEVISST! Ørlandsjenta Stine Marie Grande (14) fra Bjugn-Ørland Skøyteklubb er en av landets største skøytetalenter i sin aldersklasse. Tidligere i år tok hun gull på 500 meter under Landsmesterskapet. ÅRSMELDING RESULTATREGNSKAP BALANSE NOTER TIL REGNSKAPET

Å R S M E L D I N G 2 0 1 2 VERDENSØKONOMIEN 2012 Verdensøkonomien i 2012 var under et sterkt press og hadde stor oppmerksomhet både i den finansielle verden og den politiske verden. Den økonomiske krisen i Europa utgjorde en stor trussel for Verdensøkonomien i 2012 og sammen med utviklingen i USA og Kina så kan man slå fast at 2012 var et år med store usikkerheter. Dette etterlater seg også en del utfordringer i tiden som kommer. Det ble jobbet intensivt med å finne løsninger på de Europeiske utfordringene og en del tiltak ble iverksatt. Det ble i Europa gjennomført flere tiltak for å få bukt med den økonomiske krisen. Det nye krisefondet ESM (European Stability Mechanism) skal gi finansiell støtte til medlemslandene i eurosonen. Det er gjennomført ulike reformer i de kriserammede landene, og medlemslandene samarbeider tettere når det gjelder budsjettovervåkning og økonomisk styring. Det ligger betydelige politiske utfordringer relatert til de forskjellige løsningene og man kan tydelig se den politiske spenningen som ligger både i det å finne omforente løsninger, men også i evnen og viljen til at det enkelte land skal akseptere de relativt strenge kravene som settes for at hjelp skal kunne ytes. Når det er sagt så vil alle disse tiltakene legge grunnlaget for en mer positiv fremtid, og det er derfor gode muligheter for at eurosonen legger resesjonen bak seg i løpet av årene som kommer. Konklusjonen er at de økonomiske utsiktene er bedre i dag enn da vi stod på terskelen til 2012. Den politiske usikkerheten er avtagende og stimulansepakkene fra sentralbankene har begynt å virke. Dette vil kunne danne grunnlag for en moderat vekst i verdensøkonomien i perioden vi går inn i. USA jobbet gjennom hele 2012 med å finne en god løsning for å unngå budsjettstupet i USA. Dette ble en ekstra krevende operasjon pga at 2012 var et valgår. I USA har Kongressen blitt enige om en midlertidig budsjettavtale for å unngå at landet går utfor budsjettstupet (fiscal cliff), men det gjenstår forhandlinger rundt landets gjeldstak. På samme tid som det foregår store politiske forhandlinger kommer det mange positive signaler fra USA. Husholdningenes gjeld minsker og forbrukernes tro på fremtiden stiger. Vi ser også tegn til bedring i både eiendomsog arbeidsmarkedet. Dette legger forholdene til rette for økt forbruk i tiden fremover. På tross av positive signaler så må USA også i 2013 ha fokus på budsjett og budsjettstyring, noe som igjen vil påvirke resten av verdensøkonomien, på samme måte som den gjorde i 2012. Som tidligere år så har veksten og utviklingen i Kina hatt betydning, sammen med utviklingen og uroen i mange andre deler av verden. Konflikter gir ustabile markeder, som f eks oljemarkedet og dette vil hele tiden ha betydningen for den totale verdensøkonomien. Det har kommet positive signaler fra Kina på slutten av perioden, der industriproduksjonen tiltar, investeringer i infrastruktur øker og det kinesiske forbruket holder seg godt. I motsetning til Vesten minsker statsgjelden i mange av vekstøkonomiene. Derfor er disse markedene svært interessante for investorer. NORSK ØKONOMI 2012 Norsk økonomi var i 2012 preget av solid vekst, godt hjulpet av høy investeringsaktivitet i våre energinæringer og i bygg og anlegg. Sysselsettingen steg og arbeidsledigheten holdt seg på langt lavere nivåer enn i våre naboland. Finansnæringen fikk et godt år, godt hjulpet av små tap i bankene og lave skadeprosenter i skadeforsikring. Norges Bank vurderer det slik at risikoen i det norske finanssystemet er samlet sett noe redusert i løpet av året. Sentralbanken senket sin styringsrente, foliorenten, fra 1,75 pst til 1,5 pst ved sitt rentemøte i mars. Pengemarkedsrentene falt med et helt prosentpoeng gjennom året til i underkant av 2 pst. Kredittmarkedene som tidvis var turbulente, endte året med ganske normale marginer for de fleste kredittyper. Fra 1. januar til årets slutt steg Oslo Børs med sterke 16 pst. Boligprisene økte i alle deler av landet, med sterkest vekst i de mest populære byene. Årsveksten ble 7,7 pst for året sett under ett, sammenlignet med fjoråret. Kredittveksten lå gjennom store deler av fjoråret på om lag 7 pst. Husholdningenes lånevekst var stabil, mens bedriftenes låneetterspørsel tok seg gradvis opp gjennom fjoråret. Konsumprisveksten var på relativt lave 0,8 pst i 2012, til tross for at lønnsveksten trolig havnet på i overkant av 4 pst. Til tross for god vekst i kjøpekraften, nedgang i rentenivåene og stigende boligpriser holdt spareraten til husholdningene seg høy gjennom fjoråret. Deres innskudd i bank økte markert. Utsiktene for neste år er i skrivende stund gode både for Norge og for norske banker. Bankenes marginer er på mange produktområder høyere enn de var for ett år siden. Boligprisene ventes å stige, om enn svakere enn i fjor. Låneveksten antas å være ganske robust i år, uten at vi ser noen markert økning i tap. Norge er likevel sårbar for eventuelle alvorlige tilbakeslag i internasjonal økonomi. Norges Bank har varslet at de kan komme til å øke rentene både i år og neste år. Et siste moment er bankenes krav til økt egenkapital, noe som kan forandre situasjonen fra dagens bilde. 2 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 2

Å R S M E L D I N G 2 0 1 2 ØRLAND SPAREBANK ØKONOMI 2012 Som en hovedkonklusjon så kan vi slå fast at den økonomiske situasjonen (resultatet) til Ørland Sparebank i 2012 var meget bra. Banken hadde et av sine beste resultat noen sinne og utsiktene er gode i tiden som kommer. Det som er en viktig erkjennelse er at det i 2012 ble varslet om mange tiltak som vil berøre økonomien til Ørland Sparebank. Dette er implementering av en rekke nye lover og forskrifter som vil gjøre seg gjeldende i årene som kommer. I 2012 gjorde ikke banken andre tiltak enn å registrere og mentalt forberede seg på den situasjonen som kommer. Det som er viktig å merke seg er et dette ikke er noe enestående for Ørland Sprebank, men at dette gjelder hele bank Norge og vil bli en enda større utfordring for de større bankene. Det som har vært viktig for Ørland Sparebank i denne perioden, er å begynne å justere bankens strategi mot den nye situasjonen som vil komme i nær fremtid. Ser vi på Ørland Sparebank sin situasjon i relasjon til situasjonen i den Norske økonomien og verdensøkonomien, så ser vi helt klare sammenhenger. Vi kan ikke på noen som helst måte koble oss fra omgivelsene, selv om det i enkelte sammenhenger kan ta noe lengre tid før enkelt hendelser treffer oss. Sjefsøkonom i Terra, Jan Andreassen, har ved flere anledninger vært på besøk på Ørland og et av hans klare budskap er at alt henger sammen og at det er viktig å se seg litt rundt. Vi lever ikke i en dam for oss selv, men vi er som en fjord i et stort hav, der en flodbølge et sted også vil ha betydning for oss, selv om det kan ta noe lenger tid før etterdønningen treffer oss. STATUS ØRLAND SPAREBANK 2012 2012 går inn i historiebøkene til Ørland og Ørland Sparebank som et år der mange viktige beslutninger ble tatt, samtidig ble 2012 også økonomisk et av de beste årene i bankens 164 år lange historie. Den viktigste beslutningen som ble tatt sett i relasjon til Ørland kommune og Ørland Sparebank var vedtaket Stortinget gjorde 14. juni 2012. På denne dagen besluttet Stortinget at fremtidens kampflybase skal legges til Ørland og at Luftforsvarets nye kampfly F-35 skal stasjoneres her. I denne beslutning ligger det mange viktig forhold, som det er viktig at Ørland Sparebank tar innover seg og analyserer. Dette er også noe banken har gjort. Vi vil i denne årsberetningen påpeke noen av de viktigste forholdene. Etableringen av den nye kampflybasen vil medføre at antall ansatte og vernepliktige ved stasjonen vil fordobles over en periode på 2 til 7 år. I dette ligger det at antall innbyggere i kommunen kan øke radikalt og at antall potensielle nye kunder for Ørland Sparebank også øker. En økning i antall innbyggere og en økning av antall pendlere vil ha stor innvirkning på handelsstanden og servicenæringen. Det vil trolig bli interessant å etablere nye butikker og tilbud, noe som igjen vil kunne tiltrekke seg nye grupper mennesker fra regionen. Etableringen av kampflybasen gjør også at det må investeres store beløp i infrastruktur inne på flystasjonen, men det vil også være behov for store investeringer på utsiden av stasjonen. Ser vi på de foreløpige tallene så snakker man om en grunninvestering på over 5 milliarder kroner over en tidsperiode på ca 5 år. Dette vil selvsagt gi store mulighet for mange lokale og regionale aktører. Det er videre sagt at det må investeres et kanskje like stort beløp over en lengre periode for å opprettholde en god infrastruktur over tid. Når en i tillegg ser på tilsvarende prosjekt andre steder, så er det en kjensgjerning at de første estimatene kanskje er litt for lave. I tillegg til den beslutningen som ble gjort 14. juni 2012 så kan man lese litt mellom linjene at dette trolig bare er første steg i en omstillingsprosess. Det er ingen ting som sier at Luftforsvaret ikke må foreta en ytterligere fortetning av sin aktivitet og da vil Ørland være et naturlig valg. Dette vil innebære at antall mennesker som vil flytte/pendle til Ørland vil øke ytterligere i et tidsperspektiv på 20 år, samt at behovet for bygge ut stasjonen med ny infrastruktur vil fortsette utover dagens planer. For Ørland Sparebank så blir dette en utfordrende og spennende oppgave, der evnen til å følge utviklingen og samtidig ta vare på sin særegenhet blir viktig. AUSTRÅTT INNOVASJON AS Som en konsekvens av etableringen kampflybasen har Ørland Sparebank gjort flere grep i 2012. Ved påsketider etablerte Ørland Sparebank et eget heleid innovasjons selskap, Austrått Innovasjon AS. Ørland Sparebank har hele tiden sett et stort potensial i en etablering av kampflybasen og har som en viktig lokal og regional samfunnsaktør ønsket å spille en rolle slik at denne etableringen kunne bli til det beste for Ørland og Fosen. Det er utført et meget godt arbeid i den tiden Austrått Innovasjon har vært aktiv og det er skapt en god plattform for fremtidig utvikling. Fokuset har vært å se på hvilke sider av etableringen man kan utnytte og utvikle lokalt og regionalt. I slutten av 2012 så gjorde Ørland Sparebank den vurderingen at denne oppgaven burde inkludere flere. Det var fra bankens side viktig å ha både en lokal og en regional forankring. Det ble da besluttet å gjøre et fremsøt mot de tre andre Fosen bankene; Bjugn Sparebank, Stadsbygd Sparebank og Åfjord Sparebank, for å høre om det var interesse for å bli medeiere i Austrått Innovasjon. Det var for Ørland Sparebank viktig å ha en god Fosen forankring og Fosen bankene er allerede Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 2 3

Å R S M E L D I N G 2 0 1 2 samarbeidspartnere på mange områder, så dette var et naturlig valg. Et valg som ikke var så naturlig ved første øyekast var å invitere Sparebank 1 SMN med på laget, men fra Ørland Sparebank sin side så var også dette et naturlig valg. Formålet med Austrått Innovasjon var å skape en lokal og regional aktør og da er Trondheim og miljøene i Trondheim helt essensielle. Sparebank 1 SMN er en meget viktig aktør i Midt-Norge og har et godt nettverk som passet godt inn sammen med Fosenbankene. Etter flere fellesmøter så ble det besluttet å foreta en emisjon der de fire Fosen bankene og Sparebank 1 SMN ble deleiere i Austrått Innovasjon. Felles målsetning var å sørge for at mest mulig av veksten og spinn off effekten av kampflybase etableringen forble på Fosen og i Midt-Norge. I slutten av desember 2012 var emisjonen på plass etter en av historienes raskeste emisjons prosesser. Ørland Sparebank er veldig fornøyd med utviklingen og har også greid å beholde aksjemajoriteten av selskapet. NYTT BANKBYGG Som en konsekvens av alt det som ble besluttet i 2012, så bestemte Ørland Sparebank seg for å ta det store steget å bygge et nytt bankbygg. Ørland Sparebank har i lang tid vært i prosess med å se på forskjellige løsninger mht bankbygg, der alle løsningene har vært å rehabilitere allerede eksisterende bygg. Det er en kostbar løsning i mange tilfeller å rehabilitere og det gir ofte noen begrensninger på senere utvikling. Styret i Ørland Sparebank besluttet dermed at dersom Stortinget fattet et vedtak om å etablere kampflybasen på Ørland så ville man gå inn for nybygg fremfor rehabilitering. Vedtaket ble fattet 14. juni og da var alle forberedelser klare for å kunne starte byggingen av et nytt bankbygg. Dette er et bygg som skal være med på å markere Ørland Sparebank i lokalsamfunnet, dette skal være en bank som kunder og ansatte skal være stolt av og som skal være et levende bankbygg. Bygget skal stå ferdig tidlig i 2014 og åpningen vil være i nærheten av bankens 165 års dag. NÆRINGER Ørland har i sin strategiplan satt klare mål til å ha en økning innen bedriftsmarkedet (BM) i 2012, en målsetning man ikke har nådd. Det som man har sett er at interessen for å foreta etableringer innen BM på Ørlandet har økt betraktelig og at denne trenden må forventes å øke i årene som kommer. En av grunnene til at man ikke har nådd målsetningen er at man har hatt noen store tunge engasjement som man har måtte bruke mye tid på. Dermed har man ikke hatt den nødvendige kapasiteten til å påta seg nye engasjement. Erfaringen fra 2012 er man også skal ha fokus på engasjement i lokalområdet og ikke involvere seg i forhold man ikke kjenner geografisk og innholdmessig godt nok. Ørland Sparebank begynte å ta noen grep på dette området i slutten av 2012 og kan nå se positive konjunkturer av dette. Det blir viktig å ha dette fokuset i 2013, uten at dette må gå på bekostning av privat markedet (PM) som også forventes å øke i årene som kommer. Et annet viktig næringsområde i Ørlandssamfunnet er landbruket, som har sine hovedområder innen melk, kjøtt, korn og noe grønnsaksdyrking. Landbruket har forandret seg gjennom de siste årene og det har vært noe usikkerhet med hensyn til konsekvensene for landbruket ifm kampflybase etableringen. Ørland Sparebank har alltid hatt et godt og viktig forhold til landbruket og har mange av aktørene som sine kunder. Derfor er det helt naturlig at Ørland Sparebank følger med i utviklingen og er en aktiv aktør innenfor dette området. Ørland Sparebank har som intensjon å følge opp sitt ansvar i årene som kommer, og gjøre hva vi kan for at Ørland skal være et attraktivt sted å drive landbruk fra også i årene som kommer. SAMFUNNSAKTØR Som siste punkt i dette avsnittet i årsberetningen vil vi fokusere på samfunnsansvaret og samfunnsengasjementet til Ørland Sparebank. Ørland Sparebank gir tilbake til lokalsamfunnet på flere måter, for eksempel gjennom gavetildeling, sponsorvirksomhet og annen form for støtteaktivitet. Fokuset til banken er å være en av flere aktører som holder mangfoldet i aktivitetstilbudene i lokalsamfunnet oppe. Hvilke lag og foreninger som er støttet er det redegjort for i denne årsberetningen, men det som er viktig å merke seg for 2012 er som tidligere bredden i støtten. Det er også en kjensgjerning at Ørland Sparebank kan bli enda flinkere til å synliggjøre seg selv i flere sammenhenger der man er en sentral aktør. En annen måte å vise samfunnsansvar og engasjement på er for eksempel gjennom etableringen av Austrått Innovasjon AS. Vi ser på 2012 som et aktivt og godt år innefor dette området også. STRATEGISK SAMARBEID OG LEVERANDØRSTRATEGI Terra-Gruppen en ledende bankallianse og finanskonsern Terra-Gruppen eies av 79 selvstendige og lokalt forankrede norske banker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Aksjonærene er også hoveddistributører av finanskonsernets produkter og tjenester og utgjør en samlet kundemasse på om lag èn million kunder.ørland Sparebank er en av aksjonærene med en eierandel på om lag 0,50pst. Terra-Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på over 250 milliarder kroner. Terras mål er å ivareta aksjonærenes interesser på områder der bankene finner de beste løsningene og stordriftsfordeler gjennom samarbeid. Siden etableringen i 1997 har Terra-Gruppen vokst gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. Stor og solid kundemasse Terrabankene inkl. OBOS har en samlet kundemasse på ca. 1 million kunder 4 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 2

Å R S M E L D I N G 2 0 1 2 og har en av landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet av alle banker med fysisk kundekontakt i Norge. Dette gjør Terra-Gruppen til en ledende og en av de største aktørene i det norske markedet for finansielle produkter og tjenester. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med bankkontor i 105 kommuner. Terra og sparebankene er meget viktige aktører til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. Stordriftsfordeler Terra-Gruppen arbeider for at Ørland Sparebank og de andre aksjonærene oppnår gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler Terra- Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får Terrabankenes kunder tilgang til hele bredden av konkurransedyktige produkter. Totalleverandør av finansielle produkter Gjennom sine produktselskaper tilbyr Terra-Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er boliglån gjennom Terra BoligKreditt (se neste avsnitt), debet- og kredittkort fra Terra Kortbank, skade- og livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Forvaltning, aksjehandell via Norne Securities og leasing og salgspantlån fra Terra Finans. Terra BoligKreditt I 2012 ble Terra BoligKreditt skilt ut som et eget selskap direkte eid av bankene. Selskapet har en forvaltningskapital på omlag 50 milliarder og er med sin tilgang til markedet for Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) en viktig fundingkilde for lokalbankenes boliglånsportefølje Eiendomsmegling Terra Aktiv Eiendomsmegling AS er en av Norges største og ledende eiendomsmeglerkjeder med over 70 kontorer og avdelinger med ca. 400 ansatte. Kjeden er landsdekkende og tilbyr tjenester innen salg og kjøp av bolig og fritidseiendom, utleievirksomhet og prosjektmegling, i tillegg til næringsmegling på enkelte kontorer. I 2011 inngikk Aktiv Eiendomsmegling en avtale med Ørland Sparebank, Bjugn Sparebank, Åfjord Sparebank og Stadsbygd Sparebank om eiendomsmegling på Fosen, med hovedkontor i Ørland Sparebank sine lokaler på Brekstad. Bankallliansen leverer fellestjenester og utfører fellesoppgaver I tillegg til den forretningsmessige driften i produktselskapene har Terra-Gruppen ansvar for å utføre en rekke fellesoppgaver på vegne av Terra-bankene. Dette gjelder blant annet innkjøp av tjenester og produkter innenfor IT, betalingsformidling, prosjektstyring, opplæring og kompetanseutvikling, samt fellestjenester som merkevarebygging, kommunikasjon og fremme av bankenes næringspolitiske interesser. I tillegg tilbyr Terra-Gruppen bankene felles økonomi- og regnskapsservice. I 2012 ble også Vis Midt-Norge en del av denne fellestjenesten og fikk dermed forandret mandatet sitt fra å være de Midt-Norske bankenes redskap til å være Terra fellesskapets resurser. Midt-Norsk Sparebankgruppe I tillegg til samarbeidet i Terra-Gruppen har det i mange år vært et nært samarbeid mellom Terra bankene i Trøndelag, Møre og Romsdal og deler av Nordland. Denne grupperingen jobber med felles utfordringer og problemstillinger opp mot Terra-Gruppen og er en viktig bidragsyter både regionalt og nasjonalt. Sparebankenes Data Central (SDC) På IT-siden er SDC, sammen med EDB Business Partner, bankens viktigste leverandør. Kredittforeningen for sparebanker Selskapet er organisert som en kredittforening med grunnfondsbeviskapital. Kredittforeningen for sparebanker har som formål å yte mellomlange og langsiktige lån til medlemmene. Ørland Sparebank har gått inn med 0,46 mill. kroner i grunnfondskapital. Kun sparebanker kan være medlemmer av foreningen. DnB NOR DnB NOR er oppgjørsbank for alle Terra-tilknyttede sparebanker. Nets/BBS Nets er en av Nord-Europas største og mest betydningsfulle virksomheter innen området for betalinger og betalingssystemer. Selskapet ble etablert i 2010, blant annet for å stå enda bedre rustet i den internasjonale konkurransen. Danske PBS Holding A/S og norske Nordito AS, morselskap for BBS og Teller, fusjonerte og ble til selskapet Nets. Datterselskapet Teller har beholdt sitt navn, og håndterer nå innløsning av internasjonale betalingskort både i Danmark og Norge. BANKENS DATTERSELSKAPER Fosen Eiendom AS Banken eier i dag 100 pst av Fosen Eiendom. Fosen Eiendom er et selskap som driver med utleie av kontorlokaler. Det har ingen ansatte. Ørland Sparebank sin intensjon med eierskapet er bla å ivareta lokalitetene rundt næringshagen og næringsaktørene i vår region. Austrått Innovasjon AS Banken eier i dag 51,3pst av Austrått Innovasjon. De andre eierne er Bjugn Sparebank, Åfjord Sparebank, Stadsbygd Sparebank og Sparebank 1 Midt-Norge. Selskapet skal drive med å tilrettelegge for regional innovasjon og utvikling. Selskapet har ingen ansatte i 2012. Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 2 5

Å R S M E L D I N G 2 0 1 2 GAVETILDELING OG SPONSORVIRKSOMHET I 2012 besluttet Forstanderskapet i Ørland Sparebank å tildele kroner 489.000 til lag og foreninger i Ørland kommune på bakgrunn av søknader. F-5 ens Venner 20.000 Ørland Kultursenter 50.000 Uthaug Velforening 20.000 Ørland Barneog Ungdomskorps 30.000 Ørland Turnforening 45.000 Ørland Sjakklubb 5.000 Ørland Ballklubb 50.000 Klassekontaktene 10 kl v. Ørland Ungdomsskole 25.000 Austrått Golfklubb 20.000 Fosen Brukshundklubb 20.000 Kråkvåg Velforening 20.000 Ørland Gjestebrygge 50.000 Innstrand 4 H 25.000 Stiftelsen Uthaugsgården 10.000 Garten Grendahus 10.000 Ørland/Bjugn Jæger og Fisk 10.000 Sus i Serken 10.000 Ottersbo Velforening 50.000 Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag 5.000 Bjugn Il Skigruppa 14.000 Totalt bevilget 489.000 I tillegg ble det gitt kroner 200 000 til innsamlingen til ny Pet CT-Scanner ved kreftavdelingen på St. Olavs Hospital Ørland Sparebank har en rekke sponsoravtaler med lokale lag og personer innenfor idrett, sang, musikk og kultur. I tillegg støtter banken opp om mange enkeltarrangement. I 2012 utgjorde denne støtten hele kroner 820 000. For driftsåret 2012 er det dermed tildelt gavemidler og gitt sponsorstøtte for til sammen kroner 1.500.000. Ørland Sparebank har sammen med de tre andre selvstendige sparebankene på Fosen en samarbeidsavtale med Fosna-Folket om tildeling av Fosenpriser. Dette er kulturpris og idrettspris samt fire talentpriser som skal deles ut hvert år til utvalgte fosninger. REGNSKAPET Regnskapet for 2012 sammenlignet mot 2011 viser vekst i utlån og en kapitaldekning som øker fra 20,94 pst til 21,55 pst og en innskuddsdekning som ender på 77,5 pst mot 78,3 pst 2011. Bankens soliditet er dermed økt ytterligere og banken har klart å opprettholde A- fra DnB sin rating av kredittselskaper i Norge. Terra Boligkreditt brukes aktivt opp imot utlån til bolig/hytte innenfor 60 pst av verdi. Samlet utlånsvekst i Terra Boligkreditt og i egen balanse er på 6,2 pst. Samlet gir dette banken en forvaltningskapital inkludert lån i Terra Boligkreditt på 2,8 milliarder kroner. Styret anser 2012 som et år hvor bankens inntjening er tilfredsstillende med et resultat bedre enn budsjett. Resultatet skyldes god kostnadskontroll, positiv utvikling av bankens rentenetto og tilfredsstillende vekst i innskudd og utlån. Styret vurderer soliditeten i banken som meget tilfredsstillende. Forutsetningene for fortsatt drift er dermed absolutt tilstede. HOVEDTREKK I RESULTAT- REGNSKAPET Bankens rentenetto viser 2,48 pst i 2012 mot 2,52 pst året før. Rentenettoen i kroner øker fra 57,4 mill. kroner til 58,2 mill. kroner. Banken har i 2012 klart å opprettholde en fin utvikling av rentenettoen i kroner. Summen av andre inntekter inkl. kursgevinster/-tap viser 14,5 mill. kroner (0,62 pst), mot 12,3 mill. kroner (0,54 pst) året før. Banken har hatt en positiv utvikling i sine provisjonsinntekter fra banktjenester i 2012, samt økning av provisjoner fra Terra Boligkreditt og bankens verdipapirfond. Driftskostnadene utgjør 35,5 mill. kroner (1,52 pst) mot 33,2mill. kroner (1,46 pst) i 2011. I 2012 er det kostnadsført tap ved salg av bankens hytte og tap ved realisering av overtatte eiendeler på til sammen 0,7 mill. kr. Hensyntatt disse tapene er bankens driftskostnader bedre enn budsjettert for 2012. Bankens kostnader i forhold til inntektene eksl. kursgev./tap utgjør 49,4 pst mot 48,2 pst året før. Resultat før tap er 37,1 mill. kroner (1,58 pst), mot 36,5 mill. kroner (1,60 pst) året før. Tapsføringene viser netto tapsavsetninger på 5,2 mill. kroner (0,22 pst), herav utgjør individuelle nedskrivning og konstaterte tap 3,8 mill. kroner, nedskrivninger på grupper av utlån er økt med 1,4 mill. kroner Resultatet før skatt i 2012 utgjør 32,8 mill. kroner. eller 1,40 pst, mot 32,6 mill. kroner eller 1,43 pst i 2011. Etter beregnet skatt på 9,8 mill. kroner utgjør resultatet i 2012 23,0 mill. kroner (0,98 pst), mot 22,3 mill. kroner (0,98 pst) året før. 6 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 2

Å R S M E L D I N G 2 0 1 2 U T V I K L I N G E N D E S I ST E 5 Å R For å vise et sammendrag av bankens utvikling de siste fem år, har vi laget følgende tabell: 2008 2009 2010 2011 2012 Beløp % Beløp % Beløp % Beløp % Beløp % Renteinntekter 162.257 7,61 118.243 5,23 116.680 5,01 120.073 5,27 118.951 5,06 Rentekostnader 108.053 5,07 66.869 2,96 60.846 2,61 62.662 2,75 60.753 2,59 Netto renteinntekter 54.204 2,54 51.374 2,27 55.834 2,40 57,411 2,52 58.198 2,48 Øvrige driftsinntekter 3.367 0,16 13.845 0,61 14.164 0,61 12.299 0,54 14.514 0,62 Driftskostnader 29.885 1,40 30.670 1,36 30.105 1,29 33.191 1,46 35.580 1,52 Resultat før tap 27.686 1,30 34.549 1,53 39.893 1,71 36.519 1,60 37.132 1,58 Tap/tapsavsetninger 9.484 0,45 5.785 0,26 3.240 0,14 4.217 0,19 5.234 0,22 Gev/tap anl.midler 231 0,01 0 0 909 0,04 260 0,01 856 0,04 Resultat før skatt 18.433 0,87 28.764 1,27 35.744 1,53 32.562 1,43 32.754 1,39 Skatt 6.116 0,29 8.617 0,38 10.854 0,47 10.238 0,45 9.770 0,42 Overføring fond 12.317 0,58 20.147 0,89 24.890 1,07 22.324 0,98 22.984 0,98 Brutto utlån til kunder 1.769.787 3,94 1.827.252 3,25 1.894.955 3,71 1.930.697 1,88 2.031.810 5,24 Innskudd fra kunder 1.067.493 4,48 1.232.549 15,46 1.347.862 9,36 1.510.905 12,1 1.573.810 4,16 Forvaltningskapital 2.180.741 7,34 2.295.380 5,26 2.258.331 1,61 2.293.573 1,56 2.407.400 4,96 Egenkapital 204.693 6,22 218.927 6,95 243.447 11,2 264.446 8,6 286.741 8,43 Kapitaldekning 16,98 19,05 20,42 20,94 21,55 Vektet balanse 1.167.993 53,56 1.242.091 54,11 1.182.516 52,4 1.349.662 58,8 1.408.563 58,5 Egenkap.rentabl. før skatt 9,18 13,69 15,49 12,8 12,8 Egenkap.rentabl. etter skatt 6,13 9,59 10,7 8,8 8,34 Kostn.pros. utg/innt. 46,84 50,28 44,8 48,2 49,4 Antall årsverk 25 25,6 26 26 27 Forv.kap. pr. årsverk 87.230 89.663 86.859 88.124 90.504 DISPONERING AV OVERSKUDDET Overskuddet etter skatt utgjør kr. 22 983 990 og er disponert slik: Bankens grunnfond kr. 21 883 990 Gavefond kr. 1 100 000 KAPITALDEKNING Ørland Sparebank har 24 mill. kroner i form av Fondsobligasjoner fra Statens Finansfond medregnet i bankens kjernekapital. Bankens kapitaldekningen viser 21,55 pst ved årets utgang mot 20,94 pst året før. Banken har i januar 2013 tilbakebetalt fondsobligasjonen til Statens Finansfond og har etter tilbakebetaling en kapitaldekning på 19,84 pst. MARKEDSOMRÅDE Jfr. bankens kredittpolicy kan banken yte kreditt til personkunder over hele landet. Som primært geografisk virkeområde regnes alle kommuner på Fosen. Minimum 40% av utlån til privatmarkedet skal være til kunder bosatt utenfor Ørland. Banken skal i hovedsak yte kreditt til næringskunder med virksomhet innenfor bankens primære geografiske virkeområde. Som primært geografisk virkeområde for næringskunder regnes alle kommunene på Fosen. Banken kan i tillegg yte kreditt til mindre foretak med lav risiko innenfor samme geografiske virkeområde som for personmarked, forutsatt at banken har kompetanse innenfor virksomhetsområdet og tilfredsstillende relasjoner til foretaket/ foretakets eiere. Saker som gjelder innvilgelse av kreditt til slike kunder skal alltid styrebehandles ved første kredittgjennomgang. I Terra Boligkreditt er det i 2012 netto lånt ut 39,8 mill. kroner. Veksten de siste 12 måneder inklusive Terra Boligkreditt er på 6,2 pst mot en kredittvekst i norske privathusholdninger på 7,2 pst. Bankens utlånsportefølje hos Terra Boligkreditt utgjør 384,6 mill kroner mot 344,8 mill. kroner i 2011. Andelen utlån til personlige låntakere er om lag 80 pst, mens næringsliv og landbruk utgjør om lag 20 pst. Porteføljesammensetning gjør at kredittrisikoen er lav, da tapsrisikoen i boliglån er betydelig lavere enn for lån til næringsliv. Lån til næringslivet har god spredning i forhold til bransjer, noe som er positivt for kredittrisikoen. Bankens kjernevirksomhet har alltid vært prioritert og etter hvert som internett og nettbank er blitt en viktig kommunikasjonskanal, har dette gitt muligheter i konkurransen om kunder bosatt utenfor Ørland kommune. Om lag 55 pst av bankens privatkunder er i dag bosatt utenfor Ørland kommune, fortrinnsvis i Trondheim kommune men også i andre tettsteder i Norge. Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 2 7

Å R S M E L D I N G 2 0 1 2 BI sin årlige kundetilfredshetsundersøkelse viser at bankens kunder totalt sett er svært godt fornøyd med Ørland Sparebank. Kunder bosatt utenfor Ørland er minst like godt fornøyd med sin bank som kunder bosatt i Ørland kommune. Dette er kunder som svært sporadisk besøker banken, men betjener seg via nettbank og telefon. Dette viser betydningen av å utvikle og kunne bruke fremtidens teknologi. BALANSEUTVIKLING OG LIKVIDITET Innskuddsveksten fra kunder er i 2012 på 63 mill. kroner eller 4,2 pst, og bankens samlede volum av kundeinnskudd er nå kommet opp i 1.574 mill. kroner. Innskuddsdekningen målt mot utlån er 77,5 pst. Banken er fornøyd med innskuddsutviklingen i 2012 som er på nivå med budsjettert. Tilgangen til funding i markedet har i 2012 vært tilnærmet stabilt tilstede, og det spreadet noe inn i i siste kvartal 2012 fra et relativt høyt nivå. Lån og innskudd fra andre kilder enn kundeinnskudd er til sammen 191 mill. kroner mot 230 mill. kroner året før. Banken har 5 lån i kredittforeningen for sparebanker hvorav 70 mill kroner forfaller 2013, 50 mill. kroner i 2014 og 70 mill kroner i 2015. Sertifikat- og obligasjonsgjelden er i året økt fra 234 mill. kroner til 309 mill. kroner. Økningen i 2012 på 75 mill. kroner er brukt til økt utlån og for klargjøre en tilbakebetaling av det ansvarlige lånet hos Statens Finansfond på 24 mill. kroner i januar 2013. Banken har fortsatt avtale løpende på en 3-årig kommiterte trekkrettighet på 60 mill. kroner som utløper i juni 2013. Når det gjelder sammensetningen og løpetid, henvises til note 19. Banken har lav likviditetsrisiko da den øvrige lånefinansierte fundingen i stor grad er langsiktig, samt at vi har etablerte trekkrettigheter som kan utnyttes. I tillegg har banken en sunn og god drift med lav risikoeksponering, som sikrer tilfredsstillende tillit i kapitalmarkedene. MISLIGHOLD, TAP OG TAPSAVSETNINGER Vi definerer lån som har stått uordnet i mer enn 90 dager, kreditter og andre konti som har stått overtrukket i mer 90 dager, som misligholdt. Her henviser vi til note ni, og denne viser mislighold på til sammen 17,2 mill. kroner eller 0,9 pst av totale utlån. Etter individuelle nedskrivninger på disse engasjement, utgjør netto mislighold til sammen 8,4 mill. kroner eller 0,4 pst av totale utlån. Tapsutsatte ikke misligholdte engasjement utgjør 12,6 mill. kroner eller 0,6 pst av totale utlån. Etter individuelle nedskrivninger på 4,4 mill. kroner har banken netto tapsutsatte engasjement på 8,2 mill. kroner eller 0,4 pst av totale utlån. I regnskapet viser tapsføringene i år 5,2 mill. kroner. I forbindelse med innvilgelse av lån og kreditter blir alle kunder risikoklassifisert. Dette har gjort at vi har et godt grunnlag for å vurdere bankens risikoprofil på kredittområdet. Styrets vurdering er at de individuelle og gruppevise nedskrivningene på utlån er tilfredsstillende i forhold til den tapsrisiko som er avdekket, eller kan oppstå på utlån og garantier, sett i forhold til de interne retningslinjene og effekten av tapshendelser som må anses relevant. RISIKO OG INTERNKONTROLL Største risikoområder for Ørland Sparebank er kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko og konsentrasjonsrisiko. Risikonivået innenfor disse områdene er tilfredsstillende. Risikoområder av særlig betydning er: kredittrisiko renterisiko likviditetsrisiko kursrisiko valutarisiko konsentrasjonsrisiko operasjonell risiko intern kontroll Kredittrisiko er historisk den størsterisiko i bankdrift og kan deles i to områder: Manglende betjeningsevne hos låntaker, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen er primært knyttet til utlåns- og garantiporteføljen og delvis til verdipapirbeholdningen. 8 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 2

Å R S M E L D I N G 2 0 1 2 For å avdekke kredittrisikoen på utlån og garantier, gjennomgås årlig de største engasjement både innenfor næringsliv, landbruk og lønnstakergruppen, i tråd med bankens kredittpolicy. Her vurderes inntjening, betalingsevne, mislighold, endringsavtaler og refinansieringer. Mis-lighold rapporteres hvert kvartal, sammen-hold med de fire foregående kvartal. Rapport over store engasjement, som utgjør over 10 pst av bankens egenkapital, blir rapportert til styret hvert kvartal. Ved utgangen av året er to engasjement over 10 pst av bankens netto ansvarlig kapital. Alle næringslivskunder og privatkunder med engasjement over kroner 50.000 blir risikoklassifisert. I tillegg er etablert løpende oppfølging av de største næringslivsengasjement, både med regnskapsrapportering og likviditetskontroll. Bankens samlede kredittrisiko anses som lav. Renterisiko er primært forbundet med endringer i rentenivået uten at banken kan foreta tilsvarende eller like store endringer på begge sider i balansen. I tillegg er bankens beholdninger av obligasjoner forbundet med renterisiko ved renteendringer. Banken har lav risiko i balansen da de aller fleste innskudds- og låneavtaler har flytende rente som betyr at renten på disse kan endres med seks uker til 2 måneders varsel. Noen kunder har valgt å gå over til fastrente på utlån. Disse utgjør ca. 34 mill. kroner eller 1,7 pst av bankens totale utlån, mot 22 mill. kroner eller 1,2 pst året før. Av dette er 30 mill. kroner er bundet i tre til fem år. Banken har fastrenteinnskudd fra kunde med løpetid på 3 eller 6 måneder for om lag 220 mill. kroner. Alle bankens lån fra kredittinstitusjoner er knyttet mot tre mndr. NIBOR. Bankens obligasjonslån har avtaler mot tre mndr. flytende NIBOR. Kapitalinnskudd i form av Fondsobligasjoner fra Statens Finansfond på 24 mill. kroner er knyttet mot et snitt av seks mndr. statsveksler siste fem dager før 31.12 og 30. 06 hvert år. Av bankens obligasjonsbeholdning på omlag 172 mill. kroner er 167 mill. kroner avtalt med tre mndr. NIBOR, hvor renterisikoen er lav. Resterende er knyttet opp mot 6 mndr. NIBOR. I forhold til anskaffelseskost er det foretatt en nedskrivning på 0,4 mill. kroner som er i samsvar med markedsverdier pr. 31. desember 2012. Styre vurderer bankens renterisiko som lav. Likviditetsrisiko er den risiko banken utsettes for når den ikke kan gjøre opp sine forpliktelser ved forfall. Graden av likviditetsrisiko styres i en viss utstrekning av bankens soliditet og drift. Det er derfor liten endring i behovet for eksterne fundingkilder. Bruken av Terra Boligkreditt reduserer bankens behov for ekstern funding. Under pkt. BALANSEUTVIKLING OG LIKVIDITET på side 14 har vi kommentert bankens fundigsituasjon nærmere. Til styret rapporteres hver måned likviditets- og fundingsituasjonen ut i fra de måltall styret har satt i bankens likviditetsstrategi. Styret mener banken har en tilfredsstillende likviditetssituasjon og at likviditetsrisikoen er begrenset. Kursrisiko er forbundet med kurssvingninger på verdipapirporteføljen. Banken har en verdipapirportefølje, hvor obligasjoner er den klart største med 172 mill. kroner, som utgjør kun 7,1 pst av forvaltningskapitalen. Banken har avtale med Terra Forvaltning om forvaltning av deler av porteføljen. Porteføljen er fordelt mellom kredittforetak, industri og sparebankobligasjoner med flytende rente. Kursrisikoen i obligasjonsporteføljen ansees størst i industriandelen ca. 5 mill. kroner og ansvarlig lån/fondsobligasjoner på ca. 7 mill. kroner. Totalt sett ansees kursrisikoen som lav. Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 2 9

Å R S M E L D I N G 2 0 1 2 Banken eier aksjer for omlag 18,9 mill. kroner og aksje/rentefond for omlag 46 mill. kroner, herav er 45,6 mill. kroner klassifisert som omløpsmidler og verdsettelse er foretatt etter verdivurdering pr. 31. desember 2012. Resterende er aksjer klassifisert som anleggsmidler, disse er i liten grad berørt av kursrisiko, og bankens kursrisiko i aksjeporteføljen er derfor lav. Valutarisiko er risiko som følge av svingninger i valutakursene på fordringer og gjeld. Banken har kun en liten beholdning av utenlandske sedler i balansen og valutarisikoen er derfor svært lav. Konsentrasjonsrisiko er en viktig del av den samlede risikoen i bank. Historien har vist at problemer for enkeltbanker og banksektoren samlet ofte bunner i konsentrasjoner på aktivasiden. Styret mener banken fortsatt har risiko forbundet med regional konsentrasjon som følge av begrenset geografisk spredning på deler av sin kredittportefølje. Risikoreduserende tiltak er lagt inn i bankens strategier blant annet ved at man over tid har oppnådd tilnærmet 50% av bankens utlån til PM utenfor Ørland kommune blant annet til Trondheim og andre større sentra i Norge. Operasjonell risiko er risiko banken blir utsatt for i den ordinære drift. For å redusere den operasjonelle risiko har banken innført et overvåkingsvirksomhetsstyringsprogram som omfatter de fleste av bankens viktigste risiko- og forretningsområder. Styret får månedlig eller kvartalsvise rapporter for å følge med og overvåke utviklingen. Det er satt spesiell fokus på kredittrisiko, likviditetsrisiko, plasseringsrisiko og verdipapirrisiko. Banken har også igangsatt et arbeid som involverer alle medarbeidere hvor målet er å videreutvikle organisasjonens samlede evne til å håndtere etiske dilemma. ORGANISASJON Banken hadde ved årsskifte 27 faste funksjonærer som til sammen utgjør 26,6 årsverk, samt en renholdsmedarbeider og innleid vakmestertjeneste. Det har i 2012 vært fokus på organisasjon og organisering av banken. Arbeidet har ikke resultert i en fast løsning, men må betegnes som starten på et lengre arbeid som strekker seg frem mot 2014. Målsetningen er at man organiserer seg på en måte som tilpasser seg den nye tiden og et nytt bygg. Banken er også inne i et generasjonsskifte, som vil gi seg utslag i de kommende årene og som må hensyntas i dette arbeidet. ARBEIDSMILJØ Arbeidsmiljøet har hatt en positiv utvikling i 2012, men det er et område en alltid må ha fokus på. Vi har i 2012 jobbet meget godt sammen med de tillitsvalgte og fått de aller fleste avtalene på plass. Avtalene det refereres til er blant annet; bedriftsavtale, personalhåndbok, ansattelån, senioravtale osv. Banken har også i 2012 hatt flere langtidssykemeldte, men dette er forhold som ikke kan relateres til arbeidsmiljøet. Når det gjelder sykefraværet generelt inkl langtidssykemeldte så er tallet for 2012 4,26 pst (tar man bort langtidssykemeldte så er fraværet meget lavt). Ørland Sparebank hadde i 2012 fortsatt en meget god dialog med NAV og ser gode resultater gjennom dette samarbeidet. Det er ikke registrert skade på personell eller materielt utstyr i 2012. Banken har også fokus på å fremstå som en miljøbevisst organisasjon og har ikke registret avvik på dette området i 2012. FREMTIDSVURDERINGER Konkurransen i bankmarkedet nasjonalt og regionalt har også i 2012 vært utfordrende. Imidlertid er det en tendens til økte marginer innenfor bedriftsmarkedet og det er fra flere større banker uttrykt at marginene innenfor deler av boliglånsmarkedet også må opp i tiden som kommer. Ørland Sparebank henter hoveddelen av sine inntekter fra rentemarginen, og det er forventet fortsatt hard konkurranse spesielt innenfor privatmarkedet. Det blir derfor viktig med god kostnadskontroll, men dette må kombineres med økte inntekter både fra vekst i utlånsvolum og økte andre inntekter. 10 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 2

Å R S M E L D I N G 2 0 1 2 Ørland Sparebank har de senere år hatt tyngden av utlånsvekst utenfor Ørland kommune, som betyr at omlag 50 pst av bankens kunder i dag er bosatt andre steder i Norge. Mange av disse er utflyttede ørlendinger. Banken forventer økt aktivitet i Ørland kommune i tiden fremover. Valget av Ørland hovedflystasjon som enebase vil utløse økte investeringer både på militære anlegg og i det sivile samfunn. 2013 vil sådan bli et meget spennende år lokalt, hvor banken vil få en pekepinn på hvor store ringvirkninger valget vil gi banken i lang tid fremover. Ørland Sparebank har også i 2012 et meget godt omdømme blant sine kunder sammenlignet med andre større bankgrupperinger. Det gjelder både for kunder bosatt i Ørland kommune og for kunder bosatt andre steder i Norge. Dagens strategi skal videreføres og Ørland Sparebank skal fortsatt være konkurransedyktig i kraft av god rådgivning, god service, produkter til konkurransedyktige priser. Banken har vært gjennom et godt og aktivt år i 2012, med gode resultater og styrking av bankens soliditet. At det arbeides godt og målbevisst i Ørland Sparebank viser bankens økonomiske utvikling de senere år, og det viser at banken har dyktige og motiverte medarbeidere som er godt rustet til å møte fremtiden. Styret forventer at bankens resultat for 2013 blir bedre enn for 2012. Det største usikkerhetsmomentet for banken er avsluttet ved at kampflybasevalget er tatt. De største usikkerhetsmomentene i forhold til bankens økonomiske resultat vil fortsatt være knyttet til konjunkturutviklingen regionalt og nasjonalt, samt funding situasjonen generelt. Styret vil til slutt rette en spesiell takk til kunder, ansatte, tillitsmenn og alle andre som har bidratt til at 2012 ble et nytt godt år for Ørland Sparebank. BREKSTAD, 11. FEBRUAR 2013 Erling Eriksen Styreleder for Arne U. Hoff Styrets nestleder Anne-Britt Enge Næss Kristin Grøtan Jan Kvithyll Pål Talmo Banksjef Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 2 11

S KÅ OR SL RE R E GPÅ N S KG AL AT P 2T 0I S1 E2 N 2500 2000 1500 2.295,4 2.258,3 2.293,5 2.407,4 2.180,7 R E S U LTAT R E G N S K A P MORBANK KONSERN 2012 2011 Renteinntekter og lignende inntekter 1 933 3 473 Renter og lign. innt. av utlån til og fordr. på kredittinst. 1 993 3 473 111 182 109 915 Renter og lign. inntekter av utlån og fordringer på kunder 110 799 109 383 5 831 6 685 Renter og lign. innt. av sertifikater, obl. o.a. rentebærende verdip. 5 831 6 685 5 0 Andre renteinntekter og lignende inntekter 5 0 118 951 120 073 Sum renteinntekter og lignende inntekter 118 628 119 541 1000 500 0 2008 2009 2010 2011 2012 Rentekostnader og lignende kostnader 6 472 8 501 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 6 472 8 501 43 378 39 142 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 43 376 39 142 9 088 12 923 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 9 088 12 923 1 815 2 071 Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital 1 815 2 071 0 25 Andre rentekostnader og lignende kostnader 0 25 60 753 62 662 Sum rentekostnader og lignende kostnader 60 751 62 662 58 198 57 411 NETTO RENTE OG PROVISJONSINNTEKTER 57 877 56 879 1.067,5 1.347,9 1.232,5 1.573,8 1.510,9 1 925 591 Utbytte og andre innt.av vp. med variabel avkastn. 1 925 591 14 328 13 551 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 1 14 328 13 551 2 364 2 750 Provisjonskostnader og kostn. ved banktjenester 2 2 364 2 750 625 907 Netto verdiendring og gevinst/tap andre renteb. vp 3 625 907 0 0 Andre driftsinntekter 2 144 1 138 14 514 12 299 NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER 16 658 13 437 28 568 26 616 Lønn og generelle administrasjonskostnader 4,5 28 629 26 693 579 522 Avskrivninger mv av varige driftsmidl. og immatr. eiend. 6 851 794 6 433 6 053 Andre driftskostnader 7 8 400 6 930 2008 2009 2010 2011 2012 35 580 33 191 SUM DRIFTSKOSTNADER 37 880 34 417 37 132 36 519 DRIFTSRESULTAT FØR TAP 36 655 35 899 2500 2000 1500 1000 500 2.031,8 1.827,3 1894,9 1930,7 1.753,4 5 234 4 217 Tap på utlån, garantier mv 10,11 5 234 4 217-856 -260 Nedskr./reversering av nedskr. og gev./tap på vp. 12-856 -260 32 754 32 562 RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD 32 277 31 942 9 770 10 238 Skatt på ordinært resultat 9 641 10 065 22 984 22 324 RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT ETTER SKATT 22 636 21 877 Minoritetsinteressens andel av konsernets resultat 0 Disponering av overskudd: 21 884 20 124 Overført til sparebankens fond 1 100 2 200 Overført til gaver 0 2008 2009 2010 2011 2012 22 984 22 324 SUM DISPONERT 24 12 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 2

Ø RÅ LR AS NR D E GK NU SLT K AU P R S2 E0 N1 T2 E R B A L A N S E MORBANK KONSERN 2012 2011 89 121 61 556 Kontanter og fordringer på sentralbanker 89 121 61 556 50 698 67 586 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 15 50 698 67 586 Brutto utlån til og fordringer på kunder 216 752 198 446 Kasse-/drifts- og brukskreditter 8-11 215 930 196 220 30 162 31 354 Byggelån 30 162 31 354 1 784 896 1 700 897 Nedbetalingslån 1 779 403 1 695 261 2 031 810 1 930 697 Sum utlån og fordinger på kunder, før nedskrivninger 2 025 495 1 922 835-13 295-12 277 Individuelle nedskrivninger på utlån 10-13 295-12 277-11 639-10 241 Nedskrivning på grupper av utlån 10-11 639-10 241 2 006 876 1 908 179 Netto utlån til og fordringer på kunder 2 000 561 1 900 317 0 1 500 Overtatte eiendeler 0 1 500 171 571 189 909 Sertifikater, obl. o.a. rentebærende verdipapirer 13 171 571 189 909 63 423 42 988 Aksjer, andeler o.a. verdipapirer med var. avkastn. 14a 63 423 42 988 0 0 Eierintresser i tilknyttede selskaper 0 0 1 543 1 443 Eierintresser i konsernselskaper 14b 0 0 0 0 Immatrielle eiendeler/utsatt skattefordel 12 745 553 7 493 5 741 Varige driftsmidler 6 13 219 11 708 1 822 1 077 Andre eiendeler 16 4 376 1 420 14 853 13 594 Forsk.bet. Ikke påløpte kostn. og ikke mottatte innt. 17 14 853 13 594 13,2% 6,3% 80,5% LØNNSTAKERE 1. 635,5 mill. kr. NÆRINGSDRIVENDE 267,4 mill. kr. JORDBRUK/FISKE 128,9 mill. kr. Tilsammen 2.031,8 mill. kr. 3,2% 2,4% 29,3% 65,1% 2 407 400 2 293 573 SUM EIENDELER 2 408 567 2 291 131 191 117 230 400 Gjeld til kredittinstitusjoner 19 191 117 230 400 1 573 810 1 510 904 Innskudd fra og gjeld til kunder 20,23 1 573 679 1 510 881 309 000 234 000 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 309 000 234 000 14 814 19 924 Annen gjeld 21 15 400 18 395 7 094 8 544 Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente innt. 22 7 094 8 544 824 1 355 Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 5 399 912 24 000 24 000 Ansvarlig lånekapital 24 24 000 24 000 LØNNSTAKERE 1 025,2 mill. kr, NÆRINGSDRIVENDE 461,5 mill. kr. KOMMUNER 49,5 mill. kr. JORDBRUK/FISKE 37,6 mill. kr. Tilsammen 1.573,8 mill. kr. 2 120 659 2 029 127 SUM GJELD 2 120 689 2 027 132 276 106 254 221 Sparebankens fond 23 276 106 254 221 10 635 10 225 Gavefond 10 635 10 225 0 0 Udekket tap -383-447 286 741 264 446 SUM EGENKAPITAL 23,24 286 358 263 999 Minoritetsinteresse konsern 1 520 0 46,8 50,3 44,8 48,2 49,4 2 407 400 2 293 573 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 2 408 567 2 291 131 BETINGEDE FORPLIKTELSER 113 313 83 372 Garantiansvar overfor kunder 26 113 313 83 372 0 0 Garantiansvar overfor bankenes sikringsfond 0 0 FORPLIKTELSER 2008 2009 2010 2011 2012 3 552 3 680 Finansielle derivater 18 3 552 3 680 Brekstad 31.12.2012 Brekstad 11.02.2013 300 250 286,741 264,446 243,447 200 218,927 204,693 Erling Eriksen Styreleder for Arne U. Hoff Styrets nestleder for Anne-Britt Enge Næss 150 100 Kristin Grøtan for Jan Kvithyll Pål Talmo Banksjef 50 Regnskapet er fastsatt av forstanderskapet 27. februar 2013 Hans Kr. Norset, forstanderskapets leder 0 2008 2009 2010 2011 2012 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 2 13

N O T E R T I L R E G N S K A P E T Generelle regnskapsog vurderingsprinsipper Ørland Sparebanks årsoppgjør er utarbeidet i samsvar med gjeldene lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. KONSOLIDERING Konsernregnskapet omfatter sparebanken og 1 heleid datterselskap Fosen eiendom AS og Austrått Innovasjon AS med en eierandel på 51%. Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet var en økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at datterselskap følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Oppkjøpsmetoden er benyttet. Dersom summen av vederlaget, balanseført beløp av ikkekontrollerende eiere og virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet av tidligere eierinteresser overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets nettoeiendeler, resultatføres differansen umiddelbart. VIRKELIG VERDI Prinsipper for beregning av virkelig verdi for obligasjoner og aksjer som er omløpsmidler, er virkelig verdi fastsatt ut fra markedsverdier (børskurser). For anleggsaksjer samt øvrige driftsmidler, herunder bankbygg som brukes i den løpende bankdrift, er virkelig verdi fastsatt ut fra bruksverdi i bankvirksomheten med den usikkerhet det hefter i disse vurderinger. INNTEKTS- OG KOSTNADSFØRING Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Gebyrer som er en direkte betaling for utførte tjenester, tas til inntekt når de betales. Gebyrer og provisjoner som belastes kunden ved låneopptak tas til inntekt i sin helhet i inntektsåret, da de ikke antas å overstige direkte interne administrative utgifter som påløper ved opprettelse av låneengasjementet. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte, ikke betalte kostnader, periodiseres og føres som gjeld i balansen Opptjente, ikke betalte inntekter tas til inntekt og føres som fordring i balansen. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis tas til inntekt det året det mottas. UTLÅN BESKRIVELSER OG DEFINISJONER Engasjement Engasjement defineres som garantier og utlån/kredittrammer innbefattet opptjente, men ikke betalte renter, gebyrer og provisjoner. Tapsutsatte engasjement Tapsutsatte engasjement er engasjement som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon innebærer en sannsynlighet for at tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Misligholdte engasjement Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er dekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Konstaterte tap Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger er avsetning til dekning av påregnelige tap på engasjement som er identifisert som tapsutsatte på balansedagen. I balansen blir individuelle nedskrivninger på utlån bokført som reduksjon av brutto utlån. Gruppenedskrivninger Gruppenedskrivninger er avsetning til dekning av tap som må påregnes å inntreffe på engasjementer som ikke er identifisert og vurdert etter reglene om individuelle nedskrivninger. Bankens nedskrivning av grupper av kunder er foretatt med utgangspunkt i bankens risikoklassifisering. Gruppenedskrivninger er vurdert ut fra forhold som antas å foreligge på balansedagen. I balansen blir gruppenedskrivninger bokført som reduksjon av brutto utlån. Utlån verdsettelse Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til lover og Finanstilsynets sforskrifter. Alle våre engasjement er klassifisert fra A til E etter kundens inntjening, gjeldsgrad, og vurdering av sikkerhetene som foreligger på engasjementet. Engasjementsvurdering foretas hvert kvartal. I resultatregnskapet består tap på utlån og garantier av konstaterte tap, endringer i individuelle og gruppevise nedskrivninger med fradrag for inngåtte på tidligere avskrevne fordringer. Tapene vurderes og føres etter Finanstilsynets forskrifter og god regnskapsskikk. Renter, provisjoner og gebyrer på misligholdte engasjement inntektsføres ihht. utlånsforskriften. AKSJER, ANDELER, EGENKAPITALBEVIS Kortsiktige investeringer i aksjer, andeler og egenkapitalbevis er vurdert til laveste av samlet anskaffelseskostnad og markedsverdi, mens langsiktige er vurdert til anskaffelseskost. Se note 13 og 14. Obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Bankens beholdning av obligasjoner er ført som handelsportefølje og anleggsobligasjoner. Obligasjonene er vurdert til laveste verdi av beholdningens anskaffelseskost og virkelig verdi. Ansvarlig lån i andre selskaper er bokført som utlån. Se note 13. 14 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 2

N O T E R T I L R E G N S K A P E T FINANSIELLE DERIVATER Finansielle derivater er avtaler som inngås med finansinstitusjoner om fastsettelse av fremtidige rentevilkår og verdi av egenkapitalinstrumenter for bestemte perioder. Dette gjøres for å eliminere renterisiko og sikre balanseposter. Se note 17. VALUTA Banken har ingen valutaeksponering i fundig, og utenlandsk valuta er vurdert etter midtkurs og omfatter reisevaluta. DRIFTSMIDLER Faste eiendommer og andre varige driftsmidler er i regnskapet oppført til anskaffelseskost etter fradrag for ordinære akkumulerte avskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Årets avskrivninger belastes årets driftskostnader. Er den virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter, blir det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Se note 6. GJELD Gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Obligasjonslån er bokført til nominelt beløp med fradrag av underkurs. Underkurs periodiseres over lånets løpetid. Gjeld oppreguleres ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. PENSJONER Banken har innført NRS standard for pensjons-kostnader. I henhold til denne regnskapsstandarden skal bankens pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Ordningen gir rett til definert fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Den påløpne forpliktelsen er aktuarberegnet. Den estimerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra forsikringsselskapets aktuarberegningen. Årets beregnede pensjonskostnad føres netto under posten pensjoner. Pensjonsforpliktelsene er oppført i balansen. Overfinansiering av pensjonsfrpliktelsen føres som eiendel i balansen og underdekning føres som gjeld. Banken gikk i 2006 gått over til innskuddbasert tjenestepensjon for nyansatte samt frivillig overgang for de andre ansatte. Se egen note nr. 5. SKATTER Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skattekostnaden er knyttet til det regnskaps-messige resultat før skatt. Netto utsatt skatt er beregnet med 28% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Takk til Karin Størseth for gode Ørlandsmotiver og flotte stemningsbilder til årsmeldinga. Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 2 15

N O T E R T I L R E G N S K A P E T KONTANTSTRØMANALYSE Gjennomsnittlig forvaltningskapital Beregningsgrunnlag for forvaltningskapital MORBANK KONSERN 2012 Årets avdrag på nedbetalingslån mv til kunder 599615 499 958 599 473 Nydiskonterte nedbetalingslån mv i året til kunder -685 336-531 425-685 336 Endring i saldo på kreditter -18 306-5 861-19 710 Rente- og provisjonsinnbetalinger på utlån 111 182 109 915 110 799 Inngått på tidligere års konstaterte tap på utlån 94 71 94 KONTANTSTRØM FRA UTLÅNSVIRKSOMHETEN (A) 7 249 72 658 5 320 Endring i saldo på innsk. fra kunder u. avtalt løpetid 115 522 86 237 115 522 Endring i saldo på innsk. fra kunder m. avtalt løpetid -52 616 76 805-52 616 Renteutbetalinger -43 378-39 142-43 376 KONTANTSTRØM FRA INNSK.VIRKSOMHETEN (B) 19 528 123 900 19 530 Endring i verdipapirer som holdes på kort sikt -2097 2 552-2 097 Kursgev./-tap på verdipapirer som holdes på kort sikt 625 907 625 Renteinnbetalinger på obligasjoner og sertifikater 5 831 6 685 5 836 Mottatt aksjeutb. på verdipap. som holdes på kort sikt 1 925 591 1 925 KONTANTSTRØM FRA VERDIPAPIRINV. (C) 6 248 10 735 6 289 Endringer i fordringer på andre kredittinst. enn banker uten avtalt løpetid 14 415-14 415 14 415 Renteinnbetalinger fra innskudd i kredittinstitusjoner 1 938 3 473 1 993 KONTANTSTRØM FRA INNSK. I KREDITTINST. (D) 16 353-10 942 16 408 Andre inntekter 11 964 10 801 14 106 Betalbare driftskostnader -35 001-32 669-37 029 Betalbar skatt - 9 770-10 234-9 641 Gaver -689-1 325-690 Endring i andre eiendeler -504-816 -2 715 Endring i periodiseringer -1 981-406 -1 982 Endring i annen gjeld -5 110 5 801-2 995 RESTERENDE KONT.STRØM FRA LØPENDE DRIFT (E) -41 091-28 848-40 946 KONT.STRØM FRA DRIFTEN (A+B+C+D+E = F) 8 323 167 503 6 601 Endringer i innskudd fra kredittinstitusjoner -39 283 3 916-39 283 Endringer i finansiering ved utstedelse av verdipapir 75 000-158 110 75 000 Endring ansvarlig lån 0 0 0 Renteutbetalinger på finansiering -17 375-23 520-17 375 KONTANTSTRØM FRA FINANSIERING (G) 18 342-177 714 18 342 Investert i varige driftsmidl. og immatrielle eiendeler -2 329-383 -709 Netto kjøp/salg av langsiktige verdipapirer -100-1 442 0 Gevinst/(tap) ved salg av anleggsaksjer 856 260 856 Utbytte på anleggsaksjer KONT.STRØM FRA INV. I VARIGE DRIFTSMIDLER (H) -1 573-1 565 147 ENDRING I LIKV.BEHOLDNINGEN (F+G+H) 25 092-11 776 25 090 Likviditetsbeholdningen 01.01 107 077 118 853 118 853 Likviditetsbeholdningen 31.12 132 169 107 077 132 169 Likviditetsbeholdningen 31.12 består av: Kontanter og fordringer på sentralbanken 89 121 61 556 89 121 Innskudd og fordringer på banker uten avtalt løpetid 43 048 45 521 43 048 SUM LIKVIDITETSBEHOLDNING 31.12 132 169 107 077 132 169 16 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 2

N O T E R T I L R E G N S K A P E T NOTE 1 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon 920 709 Andre gebyrer og provisjoner: Betalingsformidling 1 082 1 315 Inntekt forsikringstjenester 2 086 1 994 Inntekt verdipapiromsetning 332 364 Inntekt bruk plastkort 3 884 3 730 Interbankgebyr 144 300 Provisjon Terra Boligkreditt 2 113 1 646 Annet 3 767 3 493 Sum andre prov.innt. og innt. fra banktjenester 13 408 12 842 Sum prov.innt. og innt. fra banktjenester 14 328 13 551 NOTE 2 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Transaksjonsavgift BBS 1 173 1 351 Transaksjonsavgift VPS 106 129 Interbankgebyr 176 330 Nattsafetelling og minibankadm. v/nokas 221 214 Kurtasje, formidlingsprovisjon, regningsbetaling 688 726 Sum prov.kostnader og kostn. ved banktjenester 2 364 2 750 NOTE 3 Netto verdiendring og kursgevinst/tap på valuta og verdipapirer Netto gevinst/tap på sertifikater og obligasjoner 570 328 Netto gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med var. avkastn. -72 414 Netto gevinst/tap på valuta og finansielle derivater 127 165 Sum netto verdiendring og kursgevinst/tap på valuta og verdipapirer 625 907 NOTE 4 Ansatte 2012 2011 Antall ansatte ved utgangen av regnskapsåret 27 28 Gjennomsnittlig årsverk 27 26 Lønn og andre administrasjonskostnader Lønn mv 16 092 14 635 Pensjonskostnader 2 876 2 245 Sosiale kostnader 2 592 2 563 Administrasjonskostnader 7 008 7 173 Sum lønn og andre administrasjonskostnader 28 568 26 616 Lønn og pensjonskostnader til ansatte, samt godtgjørelse til tillitsvalgte var kr 19 mill i 2012. Av dette utgjorde: Ordinær lønn og pensj.kostnader til banksjef * ** 1 315 1 148 Godgjørelse til styrets leder 74 70 Godtgjørelse til styret ekskl. styrets leder 194 191 Godgjørelse til forstanderskapets leder 10 10 Godtgjørelse til kontrollkomité 47 53 Lån og garantier til ansatte og tillitsvalgte Lån til ansatte 41 135 38 137 Banksjef 2 410 0 Styrets leder 0 1 422 Forst.skapets form., kontr.kom. og styrets øvr. medl. 371 3 861 Sum 43 916 43 420 NOTE 5 Pensjonsforpliktelser overfor tjeneste- og tillitsmenn Banken har i dag en innskuddsbasert pensjonsordning (IBP) for de nyansatte mens ansatte før 2006 fikk velge om skulle beholde den gamle ordningen eller gå over på innskuddsbasert ordning. Den kollektive pensjonsordningen dekker i dag 13 ansatte og 8 pensjonister. Innskuddsbasert løsning dekker 15 ansatte og vikarer. Innskuddene i den innskuddsbaserte pensjonen prognoseres det: 2012 2011 For lønn mellom 1-6G 5 % 5 % For lønn mellom 6-12G 8 % 8 % Banken har i dag ingen ansatte i den gamle AFP-ordningen. Rest forpliktelse fra 2011 er derfor resultat ført i 2012. Regnskapsmessig behandling av ny AFP-ordning likestilles med innskuddsordning og kostnadsføres med årets premiebetaling inntill avklaring om omkring beregningene foreligger. Ved beregning av fremtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn: 2012 2011 Diskonteringsrente 4,20 % 3,90 % Forventet avkastning på pensjonsmidlene 3,60 % 4,80 % Lønnsregulering 3,25 % 4,00 % G-regulering/inflasjon 3,00 % 3,75 % Pensjonsregulering 1,75 % 2,50 % Overdekning i forbindelse med forsikret pensjonsordning under punkt A på neste side er oppført i balansen som eiendel under "Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter". Bokført uforsikret pensjonsforpliktelse under punkt B på neste side er oppført i balansen som gjeldspost under "Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser". Forsikret pensjonsforpliktelse (kollektiv) Estimert påløpt forpliktelse 29 120 30 762 Estimert verdi av pensjonsmidlene 25 001 23 457 Estimert netto pensjonsmidler/-forpliktelse -4 555-8 079 Ikke res.ført estimatendring, avvik og planendring 10 091 13 740 Arbeidsgiveravgift 1 070 1 457 A) Netto forsikret pensjonsmidler/-forpliktelse 6 606 7 118 Uforsikret pensjonsforpliktelse (AFP) Estimert påløpt forpliktelse 0 0 Estimert verdi av pensjonsmidlene 0 0 Estimert netto pensjonsmidler/-forpliktelse 0 0 Ikke res.ført estimatendring, avvik og planendring 0-225 Arbeidsgiveravgift 0-23 B) Netto uforsikret pensjonsmidler/-forpliktelse 0-248 A) + B) Netto pensjonsmidler/-forpliktelse 6 606 6 870 NOTE 4 * Banksjef har ingen avtale om bonus. ** 2011-tallene inneholder samlet kostnad for sluttet banksjef og ny banksjef fra 1/9-11 Bonusavsetning for 2012 til ansatte 3,5% av resultat før skatt og utgjør 1,2 mill. kr. Lån til ansatte rentesubsidieres og kostnaden utgjør for 2012 kr 117.799.- I beregningen av rentesubsidiene er differansen mellom normalrentesatser i arbeidsforhold og faktisk rente lagt til grunn. Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 2 17

N O T E R T I L R E G N S K A P E T NOTE 5 forts Pensjonskostnader Forsikret ordning (kollektiv) Årets pensjonsopptjening 806 720 Rentekostnad på påløpt pensjonsforpliktelse 1 186 933 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -1 148-1 015 Administrasjonskostnader 170 155 Netto pensjonskostnad før AGA 1 040 793 AGA av pensjonskostnaden 108 84 Resultatført planendringer 0 0 Resultatført aktuarielt tap/(gevinst) 1 357 943 Korrigert for innbetaling over drift 0 0 Korrigeringer ifm nye forutsetninger 0 0 Resultatført pensjonskostnad 2 479 1 820 Innskuddspensjon 414 324 Sum forsikret ordning 2 893 2 144 NOTE 7 Andre driftskostnader MORSELSKAPET Driftskostnader fast eiendom 716 1 011 Maskiner og inventar kjøp/vedlikehold 479 349 Konsulentbistand 519 1 064 Ekstern revisjon *) 359 359 Forsikring og vakttjenester 145 115 Kontingenter 245 203 Øvrige driftskostnader 3 970 2 952 Sum andre driftskostnader ekskl fast eiendom 5 717 5 042 Sum andre driftskostnader 6 433 6 053 *) Godtgjørelse til revisor fordeler seg slik Revisjon 252 238 Rådgivning 107 121 Sum godgjørelse til ekstern revisor 359 359 Uforsikret ordning (AFP) Årets pensjonsopptjening 0 0 Rentekostnad på påløpt pensjonsforpliktelse 0 13 Netto pensjonskostnad før AGA 0 13 AGA av pensjonskostnaden 0 1 Resultatført nettoforpliktelse avkorting/oppgjør 0 0 Resultatført aktuarielt tap/(gevinst) 0 0 Korrigert utbetaling over drift 0 0 Resultatført pensjonskostnad -17 101 Sum usikret pensjonskostnad -17 101 Bankens samlede pensjonskostnader 2 876 2 245 NOTE 6 Varige driftsmidler og avskrivninger MORBANK KONSERN Maskiner/ Maskiner/ (Hele tusen kroner) eiendeler Bygninger Hytte eiendeler Bygninger Hytte Sum Anskaffelseskost 01.01.12 4 949 11 068 1 751 6 652 18 130 1 751 26 533 Tidligere av- og nedskrivninger -4 570-6 834-622 -5 693-8 510-622 -14 825 Bokført verdi 01.01.12 379 4 234 1 129 959 9 620 1 129 11 708 Tilgang i 2012 385 3 053 385 3 085 3 470 Avgang i 2012 (anskaffelseskost) -1 751-1 751-1 751 Tilbakeførte avskrivninger 642 642 642 Ordinære av- og nedskrivninger -310-248 -20-451 -379-20 -850 Bokført verdi 31.12.12 459 7 039 0 893 12 326 0 13 219 Avskrivningssatser 10-33% 4-5% 4-5% 7-33% 2-10% 4-5% Antatt økonomisk levetid 3-10 år 30 år 30 år 3-10 år 30-50 år 30 år 18 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 2

N O T E R T I L R E G N S K A P E T NOTE 8 Brutto utlån, garantier og tap pr. 31.12. fordelt etter sektor, næring og geografi Brutto utlån Fordelt etter sektor Personkunder 1 635 495 1 542 170 Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske 128 875 134 974 F - Bygge- og anleggsvirksomhet 44 989 51 937 G - Varehandel, reparasjon av motorvogner 33 617 27 816 I - Overnattings- og serveringsvirksomhet 18 506 17 484 L - Omsetning og drift av fast eiendom 95 265 76 842 M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting 20 173 12 146 Øvrige bransjer 54 890 67 328 Sum brutto utlån 2 031 810 1 930 697 Garantier Fordelt etter sektor Personkunder ( *) 85 154 54 239 Fordelt etter næring A - Jordbruk, skogbruk og fiske 823 823 F - Bygge- og anleggsvirksomhet 23 030 19 988 G - Varehandel, reparasjon av motorvogner 1 567 5 147 I - Overnattings- og serveringsvirksomhet 0 0 L - Omsetning og drift av fast eiendom 150 0 M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting 59 59 Øvrige bransjer 2 530 3 116 Sum garantier 113 313 83 372 Ubenyttede rammekreditter Fordelt etter sektor Personkunder 87 402 73 401 Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske 11 368 12 240 F - Bygge- og anleggsvirksomhet 29 754 19 972 G - Varehandel, reparasjon av motorvogner 4 765 6 255 I - Overnattings- og serveringsvirksomhet 982 590 L - Omsetning og drift av fast eiendom 994 541 M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting 815 422 Øvrige bransjer (**) 10 878 43 326 Sum ubenyttede rammekreditter 146 958 156 747 Utlån og garantier fordelt etter geografi Utlån Nord-Norge 46 044 47 357 Trøndelag 1 771 475 1 675 828 Oslo 57 717 63 111 Resten av landet 156 574 144 401 Sum 2 031 810 1 930 697 Garantier Nord-Norge 131 130 Trøndelag 26 372 24 685 Oslo 30 30 Resten av landet (*) 86 780 58 528 Sum 113 313 83 373 Misligholdte engasjement Fordelt etter sektor Personkunder 11 739 11 009 Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske 0 11 770 F - Bygge- og anleggsvirksomhet 0 G - Varehandel, reparasjon av motorvogner 0 0 I - Overnattings- og serveringsvirksomhet 0 0 L - Omsetning og drift av fast eiendom 0 0 M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting Øvrige Bransjer 5 496 0 Sum misligholdte engasjement 17 235 22 779 Tapsutsatte engasjement Fordelt etter sektor Personkunder 4 046 7 884 Fordelt etter næring A - Jordbruk, skogbruk og fiske 3 927 3 898 F - Bygge- og anleggsvirksomhet 0 0 G - Varehandel, reparasjon av motorvogner 4 651 0 I - Overnattings- og serveringsvirksomhet 0 0 L - Omsetning og drift av fast eiendom 0 4 112 M - Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 0 0 Øvrige Bransjer 0 5 103 Sum tapsutsatte engasjement 12 624 20 997 Individuelle nedskrivninger Fordelt etter sektor Personkunder 6 170 2 728 Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske 500 3 500 F - Bygge- og anleggsvirksomhet G - Varehandel, reparasjon av motorvogner 2 000 0 I - Overnattings- og serveringsvirksomhet 0 0 L - Omsetning og drift av fast eiendom 0 1 125 M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting 0 0 Øvrige Bransjer 4 625 4 924 Sum individuelle nedskrivninger 13 295 12 277 Gruppevis nedskrivning Fordelt etter sektor Personkunder 3 663 4 604 Fordelt etter næring A - Jordbruk,skogbruk og fiske 1 976 1 637 F - Bygge- og anleggsvirksomhet 1 500 1 500 G - Varehandel, reparasjon av motorvogner 1 500 500 I - Overnattings- og serveringsvirksomhet 500 500 L - Omsetning og drift av fast eiendom 1 500 800 M - Faglig, vitenskapelig og tekn. tjenesteyting 200 100 Øvrige Bransjer 800 600 Sum gruppevis nedskrivning 11 639 10 241 * Garantiansvar via Terra Boligkreditt utgjør 83,7 mill. kr. i 2012 ** Rammekreditt hos TBK på 0,- kr i 2012, 35,1 mill. kr. i 2011 Ø R L A N D S P A R E B A N K - Å R S M E L D I N G 2 0 1 2 19

NOTE 8 forts. Maksimal kreditteksponering 2010 Bokført verdi utlån (nto etter tapsavsetninger) 2 006 876 1 908 179 1 875 143 Garantier 113 313 83 372 79 854 Ubenyttede kreditter 146 958 156 747 156 673 Maksimal eksponering for kredittrisiko 2 267 147 2 148 298 2 111 670 Bokført/virkelig verdi utlån til kunder: Markedspriser benyttes ved prising av utlån til kunder på kredittinstitusjoner og utlån til kunder. Prisene som fastsettes inkludererpåslag for aktuell kredittrisiko. Verdi av nedskrevne engasjementer fastsettes ved neddiskontering av forventde fremtidige kontantstrømmer ved internrente basert på markedsvilkår for tilsvarende ikke-nedskrevne utlån. Virkelig verdi estimeres til balanseverdi for utlån og fordringer med flytende rente som vurderes til amortisert kost. Virkelig verdi for fastrente utlån som er vurdert til amortisert kost er beregnet ved neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer. Eventuelle endringer i kredittrirsko utover endring i estimerte framtidige kontantstrømmer for nedskrevne utlån er det ikke tatt hensyn til. På bakgrunn av dette har banken kommet frem til at den ikke har vesentlige mer- eller mindreverdier for totalt utlån vurdert til virkelig verdi. NOTE 9 Misligholdte og tapsutsatte engasjement Misligholdte engasjement 2012 2011 2010 (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % kr % Brutto misligholdte engasjement 17 235 0,85 22 779 1,18 14 839 0,78 - Herav individuell nedskr. på misligholdte eng. 8 875 0,44 3 524 0,18 1 712 0,09 Netto misligholdte engasjement 8 360 0,41 19 255 1,00 13 127 0,69 Tapsavsetning i % av misligholdte lån 51,5 15,5 11,5 Tapsutsatte, ikke misligholdte engasjement 2012 2011 2010 (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % kr % Brutto tapsutsatte, ikke misligholdte engasjement 12 624 0,62 20 997 1,09 25 912 1,37 - Herav individuell nedskr. tapsuts., ikke misligh. eng. 4 420 0,22 8 753 0,45 6 693 0,35 Netto tapsutsatte engasjement 8 204 0,40 12 244 0,63 19 219 1,01 Tapsavsetning i % av tapsutsatte lån 35,0 41,7 25,8 NOTE 10 Årets tapskostnad, individuell og på grupper av lån og garantier Årets tapskostnad 2012 2011 (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % Endring i individuelle nedskrivninger 1 1019 0,05 3 871 0,20 Endring i gruppenedskrivninger 1 398 0,07-1 206-0,06 Konst. tap, tidligere nedskrevne utlån 2 762 0,14 1 245 0,06 Konst. tap, på tidligere år ikke nedskrevne utlån 149 0,01 378 0,02 Inngang på tidligere konstaterte tap 94 0,00 71 0,00 Netto tapskostnad 5 234 0,26 4 217 0,22 Individuelle nedskrivninger på lån og garantier 2012 2011 (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % Individuelle nedskrivninger IB 12 277 0,60 8 405 0,44 - Periodens konstaterte tap, tidl. nedskrevne utlån 2762 0,14 1 245 0,06 + økte nedskrivninger i perioden 1 287 0,06 200 0,01 + Nye nedskrivninger i perioden 4 130 0,20 7 200 0,37 - Tilbakeførte individuelle nedskrivninger i perioden 1 637 0,08 2 283 0,12 Individuelle nedskrivninger UB 13 295 0,65 12 277 0,64 Gruppenedskrivninger lån og garantier 2012 2011 (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % Gruppe nedskrivning IB 10 241 0,50 11 447 0,59 +/- Periodens gruppenedskrivning 1 398 0,07-1 206-0,06 Gruppenedskrivning UB 11 639 0,57 10 241 0,53 Gruppenedskrivning. i % av friske lån (1) 0,58 0,54 (1) Friske lån = Brto utlån - brto. misligholdte og tapsutsatte lån 20